Behandling av akutte idrettsskader. - vi gir deg bedre helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandling av akutte idrettsskader. - vi gir deg bedre helse"

Transkript

1 En informasjonsbrosjyre om Ditt Apotek Behandling av akutte idrettsskader - vi gir deg bedre helse

2 Trening, fysisk aktivitet og idrett er for mange en hobby med en tilleggseffekt i form av en positiv helsegevinst, for andre er idrett en livsstil og for noen et yrke. Idrettsskader setter en utøver ut av trening og konkurranse i kortere eller lengre tid. Rask førstehjelp og riktig behandling kan redusere avbruddet betydelig. Ditt Apotek ønsker å tilby idrettslag og kunder som driver trening, fysisk aktivitet og idrett kompetanse og et utvidet vareutvalg innen forebygging og behandling av idrettsskader. I heftet får du enkle råd om trening og gjenoppbygging etter skader. Dette heftet, Behandling av akutte idrettskader, er et ledd i arbeidet for å skader skjer. Forord Forfatterne av heftet har ulik bakgrunn, men felles er egen idrettserfaring og mangeårig interesse og arbeid innen idrettsmedisin. Jon Olav Drogset er overlege i ortopedisk kirurgi ved St. Olavs Hospital i Trondheim og lege ved Rosenborgklinikken. Han har vært landslagslege i Norges skiforbund og var dopingsjef under ski-vm i Han er for tiden formann i Norsk Idrettsmedisinsk Forening og står bak en rekke nasjonale og internasjonale vitenskapelige publikasjoner innen kirurgi og idrettsmedisin. Tor Østhagen er utdannet fysioterapeut og har jobbet med Stabæk Fotball siden Han er daglig leder på Stabæk-klinikken, fysioterapeut og fysisk trener i Stabæk Fotball. Han har vært aktiv utøver i styrkeløft, med tre pallplasseringer i NM og har også vært aktiv som ishockeyspiller. Tom Weinholdt er utdannet fysioterapeut og har hatt befatning med idrettsmedisin i mer enn tretti år. Han er tidligere norsk seriemester i fotball, har vært fotballtrener på alle nivåer fra 8-årsklassen til eliteserien og driver nå spillerutvikling og trenerutdannelse i Oslo fotballkrets. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... s 4 Hva er en akutt idrettsskade?... s 5 Skadefremkallende krefter... s 8 Skadetyper og mekanismer... s 8 Behandling av akutte idrettsskader... s 10 PRICEM... s 10 Behandling av vanlige skader... s 8 Ankelskader... s 8 Kneskader... s 8 Muskelskader... s 8 Prinsipper for gjenopptrening etter skade... s 9 Når er utøveren klar for vanlig trening og konkurranse?... s 11 Sår og sårbehandling... s 9 Sårtyper... s 12 Hvilke sår kan du behandle selv?... s 12 Rensing av sår... s 12 Tildekking av sår... s 13 Vanlige sår... s 13 Sår med fremmedlegemer... s 13 Neseblødning... s 13 Lege skal oppsøkes ved disse forholdene... s 12 Sår i hode, ansikt og hender... s 12 Infeksjonsfare... s 12 3

3 Innledning Hva er en akutt idrettsskade? Hvert år behandles idrettsskader i norske sykehus og legevakter. Mange flere skader seg, men går til fastlege på et senere tidspunkt eller oppsøker ikke lege i det hele tatt. Alle disse utøverne opplever skuffelsen ved å få et kortere eller lengre avbrudd fra idretten sin. Fotballskadene utgjør rundt 35 % av alle idrettsskadene. Den høye prosentandelen skyldes først og fremst det store antallet fotballspillere, men også at fotball er en kontaktidrett og følgelig skadeutsatt. Norges Fotballforbund har over spillere i rundt lag. Tall fra Tippeligaen 2003 forteller at av fotballskadene er 35 % leddskader, i kne (20 %) og ankel (15 %), hovedsakelig leddbåndskader. Rundt 20 % er strekkskader i låret, og 17 % er lyske-/hofteskader. Det har vært en relativ forskyvning av skadene de senere år mot flere lår- og lyskeskader. Det kan imidlertid også være en relativ overhyppighet av slike skader i de øverste divisjonene, der treningsmengden og intensiteten er størst. En tidligere norsk undersøkelse fra lavere divisjoner viste også lavere strekkskader i låret og lyskeskader. Idrettsskader kan inndeles i to typer; akutte skader og belastningsskader. En akutt skade forårsakes av en enkelt belastning som et kort øyeblikk overstiger det vevet kan tåle. En belastningsskade oppstår som følge av gjentatte, små belastninger som hver for seg ikke fører til skade, men som samlet og over tid overstiger vevets toleransegrense. De fleste akutte skadene oppstår i kontaktidretter og i idretter hvor eksplosivt muskelarbeid dominerer, slik som fotball, håndball, sprint og sprang, mens de fleste belastningsskader finnes i idretter hvor en bestemt belastning stadig blir gjentatt. Jogging og løping over lengre distanser, med stadige gjentagelser av landing og fraspark, er typiske eksempler på dette. Tabell 1 viser noen eksempler og årsaker til akutte skader og belastningsskader. I de fleste tilfellene hvor du vil ha behov for førstehjelp vil det dreie seg om akutte skader. Tabell 1. Noen vanlige eksempler og årsaker til akutte skader og belastningsskader. Skadetype Eksempler Årsaker Akutte skader Totale og delvise avrivninger i muskulatur og leddbånd, trykkskader, bruddskader Eksplosivt muskelarbeid, kontaktidretter, vridninger og fall Belastningsskader Betennelsesreaksjoner som løperkne, achillessenebetennelse, beinhinnebetennelse. Stressfrakturer (tretthetsbrudd). Feilstillinger i ledd, feildosert treningsmengde/-intensitet, uhensiktsmessig utstyr/underlag 4 5

4 Skadefremkallende krefter Skademekanismer Skader oppstår som nevnt når belastning, akutt eller over tid, overskrider det vevene tåler. De kreftene som virker på vevet er av ulik karakter. Noen er mer tilbøyelig til å gi akutte skader, andre mer vanlig ved belastningsskader. Støtkrefter gjør seg bl. a. gjeldende ved løping. De stadige gjentatte landingene forplanter seg gjennom foten, benet og virvelsøylen og belaster knokler, leddbrusk, menisker, mellomvirvelskiver og annet bløtvev. Trykkrefter ødelegger muskelvev som ved den velkjente lårhøna. Traksjonskrefter påvirker muskulatur, sener og beinhinne ved en hver muskelkontraksjon og er betydelige f. eks. i achillessenene under løp. Friksjon mellom sener og slimpose (bursa) er et normalt forhold mange steder i kroppen og ved mange aktiviteter. Slimposene er til stede nettopp for å skåne senene for friksjon mot knokler. Men noen ganger kan belastningen bli for stor og føre til skade. Andre ganger kan feilstillinger eller feilfunksjon føre til at friksjonen finner sted mellom sene og knokkel uten slimposens beskyttende funksjon. Direkte kontakt mellom en sene på kneets utside (tractus iliotibialis) og ytre del av kneleddet (laterale femurkondyl) er et eksempel på dette ved såkalt løperkne. Torsjonskrefter (vridningskrefter) kan føre til leddbåndskader i ankelen og menisk- og leddbåndskader i kneet, spesielt ved vridninger av kroppen, når foten står fast i underlaget. Skyvekrefter mellom legg og støvelkant kan føre til crusfraktur (brudd av begge knoklene i leggen) hos skiløpere. En akutt idrettsskade forårsaker skade på vev. Vev er en samling av celler av samme type, slik vi finner i muskler, nerver, hud og kjertler i kroppen. Vevet som skades er oftest muskelvev og bindevev i sener og leddbånd. Skaden fører også med seg blødning, og blod som befinner seg i utenfor åresystemet, er i seg selv smertefullt. Blodet blir først liggende i vevet, løses så opp av enzymer og suges opp igjen i åresystemet etter noen tid. I tillegg forsterkes dette av at kroppen reagerer på skaden med en betennelsesreaksjon (inflammasjon). Betennelsesreaksjonen er en del av kroppens reparasjonsprosess, men er ofte overskytende og forsterker smertene. En inflammasjon er kroppens reaksjon på skade eller infeksjon. Inflammasjon kommer av ordet inflame, som betyr å flamme opp. Dette beskriver godt reaksjonen som skjer i kroppen. Ved en infeksjon med virus eller bakterier starter inflammasjonen som en del av forsvarsreaksjonen mot inntrengerne. Den sørger for økt blodgjennomstrømming og tilstrømming av hvite blodceller, som skal fjerne uønsket materiale som virus, bakterier og skadet vev, samt legge forholdene til rette for reparasjonsprosessen i kroppen. Andre skader som skal repareres, forårsaker også inflammasjon. Derfor foreligger inflammasjon ved forbrenning og forfrysning, ved skader i muskler og forstuvning av ledd og ved kroniske tilstander og sykdommer som overbelastningsskader, revmatiske sykdommer. Det mest dekkende norske ordet for inflammasjon er betennelse eller betennelsesreaksjon. Det er imidlertid viktig å skille mellom betennelse forårsaket av virus eller bakterier, slik som ved halsbetennelse, ørebetennelse, blindtarmbetennelse og lignende, og betennelsesreaksjon forårsaket av skade, slik som ved idrettsskader. Inflammasjonen har fem såkalte kardinalsymptomer. Disse er rødme, hevelse, varme, smerte og nedsatt funksjon. Huden i betennelsesområdet blir rød og varm som følge av frigjøring av blant annet et stoff som heter histamin, som utvider blodårene og dermed øker blodsirkulasjonen. Hevelsen skyldes at de utvidete blodårene lekker væske. Smerten kommer av selve skaden, blødningen og de andre betennelsesprosessene, nedsatt funksjon er en følge av smerten og hevelsen. Inflammasjonen fører også til frigjøring av smerteutløsende stoffer, som gjør det skadete stedet mer ømfintlig for smerte. I mange tilfeller kan inflammasjonen være uønsket, overskytende eller feiltilpasset. Noen ganger kan den opprinnelige skaden være leget, men inflammasjonen består, noe som gjør at smerten og bevegelsesinnskrenkningen vedvarer. Vi oppsummerer reaksjonene ved en akutt idrettsskade: Skade på vev Blødning Inflammasjon o Varme o Rødme o Hevelse o Smerte o Nedsatt funksjon 6 7

5 Behandling av akutte idrettsskader Før brukte man det kjente ICE prinsippet ved akutt skadebehandling. ICE står for: I = Ice (is) C = Compression (kompresjon) E = Elevation (elevasjon) av den skadede kroppsdelen Nå er prinsippet utvidet til PRICEM, en P og en R og en M er lagt til. P = Protection (beskyttelse) R = Rest (hvile) M = Medikasjon Beskyttelse og hvile er en viktig del av den akutte skadebehandlingen, i likhet med is, kompresjon og elevasjon. PRICEM-behandlingen er spesielt viktig det første døgnet etter skaden. Mange mener at PRICEM behandlingen skal vare i 48 timer. Vår erfaring er at det mest optimale for en idrettsutøver er å komme i gang med den såkalte subakutte (= mindre enn akutt) fasen etter 24 timer. Den følger umiddelbart etter akuttfasen. I den subakutte fasen starter man rehabiliteringen av skaden, det vil si gjenopptrening og behandling. Ved akutte skader vil det alltid og umiddelbart starte en blødning i det skadede vevet. Dette gjelder muskulatur, leddbånd, leddkapsel og andre bløtdeler. Akuttbehandlingen skal derfor startes så raskt som mulig. Det man klarer å gjøre det første minuttet, vil være avgjørende for hvor raskt idrettsutøveren kommer tilbake i aktivitet. Gjøres den akutte behandlingen optimalt, vil utøveren komme tilbake i full aktivitet mye raskere. Første prioritet er kompresjon av skadestedet. Dette er viktig for å dempe blødningen i vevet så mye som mulig. Vi kan illustrere dette med et ankelovertråkk som eksempel. Dette er en leddbåndskade hvor ofte et leddbånd mellom leggbenet og hælen (lig. talofibulare anterius) kan være avrevet. Det oppstår en umiddelbar blødning. Uten en akutt skadebehandling med PRICEM vil ankelen hovne opp radikalt på grunn av blødningen. Utøveren kan være skadet og satt ut av aktiviteten sin i 6-8 uker. Med en optimal akuttbehandling kan man halvere denne skadetiden, kanskje til å med kutte den ned til en tredjedel. Er det mistanke om brudd eller andre store skader, bør man kontakte nærmeste sykehus/legevakt raskest mulig. Ved mindre alvorlige skader bør fysioterapeut eller lege kontaktes dagen etter skaden. Dette skal gjøres for å få en fullstendig oversikt over skadeomfanget. Utøveren vil også få informasjon om hvordan han/hun skal forholde seg til skaden og hvordan rehabiliteringen skal gjennomføres. P- Protection Beskyttelse av det skadede området. Det er viktig å beskytte den skadede delen, slik at man ikke får en ytterlig forverring av skaden. Beskyttelsen er også viktig for å redusere blodtilførselen til skadestedet. R- Rest Hvile er viktig slik at blødningen blir minst mulig. Ingen aktivitet umiddelbart etter at skaden har oppstått. Ved skader i beina bør det helst brukes krykker det første døgnet. I- Ice Nedkjøling av skadestedet umiddelbart. Nedkjøling av skadested vil redusere smerten og føre til redusert blodtilførsel til skadestedet og dermed mindre blødning. Til nedkjøling kan man bruke isposer (engangsposer), is-spray, isbiter, snø eller vann. Gjenta nedkjøling 2-4 ganger det første døgnet. La nedkjølingen vare i ca 20 minutter per gang. C- Compression Kompresjon er den viktigste faktoren av alle for å redusere blodtilførselen til skadestedet og dermed blødning og inflammasjon, dvs. total hevelse. Bruk et elastisk bind. Klipp til en bit fra en filtplate, eller lignende og dra til med noen runder av det elastiske bindet. Legg så isen på, og fortsett med det elastiske bindet. Stram til bindet. Ta av isposen etter 20 min, men behold kompresjonen i minimum et døgn. E- Elevation Elevasjon av skadet kroppsdel bidrar også til å redusere blodtilførsel til skadestedet. Det betyr at skadestedet skal ligge høyere enn hjertet. Ved f. eks. en ankelskade legges benet høyt. Dette skal gjøres de neste 24 timene. Om natten er det greit å bygge opp sengebena. Bruk noen bøker og bygg opp begge sengebena ved fotenden. M- Medikasjon Hvis man kommer til behandling hos lege, vil man i mange tilfeller også få behandling med en legemiddeltype som heter NSAIDs. Dette er smertestillende og betennelsesdempende midler som reduserer akuttreaksjonen og gjør at gjenopptrening kan startes raskere. Kjøling av ankel: 1. Klipp ut en hestesko av filt, eller bruk annen fyllmasse. 2. Komprimér med bandasje. 3. Ispose legges mellom bandasjen. Fest denne. 4. Fullfør bandasjeringen. La foten ligge over hjertehøyde. 8 9

6 Behandling av noen vanlige skader Ankelskader En av de hyppigste akutte skadene er overtråkk av ankelen, hvor utsiden av ankelen er mest utsatt. Dette kalles en lateral ankeldistorsjon. Ankelskader klassifiseres som grad 1-3. Det er spesielt to leddbånd (ligamenter) som kan bli skadet. Det fremre båndet heter lig. talofibulare anterius og er det mest utsatte leddbåndet ved et overtråkk. Er dette båndet strukket, det vil si delvis avrevet (partiell ruptur), foreligger en grad 1 skade. Hvis dette båndet ryker helt (total ruptur), vil også det midtre leddbåndet (lig. calcaneofibulare, som betyr at det forløper mellom hælbeinet og leggbeinet), strekke seg. Da har vi en skade av grad 2. Hvis begge disse ligamentene ryker, foreligger en skade klassifisert som grad 3. Symptomene ved ankelovertråkk er hevelse og trykkømhet i området foran og under den ytre ankelknoken (laterale malleol). Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse. Ved mistanke om bruddskade skal det tas et røntgenbilde. Behandlingen er PRICEM. Det er viktig å få lagt kompresjonsbandasje så raskt som mulig. Funksjonell behandling/opptrening skal startes tidlig. Ved en lett skade bør man komme i gang med sykling og sirkulasjonsbehandling etter et døgn. Ved større skader bør man vente to døgn. Ved ankel og kneskader er sykling på ergometersykkel en fin måte å starte en funksjonell opptrening på. Operativ behandling er som regel ikke nødvendig ved disse skadene. Er det vedvarende stor instabilitet, kan operasjon være aktuelt. Kontakt lege/fysioterapeut dagen etter skaden. Skade på ankelens innside (medial ligamentskade) Dette er en svært sjelden skade. Man følger samme prosedyre som beskrevet over. Forskjellen er at de mediale skadene tar litt lenger tid å lege. Skade av peroneusmuskulaturen Denne skaden på leggens utside oppstår som regel ved store ankelovertråkk. Her kan det være skade av m.peroneus brevis og/eller m.peroneus longus. Denne diagnosen stilles også klinisk. Ta kontakt med fysioterapeut. Bruddskader i foten Dette kan forekomme ved vridningsskader. Det er viktig å få tatt et røntgenbilde ved mistanke om brudd. Kontakt lege. Fingerskader Tekst om dette. Maks tre linjer. Vrikket ankel: 1. Tape opp to ankerpunkter 2. Lag to stigbøyler av elastisk tape. 3. Kryss-tape med elastisk tape. Syndemoseskade Dette er en skade på båndet mellom skinnebeinet og leggbeinet (tibia og fibula). Dette båndet holder de to knoklene sammen. Disse skadene kommer som regel når en utadrotasjonsbevegelse skaper store skader på ankelens innside, hvor vridningen blir så kraftig at syndesmosen rives delvis eller helt av (partiell eller total ruptur). Diagnosen stilles klinisk, men det bør tas et røntgenbilde for å undersøke om det kan være en bruddskade i ankelen eller leggen. Det kan også gjøres en MR-undersøkelse for å bedømme skadeomfanget. Syndesmoseskader skal som regel alltid opereres. Hvis ikke, kontakt lege/fysioterapeut tidlig for opptrening. Skadet finger: 1. Dersom ringefinger eller langefinger er skadet: 2. Tape sammen de to fingrene. La det være rom for å bøye leddene i fingrene. 4. To strimler med uelastisk-tape. 5. Støtt opp med uelastisk-tape. 6. Fullfør tapeingen. Klipp hull bak ved akillessenen for å unngå gnagsår! 7. Ha skadestedet over hjertehøyde for å minske blødning. Ankellukasjon (ankelen ute av ledd) Symptomer og tegn på denne skaden er hevelse, trykkømhet og feilstilling i ankelen. Kontakt lege. Helst bør lege på skadestedet sette ankelen tilbake i ledd av hensyn til huden. Forstuet tommel: 1. Tape opp to kryss som holder tommelen stødig inntil håndflaten. 2. Tape opp slik at tommelen blir sittende stødig og fast inntil hånden

7 Akutte kneskader Akutte kneskader kan være meget omfattende for en idrettsutøver. Vridningskader der foten står fast i underlaget, kan gi store leddbåndskader i kneet. Er man ordentlig uheldig, kan både korsbånd, sidebånd og menisk bli skadet. Håndball, spesielt for kvinner, og fotball er de idrettene som har den største forekomsten av disse skadene. Store kneskader skal alltid vurderes av ortoped. Disse skadene diagnostiseres som regel ved at det blir mye hevelse i kneet. Da blir kneet fylt med blod og væske. Husk alltid god PRICEM-behandling i akuttfasen og kontakt spesialist så fort som mulig. I de tilfellene hvor det ikke blir hevelse, er skaden som regel ikke alvorlig. Ved akutte kneskader som gir hevelse, bør det tas et MR-bilde. ACL: Fremre korsbånd Ved avrivning av fremre korsbånd vil utøveren være ute av idretten i 6-12 måneder. Ved denne type skade vil man kunne se en økende hevelse de første timene etter skadetidspunkt. Etter timer er kneet meget hovent. Disse skadene må vurderes av ortoped, og i de fleste tilfellene blir de operert. Utøveren får en svært lang rehabiliteringstid. Opptreningen gjøres i samarbeid med fysioterapeut. PCL: Bakre korsbånd Det er en mindre forekomst av bakre korsbåndskader enn ACL. Også her må ortoped vurdere skaden. Det er ikke vanlig å operere disse, men trene dem opp konservativt. MCL: Mediale (indre) sidebånd Mediale (indre) sidebåndskader forekommer hyppig. Ved skade av dette leddbåndet har pasienten smerter på innsiden av kneet. Her kan man også palpere hevelse på samme sted. MCL skader deles inn i grad 1-3. Ved grad 1 er leddbåndet kun strukket litt, og utøveren er som regel klar etter 2-4 uker. Ved grad 2 og 3 vil vi anbefale utøveren å bruke en skinne som stabiliserer leddet. Denne skinnen skal brukes i 6-8 uker, og det er meget viktig at skinnen er på om natten. Dette for at leddet ikke skal komme i det vi kaller valgusstress, dvs. at leggen bøyes utover ift. låret. Total rehabiliteringstid for skader av grad 2 og 3 er 8-12 uker. Det er viktig å komme i gang med opptreningen så raskt smerten tillater det. Kontakt fysioterapeut for opptrening. Ved grad 3 skader er det stor sjanse for samtidig fremre korsbåndskade. ødelagte biten fjernes. Utøveren vil ha smerte i leddspalten. Noen ganger vil også kneet låse seg. Ved skader i meniskens ytterkant kan man palpere hevelse. MR kan brukes som et hjelpemiddel til å diagnostisere skaden. Ofte er diagnosen enkel klinisk. Ved meniskskader skal kirurg/ortoped kontaktes. Bruk fysioterapeut til å legge opp treningen etter inngrepet som ortopeden gjør. Rehabiliteringstiden er 1-3 måneder. Ved alle kneskader, ta kontakt med fysioterapeut eller lege for nærmere undersøkelse. Alle kneskader må rehabiliteres i samarbeid med lege/fysioterapeut. LCL: Bakre korsbånd Skade av laterale sidebånd skjer ikke så ofte som på det mediale båndet. Ved denne skaden vil utøveren kjenne smerte på utsiden av leddet, og hevelse kan palperes i området. LCL-skadene er som regel mer kompliserte enn MCL. Kontakt ortoped for vurdering, da denne skaden ofte må opereres i akuttfasen. Også her skal skinne benyttes i 8-12 uker. Kneskade (vridning - slag) 1. Ises. Forsiktig kompresjon pga årer og vener i knehasen. Meniskskader, medialt eller lateralt (indre eller ytre) Menisken fungerer som en støtdemper og stabilisator i kneet. Ved skade på denne, hvor litt av den må fjernes, vil brusken få en større belastning, og man vil kunne utvikle slitasjegikt (artrose) senere. Størrelsen en meniskskade vil ha betydning for utviklingen av artrose. Meniskskader oppstår ofte i situasjoner der korsbånd og sidebånd også blir skadet, men kan også komme separat. Ved skade i ytterkant i menisken, kan den repareres, hvis ikke må den Skade på indre sidebånd, indre menisk og fremre korsbånd

8 Muskelskader Strekkskader (muskelruptur) Strekkskader i muskulaturen er en av de hyppigste skadene innen idretten. Her er det flere graderinger. Det kan være fra en mikroavrivning i vevet til en totalavrivning av hele muskelbuken. Det vanligste skadestedet er strekk i muskulaturen på baksiden av låret, hamstringsmuskulaturen. Gi PRICEM behandling de første 24 timer, og få undersøkt omfanget av skaden etter det. Dette bør gjøres av lege/fysioterapeut. Rehabiliteringstid varierer i forhold til hvor stor skaden er. 6-8 uker er en vanlig tid for disse skadene. Trykkskader (muskelkontusjoner) Dette er skader etter slag og støt med lårhøne som typisk eksempel. Her må man skille mellom intra- og intermuskulære skader. (Intra = inne i, inter = mellom). En intramuskulær skade sitter dypt, midt inne i muskelbuken. En intermuskulær skade befinner seg i muskelbukens ytterkant. En intramuskulær skade vil ta lenger tid å rehabilitere enn den intermuskulære. Forskjellen er at ved en intermuskulær skade kan blødningen sive ut i vevet og gjenoppsuges fra et større område. Derfor blir man raskere kvitt den. Begge typer skader behandles likt i akuttfasen med PRI- CEM de første 24 timer og undersøkes deretter av lege/fysioterapeut. Etter akuttfasen bør man raskt komme i gang med sirkulasjonstrening. Dette er trening som øker sirkulasjonen i skadeområdet og dermed fremmer gjenoppsuging av blødningen som ofte er det største problemet. Muskelkontusjoner får man oftest på forsiden av låret. Ved små skader vil utøveren være tilbake i trening dagen etter, hvis det blir gjort en god akuttbehandling. Ved større skader vil det kunne gå flere uker før utøveren er tilbake i idretten sin. Hodeskader Ved hodeskader skal lege oppsøkes! Alltid! Lårskade (slag/muskelavriving) 1. Legg på filt. Komprimeres med bandasje. 2. Fullfør bandasjeringen. Fest enden godt. Skade i muskel-/ seneovergang i indre hode av den store leggmuskelen (m. gastrocneimus) 14 15

9 Prinsipper for opptrening etter skader Det viktigste for idrettsutøveren vil være å komme tilbake til idretten så fort som mulig. Kontakt en fysioterapeut tidlig for å lage et spesifikt treningsprogram. Det er viktig å komme tidlig i gang med funksjonell trening. De første dagene vil det være best å kombinere behandling og opptrening hos fysioterapeuten. Kom i gang med rehabiliteringen så fort smerte og bevegelse tillater det. Sansemotorisk trening er viktig i rehabiliteringen av ankel og kne skader. Denne treningen foregår bl.a. med ettbensøvelser på gulv, balansematter og vippebrett. Styrketrening er også en meget viktig del i opptreningen. Øvelsesprogrammet må settes opp av fysioterapeut sammen med pasienten. Den første perioden trenes styrke med lett motstand og mange repetisjoner, repetisjoner i hver serie. Etter hvert går styrketreningen over i større belastning med repetisjoner. Når det gjelder yngre utøvere og styrketrening, skal man være forsiktig. Lett styrketrening med mange repetisjoner går bra. Utøvere som ikke er ferdig utvokst, skal ikke trene styrketrening med stor belastning uten kyndig veiledning. Smerte og hevelse er to viktige indikasjoner under opptreningen. Treningen må ikke være for smertefull. Blusser hevelsen opp, er det en indikasjon for at man blir litt for ivrig i opptreningen. Når er utøveren klar for trening og konkurranse etter gjennomgått skade? Nedenfor er noen viktige kriterier for å vurdere når en utøver er klar for å gjenoppta trening og konkurranse etter skade. 1: Smerte Utøveren skal være smertefri. 2: Bevegelse Utøveren skal ha full bevegelse i alle ledd. 3: Hevelse Hevelse etter skaden skal være borte. Utenom disse tre kriteriene må utøveren gjennomgå noen tester som viser at han/hun er 100 % klar. Styrketest Utøveren skal ha tilnærmet full kraft i muskulaturen, og dette må testes. Den enkleste testen er å teste om det er likhet mellom skadet og uskadet kroppsdel, f. eks. et ben eller en arm. Stigningsløp Ta noen stigningsløp på ca 50 meter. Start rolig på ca 50 % av max fart. Øk deretter til 60-70, og til slutt 100 %. Klarer man ikke 100 %, er man ennå ikke klar. Åttetall Varm godt opp. Lag et åttetall, løp dette begge veier. Dette skal være smertefritt. Klarer utøveren alle disse testene, er han/hun klar for full trening og konkurranse. Vendinger Varm godt opp. Løp 10 meter rett frem, brå vending og tilbake. Gjør dette med vendinger både til høyre og venstre. Dette skal være smertefritt

10 Sår og sårbehandling Sårtyper Et sår er en skade på kroppens vev. Kutt og skrubbsår er åpne sår, mens for eksempel støt eller slag mot kroppen kan føre til lukkede sår i musklene. Etter skademekanisme er de sårene som vanligvis oppstår i idrett: Skrubbsår (fall på grus, gress, sand eller asfalt) Kutt (kniv, glass, skarpt metall) Stikk/punksjon (kniv, skrutrekker, tråkk på spiker) Gnagsår (trykk fra skotøy) Neseblødning Hvilke sår kan du behandle selv? Det er først og fremst mindre og overfladiske sår av typen skrubbsår, små kutt, gnagsår og mindre forbrenninger man kan behandle selv. Dype sår og store sår og sår som blør mye, bør behandles av lege som vil vurdere hvorvidt det er nødvendig med kirurgisk behandling av såret. Sår med sprutliknende blødning kan være en arterieblødning. Selv om blødningen ikke spruter, men er stor, kan det også være en arterieblødning, fordi trykket fra arterien kan tapes på vei ut gjennom vevene. Man kan prøve å stoppe blødning ved å legge trykk mot såret i 5 minutter. Hvis blødningen ikke stopper av dette, er det riktig å oppsøke lege. Hvis det er mye dødt vev, er det en fordel for sårtilhelingen at dette blir fjernet. Legen vil også vurdere om et sår skal sys og om det kan foreligge skade på dypereliggende vev. Et sterkt sprikende sår må som regel sys, og et sår med synlig gulaktig fettvev, hvitt eller rødt vev (sener, muskler) bør vurderes av lege. Et sår med fremmed materiale som er vanskelig å fjerne, blir også best stelt av lege, kanskje med bruk av lokalbedøvelse. Lege bør også oppsøkes hvis nummenhet opptrer rundt såret, eller i en arm eller et ben nedenfor såret. Dette kan tyde på skade på nerver eller blodkar. Kraftige smerter er også indikasjon for å kontakte lege. Rensing av sår Det aller første skrittet ved rensing og stell av sår er at den som skal gjøre det vasker hendene godt for å unngå å tilføre såret bakterier. Bruk såpe og vann, la det skumme godt, og skyll godt av. Tørk med et rent håndkle. Fremmedlegemer må fjernes, og spesielt viktig er dette ved sot, olje eller asfaltpartikler i såret. Disse kan gi senere tatoveringsmerke i huden. Rensing av sår kan skje med vann, saltvann eller spesielle desinfeksjonsvæsker som Klorhexidin eller Pyrisept. Aller helst skal såret skylles med mye vann. Dette gjøres best ved at man har en litt stor sprøyte (uten kanyle) hvor man trekker opp vann som sprøytes i såret med god avrenning. Alternativt kan såret også skylles under rennende, lunkent vann. Ved mye grus/sand i såret kan det være gunstig å plassere hele personen i badekaret. Ved behov må såret skrubbes lett for å fjerne fremmed materiale. Dette må selvsagt gjøres så forsiktig som mulig for å minimere smerte og ikke å forverre skaden, men effektivt nok til å rense det. Vask også huden rundt såret for å lage en mest mulig bakteriefri sone grensende til selve såret. Hvis man vasker blod av andre, bruk hansker eller unngå på annen måte direkte kontakt med blodet. Det bør også vurderes under rensingen om lege skal kontaktes. Man ser mer når blod vaskes bort, og vurderingen av sårets omfang og type kan endre seg, eller man kan oppdage fremmed materiale som er så vanskelig å fjerne at det best gjøres av lege/helsepersonell, eventuelt med bruk av lokalbedøvelse. Tildekking av sår Sår bør tildekkes for å stenge bakterier ute og forebygge infeksjon. Vanlig plaster er godt nok på små sår, og i noen tilfeller kan man bruke sprayplaster. Sterile kompresser som festes med tape er et annet aktuelt forbindingsmateriale. Vær omhyggelig når tildekkingen settes på. Ha rene hender, men berør likevel ikke den delen av plasteret eller kompressen som kommer i direkte kontakt med såret. En negativ side ved plaster og kompresser er at de lett fester seg i såret og blir vanskelig å fjerne, og såret kan derfor åpne seg igjen. Ved å gjennombløte plasteret/kompressen med rent, varmt vann blir de lettere å fjerne. Dersom såret væsker eller blør mye, er det gunstig å legge en Hydrofiber- eller alginatbandasje nærmest såret. Et godt alternativ i sårbehandlingen er sårplater. Dette er sterile plater som finnes i mange ulike størrelser og tykkelser til bruk på ulike steder på kroppen. En sårplate er ugjennomtrengelig for bakterier, vann og smuss og beskytter såret. Ved pålegging omdannes den delen som er i kontakt med såret til en gel som danner et ideelt fuktig miljø for sårtilhelingen. I tillegg har en sårplate smertelindrende virkning som er nyttig på smertefulle sår. En ytterligere fordel med sårplate er at den skal/kan ligge på i opptil 7 dager. Dette reduserer antall nødvendige skift på såret. Sår tilheler bedre om de får ro. Avhengig av sårlokalisasjonen kan man derfor vurdere om såret kan bringes bedre til ro med en støttebandasje eller annet støttemateriell

11 Vanlige sår Skrubbsår, gnagsår og mindre kutt vaskes rene med vann eller Klorhexidin/Pyrisept. Ved gnagsår med blemmer, stikkes det hull, slik at væske renner ut. Bruk en nål som først varmes av en flamme. Ikke fjern huden. Gnagsår kan forebygges ved å bruke nye sko, støvler og idrettsfottøy i noen korte perioder før de brukes over lenger tid, for eksempel fotballkamp. I idrettsfottøy kan man også bruke vaselin innvendig de første gangene. Flis i fingeren trekkes ut med pinsett. Hvis man ikke får tak i den, kan man vente noen dager for å se om den kommer lenger ut. Hvis ikke det skjer, eller hvis området viser tegn på betennelse, kontaktes lege. Mindre kutt kan også dras sammen med sårstrips. Disse festes først på den ene siden, såret trekkes sammen, og stripsen festes på den andre siden. Etter rengjøring dekkes disse sårtypene f. eks. med en sårplate. Sår med fremmedlegemer Det kan ofte være vanskelig å se om noe sitter igjen i et sår, selv om man har fjernet noe. Noen ganger kan røntgen være nødvendig. Er man usikker, er det tryggest å søke lege. Neseblødning Neseblødning kan oppstå når som helst, men er hyppigere ved allergi og forkjølelse. Bruk av nesedråper mot tett nese gjør at man lettere blør. Neseblødning stanses ved at man først pusser nesen og deretter klemmer den bløte delen av nesen hardt igjen og holder i inntil 15 minutter. Man bør unngå å pusse nesen eller anstrenge seg unødig den første tiden etter at blødningen har stanset. Lege skal oppsøkes ved disse forholdene Sår i hode, ansikt og hender Sår i hodet og ansiktet, øyne, ører og nese bør vurderes av lege pga. de store konsekvensene de kan få. Det samme gjelder hendene, fordi sener og nerver forløper relativt overfladisk under huden. Infeksjonsfare En infeksjon i et sår gjør seg ikke bemerket i den tidlige sårbehandlingen, men først etter timer eller dager. Selv i sår som er blitt tatt godt hånd om kan infeksjon oppstå. Rødhet rundt såret, økende hevelse, økende ømhet, smerte og varme er de klassiske tegnene på inflammasjonen som er en del av et infeksjonsbilde. Vond lukt og puss er typisk for infeksjon. Det samme er hovne lymfekjertler i lysken, armhulen eller halsen og røde streker i huden rundt såret (som ikke er blodforgiftning, men en lymfeårebetennelse). Forslag til innhold i førstehjelpskoffert Plaster Vanntett kompress Brannbandasje Elastisk bind Enkeltmannspakke Elastisk tape Isposer Isspray Bandasjesaks Redningsfolie Pinsett Filt Gnagsårsplaster Filt Engangshansker Tape Nacl 0,9%, Klorhexidin evt. sårrenseservietter I tillegg bør kofferten inneholde febertermometer, febernedsettende og allergi- og smertestillende medikamenter, sårsalve og øyeskyllevæske

12 Heftet er skrevet av Jon Olav Drogset, Tor Østhagen og Tom Weinholdt Utgiver: Ditt Apotek Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf

13 - vi gir deg bedre helse Dinamo Effekt februar 2005

Kort om forebygging og behandling av idrettsskader. - vi gir deg bedre helse

Kort om forebygging og behandling av idrettsskader. - vi gir deg bedre helse En informasjonsbrosjyre om Ditt Apotek Kort om forebygging og behandling av idrettsskader - vi gir deg bedre helse Ditt Apotek ønsker å tilby idrettslag og kunder som driver trening og fysisk aktivitet

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Hans Petter Stokke Landslagslege Norges Skiforbund Akutte bløtdelsskader Traumatiske skader Belastningsskader Eksempler på akutte traumatiske skader: noen

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Anatomi: Kneleddet er som en hengsel, men har også rotasjons- og glidebevegelser. Leddet er stabilisert med leddbånd( ligamenter ): -Sidebåndene( MCL og LCL

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Unikondylær protese i kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få unikondylær protese (halvprotese) i kne. Se i llegg folder med generell informasjon om

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Taping hva, hvorfor, hvordan?

Taping hva, hvorfor, hvordan? Taping hva, hvorfor, hvordan? Fysioterapeut Bjørn Fossan Toppidrettsenteret Historikk Bandasjeringen er like gammel som medisinen selv Grekerne brukte en slags tape både i krig og idrett 500 år f.kr. Hensikten

Detaljer

Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x)

Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Oppgave: (x) Reisverk holder kroppen oppreist og gir feste til organer Beskytte - gir mekanisk beskyttelse

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

Alltid beredt. Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe.

Alltid beredt. Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe. Alltid beredt Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe. 1.Vise at du kan trafikkreglene som gjelder for fotgjengere og sykkelister og vise at du vet hvordan man bør oppføre seg i akebakke og skibakke.

Detaljer

Informasjon til deg med TFCC-skade

Informasjon til deg med TFCC-skade Informasjon til deg med TFCC-skade Hva er TFCC-skade? TFCC er en engelsk forkortning som står for «Triangular Fibro Cartilage Complex», og er et samlebegrep for leddbånd og menisker som stabiliserer håndleddet

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus NASJONALT KORSBÅNDSREGISTER DATO: Nasjonalt Register for Leddproteser Helse Bergen HF, Ortopedisk FØDSELSNR (11 siffer): klinikk Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Helsemanual Malvik IL Fotball 2013

Helsemanual Malvik IL Fotball 2013 Helsemanual Malvik IL Fotball 2013 Statistisk sett skyldes 4 av 5 skader kroppskontakt, 4 av 5 skader skjer i kamp, og hver 3. skade skjer som følge av regelbrudd! Halvparten av alle fotballskader er skader

Detaljer

Sårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Fotballforsikring. Norges Fotballforbund. www.fotballforsikring.no

Fotballforsikring. Norges Fotballforbund. www.fotballforsikring.no Fotballforsikring Norges Fotballforbund www.fotballforsikring.no NFF styrker fotballforsikringen NFF ønsker å gi sine medlemmer et best mulig forsikringstilbud. Fra sesongen 2010 innfører vi derfor en

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få totalprotese i kne. Se i llegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 INNLEDNING Kneprotese

Detaljer

Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet

Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet Utarbeida av: Fysioterapeut Gyøngyver Molvær Fysioterapeut Heid Nygard Overlege Jan-Erik Gjertsen Ortopedisk klinikk Dato: 18.01.2011 Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet 1 Utarbeida av:

Detaljer

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller

Detaljer

NAPRAPATENS LØPEGUIDE

NAPRAPATENS LØPEGUIDE NAPRAPATENS LØPEGUIDE hvordan få glede av joggeturen og unngå belastningsskader Guiden inneholder jogging som treningsform, s. 3-4 treningsprogram for nybegynnere, s. 5 uttøying, s. 5 løpeteknikk, s. 6

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

Orientering om Operasjon med Kneprotese

Orientering om Operasjon med Kneprotese Orientering om Operasjon med Kneprotese Kneprotese er ett behandlingsalternativ ved artrose i kneet( se eget informasjonskriv ). Artrose-hva er det? Se illustrasjoner nedenfor! Artrose fører til 2 problemer:

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

PRODUKTOVERSIKT 2012. -din bodyguard. BiaDesign

PRODUKTOVERSIKT 2012. -din bodyguard. BiaDesign Vivitex tekstiler lindrer mange små og store plager: Muskelsmerter Leddproblemer Melkesyre Kramper Akutte skader Smerter generelt Bedre blodsirkulasjon Betennelser Styrker immunforsvaret Ryggsmerter Slitasjegikt

Detaljer

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk Pasientinformasjon: Overarmsplastikk Stort vekttap kan føre til løst skinn på overarmene som i mange tilfeller kan være til en plage, også utover det rent utseendemessige. De fysiske plagene kan være tyngdefornemmelse

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

FOTBALLFORSIKRING 2011

FOTBALLFORSIKRING 2011 FOTBALLFORSIKRING 2011 Idrettsskader i Norge 17% av alle personskader registrert på sykehus er idrettsskader: 20% ski-idretter 5,7% 12% håndball 33% fotball 8,5% 3,2% - Snitt én spiller seg per kamp slik

Detaljer

PRODUKTOVERSIKT 2012. -din bodyguard. BiaDesign

PRODUKTOVERSIKT 2012. -din bodyguard. BiaDesign PRODUKTOVERSIKT 2012 Vivitex tekstiler lindrer mange små og store plager: Muskelsmerter Leddproblemer Melkesyre Kramper Akutte skader Smerter generelt Bedre blodsirkulasjon Betennelser Styrker immunforsvaret

Detaljer

FOTBALLFORSIKRING 2012

FOTBALLFORSIKRING 2012 FOTBALLFORSIKRING 2012 Idrettsskader i Norge 17% av alle personskader registrert på sykehus er idrettsskader: 20% ski-idretter 5,7% 12% håndball 33% fotball 8,5% 3,2% - I snitt skader én spiller seg per

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud Noen plages av løs hud på lårene etter vektnedgang mens andre opplever at huden mister elastisitet i huden med årene. Det kan være til stor utseendemessig

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev. Venøse Leggsår med bakterielt problem Aktuelt: Venøse leggsår behandles stort sett med kompresjon. Er såret infisert bør og dette behandles samtidig. Lukt og smerte er en god indikator for infeksjon. Væsking

Detaljer

FOTBALLFORSIKRINGEN 2013

FOTBALLFORSIKRINGEN 2013 FOTBALLFORSIKRINGEN 2013 Idrettsskader i Norge 17% av alle personskader registrert på sykehus er idrettsskader: 20% ski-idretter 5,7% 12% håndball 33% fotball 8,5% 3,2% - I snitt skader én spiller seg

Detaljer

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Kroppsøving Idrettsaktivitet og dans utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar Friluftsliv utføre enkel

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD Informasjon fra fysioterapeutene INNLEDNING Dette heftet er laget til deg som er operert med hemiprotese i hofteleddet. En hemiprotese erstatter

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan FYSIOTERAPEUTISKE TILTAK for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger av Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan olympiatoppen 1. desember 2009 side 1 Tiltak som antas å fremme restitusjonen

Detaljer

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Informasjon til deg som skal opereres i nakken Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen Trykksår Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen NPUAP-EPUAP: Definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring,

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling

Detaljer

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR Ta mål med et fikseringsbind fra tuppen av lillefinger til midt på underarmen. Ikke strekk bindet når du tar mål av armen, slik unngår du å få for kort gipslaske.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skeivstilling i kneet Kneosteotomier Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført osteotomi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Hei! I denne brosjyren kommer vi til å fortelle deg om hvordan din vakuumbehandling (NPWT) fungerer og hvorfor vi har valgt å behandle ditt sår med den denne

Detaljer