Aktiv rygg. - er bedre rygg i Aust-Agder. Rapport for perioden september 1997 desember Om prosjektets bakgrunn, organisering og innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktiv rygg. - er bedre rygg i Aust-Agder. Rapport for perioden september 1997 desember 2002. 1. Om prosjektets bakgrunn, organisering og innhold"

Transkript

1 1 Aktiv rygg - er bedre rygg i Aust-Agder Rapport for perioden september 1997 desember Om prosjektets bakgrunn, organisering og innhold 2. En treårig etterkontroll av 52 ryggpasienter med vekt på deres jobbstatus arbeidsevne funksjon 3. Prosjektaktørenes erfaringer Rune Holanger, prosjektfysioterapeut Gudrun Sandbu Jørgensen, prosjektfysioterapeut Harald Reiso, rådgivende overlege ved Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder (Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder, Postboks 1853 Stoa, 4858 Arendal, tlf , faks ) Rapport pr

2 2 Sammendrag... 3 Innledning... 7 Prosjektgruppe... 8 Organisering og innhold... 9 Om Aktiv Gruppebasert Intervensjon (AGI) Bemanning Lokaliteter/utstyr Behandlingsprogrammet Treningsprogram og egenaktivitet Åstrands sykkelbelastningstest Pasientmateriale Evalueringer NIBRs (1999) AFIs (2002) Treårig etterkontroll Resultat Tilknytning til arbeidslivet Bruk av behandling Smerter Treningsvaner Åstrands sykkelbelastningstest Egenvurdert arbeidsevne Egenvurdert funksjon Pasientenes erfaringer Diskusjon treårig etterkontroll Prosjektaktørenes erfaringer Primærlegenes (Erik L. Werner) Ryggpoliklinikkens (Dag Soldal) Trygdens (Vidar Thorbjørnsen) Behandlernes (Rune Holanger, Gudrun S. Jørgensen) Krav til en permanent organisering av AGI Faglige kvalitetskrav Krav til lokaliteter Krav til undervisnings- og behandlingsutstyr Økonomiske forhold Trygdens rolle i AGI Referanser Vedlegg

3 3 Sammendrag Dette sammendraget fokuserer på en treårige etterkontroll av 52 ryggpasienter pasienter som var sykmeldt for ryggplager da de ble undersøkt ved Ryggpoliklinikken, Aust-Agder Sykehus, i perioden september 1997 til desember De besvarte Spørreskjema 1 ved Ryggpoliklinikken, Spørreskjema 2 etter gjennomføringen av en Aktiv Gruppebasert Intervensjon (AGI) og Spørreskjema 3 etter tre år. Etterkontrollen gjaldt 31 menn (60%) og 21 kvinner, med aldersfordeling år (gjennomsnitt 40 år). 44% hadde ryggplager med utstrålende smerter som sykmeldingsdiagnose. Kjernebudskap: Sykmeldte ryggpasienter undersøkt ved Ryggpoliklinikken hadde en antatt dårlig prognose i forhold til langvarig sykmelding. 73% (38) var i lønnet arbeid ved treårsoppfølgingen, 17% var uavklart (under attføring), og 10% hadde uførepensjon. 22 av de 38 var tilbake i samme jobb som før, 16 var i nytt arbeid. Pasientenes egenvurderte arbeidsevne ble signifikant bedret i løpet av observasjonsperioden, særlig for de som var i lønnet arbeid, men og for de som var uavklart. Pasientenes smerteplager ble signifikant bedret i løpet av observasjonsperioden. Opplevd smerteintensitet ble signifikant bedret for de som var i lønnet arbeid. Pasientenes egenvurderte funksjon siste 14 dager vedrørende fysisk form, følelsesmessige problemer og sosial funksjon viste signifikant forbedring i løpet av observasjonsperioden, men hadde ikke signifikant sammenheng med jobbstatus ved treårsoppfølgingen. Pasientenes egenvurderte daglige aktiviteter siste 14 dager viste signifikant forbedring i løpet av observasjonsperioden for de som var i lønnet arbeid. Pasientenes kondisjon (målt ved Åstrands sykkelbelastningstester) viste ikke signifikant utvikling i løpet av observasjonsperioden, eller mellom siste Åstrandtest og pasientenes jobbstatus ved treårsoppfølgingen. Pasientenes og prosjektaktørenes erfaringer med prosjektet er gode.

4 4 Av funksjonsmålene var det egenvurdert arbeidsevne som særlig hadde signifikant bedret utvikling over tid i observasjonsperioden, og som skilte mye mellom jobbstatusgruppene ved treårsoppfølgingen. Jobbstatus ved treårsoppfølgingen, i forhold til gjennomsnittstall for pasientenes egenvurderte evne til å utføre vanlig inntektsgivende arbeid akkurat i dag i observasjonsperioden (snitt arbeidsevne 1, 2 og 3) målt på en skala fra svært mye nedsatt (verdi 1), til ubetydelig nedsatt (verdi 5), var som følger (95% konfidensintervall for gjennomsnitt i parentes): Snitt arbeidsevne 1 Snitt arbeidsevne 2 Snitt arbeidsevne 3 I lønnet arbeid (n = 38) 2,00 (1,68-2,32) 2,66 (2,25-3,06) 4,08 (3,69-4,46) Uavklart (attføring) (n = 9) 1,56 (1,00-2,11) 1,89 (1,18-2,60) 2,78 (2,14-3,42) Pensjon (n = 5) 1,40 (0,72-2,08) 1,60 (0,49-2,71) 1,20 (0,64-1,76) Diagnoser Pasientenes sykmeldingsdiagnoser ved Ryggpoliklinikken var L02 (Rygg symptomer/plager) i 10 tilfeller (19%), L03 (Korsrygg symptomer/plager, eksklusive prolaps - L86) i to (4%), L84 (Ryggsyndromer uten utstråling) i 17 (33%) og L86 (Mellomvirvel skiveskade smerteutstråling) i 23 tilfeller (44%). Det var ikke statistisk signifikant sammenheng mellom sykmeldingsdiagnosene og jobbstatus ved treårsoppfølgingen. Jobbstatus 38 (73%) av pasientene var i lønnet arbeid ved treårsoppfølgingen (hvorav to hadde delvis pensjon/delvis jobb), ni (17%) var uavklart (under attføring), og fem (10%) hadde uførepensjon. 22 av de 38 var tilbake i samme jobb som før, 16 var i nytt arbeid. Smerter Pasientenes opplevelser av smertekvalitet og smerteintensitet ble signifikant bedret i løpet av observasjonsperioden.

5 5 57% oppgav at de hadde kontinuerlige smerter ved Spørreskjema 1, mens 21% svarte det ved Spørreskjema 3. Det var ikke signifikante forskjeller mellom smertekvalitet og jobbstatus ved Spørreskjema 3. Pasientenes smerteintensitet i dag, målt med en Visuell Analog Skala (VAS) fra 1 (ikke smerter i det hele tatt) til 10 (uutholdelige smerter), hadde en gjennomsnittsverdi på 5,55 ved Spørreskjema 1 og 3,84 ved Spørreskjema 3. Pasientenes opplevde smerteintensitet, i forhold til jobbstatus, ved Spørreskjema 3, viste en gjennomsnittlig smerteintensitet på 3,39 for de som var i lønnet arbeid, 4,66 for de som var uavklart og 5,82 for de med uførepensjon. Forbedring av opplevd smerteintensitet fra Spørreskjema 1 til 3 gjaldt de som var i lønnet arbeid. Kondisjon (Åstrands sykkeltest) Vi fant ikke at det var en utvikling av resultater mellom pasientenes kondisjonstall (målt ved Åstrands sykkelbelastningstester) ved de ulike Spørreskjematidspunktene (Åstrand 1 3), eller mellom Åstrand 3 og pasientenes jobbstatus ved treårsoppfølgingen. Arbeidsevne Pasientenes egenvurderte evne til å utføre vanlig inntektsgivende arbeid i dag, målt på en skala fra svært mye nedsatt (verdi 1), til ubetydelig nedsatt (verdi 5), hadde en gjennomsnittsverdi på 1,87 ved Spørreskjema 1 og 3,58 ved Spørreskjema 3. Ved Spørreskjema 1 vurderte 75% sin arbeidsevne som svært mye nedsatt eller mye nedsatt, ved Spørreskjema 3 var det 24% som gjorde det. Gjennomsnittstallene for Arbeidsevne 3, i forhold til jobbstatus ved Spørreskjema 3, var 4,08 for de 38 som var i lønnet arbeid, 2,78 for de ni som var uavklart, og 1,20 for de fem som var pensjonert. Forbedringen av egenvurdert arbeidsevne fra Spørreskjema 1 til 3 gjaldt særlig de som var i lønnet arbeid, men og de som var i uavklartgruppen. Funksjon Fordelingen av svarene på funksjonsspørsmål om fysisk form, følelsesmessige problemer og sosial funksjon de siste 14 dagene (COOP/WONCA), viste signifikant forbedring fra Spørreskjema 1 til Spørreskjema 3, men hadde ikke signifikant sammenheng med jobbstatus ved Spørreskjema 3. Et funksjonsspørsmål om daglige aktiviteter de siste 14 dagene, målt på en skala fra ikke vansker i det hele tatt (verdi 1), til har ikke greid noe (verdi 5), viste signifikant forbedring fra Spørreskjema 1 til Spørreskjema 3. Pasientenes jobbstatus ved Spørreskjema 3, i forhold til

6 6 daglige aktiviteter, viste en gjennomsnittlig verdi på 1,95 for de som var i lønnet arbeid, 2,89 for de som var uavklart og 2,80 for de med uførepensjon. Forbedring av egenvurdert daglig aktivitet fra Spørreskjema 1 til 3 gjaldt de som var i lønnet arbeid. Pasienterfaringer med AGI 77% av pasientene mente AGI i svært stor grad eller ganske godt hadde dekket deres behandlingsbehov, og 96% mente AGI hadde påvirket deres treningsmotivasjon svært mye eller ganske mye, ved Spørreskjema 3. Noen uttalelser fra AGI pasienter dreide seg om: bedret innsikt i eget ryggproblem, bedret smertekontroll, lært meg å takle hverdagen, virket motiverende for egen trening, og opplevd sikkerhet omkring eget ryggproblem. Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) gjennomførte i 1999 en evaluering etter et år av 70 pasienter som hadde deltatt i prosjektet. Den viste at 80% av pasientene ønsket en gruppebasert tilnærming framfor individuell fysioterapibehandling, og 90% mente at de gjennom prosjektdeltagelsen hadde utviklet en større trygghet i forhold til sitt rygg/smerteproblem. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gjennomførte en prosessevaluering i 2002 basert på intervju av sju tilfeldig utvalgte pasienter, og ulike fagaktører i prosjektet. Følgende refereres fra rapporten: Erfaringene med prosjektet synes derfor ut fra vår vurdering å være såpass gode at det bør vurderes å implementere modellen også andre steder. Prosjektaktørerfaringer med AGI Alle prosjektaktørene har gode erfaringer med prosjektet. I den videre drift av den gruppebaserte tilnærmingen bør det skapes enda tettere forankringer mot pasientenes arbeidsplasser og arbeidsgivere.

7 7 Innledning Før 1997 var behandlingstilbudet til pasienter med langvarige korsryggssmerter i Aust-Agder, som ellers i landet, lite standardisert og varierte stort. Det fantes ikke noe systematisk samarbeid mellom første og andrelinjetjenesten til tross for at det i begge nivåer var opparbeidet betydelig kompetanse gjennom mange år. Siden september 1997 har ryggomsorgen i fylket vært organisert som et utprøvingsprosjekt i samarbeid mellom første og andre linjetjenesten. Prosjektet heter Aktiv rygg er bedre rygg i Aust-Agder. Intensjonene med prosjektet var å: Optimalisere og kvalitetssikre behandlingen for en gruppe ryggpasienter Tilby rask intervensjon overfor ryggpasienter med potensiale for langtidssykmelding Satse på gruppebasert fysioterapi-intervensjon Gi mulig overføringsverdi til andre pasientgrupper Omorganiseringen ønsket å gi et sammensatt, tverrfaglig behandlingstilbud på tvers av etablerte profesjoner og administrasjonslinjer. Prosjektet er siden september 1997 tildelt midler fra daværende Sosial- og helsedepartementet, under budsjettposten «Kjøp av helsetjenester for sammensatte lidelser. Det administreres av Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder. I forbindelse med prosjektet ble følgende utrednings- og behandlingsledd opprettet: Ryggpoliklinikken ved Aust-Agder Sykehus Arendal Helse Foretak (ASA HF) Aktiv Gruppebasert Intervensjon (AGI) hos fysioterapeuter i primærhelsetjenesten En formalisert samhandling mellom pasient, pasientens arbeidsplass, første- og andrelinjetjenesten og trygdeetaten Sykmeldte ryggpasienter ble henvist til Ryggpoliklinikken når behandlende fastleger mente at sykmeldingene kunne bli langvarige (over 8 uker). Inkludert ble pasienter med ryggplager, med eller uten utstråling til underekstremitetene, med ICPC sykmeldingsdiagnosene (Internasjonal Classification of Primary Care) L02 (Rygg symptomer/plager), L03 (Korsrygg symptomer/plager, eksklusive prolaps - L86), L84 (Ryggsyndromer uten utstråling), eller L86 (Mellomvirvel skiveskade smerteutstråling) (1). Pasienter som var ferdig utredet ved Ryggpoliklinikken og som

8 8 hadde behov for konservativ behandling, ble etter visse kriterier (se side 10) henvist til et gruppebasert rehabiliteringsprogram (AGI), hos fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Denne rapporten fokuserer på: Prosjektets bakgrunn, organisering og innhold for perioden september 1997 desember 2002 Resultater av en treårig etterkontroll av 52 pasienter som deltok ved AGI i perioden september 1997 til og med desember 1998, med vekt på deres jobbstatus, egenvurderte arbeidsevne og funksjon Prosjektaktørenes erfaringer Prosjektgruppe Prosjektet har vært ledet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder, Arendal trygdekontor, Aust-Agder Sykehus og primærhelsetjenesten i Arendal kommune. Arbeidet i gruppa har vært todelt: Administrativ/økonomisk drift av prosjektet Faglig utvikling av ryggomsorgen i Aust-Agder Grunnet overgang til annet arbeid har det vært noe utskiftning blant deltagerne i prosjektgruppa. For driftsperioden 2002 har følgende personer vært medlemmer: Vidar Thorbjørnsen, prosjektleder Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder Harald Reiso, rådgivende overlege Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder Svein Jordahl, trygdesjef Arendal trygdekontor Dag Soldal/Elisabeth Bakke, medisinsk-faglig ansvarlig Ryggpoliklinikken ASA HF Svein Svenningsen/Tor Rundén, ortopedkirurger ASA HF Nick Pedersen, røntgenlege ASA HF Kåre Ulevåg/Anka Achenbach, assistentleger Ryggpoliklinikken ASA HF Michael Leenen/Siv G. Eppeland, fysioterapeuter Ryggpoliklinikken ASA HF Erik L. Werner, fastlege Arendal kommune Rune Holanger/Gudrun Sandbu Jørgensen, prosjektfysioterapeuter Aktiv Fysioterapisenter, Arendal

9 9 Organisering og innhold Figur 1 Organisering og pasientflyt i prosjekt Aktiv rygg er bedre rygg i Aust-Agder Ryggpasient Fastlege AGI (Aktiv Gruppebasert Intervensjon) Ryggpoliklinikken Ryggmøte Kirurgi Videre rehabilitering Pasienter oppsøker sin fastlege. Dersom legen mener/tror at pasienten kan bli langvarig sykmeldt (sykmelding ut over 8 uker) på grunn av sitt ryggproblem, har hatt gjentatte sykmeldinger tidligere, eller vurderes å ha dårlig prognose, henvises vedkommende til Ryggpoliklinikken ved ASA HF. Ryggpoliklinikken foretar en utvidet klinisk undersøkelse og har muligheter for direkte henvisning til spesialundersøkelser (CT - Computertomografi, MR - Magnetradiografi, Myelografi), for å kunne stille en så korrekt patologisk/anatomisk diagnose som mulig. Ryggpoliklinikken betjenes av en lege som er spesialist i reumatologi med tilleggserfaring fra fysikalsk medisin, av to fysioterapeuter, samt en assistentlege med tilknytning til reumatologisk avdeling. Det medisinsk faglige ansvaret er lagt til spesialisten i reumatologi. Pasientene undersøkes av en eller flere av disse fagpersonene og vurderes med tanke på deltagelse i AGI eller annen type oppfølging.

10 10 For å bli tildelt plass på AGI må pasienten innfri følgende kriterier: Være sykmeldt for lave ryggplager med eller uten utstråling til underekstremitetene Være i et arbeidsforhold Være motivert for deltakelse i AGI-programmet Dersom det etter undersøkelsen ved Ryggpoliklinikken foreligger grunn til å vurdere kirurgi, henvises pasienten til sykehusets ukentlige Ryggmøte. Der møter pasienten Ryggpoliklinikkens faglige leder, ortoped, røntgenlege og fysioterapeut. Om Aktiv Gruppebasert Intervensjon (AGI) Organisering og innhold i AGI er mer utfyllende beskrevet i Fagekstra til Fysioterapeuten (2). Bemanning AGI ledes av to prosjektfysioterapeuter, hvorav den ene arbeider i 100% kommunal driftsavtale og er eier av lokaler og behandlingsutstyr. Den andre arbeider i 50% kommunal driftsavtale og 50% stilling i en felles bedriftshelsetjeneste. Driftstilskuddet på 50% er i utgangspunktet tilknyttet et annet fysikalsk institutt i Arendal kommune. Etter avtale med kommunen er driftstilskuddet utlånt til AGI i prosjektperioden. Prosjektfysioterapeutene har lang yrkeserfaring fra privat og offentlig arbeid innenfor kurativt og forebyggende arbeid. Begge har tilleggs-/spesialistutdannelse innen Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). Parallelt med prosjektet har fysioterapeutene opprettholdt sine øvrige arbeids-/ansettelsesforhold. Institutteieren har drevet sin ordinære praksis, mens leietakeren har arbeidet i 50% stilling i bedriftshelsetjenesten. Lokaliteter/utstyr AGI drives på et fysikalsk institutt. Et gruppebasert treningsopplegg som AGI krever et relativt stort gulvareal, og må være utstyrt med treningsapparater og undervisningsmateriell som sikrer en fastsatt standard, jf. kapitlet om Krav til en permanent organisering av AGI. Det aktuelle instituttet har et bruksareal på ca. 300 kvm. og er innredet med egen treningssal, undervisningsrom og spiserom/kjøkken. Treningsutstyret som brukes er basert på konseptet Medisinsk Trenings Terapi (MTT) (3). Undervisningsmateriellet er utarbeidet av prosjektmedarbeiderne og finnes i en egen arbeidsmanual.

11 11 Behandlingsprogrammet Etter henvisning fra Ryggpoliklinikken møter pasienter i grupper på inntil 10 personer i 10 arbeidsdager fra kl Disse 10 dagene inneholder basisprogrammet i AGI (jf. Tabell 1, Ukeprogram). Det tas en Åstrands sykkelbelastningstest 2. dag i programmet (4) (Åstrand 1). Tabell 1 Basisprogrammet for Aktiv rygg er bedre rygg i Aust-Agder Tidspunkt 1. dag /Onsdag 2.dag 3.dag 4.dag 5.dag Informasjon Varmtvannstrening MTT Gåtur Diagnosegjennomgang Spasertur Sykkeltest Gruppesamtale MTT/ MTT (Åstrand 1) Autogen trening Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Undervisning i fottøy/ Sikringsøvelser Gåtur Anatomi og Rask gange sikringsøvelser bevegelseslære Slutt Slutt Slutt Slutt Slutt Tidspunkt 6.dag 7.dag 8.dag 9.dag 10.dag MTT Varmtvanns- Arbeidsplass- MTT Evaluering trening tilnærming Smerteskolen Trygdekontorets time Behandlingsplan Rask gange MTT Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Rask gange MTT Rask gange Legens time Avslutningsfest Slutt Slutt Slutt Slutt Slutt MTT = Medisinsk treningsterapi Etter endt deltagelse i basisprogrammet, følger en mellomperiode på 4 uker hvor pasientene arbeider etter en individuell avtale/oppfølgingsplan. I løpet av disse 4 ukene møtes pasientene til felles gruppetrening en gang pr. uke. Denne treningen er etablert etter ønske fra pasientene. Gjennomførte aktiviteter føres i egen treningsdagbok, jf. vedlegg 2. Etter mellomperioden avsluttes AGI med en gruppebasert kontrolltime. Her blir effekten av treningen evaluert og det tas en ny Åstrand kondisjonstest (Åstrand 2). Kontrolltimen avsluttes med en oppsummerende gruppesamtale som sikrer at pasientene har fått den hjelp og kunnskap som trengs for videre rehabiliteringsprosess i forhold til bedret rygghelse og arbeidsliv. Det sendes deretter en epikrise til fastlegen. Epikrisen skal være konkret i forholdt til utbyttet av AGI, restarbeidsevne og muligheter for å kunne vende tilbake til et arbeidsforhold med eller uten yrkesrettet attføring. Hovedmålet med AGI er at pasientene får prøvd ut ryggens muligheter framfor dens begrensninger. Fra første dag settes søkelyset på mulighetene for videre yrkesaktivt liv, eventuell rehabilitering/attføring, innsikt i egen sykdom og takling av ryggsmerter. Pasienten blir satt på et tog som de selv må ønske å være med på. Reisen er lang, men målrettet. Det blir gitt en behandlingsgaranti bestående av større ryggtrygghet, en mer mobil rygg, samt veiledning og

12 12 hjelp for å bli tilbakeført til yrkeslivet. Behandlingen er frivillig og benytter en tverrfaglig rehabiliteringsmodell med fysisk og kognitiv tilnærming. Gruppene settes sammen av motiverte pasienter som ønsker en aktiv tilnærming til sitt ryggproblem, og som er innstilt på å følge prosjektets standardiserte program. Etter erfaringer fra andre gruppebaserte tilnærminger starter programmet på en onsdag. Dette gjør at weekenden deler opp programmet og gir pasientene nødvendig hvile. Ved oppstart gis det informasjon om AGI og dets målsetting, og spørsmål omkring deltakelse blir avklart. All trening vektlegger aerobe treningsprinsipper gjennom Medisinsk Trenings Terapi (MTT) (3), utendørs gange og trening i varmtvannsbasseng. Det blir gitt undervisning i smertefysiologi/-teori, anatomi, ergonomi, bevegelseslære, avspenningsteknikk og teorier for mestring av eget ryggproblem. Hele programmet vektlegger gruppedynamikk og tar form etter de behov som deltagerne legger for dagen. I samarbeid med prosjektfysioterapeutene blir pasientenes muligheter i arbeidslivet og deres fysiske og sosiale aktiviteter tatt opp som egne emner i gruppesamtaler. En foreleser med idrettssko som interesseområde gir teoretisk og praktisk undervisning i enkel fotanatomi, skoens oppbygging og støtabsorberende elementer. Dette har betydning for valg av arbeidssko, fritidssko og aktivitetssko. Ut over den undervisning som gis av prosjektfysioterapeutene, blir det også gitt undervisning ved representanter fra Ryggpoliklinikken (lege og fysioterapeut) og fra trygdeetaten. Representantene fra Ryggpoliklinikken gir generell informasjon om poliklinikkens undersøkelsestilbud og om utfallet av undersøkelsen av hver enkelt pasient. Denne informasjonen blir gitt i plenum. Vår erfaring er at mange av prosjektets pasienter ikke kjenner til resultatet av undersøkelsen ved Ryggpoliklinikken. Pasientene har derfor selv bedt om at dette blir lagt fram under AGI. Den enkelte pasient kan reservere seg mot å få sin diagnose lagt fram i plenum. Vi har til nå ikke opplevd dette, men skulle det skje vil de det gjelder få en individuell samtale. Videre blir medikamentell behandling av ryggproblemer gjennomgått. Under trygdens time blir det gitt informasjon om de rettigheter og muligheter som hjemles i Folketrygdloven. Det vektlegges at trygden er et serviceorgan som bidrar i prosessen med tilbakeføring til arbeidslivet gjennom aktiv bruk av trygdens virkemidler.

13 13 Prosjektet har med virkning fra 1. januar 2002 lagt inn rutiner som sikrer et samarbeid med arbeidsplass/arbeidsgiver. Etter avtale med pasientene blir den enkeltes arbeidsgiver kontaktet via brev (Vedlegg 1). Hvis bedriften er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, blir anbefalt oppfølgingsplan fra AGI oversendt for videre håndtering. Dersom bedriften ikke er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, men ønsker hjelp til arbeidsplasstilrettelegging, intern attføring og lignende, gjøres det i samarbeid med prosjektfysioterapeutene. Treningsprogram og egenaktivitet Basisøvelsene i treningsprogrammet kalles sikringsøvelser (Tabell 2). Dette er fem enkle gulvøvelser som utføres på matte, uten andre hjelpemidler. Øvelsene benyttes som oppvarming til øvelsene i MTT og som hjemmetreningsprogram. Tabell 2 Sikringsøvelser i prosjekt Aktiv rygg er bedre rygg i Aust-Agder Nr. Beskrivelse Dosering Hensikt 1. 4-stående utgangsstilling. Skiftevis krum/svai bevegelse i hele columna med flytende dynamisk bevegelse av truncus i skiftevis cranial/caudal retning. 2. Ryggliggende utgangsstilling med høyre UE flektert i hofte og kne samt venstre OE i full fleksjon. Liggende diagonalgang hvor UE glir skiftevis i ekstensjon/fleksjon langs gulvet og OE skiftevis flekteres/ekstenderes. 3. Ryggliggende utangsstilling med fleksjon i hofter og knær. Trekk navlen inn og press bekken mot underlaget. 4. Ryggliggende utgangsstilling med fleksjon i hofter og knær. Seteløft. 5. Ryggliggende utgangsstilling med høyre UE flektert i hofte og kne. Ab-/adduksjon av venstre UE. Deretter motsatt side. 3 x daglig à 40 rep. Aktiv muskulær oppvarming. Mobiliserende artrogen påvirkning. Øke generell sirkulasjon i columna. 3 x daglig à 40 rep. Aktiv muskulær oppvarming. Mobiliserende påvirkning av columna generelt. 3 x daglig à 40 rep. Aktiv muskulær oppvarming. Mobiliserende påvirkning lavlumbalt. Bevisstgjøring av nedre bukmuskulatur. 3 x daglig à 40 rep. Aktiv muskulær oppvarming. Mobiliserende påvirkning lavlumbalt. Begynnende stabilitetstrening av lumbal columna. 3 x daglig à 40 rep. Aktiv muskulær oppvarming. Sirkulasjonsfremmende påvirkning av nedre lumbal columna. UE = underekstremitet, OE = Overekstremitet Gjennom lav vektbelastning og mange repetisjoner, utføres et sirkeltreningsprogram på syv øvelser ad modum MTT (Tabell 3). Øvelsene utføres med mest mulig dynamisk muskelarbeid etter aerobe treningsprinsipper. Det legges vekt på at skadet/irritert vev i størst mulig grad skal påvirkes gjennom økt metabolisme, slik at den naturlige tilhelningsprosessen blir styrket og den normale funksjonen opprettholdt.

14 14 Tabell 3 Sirkeltreningsprogram i prosjekt Aktiv rygg er bedre rygg i Aust-Agder Nr. Beskrivelse Dosering Hensikt 1. Skråbrett i ribbe: Sit ups. Nivåplassering av skråbrett tilpasses individuelt. 10 repetisjoner x 3 Ernæringstrening rettet mot discus intervertebralis samt begynnende trening av bukmuskler. 2. Framliggende på psoas pute - skiftevis ekstensjon av hø/ve UE. 10 repetisjoner av høyre UE/10 repetisjoner av venste UE x 3 Mobilisering og indirekte påvirkning av ryggekstensorene delt treningbenk/trekk-apparat: Truncusrotasjon i ventral-dorsal/cranio-caudal retning skiftevis høyre/venstre side 4. Rotasjonstrener: Truncusrotasjon i dorsalventral/cranio-caudal retning. 5. Leg extensjon benk: Unilat. aktivisering av hase-/setemuskulatur. 0,5 kg x 15 repetisjoner mot høyre/15 repetisjoner mot venstre x 3 Mobilisering og ernæringstrening av discus samt påvirkning av musculus Multifidus. 5 kg x 15 repetisjoner mot høyre/15 Mobilisering og ernæringstrening av discus samt repetisjoner mot venstre x 3 påvirkning av den ventrale støttemuskulatur. 5 kg x 10 repetisjoner x 3 Indirekte påvirkning av ryggstrekkere. 6. Vinkelbenk: Fremliggende armutsving. Egenvekt OE x 25 repetisjoner x 3 Indirekte påvirkning av ryggstrekkerne lumbalt. 7. Vektstang: Knebøy. 13 kg x 25 repetisjoner x 3 Innøving av «riktig» løfteteknikk samt knebøy. UE = Underekstremitet, OE = Overekstremitet Åstrands sykkelbelastningstest Vanlig norsk oppfatning er at kondisjon er synonymt med utholdenhet. I idrettslig sammenheng defineres det som evnen til å arbeide med høy intensitet i forholdsvis lang tid (5). Det mest alminnelige er å fastsette kondisjonsnivået til en person som forholdet mellom oksygenopptak og kroppsvekt. Verdien oppgis som milliliter oksygenopptak pr. kilo kroppsvekt pr. minutt. Denne verdien kalles aerob kapasitet, eller populært kondisjonstallet. Disse målingene kan gjøres direkte og indirekte. Direkte målinger foretas i laboratorium etter Douglassekk-metoden. Disse krever dyrt og avansert utstyr og ville vanskelig latt seg gjennomføre i et prosjekt som dette. Ved indirekte måling kan kondisjonen måles etter en standardisert belastningstest på ergometersykkel, utarbeidet av professor Per-Olof Åstrand - Åstrands sykkelbelastningstest (4). Testen baserer seg på en submaksimal arbeidsbelastning. Resultatet vurderes mot en kurve for normalbefolkningen. Prosjekt Aktiv rygg er bedre rygg i Aust-Agder har benyttet Åstrands sykkelbelastningstest under gjennomføringen av AGI (Åstrand 1), ved oppfølging fire uker etter AGI (Åstrand 2) og ved den treårige etterkontrollen (Åstrand 3). Monark Ergomedic 839 E ble brukt som ergometersykkel. Videre rehabilitering Epikrise fra behandlingsprogrammet i AGI oversendes pasientens fastlege. Pasientens motivasjon for tilknytning til arbeidslivet er av avgjørende betydning for videre oppfølging. Epikrisen baseres på den erfaring/observasjon som er gjort vedrørende pasientens funksjon. Planen skal være konkret i forhold til arbeids-/restarbeidsevne og skal inneholde forslag til det videre attførings/rehabiliteringsarbeidet. Dersom yrkesrettet attføring blir funnet nødvendig, konkretiseres

15 15 dette i epikrisen. Oppfølgende medisinsk rehabilitering kan være nødvendig. Forslag til aktuelle behandlingsformer blir gitt. Det er ikke uvanlig at alle disse forholdene blir behandlet på et basismøte ved det lokale trygdekontor. Fastlegen beholder det trygdemedisinske ansvaret for pasienten gjennom hele prosjektperioden. Prosjektpasientene får et tilbud om å ta kontakt med prosjektfysioterapeutene ved behov etter endt prosjektdeltagelse. Pasientmateriale Aust-Agder fylke har 94 fastlegehjemler pr. november Pr. juni 2002 har fylket innbyggere. Det henvises årlig om lag 500 ryggpasienter til Ryggpoliklinikken (i perioden september 1997 desember 1998 ble 625 nye pasienter med rygglidelser henvist). Om lag 15-20% av pasientene ved Ryggpoliklinikken blir henvist til AGI (6). Tabell 4 viser antall pasienter som har fullført AGI i perioden september desember Tabell 4 Pasienter som har gjennomført AGI (Aktiv Gruppebasert Intervensjon) (pr ) År Grupper Deltagere Kvinner Menn Totalt Evalueringer NIBRs (1999) Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) gjennomførte en evaluering etter et år av 70 pasienter som hadde deltatt i prosjektet (7). Denne viste at 80% av pasientene ønsket en gruppebasert tilnærming framfor individuell fysioterapibehandling. 88% fikk opparbeidet treningsvaner de ikke hadde før de gikk inn i prosjektet. Pasientenes egenvurderte arbeidsevne,

16 16 fysiske form, følelsesmessige problemer, daglige aktiviteter og sosiale aktiviteter ble signifikant bedret etter gjennomført prosjektdeltakelse. Opplevelsen av smerteintensitet, målt på en visuellanalog skala, var det ingen forskjell på. 90% av pasientene mente at de gjennom prosjektdeltagelsen hadde utviklet en større trygghet i forhold til sitt rygg- og smerteproblem. Denne tryggheten mener de har gjort dem bedre i stand til å takle ryggproblemet. AFIs (2002) Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gjennomførte en prosessevaluering basert på intervju av sju tilfeldig utvalgte pasienter, og ulike fagaktører i prosjektet (8). AFI peker særskilt på de mange positive tilbakemeldingene fra involverte pasienter og aktører. Følgende refereres fra rapporten: Ser man tilbudet for pasienter med rygglidelser i Aust-Agder i relieff til tilbudet ryggpasienter har en del andre steder i landet, så må prosjektet kunne sies å representere en markant forbedring av helsetilbudet til denne pasientgruppen. Det synes å foreligge en relativt utbredt konsensus om dette i fylket både blant primærlegene, på trygdekontorene og blant pasientene. Erfaringene med prosjektet synes derfor ut fra vår vurdering å være såpass gode at det bør vurderes å implementere modellen også andre steder. Av forbedringspotensialer pekes i første rekke på mangelen av bruker- og arbeidsgiverrepresentasjon i prosjektgruppa. En bedre involvering av trygdekontorene er også et forbedringsområde. Epikrisene fra AGI blir anbefalt sendt til trygdekontorene slik at saksbehandler fortere kan ta fatt i saken. I henhold til AFI bør det også vurderes om en type oppfølgings- og koordineringstjeneste kan forankres hos prosjektfysioterapeutene i AGI. Dette bør gjøres for bedre å få nyttiggjort den bedriftshelse- og arbeidsmiljøkompetansen som det personalet har, en type kompetanse som saksbehandlere på trygdekontorene sjelden besitter. Treårig etterkontroll Av 625 nye ryggpasienter henvist til Ryggpoliklinikken i tidsrommet september desember 1998, svarte 220 sykmeldte på et spørreskjema - Spørreskjema 1 (Vedlegg 3). 30 av de 220 ble utelatt fra videre analyser fordi 17 hadde andre diagnoser enn ICPC L02, L03, L84, eller L86, 10 var sykmeldt mens de var på yrkesmessig attføring eller rehabilitering, to ble alderspensjonert i løpet av en toårs periode etter inkluderingen, og hos en var ryggproblemet skadebetinget. En toårs oppfølging av de 190, med tanke på deres tilbakekomst til arbeid, er nærmere presenteret annet sted (9). I den analysen viste det seg blant annet at høy selvopplevd smerteintensitet, lav

17 17 egenvurdert arbeidsevne, og egenvurdert prediksjon om ikke å gå tilbake til jobb de neste fire ukene, ved det tidspunket de 190 var ved Ryggpoliklinikken, predikerte lengre tid for retur til arbeid enn andre svarkategorier. Ryggplager med utstråling (L86) predikerte kortere tid for retur til arbeid, enn ryggplager uten utstråling (L02, L03, L84). 56 av de 190 gjennomførte AGI, hvorav 52 svarte på Spørreskjema 2 (Vedlegg 4), ved avslutningen av AGI. De 52 ble gjenstand for vår treårs oppfølging, hvor Spørreskjema 3 (Vedlegg 5) ble anvendt. Spørreskjema 3 ble utarbeidet våren En pilot ble prøvd mot en gruppe prosjektpasienter før utformingen av det endelige skjemaet. Utvelgelsen av de 52 er anskueliggjort i Figur 2. Tidsforholdene mellom Spørreskjema 1, 2 og 3 vises i Figur 3. Som det framgår av Tabell 4, gjennomførte 97 pasienter AGI i 1997 og Noen av de 97 svarte ikke på spørreskjema 1 ved Ryggpoliklinikken, og noen var blant de 30 nevnt over som ble utelatt fra videre analyser.

18 18 Figur 2 Utvelgelse av 52 pasienter til den treårige etterkontrollen vedrørende prosjekt Aktiv Rygg er bedre rygg i Aust-Agder 190 sykmeldte ryggpasienter med ICPC diagnosene L02, L03, L84 eller L86 Undersøkt ved Ryggpoliklinikken sept. 97 des. 98 Svarte på Spørreskjema 1 56 pasienter gjennomførte Aktiv Gruppebasert Intervensjon (AGI) 4 pasienter svarte ikke på Spørreskjema 2 52 pasienter deltok i treårig etterkontroll og besvarte Spørreskjema 3 Figur 3 Tidsforhold vedrørende Spørreskjema 1, 2 og 3 (S1, S2 og S3) S 1 S 2 S 3 Gjn. sn. 70 dager (32 167) Gjn. sn dager ( ) ( ) ( ) ( ) Tid mellom Spørreskjema 1 og 3 varierte fra 903 til dager, gjennomsnittlig dager.

19 19 De 52 pasientene fikk et brev hvor hensikten med treårs kontrollen ble presentert (Vedlegg 6). For å sikre best mulig deltakelse ble hver enkelt pasient også personlig kontaktet pr. telefon, hvor tidspunktet for kontrollavtale ble avtalt. Vi startet opp etter påske i april 2001 og var ferdig i begynnelsen av juni måned. 42 pasienter fylte ut skjemaet ved personlig fremmøte. 10 (sju menn, tre kvinner) ble intervjuet pr. telefon. Sju av de 10 kunne ikke komme fra på grunn av arbeidssituasjonen, to hadde 100% uførepensjon og fant det vanskelig å møte til kontrollavtale, og en pasient var flyttet ut av fylket. De ti fikk derfor ikke utført Åstrand 3. Spørreskjema 3 inneholdt følgende hovedemner: Tilknytning til arbeidslivet Bruk av behandling Smerter Treningsvaner Åstrands sykkeltest Egenvurdert arbeidsevne Egenvurdert funksjon Pasientenes erfaringer Dataanalysene er utført ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Kryssfordelinger av kategoriske variable er testet ved Chi kvadrat test. t-tester er brukt for sammenligninger av gjennomsnitt. Pasientenes sykmeldingsdiagnoser og pensjonsstatus er sjekket opp mot Rikstrygdeverkets registre. Det ble også utført en logistisk regresjonsanalyse med jobbstatus som todelt utfall (tilbake i jobb, versus uavklart/pensjon), og med egenvurdert arbeidsevne ved Spørreskjema 1 (tredelt), og endring av arbeidsevne fra Spørreskjema 1 til 2, som uavhengige variable.

20 20 Resultat Den treårige etterkontrollen gjelder 31 (60%) menn og 21 kvinner, med aldersfordeling år (gjennomsnitt 40 år). Deres sykmeldingsdiagnoser ved Ryggpoliklinikken var L02 i 10 tilfeller (19%), L03 i to (4%), L84 i 17 (33%) og L86 i 23 tilfeller (44%). Tilknytning til arbeidslivet Tabell 5 Pasientenes tilknytning til arbeidslivet ved treårs kontrollen Jobbstatus Antall (%) I lønnet arbeid * 38 (73) Uavklart ( attføring) 9 (17) Pensjon ** 5 (10) Totalt 52 (100) * To personer i 50% arbeid og 50% uførepensjon, en person i 70% arbeid og 30% uførepensjon. ** Disse fem personenes sykmeldingsdiagnoser, arbeidsuførhetsdatoer, uførepensjonsdatoer og uførepensjonsdiagnoser etter ICD-10 (International Classification of Diseases) er som følger: L M790 (Uspesifikk reumatisk lidelse / fibromyalgi). L M511 (Prolaps med utstrålende smerter). L M421 (Osteochondrose). L M549 (Uspesifiserte ryggsmerter). L M543 (Ischialgi). 22 av de 38 var tilbake i samme jobb som før, 16 var i nytt arbeid. 26 (53%) hadde en eller flere ganger vært sykmeldt for sitt ryggproblem etter AGI. Det var ikke signifikante forskjeller mellom diagnoser og jobbstatus ved tidspunktet for Spørreskjema 3 (Chi, p = 0,23). Bruk av behandling 75% av pasientene hadde oppsøkt behandlere i treårsperioden. Vanligst var lege med 56%, fysioterapeut og kiropraktor med hver sine 24% og andre behandlere med 17%.

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Seksjonsoverlege, spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering, Lars Petter Klokk

Detaljer

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 0901875 Påkj: 20100212 Anv.lover: ftrl 10-8. Resultat: Stadfestelse. Resyme: ftrl 10-8. Rehabiliteringspenger. Ftrl. 10-8. Stadfestelse. Den ankende part var en 47 år gammel mann med libanesisk

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Kjønn: Mann Kvinne Fødselsår: Sivilstand; (sett bare et kryss) Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt

Detaljer

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Pasienterfaringsundersøkelse 2014. Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Innhold Bakgrunn:... 2 Gjennomføring:... 2 Om spørreskjemaet:... 2 Om resultatpresentasjonen:... 3 Om resultatene/kommentar

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Arbeid og psykisk helse

Arbeid og psykisk helse NAV Vestfold Arbeid og psykisk helse - hva kan NAV bidra med? Solgunn Måløy, fylkeskoordinator Arbeid og psykisk helse Elin Hem, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Dette skal vi snakke om: Bakgrunn for satsningen

Detaljer

SEMINAR FOR TURNUSKANDIDATER 18. april 2013

SEMINAR FOR TURNUSKANDIDATER 18. april 2013 SEMINAR FOR TURNUSKANDIDATER 18. april 2013 TEMA: Samhandling mellom helsepersonell i en kommune og nye innfallsporter til forebyggende arbeid i en kurativ praksis Helge Gjerde, Fysioterapeut og frisklivsrådgiver

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Retningslinjer for henvisning til fysioterapi

Retningslinjer for henvisning til fysioterapi 1 Retningslinjer for henvisning til fysioterapi Faggruppen for manuellterapi juni 2004 Faggruppen for manuell terapi, 2003 Innhold 1 Innledning... 3 2 Lov- og forskriftsmessige forhold... 3 2.1 Forskriften

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

Nevrologi og trygd. V/rådgivende overlege Ole K Grønli

Nevrologi og trygd. V/rådgivende overlege Ole K Grønli Nevrologi og trygd V/rådgivende overlege Ole K Grønli Disposisjon 1) Kronisk utmattelsessyndrom 2)Parkinson/hjerneslag 3) Ryggproblematikk Kronisk utmattelsessyndrom Etter et år sm, aktuelt med rehabiliteringspenger

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet Raskere tilbake i NAV Tron Helgaker Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs oppfølging av sykmeldte Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Hjelp24 overordnet visjon Vi skal kjenne kunden best og bry oss mest! Målsetning HMS Vi skal være den mest attraktive og kundeorienterte bedriftshelsetjenesten

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Nidelvkurset Februar 2015

Nidelvkurset Februar 2015 Nidelvkurset Februar 2015 Den vanskelige ryggpasienten. Hva gjør spesialisten? Bjørn Skogstad Tverrfaglig poliklinikk rygg/nakke/skulder St.Olavs Hospital Eller kanskje heller. Pasienten med den vanskelige

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal

Detaljer

Arbeidsmiljø Neadalen

Arbeidsmiljø Neadalen Jan Erik Ingebrigtsen Arbeidsmiljø Neadalen Kvalitetssikring og vitenskapeliggjøring av og med praksis Rapport 2015 Rapport 2010 Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) i Midt-Norge Forord Undersøkelsen

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten «Raskere Tilbake» NAV har en rekke tiltak og virkemidler som kan forebygge at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, og som kan gi personer som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet, muligheten til det.

Detaljer

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Arbeidsrettet rehabilitering dag KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN 1. FORMÅL Arbeidsrettet rehabilitering skal styrke den enkeltes arbeidsevne

Detaljer

Forebyggende fysisk gruppeaktivitet

Forebyggende fysisk gruppeaktivitet Forebyggende fysisk gruppeaktivitet HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Samarbeidspartnere Sykehuset Telemark HF (STHF) AiR Klinikk Regional koordinerende enhet Sunnaas HSØ

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

Fra klinikken: Fysioterapeut i Raskere tilbake poliklinikk. Inger Tollefsrud Fysioterapeut/Fagleder Raskere tilbake

Fra klinikken: Fysioterapeut i Raskere tilbake poliklinikk. Inger Tollefsrud Fysioterapeut/Fagleder Raskere tilbake Fra klinikken: Fysioterapeut i Raskere tilbake poliklinikk Inger Tollefsrud Fysioterapeut/Fagleder Raskere tilbake Hvorfor Raskere tilbake-tilbud? Sentral intensjon Hindre unødige lange sykefravær Utvide

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

Spørreskjema til NAV-kontoret

Spørreskjema til NAV-kontoret Spørreskjema til NAV-kontoret Dette skjemaet er ment for forberedelse før besvarelse av undersøkelsen via tilsendt e-post lenke. Skjemaet inneholder en oversikt over alle spørsmål i undersøkelsen. Dere

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Kapittel III. Takster

Kapittel III. Takster Side 1 av 6 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi Kapittel III. Takster A. Undersøkelse, individuell øvelsesbehandling, elektroterapi m.m. Honorartakst Refusjonstakst Egenandel 1a

Detaljer

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI. Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI. Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder Oppstart september 2012 Bemanning - tverrfaglig team Teamleder 60 % Arbeidskonsulent 2 x 50 % Lege

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering - en nettverksmodell Attføringssenteret i Rauland med arbeid som mål Historikk Åpnet 1986 12.500 brukere des. 2006 Lov om spesialisthelseteneste

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

NOTAT. Faggruppen for manuellterapi. RTV v/hilde Furevold

NOTAT. Faggruppen for manuellterapi. RTV v/hilde Furevold NOTAT Fra: Til: Faggruppen for manuellterapi RTV v/hilde Furevold Innspill i henhold til oppsummering etter møte i Rikstrygdeverket den 15.05.06 om IAprogram for manuellterapeuter og kiropraktorer. GENERELT

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer