Fysioterapeutiske tiltak for økt kroppsforståelse hos elever og lærere i videregående skole

Transkript

1 Trondheim kommune 1

2 Fysioterapeutiske tiltak for økt kroppsforståelse hos elever og lærere i videregående skole Prosjektet ble satt i gang etter initiativ av fysioterapeut Elizabeth Spidsøe, forebyggingskoordinator i Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Folkehelserådgiver hos Fylkeslegen og Trondheim kommune. Trondheim kommune har finansiert stilling som fysioterapeut med psykiatrimidler og prosjektet har fått noe driftsstøtte fra Sosial- og helsedirektoratet og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Hensikten med prosjektet var å få elevene til å bevege seg mer, bidra til at elevene fikk økt kroppsbevissthet og styrket selvbilde. Dette ville man oppnå bl.a. gjennom å styrke skolehelsetjenesten med fysioterapeut. Fysioterapeuten supplerte helsesøster ved at det nå også ble fokusert på bevegelse og aktivitet i det forebyggende arbeidet ved skolene. Prosjektet er evaluert underveis av bl.a. fysioterapistudenter og til slutt i prosjektet av en arbeidsgruppe. Konklusjon av evaluering Elevenes erfaringer med å ha fysioterapeut på skolen Elever som deltok i klasseromsundervisningen, med tema kroppsholdning, aktivitet og livsstil, rapporterte om økt kroppsforståelse og betydning av å forebygge muskel-skjelettsykdommer. Elevene ble oppmerksomme på livsstilens betydning for kroppslig velvære. Elevene har i ettertid lagt inn pausegymnastikk i skoletimene. Elever har hatt tilrettelagt undervisning i kroppsøving eller deltatt i avspenningsgruppe. Dette har gitt dem mer overskudd og bedre konsentrasjon for resten av skolehverdagen. Elever som var med i avspenningsgruppen rapporterte om færre kroppslige symptomer i ettertid. Noen elever syntes det var godt å bevege seg uten at det ble stilt krav til prestasjon. Elever som deltok i magedansgruppe rapporterte om økt trivsel, selvbilde og velvære både på og utenfor skolen. Tidligere lite fysisk aktive elever, rapporterte om økt fysisk aktivitet, ved at noen trivdes bedre i kroppsøvingstimene og tok i bruk øvelser hjemme som de hadde lært i gruppen på skolen. En del elever mente de var blitt flinkere til å ta hensyn til kroppens behov for hvile og variasjon etter å ha fått en mer helhetlig forståelse av egen kropp, og at de dermed fungerte bedre i skolehverdagen. Noen elever har begynt å reflektere over valg med hensyn til egen livsstil, og at de følte seg bedre rustet til å ta vare på egen kropp/seg selv etter deltakelse i prosjektet. Elever med bl.a. hyppig hodepine, nakke-, skulder- og ryggsmerter, søvnvansker, m.m., fikk råd og veiledning i løpet av skoledagen. Lærernes erfaringer med å ha fysioterapeut på skolen Fysioterapeuten bidrog til en helhetlig skole ved at elevene bl.a. fikk råd og veiledning i å forebygge individuelle kroppslige problemer. Elever som hadde problemer med å delta i kroppsøving har fått bedre tilpasset undervisning. Lærerne har fått økt forståelse for at elevenes fysiske helse må tas vare på i skolehverdagen, at hode og kropp henger sammen og at eleven også må få bruke kroppen ved stillesittende arbeid. Lærerne har dermed kunnet anbefale disse elevene å ta kontakt med skolens fysioterapeut for råd og veiledning. 3

3 Det har bare i liten grad lykkes å få lærerne til å organisere og gjennomføre pausegymnastikk med enkle avspenningsøvelser i vanlige timer. I noen klasser har dette fungert bra når elevene har fått ansvar for å lede pausegymnastikken. Noen lærere har hatt samarbeid med fysioterapeut om undervisningsopplegg. En del lærere gav uttrykk for at en stor videregående skole trenger fysioterapeut minst en gang i uka. Lærerne rapporterte at forebyggingen stagnerte hvis den ikke ble ansvarliggjort i skolens administrasjon. Tilbakemelding fra prosjektskolene Skoleledelsen er blitt oppmerksom på elevenes behov for å lære å ta vare på egen kropp, forebygge spenning og slitasje og bli oppmuntret til aktivt å ta ansvar for egen helse. Skolen innser at to kroppsøvingstimer i uka ikke strekker til. Mange elever har et anstrengt forhold til kroppsøving på grunn av bla. krav til prestasjoner. Noen elever vil, eller har av ulike årsaker ikke kunnet delta i vanlig kroppsøving. Samarbeid mellom fysioterapeut og kroppsøvingslærer har gjort det mulig for skolen å gi tilbud om tilpasset opplæring til disse elevene. Fysioterapeutens bidrag i tverrfaglig samarbeid i videregående skole Fysioterapeuten har klart å skape bevisstgjøring omkring elevenes kroppsbilde. Dette var mulig fordi fysioterapeuten var tilgjengelig for elever og lærere, hadde kompetanse om kropp og bevegelse og klarte å få tillit og engasjement blant elever og lærere. Fysioterapeut, helsesøster, kroppsøvingslærer og assisterende rektor planla og gjennomførte en helsedag på planleggingsdag for lærere. Intensjonen var å skape engasjement i hvordan helsetjenesten og skolen kunne samarbeide om en helsefremmende skole. På begge prosjektskolene har helsesøster og fysioterapeut samarbeidet om bl.a. røykfri dag. Fysioterapeuten har også samarbeidet med spes.ped. team. Videreføring av tilbud med å ha fysioterapeut i videregående skole De to videregående skolene har hatt god nytte av fysioterapeut ved skolene. Trondheim kommune ønsker å videreføre tilbudet med fysioterapeut i videregående skole i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dette er i tråd med program for skolehelsetjenesten i videregående skole hvor fysisk aktivitet ønskes prioritert. Trondheim kommune ønsker å videreføre tilbudet ved at skolene skal kunne ha fysioterapeut fra en halv til en dag i uka. Det forutsettes at tilbudet forankres i skolens administrasjon. Fysioterapeuten kan bistå kroppsøvingslærere med tilpasset undervisning i kroppsøving for elever som har behov for det. Fysioterapeuten kan tilføre ny kompetanse og forståelse for kroppens velvære og funksjon til skolens elever, lærere og administrasjon gjennom å delta på planlegging, gruppevirksomhet og undervisning. En av prosjektskolene har hatt så god erfaring med fysioterapeut i skolen at de setter av egne midler for å ha fysioterapeut ved skolen en dag i tillegg til kommunens tilbud. Det planlegges å lage en video i løpet av høsten 2004 med instruksjon i avspenningsøvelser. 4

4 Vedlegg 1. Historisk bakgrunn for oppstart av prosjektet 2 2. Beskrivelse av prosjektet Kroppsforståelse i skolen med henvendelser Prosjektdata Samarbeid med lærerne Tiltakene og fysioterapeutens erfaring med disse Klasseromsundervisning Undervisning for lærerne Avspenningsruppe Magedansgruppe Kroppsøving / gymsal Individuelle konsultasjoner Henvendelser, kurs, medieomtale mv. med utgangspunkt i prosjektet Foredrag som er blitt til med utgangspunkt i prosjektet Henvendelser fra andre kommuner som ønsket å starte noe lignende Kurs og undervisning Medieinnslag og artikler med utgangspunkt i prosjektet Beveg deg prisen fra Norsk Fysioterapeut Forbund Evaluering av prosjektet Kroppsforståelse i videregående skole Lærernes erfaring med å ha fysioterapeut i skolen Elevenes erfaring med å ha deltatt i klasseromsundervisning Elevenes erfaring med å ha deltatt i avspenningsgruppe eller magedansgruppe Tilbakemelding fra en av prosjektskolene Studentoppgaven Fysioterapi - en kilde til innsikt i kroppens mysterier Studentoppgaven Forebygging av psykosomatiske plager blant ungdom - fysioterapi i skolehelsetjenesten Evaluering av undervisningsopplegget. Økt selvbilde og bedre kroppsforståelse for jenter i GK Relevant litteratur 24 5

5 1. Historisk bakgrunn for oppstart av prosjektet Forekomsten av muskel- og skjelettplager er stor i den voksne befolkningen. Det er også en økende forekomst av psykosomatiske plager og belastningslidelser blant barn og unge. Gjennom holdningsskapende arbeid blant barn og unge med vektlegging av økt bevegelse, vil man kunne oppnå at barn og unge blir bedre i stand til å ta vare på egen helse. I følge felles mål i læreplan for kroppsøving for allmenne fag skal elevene få forståelse for den personlige og samfunnsmessige nytten av sunn livsstil; lære å bruke kroppen riktig i arbeid og fritid; lære å ta ansvar for egen trening med utgangspunkt i individuelle forutsetninger og behov; utvikle evne til kritisk vurdering av ulike sider ved idrett og andre aktiviteter; utvikle kreative evner og estetisk sans gjennom ulike former for lek og annen aktivitet; utvikle evnen til samarbeid og omsorg for andre. I følge felles mål i læreplan for studieretningsfag idrettsfag skal elevene legge grunnlag for god kroppsbruk og vise orden og hygiene; ha kunnskap om samspillet mellom menneske, miljø, idrett og helse; gjennom ulike aktiviteter innen idrett og friluftsliv ha tilegnet seg syn for eget verd og samtidig utviklet evnen til å verdsette andres innsats og vise dem omsorg, ansvar og respekt. Læreplanene har gode intensjoner, men skolene mangler muligens noen fagressurser for å nå fram til alle elevene med disse intensjonene. I St. meld.nr. 37 ( ) pekes det på at forebyggende helsearbeid rettet mot elevene kan organiseres gjennom tre instanser: 1. Den ordinære undervisningen der emner innen forebygging har sin naturlige plass 2. Den pedagogisk- psykologiske tjenesten som kan gi støtte til elever med spesielle problemer og i undervisningsopplegg. 3. En skolehelsetjeneste integrert i elevenes hverdag, både i forhold til enkeltelever og i undervisning/informasjon. Prosjektet hadde som intensjon å organiseres i tråd med St. melding 37. Prosjektet tok sikte på å anvende kunnskap om fysioterapi i skolen på en slik måte at elevene skulle bli bedre i stand til å ta vare på seg selv i tråd med intensjonen i læreplanen. Spesielt vil dette være viktig i en tid hvor antall kroppsøvingstimer i skolene har gått ned. Tilbake i 1950-årene var det 4-5 kroppsøvingstimer per uke i skolen mot 2 timer per uke i dag. I 1950-årene var de fleste ungdommene mer aktive på fritiden enn i dag. Fysioterapeut Elizabeth Spidsøe (ES) fikk i år 2000 kontakt med forebyggingskoordinator i Sør- Trøndelag Fylkeskommune. På denne tiden hadde to skoler fullført prosjektet Meningsfull skole (Meningsfull skole, 1998). Målet med meningsfull skole var å gi elevene en myk skolestart, etablere kontakt mellom elever som tilhører ulike kurs og studieretninger, etablere uformelle kontakter mellom elever og skolens tilsatte og opprettholde kontakten elevene imellom gjennom skoleåret samt drive forebyggende arbeid mot ensomhet, fremmedgjøring og mobbing. Det ble f.eks. dannet kjernegrupper av elever. Opplæring om kroppen og kroppsbevissthet var ikke tilstede. Trondheim kommune ville gi elever og lærere økt forståelse av at hode og kropp henger sammen for derigjennom å forebygge konsentrasjonsproblemer, belastningslidelser mv hos elever. Trondheim kommune satte i 2001 av midler til å gjennomføre prosjektet Kroppsforståelse i videregående skole. 6

6 2. Beskrivelse av prosjektet Kroppsforståelse i videregående skole 2.1 Prosjektdata Hovedmål: Prosjektet skal gjennom økt kroppsbevissthet styrke elevenes selvbilde. Et godt selvbilde er grunnlaget for all læring og for å ta egne verdivalg. Slike verdivalg kan knytte seg til røyking, kostvaner og fysisk aktivitet. Disse forhold vil prosjektet se i et kjønnsperspektiv. Delmål: 1. Prosjektet ønsker å belyse overfor kommunene hvilken mulighet det ligger i å styrke skolehelsetjenesten med annet fagpersonell. 2. Prosjektet ønsker å endre lærernes måte å tenke individuell tilpasning og helhetlig menneskelig utvikling på. (Med dette menes at prosjektet ønsker å bevisstgjøre lærerne til å tenke helhet i forhold til elevene. At kroppen har en naturlig plass i undervisningen.) 3. Prosjektet skal utvikle et opplegg for alternativ kroppsundervisning. 4. Prosjektet skal utvikle en standardrutine for kommunikasjon mellom lege, helsesøster og fysioterapeut for individuell tilpasning av kroppsundervisning ved behov. Målgruppe: Skoleelever år på 2 videregående skoler. Sekundærmålgruppe: Lærere på 2 videregående skoler og kommunehelsetjenesten. Elever som har spesielle plager, ikke er mest aktive i gymtimene eller ikke driver en eller annen form for idrett. Organisering: Elizabeth Spidsøe, fysioterapeut ansatt i enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune har vært prosjektleder. Prosjektet har hatt en styringsgruppe som har fulgt prosjektets framdrift og som ved behov har gitt råd, veiledning eller tatt beslutninger vedrørende prosjektets framdrift. Styringsgruppen har bestått av Forebyggende koordinator i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Leena Stenkløv, Folkehelserådgiver hos Fylkeslegen, Jorunn Lervik, Enhetsleder for Fysioterapitjenesten i Trondheim kommune, Anne Hansen, Fra divisjon utdanning i Sør-Trøndelag Fylke, en representant fra administrasjonen, Leder for Psykologisk Pedagogisk Tjeneste, Berit Stene og Rådgiver i Rådmannens fagstab, Mette Berntsen. Prosjektskoler: Gerhard Schønnings - (450 elever) og Strinda skole (420 elever). Tiller, Ladejarlen, Brundalen og Katedralskolen fikk undervisning i henhold til meldte behov. Det var enkelte forespørsler om undervisning for voksenopplæringen ved Gerhard Schønnings skole (350 voksne). Mange av disse var elever som skulle ut i omsorgsyrker, og fysioterapeuten vurderte det som viktig å bidra til økt bevissthet om kroppen hos disse slik at de kan ivareta egen helse i sin fremtidige yrkesutøvelse. Tidsplan: Prosjektforarbeidet startet høsten Prosjektet kom i gang på skolene januar 2001 og prosjektperioden ute på skolene ble avsluttet juni

7 2.2 Samarbeid med lærerne. Skolen ble informert om hva fysioterapeuten kunne bidra med og brukes til på flere planleggingsdager. I starten var det flest kvinnelige lærere som tok kontakt med ønske om klassebesøk. Det var gjerne kvinner som hadde kjent/erfart på egen kropp hvor viktig bevegelse er for sirkulasjon, konsentrasjon og utholdenhet og for å holde muskel- skjelettplager på avstand. Etter hvert som lærerne ble mer fortrolige med fysioterapeutens bidrag, kom også mannlige lærere på banen. Dette resulterte i samarbeid med følgende lærere: Helse- og sosiallærere. Undervisning om ergonomi og trivsel i klasserom, samt stressmestring. Psykolog: I nært samarbeid med psykolog ble det laget et opplegg for jenter om selvtillit. Dette ble utprøvd på GK i 2 HS klasser (se vedlegg). De respektive klassestyrere var aktivt tilstede i hver time og kunne bruke noen av temaene i sin ordinære undervisning. Lærere som har fremmedspråklige elever. Temaer var ergonomi, stressmestring og kroppsøving. Sammen med elever og lærere har fysioterapeut bidratt i et fellesprosjekt for alle GK klasser. Norske elever og minoritetselever samarbeidet på tvers av språk og kultur. Gruppene ble delt opp i mindre grupper med ansvar for forskjellige områder som: Mat, media, musikk, dans og teater. Dette munnet ut i en festaften med mat fra flere kulturer og forestilling med flerkulturelt innslag innen dans, teater og musikk. Lærere i norsk: Norskfaget egnet seg til å ta opp tema som: Mobbing, sexpress, mote - media, kroppsfiksering osv. Faget ble også brukt til å undervise i stressmestring. Lærere på studieretning form og farge: Det ble undervist i ergonomi i forhold til: Akttegning, keramikkverksted og andre aktiviteter innen estetiske fag. Avspenningstimer ble lagt til MOLtimer (Miljø og læringstime) over flere uker. Fysioterapeut og helsesøster samarbeidet om stressmestring for VK2. Kroppsøvingslærer: Fysioterapeuten og kroppsøvingslærerne utviklet et positivt tverrfaglig samarbeid. Lærerne hadde registrert at stadig flere elever falt utenfor den ordinære undervisningen. Årsakene var ofte belastningslidelser og psykiske lidelser. Disse elevene trengte ofte utredning og individuell oppfølging av differensierte undervisningsopplegg. To av lærerne mente at samarbeidet hadde gitt kroppsøvingslærerne nye perspektiver for å ivareta de overordnede målene i læreplan for kroppsøvingsfaget og idrettsfag. 2.3 Tiltakene og fysioterapeutens erfaring med disse Tiltakene i den videregående skolen har gått ut på at fysioterapeut har gitt informasjon om prosjektet til lærerne på planleggingsmøter i januar og august. Fysioterapeuten har også deltatt i planlegging av tilrettelagt undervisning i kroppsøving og hatt undervisning i kroppsøving, magedansgruppe og avspenningsgruppe. Holdningsskapende, forebyggende arbeid må, om det skal ha effekt, være en repeterende, kontinuerlig prosess. Skippertak og kampanjer gir sjelden resultater. Begrunnelsen med undervisningen var å gjenta og variere det forebyggende arbeidet i så mange undervisningssituasjoner som mulig, det være seg i klasserom med ergonomi, med video osv. Pensum i kroppsøving er ganske omfattende og mange elever mener faget er for konkurransepreget. Det kan gi prestasjonsangst å bli vurdert hver gang de skal bevege seg i skolens regi. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted, må det være viktig at elevene får med seg innsikt i hvordan de kan unngå helsekøen i dag og i voksen alder. Det er også viktig at de får innsikt i at det er nå de legger grunnlaget for egen, fremtidige helse og gode vaner. De må sette inn på kroppskonto i dag, om de skal ha noe å gå på i morgen Klasseromsundervisning 8

8 Ergonomi Målgruppe: Alle GK klasser. VK1 og VK2 hvis lærer etterspurte opplegget. Hensikt: Bevisstgjøre elevene på hensiktsmessig, funksjonell, anatomisk forståelse og kroppsbruk i sittende arbeid. Sittende arbeid har allerede preget flere år av deres liv, og for de fleste fortsetter det sittende livet i mange flere år. Å sitte er i utgangspunktet en belastning for ryggen, da vil måten vi sitter på være med på å avgjøre i hvor stor grad vi belaster skjelettet vårt. Spesielt ryggsøyle, bekken og skulder/ nakke. Sittende holdning påvirker også pusten. Får brystkassen trange forhold, blir vi tvunget til å puste overfladisk og det kan igjen føre til at vi blir fort trette og mister konsentrasjonen. Eksempel på undervisning i ergonomi: I ergonomiundervisningen i klasserom er det alltid fokus på sittestilling, og hvordan den kan varieres ut i fra de stoler som er til rådighet. Øke forståelsen av ryggsøyle, bekken og hofteledd, og få elevene til å kjenne på balansepunktet i sittende stilling med referansepunkt sitteknutene. Dårlig holdning gjør noe med brystryggen og dermed plassen til lungene, så dermed legges det vekt på pust og konsentrasjon. Det er ikke lett å holde konsentrasjonen oppe time etter time hvis pusten blir hemmet. Her kan det smettes inn litt kunnskap om røykens påvirkning på kroppen. Dersom det er mange som røyker i klassen legges det mer vekt på temaet enn om det er få eller ingen som røyker. Røyking tas alltid opp fordi det handler om allmenn kunnskap og forståelse. Elevene blir påminnet betydningen av å få nok søvn, og at kroppen trenger næring for å motta kunnskap. Ganske sikkert har de hørt dette hjemme, men det kan være greit å høre det fra andre voksne også. Elevene lærer enkle øvelser for å øke sirkulasjonen i belastet muskulatur, dvs. nakke, skulder og rygg. Hjelpemidler til undervisningen er rygg - bekken modell, eventuelt plansjer av muskulatur, bruk av tavle og musikk. Stressmestring. Målgruppe: Elever i VK1 og 2. Hensikt: Gi elevene kunnskap om hva som skjer med dem på det fysiske, fysiologiske og psykologiske plan for å forebygge stress. Veldig mange elever sier de føler seg stresset. Ved å gi elevene kunnskap vil de selv kunne være i stand til å forebygge eller oppdage plager på et tidligere stadium, og kan gjøre noe med sin situasjon. Kunnskap om hvilke konsekvenser det kan medføre hvis vi ikke gjør noe med det negative stresset, er også viktig for å ta vare på helsen. I disse timene behandles også tema som: kosthold, søvn, røyk og eventuelt rusmidler. Innfallsvinkelen blir noe forskjellig om det er elever fra form og farge, helse og sosialfag, allmennfag eller idrettsfag. Det fokuseres på hva som kan appellere til akkurat disse elevene og hvilke påvirkninger de har felles som gruppe. 9

9 Eks på undervisning i stressmestring: Lyset dempes og elevene bes finne en behagelig sittestilling. Det settes på rolig musikk og elevene bes å lukke øynene og gjøre ingenting. De sitter slik i ca.1,5 min. Deretter snakker vi litt om hvor vanskelig det kan være å gjøre ingenting, hvor sjelden vi tillater oss å gjøre ingenting. Vi snakker om musikkbruk, hvordan forskjellig musikk appellerer til forskjellige aktiviteter eller forskjellige sider ved oss som individer. Vi komme innom på årstider også, hvordan lys og farger kan påvirke oss. Elevene bidrar til å definere stress, beskriver hvilke arenaer de opplever stress på. Er det hjemme, på skolen, i fritiden eller sammen med venner? Her er det ofte kombinasjoner av flere situasjoner, eller kanskje summen av alt? Vi kan komme inn på om lav selvfølelse kan gi seg utslag i form av stress. Hva må ligge i bunn for at vi kan utvikle en god selvfølelse? Tilhørighet, mening, fysisk trygghet, følelsesmessig trygghet osv. Deretter gjennomgår vi hvilke fysiske tegn på stress vi merker som: - sommerfugler i magen - hodepine - rødme i ansiktet og på hals - munntørrhet - hjertebank - - kaldsvette - føle seg oppstemt, eller motsatt. Fysioterapeuten gjennomgår enkel fysiologi og beskriver hvordan hormonsystemet gjør kroppen klar for en krisesituasjon, en kjemp- eller fluktreaksjon. Denne mobiliseringen er ment å være kortvarig. Blir kroppen værende i en langvarig kriseberedskap, kan dette få skadelige konsekvenser på organnivå. Det finnes forskjellige typer stress og årsaker til stress, men uansett årsak fører langvarig stress til skade over tid. Kroppen gjør det den kan for å fortelle oss at noe er galt, men vi ignorerer signalene i det lengste. På det fysiske planet kan elevene føle smerte og ubehag i muskulaturen. Bruk av tegninger av tre forskjellige typer muskelbruk: muskel med statisk forkortning, muskel med statisk forlenging og en muskel med en variasjon av kontraksjon og strekk. Den sistnevnte muskel er blid og fornøyd, mens de to første er konstant triste og slitne. Disse enkle beskrivelsene sammen med illustrasjonen får de fleste til å nikke gjenkjennende. Det blir forklart hvordan en høycostal pust kan forverre eller vedlikeholde det som ikke er bra, og hvordan man kan finne roen og tryggheten med en mer hensiktsmessig pust. Elevene får praktisere enkle øvelser som er styrt av pusten, for eksempel pendeløvelser. Andre fysiske tilnærminger kan være risteøvelser som i magedans med den hensikt å løse opp i muskulaturen. Det tas alltid opp tema som søvn og ernæring. Å spise frokost hjemme før skolestart, og hvor viktig matpakken er for å få en god skoledag. Her er det naturlig å ta opp røyking og hva sigarettene gjør med kroppen og dersom det blir tid nevnes røykens virkning på levende vev. Det nevnes også gevinster ved regelmessig fysisk aktivitet, for eksempel bedre evne til å mestre stress, bedre blodsirkulasjon mindre risiko for utvikling av høyt blodtrykk, økt arbeidskapasitet, bedre søvn, mer trivsel, økt overskudd o.s.v. Video: Når øyeblikket synger. Det musiske mennesket (Jon Roar Bjørkvold). Målgruppe: GK klasser. Hensikt: Gi kunnskap om kulturelle forskjeller som kan forklare at mange i vår kultur sliter med belastningslidelser. Filmen handler om kroppsbruk, rytme og holdning. Den beskriver kulturelle forskjeller som kanskje kan forklare hvorfor så mange i vår kultur sliter med både psyke og soma. Det blir satt av noe tid til refleksjon og diskusjon etter filmen. 10

10 Video: Krigen mot sigaretten, og Prosjekt tobakk. Målgruppe: MOLtimer (miljø og læring). i VK1 og 2. Hensikt: Gi elevene innsikt til ettertanke om tobakkindustriens markedsstrategi og helseskader av sigarettrøyking. Krigen mot sigaretten er en britisk dokumentar fordelt over 3 programmer, hvert program varer 45 minutter. Filmene beskriver hvordan tobakksindustrien har gått frem, i flere tiår, for å få oss til å tro at røyk er veien å gå for å oppnå det ideelle angående: identitet, vellykkethet og et bedre selvbilde. Lærerne ble oppmuntret til å ta i bruk disse videoene i undervisning. Materialet egner seg godt for prosjekt/oppgaver i for eksempel samfunnsfag. Kropp, media og moter. Målgruppe: Alle Hensikt: Gi elevene kunnskap om hvordan klær og sko kan hindre naturlig kroppsbevegelse og få elevene til å bli kritiske til de kroppslige idealer som presenteres i media. Det er ønskelig at de skal slippe seg mer løs og bevege seg friere. Ved å oppøve god leddbalanse og stabilitet, finner de en mer harmonisk rytme. Det vil muliggjøre økt mobilitet i bekken, ryggsøyle og skulderbue. Pusten kommer mer på plass og det samme gjør den kroppslige tryggheten. Diskusjon mellom guttene og jentene i klassen om følgende: Oppfatter elevene kroppen sin som et rent objekt, en vare som skal ut på markedet? Er jentene et problem for hverandre? Er jentene mest redde for hva andre jenter vil si dersom de kler seg annerledes eller beveger seg med en større frihet? Det har vært viktig å ha lærerne tilstede i undervisningen slik at helse/kropp kan få fokus også når helsepersonell ikke er tilstede Undervisning for lærerne. Målgruppe: Lærere og kontorpersonale. Bevegelsesgruppe kom i gang etter ønske fra flere av de kvinnelige lærerne. Det ble også holdt innlegg av fysioterapeuten på planleggingsdager før skolestart. Hensikt: Bidra til at lærerne blir mer bevisst viktigheten av å gi mer plass til kroppen i timene. Tema for gruppen var hensiktsmessig holdning og gange, viktigheten av styrke og bevegelighet og avspenningsøvelser Avspenningsruppe Målgruppe: Alle gutter og jenter på alle trinn. Spesielt er det ønskelig å trekke med elever som sliter med hodepine, smerter i rygg og nakke, søvnforstyrrelser, ugunstig pustemønster osv., inaktive elever som ikke finner noen kroppslige aktiviteter de liker, og de som faller fra gymtimene. Elever som har en midlertidig skade slik at vanlig gymtime blir vanskelig, får godkjent avspenningstimene som tellende i kroppsøvingsfaget. Gutter og jenter, ca deltakere på hver gruppe, høst og vår. Hensikt: Gi elevene variert bevegelsestilbud som et supplement til kroppsøvingsfaget og bidra til redusert stress. 11

11 Mer bevegelse i løpet av skoleuka. Øke kunnskap om egen kropp gjennom å lære seg å økonomisere muskelbruken, som igjen er overførbart til andre daglige aktiviteter og i forhold til annen trening. Eksempel på avspenningstime: Dette tiltaket er et opplegg for alternativ kroppsundervisning. Eksempel på øvelser for avspenning: Svingøvelser i stående stilling for å øke sirkulasjonen. Øvelsene oppøver evnen til fleksibilitet i skulderledd, hofteledd og hvirvelsøylen. I tillegg vil øvelsene trene samspillet mellom stabilitet og mobilitet, som er utgangspunkt for enhver bevegelse. Disse øvelsene virker også som indirekte pusteøvelser. Gange er alltid med i avspenningtimene. Det er viktig å lære de unge en harmonisk gange. Med det menes å tilstrebe den leddmessige, gode holdningen (finne sin loddlinje), slik at de muskler som er ment å gjøre en jobb får et angrepspunkt til å utføre oppgaven. For eksempel hvis vi legger oss for mye bakpå med vekt på hælene, får stortåballen liten mulighet til fraspark. Kjedereaksjonen blir da dårlig utnyttelse av muskel-/venepumpen på leggens bakside og inaktivitet av setemuskler. Det er viktig å få til rotasjonen i bekkenet og dermed videre opp i brystryggen. Dette setter igjen i gang en avspent armpendling når vi går, som er positiv for skulderleddet, brystkassen og pusten. Elevene legger seg deretter på gulvet og går over til avspenningsøvelser for brystryggen, hofteledd og bekken. Alle øvelsene gjøres i individuelt tempo. Det er elevens lengde på inn- og utpust og pausen etter utpust, som bestemmer når bevegelsen skal utføres. De siste 10 min. av timen brukes til total avspenning. Elevene får bruke litt tid til å finne en behagelig stilling, for eksempel ryggliggende, mageliggende eller stabilt sideleie. Lyset dempes, det spilles rolig musikk og fysioterapeut toner ned stemmen. Elevene guides gjennom kroppen, starter som oftest med føttene og avslutter med hodebunn og ansiktsmuskler Magedansgruppe Målgruppe: Jenter på alle trinn, spesielt jenter som føler seg usikre og har dårlig selvbilde. Ca jenter på gruppen, høst og vår. Det har vært opp til 35 jenter i gruppen. Hensikt: Å være et pusterom for travle jenter, samt gi økt bevegelsesglede og bidra til at de oppnår økt kroppslig trygghet og være stolt av og utvikle sin feminitet. Intensjonen med magedanstilbudet er å gi jentene noe ekstra. De møter et stort press om å være vellykket. Ofte stiller jentene et større krav til seg selv, både når det gjelder skoleprestasjoner og utseende, enn guttene. Magedansen er for å gi flere tilbud om fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøving, eller for noen i stedet for kroppsøving. Magedans er en danseform som er skapt for og av kvinner. Den er også betegnet som en fruktbarhetsdans og det gir seg utslag i oppmerksomhet rundt brystparti, mage og bekken. Mange unge kvinner og voksne har frustrasjoner rundt disse kroppsområder, ikke minst har media hjulpet til med disse holdningene. Hovedmålet med magedansen er her å få unge kvinner til å bli stolt av kroppen sin slik den er. Fellesskapet med andre jenter er også viktig, da det er kjemisk fritt for konkurranse. Beskrivelse av innhold i en magedanstime: I magedansen jobber vi mye med holdning. Det er helt nødvendig med riktig holdning for å få til 12

12 teknikken. Treningen oppøver styrke og bevegelighet i rygg, bekken, hofteledd og skulderledd. Hånd og håndleddsbevegelsene gir smidighet, og er veldig bra for de som skriver mye. Treningen gir koordinasjon og balanse. Elevene lærer her å økonomisere muskelbruken, arbeide lokalt med ett kroppssegment om gangen, og trener på å sette det sammen til en helhet slik at bevegelsene flyter. Elever som ikke kan delta i kroppsøvingstimen for en kortere eller lengre periode, får på lik linje med deltakelse i avspenningstimen, godkjent magedans som tellende i kroppsøvingsfaget Kroppsøving / gymsal. Målgruppe: Først alle VK1 klasser, senere flyttet ned til GK klasser. Hensikt: Gi elevene innsikt i egen kropp og helse for å kunne ta vare på seg selv i dag og i voksen alder. Eksempel på undervisning i kroppsøving: Undervisningen starter ofte med å få elevene til å beskrive holdning. Hva er en såkalt god holdning og hva er en dårlig holdning? Kan våre holdninger og vår kroppsholdning si noe av det samme? Hva påvirker vår holdning? Her kan nevnes eksempler som arv/gener, psyke, patologi, moter/klær, subkulturell tilhørighet, trening, mangel på trening, for mye trening, feiltrening osv. Undervisningen blir holdt i gymsalen slik at elevene kan utfolde seg skikkelig. Hvor mye av pensum under tema kroppsbruk, livsstil og helse som blir gjennomgått, avhenger av om elevene har lest litt på forhånd eller ikke. Undervisningen varierer mellom bevegelse og teori. Snakker vi om hofteleddet, gjennomgås et par øvelser for hofteleddet, slik at de får kjent på hva vi snakker om. Det samme gjøres i forhold til ryggen. Vi gjennomgår ryggsøylen teoretisk, de kan se og ta på modellen og deretter gjøre et par ryggøvelser for å kjenne på ryggen. Det brukes alltid elementer av dans i timene. Det kan være orientalsk, afrikansk, jazz eller tai chi. Musikkvalget er viktig, slik at elevene får lyst til å bevege seg. Vi kan gjerne snakke om rytme, viktigheten av å oppøve et variert bevegelsesrepertoar og god balanse. Har de tanker om hvorfor så mange mennesker får belastningslidelser i dag? Hvordan er arbeidssituasjonen for mange? Hvorfor har elevene belastningslidelser? Hva koster dette samfunnet? Mange elever har meninger om mye og det kan bli interessante diskusjoner Individuelle konsultasjoner. Målgruppe: Elever som har behov for samtale, undersøkelse, råd og veiledning om egen kropp. Hensikt: Å hjelpe elever som allerede har et helseproblem så raskt og tidlig som mulig. Det blir satt av god tid dersom det var behov for dette for at elevene skal føle seg trygge og ivaretatt. Oversikt over hvilke plager elevene konsulterte fysioterapeut for Elevene hadde ofte sammensatte problemer. Både gutter og jenter hadde mye muskel- og skjelettplager. Begge kjønn kom med uttalte ryggplager. De hadde såpass mye smerter i ryggen både når de satt og stod at det reduserte livskvaliteten betraktelig. De kunne ikke utfolde seg fysisk hverken på trening eller i gymtimene. 13

13 Smerter i ankel, kne hofter og skuldre var vanlig. En stor gruppe elever, noen flere jenter, hadde også nakkesmerter, migrene og tensjonshodepine. En del elever følte seg konstant trette, de hadde søvnvansker og konsentrasjonsproblemer. Dette kunne skyldes valg av livsstil eller det hadde en ganske sammensatt og komplisert årsak. Jenter startet ofte en konsultasjon med å beskrive følelser og psykososiale problemer enten hjemme eller på skolen, eller begge deler. Etter hvert kom de til de kroppslige plagene. De så sjelden sammenhengen mellom følelser og kropp. Fysioterapeutens oppgave ble ofte å vinkle temaet slik at de selv så sammenhengen. Først da kunne de gjøre noe med sin situasjon. Gutter gikk som oftest rett på sine kroppslige plager og ønsket konkrete råd om hvordan de skulle bli kvitt plagene. Men veldig ofte ville de snakke om hvordan de hadde det. De hadde like mye behov som jentene for å bli sett og ivaretatt og føle trygghet. De fleste guttene trodde de var alene om å ha det sånn. Oppfølging bestod i å gi råd og veiledning i henhold til behov og lære eleven øvelser som kan utføres hjemme. Det ble gitt 2-3 individuelle oppfølginger ved kroppslig ubehag (fysisk og psykisk). Ved behov, ble det avtalt ny oppfølging ca. 14 dager senere. På Strinda var det flere elever enn på Gerhard Schønning som tok kontakt enkeltvis uten avtale på forhånd. Dette skyldes trolig at fysioterapeuten hadde kontor der elevene ferdes på Strinda, mens kontoret på Gerhard Schønning var mindre tilgjengelig Henvendelser, kurs, medieomtale mv. med utgangspunkt i prosjektet Foredrag som er blitt til med utgangspunkt i prosjektet Foredrag på Aktivitetsmedisin, kurs for leger og fysioterapeuter. Arrangert av fylkeslegene i Nord- og Sør-Trøndelag og SHD, avd. ernæring og fysisk aktivitet. Foredrag og praktisk undervisning på kurset Bevegelse i skolen. Kurset var rettet mot kroppsøvingslærere og helsepersonell i skolen. Arrangert av Fylkeslegen og Norges astma- og allergiforbund avd. Sør-Trøndelag Fylkeslag. Seminar for kroppsøvingslærere på Oppdal juni Foredrag rundt tema jenter og osteoporose. Nordisk idrettskongress på Oppdal juni Praktisk undervisning i avspenning med elementer fra Thai Chi og orientalsk dans. Foredraget Bevegelsesglede som hverdagskost på et tredagers seminar på Royal Garden i Trondheim. Tittel på seminaret var Mestring og Bevegelse, og ble arrangert av faggruppen for ergonomi Norsk Fysioterapeut Forbund. Ble invitert for å legge frem prosjekt kroppsforståelse på Forskningsdagene på HIO sept Beveg deg inn i ditt liv - kroppslige erfaringer gjennom bevegelse. Prosjekt kroppsforståelse fikk god plass på forskningsdagene, flere av deltakerne etterspurte video og hefte de ønsket å kjøpe. Seminar om Ungdom, kropp og sex for helsepersonell, elever og lærere i alle videregående skoler i Trondheim. 14

14 2.4.2 Henvendelser fra andre kommuner som ønsket å starte noe lignende. Fysioterapeutene hadde lest og hørt om prosjektet i Trondheim og de tok kontakt for å få råd for å starte opp noe lignende i egen kommune eller hadde ønske om å hospitere en dag. De som hospiterte var tilstede gjennom en skoledag og deltok på det som stod på programmet den dagen. Elevene syntes det var fint at andre fysioterapeuter fra andre steder av landet tenker på elevene i sine kommuner. Fysioterapeut fra Porsgrunn fikk hjelp til å igangsette noe lignende i to ungdomsskoler i Porsgrunn som starter opp høsten Kurs og undervisning Kurs for fysioterapeuter, helsesøstre og idrettslærer i Øst-Agder fylke. Kurset gikk over en dag. Tre timer teori og tre timer med praktiske øvelser og gjennomføring av hele treningsøkter. Det ble satt av noe tid for gruppearbeid på den teoretiske delen. Årlig undervisning av avgangsstudenter på HIST, program for fysioterapi, i hvordan arbeide med ungdom på en utradisjonell måte. Intensjonen med undervisningen var å påvirke studentene til å tenke litt utradisjonelt rundt forebyggende arbeid rettet mot ungdom. De ønsker også en fortsettelse av undervisningen etter at prosjektet er avsluttet. Årlig undervisning på turnusseminar for fysioterapeuter og kiropraktorer, arrangert av Fylkeslegen i Sør-Trøndelag Medieinnslag og artikler med utgangspunkt i prosjektet Student TV Dragvoll - innslag om avspenning på vgs. Hvorfor fikk ikke studentene undervisning av fysioterapeut? ES var gjest i radioprogrammet Balsam for sjelen, tema var ungdom pust og bevegelse. Lærer unge å leve godt med kroppen sin. Fysioterapeuten, nr. 6, juni Side ( Elever plages av vonde nakker og rygger, Fysioterapeuten, nr. 6, juni Side ( Kopi av artikkelen benyttes som bakgrunnsmateriale i undervisning av fysioterapistudenter ved Mensendieck Fysioterapi v/hio En dans for kroppen. Ukeadressa, 26.mai Side 4 og 5 Helt ville etter avspenningskurs. Adresseavisen, 30.november Side 3 Vil ha fysioterapeut. Adresseavisen, 25.mars Side 9 Økt kroppsbevissthet styrker elevenes selvbilde. Forebyggings-forum nr Side Vi er våre kropper Magasinet Sukkersukk. Strinda Videregående skole. Onsdag 18 februar Side Opp en trapp og inn en dør, - kom til Spidsøe, lær og hør! Artikkel av elev Marte Lein, Strinda Videregående skole Beveg deg prisen fra Norsk Fysioterapeut Forbund September 2003 mottok ES bevegprisen for sin innsats i arbeidet blant barn og unge. 15

15 3. Evaluering av prosjektet kroppsforståelse i videregående skole Prosjektet er evaluert av en arbeidsgruppe i Trondheim kommune. I desember 2003 ble lærere og skolens administrasjon bedt om å besvare spørreskjema om erfaring med å ha hatt fysioterapeut i skolen. Elever som hadde vært med på henholdsvis klasseromsundervisning, avspenningsgruppe eller magedansgruppe ble bedt om å besvare spørreskjema om deres erfaring med dette. Besvarelsene ble oppsummert kvalitativt av en arbeidgruppe i følgende temaer: 3.1 Lærernes erfaring med å ha fysioterapeut i skolen; 3.2. Elevenes erfaring med å ha deltatt i klasseromsundervisning 3.3. Elevenes erfaring med å ha deltatt i avspenningsgruppe og/eller magedansgruppe. Hvert av disse temaene er oppsummert på denne og de påfølgende sider. Arbeidet er oppsummert kvalitativt i sin helhet på hvert av tre vedlagte A3. Arbeidsgruppen har forsøkt å vise sammenhenger ved å sette på piler som peker i en retning. Pil som peker i begge retninger viser mulige motsetninger eller problemer. Arbeidsgruppen bestod av Anne E. Hansen, Mette Berntsen, Elizabeth Spidsøe og Jon Jenssen Lærernes erfaring med å ha fysioterapeut i skolen Resultatet av den kvalitative oppsummeringen er vist i sin helhet på neste side. Nedenfor følger en kort oppsummering av resultatene. Lærerne mente at en stor videregående skole trenger fysioterapeut minst en gang i uka. Fysioterapeuten bidrar til en helhetlig skole ved at elevene får råd og veiledning for å forebygge individuelle problemer/plager. I tillegg får elevene i større grad tilpasset undervisning i bl.a. kroppsøvingsfaget. Lærerne har fått økt forståelse av at elevenes kropp/fysiske helse må tas vare på i skolehverdagen, at hode og kropp henger sammen og betydningen av å bruke kroppen også ved stillesittende arbeid. Lærerne har henvist elever med kroppslige plager til fysioterapeut. Utsagnene fra lærerne tydet på at mange mente at forebyggingen stagnerte hvis den ikke ble ansvarliggjort i skolens administrasjon. Konklusjon: Lærerne erfarte at fysioterapeut i skolen bidrog til å skape en mer helhetlig skole med større bevissthet på at hode og kropp henger sammen. 16

16 Samarbeider om opplegg i kroppsøvingsfaget Kroppsøvingslærer har hatt samarbeid med fysioterapeut om gjennomføring av spesielle tema (ergonomi, kroppsbruk, livsstil, helse) i kroppsøvingsundervisning og individuelt opplegg for ekeltelever I kroppsøvingsfaget - tema ergonomi, stress, helseplager og hvordan forebygging kan gjøre det lettere å være i sin kropp og nyttiggjøre seg denne. Samarbeid om emnene kroppsbruk og helse i faget kr.ø. (livsstil, kosthold, slanking, spiseforstyrrelser, stimulernend midler, holdning, arbeidsstillinger, øvelser for ryggplager, avspenning osv) Elevene får gruppetilbud på skolen Fokusering på at avspenning gir mer harmoniske elever i innlæringsprosessen av fagstoff Flott for elevene å få tilbud om avspenning Flott for elevene å få tilbud om magedans Elevene har deltatt i grupper ledet av fysioterapeut. Elever med spesielle behov får tilpasset undervisning i bl.a. kroppsøving Elever som vegrer g/eller har problemer med ordinær undervisning i kr.ø. Får samtale og hjelp til tilpasset opplegg hos fysioterapeut. Oppfølging og tilrettelegging av alternativ trening for elever med spesielle behov Ved å ta seg tid til aktive, beherskete og rolige øvelser som et ledd i forebygging, lærer elevene at det er måten og ikke bare intensitet som er avgjørende for nytten av aktiviteten. Fysioterapeuten bidrar til en helhetlig skole Hjelpe oss med å skape en helhetlig skol med omsorg som tar hensyn til elevene sine fysiske, psykiske og intelektuelle individualteter Lærerne får økt fors Lærerne før økt bevissthet om at elevens kropp/fysisk helse må tas vare på i skoledagen Sårt tiltrengt bevisstgjøring av at fysisk helse er viktig også for teoretisk skolearbeid Bevisst på at ungdom trenger mer enn bare boklig lærdom. Satt fokus på andre sider av mennesket enn det teoretiske. Mer helhetlig syn på læringssituasjonen. Flere biter til det hele mennesket Ønsker mer i skolehverdagen av tankene om at hele mennesket, både hode og kropp må tas vare på samtidig. tåelse for elevenes behov i skolehverdagen Lærerne får økt bevissthet om at hode og kropp henger sammen Uformelle samtaler om elevers behov for avspenning i forhold til teoriforståelse Lærerne har fått større bevissthet rundt hele mennesket Bevisstgjøring omkring hvor viktig det er at kropp og hode henger sammen Lærerene er bevisstgjort om betydning av å ta vare på kroppen En stor VGS trenger fysioterapeut Helsetjeneste med en fysioterapeut burde være en selvfølge på en stor skole. Hver videregående skole burde ha tilgang på fysioterapeut minst en gang i uka Øker lærernes og elevenes forståelsen for å bruke kroppen Samarbeid har ført til at fysioterapeut har undervist lærere og elever om sin rolle i helsetjenesten i skolen. Forebygge at skader oppstår og hindre forverring av skader. Økt forståelse av å bruke kroppen for lærere og elever. Elever og lærere får god kilde til kunnska om kropp og sjel - utfyller teorifagene Fysioterapeuten har satt fokus på viktigheten av å ta vare på kroppen, både i ord og handling Forebygging stagnerer hvis ikke forankret i ledelsen Helseforebyggende arbeid i skolen stagnerer når det ikke er ansvarliggjort i skolens administrasjon. Ansatte får råd for egne plager Vi ansatte har nytt godt av hennes kompetanse med råd for hodepine, stiv nakke, sittestilling osv. Annet personale ønsker å delta på pausegymnastikk i klasser som praktiserer dette til fast tidspunkt hver dag. Ønsker at Fysioterapeuten skal vurdere ergonomi ved ny skranke på biblioteket. Samarbeid om opplegg i klasser for å forebygge/avhjelpe ellevenes plager Forsøk på å få til opplegg om søvnproblemer i en 3. klasse hvor mange elever (12 av 25) slet med problemet. Bidratt i klassen med god kunnskap om rygg, kroppsholdning og livsstil Lærerne har behov for faglige innspill fra fysioterapeut Lærer kan gå til fysioterapeut for å "hjelp" til oppgaver. (Norsk: Mote og kropp; Kroppsøving: Innspill til gymtimer) Samarbeider om helse i tverrfaglig team Satt mer fokus på ergonomi i helseperspektiv Satt fokus på ergonomi i et tverrfaglig perpektiv Skolens ledelse, helsesøster, kroppsøvingslærer og fysioterapeut satt fokus på helse i et tverrfaglig perspektiv med 3 undervisningstimer for lærerne (resultat etter 2 års arbeid) Samarbeid har ført til at spespedteamet e mer oppmerksom på at konsentrasjonsproblemer og kroppsplage kan henge sammen Helsesøster, lærerkoordinator og fysioterapeut samarbeidet om røykfri dag med sang, musikk, dans og frukt. Samarbeidet om felles prosjekt om kropp og helse i idrettsklasse. (Mange elever hadde konsentrasjons-, søvnproblem, kroppsplager og stress. Fysioterapeuten har samarbeidet i helseteam sammen med helsesøster og spes.ped. Team (rådgiver, psykolog, pedagog) ved skolen når enkeltelever har hatt spesielle behov. Ser mange elever med slitasje, stress, søvnvansker, kroniske smerter, uopplagte - problemer som ikke løses med ekstra fagundervisning, men tilgjengelig helseteam i skolens regi Elevene får hjelpe/veiledning om problemer Elever kan gå til fysioterapeut for å "snakke" om individuelle problemer/plager. Elever kan gå til fysioterapeut for å "snakke" om individuelle problemer/plager. Positivt og nødvendig for elevene å ha andre fagpersoner å henvende seg til me sine små og store problemer. Ungdom trenger å kunne ta opp spørsmå om kropp, fysisk og psykisk helse med voksne med faglig basis om disse temaene. Gode samtaler -viser omsorg og omtanke Lærernes erfaring med fysioterapeut på skolen Konklusjon: Lærerne har erfart at fysioterapeut i skolen har bidratt til å skape en mer helhetlig skole med større bevissthet på at hode og kropp henger sammen. Lærerne tar i bruk avbrekk i undervisningstimene. Samarbeid har ført til at lærere og elever har gjennomført pausegymnastikk og andre avbrekk i undervisningen Pausegymnastikk gjør godt og virket positivt på undervisningen Lærerne "løser" opp i timene Lærerne varierer undervisning med pausegymnastikk (å reise oss, synge, gå rundt i rommet). Elevene får ikke avbrekk i skoletimene Enkelte lærere har vegring mot å drive pausegymnastikk. Mangel på pausegymnastikk går ut over Bidrar med undersvisning om stressmestring, røyk etc Ekstraundervisning om stressmestring og mobbing og i Miljø og læringstimene (Mol). Forebygging ved å vise video "Krig mot røyking" i Mol-timene. Lærerne henviser elever med plager til fysioterapeut Anbefaler elever med vond rygg/migrene å oppsøke fysioterapeut. Elever har fått fri fra timer til å delta i avspenningsgrupper til varierende tidspunkter mot at de selv tok igjen arbeid de gikk glipp av. Øker lærernes bevissthet om kroppsbruk ved stillesittende arbeid Være obs på at mange timer foran en PC gjør at elever trenger et avbrekk for å "røre" på seg. Økt bevissthet om betydning av riktig "kroppsbruk" (sittestilling, arbeidsstilling, avveksling) Bevisstgjøring omkring hvor viktig det er at sittestilling endres ofte

17 3.2. Elevenes erfaring med å ha deltatt i klasseromsundervisning Resultatet av den kvalitative oppsummeringen er vist i sin helhet på neste side. Nedenfor følger en kort oppsummering av resultatene. Elevene er blitt mer bevisst på egen kroppsholdning, har lært å forebygge muskelskjelettsykdommer, lært betydningen av å løse opp ved å ta små avbrekk i skoletimene. Elever med plager har fått råd og veiledning om f.eks. enkle øvelser for å forebygge plagene. Konklusjon: Elevenes erfaring med klasseromsundervisning var at de fikk økt kunnskap om kroppsforståelese, fikk veiledning for å avhjelpe egne plager og lærte å forebygge muskel-skjelettlidelser Elevenes erfaring med å ha deltatt i avspenningsgruppe eller magedansgruppe. Resultatet av den kvalitative oppsummeringen er vist i sin helhet på neste side. Nedenfor følger en kort oppsummering av resultatene. Avspenningsgruppe Å ha deltatt i avspenningsgruppe ga eleven mer overskudd for resten av skolehverdagen, bedre konsentrasjon og var til hjelp for elever som slet med plager. Flere syntes det var godt å bevege seg uten at det ble stilt krav til prestasjon. Konklusjon avspenningsgruppe: Elevenes erfaring med å være med på avspenningsgruppe var at de fikk mindre kroppslige plager og fungerte bedre i skolehverdagen. Magedansgruppe Å ha deltatt i magedansgruppe ga elevene økt trivsel og velvære både på og utenfor skolen. Noen elever har blitt mer fysisk aktive gjennom at de har lært øvelser som de også praktiserer hjemme. Konklusjon magedansgruppe: Elevenes erfaring med å være med på magedans var at de fikk økt forståelse for betydning av bevegelse og de fikk økt trivsel og bedre selvbilde både på og utenfor skolen. 17

18 Elevene får økt kunnska p og bevissthet om hele mennesket Elevene får økt kunnskap om kroppsforståelse Betydning av kroppsbruk og anatomi for at muskler skal smile og trives (blodtilførsel ved at den trekker seg sammen/slapper av) o.l. Om hvordan beskytte kroppen mot belastningsskader til hverdags. Rygghelse Fikk vite at ryggen har svai, og at den er viktig! Ryggen vår, hvordan vi gikk og hvordan vi sitter. Hvordan vi beveger oss. Økt kunnskap om kroppsforståelse gir økt kroppslig trygghet. Bevegelse av kroppen, hvordan man skal gå for å unngå belastningslidelser. Får forståelse av hofteledd, ryggraden og gange. Blir bevisst på at hode og kropp henger sammen Ble mer bevisst på at hodet har en kropp, alt henger sammen. Prøver å røre meg litt innimellom. Hvor viktig det er for hode og kropp med bevegelsespauser i to-timers øktene. Lærer om betydning av sunnere livsstil Spise normal sunn mat. Frokost og matpakke. Røyking, hva gjør karbonmonoksid og nikotin.. Matvaner, frukt og grønt, frokost og matpakke. Mer kunnskap om kosthold og slikt. Hvordan sette inn på kroppskonto (mat, bevegelser kroppsbruk etc) for å bygge opp et godt grunnlag for voksenlivet. Blir bevisst på konsekvens av feil påkledning og slanking Blir bevis st på egen kro ppsholdning Ganske stort.jeg ble mere klar over min egen kroppsholdning, og hvorfor den er så viktig.hvilke konsekvenser en dårlig kroppsholdning og f.eks. slanking eller korte gensere kan ha for ryggen min i framtida. Viktigheten av å kle seg rett. Påkledningen påvirker holdningen vår. Ikke fryse på oss.. altfor korte topper osv. Bevisst på kroppsholdning Kroppsholdning, sittestillinger, hvordan vi bruker kroppen, ryggrad. Avspenning har gjort meg mye mer bevisst min egen holdning, hvordan jeg puster og hvordan jeg går. Det er et svært godt tilbud, og jeg håper det fortsetter. Det er fint å ha en fysioterapeut å gå til. Jeg lærte å gå riktig i 1klasse ( går nå i 3.), og takk for det! Økt kroppsf orståelse i kroppsøving og psykologi Bruker hele kroppen i kroppsøvingstimene Kr.øv. Rrygg og holdning med øvelser. Kroppsøving: kroppsholdning og stive skuldre Kroppsøving: Øvelser for å styrke ryggen og generelle kroppsbevegelse (gå, oppvarming mv) Gymsal: Hun viste forskjellige styrkeøvelse for mage og rygg, og lærte oss hvordan unngå belstningsskader. Stressmestring og avspenning i psykologi Psykologi: Råd om stressmestring ved fysiologiske, psykiske og fysiske symptome på at kroppen er stresset. Psykologi: Avspenning. Får ikke praktisere bevegelser, avbrekk i timene Har ikke blitt fulgt opp. Husker ikke så mye, det er lenge siden. Jo, jeg fikk bra utbytte, men jeg vil ikke si noen av lærerne tar det så seriøst at vi bø tøye litt midt i timen. Utbytte og utbytte...jeg vet at vi ikke bør sitte stille hele dagen, men etter dette har jeg kun en gang vært vitne/ vært med på pausegymnastikk i timen. Det er bare når fysioterapeuten kommer i vårt klasserom at avbrekket med å riste lø musklene blir gjennomført. Aldri ellers! Lærerne ser ut til å drite i det, men jeg lik det. Tenker litt mer over kroppsholdningen mi og at jeg bør røre litt mer på meg på skole men det har ikke skjedd noen stor forand her, siden vi nå har dobbeltimer vi må sit igjennom). Gruppetilbud er godt for meg Avspenningstimen er skikkelig bra og gir meg mye. Klarer å slappe av og får litt spenninger ut av kroppen. Gull verdt!! Magedans er bra for kroppen og kjempeartig. Jeg hadde aldri startet med hvis ikke tilbudet var på skolen. Fysioterapeutens opplegg gjør at jeg har å gjøre i studietimene ( i stedet for å sitte surfe foran data i to timer).7 Får ikke delta på gruppetilbud Blir dessverre ikke tid til avspenning nå fo jeg har matematikk i studietimen på torsdager. Har ikke deltatt på gruppetilbud, men jeg lyst til å bli med på magedans. Det kan je ikke, da mister jeg studietida. Må jobbe m andre ting.jeg må ha en avtale med henn Ja, avspenning er lagt til studietime. Vi få fravær hvis vi drar på avspenning. Lærer å løfte for å unngå ryggplager Hvordan jeg løfter tunge gjenstander. Hvordan vi bærer, løfter. Tenker mer på det nå. Bruke andre muskelgrupper enn å bøye ryggen hvis du f.eks. skal bøye deg. Lærte mye om løfteteknikk. Hva vi skal gjøre for å unngå ryggproblemer og div. plager i skoledagen. Jeg tenkte en del på det å bøye knærne i stedet for ryggen selv med små ting, som det å hente noe fra en lav skuff, men jo lenger siden vi hadde den timen, jo mer glemmer jeg det. Men sittestillingen min er bedre, jeg har rettet meg opp. Ønsker mer om kroppsforståelse i vanlige timer Jeg ønsker mer om kroppsforståelse i de vanlige timene. Det skulle vært et eget fag. Økt bevisshet på kroppen ved heldagsprøver Tenker mer på hvordan jeg bruker kroppen, spesielt på heldagsprøver. Lærer å puste riktig Pusteøvelser. Tenker mer på hva pusten betyr. Får alltid hjelp og gode råd når jeg kontakter henne, f.eks. en gang det var noe rart med pustinga mi. God variasjon i hverdagen!! Elevene lær er å foreb ygge muskelsk jelettlidelser Lærer å sitte for å unngå plager Fikk forklaring på å sitte riktig. Forebygger belastningskader for fremtiden. Jeg husker at hun sa: Ikke bli som en banan. Vi må sitte på en riktig måte og passe på at kroppen er sunn. Forbedret min sittestilling. Sitter mer på rompa enn på ryggen. Sitte med rett rygg.prøvd stoltrikset hennes (sitte mot stolryggen). Sitte riktig, ikke være dvask (sitte som en melsekk) i kroppen. Ergonomi i forbindelse med stillesittende undervisning. Synes det var interessant å få vite hvor feil jeg satt, jeg har i ettertid tenkt på dette. Prøver nå å venne meg til å sitte med mindre krum rygg. Lærer at feil arbeidsstillingeller bevegelse gir plager Dårlig holdning/arbeidsstilling kan gi vond muskulatur. Uhensiktsmessig gange kan gi skade og slitasje. At man ikke skal holde arket på skrå. Eleven es erfaring med klasserom sundervisnin g med fysioterapeut Tilgjengelighet avgjørende for meg for å få hjelp Hadde ikke skolen hatt fysioterapeut ville jeg nok aldri oppsøkt profesjonell hjelp for problemnakken jeg har slitt lenge med. Får hjelp mot plager Det å ha en fysioterapeut på skolen, gav meg et tilbud om hjelp med en problemnakke som jeg har slitt lenge med. Det er et bra tilbud, og det er lett tilgjengelig, noe jeg tror gjør at elever med muskel / ledd / rygg problemer enklere får gjort noe med det. For de som er plaget med noe,så er det godt å ha en veileder som kan hjelpe. Men det er ikke bare fysiosaker. Om det skulle være noe så er det godt å vite at man kan snakke med henne. Jeg har satt stor pris på denne muligheten til å få bruke fysio til alternativ hjelp. Har fått hjelp mot vondt i ryggen. har blitt mer bevisst på at ryggen er viktig som man må ta vare på. Synes ordningen med fysioterapeut er veldig bra. Hun har hjulpet meg en del med problemer i ryggen,nakken og anklene. Råd om knær Veldig bra å ha en fysioterapeut på skolen. Hvis du har vondt i ryggen tar du en tur dit og får hjelp med det og en hyggelig prat. Takk for hjelpen! Elevene lær er at bevegelser løser opp stive muskle r Lærer at jeg må ta små avbrekk i skoletimene Det har mint meg på at jeg må senke skuldrene innimellom og ta en pause, slik at jeg får konsentrert meg bedre. Lærer at jeg har lov til strekkepauser i skoletimene. Elevene for veilednin g og hjelp mot egne plager Får hjelp mot skader Bra hvis man har skader eller lignende man ikke vet hva er. Eller hvis man bare har vondt en eller annen plass. Opplegget er bra. Hun har hjulpet meg med skader og fysiske og sosiale greier.hun er en veldig snill og trivelig fysioterapeut, og jeg ønsker at hun er på skolen hver dag. Jeg fikk en faglig vurdering av ryggskjevheten min, noe som førte til at jeg fikk time til ortopedisk verksted. Dette hadde aldri hendt hvis det ikke hadde vært for tilbudet på skolen. Hele opplegget her har vært veldig forebyggende. Jeg har kunnet rådføre meg med henne når det gjelder skader i forskjellige ledd, og lært hvordan jeg bør trene for ikke å forverre skadene. Jeg lærer betydning av avspenning ved stillesittende arbeid Betydning av avspenning ved stillesittende arbeid. (Store bevegelser -blodomløp, kroppsholdning-bruke lite benyttede muskelgrupper, funksjonell gange hensiktsmessig rytme, ligger på gulvet med musikk i den hensikt å nullstille hjernen og få muskulatur til å slipper spenninger). Ble mer bevisst på aktivitet. Lærer små avspenningsøvelser gjennom skolehverdagen, holdning, måten du går på Det er veldig bra fordi da får vi rørt litt på kroppen siden vi sitter så mye stille. Supert Lærer øvelser som avhjelper egne plager Innslag av magedans for å vise at små øvelser kan løse opp i en spent og stiv rygg. Fikk vite noen gode avspenningsøvelser. Jeg har lært forskjellige øvelser i tilfelle jeg får vondt i ryggen, nakken ol. Tips til øvelser man kan gjøre innimellom om man har plager e.l. Lærte teknikker som hjalp mot migrene. Har hatt personlig samtale og rådgivning. Lært enkle øvelser som forhindrer belastningsskader. Behandlet rygg og nakkeplager. Konklus jon: Elevenes erfaring med klasseromsundervisning er at de får økt kunnskap om kroppsforståelese, får veiledning for å avhjelpe egne plager og lærer å forebygge muskel-skjelettlidelser.

19 + Får mer energi/overskudd resten av skoledagen Gleder meg til hver time. Blir mindre anspent, og det er godt for de neste timer og dager. Blir mindre stresset og full av futt resten av dagen. Avspenningstimene gjør at jeg føler meg uthvilt og ikke så anspent resten av skoledagen. Vet ikke om det bare er noe jeg tror, men jeg kjenner liksom at hele kroppen er med. Eleven fungerer bed re i s kolehverdagen Får bedre konsentrasjon Variasjon.Blir mye bedre konsentrasjon på skolen når vi har en time med avsp. midt på dagen.lærer masse om hvordan vi bør gå og bruke kroppen. Avspenning viktig for meg som sliter med plager Jeg sliter veldig mye med stress og migrene og tenkte at avspenningstimer var noe for meg. Avbrekk får meg til å fungere bedre i skolehverdagen Avsp. er på en 10 timers skoledag så dagen ble ikke så lang. I avspenningstimen får jeg sjansen til å røre meg og får tankene bort fra stress, mas og lekser.vi har også veldig lange skoledager så det gjør utrolig godt å få koblet ut litt. Virket som et bra tilbud. Alt sittende arbeid vi gjør fører til anspente muskler. Magedans og avspenningtime gir meg økt trivsel og velvære Det er morosmt med md/avsp. Md og avsp gjør at jeg gleder meg mer til de dagene dette foregikk. Gjør meg glad og frisk hele uken,den lager energi for å ha en fin uke. Gir meg mulighet for alternativ undervisning i kroppsøving. Gir meg mulighet for alternativ kroppsøving - morsomt, positivt, fin avveksling. Jeg har md/avsp som alternativ til gym. Det teller på gymkarakter. Ma gedans gir me g økt trivse l på og utenfor s kolen Får økt trivsel i skoledagen Gleder meg til magedans. Lærer om kroppen, får en morsommere skoledag Jeg har det gøy og sosialt med vennene mine og bruker kroppen til mye bra! Får bedre selvbilde Syns ikke lenger kroppen min er så grusom. Jeg blir mer avslappet,syns det er moro å bevege meg ( når det gjelder dans ) Ble med på magedans fordi det er et tilbud ved skolen Magedans er bra for kroppen og kjempeartig. Jeg hadde aldri startet med det hvis ikke tilbudet var på skol Bevissthet rundt hensiktsmessig kroppsbruk Avspenning får meg til å være mer bevisst på hvordan jeg bruker kroppen min i løpet av skoledagen/ hverdagen ( gåing,sitting,pusting). I avspenningstimen lærer jeg å roe ned og tenke over hvordan holdningen er, hvordan jeg går sitter og puster Erfaring med å være med i avspenningsgruppe Et bedre alternativ en internettsurfing eller ikke noe Virket som en god ide, hadde heller ikke noe spesielt å gjøre akkurat da. Fysioterapeutens opplegg gjør at jeg har noe å gjøre i studietimene (i stedet for å sitte å surfe foran data i to timer) Erfaring med å være med på magedans Fint med tilbud for kun jenter Veldig fint at hun ordnet et tilbud (magedans) til bare jenter. Får bevege meg uten å bli vurdert/ikke krav til prestasjon I avspenningstimene er det fysisk aktivitet, men uten krav til å prestere. Selv om det er fysisk aktivitet i gymtimene blir dette noe helt annet, fordi i gymtimene skal jeg prestere. Konklusjon avspenningsgruppe: Erfaring med å være med på avspenningsgruppe er at jeg får mindre kroppslige plager og fungerer bedre i skolehverdagen. Gir meg min dre kroppsli ge plager Reduserer mine kroppslige plager Jeg blir lett stresset og blir da stiv i kroppen, særlig i skuldrene. Det medfører hoepine. Ville lære å slappe av i alt stresset. Løser opp musklene, blir kvitt spenningene i kroppen (avspenning). Jeg har mindre vondt i nakken, og føler meg mer avslappet. Avspenning viktig for meg som sliter med plager Jeg sliter veldig mye med stress og migrene og tenkte at avspenningstimer var noe for meg. Får hjelp til å komme ut av depresjonsperiode Ja, jeg har ikke hatt det så veldig bra med meg selv i perioder. Hadde en depresjonsperiode lenge!!!! jeg pratet med venner, rådgivere, klassestyrer og foreldrene mine. Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg ikke tok kontakt med fysioterapeuten tidligere enn i 3 klasse, for det skulle jeg ha gjort. Hun ( du) er den av de voksne som forstår meg bes! Elevene får økt forstå else for betydning av bevegelse og pust Lærer å slappe av Jeg lærer å slappe av og å puste med magen Får meg til å bevege meg mer Liker å lære magedans, fin måte å trene på. Nå kan jeg bruke kroppen min mer enn før, kan bevege meg bedre, har lært mye om mange forskj. bevegelser. Har begynt å danse for meg selv hjemme, fin måte å slappe av på. Konklusjon magedans: Erfaring med å være med på magedans er at jeg får økt forståelse for betydning av beveglese for meg selv og det gir meg økt trivsel og bedre selvbilde på og utenfor skolen.

20 3.4 Tilbakemelding fra en av prosjektskolene Fra: Gerd Opedal Til: Dato: 27. mai :23:02 Emne: Fysioterapiprosjektet ved Gerhard Schønings skole Vi har gått gjennom oppsummeringen fra prosjektet, og vi konstaterer at oppsummeringen er dekkende for våre erfaringer. Dette gjelder både elever, lærere og skoleledelse. Elevene har satt pris på og hatt stor fordel av tilbudet ved at de har fått undervisning om kropp, kroppsforståelse, holdning, pust, gange, spenning og avspenning og en rekke andre emner. De har også kunnet delta i avspenningsgrupper, magedans og de har kunnet konsultere fysioterapeuten enkeltvis. Lærerne har fått større forståelse av sammenhengen mellom kropp og hode, og økt forståelse av at også unge mennesker kan slite med spenninger og uhensiktsmessig kroppsbruk som kan føre til slitasje og plager. De har også hatt muligheten til å delta i avspenningsgruppe og de har kunnet spørre fysioterapeuten om råd angående egne problemer. Det har bare i liten grad lykkes å få lærerne til å ta pauser med litt pausegymnastikk eller annen form for bevegelse. Skoleledelsen er blitt oppmerksom på elevenes behov for å lære mer om hvordan de kan ta vare på kroppen sin, forebygge spenning og slitasje og bli oppmuntret til aktivt å ta ansvar for egen helse. Kroppsøvingstimene (to i uka) strekker på ingen måte til, og mange elever har et anstrengt forhold til dette faget på grunn av krav om prestasjoner og følelsen av alltid å bli vurdert. Vi tror at det har vært svært viktig for våre muslimske kvinnelige elever å ha hatt tilgang til fysioterapeutens råd og veiledning. Fysioterapeuten har også tatt seg av elever som av ulike årsaker ikke har villet eller ikke har kunnet delta i vanlig kroppsøving. Dette har gjort det mulig for oss å gi en form for tilpasset opplæring som skolen ikke har kompetanse til. Neste år: Vi forstår at Gerhard Schønings skole har vært priviligert ved å ha fått delta i dette prosjektet, og at vi ikke kan forvente å få tilgang til fysioterapitjenester i like stort omfang kommende skoleår. Vi vil likevel skissere en ordning som vi håper er mulig for kommunen å gå inn på. Vi ber om at kommunen tildeler oss fysioterapeut en dag i uka og at vi får anledning til å kjøpe fysioterapitjenester en dag, slik at fysioterapeuten kan være hos oss to dager pr uke som nå. En slik ordning vil gjøre det mulig for oss å videreføre de tiltakene som har vært mest vellykket i prosjektperioden: Undervisning til klasser og grupper, avspenningsgruppe, magedansgruppe, individuelle konsultasjoner og oppfølging av elever som har problemer med å delta i kroppsøving. Vår motytelse for dette vil være at vi betaler lønn en dag i uka, og at vi er villige til å dele med andre skoler våre erfaringer med fysioterapiprosjektet. Vi kan bidra med råd om hvordan fysioterapeuten kan introduseres på skolen, hvilke tiltak som virker best, hva man må være oppmerksom på, og hvilke problemer som kan oppstå. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Trondheim kommune for at de har satset på dette prosjektet. Fysioterapitilbudet har, sammen med helsesøstertjenesten, som vi også er meget godt fornøyd med, gitt Gerhard Schønings skole et meget godt forebyggende helsetilbud til elevene. Vi håper dette kan forsette. 19