Vi vil gi en stor takk til alle barn og unge som har formidlet sine fortellinger og vært med å gjøre Ung - heftene bra.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi vil gi en stor takk til alle barn og unge som har formidlet sine fortellinger og vært med å gjøre Ung - heftene bra."

Transkript

1 Kursmanus

2 Hver eneste dag jobbes det for at barn og unge skal få god omsorg og behandling i Bufetats tiltak. Bufetat skal sikre at alle barn og unge som trenger våre tjenester får god hjelp. Dette forutsetter at vi har et kontinuerlig fokus på kvalitet. Ett kjennetegn på god kvalitet er at tjenestene oppleves som trygge og sikre. Etatens brukerundersøkelser, rapporteringer og ungdommenes tilbakemeldinger fra ungdomskonferansene, viser at vi har en vei å gå for å oppnå dette. Åpenhet for ny kunnskap og endring av praksis er grunnleggende forutsetninger for å tilby barn og unge tjenester av god kvalitet. I Bufetat arbeides det nå med å videreutvikle tjenestene våre innenfor Kvalitetsutviklingsprogrammet. Kompetanseheving av ansatte står her sentralt, og kurset Handlekraft - som du nå sitter med inngår i denne viktige satsningen. Handlekraft er et kompetansehevingsprogram for ledere og ansatte i fosterhjemtjenester og barneverninstitusjoner. Formålet er at vi skal bli flinkere til å kunne forebygge krenkelser og overgrep og møte utsatte barn og unge på en god måte. Kursprogrammet bygger på prinsipper fra moderne traumeforståelse. Gjennom programmet vil du få kunnskap om ulike former for overgrep og skadevirkninger av å ha blitt utsatt for overgrep. Du vil bli kjent med ulike verktøy benyttet i traumebevisst omsorg og du vil få anledning til å reflektere over egne verdier og holdninger. Videre oppmuntres du til å dele erfaringer og oppøve deg ferdigheter i samspill og relasjonsbygging, og tverretatlig samarbeid.

3 OPPDRAG RVTS Sør, regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, har fått i oppdrag fra Bufdir å produsere kompetanseutviklingsprogrammet HandleKraft. Programmet skal være med å øke tema: -handlings og samarbeidskunnskapen om fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Målgruppen er statlige barnevernsinstitusjoner og fosterhjemtjenester. - Oppdraget HandleKraft er utført for Bufdir av RVTS Sør med prosjektleder Martin Møllseter spesialistpsykolog Mogens Albæk og seniorrådgiver Ingrid Sæbø Møllen. - Tekst, fortellinger og pedagogiske øvelser Eva Dønnestad - Øye for ord - Pedagogisk tilrettelegging og e-læring - Valero AS - Faggruppe, referansegruppe og en fokusgruppe har vært med å kvalitetssikre arbeidet. I tillegg har det vært en piloteringsgruppe. TAKK TIL Vi vil gi en stor takk til alle barn og unge som har formidlet sine fortellinger og vært med å gjøre Ung - heftene bra. Vi vil takke dere unge som har delt tanker om hva som hjelper og hva som ikke hjelper når dere har det vanskelig. Vi vil gi en stor takk til fosterforeldre, ansatte i fosterhjemstjenesten og ansatte i institusjon som har bidratt med erfaringer. Vi vil også takke den erfare Øyvind Aschjem for gode bidrag i e-læringen.

4

5 FORORD INFORMASJON OM KURSET OVERSIKT HANDLEKRAFT ØKT 1 INNLEDNING 1.1 Introduksjon 1.2 Læringsmål 1.3 Grupperegler 1.4 Verdier og faglige referanserammer 1.5 Oppsummering ØKT 2 DEFINISJONER OG FORSTÅELSE 2.1 Innledning 2.2 Fysiske overgrep Forståelse av fysiske overgrep mot barn Omfang fysiske overgrep mot barn 2.3 Psykiske overgrep Forståelse av psykiske overgrep mot barn Å være vitne til vold Omfang av psykiske overgrep mot barn 2.4 Seksuelle overgrep Forståelse av seksuelle overgrep mot barn Omfang av seksuelle overgrep Hvem forgriper seg seksuelt mot barn Gjevnalderovergrep Unge overgripere / To fortellinger Grooming-prosessen 2.5 Generelt for ulike typer overgrep Tabuisering og hemmelighold Overgrep i relasjonsperspektiv 2.6 Vern mot overgrep

6 ØKT 3 TRAUMER, TRAUMATISERING, DISSOSIASJON OG SMERTEUTRYKK 3.1 Innledning 3.2 Hva er traumer og traumatisering 3.3 Den traumatiserte hjernen Den tredelte hjernen Dampbåtmetaforen Aktivering og kronisk alarmberedskap 3.4 Traumenes konsekvenser Sentrale funksjonsområder 3.5. Dissosiasjon Dissosiasjon som mestringsstrategi Hvordan oppleves dissosiasjon 3.6 Traumeforståelse - noen sentrale begreper Triggere og gjenopplevelse Veggen Tolleransevinduet Retraumatisering Smerteuttrykk Resiliens og motstandskraft ØKT 4 HVORDAN HJELPE? VEIER MOT HELHET 4.1 Relasjon og tilknytning 4.2 Traumebevisst omsorg De tre pilarene i traumebevisst omsorg ØKT 5 HJELPEREN I MØTE MED TRAUMATISERTE BARN OG UNGE 5.0 Innledning 5.1 Begrepsavklaringer 5.2 Risikosituasjoner og forebygging av overgrep Triggerhåndbok. Verktøy 5.3 Risikosituasjoner og hjelperens traumebevisste respons Følelsesregulering i samspill med hjelper og traumatiserte barn

7 ØKT 6 HJELPERROLLEN 6.1 Innledning 6.2 Om hjelperrollen Hva sier barn og unge om hvordan de vil bli møtt Om å lytte til barnets stemme 6.3 Hjelperens følelsesmessige reaksjoner 6.4 Egenomsorg ØKT 7 RUTINER OG SAMARBEID 7.0 Innledning 7.1 Rutiner for god håndtering og godt samarbeid med barnet i fokus 7.2 Samarbeidskompetanse i vold og overgrepssaker 7.3 Om begrepet samhandling 7.4 Samarbeid: Barrierer og muligheter Barrierer Muligheter 7.5 Samarbeidsarenaer og ulike roller 7.6 Kort gjennomgang av Bufdirs egne rutiner Målsetning og oppbygning av rutinene 7.7 Rutinene blir til hjelp i hverdagen ØKT 8 OPPSUMMERING 46

8 ØKT 1 Kurspensum HandleKraft 8 Økt 1 Innledning 1.1 INTRODUKSJON Velkommen til opplæringsprogrammet HandleKraft. Dette kurspensumet er basert på det fagstoffet som kurslederne vil gå gjennom i HandleKraft. Strukturen i dette pensumet har samme oppbygning som todagerskurset dere skal gjennom i TRINN 2. Oppdragsgiver Det er RVTS Sør, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging som har utarbeidet kurset på oppdrag fra Bufdir. Traumeforståelse har en sentral plass i kurset. Traumeforståelse er et hjelpemiddel for å forstå barn og unge utsatt for overgrep. Denne forståelsen er nyttig i arbeidet med de barna og ungdommene som er under omsorg i Bufetat systemet. Selv om de ulike omsorgsenhetene har ulike fokus og barna som bor på de ulike stedene og de som jobber der, er helt ulike, er forståelse av overgrep og Vi ønsker at kurset skal ha en form som gjør det mulig å integrere ny kunnskap og forståelse i deres daglige arbeid. Her inviteres du til å forstå, ta i bruk nye begreper og prøve ut nye arbeidsmåter som du kan knytte sammen med det beste du gjør i dag. Vi håper kurset kan supplere den erfaringen og den kunnskapen dere allerede har. Fysiske, psykiske og seksuelle overgrep er traumatiske opplevelser. Barn og unge som opplever dette over tid, delser. Vi kan si at mange har fått sin utvikling traumatisert. Barna trenger å møte voksne som forstår atferden og smerteuttrykkene de viser. Programmets innhold Innholdet i kompetansehevingsprogrammet fokuserer først og fremst på økt handlingskompetanse, og tar utgangspunkt i at deltakerne i stor grad besitter grunnleggende kunnskap om temaområdene. Programmet ner og case, og gir mulighet for mye erfaringsutveksling. Deltakerne vil også få tilbud om å jobbe med oppgaver mellom trinnene, og får utdelt supplerende fagstoff til fordypning. Hvordan kan ansatte bli tryggere i møte med traumeutsatte barn, hjelpe dem og følge opp på best mulig måte? Gjennom økt kunnskap, bevisstgjøring, fortellinger fra virkeligheten, siste forskning, samarbeidskompetanse og øvelser, ønsker vi å nå dette målet. Programmets form Kompetansehevingsprogrammet er modulbasert i fem trinn. TRINN 1 Selvstudium 1: Kort presentasjon og innføring via e-læring (web/dvd). TRINN 2 Kurs 1: TODAGERS GRUNNKURS med fokus på faktakunnskap og forståelse. TRINN 3 Selvstudium 2: Kort oppsummering og repetisjon av kunnskap og brobygging mot økt handlingskompetanse via e-læring (web/dvd). TRINN 4 Kurs 2: TO DAGERS WORKSHOP(1+1 dager) med fokus på handlingskompetanse både i møte med utsatte og i forhold til samarbeid med andre fagmiljøer. TRINN 5 Selvstudium 3: og sjekk av hva deltakerne har fått med seg via web/e-læring.

9 ØKT 1 Kurspensum HandleKraft 9 Målsetting med kurset Målet er at dere skal bli enda bedre i stand til å møte og hjelpe barn utsatt for fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. I TRINN 2 skal vi jobbe med forståelse av barn og unge utsatt for overgrep. Vi skal også ha mye fokus på dere som hjelpere. Hvordan dere gjennom økt kunnskap og øvelser kan møte traumatiserte barn godt. Det er viktig å merke seg at de to kursdagene i TRINN 2 har hovedfokus på forståelse, mens de to workshopdagene i TRINN 4 vil ha hovedfokus på handling og øvelser. Vi vet at overgrep kan skje mens barn bor i institusjon og fosterhjem, og vi vil i workshopdagene også fokusere på dette. Kurset HandleKraft hviler på to grunnsteiner: Den ene grunnsteinen er kunnskap. Vi vet i dag mye mer om hva volden og overgrepene gjør med barna og hvordan vi best hjelper dem, enn vi visste for bare få år siden. Denne kunnskapen ønsker vi skal være tilgjengelig for alle. Og som all annen kunnskap må den repeteres overgrep ikke oppdages eller forebygges fordi vi voksne ikke orker å se og høre. Følelsesutrykket som møter oss når vi står overfor barn som utsettes for overgrep, får mange av oss voksne til å beskytte oss selv og våre egne følelser. Da tyr vi noen ganger til bortforklaringer og benektinger. Eller vi reiser tvil om barnets ærlighet. Å forholde oss til våre egne skygger er en krevende utfordring, men nødvendig dersom kunnskapen vår skal komme til uttrykk i handling og innsats til barnets beste. Fagfeltet fysiske, psykiske og seksuelle overgrep har et omfang som er vanskelig å dekke på bare ett kurs. Det har derfor vært helt nødvendig å sentrere kurset rundt et avgrenset pensum. hovedmålsettinger: 1. Gi kunnskap om fysiske, psykiske og seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd. 2. Gi HandleKraft til å ivareta utsatte barn og unge på hensiktsmessig måte i henhold til moderne traumeforståelse og kunne forebygge nye overgrep. 3. Sikre god sakshåndtering når mistanker om overgrep oppstår. 4. Sikre at ledere og ansatte har kunnskap om samarbeidsrutiner i forhold til aktuelle samarbeidende etater. Programmet omfatter følgende kunnskapsområder med respektive resultatmål: Etter fullført program kan deltakerne redegjøre for ninger (psykiske, fysiske og nevrologiske) av seksuelle og fysiske overgrep. Videre skal deltakerne kunne redegjøre for barns og unges seksuelle uttrykksformer og normalutvikling. Deltakerne skal endelig kunne redegjøre for prinsippene i moderne traumeforståelse. Etter fullført program har deltakerne blitt gitt egne grenser, eget mot, verdier og holdninger. Deltakerne er videre blitt gitt treningserfaring med samtalemetodikk/kommunikasjon, traumebevisst situasjoner. Deltakerne har gjennom ny kunnskap og ny handlingskompetanse blitt gjort i stand til å bedre forebygge fysiske og seksuelle overgrep. Etter fullført program har deltakerne praktisk erfaring med bruk av Bufetats rutinebeskrivelser for håndtering av overgrep eller mistanke om overgrepssaker i fosterhjem eller institusjon. Deltakerne har videre kunnskap om nødvendige samhandlingsrutiner i overgrepssaker.

10 ØKT 1 Kurspensum HandleKraft LÆRINGSMÅL både økt HandleKraft i møte med barn og unge utsatt for overgrep, og økt mulighet til å forebygge overgrep. (Dette skal vi øve på i workshopen.) psykiske, fysiske og seksuelle overgrep. er. traumebevisst omsorg. man skal handle når overgrep eller mistanke blir avdekket. Institusjonsansatte møter barn og unge direkte. Ansatte i fosterhjemstjenesten forholder seg oftest til fosterforeldrene. Men kunnskapen om barn utsatt for overgrep vil gjøre institusjonsansatte bedre rustet til å møte barnet, og ansatte i fosterhjemstjenesten bedre i stand til å gi opplæring og rett veiledning til fosterforeldre. 1.3 GRUPPEREGLER Det som blir sagt, blir i gruppen. Taushetsplikt. Gjensidighet og respekt for andres følelser, tanker, meninger og erfaringer. Deltakelse fra alle som ønsker det. Holde seg til temaet som det skal diskuteres el- Noen av historiene fra barn og unge kan være sterke å høre, noen av øvelsene kan gripe inn i deltakernes egne erfaringer. Kursholder er oppmerksom på dette, og alle kursdeltakerne tåler om noen trenger en ekstra pause. Positiv innstilling, ta med det gode, det er lov å feile, det kan bli utført seriøst arbeid med et smil om munnen. Respekt for ulikheter, ikke si i mot menneskers versjoner av sin virkelighet, men heller fortelle hvordan du opplever det. Alle velger selv hvor mye de vil dele, det er erfaringer på godt og vondt dere inviteres til å dele. Om noe blir for følelsesmessig sterkt for enkeltdeltakere, vil kursleder være disponibel for å lufte dette før og etter økten. Eventuelt hjelpe med viderehenvisning til mulige veiledere. Romslig og åpen kommunikasjon der ingenting er dumt å si, der alt mottas på best mulig måte. 1.4 VERDIER OG FAGLIGE REFERANSE- RAMMER Vi kommer i opplæringen til å kalle uforståelig atferd hos traumatiserte barn for smerteuttrykk. Barn og unge dere arbeider med har ofte fått utviklingen sin traumatisert. Vi bruker derfor ordet utviklingstraume for å betegne den komplekse traumatisering barn utsatt for omsorgssvikt, overgrep og vold er utsatt for. Dette er noe annet enn å ha vært utsatt for enkeltstående traumatiske opplevelser som for eksempel en ulykke, plutselig dødsfall, overfall eller ran. Begrepene vold, overgrep og mishandling kommer fra ulike tradisjoner, og brukes om hverandre i HandleKraft. Vi kommer til å fokusere på hvordan dere som hjelpere, ved å bygge tillit og møte barn på gode måter, kan gi de traumatiserte barna mulighet til å starte veier mot helhet og utvikle ressursene i seg. Det skal mye trygghet til før traumatiserte barn våger å bygge relasjoner. Dere vil få kunnskap og fortellinger fra barn og unge. Dere får innspill fra unge som sier noe om hvordan de vil bli møtt for at det skal være til hjelp. Vi vil gjennomgå rutiner for å lære hvordan dere skal handle i situasjoner med vold, mistanke om overgrep, anklager om overgrep, grenseoverskridende atferd og forebygging av overgrep. Gode og integrerte rutiner kan forebygge overgrep. Alt dere lærer om samtalemåter, grenseset-

11 ØKT 1 Kurspensum HandleKraft 11 ting, prosedyrer skal være til barnets beste. Vi bruker Både institusjonsansatte og ansatte i fosterhjemstjenesten kan bidra til at barnet sammen med andre instanser og mennesker det har rundt seg, kan starte veien mot helhet. Vi ønsker at opplæringen i HandleKraft både kan gi økt kunnskap og muligheter til å øve på hva man skal si, samt kunnskap om hvordan man skal reagere i møte med traumatiserte barn. Opplæringen ønsker å fokusere på det som er felles for barn utsatt for ulike typer overgrep: Overgrepshandlingene er ofte ugyldigjort de gjøres usynlige. Barnet har behov for hjelpere som våger å se hele dem, også de mørke hemmelighetene,og hjelper dem å regulere følelser, anerkjenner deres veier videre. OPPSUMMERING Barn utsatt for overgrep er ofte traumatisert og trenger å bli møtt med en sensitiv holdning - en traumebevisst omsorg som møter barnets smerteuttrykk og søker å forstå de indre årsaker til barnets til tider uforståelige atferd gir håp og tilrettelegger for veier videre mot helhet. Opplæringen skal medføre at man tar risikosituasjoner på alvor slik at de kan være med å forebygge å forhin- Noen traumatiserte barn er stille og passive, andre er utagerende. Traumatiserte barn har det til felles at de trenger noen som ser de indre årsakene til deres atferd. En atferd de ikke selv alltid skjønner. Menneskesynet i HandleKraft er preget av å skulle tåle uforståelig atferd, forstå smerteuttrykk og samtidig klare å se alle ressursene og det som fungerer normalt i barnet. En tro på at barnet sårbarhet, ressurser og relasjoner. Målet er at traumatiserte barn skal bli møtt på en måte som styrker dem til å klare seg og komme videre i livet på en god måte, tross store sår og skader. I dette arbeidet trengs det mennesker som øyner håp i det vanskelige.

12 ØKT 2 Kurspensum HandleKraft INNLEDNING TIL DEFINISJONER OG FORSTÅELSE fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Dette kan du lese mer om i fordypningsstoffet vi anbefaler og som ligger på hjemmesiden vår: Vi vil komme med mulige strafferettslige konsekvenser. Det kan også være godt for barna å vite at de ikke har skyld når det er voksne som krenker. Vi vil også si noe om jevnalderovergrep der begge er barn som må ivaretas. 2.2 FYSISKE OVERGREP Forståelse av fysiske overgrep mot barn Fysiske overgrep mot barn innebærer at en voksen person påfører et barn smerte, kroppslig skade eller sykdom. maktstilling til å skade andre, og det ikke skjer som et uhell. kunne skade, og handlinger som faktisk skader. Skaden kan være på et menneskes sinn, helse og velvære, og på kroppen. Her kommer utdrag fra en artikkel av Magne Raundalen: Kjennskapen om vold i familien har en lang vei å gå før den blir kjent av oss som arbeider for å beskytte barns vekst og utvikling mot de mest uheldige påvirkningene. Privatlivets ufred er på mange måter vernet mot innsyn. Det nye alvoret i at barn blir eksponert for vold i familien, enten de er vitne til vold eller de selv blir direkte berørt av volden, kommer fra den kognitive nevrovitenskapen som blant annet omhandler hvordan erfaringene og genene sammen bygger hjernen. Blir barn eksponert for vold får de ikke bare vonde og triste ting å tenke på. Mange av dem får livsvarige traumereaksjoner lagret i ganske lenge, og krisehjelp til barn som opplever forferdelige hendelser i dagliglivet, er snart etablert praksis. Det nye alvoret er at ubearbeidede traumer og gjentatte traumer kan føre til at selve mestringsverktøyene i hjernen blir feilformet og destabilisert. Er det noe som kjennetegner traumatiserte barn, dette gjelder for øvrig også voksne, så er det problemene de får med å styre, regulere og modulere følelsesreaksjoner tilpasset situasjonen. Det store alvoret ligger i at barn er formbare fordi de er i vekst og utvikling over så lang tid. Samtidig ligger de gode mulighetene i dette. Hjelper vi barn, har vi vekstkreftene på vår side. Det har vært foretatt nasjonal kartlegging av omsorgsssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner i perioden 1945 til 1980 (NOU 2004:2003: Barnehjem og spesialskoler under lupen). Hovedformålet med kartleggingen har vært todelt. For det første har den gitt grunnlag for å gi gjenlevende ofre oppreisning (rettferdsvederlag). For det andre må vi skape farbare veier å gå for å hindre at dagens barn blir overbelastet med vonde og traumatiske hendelser i de formative årene. I så måte er arbeidet mot familievolden langt mer komplisert enn annen vold. Dette fordi det alltid er et skjebnefellesskap mellom ofre og utøver, enten utøveren er en mor eller en far.

13 ØKT 2 Kurspensum HandleKraft Omfang fysiske overgrep mot barn Forekomst av fysiske overgrep mot barn og unge befolkningen som blir studert, og tidsintervallet som kartlegges i undersøkelsen. I en studie av 7000 avgangselever ved videregående skoler i Norge fant Mossige og Stefansen (2007) at ca. 25 prosent hadde opplevd minst ett tilfelle av fysisk overgrep fra en forelder i løpet av livet (for eksempel blitt dyttet, ristet, grov vold (for eksempel slått med knyttneven, slått med en gjenstand, fått bank/juling) fra minst én forelder. prosent av de ungdommene som deltok i Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelse rapporterte vold (e.g., slag, spark) fra voksne i løpet av det siste året. Øia (2007) fant at 3,2 prosent av ungdommene som deltok på Ung i Oslo-undersøkelsene rapporterte at de hadde blitt skadet som følge av vold fra foreldrene i løpet av livet. WHO anslo at på verdensbasis ble ca barn under 15 år drept i 2002, men det er trolig ett år blir begått av en eller begge foreldrene, oftest moren. Mange av barnedrapene på barn under 10 år blir begått av en steforelder, av en forelders kjæreste, eller av andre mennesker offeret kjenner (Pinheiro, 2006). I en svensk studie om barnedrap ble det slått fast at i et historisk perspektiv har dødelig vold mot barn i aldersgruppen 0-14 år minsket radikalt, og gjennomsnittet i Sverige ligger i dag på sju barnedrap i året (Janson, Moniruzzaman, & Hjern, 2007) 2.3 PSYKISKE OVERGREP Forståelse av psykiske overgrep mot barn overgrep på. Psykisk omsorgssvikt og psykiske overgrep kan innebære manglende tilfredsstillelse av barns fysiske behov, manglende beskyttelse mot farer eller manglende hygiene. Psykiske overgrep kan innebære at omsorgsperson manipulerer, sårer eller tar makt over barnets vilje og handlinger på måter som virker krenkende og gjør barnet utrygt. Handlinger eller forsømmelser fra foreldre eller omsorgspersoner som forårsaker kognitive, atferdsmessige, følelsesmessige og psykiske forstyrrelser for barnet. Psykiske overgrep skjer noen ganger i form av psykisk mishandling. Mishandlingen innebærer handlinger eller forsømmelser fra foreldre eller omsorgspersoner som har forårsaket eller kan forårsake alvorlige atferdsmessige, kognitive, emosjonelle eller mentale forstyrrelser. Eksempler på dette er verbalt misbruk (for eksempel fornærmelser, arroganse og trusler om vold), mobbing og bruk av tvangsmessig kontroll, emosjonell neglisjering (for eksempel fravær av nærhet og kjærlighet) og bevisst sosial utestengning (for eksempel isolasjon og innesperring). National Child Traumatic Stress Network, UCLA, Los Angeles, 2004 Psykiske overgrep mot barn omfatter forhold der omsorgspersonene ødelegger eller forhindrer utvikling av et positivt selvbilde hos barnet. Psykiske overgrep kan inndeles etter type situasjon barnet utsettes for;; a) barn som terroriseres med trussel om straff eller om å bli forlatt b) barn som isoleres fra normale aktiviteter c) barn som lever med en kronisk bekymring for det uforutsigbare (foreldrenes livsstil;; rusmisbruk, vold og psykisk sykdom hos foreldre). d) barn som tillegges egenskaper. (Kari Killén, 2010)

14 ØKT 2 Kurspensum HandleKraft 14 Barn som er utsatt for vold og overgrep er påført skade gjennom vedvarende og relasjonelle traumatiske opplevelser og har fått sin utvikling traumatisert. Noen av funksjonsvanskene som går igjen hos barn eksponert for komplekse traumer er: Regulering av affekt og kroppslige tilstander. Regulering av oppmerksomhet og atferd. Sosioemosjonell fungering. Mogens Albæk. Psykologspesialist RVTS Sør. Dette er noe av det som kan være med å forårsake psykisk smerte: forsøk på å kontrollere barnets tenkning, og isolere det fra andre kilder for støtte og utvikling. fysiske handlinger som utøver kontroll og dominans, men volder bekymring eller ubehag heller enn smerte eller skade (t.d. innesperre eller vaske munnen med såpe). barnets verdighet eller selvrespekt som kan være verbale eller ikke verbale. utestengning fra familien (inkludert å vise preferanse for søsken og ekskludere barnet fra goder gitt andre barn i familien). barnet i ord eller handling. en person / ting som barnet er glad i, trusler om å få barnet sendt bort eller presset til å gjøre noe som skremmer det. barnet er glad i eller setter pris på. Dette kan inkludere tilsiktede angrep på barnets eiendeler eller kjæledyr og inkluderer også vold mellom omsorgspersoner. (Cawson et al. 2000) Psykiske overgrep eller emosjonell mishandling, innbærer at omsorgspersonene ikke er følelsesmessig tilgjengelige og svarer ikke på barnets signaler eller på barnets bønn om varme og trøst. På lang sikt gir dette problemer særlig med hensyn til å roe ned sitt eget sinne eller sin egen redsel. Det kan skape avhengighet, nervøsitet og selvskading. En studie så på konsekvensene av emosjonelle / psykiske overgrep (Ericson og Egeland 1996), og fant at emosjonell utilgjengelighet hadde mer omfattende konsekvenser for barnets utvikling enn fysiske og seksuell mishandling Å VÆRE VITNE TIL VOLD Det å være vitne til vold blir i økende grad sett på som en form for emosjonell mishandling, (Gilbert et al, 2009) Mellom 133 og 275 millioner barn over hele verden er vitne til vold i hjemmet, vanligvis vold mellom foreldrene. Slik vold kan virke inn på hvordan barn føler, hvordan de utvikler seg, og hvordan de forholder seg til andre mennesker så lenge de lever. I familier der kvinner utsettes for vold, utsettes ofte også barna for vold, i blant også fra mødre. Straffelovens paragraf 219 handler, som tidligere nevnt, om voldsbruk i familieforhold. Høyesterett har i en dom fra 2010 slått fast at også barn som er vitne til vold har krav på et selvstendig rettslig vern og skal beskyttes. Barn skal føle seg trygge i hjemmene sine. Dommen er en viktig avklaring av rettstilstanden. Den sier tydelig at, ikke bare barn som blir utsatt for vold direkte selv, men også barn som har vært utsatt for å være vitne til vold i familien, skal beskyttes. Barn skal føle seg trygge i hjemmene sine. Derfor er dette en veldig viktig høyesterettsdom. Den sier tydelig at, ikke bare barn som blir utsatt for vold direkte selv, men også barn som har vært utsatt for å være vitne til at vold rammer den ene forelderen skal beskyttes. Barn får med seg mer enn vi tror. Vi møter ofte foreldre som tror barna ikke får med seg at det skjer voldelige handlinger som for eksempel skriking, knusing og slag. Et vanlig utsagn er: De lå jo oppe og sov i andre etasje. Vår erfaring er at barna får med seg det som skjer. Forskning viser det samme. Selv om barna ikke

15 ØKT 2 Kurspensum HandleKraft 15 ser volden, merker de at noe er galt. Det skaper frykt og utrygghet, og er skadelig for barna. Barn lider av å leve med utrygghet og frykt. Ofte er foreldrene, som skal beskytte barna, ikke i stand til å se hvordan barna har det. Deres egne tanker og følelser er preget av egen usikkerhet, frykt og bekymringer. Trygghet er veldig viktig for barn. Vold i familien gjør at barna hele tiden er på vakt og ikke føler seg trygge. Når eksploderer pappa neste gang? Hva kommer han til å gjøre med mamma eller meg? Barn som opplever å miste tryggheten hjemme, går gjerne på tå hev hele tiden. De forsøker å være snille, greie og pliktoppfyllende fordi de er redde for mer vold. En gutt vi snakket med passet alltid på at søppelposen ble tømt før den var full i frykt for mer vold. For mange barn er uforutsigbarheten i volden blitt en slags hverdag. Men barna blir slitne av aldri å vite hva som skjer hjemme i kveld, i natt, neste morgen eller kanskje dagen etter. Når begynner pappa å slå mamma igjen? Barn er svært lojale overfor sine foreldre. Derfor er vold i hjemmet ofte en godt bevart hemmelighet. Barn forteller vanligvis ikke om sine opplevelser før de har fått lov av mamma eller pappa. Barn som ikke får lov til å fortelle om sine opplevelser, har det vondt og kan bli forvirret og engstelige. Opplevelsene låser seg i kroppen deres. Mange kjenner smerte og avmakt. Dette er ofte et grunnlag for utvikling av psykiske vansker. Mange barn som lever med vold i familien har i sin ensomhet tanker om å dø. De har det vondt og vil bare slippe unna. Far som har utøvd vold mot mor mens barna var vitne til volden forteller: stemningen var trykket? jeg ble sint og slo. Det er heller ikke så vanskelig å forstå fordi jeg noen ganger slengte noen gloser til dem som absolutt ikke var bra. De reagerte forskjellig. Dattera og yngste sønnen ble bare stille, og sa minst mulig. Eldste sønnen reagerte motsatt. Han ble veldig urolig og sprang rundt. Det hisset meg opp. Jeg tror at de to minste barna prøvde å få meg til å roe meg ned ved å være stille og nesten usynlige. Han eldste vet jeg ikke kanskje han bare ble redd og stresset. Han sier selv at han den dag i dag kan kjenne seg veldig urolig når han hører noen er sinna. Og at han kan bli kvalm og uvel i sånne situasjoner. KILDE: Alternativ til vold Omfang av psykiske overgrep mot barn Psykiske overgrep kan være vanskelig å få eksplisitte tall på hvor mange barn og unge som utsettes for psykiske overgrep. Men dette knyttes ofte opp mot fysiske overgrep som også virker på psyken til de barna som opplever det. som blir utsatt for manipulerende mennesker, mennesker som krenker dem ved å ignorere, angripe selvfølelse eller ta makten over dem. Faktisk er forekomsten av omsorgssvikt i Norge ikke godt dokumentert, men tall fra utenlandske studier viser at mellom 3 og 5 % av barn og unge utsettes for dette i løpet av barndommen. 2.4 SEKSUELLE OVERGREP (Verdikommisjonen, 1999) Forståelse av seksuelle overgrep Det vanligste er å forstå seksuelle overgrep som: integritet

16 ØKT 2 Kurspensum HandleKraft 16 modent for, og ikke kan samtykke til maktposisjon kulturen Med seksuelle overgrep eller seksuell utnytting mener vi at avhengige og utviklingsmessig umodne barn og ungdommer trekkes inn i seksuelle handlinger de ikke helt forstår, som de ikke kan komme ut av, eller som de ikke har tilstrekkelig kunnskap eller erfaring til å gi sitt begrunnede samtykke til, eller som krenker familierollens sosiale tabuer. Seksuelle overgrep varierer i grad av innvadering, fra å bli sett på uten berøring eller eksponering, til varierende grad av kontakt, fra berøring til penetrering. Overgrep varierer også i frekvens, fra en enkelt episode til kronisk misbruk. Straffeloven bruker begrepene seksuell omgang, seksuell handling og seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd for å beskrive de seksuelle overgrepene. Seksuell omgang omfatter samleie (vaginalt, analt og oralt). Også samleielignende bevegelser, endetarmsåpning, eller skjede, suging og slikking av et kjønnsorgan er seksuell omgang. Seksuell handling vil omfatte alle former for beføling eller berøring av kjønnsorgan eller bryster. Ved seksuell handling er det tale om mindre intense berøringer enn ved seksuell omgang. Kyssing og omfavnelser vil kunne omfattes av begrepet seksuell handling. Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, omfatter atferd hvor lovbryter ikke er i berøring med fornærmede. Hva som rammes vil avhenge av den til en enhver tid gjeldende moraloppfatning. Det mest typiske eksemplet er blotting, men også onanering, kikking, frem- omfattes av begrepet. Også grovt snakk eller utuktig tale kan i visse tilfeller rammes av bestemmelsen. Grenseoverskridende seksuell atferd Grenseoverskridende seksuell atferd handler om krenkelser av de grenser som en person naturlig setter som rammer for å beskytte sin egen integritet. Det kan være uønskede seksuelle tilnærmelser, oppfordring om seksuelle tjenester, verbal eller kroppslig atferd av seksuell natur, som oppleves ydmykende og/eller invaderende, atferd som skaper utrygghet og eventuelt brukes som pressmiddel Omfang av seksuelle overgrep I norske undersøkelser konkluderer man med omfangstall på jenter utsatt for seksuelle overgrep, som kan variere fra 8 % til 19 %. For gutter utsatt for seksuelle overgrep varierer prosenten fra 1-14 % (Mossige og Stefansen, 2007). Forskjellene i forekomsttall forklares ut fra at man har studert ulike utvalg med hensyn til alder og representativitet, man har hatt ulike spørsmålsformulering og man har benyttet forskjellige aldersgrenser for barndomsopplevelse. Den nyeste omfangsundersøkelsen på tema voldsog overgrepserfaringer ble publisert av NOVA i Undersøkelsen ble gjennomført blant avgangselever i videregående skole. I alt deltok 7033 elever ved 67 videregående skoler rundt om i landet. Det er mange som har vært utsatt for grove overgrep som ikke blir uteksaminert fra videregående skoler, så her kan de faktiske tallene blant ungdom være høyere. Undersøkelsen viste at: oppga at de var blitt utsatt for et mildt seksuelt overgrep (beføling og onanering).

17 ØKT 2 Kurspensum HandleKraft 17 oppga at de hadde vært utsatt for grove seksuelle voldtektsforsøk). en venn, kjæreste eller bekjent. minst én grov krenkelse var 16 prosent (Grove seksuelle overgrep, grov vold fra foreldre eller vitne til grov vold mot foreldre) Hvem forgriper seg seksuelt på barn? Vanligvis kjenner overgriper barnet fra før, og barnet som blir utsatt har ofte stor tillit til overgriper. Det kan være venner av familien, foreldre, søsken, slektninger, naboer, barnevakter, ledere i fritidsaktiviteter eller andre som kjenner barnet på en eller annen måte. De færreste overgripere er fremmede menn som forgriper seg på barn de ikke har kjennskap til. Noen overgripere har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, andre har ikke hatt slike opplevelser. Noen overgripere er ute av stand til å ha et vanlig voksent seksualliv med voksne partnere, andre har ikke slike problemer. Svært ofte utsetter en overgriper barn for gjentatte overgrep. uønskede seksuelle henvendelser fra en kvinne som en mann. Andre studier viser lignende resultat med en noe større andel kvinnelige overgripere (Mossige og Stefansen 2007) Jevnalderovergrep De siste årene har man i økende grad blitt oppmerksom på unge som utsetter andre unge for alt fra verbale krenkelser til grove overgrep. Forskning viser at et ikke ubetydelig antall voksne overgripere begikk sitt første overgrep som barn, eller i ung alder. Klinisk praksis gir stor behandlingsoptimisme i forhold til unge overgripere. Det viser seg at 9 av 10 unge overgripere slutter å forgripe seg dersom voksne hjelpere griper inn på riktig måte. Det er visse forhold som går igjen hos barn som krenker fysisk omsorgssvikt i løpet av barndommen. Fysisk omsorgssvikt (offer for vold eller vitne til vold i nære relasjoner) ser ut til å være en sentral risikofaktor for å utsette andre barn for seksuelle overgrep (Strange 2003). vi mistenker at det forekommer seksuelle overgrep/krenkelser mellom barn: forskerne at hvis den krenkede var en jente var overgriper i 99 % av tilfellene en mann/gutt, 1 % av jentene ble utsatt for en kvinnelig overgriper. Men dersom den krenkede var en gutt, var overgriper i 53 % av tilfellene en jente/kvinne og i 47 % av tilfellene en gutt/mann. At jenter i stor grad utsettes for seksuelle krenkelser av en mannlig overgriper, er i overensstemmelse med resultater fra andre internasjonale studier og stemmer kanskje overens med våre forestillinger om en voksen, mannlig overgriper. Men vi ser at når det gjelder gutter, har de omtrent like stor sannsynlighet for å bli utsatt for med makt utnytter et annet barn. Det andre barnet kan være svakere eller yngre. og en frivillig avtale om at leken er noe barna skal holde for seg selv. Når det gjelder overgrep har det ene barnet bestemt at det andre skal holde det som skjer hemmelig. Det blir derfor viktig å ha fokus på seksuell aktivitet mellom barn, som ikke er tuftet på lek og gjensidighet, men hvor det er innslag av overtalelse, belønning, lureri, press, tvang, trusler eller vold. kjæreste eller bekjent utgjør den største gruppen av

18 ØKT 2 Kurspensum HandleKraft 18 overgripere. I tillegg er den krenkede og overgriper omtrent på samme alder;; av de jentene og guttene som rapporterte at de hadde blitt utsatt for uønskede seksuelle handlinger ble 49 % av handlingene utøvd rundt en tredjedel av alle overgrep mot barn begås av andre barn og unge. Den vanligste overgriper-krenket konstellasjonen er en jente i alderen år som krenkes av en gutt i alderen år (Mossige & Stefansen 2007). Dette innebærer at vi må ta på alvor det vi kan kalle for jevnalderovergrep blant barn og unge. Slike saker kan være krevende fordi relasjonene og alderen mellom de unge delvis kan bidra til å skjule krenkelsens alvorlighet og konsekvenser. Samtidig bidrar slike funn til å utfordre oss voksne i hvordan vi tenker rundt offerovergriperrollene, straff og skyldspørsmål, og ikke minst forebygging og håndtering av slike saker Unge overgripere/ To fortellinger Arild (14) kommer til institusjonen. Jon (17) har vært der lenge. Personalet ser at Jon er en ressurs for Arild. De er positive til kontakten de får og mener Jon er med å gi Arild en god oppstart på institusjonen. Jon tar med Arild på kino og bowling, og alle er glade inntil Arild plutselig begynner å endre atferd. Han blir stille, trekker seg unna Jon. Blir blek, vil ikke ha mat. De ansatte forsøker å gjøre det bedre for han ved å be Jon ligge i samme telt som han på turen de skal ha til helgen. Jon er en god inngangsport til å spørre hva som skjer med Arild, tenker de ansatte. Etter teltturen spør en av de ansatte Arild hvordan han har hatt det. Da kommer et plutselig voldsomt sinne og Arild hyler ut: Fuck you, fuck alle. Jon er helt fucka og han fucker meg og alle! Tanja (14) kommer til et beredskapshjem der de har en sønn på 16 år som heter Erik. Tanja har en svært seksualisert atferd etter år med overgrep. Hun har få grenser i forhold til kroppen sin. En kveld går hun naken inn på badet mens Erik holder på å pusse tennene. Hun er tidlig utviklet og vakker. Erik ligger med Tanja på baderomsgulvet. Ved frokostbordet dagen etter sier Tanja ertent: Erik lå med meg i går kveld når dere var ute. Erik sier rasende: - FÅ den hora ut av huset! Jeg har ikke rørt henne. Mor og far får sjokk, men velger å tro sønnen sin, og ringer fosterhjemstjenesten i fortvilelse og ber dem Det blir møter og etter noen dager på direkte konfrontasjon, innrømmer Erik at han har hatt samleie med Tanja. Men det var ikke min skyld, hadde ikke hun kommet inn i huset vårt, hadde ikke hun kommet inn naken og hoppet på meg, så hadde det aldri skjedd. Det er deres skyld, sier han til foreldrene Grooming-prosessen Seksuelle overgrep mot barn skjer som oftest fordi en overgriper klarer å komme i kontakt med barnet, og vinne tillit over tid. Overfallsovergrep mot barn er meget sjeldne. Prosessen en overgriper starter for å nærme seg barnet, vinne dets tillit og etablere en relasjon med den hensikt å utnytte barnet seksuelt, kalles grooming-prosessen. Begrepet er særlig blitt benyttet om kontakten den voksne etablerer med et barn via internett. Gjennom en grooming-prosess imøtekommer den voksne et behov hos barnet, og tillitsforholdet kan derved etableres. Det kan handle om et behov eller ønske om materielle goder som penger, klær eller mobil. Det kan handle om emosjonell støtte i form av nærhet, bekreftelser, oppmuntring og komplimenter. Slike relasjoner kan være krevende for den unge å avslutte. Selv der hvor relasjonen oppleves ubehagelig, kan et brudd være vanskelig. Det kan handle om at barnet blir vevd inn i den voksnes forventninger, krav eller trusler, eller barnets egen skyldfølelse, skam eller ønsket om ytterligere belønninger og goder. I 2007 ble det tilføyd en bestemmelse i straffeloven

19 ØKT 2 Kurspensum HandleKraft a som rammer grooming. Etter bestemmelsen kan den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, for å begå seksuelle overgrep mot barnet, straffes for grooming, når han har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtet kan iakttas. Straffen er fengsel i inntil 1 år. Formålet med bestemmelsen er å ha mulighet til å ta personer som har til hensikt å begå seksuelle overgrep mot barn, før overgrepet skjer. Mange barn og unge er involvert i chatter eller nettmøter viser undersøkelser at risikoen for å få seksuelle oppfordringer fra voksne øker med grensetestende og spenningssøkende atferd. Og de ungdommene som selv har opplevd psykiske eller sosiale problemer, har størst risiko for å oppleve denne type oppmerksomhet (Torgersen 2004). man best skal opptre på nett, såkalte nettvettregler. Og mange unge er kritiske og bevisste i sin aktivitet på internett, mens andre er mer sårbare for de forespørsler som kan komme. Det kan være vanskelig for barn å bedømme hvem som er en pålitelig nettvenn og hvem som har andre hensikter, og hva eventuelle konsekvenser kan bli av valg man foretar seg på nett. 2.5 GENERELT FOR ULIKE TYPER OVERGREP Tabuisering og hemmelighold Hva innebærer det at overgrep mot barn er underlagt et tabu? betyr et sosialt forbud mot å synliggjøre eller fortelle. Kulturen opprettholder sine tabuer, med forakt som mulig sanksjon. Disse selvtillitsnedbrytende reaksjonene sted, og vi kan kjenne avmakt i forhold til hvordan vi skal handle om vi våger å se. Mossige (2000) beskriver hvordan tabuet kan virke på to måter: forebygge, det vil si som et hinder mot at voksne begår seksuelle handlinger mot barn. et hinder mot at overgrep som er begått blir snakket om av den som har overskredet tabuet, av det utsatte barnet og av de andre som blir kjent med at overgrep har skjedd. Tabuiseringen kan føre til: at både privatpersoner og offentlige ansatte kan få vansker med å tro at overgrep mot barn kan forekomme. at personer som forteller om overgrep blir møtt med negative reaksjoner. Kunnskap om overgrep mot barn møtes med sterke og motstridende kulturelle krefter. Når Leira (1990) beskriver tabuiseringsprosessen velger hun begrepet ugyldiggjøring framfor usynliggjøring og benektelse. Ugyldiggjøring viser til at fenomener forsvinner for barnet og for omgivelsene. Ugyldiggjøring er mer presist enn usynliggjøring. De varme potetene under teppet kan være usynlige, men likevel eksisterer de. Tabuiseringen kan føre til at foreldre bagatelliserer, tviler eller benekter, at fagfolk er inkompetente eller handlingslammet eller at rettsapparatet henlegger saken eller tilkjenner overgriper rett til samvær med barnet. Barnets to virkeligheter (Søftestad, 2008.) Tabuiseringen i kulturen virker også på barnet. Barn utsatt for overgrep lever ofte to liv med tette skott mellom. De skal leve det vanlige normale livet med skole, venner og aktiviteter. Parallelt foregår overgrep SOM INGEN SER. Det blir ett liv som er synlig for de Det er som om overgrepene skjer utenfor selve livet.

20 ØKT 2 Kurspensum HandleKraft 20 Dette gjør det svært vanskelig å få en helhet i livet. Det blir noen ganger så vanskelig å få tak i de avstengte overgrepshistoriene, som barnet ofte har brukt nesten all sin energi på å skjule, at det oppleves som om de ikke eksisterer lenger. Gyldiggjøringen av barnets opplevelser er viktig for å starte veien til helhet og klare å leve med vonde erfaringer og sår. Dette skal vi arbeide mer med i workshopene. Hvordan skape trygghet, anerkjenne, følelsesregulere og bygge relasjon til barnet? Relasjonsperspektivet spiller inn både når det gjelder seksuelle overgrep, fysiske overgrep og psykiske overgrep. Hvem som slår, hvem som krenker og hvem som utsetter for seksuelle overgrep, hvor ofte og hvor lenge det pågår alt dette har noe å si for skaden det påfører hos barnet. Jo nærere relasjonen til overgriper er, jo større konsekvenser kan det få for barnets utvikling. Relasjonsperspektivet vektlegger seksuelle overgrep som en del av en overgrepsrelasjon til forskjell fra å ha et perspektiv med ensidig fokus på enkeltstående overgrepshendelser (Søftestad, 2008). barneverns- og rettsdokumenter er det selve overgrepshandlingene som står sentralt. Dette kan føre til en forenkling av virkeligheten mange overgrepsutsatte lever i. som er viktig for barnet. familiemedlem eller en annen person barnet er avhengig av i sin hverdag. Overgrep mot barn handler derfor både om konkrete overgrepshandlinger og om relasjonen mellom barnet og den som forgriper seg. Overgrep fra de nærmeste vil si at det eksisterer en kontinuerlig mulighet for overgrep. Den potensielle faren for overgrep preger atmosfæren barnet lever i. Den er luften barnet puster i (Søftestad, 2009). Uansett hvilke typer overgrep et barn er utsatt for, øker skaden av overgrepet etter hvor nær relasjon barnet har til utøver av volden. Om overgriper er en barnet i utgangspunktet har tillit seg til. Sviket kjennes dypere. i en situasjon som er kronisk traumatisk. Vold griper inn i barns livet på nesten alle nivå, og har store konsekvenser på mange områder. Det vanskeliggjør og forstyrrer barnets evne og mulighet for tilknytning noe alle barn er avhengige av for å utvikle seg og tåle motstand. Barn utsatt for overgrep havner ofte i et uløselig dilemma. De frykter den de elsker, og de elsker den de frykter. De er knyttet til den de vil bort fra, men ønsker seg mest av alt å ha god tilknyting og håper på dette. Men kjenner i kropp og sinn at noe annet er tilfelle. Gode bånd blir erstattet med vonde bånd. På vei mot helhet blir det viktig for barnet å kunne se at den som skulle elske, og som også gjorde mye godt mot dem, er den samme personen som har krenket dem på det dypeste. fordypningsstoff på websiden 2.6 VERN MOT OVERGREP Barns rett til ikke å bli utsatt for fysiske, psykiske og seksuelle overgrep er vernet både i FNs barnekonvensjon, barneloven, straffeloven og barnevernloven. Vil du vite mer om dette kan du lese fordypningsmateriale: 1. Forholdet mellom FNs barnekonvensjon, barneloven, straffeloven og barnevernloven når det gjelder barns rett til vern mot fysiske, psykiske og seksuelle overgrep 2. Særskilt om vern mot seksuelle overgrep og straffeansvar VIKTIG LENKE om forebyggingsperspektivet Kunnskapsoversikt.pdf

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Unge som begår overgrep

Unge som begår overgrep Unge som begår overgrep Fagkonferansen 2014 Hell 12.11.14 Begår barn og unge seksuelle overgrep? Hvem, hvor mange er det i så fall snakk om? Hvor er disse barna og ungdommene? Hvorfor begår de overgrep?

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Grep for å håndtere overgrep Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Bakgrunnen for pakken Telefon fra Trollheim vekst Kursendring Fra det små til det

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje?

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? I dette heftet finner du informasjon om vanlige reaksjoner blant gutter og menn og om

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Fra bekymring til handling.

Fra bekymring til handling. Fra bekymring til handling. Den viktige samtalen med barn. Reidun Dybsland 1 Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 2 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Hjelperens utfordringer i møte med vold og overgrep

Hjelperens utfordringer i møte med vold og overgrep Hjelperens utfordringer i møte med vold og overgrep RVTS-Ø, Fagteam vold og overgrep Av spesialrådgiver/psykologspesialist Trine Anstorp Det er ikke mer enn bare et par tiår siden at fortellinger om voksnes

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 10.-11.12.14

Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 10.-11.12.14 Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 10.-11.12.14 Jens Salamonsen, Ole Greger Lillevik og Aud-Mari Sohini Fjelltun, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer