Årets Nysgjerrigper. Krokodilletårer. Forskerfabrikken. Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årets Nysgjerrigper. Krokodilletårer. Forskerfabrikken. Medlemsblad for Nysgjerrigper, 4 2002. 9. årgang"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Forskerfabrikken Krokodilletårer Årets Nysgjerrigper

2 Fotspor etter dinosaur funnet på Svalbard FOTO:KRISTIN GRØNLI Du kjenner sikkert Jørn fra før; hver søndag kan du se ham i Newton på NRK1. Vi har også skrevet om ham i Nysgjerrigper før. Han er Norges eneste dinosaurforsker, og en av 100 i hele verden. Fotavtrykkene Jørn har funnet, er 70 centimeter lange. En øgle med en så stor fot, må ha vært mellom sju og ni meter lang. Slike fotspor har han ikke sett før, så det kan komme fra en dinosaur som er ny for forskerne. I en trang, liten hule på Svalbard fant Jørn H. Hurum 20 fotavtrykk tidligere i år. Det viste seg å være spor etter dinosaurer som levde for 123 millioner år siden! TEKST: TERJE STENSTAD I snø og kulde For 123 millioner år siden lå Svalbard like langt sør som der Oslo ligger i dag. Uten Golfstrømmen som i dag holder klimaet vårt mildt, var det nok mye kaldere om vinteren enn det er i Oslo i dag. Derfor måtte nok dinosaurene ofte bevege seg i snø til knærne. Jørn fant fotavtrykkene som fossiler i sandstein. Ved siden av fotsporene, fant han også fossiler av planter. Dette var maten Svalbard-dinosaurene spiste. På knokkeljakt Nå håper Jørn å finne knokler fra fortidsøglene. Aller helst håper han å finne avtrykk av et helt kranium. Finner han det, kan han være sikker på at dette er en art ingen før har kjent til. Jeg leter gjerne etter knokler i ti år, sier Jørn. Det lover godt, for er det noe en forsker må ha, så er det tålmodighet! Hei! Hva skal et morsomt blad inneholde? Det har vi som lager Nysgjerrigper-avisa, spurt mange barn om i det siste. Selv om vi allerede har bestemt at bladet først og fremst skal handle om forskning og vitenskap så har barna fortalt oss at det er mye vi kan forandre på for at enda flere skal få lyst til å lese enda mer av bladet. Visste du at fuglene «trener» på å synge mens de sover? Dette har forskere funnet ut ved å måle aktiviteten i hjernen hos fugler som sover. Den delen av hjernen som styrer sangen, er like aktiv som når fuglene synger mens de er våkne. Fuglene drømmer altså at de synger, mener noen forskere! Forskerne tror drømme-syngingen er viktig for å utvikle fuglens sang. Tegneserier, vitser, konkurranser, kryssord, svar på innsendte spørsmål og artikler som handler om andre barn, var noen av tingene vi ble anbefalt å satse på. Det var også ganske mange som syntes at avisa kunne se litt annerledes ut og kanskje bli mindre. Nå har vi begynt å gjøre noen endringer for å følge barnas råd. I denne utgaven har vi for eksempel lagd et kryssord og en konkurranse. Vi blir glade hvis du får lyst til å skrive til oss og fortelle om vi er på riktig vei, eller om det er andre ting vi burde gjøre med bladet! Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. En sentral del av tilbudet er klubben og bladet Nysgjerrigper. Bladet formidler forskning og utfordrer leserne til å stille spørsmål og delta i konkurranser. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi, og det er selvsagt Forskningsrådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd. Ansvarlig redaktør: Paal Alme Redaktør: Mona Gravningen Rygh. Redaksjon: Stenstad Kommunikasjon Prosjektleder Nysgjerrigper-tiltaket: Marianne Løken Design og illustrasjon: Forsidebilde: megapix.no Trykk: Naper Informasjonsindustri A/S Opplag: Nynorsk oversettelse: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon: / Telefaks: E-post: Norges forskningsråd ISSN: Nysgjerrigper , 9. årgang

3 Fem håndtrykk fra presidenten TEKST: EIRIK NEWTH Du har antakelig ikke hilst på presidenten i USA. Men visste du at du bare er noen få håndtrykk fra ham? Slik fungerer det: Du har håndhilst på mange voksne mennesker. Minst én av dem har garantert hilst på en politiker fra din kommune i en valgkamp. Lokalpolitikere hilser på stortingspolitikere. Alle politikere på Stortinget får hilse på Kongen, og han pleier å ha hilst på USAs president. Slik er du bare fem håndtrykk fra presidenten alt i alt. Hvis du er så heldig at du skal få hilse på Kongen selv, er du bare to håndtrykk fra presidenten i USA. Faktisk er det slik at når du skal ta noen i hånden, er du ikke mer enn seks håndtrykk fra hele jordas befolkning. Denne rare tanken kan naturligvis skrives som et regnestykke. Hver og en av oss rekker å hilse på mange fremmede mennesker i løpet av livet. Tenk deg at du har trykket 50 fremmede mennesker i hånden, for eksempel. Tenk deg nå at hver av disse trykker 50 mennesker i hånden. Her har vi allerede 50 ganger 50, som er 2500 mennesker. Det viktige er at det er 2500 forskjellige personer, det vil si at hver av de 50 menneskene du har trykket i hånden selv trykker hånden til 50 nye mennesker. Hver av disse håndhilser så på 50 nye, som hilser på 50, som hilser på 50 som i sin tur hilser på 50. Puh! Heldigvis kan vi skrive det så enkelt som dette: 50 x 50 x 50 x 50 x 50 x 50 = Dette er over det dobbelte av verdens befolkning i 2002, så en kjede av seks håndtrykk er uten tvil mer enn nok til å «rekke over» alle mennesker. At vi alle sammen er knyttet til hverandre på denne måten, kan forklare mange underlige sammentreff. Som denne historien, som hendte en venninne av meg: Hun var på reise i Polen og måtte innom et legekontor. Der kom hun tilfeldigvis i snakk med en mann fra India. Min venninne har et fadderbarn i en liten landsby i India, og har besøkt landsbyen et par ganger. Da hun nevnte dette, ble mannen ivrig. Han hadde vokst opp i en by noen mil unna og kjente et ektepar i landsbyen. Da han nevnte navnet deres, kunne min venninne forbløffet konstatere at hun hadde vært på besøk hos det samme paret. Sjansen for at en norsk kvinne og en indisk mann som tilfeldigvis møter hverandre i Polen, skal ha felles venner, burde være forsvinnende liten. Men takket være håndtrykksregelen er sjansen i virkeligheten mye større enn vi tror. Det er forunderlig hvor mange som kjenner noen som kjenner noen. Det finnes også forbindelser bakover i historien. Min far hilste en gang på Einar Gerhardsen, som var statsminister i Norge i mange år. Som ung mann hilste Gerhardsen på Lenin, som ledet den russiske revolusjonen. En av Lenins nære medarbeidere var Josef Stalin, en av de mest brutale diktatorene i det 20. århundret. Stalin traff aldri den tyske diktatoren Adolf Hitler direkte. Men han hilste på mange av Hitlers medarbeidere. Gjennom faren min er jeg tre håndtrykk fra Lenin, fire fra Stalin og seks fra Hitler alt i alt. Og jeg er veldig glad for at alle døde lenge før jeg ble født! Kupromp med godlukt FOTO: PÅL HERMANSEN / NN / SAMFOTO Forskere i Storbritannia arbeider med å få kuprompen til å dufte godt. De er allerede på sporet av en løsning. TEKST: TERJE STENSTAD Kua promper faktisk så mye at det er med på å bidra til drivhuseffekten som kan utsette oss for farlig stråling fra verdensrommet. Godt lukter det heller ikke! Kua lager massevis av gassen metan, mye mer enn andre dyr. Det er fordi den spiser gress og planter som er så vanskelig å fordøye at den må tygge den samme maten flere ganger. For å fordøye maten får den dessuten hjelp av bakterier. Det er disse bakteriene som lager metan i store mengder. Men i fremtiden er det ikke sikkert det kommer til å lukte så ille. Forskningsinstituttet Rowett i Skottland bruker mange millioner kroner på prompeforskningen. Forskerne gjør forsøk med å gi kua urter og planteoljer i maten. Så mange som 500 planter skal forskerne undersøke. Det er spesielt oljene i plantene som interesserer forskerne. Oljestoffene beskytter nemlig plantene mot angrep fra mugg, sopp og parasitter (snyltere). Nylig meldte forskerne at de er i nærheten av en løsning som lukter godt: Krydderurtene timian og mynte ser ut til å egne seg godt mot kuprompen! Nysgjerrigper , 9. årgang 3

4 ved Hanne S. Finstad Vannfelle Sanfolket i Kalahariørkenen kan mange triks for å skaffe seg vann. Vann i en melon egner seg til å vaske kroppen med. For å få drikkevann, kan de for eksempel lage en vannfelle. Da graver de et hull i bakken, og legger gress i bunnen. I midten setter de et halvt strutseegg eller en annen beholder. Så trekker de et tynt skinn over hullet. Midt på skinnet legger de en stein slik at det laveste punktet på skinnet er over strutseegget. I løpet av dagen skinner sola gjennom skinnet og varmer opp gresset og jorda i hullet. Vann i bakken og i gresset fordamper, men blir holdt tilbake av skinnet. Om natten, når det blir kaldt, går vannmolekylene i den fuktige lufta under skinnet inn for landing på skinnet. De kondenserer. De samler seg til dråper som renner ned i egget. I løpet av en natt er det mulig å samle flere desiliter vann på denne måten. Sanfolket lager mange hull, og slik får de nok drikkevann til å overleve. Du kan lage en liknende vannfelle: Du trenger: En 1,5 liters brusflaske Ett gjennomsiktig beger eller glass som passer inni flasken Konditorfarge eller en annen farget væske fra kjøkkenskapet Vann og salt Noen rene klinkekuler eller noe annet lite og tungt Lampe eller føner Isbiter og plastfolie Slik gjør du: 1 Del brusflasken i to slik du ser på tegningen. Den nederste delen bruker du til å etterlikne hullet Sanfolket graver i bakken. Den øverste delen skal etterlikne membranen (skinnet) som legges over hullet. 2 Hell ca. 1 desiliter vann ned i bunnen. Rør inn en teskje salt, og fargestoffet du har valgt. Vannet etterlikner fuktigheten som finnes under bakken i ørkenen. 3 Plasser begeret eller glasset i bunnen av flaska nedi fargevannet. Legg noen klinkekuler eller noe annet som er lite og tungt oppi for at det skal stå støtt. 4 Skru korken godt igjen på toppen av flasken og sett den opp ned i bunnen slik at halsen peker ned i glasset. 5 Tett igjen på toppen med litt plastfolie slik at vanndamp ikke slipper ut. Varm opp vannfellen med en føner eller en lampe. Er det sol kan du forsøke å sette fellen ut i sollyset. Den kjølige natteluften i ørkenen fremkaller du ved å legge isbiter oppi trakten. Slik får du etterliknet ørkenhete og iskalde netter samtidig. Smak på vannet som renner ned i glasset. Det har verken farge eller saltsmak. Vannmolekylene er små og lette, derfor fordamper de raskest, mens rusk og rask blir liggende igjen. Du kan altså rense vann på denne måten. Svettende planter For å få mat, suger planter hele tiden opp vann med næringssalter fra jorda. Overflødig vann svettes ut gjennom bladene. Men hvordan er det med ørkenplanter som kaktus? Svetter de? Du trenger: En kaktus eller en annen plante som kommer fra et tørt klima En plante som trenger mye vann, f. eks. en krydderplante som basilikum To gjennomsiktige plastposer Strikk eller hyssing En kjøkkenvekt (ikke helt nødvendig) 4 Nysgjerrigper , 9. årgang

5 Smarte «svampedyr» Ørkendyr har utviklet mange knep for å klare seg med lite vann. Noen graver seg ned om dagen og går bare ut etter mat om natta. Andre holder seg i skyggen, og har bleke farger for å suge til seg minst mulig varme fra sollyset. Enkelte rovdyr klarer seg uten drikkevann så lenge de kan drikke blod og vann fra dyrene de dreper. Insekter drikker derimot vann fra ørkenplanter mens noen ørkenbiller kan drikke morgentåke. Et spesielt mønster på ryggen får vannmolekylene i tåken til å feste seg og danne dråper som så renner ned i munnen på billene. Klarer du å være like oppfinnsom som ørkendyr? Få med deg noen venner eller klassen din og se hvem av dere som best klarer å holde et svampedyr med vann i et døgn: Du trenger: En svamp (tegn gjerne et ansikt på den slik at du lettere kan forestille deg at den er levende) En kjøkkenvekt En vask eller bøtte med vann Slik gjør du: 1 Legg svampen i vann. Press ut luftbobler slik at den suger til seg mest mulig vann. 2 Ta opp svampen og la den renne litt av seg. 3 Vei svampen og notér hvor mange gram den veier. 4 Nå er det ditt ansvar å ta hånd om svampedyret i 24 timer. Du må forsøke å oppbevare det utendørs slik at det mister minst mulig vann. Det er bare lov å bruke naturlige hjelpemidler som sand, blader osv. Du kan altså ikke pakke dyret inn i plast. Det kan heller ikke ligge i skjul hele tiden, men må ut for å finne mat i minst fire timer i løpet av et døgn. 5 Neste dag veier dere dyrene. Hvor mange gram vann har fordampet? Hvor mange prosent av vekten har forsvunnet? Hvem av dere mistet minst vann? Er det bare oppbevaringen av svampedyret som er viktig eller har andre ting også betydning? For eksempel hvor mye vann svampen suger til seg, hvordan den er formet og hvor store porene er? Slik gjør du: 1 Vei posene og notér vekten hvis du har en kjøkkenvekt. 2 Vann begge plantene slik at jorda er god og fuktig, uten å renne over av vann. 3 Trekk posene over plantene og fest dem godt inntil potta ved hjelp av tape eller hyssing. 4 Vent noen timer. Skjer det noe inni posene? 5 Veier noen av posene mer etter at du tar dem av? Ørkenplanter har ikke råd til å kaste bort vann med å svette. I stedet har de ofte ekstremt lange røtter for å kunne suge til seg vann dypt nede eller langt unna. Pigger er også praktisk, for de beskytter mot planteetere og kaster skygge. Mange ørkenplanter har dessuten et lag voks utenpå seg for å motvirke vanntap. FOTO: MEGAPIX.NO Tørre ørkenfakta Uten vann ville du ikke klart seg særlig lenge i en ørken. Selv om du søkte tilflukt i skyggen, ville kroppen din svette for å kjøle deg ned, og du ville bli uttørket. Jorda er full av vann, men fordi det meste av vannet er salt, vil stadig flere mennesker på jorda oppleve vannmangel i årene som kommer. Derfor forskes det på hvordan vi skal klare å nyttiggjøre oss det salte vannet. Ved hjelp av genteknologi kan det bli mulig å skape planter som drikker saltvann. Det fins allerede tomatplanter som lagrer overflødig salt i bladene, mens selve tomatene smaker som vanlig. Planeten Mars har mye til felles med ørkener her på jorda. Derfor har forskere bygd en romstasjon i ørkenen i staten Utah i USA hvor de «leker» at de bor på Mars. Om noen år vil kanskje noen mennesker forsøke å reise dit. Fuktig oasefakta Oaser er fantastiske for dem som bor i en ørken, for der kommer det vann opp fra jorda helt av seg selv. Vannet kan stamme fra grunnvann langt under bakken, eller være nedbør som falt for lang tid tilbake. En oase kan være på størrelse med et par håndballbaner, eller den kan være mye, mye større og gi plass til hundretusener av palmer. Mennesker har selvfølgelig utnyttet oaser og bosatt seg i dem. Oaser finnes i Nord-Afrika og Sentral-Asia. Nysgjerrigper , 9. årgang 5

6 Full fart på forskerkurs Kaisa og Jeanette måler surhet i rødvin, med litt hjelp fra instruktør Norunn. Jens, Gorm og Thea i gang med ballongblåsing for latsabber. Prøv deg på ett av de morsomme gassforsøkene fra Forskerfabrikken: Det bobler og syder og temperaturen er høy både i reagensrørene og i lokalet. Smeller gjør det også. Velkommen på besøk i den virkelige Forskerfabrikken! TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD Jeg begynner å bli misunnelig på forskerne, sier Jens. Jens er en av åtte femteklassinger i Oslo som går på forskerkurs. Han rekker ut tunga og gnir en salt sild over den for å kjenne hvor han kjenner mest salt smak. Han prøver ut surt og søtt og salt, smaker og noterer på tungetegningen akkurat hvor smaken sitter. Stemmer det overens med hvor forskerne mener smaksløkene våre sitter? Og når eksperimentet er over, er det bare å la søt-sursalt-sakene forsvinne ned i magen. Hverdagen for de fleste forskere er nok ikke akkurat sånn, men hos noen er det faktisk slik. Forskerfabrikkinstruktør Norunn forteller at ved Matforsk på Ås utenfor Oslo jobber det personer som tester ut forskjellige smakstoffer. Sur vin Det er andre eksperimentkveld på kurs nummer én hos Forskerfabrikken. Neste aktivitet er måling av ph, som handler om å måle hvor surt noe er eller basisk som er det «motsatte». Alle har tatt med seg forskjellige væsker hjemmefra for å måle med ph-papir. Her er melk, sitronsaft, munnskyllevann, rødvin, saft og whiskey. Alt skal måles! Jøss, så sur rødvinen er, sier Jeanette, Kaisa og Thea om kapp. Og noterer opp en svak treer på ph-skalaen. Viltre gasser Jens tester smaksløkene på tunga. Det er gasser det egentlig handler om denne kvelden. Norunn forteller at gassmolekyler er villstyringer; fulle av energi farter og vibrerer de rundt i alle retninger. Her på jorda er det fullt av dem. Og noen luker vondt, for eksempel når vi slipper en fis. Lokalet blir fylt med knising når Norunn forteller at vi promper ganger hver dag! Ne-hei, ikke jeg, sier Jens. Å joda, kan Norunn fortelle, for det gjør alle mennesker. Trylledrikk Under andre gasseksperiment er det ikke bare gassene som oppfører seg som villstyringer. Det bobler og bruser og småsmeller. Kaisa har blandet vann og litt rød konditorfarge, og legger oppi litt tørris. Det tar ikke mer enn brøkdelen av et sekund før tørrisen danser i vannet og det velter ut røykliknende gass fra posen. Den rene trylledrikken fra Harry Potter! Det kuleste jeg har vært med på, sier Kaisa før fabrikken stenger for denne gang. Ballongblåsing for latsabber Du trenger: 7 % eddik natron flaske ballong Tips: Øv deg på å sette ballongen på flasken før eksperimentet starter for her skjer ting raskt! Eksperiment: 1 Hell cirka 1 dl eddik ned i flaska 2 Hell 4 teskjeer med natron ned i ballongen 3 Tre ballongen over flasketuten og hold den slik at natronet drysser ned i eddiken 4 Vent og se! Forskerfabrikken begynte som serie her i Nysgjerrigper. Hanne S. Finstad står bak konseptet. Foreløpig er dette et tilbud i Oslo for elever i femte klasse. Hvis du vil være med, må du melde deg på kurs. Hvert kurs går over fire kvelder i løpet av én måned. Du får mer informasjon om tilbudet på Internett: 6 Nysgjerrigper , 9. årgang

7 Matematiske utf rdringer Marius og Mias tante Berit bor i Stavanger og jobber for et stort oljeselskap. Hun har invitert dem på besøk for å bli med på tur ut på en oljeplattform. Gjett om de gleder seg. OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO. De får fly i helikopter ut til plattformen. Der blir de tatt imot av en mann med hjelm og kjeledress. Mia og Marius får også på seg det samme utstyret. Skal vi ta en runde på plattformen, spør mannen på gebrokkent norsk. Han er opprinnelig amerikansk, og heter Sam. Sam forteller at det de pumper opp fra havet er ren olje. Han har litt stående i en kanne på dekket. Det er viktig at vi ikke søler noe av oljen vi pumper opp, sier han. Olje er nemlig lettere enn vann. I tillegg blander den seg ikke med vann. Det vi søler ut blir derfor liggende oppå vannet og kan lage så store problemer for sjøfugl at de ikke klarer å fly. Men dere har hørt om Arkimedes? Arkimedes fant ut at når vi slipper en gjenstand nedi en væske så vil gjenstanden enten flyte eller synke. Dersom gjenstanden er tyngre enn vann, synker den og dersom den er lettere flyter den. Vi kan faktisk gjøre et lite eksperiment som viser dette. Hell litt vann i et glass og deretter like mye olje. Det kan være lurt å bruke matolje som dere har på kjøkkenet, den er nemlig gjennomsiktig. Knip av hodet på en fyrstikk og slipp hodet oppi. Hva ser du, og hvordan forklarer du det? Hvor dyp er brønnen dere holder på med her?, spør Mia. De er kommet til borerøret. Sam svarer at oljebrønnen er 2 km pluss halvdelen av sin egen dybde dyp. Klarer du å finne ut hvor dyp brønnen er? Men, fortsetter Sam, jeg har en annen oppgave til dere som kanskje er enda litt vanskeligere. Nå har vi gått rundt på plattformen, på noen slags broer. Disse broene danner et mønster som ser omtrent slik ut: Er det mulig å gå på alle broene uten å gå mer enn én gang på hver bro? Rundturen på plattformen begynner å gå mot slutten og Mia og Marius skal ta neste helikopter tilbake til Stavanger. De skal bare spise litt først. På vei ned til messa går de over en bro hvor de har god utsikt ut over havet. Like ved plattformen ligger det to båter. Marius spør Sam hva slags båter det er. Det er det vi kaller supply-båter, sier Sam, det er alltid to av dem her i tilfelle det skulle skje noe på plattformen. Egentlig har denne plattformen tre supplybåter, de heter Balder, Tor og Hodr. Dere skal få en siste oppgave med dere, og den dreier seg om hvor mange som jobber på de tre båtene. Hodr og Tor har et mannskap på til sammen 7, Hodr og Balder har til sammen 8 og Balder og Tor har til sammen 9. Hvor stort mannskap har hver av båtene? Vel, sier Marius, vi får løse problemet i helikopteret på vei hjem. Og ikke før hadde de satt seg inn i helikopteret og vinket farvel til en flott dag på en oljeplattform så hadde de funnet svaret på mannskapsproblemet, begge to. Løsninger på oppgavene på siste side. Nysgjerrigper , 9. årgang 7

8 Når du slår to egg mot hverandre, hvorfor knuser bare det ene? Forskningen rundt spørsmålet gjorde at Dipakshi, Emil, Fredrik, Karoline, Kethe, Kristine, Magnus, Maritha, Marthe, Natasha og Steffen vant prisen Årets Nysgjerrigper H.K.H. Kronprins Haakon overrakte prisen. TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD Veien til seieren begynner en dag da Karoline skal bake sjokoladekake. I kaken skal det være mange egg. Hun starter med to egg, slår dem mot hverandre med et smell, men bare det ene egget knuser. Hm, hvordan kan dette ha seg, grubler Karoline. Så tar hun to egg til og enda to egg og det samme skjer igjen. Hver gang knuser bare ett av eggene. Hun forteller om det som har skjedd til noen av klassekameratene, og snart er 11 av elevene i 7A ved Vevelstadåsen skole i sving med å finne ut hvorfor det er slik at når du slår to egg mot hverandre, så knuser bare det ene. Hva kan årsaken være? Etter å ha satt seg grundig inn i hvordan et egg er bygd opp, tenkt og fundert, setter de opp de mest sannsynlige teoriene, eller hypotesene. Hva kan årsaken være til at bare ett egg knuser? 1) Hvis det ene egget har større fart, så knuser det egget med størst fart. 2) Når to egg blir slått mot hverandre, så kan ikke begge knuse fordi: Det egget som knuser er ikke lenger hardt nok til å knuse det andre. Det knuste egget er blitt svakt. 3) Kanskje det har noe med størrelsen og vekten på egget å gjøre? 4) Det ene egget kan ha tykkere skall enn det andre. 5) Alle egg er forskjellige, de kommer jo fra forskjellige høner. 6) Det kommer an på hvilke sider av egget som blir slått mot hverandre (for eksempel spiss ende mot spiss ende). 40 egg For å teste ut hypotesene sine, legger de en plan. De vil vite mest mulig om egg, utføre forskjellige eksperimenter og de vil snakke med noen som kan mye om både høner og egg. Karoline og medhjelperne hennes går grundig til verks: De kjøper 20 egg fra én butikk og 20 fra en annen for å være sikre på at eggene kommer fra forskjellige gårder. Eggene nummererer de tilfeldig fra 1 til 40, og veier dem med en veldig nøyaktig vekt. For å måle høyden og bredden på eggene bruker de noe som kalles et skyvelær. Og for å måle hvor tykt eggeskallet er, får de tak i et mikrometer (instrument til å måle veldig små lengder). Alle opplysningene fører de inn i en tabell. Eggeknusere 40 egg skal til pers! For å finne ut av den første hypotesen (hvis det ene egget har større fart enn det andre, knuser det egget med størst fart), gjør de følgende: De tar tilfeldig valgte egg og slår dem mot hverandre på forskjellige måter: spiss side mot spiss side, butt mot butt, langside mot langside, spiss mot butt, butt mot lang og spiss mot lang. I tilfelle de går glipp av noe, videofilmer de eksperimentet. Hver gang er det det egget som ligger i ro som knuser. Teorien deres stemmer altså ikke! Kan et knust egg ødelegge et annet egg? De bruker en skrutvinge fra sløyden for å presse eggene mot hverandre. De skriver: «Når det ene egget knuser, presser det andre egget seg inni det knuste egget. Egget som er helt, fortsetter å ødelegge det knuste egget ved å bane seg vei rett fram. Det ser ut som en brøytemaskin for snø. Plogen bare presser seg fram og skyver alt foran seg til sidene.» Kan størrelsen eller vekten på egget ha noe å si på hvilket egg som knuser? Nei, svarer elevene, ut fra enda et eksperiment. Tykkelsen på skallet kan derimot ha noe å si for hvilket egg som 8 Nysgjerrigper , 9. årgang

9 I konkurranse med 3000 andre Nærmere 3000 elever var med i konkurransen i år. Alle som var med i konkurransen fikk brev fra juryen og diplom. Mange fikk bøker, cd-rom og T-skjorter i premier. Disse vant andrepremie og kroner: Hvorfor smaker fisken bedre ute på fjorden enn fisken inne ved land, og hvorfor? av klass ved Sandland skole i Finnmark Hvorfor ruster svømmehallen Havhesten? av 5. klasse ved Florø barneskole i Sogn og Fjordane Bronsepremie og 5000 kroner: Skafså stavkyrkje av klasse ved Kyrkjebø skule i Telemark Hvorfor fremstilles Gud som en mann i litteratur og kunst? av Anette, Veronica, Linn og Kristina i 7B ved Vevelstadåsen skole i Akershus. I de kommende utgavene av bladet kan du lese om flere av prosjektene som deltok i Årets Nysgjerrigper 2002 Klasse 7a ved Vevelstadåsen skole Dipakshi, Emil, Fredrik, Karoline, Kethe, Kristine, Magnus, Maritha, Marthe, Natasha, Steffen Når du slår to egg mot hverandre, hvorfor knuser bare det ene? knuser først. Det er gjerne egget med tynnest skall som knuser først, viser eksperimentene deres. En bonde de tar kontakt med, forteller at bare en liten skjevhet kan få egget til å knuse. Han mener at den butte enden som regel er den sterkeste siden på et egg. En annen bonde bekrefter at han vanligvis finner egg som er ødelagt i den spisse enden. Konklusjonen I konklusjonen sin skriver elevene: «Når du slår to egg mot hverandre vil alltid bare ett egg knuse fordi det alltid er en ørliten forskjell i skalltykkelsen mellom de to eggene. Det knuste egget vil ikke kunne skade det andre hele egget fordi det ikke er noe kraft igjen. Det viser seg da at hypotese 2, 4 og 5 er de mest riktige.» Ny problemstilling I den butte enden av eggene har elevene oppdaget en slags «airbag». I denne airbagen ligger det en liten luftlomme. Sjuendeklassingene tror derfor at det er den butte enden som kommer først ut av høna. Den nye problemstillingen tar de videre til flere høneeksperter: Virker luftlommen som en beskyttelsespute for egget når det treffer bakken? De får mange forskjellige svar, men ved Landbrukshøgskolen på Ås bekrefter de at det er den butte enden som kommer ut først. Om luftlommen fungerer som en «airbag» hadde forskerne ikke tenkt på. Så kanskje har nysgjerrigper-ene gitt høneforskerne noe å tenke på? Imponerte juryen Juryen var imponert over arbeidet til vinnerne. I år ble det gjennomført regional juryering i Bergen, Trondheim og Oslo. I hovedjuryen satt: Juryleder Hanne S. Finstad, dr.philos., Kees Oscar Ekeli, biolog ved Akvariet i Bergen, Per Morten Kind, dr.scient. ved NTNU, Dagny Holm, forfatter, og Lindis Alme, pedagog og forskningsformidler. Eggende fakta Når egget kommer ut av høna er skallet bløtt. Kort tid etterpå stivner skallet. Hvert år blir mellom 20 og 30 millioner egg kastet i Norge pga sprekker i skallet. For at skallene skal bli sterkere, jobber forskerne med å finne et fôr med mest mulig kalsium. Nysgjerrigper , 9. årgang 9

10 Kva skal vi med snørr? Atsjoooo! Ein stor drope fer ut gjennom nasen med ein fart på over 100 kilometer i timen. Æsj! Snørr! Så ekkelt! TEKST: DAGNY HOLM Du hentar eit papir og skundar deg å tørke opp sølet før nokon ser det. Heldigvis synest dei fleste av oss at det er snørret frå andre som er verst, vårt eige er ikkje fullt så ille. Likevel er det ikkje særleg morosamt å vere forkjølt og ha nasen full av snørr. Men snørret er faktisk med på å halde oss friske! Innsida av nasen er fôra med ei slimhinne, og det er denne slimhinna som lagar snørret. Lufta du pustar inn, skal ned i lungene. Men den lufta skal helst vere så rein som mogleg. Når du pustar inn gjennom nasen, blir bakteriar, virus, støv og pollen sitjande fast i slimet. Små hår i nasen held på slimet og sørgjer for at det ikkje hamnar i luftrøyret. Etter kvart tørkar slimet inn akkurat rundt støvet eller pollenet, og wow! du har fått ein buse. Når du pussar nasen, følgjer ureiningane med snørret og hamnar i lommetørkleet. Av og til ordnar kroppen opp sjølv, og sørgjer for at du nys anten du vil eller ikkje. Slik blir luftfilteret reinsa. Smart, ikkje sant? Snørr kan også fortelje litt om korleis kroppen har det. Vanlegvis er snørret blankt og fargelaust. Ved allergi, influensa og forkjøling blir slimhinna i nasen irritert og lagar mykje blankt og fargelaust snørr. Somme gonger sender kroppen kvite blodlekamar til slimhinna for å hjelpe til med å slåst mot inntrengjarane. Ei snørrete oppskrift Du treng: 1 dl vatn 1 dl sirup 2 plater gelatin 1 dl vatn til 1 drope oppvaskmiddel Slik gjer du: 1 Legg gelatinplatene i bløyt i litt vatn. 2 Hell 1 dl vatn i ein kasserolle og varm det til det begynner å boble. 3 Hell vatnet i ein liten bolle. 4 Klem vatnet av gelatinplatene og slepp dei oppi det varme vatnet. 5 Rør med ein gaffel. 6 Hell sirup i blandinga og rør med gaffelen til alt er blanda saman. 7 Tilset den siste desiliteren med vatn litt etter litt. 8 Rør forsiktig i blandinga av og til mens ho blir avkjølt. Ver tolmodig, det tek nokre timar før slimet er heilt ferdig! 9 Sjå nøye på dropane som fell frå gaffelen. Ta ein annan gaffel, dypp han i vatn og sjå på dropane som fell frå denne gaffelen. Ser du nokon forskjell? Er slimdropane seigare enn vassdropane? Kva liknar mest på ekte snørr? Dei kvite blodlekamane set gul eller grøn farge på slimet og gjer det endå betre i stand til å ta knekken på bakteriar og virus. Hurra for snørret! Snørr (og anna slim) er ei blanding av vatn, protein (vi har brukt gelatin), enkle sukkerartar (vi har brukt sirup) og bakteriedrepande stoff (vi har brukt oppvaskmiddel). Ekte slim inneheld andre protein, sukkerartar og bakteriedrepande stoff enn dei vi har brukt. Men «juksesnørret» vårt liknar ganske mykje likevel. Superslim sterkare enn metall Når du et, hamnar maten i magesekken. Der blir han blanda med magesyre, som løyser opp all slags mat og gjer han til ei tynn suppe av næringsstoff. Magesyre er skikkeleg sterke saker ho kan til og med løyse opp metall! (Likevel er det ikkje sunt å ete skruar og blekkboksar.) Men kvifor løyser ikkje magesyra opp heile magesekken? Heldigvis er magesekken fôra med slim sterkt superslim som liknar på snørr. Slimet blir laga av kjertlar i veggen på magesekken og dekkjer heile innsida. Slike slimhinner har vi fleire stader i kroppen, for eksempel i halsen, lungene, tarmane og urinvegane (og i nasen, men det visste du jo frå før). Slimet er spesiallaga slik at det kan gjere ein best mogleg jobb akkurat der det er. «Æsjologi» I det tekniske museet i London er det ei utstilling som blir kalla «Grossology» eller «æsjologi». Her handlar det om «vitskapen om verkeleg ekle saker» alt det som litt pripne tanter ikkje liker å snakke om ved middagsbordet. På utstillinga kan ein dra i spakar og trykkje på knappar for å sjå korleis fordøyelsen verkar, eller klatre i ein diger kopi av menneskehud saman med forstørra utgåver av alle dei ekle krypa som krabbar rundt på oss. Viss du ikkje skal til London med det første, og vil ha ein liten æsjologisk smakebit, kan du prøve nettstaden til utstillinga: 10 Nysgjerrigper , 9. årgang

11 Når tårene triller FOTO: MEGAPIX.NO UÆÆÆÆ! Den lille babyen trekker pusten i dype hikst og rynker pannen så øynene nesten blir borte. Ansiktet er ildrødt, munnen skjelver og tårene fosser ut av øynene. Slik forteller babyen at den er sulten eller trenger å bli stelt med. TEKST: DAGNY HOLM Alle babyer gråter. Etter hvert som de lærer å snakke, gråter de mindre. Barn gråter som regel mer enn voksne, og det er mange kanskje særlig gutter og menn som synes det er flaut og barnslig å gråte. Det er dumt, for de fleste mener det er sunt å gråte når man er lei seg eller har det vondt. Mange gråter når de blir rørt og glade også. Sist jeg var på kino og så en kjærlighetsfilm, gråt jeg så mye at tårene samlet seg til en liten dam bak brilleglassene. Og så begynte å jeg å tenke på hvor rart det er at vi mennesker gjerne bruker tårer til å fortelle hvordan vi har det. Hva er tårer? Når vi gråter, lager vi mer tårevæske enn det som trengs for å holde øynene passe fuktige. Tårevæske er en blanding av vann, salt, proteiner, fett, sukker, sitronsyre og bakteriedrepende stoffer. Dessuten inneholder tårevæsken forskjellige avfallsstoffer som kroppen trenger å kvitte seg med. Tårevæsken lages i tårekjertlene, som sitter rett over den ytterste øyekroken på begge øynene. Hver gang du blunker, strømmer tårevæske ut fra øyelokket og skyller vekk støv, bakterier, pollen og annet rusk og rask. Den brukte tårevæsken renner ned i tårekanalene og fortsetter ned i nesa og halsen. Tårekjertlene lager ekstra mye tårevæske når det kommer noe på øyet som ikke skal være der for eksempel støv, pollen, bakterier eller røyk. Da blunker vi ekstra mye også, slik at skitten virkelig kan vaskes vekk. Men vi lager også ekstra mye tårevæske når vi er triste eller har store smerter. Forskerne vet fremdeles ikke akkurat hva som skjer i hjernen når den bestemmer at vi skal gråte, men den siste beskjeden kommer fra hypotalamus. Hypotalamus er et område i hjernen som styrer mange ting i kroppen som vi ikke har kontroll over, som for eksempel fordøyelsen og hjerteslagene. Hva er det som er så trist med løk? Det er vanskelig å skjære løk uten at det svir i øynene og tårene begynner å renne. Slik er det ikke med tomater, eller gulrøtter eller poteter. Hva er det som er så spesielt med løk? Jo, løk inneholder mye av et stoff som kalles cystein, og som inneholder svovel. Når du skjærer løk, skader du løkcellene slik at cysteinet blir omdannet til en svovelholdig gass som stiger opp fra løken og blant annet treffer øynene dine. Der blander gassen seg med tårevæske og irriterer øynene. Nervene sender beskjed til hjernen om at det svir, og hjernen svarer med å gi tårekjertlene beskjed om å lage mer tårevæske, slik at gassen tynnes ut. Og du gråter mer og mer og mer... Det beste tipset for smertefri løkskjæring er å bruke dykkermaske mens du holder på. Det hjelper også å litt å puste gjennom munnen, og å legge løken i fryseren minutter før du skjærer den. Krokodilletårer I middelalderen trodde folk at krokodillen gråt som en liten baby for å lure til seg mennesker som den kunne fange og spise. Nå vet vi at det ikke er sant. Men vi kan fremdeles snakke om «krokodilletårer». Neste gang du får en mistanke om at lillebroren din gråter bare for at du skal synes synd på ham og gjøre som han vil, kan du jo prøve å riste på hodet og si: «Det er nok bare krokodilletårer...» (Lillebroren din slutter nok ikke å gråte for det, men det kan jo hende han synes det høres litt flott ut!) Krokodiller gråter altså ikke for å lure folk. Ikke fordi de er triste heller. Men krokodiller kan få tårer i øynene likevel, særlig når de har vært lenge på land. Da begynner øynene å bli tørre, og krokodillen lager ekstra mye tårevæske for å smøre dem så mye at det kanskje faller en tåre eller to. Men du lar deg selvfølgelig ikke lure! En del sjødyr som for eksempel havskilpadder bruker tårer til å kvitte seg med salt fra kroppen. De er ofte ute og svømmer i dagevis uten å ha noe annet enn sjøvann å drikke. Men sjøvann er for salt for kroppen og blodet til havskilpadden. Den er nødt til å kvitte seg med det ekstra saltet, ellers kan den dø. Saltet skilles ut fra blodet og blandes med tårevæske. Så forsvinner det ut av havskillpadden som store, salte tårer. Havotere, seler, sjøløver, og sjøkuer blir kvitt saltet på samme måte, gjennom tårene. Vi mennesker bruker også tårene til å kvitte oss med avfallsstoffer. I tillegg bruker vi dem altså til å fortelle hvordan vi har det. Lenge trodde forskerne at vi var de eneste dyrene som brukte tårer på denne måten. Men nå er det flere forskere som mener at noen av sjødyrene også gråter når de blir stresset eller lei seg. Så hvem vet kanskje krokodillen er litt lei seg likevel i hvert fall saltvannskrokodillen? Krokodilletårer kaller vi det gjerne, når noen gråter for å få oppmerksomhet eller viljen sin og ikke fordi en er trist eller lei seg. FOTO: MEGAPIX.NO Nysgjerrigper , 9. årgang 11

12 Piltdown-mysteriet Sensasjon! Juristen og hobbyarkeologen Charles Dawson har grave fram eldgamle knokkelrestar etter noko som må ha vore ein mellomting mellom ein ape og eit menneske. Det oppsiktsvekkjande funnet er gjort i eit grustak i Piltdown i England. TEKST: DAGNY HOLM For nesten 90 år sidan, i november 1912, var avisene fulle av slike overskrifter. Sensasjonen fekk forskarar frå heile verda til å strøyme til Piltdown for å sjå på det Dawson hadde funne. Det var ikkje stort, berre delar av ein hovudskalle og ein underkjeve. Snart fann han ein hovudskalle til, og ei hjørnetann. Skallane var store og såg nesten ut som ein vanleg, menneskeleg hovudskalle. Men underkjeven likna meir på kjeven til ein ape. Altså måtte knoklane ha tilhøyrt ein av dei tidlegaste forfedrane våre, eit slags apemenneske med stor hjerne. Piltdown-mannen vart oppkalla etter Dawson og fekk namnet Eoanthropus dawsoni, og forskarane rekna med at denne mennesketypen hadde levd på jorda for fleire hundre tusen år sidan. Mannen som aldri hadde funnest Forskarane fekk ikkje Eoanthropus dawsoni til å passe saman med funn av gamle mennesketypar andre stader i verda. Etter at Dawson døydde i 1916, hamna funnet i ei eske på det britiske naturhistoriske museet, og etter kvart vart det nesten gløymt. I 1953 hadde nokre forskarar utvikla ein metode som gjorde at dei kunne finne alderen på gamle skjelettrestar. Dei prøvde metoden på Piltdownfunnet, og snart var Piltdown-mannen på plass i avisoverskriftene igjen. For prøvane viste at knoklane ikkje var mange hundre tusen år gamle, slik forskarane hadde trudd. Hovudskallane var ikkje meir enn 650 år gamle, og underkjeven 500 år gammal. Men ikkje nok med det: Hovudskallane stamma frå menneske, mens underkjeven hadde tilhøyrt ein orangutang. Og hjørnetanna hadde ein gong sete i munnen til ein sjimpanse! Då forskarane såg nøyare etter, oppdaga dei også nokre underlege slipemerke på tennene. Nokon hadde filt dei til for at dei skulle passe saman! Og alle knokkeldelane hadde vorte behandla med kjemikaliar for at dei skulle sjå gamle ut. Piltdown-mannen var altså berre juks og bedrag. Og folk hadde late seg lure i meir enn 40 år! Den mystiske kofferten Ingen veit heilt sikkert kven som var skurken i denne historia. Dawson døydde alt i 1916, lenge før jukset vart oppdaga. Men i 1996 kom det fram endå nokre nye opplysningar i saka. Då vart det funne ein mystisk koffert på loftet til det engelske museet for naturhistorie i London. Kofferten hadde tilhøyrt Martin Hinton, som arbeidde ved museet den gongen Piltdown-mannen vart funnen. I kofferten låg ei mengd bein og tenner som var farga og slipte til på omtrent same måte som Piltdown-knoklane. Så no er det mange som meiner at det var Hinton som var skurken, sannsynlegvis saman med Dawson. Sanninga vann Ein forskar er ein som leitar etter forklaringar. Og når ein forskar har lagt fram det han eller ho meiner er riktig, kan andre forskarar arbeide vidare med resultata. Derfor er det svært vanskeleg å jukse utan at det blir oppdaga til slutt. FOTO: SCANPIX/MATFORSK Stressa gulrøter Har du kjent at gulrøter av og til kan smake vondt, særleg utover vinteren? No har norske forskarar undersøkt kvifor og funne svar. TEKST: ODD LETNES For nokre år sidan klaga ein del kundar til butikken og sa at gulrøtene smakte vondt. Dei hadde ein bitter og emmen (litt kvalm) smak. Dette gjorde nokre forskarar nysgjerrige. Vi fekk lyst til å finne ut kvifor gulrøtene mista den gode smaken etter at dei vart lagra utover hausten og vinteren, fortel Gunnar Bengtsson, som er forskar ved Matforsk på Ås. Kunstig gulrot Andre forskarar hadde undersøkt gulrotsmaken tidlegare, men dei hadde ikkje tenkt at hardhendt behandling kunne vere ei årsak til at smaken endra seg. Forskarane kallar den hardhendte behandlinga for «stress». For å finne ut om gulrøtene tok skade av hardhendt behandling laga dei ei gulrot av gummi. Inni den kunstige gulrota plasserte dei eit måleinstrument. Instrumentet kunne måle kor mange støytar gulrota fekk, og kor kraftige dei var. Så sende dei den kunstige gulrota «ut på tur» saman med ekte gulrøter for å sjå korleis dei vart behandla. Forskarane sende den kunstige gulrota på tur frå staden der gulrøtene kom opp av jorda, og fram til dei vart pakka i posar og sekker. På vegen frå jorda til posane fekk gulrøtene mange støytar. Nokre var kraftige støytar. Forskarane meiner derfor at hardhendt behandling under hausting, pakking og transport gjer at gulrøtene får ein bitter smak. Får ikkje puste Men hardhendt behandling forklarer ikkje kvifor gulrøter kan få ein emmen, litt kvalm smak. Her hadde forskarane ein mistanke om at innpakninga spelte ei rolle. Dei undersøkte derfor tre typar posar: små posar med hol som vart oppbevarte i open kasse, små posar med hol som vart oppbevarte i stor plastsekk med hol, og gulrøter i plastboks med tett plast rundt. Dei to første innpakningane hadde nokså lite å seie for smaken. Men den siste typen, tett plast, gjorde at gulrøtene ikkje fekk «puste». Det var gulrøtene i desse posane som hadde den kvalme smaken. Så viss du sjølv skal hauste gulrøter i haust gi dei god behandling, så smakar dei best! 12 Nysgjerrigper , 9. årgang

13 Norgesmester i tang og tare Utstyrt med vannkikkert og rive og masse nysgjerrighet, ble Hanne (12 år) så godt som norgesmester i forskning for ungdom. Hva hun forsket på? Japansk drivtang! TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD Hanne Andersen (12 år), fikk sølv i NM for forskning for ungdom. Utmerkelsen fikk hun av utdannings- og forskningsminster Kristin Clemet. Hanne forsket på japansk drivtang. Synes du det Hanne holdt på med hørtes spennende ut? Som 7. klassing kan du selvsagt være med i vår konkurranse Årets Nysgjerrigper. Men du har også mulighet til å være med i konkurransen Unge Forskere. Her finner du informasjon om konkurransen: Fuktige algefakta De fleste plantene i havet er alger. Driver de fritt i vannet, kaller vi dem planktonalger eller planteplankton. Sitter de fast i bunnen, kalles de fastsittende alger. De minste algene består av bare én celle og kan være så små at vi ikke ser dem. De største kan være mange meter lange. Rundt kysten vår er det 200 arter alger. Japansk drivtang er en fastsittende alge. Det er under 20 år siden den først ble funnet på en strand på Sørlandet. Bare fire år senere hadde algen begynte å vokse rundt hele kysten. Den vokser nå fra Gøteborg i Sverige til Sogn og Fjordane. Den sprer seg ved å kaste av grenene sine, og den befrukter seg selv. Japansk drivtang vokser fra fjæra og ned til cirka 10 meters dyp. Har den det riktig godt, kan den vokse 6 centimeter om dagen! Jeg har interessert meg for japansk drivtang helt siden jeg var fem år, forteller Hanne når vi møter henne etter prisutdelingen i konkurransen Unge Forskere. Hanne fikk andrepremie. I mange år har hun kikket på tang sammen med søsteren sin, Stine, og pappa. I fjor forsket Stine på hvor utbredt japansk drivtang var i området der de bor. Blindpassasjer fra Japan Hanne fortsatte der storesøster slapp, og hadde i tillegg mange nye spørsmål. Stine hadde funnet ut at tangsorten kom til Eigerøya ved Egersund for ti år siden. Tangen kom visstnok til Europa på 70-tallet som blindpassasjer i kasser med østers fra Japan. Derfra har den brukt få år på å bre seg langs kysten av Nord-Europa. Mange spørsmål Dette lurte Hanne på: Høsten 2000 var det kraftig storm på Sørvest-landet, og om vinteren var det mye is rundt Eigerøya. På noen plasser ser det ut som den japanske drivtangen er blitt borte. Stemmer det? I Limfjorden i Danmark er japansk drivtang blitt den mest vanlige algesorten. Kan dette også skje på Eigerøya? Stine oppdaget av tangen kan vokse på grisetang. Kan den også vokse på andre alger? Hvor stor kan algen bli på Eigerøya? Med rive og vannkikkert Etter at hun hadde lagt en plan for hvordan hun skulle finne svar på spørsmålene sine, drog hun ut for å observere. Mange ganger. Og hver gang jaktet hun med vannkikkert og rive. Rundt hele øya undersøkte hun hvor utbredt den japanske algen var. Noen av områdene var badeplasser. Hanne skrev ned det hun så, eller tok det opp på video. Når hun telte tang, fant hun raskt ut at japansk drivtang ser ut til å trives best i trange sund. Hvorfor er det slik? Her trengte hun eksperthjelp! Hanne fikk tak i en professor som fortalte at i trange sund er det ofte mye strøm. Dette liker alger. Han fortalte at hvis det blir mye av tangen et sted, blir det mindre plass til andre alger. I verste fall kan den ta så mye plass at friskt vann ikke lenger kommer gjennom sundet. Mye tang kan dessuten gjøre det vanskelig å ro, og tang som flyter opp, kan sette seg fast i propellen på båter. Rekordtang Samtidig som Hanne holdt på med forskningen sin, kom noen andre elever over et eksemplar av japansk drivtang som målte 8,6 meter! Det er skandinavisk rekord, fastslo professoren. Algen vokste på 5 meters dyp, så mer enn tre meter av algen fløt i vannflaten. Hardfør tangsort Hanne fant svar på alt hun lurte på: Det kan fort gå som i Limfjorden i Danmark hvis drivtangen får gro fritt. Undersøkelsene viste også at tangen slår seg ned på andre tangsorter, blant annet sukkertare og sagtang. Og den japanske drivtangen er så hardfør at det skal mer enn vær og vind og is og storm til for å true den! Kanskje blir noen nødt til å gjøre noe med funnene til Hanne? Hun har i hvert fall et forslag: Kanskje andre kan finne ut om japansk drivtang er utbredt i andre smale sund i Norge? Tar du utfordringen hennes? FOTO: ERLING SVENSEN/OCEAN PHOTO Nysgjerrigper , 9. årgang 13

14 1 Trine og Sara er heldige. Sonja er akkurat ferdig med å løse en mordsak og har tid til å hjelpe dem. Hun starter med å slippe barnålene ned i flytende nitrogen. Flytende nitrogen har en temperatur på minus 196 grader celsius. Barnålene fryser derfor straks, og blir harde og sprø. Dermed er det lett å knuse alle de millioner med celler som nålene er satt sammen av. Hver eneste prøve blir most, og restene skraper Sonja med en ren skalpell over i et lite plastrør. Gen detektiven og Sonja Klemsdal er gendetektiv. Hun løser alvorlige forbrytelser ved å undersøke arvestoffet i barnåler. I dag har hun fått et nytt oppdrag. I en konvolutt finner hun fem rør med barnåler og et brev: 3 Kjære Sonja Vi er to jenter som driver et detektivbyrå. Denne uka har vi fått en vanskelig sak. En sykkeltyv herjer i nabolaget. Bare den siste uka har fem barn mistet syklene sine. Men i går hadde vi et gjennombrudd i etterforskningen. En av syklene ble funnet ødelagt inne i skogen. Vi har lest i avisen hvordan du løser kriminalgåter ved hjelp av furunåler, og tenkte vi kunne forsøke det samme. Derfor tok vi med oss en barnål fra busken som stod rett ved siden av sykkelen og la den i et rør. Vi har merket denne «Åsted». Vi samlet også inn barnåler fra to furutrær litt unna åstedet. De rørene er merket «Kontroll 1» og «Kontroll 2». Kanskje kan prøvene vise om en mistenkt har vært i nærheten av åstedet eller der sykkelen ble funnet? For øyeblikket har vi to mistenkte. Den ene er en gutt som stadig gjør hærverk. Vi møtte ham i går, og oppdaget at han hadde mange barnåler som satt fast i strikkegenseren. En av barnålene klarte vi å plukke fra ryggen hans uten at han merket det. Den finner du i røret merket «Mistenkt 1». Den andre vi mistenker, er en som jobber i nærbutikken. Hun hadde nemlig en barnål i det store krøllete håret sitt i går. Hun er ofte sint på ungene her, så kanskje hun er sykkeltyven? Barnålen finnes i røret merket «Mistenkt 2». Håper du kan hjelpe oss! vennlig hilsen Trine og Sara Så setter Sonja rørene ned i en sentrifuge som snurrer rundt ganger per minutt i 5 minutter. (Her har hun også et ekstra rør for å få sentrifugen i likevekt). Sentrifugen drar celleveggrester, fett og proteiner ned i bunnen av røret. DNA-molekylene som Sonja skal undersøke nærmere, flyter derimot usynlig rundt i saltløsningen på toppen. De overfører hun til fem nye rør merket Å, K1, K2, M1 og M2. Nå kan hun undersøke dem nærmere. Sonja vet at arvestoffet til alle furutrær som ikke er «eneggede tvillinger», er litt forskjellig. Hun vet også om seks små områder i arvestoffet som ofte er ekstra ulike. Nå vil hun bruke en DNA-kopimaskin til å kopiere opp disse seks områdene og sammenlikne dem. 6 Alle prøvene blir satt oppi hver sin brønn. De små DNA-molekyl-kopiene begynner å vandre mot den positive polen. De små vil vandre raskere enn de store. De som er like, vil vandre helt likt. Etter 30 minutter kan du tydelig se de to blåfargene. De har også forskjellig størrelse. Den mørkeste er minst og har derfor vandret lengst. Fargene viser Sonja at hun kan kjøre geleen en god stund til, for det er langt til bunnen. Omsider har den mørkeblå fargen nådd bunnen, og Sonja kan skru av strømmen. Nå er DNA-molekylene godt atskilt oppover i hvert sitt spor i geleen selv om vi ikke kan se dem. TEKST OG FOTO: HANNE S. FINSTAD 14 Nysgjerrigper , 9. årgang

15 2 Hun sitter igjen med fem rør barnålmos. Hvert rør blir tilsatt en saltløsning med såpe. For at såpen skal ha skikkelig effekt, blir rørene satt i et roterende stativ i 10 minutter. (Her har Sonja tatt med et ekstra rør for å få stativet i balanse). Såpen får proteiner og fett i barnålcellene til å klumpe seg sammen. DNA-molekylene som arvestoffet er lagd av, blir derimot ikke ødelagt. sykkelmysteriet 4 5 Sonja blander sammen alt som trengs for å kopiere arvestoff. Hun jobber bak en skjerm, for oppi hvert eneste rør har hun en radioaktiv merkelapp som stråler ut farlig stråling. Merkelappen vil feste seg til alle kopiene hun skal lage, og gjør det mulig å sammenlikne DNAmønsteret i alle barnålene på slutten av eksperimentet. Det er tid for å undersøke de seks områdene på hver av de lange DNA-trådene. Til sammen blir det derfor 30 rør som hun setter inn i denne DNA-kopieringsmaskinen. Maskinen lager mange kopier av områdene Sonja vil undersøke. DNA-molekylene er veldig små, derfor trenger hun mange kopier for å kunne undersøke dem. Når kopieringen er ferdig, blander Sonja to blå fargestoffer oppi alle rørene (hvorfor vil du snart se). Så sprøyter hun prøvene oppi små fordypninger i en slags gelé som ligger klemt mellom to glassplater. Fordypningene er lagd ved å stikke nedi en hvit kam med mange tagger på. Platene står fast i et apparat som gjør det mulig å sende strøm gjennom geleen. På toppen kobler hun til en ledning fra den negative polen på et batteri, mens bunnen er koblet til den positive polen. Motsatte ladninger trekkes mot hverandre, og DNA-molekyler er negativt ladet. Derfor vil de bli tiltrukket av den positive polen på bunnen. Små molekyler vil vandre raskere enn større. Slik kan Sonja finne forskjeller og likheter i arvestoffet fra de ulike barnålene. 7 8 Sonja tar vekk glassplatene og overfører geleen til et tykt ark papir. Her får geleen tørke uten å brekke. For å forsikre seg om at geleen virkelig inneholder radioaktive DNA-molekyler, måler hun stråling med en geigerteller (et apparat som kan måle radioaktivitet). Den piper kraftig, så da burde alt være i orden før siste trinn i eksperimentet. Sonja tar med seg den tørkete geleen og en tom filmkassett inn på mørkerommet. I mørket legger hun en film oppå geleen, og lukker kassetten rundt. Straks begynner strålingen fra DNA-molekylene å stråle på filmen. Selv om vi ikke kan se molekylene, kan vi se mønsteret de setter av på filmen når Sonja fremkaller den etter en times tid. Her ser du resultatet. Klarer du å avsløre sykkeltyven? DNA-OMRÅDE 1 DNA-OMRÅDE 2 DNA-OMRÅDE 3 DNA-OMRÅDE 4 DNA-OMRÅDE 5 DNA-OMRÅDE 6 ÅSTED MISTENKT 1 MISTENKT 2 KONTROLL 1 KONTROLL 2 ÅSTED MISTENKT 1 MISTENKT 2 KONTROLL 1 KONTROLL 2 ÅSTED MISTENKT 1 MISTENKT 2 KONTROLL 1 KONTROLL 2 ÅSTED MISTENKT 1 MISTENKT 2 KONTROLL 1 KONTROLL 2 ÅSTED MISTENKT 1 MISTENKT 2 KONTROLL 1 KONTROLL 2 ÅSTED MISTENKT 1 MISTENKT 2 KONTROLL 1 KONTROLL 2 Dette er DNA-prøvene som ble kopiert opp fra de ulike barnålprøvene. Sammenlikn mønsteret som kommer fram i «Åsted»-prøven med mønsteret i mistenkt-prøven og kontroll-prøvene. Er det noen av dem som er helt like? (NB! Bare plasseringen av båndene skal være like, fargene er det ikke så viktig med.) Nysgjerrigper , 9. årgang 15

16 Kryssord Bortover: 2 Jeg la meg, du la deg, vi la 5 Gni 8 Ikke tam gris 10 Konjunksjon 12 I nesen 15 Rot 16 Tall 17 Ga ut 19 Tall 20 Avgangselever på videregående skole 22 og stubb 23 Røyk 24 Indianerbåt 26 Utrop 28 Vri på skruen 29 Dessert 31 Varm drikk 32 Vitenskapskvinner og -menn 36 Arvestoff 37 Vokaler Nedover: 1 Liten grein 2 Olympiske leker 3 Dunker 4 Like konsonanter 5 3,14 6 Lam 7 Måke som er svart 9 Personlig pronomen 11 Mene 13 Mer norsk 14 Dopa eller full 18 Gro sin 21 Spa 23 Pålegg 25 Kort 27 Dypvannsfisken 30 Bakverk 33 Treslag 34 Bruke øynene 35 Finnes Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser sammen med bankgiro. Deretter mottar du bladet Nysgjerrigper fem eller seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klassemedlemmer mottar ikke velkomstpakke. Medl. nr.: Reg. dato: Sendt dato: For Nysgjerrigper: Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fødselsdato og -år: Telefon: Foresattes/lærers navn: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Vervet av: Ververs medlemsnummer (MÅ påføres): Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Nysgjerrignøtta Klarer du å finne ut hvilket tall som mangler? Du kan velge mellom 5, 4, 3, 2, 1. Send inn svaret til: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Frist: 1. Oktober 2002 Fem vinnere får boken «Puslespill fra fortiden» Nysgjerrigpers egen bok om store oppdagelser. Boken kommer på markedet midt i september. Med på vinnerlaget i 2003? Vi forbereder nå en storslått konkurranse til neste år. I løpet av høsten sender vi ut invitasjonen til Årets Nysgjerrigper Konkurransen er som vanlig åpen for alle elever i klasse. Kanskje er du en av vinnerne til neste år? Løsninger på mattematikkopppgaver fra s. 7 Brønnen er 4 km dyp. (2 km + X/2 km = X) Mannskapet på båtene: Hodr = 3, Balder = 5, Tor = 4

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Lars Ove Seljestad Isberg. Roman

Lars Ove Seljestad Isberg. Roman Lars Ove Seljestad Isberg Roman 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35312-3 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslagsillustrasjon: Christian Fjeldbu Omslagsdesign: Laila Mjøs

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslagsillustrasjon: Christian Fjeldbu Omslagsdesign: Laila Mjøs Om denne boka kvar sommar reiser Ea og mora til campingplassen Frøppeldunk for å fiske, bade og ikkje minst treffe alle dei andre feriegjestane igjen. Men denne sommaren skjer det noko uventa: fargane

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben September 2015

Månedsbrev fra Ekornstubben September 2015 Månedsbrev fra Ekornstubben September 2015 Datoer å huske på i september: 1.9: Isabell og Urte begynner hos oss! 9.9: Foreldremøte fra kl. 18 til kl.21 17.9: Julie to år! Hurra!! 17.9: Nikolai August begynner

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de SLIK VI SOVE SKAL Han setter den gamle trestigen mot stammen på asketreet, forsikrer seg flere ganger om at den står støtt, så begynner han å klatre. Trinn for trinn opp den malingflekkete stigen. Jeg

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer