Evaluering av skoleåret SVGS læringssenteret LÆRINGSSENTERET

Transkript

1 Evaluering av skoleåret SVGS læringssenteret LÆRINGSSENTERET Sandefjord videregående skole,

2 Innhold Målsetting... 2 Åpent, tilgjengelig og pedagogisk tilrettelagt... 2 Samlingene... 2 Bestand, tilvekst og avgang... 2 fordeling... 3 Utlån... 4 Digitale ressurser... 4 Pedagogisk samarbeid norsklærer bibliotekar... 5 Kildebruk og litteraturformidling... 6 Leseprosjektet... 6 Innføringsklassen... 7 Skolebokordningen... 7 Innleveringstall - historikk... 8 Arrangementer... 8 Kommunikasjons- og informasjonsarbeid... 9 Nettsider... 9 Portalen... 9 Informasjonsskjermer i Læringssenteret og i Forum... 9 Personalet... 9 Kompetanseutvikling i personalgruppa... 9 Studietur til Stockholm... 9 Arbeidsgrupper, styrer og verv Oppsummert SIDE 1

3 Målsetting Læringssenterets målsetting bygger på skolens og fylkeskommunens styringsmål. Som resten av skolen, har avdelingen fokus på økt læringsutbytte og økt andel elever som fullfører og består Åpent, tilgjengelig og pedagogisk tilrettelagt Læringssenterets lokaler skal invitere til læring og være et sted hvor læring skjer. Hjelp og veiledning tilbys hver dag fra Torsdager har vi ettermiddagsåpent fram til kl Dette er et tilbud som blir mye brukt og da særlig før store prøver og eksamener. I tillegg til at læringssenteret er åpent og betjent, får elevene tilbud om hjelp og veiledning i realfagene. I vår ble tilbudet utvidet til også å gjelde fagene engelsk og norsk. Samlingene Samlingsutvikling er en av hovedoppgavene til biblioteket. Statistikk over bestand og utlån gir oss en pekepinn på utviklingen. Mer detaljerte statistikker brukes i forbindelse med innkjøp og kassering. BESTAND, TILVEKST OG AVGANG Papir Bestand Tilvekst Avgang 14/15 15/16 14/15 15/16 14/15 15/16 Faglitteratur Skjønnlitteratur Klassesett - eksemplarer AV-medier Skolebøker Totalt Det er ingen store endringer fra i fjor til i år. Vi har ryddet i skjønnlitteraturen og kassert nesten 600 eksemplarer. Kassering av uaktuelle, gamle og slitte bøker er et virkemiddel for å gjøre samlingene mer tilgjengelige, noe som igjen kan gi økt utlån. SIDE 2

4 Elektronisk/Annet Bestand 13/14 Bestand 14/15 Bestand 15/16 Bibliotekbøker - digitale Skolebøker digitale (Brettbok/Smartbok/Unibok) Skolebøker lisenser (Visjon 1+2, Español) Totalt Tilbud av digitale bøker til elever og ansatte øker. Den største økningen er bibliotek-e-bøker innkjøpt via Vestfolds konsortieordningen ebokbib. Skolebøkene har en nedgang i bestand på 444 lisenser. Tekniske utfordringer og løsninger som ikke fungerer optimalt er grunnen til denne nedgangen. FORDELING Bestand fordelt på medietype E-bibliotekbøker; 2342; 5 % E-skolebøker; 1016; 2 % Faglitteratur; 9583; 19 % Skolebøker; 21162; 42 % Skjønnlitteratur; 11934; 24 % AV-medier; 3995; 8 % Det er ingen store endringer i hvordan bestanden fordeler seg. Fag- og skjønnlitteratur og AVmedier har en nedgang på en prosent, skolebøkene og e-bibliotekbøker har en økning på to prosent. SIDE 3

5 UTLÅN Utlån - utvikling over tre år / / /16 Faglitteratur Skjønnlitteratur Film Skolebøker E-lærebøker Bibl.E-bøker Etter en oppgang i 14/15 er det i år en nedgang i lån av faglitteratur 426 utlån. Tilvekst av fag har økt sammenlignet med forrige skoleår. Dette kan skyldes økt bruk av andre fagressurser (se avsnittet Digitale ressurser og tilganger under), men bruken av disse ressursene er ikke statistikkført. Utlån av skjønnlitteratur går ned. Noe av nedgangen kan muligens skyldes at 1STY ikke var med i leseprosjektet dette året. I var både 1STY og 1IDA med. En annen årsak til nedgangen i utlån kan være at vi ikke lenger mottar gratis all ny norsk skjønnlitteratur fra Kulturfondet. Vi får derfor et dårligere tilbud, noe som særlig går ut over våre voksenlånere. Noen av dem som har lånt mye norsk skjønnlitteratur fra oss, må vi nå henvise til folkebibliotekene, da vi prioriterer elevene i innkjøp. Digitale ressurser Elevene har tilgang til digitale ressurser fra læringssenterets nettsider. Ressursene er alternativer til den faglitteraturen vi tilbyr. Dette er kvalitetsressurser som bibliotekarene tilbyr opplæring og veiledning i. Alle elevene i Vg1 presenteres for disse ved skolestart. I forbindelse med det treårige opplæringsløpet (se avsnittet Pedagogisk samarbeid norsklærer - bibliotekar) går opplæringen grundigere inn på de forskjellige ressursene. SIDE 4

6 Pedagogisk samarbeid norsklærer bibliotekar I samarbeid med norskseksjonen har vi utarbeidet et treårig løp for hva lærere og bibliotekarer kan samarbeide om innenfor kildebruk og litteraturformidling. Samarbeidet har munnet ut i en plan for alle tre trinnene. Samarbeidet har også landet en revidert og oppdatert standard for sitering som skal gjelde for alle skolens elever. SIDE 5

7 Kildebruk og litteraturformidling Informasjonsøkter ved skolestart Alle Vg1-klasser Alle Vg1-klasser Kildevurdering/informasjons-søking 8 klasser 18 klasser Fordypningsoppgave i norsk 12 klasser 11 klasser Bokpresentasjoner (inkl. leseprosjektet) 24 klasser 34 klasser Tilsammen Alle Vg1-klasser + 44 klasser Alle Vg1-klasser + 63 klasser Samarbeidsplan med norskseksjonen om undervisning i kildebruk og litteraturformidling for alle trinnene har ført til et økt samarbeidet mellom lærer og bibliotekar både i klasserommet og i læringssenteret. Sammen jobber vi for at elevene skal nå sine kompetansemål. Informasjonssøking og kildehenvisningsøkter i forbindelse med Extended essays er nå inkludert i IBs årshjul. Samarbeidet med norskseksjonen og satsing på leseprosjektet på yrkesfag har ført til økt etterspørsel etter bokpresentasjoner. Så langt det er mulig er det to formidlere som presenterer bøker sammen. Dette er viktig for bredde og variasjon, noe vi har fått gode tilbakemeldinger på fra lærerne. Bibliotekarene jobber mye med formidling for å øke bruken av litteraturen. Eksempler på dette er leseprosjektet, bokprat i klasserommet, tips og veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven i norsk, tips om god litteratur via nyhetsbrev, infoskjermer og skolens nettsider. Leseprosjektet I forbindelse med leseprosjekt på Vg1 YF høsten 2015, ble det dessverre ikke foretatt ordkjedetest i etterkant av leseperioden slik praksis har vært tidligere år. En indikasjon på om leseperioden har vært vellykket eller ikke, er å se på statistikk over antall bøker elevene lånte i løpet perioden. Vi har derfor tatt ut statistikk på dette. SIDE 6

8 Klasser Antall utlån Antall elever i klassen Gjennomsnitt antall bøker lånt pr elev DH - 2 klasser ,8 EL- 2 klasser ,6 RM - 3 klasser ,4 SS - 3 klasser ,6 TP - 4 klasser ,4 HO - 4 klasser ,8 HOPB - 1 klasse ,8 SSPB - 1 klasse ,9 Totalt ,5 Antall elever i klassen er de som er registrert i biblioteksystemet som henter sine data fra Extence. Ut fra elevantallet vi har registrert i klassene har vi regnet gjennomsnittstallet. Mange av elevene sier ved oppstarten av prosjektet at de ikke liker å lese, men vi merker en holdningsendring i løpet av leseperioden. Det er variasjoner i utlånstallene fra avdeling til avdeling, men et gjennomsnitt på 3,5 bøker lånt i løpet er 7 uker synes bibliotekpersonalet er bra. Av det totale utlån av skjønnlitteratur på utlån (papir og e-bøker) står utlån i forbindelse med leseprosjektet for hele lån. Innføringsklassen Etter studieturen til Sverige fikk vi tips og inspirasjon til å øke fokuset på elever som startet i innføringsklassen. Sammen med lærerne har vi laget en enkel plan for neste skoleår. Den tar for seg samarbeid mellom lærer og bibliotekar, innkjøp, formidling og utforming av lokalene. Skolebokordningen Skolebokordningen er en stor og ressurskrevende oppgave som er lagt til læringssenteret. Avdelingen jobber systematisk for å unngå svinn slik at elevene skal slippe å få tilsendt erstatningskrav. Økonomiavdelingen lager hver år en oversikt over antall fakturaer som sendes ut etter skoleslutt. SIDE 7

9 INNLEVERINGSTALL - HISTORIKK Skoleåret Antall fakturaer Sum kr Antall bøker Ikke-levert Snitt ant pr elev Totalt ant bøker %-andel ikke levert Mangler data , , , , , , , , , , , , , ,8 (Tabellen er utarbeidet av Chr. Høeg) I år er det sendt ut flere fakturaer enn i 2015, men likevel 100 færre enn Antall bøker som ikke er levert tilbake (gjennomsnitt per elev) er færre enn forrige år. Nedgangen skyldes nok at flere av lærebøkene er gamle og slitt, men vi tror også at klassevis innlevering ved skoleslutt en medvirkende årsak til disse positive tallene. Forrige år var det misnøye med arbeidsforholdene på B033. Vi har foretatt en del tiltak for å bedre på dette bl.a. ved at flere deltar i vaktordningen slik at ingen har lengre vakter i lokalet enn 4 timer i strekk. Arrangementer I år har vi ikke fått til så mange forfatterbesøk som vi ønsket. Men i samarbeid med litteraturuka i Vestfold og DKS har likevel mange elever fått møte en «ekte forfatter» i læringssenteret. Forfattertreff med Anette Münch 2STC og 2STE (i samarbeid med Litteraturuka i Vestfold) Forfattertreff med Sigbjørn Mostue - 1DHB, 1HOPB, 1RMB, 1ELA, 1HOB, 1RMC, 1SSA, 1RMA, 1TPC, 1TPD, 1DHA, 1SSB, 1SSSS, 1HID, 1TPA, 1TPB, 1ELB, 1HOC, 1SSC, 1HOA. (DKS) Bøkene til Münch og Mostue var populære i leseprosjektet, så mange av elevene hadde lest og kjente til både forfatterne og bøkene deres. SIDE 8

10 Kommunikasjons- og informasjonsarbeid NETTSIDER Læringssenteret har ansvar for skolens nettsider. Skolen har en redaksjonskomité som ukentlig kommer med innspill og synspunkter til hva som skal publiseres på sidene. Dette er en form for samarbeid som fungerer bra. PORTALEN Læringssenterets avdelingsleder er en av skolens to superbrukere for Portalen. Sammen med ledelsen er de ansvarlig for utforming av SVGS-sidene. De jobber også med å få de ansatte til å ta i bruke Portalen. Denne jobben er ressurskrevende INFORMASJONSSKJERMER I LÆRINGSSENTERET OG I FORUM I år har læringssenteret fått ansvar for å legge ut informasjon på skjermene i Forum. Personalet Det er ingen endringer i personalet dette skoleåret. Avdelingen har tre ansatte i 100 % stilling, to ansatte i 80 % stilling og en i 50 % stilling. KOMPETANSEUTVIKLING I PERSONALGRUPPA De fleste kursene og møtene avdelingens ansatte har deltatt på er i regi av Vestfold fylkesbibliotek. De tilbyr rimelige kurs som gjør det mulig for alle i avdelingen å delta. Ungt Fokus bibliotek og ungdom Lesersørvis litteraturformidlingskurs 1+1 Referansesamtalen, det nye medielandskapet og kildekritikk Fremtidens biblioteksystemer Kunnskapsformidling i den digitale tidsalder Bibclick bildebank Nettstudier i informasjonskompetanse Bokgilde presentasjon av årets kulturfondbøker Inspirasjonsdag for bibliotekansatte Bibliotekene i den digitale hverdag Ungdom og digital formidling Strategiseminar for vgs-bibliotekene Flerkulturelt bibliotekmøte STUDIETUR TIL STOCKHOLM De ansatte på læringssenteret dro på studietur til Stockholm i februar Der besøkte vi Kista bibliotek, en filial av Stockholms stadsbibliotek, og Nacka gymnasium som er en videregående skole på størrelse med Sandefjord vgs. Biblioteket på Nacka gymnasium har fått flere priser for sitt SIDE 9

11 bibliotek og sitt pedagogiske arbeid. De brukte mye tid på samarbeid med lærere og elever og jobbet mye innenfor området informasjonssøking. Rapport fra studieturen ARBEIDSGRUPPER, STYRER OG VERV Bibliotekarforbundet Trine Syversen er hovedtillitsvalgt for bibliotekarene i Vestfold fylkeskommune og tillitsvalgt ved SVGS Bibliotekene i det digitale kunnskapssamfunnet Trine Syversen sitter i arbeidsgruppa som har ansvar for kompetanseheving innenfor feltet informasjonskompetanse. Norsk bibliotekforening avd. Vestfold Nina Holmen var styremedlem fram til vinteren Fagforum for bibliotekarer i Vestfold Nina Holmen er leder for fagforum i Vestfold. Viktig jobb er å lede arbeidet med felles bibliotekbase for alle vgs-bibliotekene i Vestfold. Strategisk utvikling av skolebibliotekene i Vestfold Grethe Fjelldalen sitter i arbeidsgruppa Utlån av E-bøker (ebokbib) Trine Syversen sitter i innkjøpsgruppa. Grethe Fjelldalen sitter i styringsgruppa. Oppsummert Arbeid med referanser og kildehenvisninger er satt i system, og gjennomføres i et treårig løp i samarbeid med norsklærerne. Vi har stor tro på at dette er veien å gå for å utvikle informasjonskompetente elever. Samarbeidet har resulterte i høy aktivitet i læringssenteret og mange timer i klasserommet med litteraturformidling og undervisning i kildebruk. Vi ser også en positiv utvikling i samarbeid med yrkesfagene i skolens satsning på leseprosjektet. Av det totale utlån av skjønnlitteratur på utlån (papir og e-bøker) står utlån i forbindelse med leseprosjektet for hele lån. Skal vi satse på økt lesekompetanse blant elevene kan målet være å få med enda flere klasser i leseprosjektet. Studieturen til Sverige var inspirerende og lærerik, og har blant annet resultert i et godt samarbeid med lærerne i innføringsklassen med en plan for neste skoleår. SIDE 10

12 Læringssenterets ansatte har tilegnet seg viktig kompetanse og har fått mye ansvar innenfor skolens kommunikasjons- og informasjonsarbeid. Et fagområde som avdelingen bruker mer tid og ressurser på en tidligere år. Skolebokordningen er en stor og krevende ordning. God logistikk og gode samarbeidspartnere har gjort at mener å gjøre en bra jobb på dette området. Personalet ved læringssenteret på SVGS er godt representert i styrer, verv og arbeidsgrupper, og er med på å påvirke skolebibliotekutvikling, ikke bare på egen skole, men også i fylket. Sandefjord videregående skole, 23. august 2016 Grethe Fjelldalen Avdelingsleder, læringssenteret SIDE 11