Fruktbar forskning? Kontroversargumentasjon og lovregulering av forskning på befruktede egg i Norge Marie Auensen Antonsen

Transkript

1 Fruktbar forskning? Kontroversargumentasjon og lovregulering av forskning på befruktede egg i Norge Marie Auensen Antonsen Masteroppgave i Teknologi- og vitenskapsstudier Institutt for Tverrfaglige kulturstudier NTNU Trondheim 2008

2

3 Takk til Først og fremst tusen takk til Per Østby, Stig Kvaal og Nora Levold, mine eksepsjonelle veiledere, for at jeg har fått ta del i deres faglige dyktighet. Profesjonalitet og omtenksomhet går hånd i hånd hos dere.tusen takk også til Jan Grande, et unikum med godt humør, faglig input og motivasjon som på magisk vis smitter over bare ved en liten tur innom kontoret. Takk også til Malin Noem Ravn og Terje Finstad for god hjelp med artikler og utforming. En stor takk til Institutt for tverrfaglige kulturstudier i sin helhet. Den fabelaktige forsiden er designet av Ane Steinsholt Hem, du er super og din kreativitet er inspirerende. Kjære Helene, du leser korrektur for meg i tolvte time og har vært en fantastisk støtte. Tusen takk til hele kullet mitt, for mange trivelige stunder og lange timer på lesesalen, og for mine morsomste og mest spennende studieår! Takk Rikke, for at du skjønner det ingen andre skjønner. Mamma, pappa, Lars Erik: dere er uvurderlige. Trondheim, Marie Antonsen

4

5 Innholdsfortegnelse 1. Kontroversen som aldri tar slutt... 1 Tidligere forskning... 2 Etikk og forskning... 4 Bioteknologi... 5 Oppgavens oppbygning Menneskeliv og forskning mellom fakta og verdier... 9 Science, technology and society: STS... 9 Nelkin når etikken møter vitenskapen Gibbons og Nowotny når vitenskapen og samfunnet snakker sammen Jasanoff når verdier og fakta ordner samfunnet Kildene Metodisk perspektiv Kunnskap, håp og frykt To vitenskaper løp sammen Verdier kolliderer Agoraen Stamcelleforskning Mehmet-saken Rekonstruksjoner nye representasjoner og diskursive brudd Høringsnotatet Høringsuttalelsene Utfallet Feltet ordnes Representasjoner av det befruktede egget Representasjoner av forskning Ambivalente representasjoner Forskning på befruktede egg forhandlinger om det menneskelige? Representasjoner og deres virkninger Sosialt robust? Litteratur/Kilder... 79

6

7 1 Kontroversen som aldri tar slutt Glødende entusiasme blant genforskere skaper både et voldsomt håp om, men også stor frykt hos folk for hva bioteknologien kan utrette ( ) Debattene blir imidlertid ofte preget av motpoler, og kompleksiteten kollapser 1 Gen- og bioteknologi er et forskningsfelt det knytter seg sterke og ambivalente følelser til. På den ene siden gir denne teknologien håp om biologisk foreldreskap for barnløse og nye stamcellebaserte behandlingsformer som kan helbrede alvorlig syke mennesker. På den andre siden kan slik forskning gjøre oss i stand til å designe babyer, og i ytterste konsekvens klone mennesker. Et annet meget kontroversielt aspekt ved slik forskning/teknologi er at den impliserer eksperimenter med, og forskning på, befruktede egg, noe som i sin tur er uforenlig med manges etiske overbevisning. Å lovregulere bioteknologifeltet i Norge har derfor vært svært vanskelig. Debattene i forbindelse med mange endringer i lovverket mellom 1987 og 2008 har derfor vært intense, og til dels uforsonlige, og som Thorvald Sirnes påpeker i sitatet over, er de ofte preget av at nyansene ofte forsvinner. I denne oppgaven skal jeg undersøke en flik av disse debattene, nærmere bestemt den som handlet om forskning på befruktede egg. Vi skal følge hvordan motstandere og tilhengere av slik forskning argumenterte gjennom 90-tallet og fram til Hensikten er å undersøke hvordan forskning på befruktede egg til slutt kunne bli mulig i Norge. Dette gjør jeg gjennom å analysere de ulike partenes argumenter og synspunkter, det vil si hvordan kontroversen om forskning på befruktede egg forløp, ble lukket gjennom politiske vedtak, for deretter å bli åpnet igjen gang på gang. Genetisk og bioteknologisk forskning betegner i dag et meget stort felt, vitenskapelig som kommersielt, og feltet er gjenstand for store kontroverser over hele verden. Debatter om reelle og potensielle implikasjoner av denne forskningen/teknologien har foregått i minst et halvt århundre. 2 For ti år siden fantes en forventning om at disputtene skulle begynne å avta, ettersom feltet ble mer trivielt. Til sammenligning var også informasjons- og kommunikasjonsteknologi et kontroversielt tema på tallet, mens disse i dag er dagligdagse teknologier som vi ikke lenger diskuterer eksistensgrunnlaget til. Med bioteknologi har på mange måter det motsatte skjedd. Konfliktene som dukker opp i forbindelse med slik forskning og bruk av denne teknologien er i dag så store at det er uvisst om mange av nyvinningene noen gang vil bli tatt i bruk. 3 Likeledes skiller bioteknologi seg ut på reguleringsfeltet. Store, omfattende teknologifelt har som regel rimelig raskt avstedkommet med forholdsvis 1 Intervju med forsker Thorvald Sirnes i UiBs avis På Høyden M.W. Bauer og G. Gaskell (red.): Biotechnology the Making of a Global Controversy. Cambridge University Press, 2002: 21 3 Ibid:

8 stabile kontroll- og reguleringsregimer. Kjernekraftteknologien ble for eksempel ganske raskt gjenstand for konsekvent statlig regulering. Typisk for bioteknologi er derimot at lovgivningen har vært særdeles lite stabil, dessuten tvetydig og ambivalent. 4 I Norge har utvikling og bruk av bioteknologi og bioteknologisk forsking blitt regulert gjennom tre lover siden 1980-tallet. Først gjennom Lov om kunstig befruktning av 1987, deretter Lov om human-medisinsk bruk av bioteknologi fra 1994 og en ny lov ved samme navn av De to sistnevnte kommer heretter til å bli referert til som bioteknologiloven med påfølgende årstall. Bioteknologiloven av 2003 var et resultat av flere års arbeid med evaluering av loven fra Imidlertid kan man si at den største endringen som har funnet sted i tilknytning til lovregulering av bioteknologisk forskning i Norge, ikke skjedde i forbindelse med noen av disse merkeårene, men snarere , da et lovvedtak som førte til at det for første gang ble legalt å forske på befruktede egg i Norge, trådte i kraft. Dette hadde vært forbudt siden 1987, da forskning på befruktede egg i forbindelse med utviklingen innenfor reproduksjonsteknologi og genteknologi ble en reell mulighet som lovgivende myndigheter måtte forholde seg til. Plutselig gjorde den biomedisinske utviklingen tema som før bare hadde eksistert i science fiction-sjangeren, til realpolitiske spørsmål. Vi skal se at det var nærmest umulig å finne enkle svar som kunne gjelde en gang for alle. Teknologipolitikken som biopolitikk fikk slik en ny eksistensiell dimensjon, og den er denne dimensjonen som settes i spill i den kontroversen jeg her skal studere. Tidligere forskning Selv om bioteknologi og bioteknologisk forskning er et relativt nytt felt, har den internasjonale kultur- og samfunnsfaglige utforskningen av feltet rukket å bli rimelig omfattende (se for eksempel Kevles and Hood 1992, Brodwin 2000, Rose 2007, Bauer and Gaskell 2002). For mitt vedkommende har Martin Bauer og George Gaskell brede studie av utviklingen av bioteknologifeltet, og av hvordan dette har blitt et globalt kontroversfelt, vært viktigst. 5 Gjennom studier av offentlige oppfatninger, media, og lovgivning i Europa og USA fra 1970-tallet til og med 1996, har de analysert betingelsene for det de kaller den store europeiske bioteknologidebatten. Boken gir et godt oversiktsbilde, men sier lite om utviklingen av dette feltet i Norge. Flytter vi så blikket fra den internasjonale litteraturen til den norske er Torben Hviid Nielsen, Tore Tennøe og Arve Monsens bok, Livets tre, kodenes kode, viktig som oversiktslitteratur. 6 Boken tar for seg utviklingen fra genetikkens gjennombrudd til dagens moderne bioteknologi, og gjennomgår slik sett sentrale utviklingstrekk i det siste hundreåret. De tematiserer bioteknologi som viten, som anvendt teknologi, som mentalitet og som politikk, nettopp for å vise at disse sfærene er uløselig sammenvevd. Boken har derfor vært nyttig for meg både for å forstå utgangspunktet for både 4 Bauer og Gaskell: M.W. Bauer og G. Gaskell (red.): Biotechnology the Making of a Global Controversy. Cambridge University Press, Torben Hviid Nielsen, Arve Monsen og Tore Tennøe: Livets tre og kodenes kode. Fra genetikk til bioteknologi Norge Gyldendal Akademisk Forlag,

9 mulighetene for forskning på befruktede egg og dets bredere implikasjoner, men dette er et oversiktsverk og går ikke tett på min problemstilling. Et forskningsbidrag som derimot ligger tettere opp mot mitt arbeid er Lene Koch og Klaus Høyers (red.) bok Håpets teknologi. 7 Denne boken inneholder ulike analyser av stamcelleforskningens utvikling og kontroverser i Danmark. Med et fokus på samspillet mellom forskning og forventninger, viser antologien hvordan stamcelleforskningen ble konstruert som en håpets teknologi, hvor teknologiens realisering samtidig forutsatte sosial produksjon av håp. Som vi snart skal se utgjorde også utviklingen av stamcelleforskningen et viktig omdreiningspunkt i den norske kontroversen om forskning på befruktede egg. Selv om stamcelleforskning i seg selv ikke er mitt tema, har dette vært en interessant bok for meg. Måten artikkelforfatterne behandler sine tema på, setter også mitt eget arbeid inn i et større perspektiv. Det samme kan sies om Thorvald Sirnes` sammenlignende studie av den tidligere lovgivningen rundt kunstig befruktning og forskning på befruktede egg i England og Norge. Hans fokus er komparativt, og han er opptatt av hvordan og hvorfor det ble utviklet distinkte, men forskjellige diskurser i disse to landene, som muliggjorde ulik meningsproduksjon og derfor ulik lovgivning. Både bokens eksempler og forfatterens konklusjoner har inspirert deler av min analyse. 8 Kontroverser om hvordan teknologi og vitenskap re-/produserer nye forståelser av hva menneskeliv og menneskeverd er eller bør forstås som, har tydelige paralleller innenfor andre felt som befatter seg med ufødt liv. Både når det gjelder utviklingen av ultralydteknologi og diskusjonene rundt abort, finner vi fellestrekk. Lise Kvandes doktorgradsavhandling om ultralydutviklingen i Norge viser utmerket hvordan ultralyddiagnostikken omkonstruerte fosteret fra å være en del av en kvinnes kropp, som i abortdebatten, til å bli et selvstendig foster/menneske. 9 Det er interessant hvordan det etableres ulike diskurser omkring det ufødte liv i forbindelse med befruktede egg, ultralydbrukens konsekvenser og abort. På samme måte finnes det flere studier som viser at også utvikling av nye reproduksjonsteknologier ikke bare åpner for nye måter å få barn på, men også for nye typer forhandlinger om hva slektskap er og skal bety (Spilker 2008, Åsberg 2005, Adrians 2006). Disse undersøkelsene tematiserer imidlertid ikke eksplisitt mitt tema, som er forskning på befruktede egg. Det å forske på befruktede egg og å forske på mennesker stiller imidlertid medisinere og genteknologiske forskere overfor et sett med etiske problemer. 7 Lene Koch og Klaus Høyer (red.): Håbets teknologi. Samfundsvidenskabelige perspektiver på stamcelleforskning i Danmark. Munksgaars Danmark, Thorvald Sirnes: Parlamentsdebattane om reproduksjons- og human genteknologi i Storbritannia og Norge ein komparasjon i Risiko og meining. Mentale brot og meiningsdimensjonar i industri og politikk. Rapport nr. 53, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Lise Kvande: Bilete av kroppen bilete av foster. Ultralysdiagnostikk i norsk svangerskapsomsorg , Doktoravhandling ved NTNU 2008:102, Trondheim

10 Etikk og forskning En implisitt etisk fordring som ligger til grunn for all debatt omkring genetisk og bioteknologisk forskning, er at mennesker ikke skal brukes som midler i forskning uten samtykke. Dette er ikke noe nytt knyttet til det biomedisinske feltet, det ble slått fast i forbindelse med rettsprosessene i Nürnberg, som en del av internasjonale retningslinjer for medisinsk forskning på mennesker. 10 Disse retningslinjene har siden blitt kalt Nürnbergkodeksen. Som en oppfølging og raffinering av prinsippene i Nürnbergkodeksen, vedtok Verdens legeforening i Helsinki i 1964 retningslinjer for biomedisinsk forskning på mennesker. Kravet til at biomedisinsk forskning bare kan bruke forsøkspersoner som er frivillige, informerte og som har samtykket, inntok en sentral og vesentlig rolle i disse retningslinjene, som siden er kalt Helsinkideklarasjonen. 11 I Norge danner retningslinjene basis for de etiske vurderingene som regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) foretar ved gjennomgang av hvert enkelt forskningsprosjekt. Revisjonen av deklarasjonen i 1975, som ledet til krav om at nye medisinske forskningsprosjekt skulle forelegges en uavhengig komité, var i seg selv bakgrunnen for at slike komiteer ble opprettet i Norge i Hvorvidt det er riktig at man ikke skal bruke mennesker utelukkende som redskap i vitenskapens tjeneste, og hvorvidt dette kan sies å være noe som kanskje allerede skjer, skal jeg ikke diskutere her. Mitt poeng er at dette imperativet ligger til grunn for all diskusjon i det materialet jeg skal analysere i denne oppgaven. Denne fordringen har altså lagt noen premisser for mitt tema, og fostret noen spørsmål som har vært og er gjenstand for store politiske kontroverser i Norge. Politikere og andre samfunnsaktører jeg studerer i denne oppgaven, har i tilknytning til bioteknologi diskutert spørsmål som: Når begynner et menneskeliv? Oppfølgingsspørsmålet: Hva konstituerer det menneskelige? blir både direkte og indirekte diskutert. Hvordan aktørene har stilt seg til disse spørsmålene har så i neste omgang ofte avgjort deres synspunkter om hva slags forskning som burde være legal med henhold til befruktede egg. De ulike synspunktene og argumentene på er produsert med utgangspunkt i både biologisk viten og etiske ståsteder, og er kjernen i debattene omkring lovreguleringen på dette området. Hovedbegrunnelsen for forbudet mot forskning på befruktede egg var hele tiden at det befruktede egget var å betrakte som et begynnende menneskeliv. 13 Det at Stortinget i 2007 vedtok å legalisere forskning på befruktede egg, med virkning fra , kan derfor betraktes som en grunnleggende endring eller brudd i tenkningen omkring bioteknologisk forskning i Norge. 14 Derfor er det interessant å analysere hvordan dette kunne bli mulig. Hva innebærer den forflytningen som har 10 Disse retningslinjene ble utarbeidet som en følge av nazistenes forskning på mennesker i konsentrasjonsleirene under den andre verdenskrig. 11 NOU 2005: 1 God forskning, bedre helse: Ot.prp. nr. 64 ( ) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven): Fram til da hadde vi hatt en av Europas strengeste bioteknologilover, etter dette fikk vi en av de mest liberale. 4

11 skjedd når et flertall i Stortinget, og også sannsynligvis samfunnet, beveget seg fra å uttrykke forskning på befruktede egg som en krenkelse av menneskeverdet slik loven av 2003 sa, til å betrakte dette som en nødvendig og (i hvert fall delvis) god handling til det beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle? 15 Hva var det som hadde skjedd? Min analyse av denne kontroversen slutter med lovvedtaket av Det er et åpent spørsmål om dette blir den siste lovreguleringen, og om den tillatelsen til forskning som ble gitt, faktisk har stabilisert og lukket kontroversen for godt, eller om vi nå bare befinner oss i en pause? Helt konkret medførte den siste revisjonen av bioteknologiloven at det fra er lov å bruke befruktede egg i forbindelse med: 1) metodeforskning for forbedring av assistert befruktning, også kalt in vitro fertilisering (IVF), 2) metodeforsking for forbedring av preimplantasjonsdiagnostikk (PDG) og 3) i forbindelse med stamcelleforskning. Denne oppgaven fokuserer først og fremst på legitimering av metodeforskning i forbindelse med IVF og på forskning på stamceller. Før vi tar fatt på en nærmere analyse av kontroversens argumenter, er det på sin plass å redegjøre for hva som ligger i de ulike begrepene jeg kommer til å bruke. Bioteknologi Begrepet bioteknologi betegner tradisjonelt sett bruk av levende organismer - planteceller, dyreceller og mikroorganismer. Termen genteknologi eller moderne bioteknologi ble imidlertid tatt i bruk etter de første rekombinerte DNAeksperimentene i 1973, som betegnelse for de mer begrensede, men høyteknologiske teknikkene som tillot at arvestoff eller DNA ble isolert, modifisert, tatt opp i levende celler, manipulert og uttrykt. 16 Norsk lovgivning bruker det terminologiske skillet genog bioteknologi til å sondre mellom ulike anvendelsesområder for disse teknikkene. 17 Genteknologiloven regulerer all bruk av bio- og genteknologi i tilknytning til mikroorganismer, planter og dyr. Bioteknologiloven regulerer bruk av bio- og genteknologi i tilknytning til mennesker, og er dermed utgangspunkt for kontroversen som analyseres i denne oppgaven. Kontroversens tema impliserer befruktning utenfor kroppen. Assistert befruktning Befruktning utenfor kroppen (IVF) et vanlig medisinsk behandlingstilbud for barnløse i de fleste land. Oversikt fra Medisinsk fødselsregister viser at det i årene fra 1984 til og med 2005 ble født over barn etter befruktning utenfor kroppen. I 2005 ble 15 Ot.prp. nr. 64 ( ) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven): 15 og 1-1 Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). 16 Nielsen, Monsen og Tennøe: Ibid 5

12 rundt 1500 barn til ved prøverørsbefruktning i Norge. Dette utgjør rundt 2,5 prosent av alle nyfødte i Norge. 18 Ved prøverørsbefruktning hentes egg ut fra kvinnens eggstokker etter hormonstimulering. Eggene befruktes så med sædceller, og etter noen dager settes ett eller to av de befruktede eggene inn i livmoren. Standard IVF skjer ved at egg og spermier legges sammen i et prøverør hvor befruktning kan skje. Ikke alltid lykkes det å befrukte egg på denne måten, og i slike tilfeller benyttes en metode kalt ISCI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon). En sædcelle injiseres i et egg med en mikropipette, slik at egget blir befruktet. 19 Med IVF- teknologien blir det skapt overskuddsegg, altså befruktede egg som ikke blir satt inn i en livmor. Dette er fordi man ofte befrukter 8-10 egg, for å sikre at man får noen befruktede egg av god kvalitet. En til to av disse blir så implantert i livmoren, og de resterende eggene kan sies å være overflødige. I løpet av et år blir det destruert anslagsvis overtallige befruktede egg. 20 Det er disse overtallige befruktede eggene det er aktuelt å bruke i forskningsøyemed, for metodeforskning for forbedring av IVF, og for stamcelleforskning. Stamceller og stamcelleforskning Et gen eller en arveenhet, er en sekvens av basepar i et DNA-molekyl som styrer dannelsen av et bestemt protein. Genene inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein i en celle skal bygges opp. Et menneskes genetiske kode består trolig av om lag gener. DNA-molekyler lager kopier av seg selv fordi de skal formere seg og fordi celler dør. Celledeling betegner prosessen som skjer når en celle deler seg til to nye celler. Før en celledeling finner sted er det nødvendig for cellen å lage en nøyaktig kopi av sitt DNA. 21 Cellene i kroppen som produserer alle nye celler, kalles stamceller. En stamcelle som kan bli til alle typer celler kalles en pluripotent stamcelle. Stamcellene er opphavet til spesialiserte kroppsceller, som f.eks. muskel-, blod-, hud-, tarm- og nerveceller. Man vet ikke så mye om prosessen fra stamcellene til spesialiserte kroppsceller, men man vet at en stamcelle deler seg, de nye cellene deler seg igjen og så videre over flere ledd. Til slutt får man en spesialisert celle. I tillegg til å lage nye celler, kan stamcellene også reprodusere seg selv. De blir til nye, identiske stamceller. Vanlige celler kan også dele seg, men de nye cellene blir ikke helt identiske. Vanlige celler mister noen av opphavscellens egenskaper på veien, mens stamcellene ser ut til å ha "evig liv" Ibid 20 horingsnotat_ pdf

13 Når et egg befruktes, deler den befruktede eggcellene seg først i to, så i fire, så i åtte celler og så videre. I utgangspunktet skjer dette inne i en livmor og cellene vil etter hvert spesialisere seg og lage morkaken og alle de ulike cellene i menneskekroppen. Det befruktede egget vokser og blir til et individ med alle de celletypene som finnes i et født individ. 23 Hvis egget befruktes utenfor livmoren ved prøverørsbefruktning (IVF) kan forskerne behandle det befruktede egget slik at det i stedet for å bli til et foster, kan brukes som kilde for stamceller. Et mellomstadium mellom befruktet egg og foster kaller man en blastocyst. En blastocyst er en hul ball der ballens vegger består av celler som senere kan utvikle seg til morkaken, mens det inne i ballen finnes noen få celler som kan utvikle seg til det fødte individ. Av alle typer har stamceller fra blastocyster det største potensialet i forhold å utvikle kunnskap om sykdom og sykdomsbehandling. 24 Hvis medisinske forskere lærer å bruke stamceller kan de i prinsippet produsere hvilken som helst celletype de måtte ønske. Når de har produsert cellene, kan de føre dem inn i en pasient med en bestemt type lidelse eller sykdom, for eksempel kan en pasient med en leverskade få laget nye leverceller. Det samme kan man gjøre med muskelceller, nerveceller og hudceller. Stamceller kan da forhåpentligvis, i tillegg til å lege skader etter alvorlige hendelser som hjerneslag og hjerteinfarkt, muligens også brukes til å lage nye organer/kroppsdeler. Det finnes videre store håp om gjennom stamcelleforskning å få behandling for en rekke sykdommer som Alzheimer, Parkinson, ulike typer kreft med mer. 25 Det er derfor ikke vanskelig å forstå at stamcelleforskningen innebærer enorme muligheter for medisinsk forskning og behandling. Samtidig representerer dette altså vanskelige etiske dilemmaer og frykt for menneskenes framtid. Det er de store spørsmål i livet som her er i spill. Oppgavens oppbygning Oppgavens tema er argumentasjonen i de forhandlinger som ble gjort når samfunnet og vitenskapen skulle bli enige om hvordan de skulle håndtere kontroversen om regulering av forskning på befruktede egg. I kapittel 2 gjør jeg rede for de teoretiske og metodiske analyseredskaper jeg bruker. Den amerikanske sosiologen Dorothy Nelkins perspektiver på kontroverser er sentrale i denne sammenhengen. Hun framhever at kontroverser alltid innebærer forhandlinger om både fakta og verdier, men det sistnevnte ofte i maskert form. Dette er et relevant perspektiv når jeg skal dekomponere og undersøke hva som har konstituert kontroversen om menneskeliv og bioteknologisk forskning. Dette samme er Michael Gibbons` og Helga Nowotnys forståelse som vektlegger at vitenskapens kunnskap må være det de kaller sosialt robust hvis den skal aksepteres og få virkning i samfunnet. Men hva betyr det å få virkning, og hva kan disse virkningene studeres som? Her Ibid 25 Ibid 7

14 kommer jeg til å benytte meg av STS-forskeren Sheila Jasanoffs forslag om å studere kontroverser som utgangspunkt for såkalte samproduksjonsprosesser, hvor virkningene kan forstås som samproduserte ordingsinstrumenter. I dette kapitlet går jeg også gjennom det empiriske materialet som mine analyser er basert på. Jeg gjør rede for de politiske dokumentene (høringsnotat, høringsuttalelser, odelstingsproposisjoner, stortingsmeldinger m.m.) jeg har studert. Deretter kommer en presentasjon av de aktørgruppene hvis høringsuttalelser jeg har næranalysert, og en vurdering av kildematerialets sterke og svake sider. Kapittel 3 bretter ut og analyserer fram hvordan kontroversen så ut i forbindelse med lovendringene fra 1994 til Her skisseres også mer generelt bioteknologifeltets utvikling, med fokus på hendelser som ledet opp til den siste lovendringen. I kapittel 4 starter analysen av den siste lovendringen som altså endte med at forskning på befruktede egg ble tillatt. Jeg ser først på departementets høringsnotat som ble sendt ut til en rekke høringsinstanser som en forberedelse til lovendringen. Deretter analyserer jeg ulike aktørgruppers høringssvar. Fokuset vil være hvordan de ulike aktørene gjennom sin argumentasjon arbeidet for å gjøre forskning på befruktede egg henholdsvis mulig eller umulig. I kapittel 5 ser jeg så på hva den ulike argumentasjonen innebar eller handlet om. Dette betyr at jeg i dette kapitlet analyserer argumenter som diskurser og representasjoner, og ser på hvilke måter de kan sies å ha fått effekter og strukturert feltet på spesifikke måter. På den måten leser jeg også ut viktige aspekt ved dynamikken i vitenskapens og samfunnets forhandlinger om forskning, liv, mennesker og menneskeverd. I kapittel 6 oppsummerer jeg, trekker tråder og diskuterer oppgavens ulike funn. 8

15 2 Menneskeliv og forskning - mellom fakta og verdier Denne oppgaven handler altså om hvordan forskning på befruktede egg ble mulig i Norge. Som nevnt i forrige kapittel, er bioteknologifeltet generelt kjennetegnet ved stadige debatter omkring fakta og verdier, vitenskap og politikk. Konfliktene som analyseres i denne oppgaven utspilte seg i ulike fora fra 1994 og fram til De stadige lovrevisjoner og heftige offentlige debatter dette feltet har vært gjenstand for siden 1980-tallet, kan tyde på at verdidimensjonen og faktadimensjonen i denne sammenhengen ikke var stabilisert. Det vil si at det ikke hersket allmenn konsensus om hvordan man skulle forstå de ulike fenomenene ny bioteknologisk viten satte i spill og støtte bort i. De ulike aktørers innspill til lovendringene fra ulike tidspunkt kan betraktes som forsøk på å håndtere denne kontroversen gjennom stabilisering av vitenskap og etikk. Høringsuttalelsene fra 2006 er i den sammenheng viktige dokumenter fordi de konkret belyser forhandlinger om naturvitenskapelige fakta og samfunnets verdier i sammenheng med assistert befruktning og stamcelleforsking. Når jeg med dette i mente skal analysere ulike politiske og samfunnsmessige aktørers argumentasjon, trenger jeg noen verktøy. I dette kapitlet skal jeg derfor se nærmere på noen perspektiver og teoretiske redskaper som står til min rådighet. Hvordan har tidligere forskning forholdt seg til dette? I dette kapitlet skal jeg først ta for meg Nelkins beskrivelse av hvorfor det oppstår kontroverser hvor vitenskap, interesser og verdier støter sammen. Deretter skal jeg se på Nowotnys og Gibbons teori om hvorfor det er nødvendig at samfunn og vitenskap samhandler rundt vitenskap og verdier. Til slutt skal jeg se nærmere på Jasanoffs forståelse av hva slike kontroverser gjør, det vil si hvordan de prosessene en kontrovers utgjør bidrar til å ordne et samfunn eller et område i samfunnet på en bestemt måte. Alle disse tre perspektivene har sitt utspring innenfor det såkalte STSfeltet. Science, technology and society: STS I forbindelse med kugalskapsepidemien på 1990-tallet, etterlyste president Jacques Chirac et svar fra en ekspert angående prionproteinet: Aksepter ditt ansvar, Dr. Dormont, og si oss om prionene forårsaker denne sykdommen! Doktorens svar var som følger: Jeg aksepterer mitt ansvar, Herr president: Svaret mitt er at jeg ikke vet. 26 Spørsmålet presidenten stilte, illustrerer en oppfatning av et skille som er svært vanlig i den moderne, vestlige verdens forståelse av vitenskap og politikk. Vitenskaperne skal svare i klare ordelag på hva som foregår i naturen og hva den gjør med oss, slik at politikerne etterpå kan gjøre sine verdimessige prioriteringer på bakgrunn av disse fakta. Bruno Latour kaller dette konstruerte skillet mellom natur og kultur for 26 Bruno Latour: Politics of Nature. Harvard University Press, 2004: 111 9

16 modernitetens essens. 27 Hvilke begrensninger, føringer og rammer legger en slik forståelse av forholdet mellom vitenskap og politikk på bioteknologifeltet? Hva er det eventuelt en kan få øye på eller oppnå dersom disse skillene ikke blir tatt for gitt? STS-tradisjonen, som kan sies å være et postmoderne vitenskapsfelt, ønsker nettopp å problematisere dette skillet. Innen STS forutsettes det ikke at skillene mellom natur og kultur finnes a priori, man har snarere vært opptatt av å se på hvordan slike skiller konstrueres. Innen STS-feltet handler det om å studere hvordan sosiale, politiske og kulturelle fenomen påvirker vitenskap og teknologi, forskning og innovasjon, og hvordan disse igjen påvirker samfunn, politikk og kultur. 28 Utgangspunktet er at det ikke finnes noen underliggende stabile og uforanderlige essenser som danner grunnlaget for virkeligheten, det ligger ingen sannhet om verden der ute og venter på å bli oppdaget. Verden er derimot under kontinuerlig sosial og materiell konstruksjon. 29 Vitenskapelig kunnskap er ikke et speilbilde av en utenforliggende virkelighet; Naturen. Vitenskap konstituerer og er konstituert av kultur og samfunn. 30 I boka Håbets teknologi bruker Klaus Høyer og Lene Koch begrepet emergerende ontologi om denne forståelsen. Uttrykket emergerende henspiller på konstant tilblivelse: Frem for at se deler af verden (fx stamcellerne) som objekter, der kan opdages uden at forandres af den aktivitet, som forskning utgør, ser vi selve aktiviteten forskning som en begivenhed, der forandrer både det forskende mennesket og menneskets omverden en smule. Mennesket er sine handlinger. Menneskelige aktører står ikke bag handlingerne, men bliver til i kraft af dem. Vi kan ikke skaffe viden om verden uden at handle i den, og i selve handlingen forandres vi. 31 STS- feltet har særlig utviklet seg i den angloamerikanske verden fra ca og utover. De to universiteter som i starten var mest sentrale for utviklingen av samfunnsmessig orienterte vitenskaps- og teknologistudier, har vært Edinburgh og Bath. I tillegg til en "Edinburgh-school" (Bloor, Barnes m.fl.) og en "Bath-school" (Collins, Yearley m.fl.), har de samfunnsorienterte vitenskapsstudiene også en "Parisschool" (Latour, Callon m.fl.). Disse universitetene kan sies å være representanter for ulike retninger innen STS, i form av hvilket fokus forskningen har hatt Bruno Latour: Vi har aldri vært moderne. Spartacus Forlag Kristin Asdahl, Brita Brenna og Ingunn Moser (red.): Teknovitenskapelige kulturer. Spartacus Forlag, 2001: Koch og Høyer: Sheila Jasanoff: The idiom of co-construction i S. Jasanoff (red.): States of knowledge, the co-production of science and social order. Routledge, 2004: Koch og Høyer: Kristin Asdahl, Brita Brenna og Ingunn Moser (red.): Technoscince. The politics of interventions. Unipub, 2007: 13 10

17 Symmetriprinsippet Et vesentlig prinsipp innenfor STS har vært, og er, symmetriprinsippet. Dette ble først formulert av David Bloor, gjennom The Strong Programme. Kravet om symmetri henspiller på at man skal studere både fiaskoer og suksesser innen vitenskapelig og teknologisk utvikling på samme måte og med de samme metoder. 33 Tradisjonell vitenskapshistorie beskriver ofte utviklingen lineært, det vil si at utviklingen mot en bestemt oppdagelse fortelles frem som om det var slik det måtte gå. En slik beskrivelse forutsetter en på forhånd gitt verden som man stadig kommer nærmere og nærmere en sann oppfatning av. I følge "The Strong Programme, skulle man imidlertid også se på forståelsesmåter og teorier som var blitt forkastet eller forsvunnet, og ikke minst kontroversene rundt dem. Det er først i ettertid at noe kan evalueres som fiasko eller suksess. I kontroverser kommer de ulike interessene, verdiene og kulturelle ressursene i vitenskapen til syne. 34 Med et slikt fokus kan vi få øye på den store mobiliseringsinnsatsen av aktører, ressurser og argumenter som settes i arbeid for at en teori eller forståelse skal få gjennomslagskraft nok til å bli gjeldende. Å studere kontroverser og hvordan aktører forsøker å lukke dem på ulike vis gjennom at fakta og verdier stabiliseres viser tydelig at vitenskapelig og samfunnsmessig utvikling ikke bare skjer fordi noe er riktig eller sant a priori, men derimot fordi noen greier å mobilisere nok ressurser til å gjøre noe sant eller riktig. Sannhet er altså et forhandlingsresultat. Gjennom dette kan vi si at fakta er noe som konstrueres, ikke noe som oppdages. Det som gjør fakta til fakta er imidlertid at stabiliseringsprosessen nettopp ender med at konstruksjonsarbeidet er skjult. Det faktaene representerer, Naturen, er resultater av konstruksjon. Når en strid rundt et fenomen er bilagt, er dette fordi noe er stabilisert som fakta. Bruno Latour hevder derfor at vi aldri kan bruke utfallet av kontroversen, Naturen, til å forklare hvordan og hvorfor en strid ble avgjort. 35 Symmetriprinsippet krever videre at det samme som gjelder for naturen, også må gjelde for samfunnet. Samfunnet er noe som konstrueres. Naturen er noe som vi konstruerer, men den framtrer som om den ikke er det. Samfunnet framtrer som menneskenes konstruksjon, men består likevel av elementer vi ikke har kontroll over. 36 Vi kan med Latour og Schaaning forstå natur og kultur som kategorier vi brukes for å systematisere og forstå verden gjennom. Dette kommer jeg tilbake til under gjennomgangen av Sheila Jasanoffs teori. Med dette som utgangspunkt kan vi således betrakte kontroversen om forskning på befruktede egg som et sted der ulike aktører kjemper om og arbeider for hva som skal defineres som natur; fakta, hva som skal defineres som kultur; verdier, og på hvilke måter sannhet skapes gjennom en prosess som involverer begge disse sfærene. 33 Kristin Asdahl, Brita Brenna og Ingunn Moser (red.): Technoscince. The politics of interventions. Unipub, 2007: Ibid: Bruno Latour: Science in action : how to follow scientists and engineers through society. Milton Keynes Open University Press, 1987: Espen Scaanning: Vitenskap som skapt viten. Foucault og historisk praksis. Spartacus Forlag, 1997:

18 Nelkin - når etikken møter vitenskapen Blendende håp har alltid ligget under det bedragersk edruelige postulatet om vitenskapelig rasjonalitet. 37 Dorothy Nelkin er en STS-forsker som er opptatt av kontroverser som oppstår i kjølvannet av ny vitenskap og teknologi. Disse kontroversene utspilles i følge Nelkin ved at det forhandles om sosiale forbindelser, verdier, normer og politiske grenser. 38 Høringsuttalelser i forbindelse med lovregulering av forskning på befruktede egg kan nettopp sees som et eksempel på en scene hvor slike forhandlinger utspilles. Nelkin har utviklet en typologi over kontroverser, hvor hun identifiserer fire ulike kontroverstyper. Stikkord for denne typeinndelingen er 1) Kontroverser der det forhandles om risiko og misbruk, 2) Kontroverser der det forhandles om rettferdighet, 3) Kontroverser der det forhandles om moral og 4) Kontroverser der det forhandles om rettigheter. 39 Type 3 er spesielt interessant for denne oppgaven. Her forhandler man om sosiale, moralske og/eller religiøse implikasjoner ved en vitenskapelig teori eller forskningspraksis. Denne typen kontrovers handler ofte dypest sett om divergerende grunnleggende verdier. 40 I en disputt hvor motpartene har ulike interesser, kan ofte kompensasjoner og kompromisser løse konflikten. Når det handler om dypt motstridende moralske prinsipper, kan derimot kontroversene være svært vanskelige å løse. Da settes grunnleggende spørsmål om hva man mener riktig og galt, godt og ondt i spill. Noe som betraktes som en ond handling aksepteres sjelden via kompromisser. Hva skjer så når slike kontroverser oppstår? I tråd med natur-kultur regimet, er en opplagt løsning å etterspørre mer forskning. Vitenskap blir dermed lett framstilt som det løsende elementet. Mer forskning, mer kunnskap vil avdekke et endelig svar. 41 Men når debatten stadig handler om uenighet om grunnleggende verdier, er det sjelden at ny kunnskap fungerer som en løsning, sier Nelkin. 42 Dette illustreres forbilledlig i det konkrete tilfellet om forsking på befruktede egg. Hva skjer når kontroversen handler om hvorvidt man skal drive med forskning i det hele tatt? Maskering av verdier Kompleksiteten i vitenskapelige kontroverser følger ofte hånd i hånd med en strategisk kompleksitet hvor moralske argumenter blir koblet med teknisk eller vitenskapelig ekspertise, sier Nelkin. Et moralsk standpunkt blir maskert av en retorikk basert på 37 Donna Haraway: Modest_Witness@Second_Millennium.FemaleMan_Meets_ Onco Mouse. Routledge, New York/London Dorothy Nelkin: Science controversies. The Dynamics of Public Disputes in the United States i S. Jasanoff et al: Handbook of Science and Technology Studies. Sage Publications, 1995: Nelkin, 1995: Ibid: Jf. Chirac og forskeren 42 Nelkin, 1995:

19 vitenskapelige bevis. Dette kommer ofte til uttrykk i at den konkrete debatten handler om spesifikke tekniske detaljer. 43 Black-boxing Nathan Rosenberg introduserte i 1982 begrepet the black box om økonomi-fagets oppfatning av teknologi som noe gitt utenfra, isolert fra sosiale, politiske, økonomiske, juridiske og kulturelle faktorer. 44 På samme måte, hevder Latour, er det en gjennomgående praksis at de gjenstander vi oppnår kunnskap om (items of knowledge), i vitenskapene gjøres til noe som eksisterer uavhengig av de omstendigheter de blir skapt gjennom. Slik videreutvikler Latour begrepet "black boxing", det samfunnsmessige studium av vitenskap og teknologi må bestrebe seg på å åpne de "svarte boksene" som vitenskapen har etterlatt seg. 45 I denne sammenhengen kan vi betrakte black boxing - begrepet som en beskrivelse av en diskurs som kun tillater teknologisk-vitenskapelige argumenter. I det man maskerer det verdimessige grunnlaget ved et argument, for eksempel ved å diskutere tekniske detaljer, black-boxes verdiene. Vitenskapen fungerer slik fortsatt som legitimerende for argumentasjonen, om ikke løsende på kontroversen. Nelkin beskriver videre bruk av vitenskapelig viten som middel for konfliktløsning som en forskyvning av perspektivet i forhold til hva konflikten egentlig handler om: A siting controversy may develope out of a concern with the quality of life, but the debate tends to revolve around technical questions. 46 Vitenskap blir brukt på en måte som kamuflerer valgenes sosiale aspekter, og dermed som et politisk verktøy. I forbindelse med min analyse blir det med referanse til Nelkins teori interessant å se på hvorvidt verdispørsmålene blir ivaretatt, eller om de blir maskert av tekniske detaljer. Vitenskapens rolle Videre er Nelkin også opptatt av den økende deltagelse fra samfunnet i vitenskapsutvikling tallet blir ofte beskrevet som den tiden da den vitenskapsbaserte, profesjonsstyrte fornuften ble satt i system. Det hersket en nærmest unison tro på at vitenskapen bidro til økt velstand og velferd samtidig som den gjorde demokratiet mer rasjonelt og effektivt. Men fra 1970-tallet kom en ny forståelse av risiko, der vitenskap og teknologi fikk en rolle som både årsak og virkning. Dette førte til større debatter, generelt flere kontroverser, og mer engasjement i forhold til forskning og teknologibruk. En langt mer radikal vitenskapskritikk på 1980-tallet forandret igjen dette. Nå var det selve utformingen, produksjonen eller konstruksjonen av teknologi og vitenskap som ble satt i fokus. Makt, interesser og politikk hadde dermed flyttet inn i selve teknologi- og vitenskapsproduksjonen. 47 Ofte henvises det fortsatt til vitenskapelig kunnskap som det som skal til for å løse lokale, nasjonale eller globale problemer. Ekspertkunnskap blir brukt av alle parter i en kontrovers. 43 Nelkin, 1995: Latour, Dorothy Nelkin: Controversies and the authority of science i D. Nelkin (red.): Scientific controversies. Cambridge University Press, 1987: Nelkin, 1995:

20 Paradokset er at jo mer villig forskerne har vært til å låne ut sin ekspertise, jo mer har dette underminert synet på vitenskapen som objektiv. 48 Gibbons og Nowotny når vitenskapen og samfunnet snakker sammen In the closing decades of 20th century, the intellectual and technical advances of science coincide with its visible decline as a force in the rhetoric of liberal democratic politics. 49 Samfunn og vitenskap har i de senere årene invadert hverandres territorium, sier Michael Gibbons. Han hevder at forståelsen av hva vitenskap er og hva den skal innebære har forandret seg. Det som før definerte vitenskap, var pålitelighet. Pålitelig kunnskap ble nettopp pålitelig fordi den viste seg å fungere, gjennom at en teori ble bevist gjennom ulik testing og utprøving, altså en vitenskapsintern validering. Dette hang også sammen med en tro på at det forskningsinstitusjonene produserte var objektiv kunnskap. 50 En ny dimensjon Før fungerte kunnskapsproduksjonen lineært, den ble produsert ved universiteter og brukt i samfunnet. Det er imidlertid ikke snakk om en slik enveiskommunikasjon lenger, sier Gibbons og Nowotny. Samfunnet har begynt å snakke tilbake til vitenskapen, og vil være med å validere kunnskap. 51 Samfunnet er ikke fornøyd med, eller tror ikke på den påliteligheten uten videre. Kontroverser om for eksempel bioteknologi er et eksempel på dette. Vitenskapelige bevis på at for eksempel genmanipulert mat ikke er farlig, blir ikke akseptert, samfunnet tror ikke uten videre på det. Gibbons` og Nowotnys teori innebærer at det nå må være en ny dimensjon på plass for at kunnskapen skal bli betraktet som funksjonell og gyldig. For at kunnskapen i dag skal bli akseptert og fungere som kollektiv viten eller sannhet om noe, må den være sosialt robust. Ett av kriteriene for sosialt robust kunnskap, er at den er gyldig, eller fungerer, også utenfor et laboratorium, den må være kontekst-sensitiv. 52 Sosial kunnskap må få komme i dialog med forskningen, sier Gibbons. Samfunnet må delta i diskusjonene både om generering og validering av ny kunnskap, bare slik blir kunnskapen sosialt robust. Vi kan si at før krevdes det pålitelighet gjennom laboratorietesting for at kunnskapen skulle være robust, altså være valid eller sann. I dag kreves det deltakelse fra flere og andre instanser for at kunnskapen skal fungere eller bli virksom. 48 Nelkin, 1995: Yaron Ezrahi: The Descent of Icarus. Science and the Transformation of Contemporary Democracy. Harvard University Press, 1990: Michael Gibbons et al.: Science`s new contract with society. Nature, vol. 402, 2000: Gibbons et al: Helga Nowotny, Peter Scott og Michael Gibbons: Re-Thinking Science. Knowledge and the Public in an Age of Uncertainty. Polity Press, 2001:

21 Agoraen For at faktakunnskap nettopp skal fungere som faktakunnskap, altså ha makt som kunnskap, må den i dag innrulleres og stabiliseres i andre eller flere nettverk enn før, eller kunnskapsnettverket må innrullere flere aktører for å bli stabilt. Sannhet eller kunnskapens gyldighet kan bare oppnås gjennom å utvide de fora hvor kunnskap produseres. Som Gibbons og Nowotny sier, agoraen må få delta. 53 Agoraen er en metafor for et utvidet offentlig rom som i et gitt tilfelle må være med for å gjøre kunnskapen sosialt robust. Prosesser som kulminerer i at kunnskap fungerer, kalles da for sosialt robuste prosesser. Å bare gjennomføre en lovendring på bioteknologifeltet i Norge i dag når endringen omhandler forskning på befruktede egg uten noen form for dialoger i en Agora, ville være umulig. Som vi seinere skal se var det i 2006 en relativt stort antall aktører som ble hørt, fra interessegrupper til forskningsinstitusjoner. Disse høringsuttalelsene kan sies å utgjøre en type agora, hvor vitenskap, samfunnsaktører og etikk møttes og forhandlet. Det trengs en ny sosial kontrakt som kan ta innover seg kompleksiteten i verden i dag, sier Gibbons og Nowotny. Offentligheten eller samfunnet ønsker en mer transparent prosess. På grunn av det forandrede synet på vitenskap ønsker lekfolk mer deltakelse i alle ledd i den prosessen det er å produsere og bruke viten. De oppsummerer at lekfolk ønsker å få være med å bestemme for eksempel hva som er akseptabelt av risiko og fare, og ikke minst å få innsyn i og makt til å definere hva risiko og fare er. 54 Som for eksempel i tidligere nevnte situasjon om genmanipulering: Det er ikke farlig, sier forskerne. Hva betyr farlig? sier forbrukerne. Farlig på hvilken måte? For hvem? Det er vitenskapelig mulig, ja vel, men er det politisk ønskelig? I kravet om transparens ligger dermed nettopp et ønske om at nettopp verdiene, som Nelkin mener blir maskert, skal komme til syne og telle i avgjørelsene om hvordan vi skal forholde oss til vitenskap og teknologi. Dette er et relevant perspektiv når jeg skal dekomponere og undersøke hva som konstituerer kontroversene om menneskeliv og forskning. Nowotny og Gibbons er opptatt av at vitenskapen og samfunnet må forhandle, hvis vitenskapens produserte kunnskap skal bli det de kaller sosialt robust, altså få adekvat virkning i samfunnet. Men hvordan ser disse virkningene ut? Og hva gjør de for et forskningsfelt og i samfunnet? Jasanoff - når verdier og fakta ordner samfunnet Latour kaller størrelsene Natur og Kultur for resultater av renselse (jf modernitetens essens). 55 Vi jobber hele tiden med å rense det menneskelige bort fra naturen, slik at bare naturen står igjen. Likeledes, når naturen trekkes fra, står vi igjen med det rent samfunnsmessige. Imidlertid har vi aldri vært moderne, sier Latour 56. Vi har hele tiden 53 Gibbons et al: Ibid: Latour, 1987: Latour,

22 produsert hybrider, sammenkoblinger av kultur og natur, av det menneskelige og det ikke-menneskelige, av politikk og vitenskap. Også Sheila Jasanoff er opptatt av teknovitenskapens forbindelse til verdifeltet. Hun fokuserer spesielt på hvordan vitenskap, teknologi og sosiokulturelle systemer gjensidig bidrar i konstruksjonen av hverandre i såkalte samproduksjoner. Å studere samproduksjon er å ta innover seg symmetriprinsippet, på den måten at man gir verken det kulturelle eller det naturlige forrang i forklaringene. Samprodusering henspiller nettopp på at det er uhensiktsmessig å studere årsak og virkning mellom natur og kultur, vitenskap og politikk. Virkelighet eller sannhet bør derimot analyseres som et resultat av forhandlingsprosesser mellom ulike aktører, heller enn en determinerende faktor. 57 Dette er altså den emergerende ontologien. Hva gjør samproduksjoner? Samproduksjonsprosesser handler om å stabilisere fakta og verdier, slik at de kan fungere sammen og dermed ordne samfunnet, i følge Jasanoff. 58 Det handler om å finne måter fakta og verdier kan leve sammen på, og i denne prosessen ordnes det angjeldende feltet. I denne sammenhengen kan vi da undersøke de ulike aktørgruppenes måte å forholde seg til ulik biologisk kunnskap og etiske standpunkt på, som ulike og konkurrerende forsøk på å få disse til å fungere sammen slik at feltet blir ordnet på en bestemt måte. Hvordan det ordnes, vil så få implikasjoner for hvordan man ønsker at en lovgivning på området skal se ut. Både verdier og fakta vil altså spille inn på hvordan en aktørgruppe ønsker at bioteknologifeltet i Norge skal se ut, og hvordan forskning på befruktede egg skal forstås og dermed lovreguleres. I samproduksjon ligger således en dobbel produktivitet. Hvordan fakta og verdier stabiliseres, det vil si samproduseres, står i et direkte og produktivt forhold til hva disse samproduksjonene gjør, det vil si hvordan de ordner. Kontroverser som utgangspunkt Dorothy Nelkins definisjon av kontroverser er de debatter som følger når vi gjennom forskning får uventede/uønskede forskningsresultater i forhold til etablerte sannheter, generell samfunnsetikk eller sterke politiske mål. 59 Kritikken mot forskningen stiller ofte ikke bare spørsmål ved den spesifikke forskningspraksisen, men utfordrer de underliggende verdiene for forskning i seg selv. 60 Med Jasanoff kan vi da si at en kontrovers er et tegn på at et felt ikke er ordnet, eller at den gamle ordningen ikke fungerer lengre, feltet har kommet i uorden igjen. Kontroverser er slik sett et egnet sted for å studere reforhandlingen av fakta og verdier, når nye momenter, enten faktiske eller verdimessige har kommet på banen. Hvordan skal de ulike aktørgruppenes verdier, fungere sammen med de nye funnene eller mulighetene forskningen har kommet fram til? Hvordan skal samfunnet og vitenskapen forholde seg til hverandre? I prosessen hvor dette (re)forhandles, handler det altså om å forsøke 57 Jasanoff: The idiom of co-construction : Sheila Jasanoff: Ordering knowledge, ordering society i S. Jasanoff (red.): States of knowledge, the coproduction of science and social order. Routledge, 2004: Nelkin, 1995: Nelkin, 1995:

23 å få gjennomslag for samproduksjoner som er stabile nok til å kunne fungere eller virke. I denne oppgaven skal jeg analysere hvordan ulike aktører bidro i forhandlinger om hvordan man skulle forholde seg til de vitenskapelige mulighetene og etiske dilemmaene, gjennom tre lovreguleringer. Hovedfokuset ligger på den tredje og foreløpig siste lovendring. Jeg betrakter i denne sammenhengen bioteknologi som et felt som ikke er tilstrekkelig ordnet, og heller ikke enkelt å ordne siden det stadig ble fremmet nye endringsforslag til loven som hver gang var gjenstand for kontrovers. Dette kan betraktes som uttrykk for at fakta og verdier ikke var tilstrekkelig stabilisert. Diskusjonene rundt befruktede egg, IVF og stamcelleforskning, kan dermed alle sees som forhandlinger hvor grenser trekkes opp på nytt og på nytt, eller om å stadig konstruere nye skiller. Hvordan studere samproduksjon? Jasanoff er deskriptiv i sine analyser av hvordan samproduksjoner foregår. Det analytiske grepet ligger i beskrivelsen av samproduksjon, og hvordan dette kan sies å ordne et felt på en spesifikk måte. Det er i selve beskrivelsen av samproduksjon at vi kan få øye på konstruksjonsarbeidet, og hvilke virkninger dette får. Det er også slik jeg først og fremst bruker samproduksjonsforståelsen i denne sammenheng. Denne oppgaven er ikke rettet mot å tilby normative anbefalinger på hvordan kontroversene kan/bør løses, men heller mot å forstå noen konkrete og spesifikke prosesser som ledet fram mot at forskning på befruktede egg ble mulig. Jeg vil i analysen av dette konstruksjonsarbeidet benytte Sheila Jasanoffs forslag til å studere dette som samproduksjoner, hvor natur og kultur er kategorier som kokonstrueres. Jasanoff hevder at samproduksjoner særlig nedfeller seg langs fire dimensjoner, i re-/konstruksjon av identiteter, diskurser, institusjoner og representasjoner. 61 Re-/konstruksjon av disse dimensjonene handler i følge Jasanoff om en ordningsprosess, hvor de konkrete konstruksjonene er forsøk på å ordne et felt på en bestemt måte, med andre ord å gjøre det stabilt. Identiteter, diskurser, institusjoner og representasjoner kan kalles ordingsinstrumenter, og disse kan sees både som resultater av samproduksjon og som utgangspunkt for en analyse av samproduksjon. I den konkrete prosessen blir noen representasjoner, diskurser, identiteter og institusjoner sterkere, det vil si mer stabile, mens andre destabiliseres og noen nye konstrueres. Forming av diskurser En diskurs kan forstås som en bestemt måte å snakke om og forstå verden, eller en del av verden på. 62 Dette kan beskrives slik: Man sier ikke hva som helst til hvem som helst hvor som helst på en hvilken som helst måte. Hvordan man kan snakke om et gitt fenomen, er bestemt av diskursen. Diskurs er da det systemet av mulighetslover som 61 Jasanoff: Ordering knowledge, ordering society : Marianne Winther Jørgensen og Louise Phillips: Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Universitetsforlag, 1999: 9 17