Behandling av akutte idrettsskader. - vi gir deg bedre helse

Transkript

1 En informasjonsbrosjyre om Ditt Apotek Behandling av akutte idrettsskader - vi gir deg bedre helse

2 Trening, fysisk aktivitet og idrett er for mange en hobby med en tilleggseffekt i form av en positiv helsegevinst, for andre er idrett en livsstil og for noen et yrke. Idrettsskader setter en utøver ut av trening og konkurranse i kortere eller lengre tid. Rask førstehjelp og riktig behandling kan redusere avbruddet betydelig. Ditt Apotek ønsker å tilby idrettslag og kunder som driver trening, fysisk aktivitet og idrett kompetanse og et utvidet vareutvalg innen forebygging og behandling av idrettsskader. I heftet får du enkle råd om trening og gjenoppbygging etter skader. Dette heftet, Behandling av akutte idrettskader, er et ledd i arbeidet for å skader skjer. Forord Forfatterne av heftet har ulik bakgrunn, men felles er egen idrettserfaring og mangeårig interesse og arbeid innen idrettsmedisin. Jon Olav Drogset er overlege i ortopedisk kirurgi ved St. Olavs Hospital i Trondheim og lege ved Rosenborgklinikken. Han har vært landslagslege i Norges skiforbund og var dopingsjef under ski-vm i Han er for tiden formann i Norsk Idrettsmedisinsk Forening og står bak en rekke nasjonale og internasjonale vitenskapelige publikasjoner innen kirurgi og idrettsmedisin. Tor Østhagen er utdannet fysioterapeut og har jobbet med Stabæk Fotball siden Han er daglig leder på Stabæk-klinikken, fysioterapeut og fysisk trener i Stabæk Fotball. Han har vært aktiv utøver i styrkeløft, med tre pallplasseringer i NM og har også vært aktiv som ishockeyspiller. Tom Weinholdt er utdannet fysioterapeut og har hatt befatning med idrettsmedisin i mer enn tretti år. Han er tidligere norsk seriemester i fotball, har vært fotballtrener på alle nivåer fra 8-årsklassen til eliteserien og driver nå spillerutvikling og trenerutdannelse i Oslo fotballkrets. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... s 4 Hva er en akutt idrettsskade?... s 5 Skadefremkallende krefter... s 8 Skadetyper og mekanismer... s 8 Behandling av akutte idrettsskader... s 10 PRICEM... s 10 Behandling av vanlige skader... s 8 Ankelskader... s 8 Kneskader... s 8 Muskelskader... s 8 Prinsipper for gjenopptrening etter skade... s 9 Når er utøveren klar for vanlig trening og konkurranse?... s 11 Sår og sårbehandling... s 9 Sårtyper... s 12 Hvilke sår kan du behandle selv?... s 12 Rensing av sår... s 12 Tildekking av sår... s 13 Vanlige sår... s 13 Sår med fremmedlegemer... s 13 Neseblødning... s 13 Lege skal oppsøkes ved disse forholdene... s 12 Sår i hode, ansikt og hender... s 12 Infeksjonsfare... s 12 3

3 Innledning Hva er en akutt idrettsskade? Hvert år behandles idrettsskader i norske sykehus og legevakter. Mange flere skader seg, men går til fastlege på et senere tidspunkt eller oppsøker ikke lege i det hele tatt. Alle disse utøverne opplever skuffelsen ved å få et kortere eller lengre avbrudd fra idretten sin. Fotballskadene utgjør rundt 35 % av alle idrettsskadene. Den høye prosentandelen skyldes først og fremst det store antallet fotballspillere, men også at fotball er en kontaktidrett og følgelig skadeutsatt. Norges Fotballforbund har over spillere i rundt lag. Tall fra Tippeligaen 2003 forteller at av fotballskadene er 35 % leddskader, i kne (20 %) og ankel (15 %), hovedsakelig leddbåndskader. Rundt 20 % er strekkskader i låret, og 17 % er lyske-/hofteskader. Det har vært en relativ forskyvning av skadene de senere år mot flere lår- og lyskeskader. Det kan imidlertid også være en relativ overhyppighet av slike skader i de øverste divisjonene, der treningsmengden og intensiteten er størst. En tidligere norsk undersøkelse fra lavere divisjoner viste også lavere strekkskader i låret og lyskeskader. Idrettsskader kan inndeles i to typer; akutte skader og belastningsskader. En akutt skade forårsakes av en enkelt belastning som et kort øyeblikk overstiger det vevet kan tåle. En belastningsskade oppstår som følge av gjentatte, små belastninger som hver for seg ikke fører til skade, men som samlet og over tid overstiger vevets toleransegrense. De fleste akutte skadene oppstår i kontaktidretter og i idretter hvor eksplosivt muskelarbeid dominerer, slik som fotball, håndball, sprint og sprang, mens de fleste belastningsskader finnes i idretter hvor en bestemt belastning stadig blir gjentatt. Jogging og løping over lengre distanser, med stadige gjentagelser av landing og fraspark, er typiske eksempler på dette. Tabell 1 viser noen eksempler og årsaker til akutte skader og belastningsskader. I de fleste tilfellene hvor du vil ha behov for førstehjelp vil det dreie seg om akutte skader. Tabell 1. Noen vanlige eksempler og årsaker til akutte skader og belastningsskader. Skadetype Eksempler Årsaker Akutte skader Totale og delvise avrivninger i muskulatur og leddbånd, trykkskader, bruddskader Eksplosivt muskelarbeid, kontaktidretter, vridninger og fall Belastningsskader Betennelsesreaksjoner som løperkne, achillessenebetennelse, beinhinnebetennelse. Stressfrakturer (tretthetsbrudd). Feilstillinger i ledd, feildosert treningsmengde/-intensitet, uhensiktsmessig utstyr/underlag 4 5

4 Skadefremkallende krefter Skademekanismer Skader oppstår som nevnt når belastning, akutt eller over tid, overskrider det vevene tåler. De kreftene som virker på vevet er av ulik karakter. Noen er mer tilbøyelig til å gi akutte skader, andre mer vanlig ved belastningsskader. Støtkrefter gjør seg bl. a. gjeldende ved løping. De stadige gjentatte landingene forplanter seg gjennom foten, benet og virvelsøylen og belaster knokler, leddbrusk, menisker, mellomvirvelskiver og annet bløtvev. Trykkrefter ødelegger muskelvev som ved den velkjente lårhøna. Traksjonskrefter påvirker muskulatur, sener og beinhinne ved en hver muskelkontraksjon og er betydelige f. eks. i achillessenene under løp. Friksjon mellom sener og slimpose (bursa) er et normalt forhold mange steder i kroppen og ved mange aktiviteter. Slimposene er til stede nettopp for å skåne senene for friksjon mot knokler. Men noen ganger kan belastningen bli for stor og føre til skade. Andre ganger kan feilstillinger eller feilfunksjon føre til at friksjonen finner sted mellom sene og knokkel uten slimposens beskyttende funksjon. Direkte kontakt mellom en sene på kneets utside (tractus iliotibialis) og ytre del av kneleddet (laterale femurkondyl) er et eksempel på dette ved såkalt løperkne. Torsjonskrefter (vridningskrefter) kan føre til leddbåndskader i ankelen og menisk- og leddbåndskader i kneet, spesielt ved vridninger av kroppen, når foten står fast i underlaget. Skyvekrefter mellom legg og støvelkant kan føre til crusfraktur (brudd av begge knoklene i leggen) hos skiløpere. En akutt idrettsskade forårsaker skade på vev. Vev er en samling av celler av samme type, slik vi finner i muskler, nerver, hud og kjertler i kroppen. Vevet som skades er oftest muskelvev og bindevev i sener og leddbånd. Skaden fører også med seg blødning, og blod som befinner seg i utenfor åresystemet, er i seg selv smertefullt. Blodet blir først liggende i vevet, løses så opp av enzymer og suges opp igjen i åresystemet etter noen tid. I tillegg forsterkes dette av at kroppen reagerer på skaden med en betennelsesreaksjon (inflammasjon). Betennelsesreaksjonen er en del av kroppens reparasjonsprosess, men er ofte overskytende og forsterker smertene. En inflammasjon er kroppens reaksjon på skade eller infeksjon. Inflammasjon kommer av ordet inflame, som betyr å flamme opp. Dette beskriver godt reaksjonen som skjer i kroppen. Ved en infeksjon med virus eller bakterier starter inflammasjonen som en del av forsvarsreaksjonen mot inntrengerne. Den sørger for økt blodgjennomstrømming og tilstrømming av hvite blodceller, som skal fjerne uønsket materiale som virus, bakterier og skadet vev, samt legge forholdene til rette for reparasjonsprosessen i kroppen. Andre skader som skal repareres, forårsaker også inflammasjon. Derfor foreligger inflammasjon ved forbrenning og forfrysning, ved skader i muskler og forstuvning av ledd og ved kroniske tilstander og sykdommer som overbelastningsskader, revmatiske sykdommer. Det mest dekkende norske ordet for inflammasjon er betennelse eller betennelsesreaksjon. Det er imidlertid viktig å skille mellom betennelse forårsaket av virus eller bakterier, slik som ved halsbetennelse, ørebetennelse, blindtarmbetennelse og lignende, og betennelsesreaksjon forårsaket av skade, slik som ved idrettsskader. Inflammasjonen har fem såkalte kardinalsymptomer. Disse er rødme, hevelse, varme, smerte og nedsatt funksjon. Huden i betennelsesområdet blir rød og varm som følge av frigjøring av blant annet et stoff som heter histamin, som utvider blodårene og dermed øker blodsirkulasjonen. Hevelsen skyldes at de utvidete blodårene lekker væske. Smerten kommer av selve skaden, blødningen og de andre betennelsesprosessene, nedsatt funksjon er en følge av smerten og hevelsen. Inflammasjonen fører også til frigjøring av smerteutløsende stoffer, som gjør det skadete stedet mer ømfintlig for smerte. I mange tilfeller kan inflammasjonen være uønsket, overskytende eller feiltilpasset. Noen ganger kan den opprinnelige skaden være leget, men inflammasjonen består, noe som gjør at smerten og bevegelsesinnskrenkningen vedvarer. Vi oppsummerer reaksjonene ved en akutt idrettsskade: Skade på vev Blødning Inflammasjon o Varme o Rødme o Hevelse o Smerte o Nedsatt funksjon 6 7

5 Behandling av akutte idrettsskader Før brukte man det kjente ICE prinsippet ved akutt skadebehandling. ICE står for: I = Ice (is) C = Compression (kompresjon) E = Elevation (elevasjon) av den skadede kroppsdelen Nå er prinsippet utvidet til PRICEM, en P og en R og en M er lagt til. P = Protection (beskyttelse) R = Rest (hvile) M = Medikasjon Beskyttelse og hvile er en viktig del av den akutte skadebehandlingen, i likhet med is, kompresjon og elevasjon. PRICEM-behandlingen er spesielt viktig det første døgnet etter skaden. Mange mener at PRICEM behandlingen skal vare i 48 timer. Vår erfaring er at det mest optimale for en idrettsutøver er å komme i gang med den såkalte subakutte (= mindre enn akutt) fasen etter 24 timer. Den følger umiddelbart etter akuttfasen. I den subakutte fasen starter man rehabiliteringen av skaden, det vil si gjenopptrening og behandling. Ved akutte skader vil det alltid og umiddelbart starte en blødning i det skadede vevet. Dette gjelder muskulatur, leddbånd, leddkapsel og andre bløtdeler. Akuttbehandlingen skal derfor startes så raskt som mulig. Det man klarer å gjøre det første minuttet, vil være avgjørende for hvor raskt idrettsutøveren kommer tilbake i aktivitet. Gjøres den akutte behandlingen optimalt, vil utøveren komme tilbake i full aktivitet mye raskere. Første prioritet er kompresjon av skadestedet. Dette er viktig for å dempe blødningen i vevet så mye som mulig. Vi kan illustrere dette med et ankelovertråkk som eksempel. Dette er en leddbåndskade hvor ofte et leddbånd mellom leggbenet og hælen (lig. talofibulare anterius) kan være avrevet. Det oppstår en umiddelbar blødning. Uten en akutt skadebehandling med PRICEM vil ankelen hovne opp radikalt på grunn av blødningen. Utøveren kan være skadet og satt ut av aktiviteten sin i 6-8 uker. Med en optimal akuttbehandling kan man halvere denne skadetiden, kanskje til å med kutte den ned til en tredjedel. Er det mistanke om brudd eller andre store skader, bør man kontakte nærmeste sykehus/legevakt raskest mulig. Ved mindre alvorlige skader bør fysioterapeut eller lege kontaktes dagen etter skaden. Dette skal gjøres for å få en fullstendig oversikt over skadeomfanget. Utøveren vil også få informasjon om hvordan han/hun skal forholde seg til skaden og hvordan rehabiliteringen skal gjennomføres. P- Protection Beskyttelse av det skadede området. Det er viktig å beskytte den skadede delen, slik at man ikke får en ytterlig forverring av skaden. Beskyttelsen er også viktig for å redusere blodtilførselen til skadestedet. R- Rest Hvile er viktig slik at blødningen blir minst mulig. Ingen aktivitet umiddelbart etter at skaden har oppstått. Ved skader i beina bør det helst brukes krykker det første døgnet. I- Ice Nedkjøling av skadestedet umiddelbart. Nedkjøling av skadested vil redusere smerten og føre til redusert blodtilførsel til skadestedet og dermed mindre blødning. Til nedkjøling kan man bruke isposer (engangsposer), is-spray, isbiter, snø eller vann. Gjenta nedkjøling 2-4 ganger det første døgnet. La nedkjølingen vare i ca 20 minutter per gang. C- Compression Kompresjon er den viktigste faktoren av alle for å redusere blodtilførselen til skadestedet og dermed blødning og inflammasjon, dvs. total hevelse. Bruk et elastisk bind. Klipp til en bit fra en filtplate, eller lignende og dra til med noen runder av det elastiske bindet. Legg så isen på, og fortsett med det elastiske bindet. Stram til bindet. Ta av isposen etter 20 min, men behold kompresjonen i minimum et døgn. E- Elevation Elevasjon av skadet kroppsdel bidrar også til å redusere blodtilførsel til skadestedet. Det betyr at skadestedet skal ligge høyere enn hjertet. Ved f. eks. en ankelskade legges benet høyt. Dette skal gjøres de neste 24 timene. Om natten er det greit å bygge opp sengebena. Bruk noen bøker og bygg opp begge sengebena ved fotenden. M- Medikasjon Hvis man kommer til behandling hos lege, vil man i mange tilfeller også få behandling med en legemiddeltype som heter NSAIDs. Dette er smertestillende og betennelsesdempende midler som reduserer akuttreaksjonen og gjør at gjenopptrening kan startes raskere. Kjøling av ankel: 1. Klipp ut en hestesko av filt, eller bruk annen fyllmasse. 2. Komprimér med bandasje. 3. Ispose legges mellom bandasjen. Fest denne. 4. Fullfør bandasjeringen. La foten ligge over hjertehøyde. 8 9

6 Behandling av noen vanlige skader Ankelskader En av de hyppigste akutte skadene er overtråkk av ankelen, hvor utsiden av ankelen er mest utsatt. Dette kalles en lateral ankeldistorsjon. Ankelskader klassifiseres som grad 1-3. Det er spesielt to leddbånd (ligamenter) som kan bli skadet. Det fremre båndet heter lig. talofibulare anterius og er det mest utsatte leddbåndet ved et overtråkk. Er dette båndet strukket, det vil si delvis avrevet (partiell ruptur), foreligger en grad 1 skade. Hvis dette båndet ryker helt (total ruptur), vil også det midtre leddbåndet (lig. calcaneofibulare, som betyr at det forløper mellom hælbeinet og leggbeinet), strekke seg. Da har vi en skade av grad 2. Hvis begge disse ligamentene ryker, foreligger en skade klassifisert som grad 3. Symptomene ved ankelovertråkk er hevelse og trykkømhet i området foran og under den ytre ankelknoken (laterale malleol). Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse. Ved mistanke om bruddskade skal det tas et røntgenbilde. Behandlingen er PRICEM. Det er viktig å få lagt kompresjonsbandasje så raskt som mulig. Funksjonell behandling/opptrening skal startes tidlig. Ved en lett skade bør man komme i gang med sykling og sirkulasjonsbehandling etter et døgn. Ved større skader bør man vente to døgn. Ved ankel og kneskader er sykling på ergometersykkel en fin måte å starte en funksjonell opptrening på. Operativ behandling er som regel ikke nødvendig ved disse skadene. Er det vedvarende stor instabilitet, kan operasjon være aktuelt. Kontakt lege/fysioterapeut dagen etter skaden. Skade på ankelens innside (medial ligamentskade) Dette er en svært sjelden skade. Man følger samme prosedyre som beskrevet over. Forskjellen er at de mediale skadene tar litt lenger tid å lege. Skade av peroneusmuskulaturen Denne skaden på leggens utside oppstår som regel ved store ankelovertråkk. Her kan det være skade av m.peroneus brevis og/eller m.peroneus longus. Denne diagnosen stilles også klinisk. Ta kontakt med fysioterapeut. Bruddskader i foten Dette kan forekomme ved vridningsskader. Det er viktig å få tatt et røntgenbilde ved mistanke om brudd. Kontakt lege. Fingerskader Tekst om dette. Maks tre linjer. Vrikket ankel: 1. Tape opp to ankerpunkter 2. Lag to stigbøyler av elastisk tape. 3. Kryss-tape med elastisk tape. Syndemoseskade Dette er en skade på båndet mellom skinnebeinet og leggbeinet (tibia og fibula). Dette båndet holder de to knoklene sammen. Disse skadene kommer som regel når en utadrotasjonsbevegelse skaper store skader på ankelens innside, hvor vridningen blir så kraftig at syndesmosen rives delvis eller helt av (partiell eller total ruptur). Diagnosen stilles klinisk, men det bør tas et røntgenbilde for å undersøke om det kan være en bruddskade i ankelen eller leggen. Det kan også gjøres en MR-undersøkelse for å bedømme skadeomfanget. Syndesmoseskader skal som regel alltid opereres. Hvis ikke, kontakt lege/fysioterapeut tidlig for opptrening. Skadet finger: 1. Dersom ringefinger eller langefinger er skadet: 2. Tape sammen de to fingrene. La det være rom for å bøye leddene i fingrene. 4. To strimler med uelastisk-tape. 5. Støtt opp med uelastisk-tape. 6. Fullfør tapeingen. Klipp hull bak ved akillessenen for å unngå gnagsår! 7. Ha skadestedet over hjertehøyde for å minske blødning. Ankellukasjon (ankelen ute av ledd) Symptomer og tegn på denne skaden er hevelse, trykkømhet og feilstilling i ankelen. Kontakt lege. Helst bør lege på skadestedet sette ankelen tilbake i ledd av hensyn til huden. Forstuet tommel: 1. Tape opp to kryss som holder tommelen stødig inntil håndflaten. 2. Tape opp slik at tommelen blir sittende stødig og fast inntil hånden

7 Akutte kneskader Akutte kneskader kan være meget omfattende for en idrettsutøver. Vridningskader der foten står fast i underlaget, kan gi store leddbåndskader i kneet. Er man ordentlig uheldig, kan både korsbånd, sidebånd og menisk bli skadet. Håndball, spesielt for kvinner, og fotball er de idrettene som har den største forekomsten av disse skadene. Store kneskader skal alltid vurderes av ortoped. Disse skadene diagnostiseres som regel ved at det blir mye hevelse i kneet. Da blir kneet fylt med blod og væske. Husk alltid god PRICEM-behandling i akuttfasen og kontakt spesialist så fort som mulig. I de tilfellene hvor det ikke blir hevelse, er skaden som regel ikke alvorlig. Ved akutte kneskader som gir hevelse, bør det tas et MR-bilde. ACL: Fremre korsbånd Ved avrivning av fremre korsbånd vil utøveren være ute av idretten i 6-12 måneder. Ved denne type skade vil man kunne se en økende hevelse de første timene etter skadetidspunkt. Etter timer er kneet meget hovent. Disse skadene må vurderes av ortoped, og i de fleste tilfellene blir de operert. Utøveren får en svært lang rehabiliteringstid. Opptreningen gjøres i samarbeid med fysioterapeut. PCL: Bakre korsbånd Det er en mindre forekomst av bakre korsbåndskader enn ACL. Også her må ortoped vurdere skaden. Det er ikke vanlig å operere disse, men trene dem opp konservativt. MCL: Mediale (indre) sidebånd Mediale (indre) sidebåndskader forekommer hyppig. Ved skade av dette leddbåndet har pasienten smerter på innsiden av kneet. Her kan man også palpere hevelse på samme sted. MCL skader deles inn i grad 1-3. Ved grad 1 er leddbåndet kun strukket litt, og utøveren er som regel klar etter 2-4 uker. Ved grad 2 og 3 vil vi anbefale utøveren å bruke en skinne som stabiliserer leddet. Denne skinnen skal brukes i 6-8 uker, og det er meget viktig at skinnen er på om natten. Dette for at leddet ikke skal komme i det vi kaller valgusstress, dvs. at leggen bøyes utover ift. låret. Total rehabiliteringstid for skader av grad 2 og 3 er 8-12 uker. Det er viktig å komme i gang med opptreningen så raskt smerten tillater det. Kontakt fysioterapeut for opptrening. Ved grad 3 skader er det stor sjanse for samtidig fremre korsbåndskade. ødelagte biten fjernes. Utøveren vil ha smerte i leddspalten. Noen ganger vil også kneet låse seg. Ved skader i meniskens ytterkant kan man palpere hevelse. MR kan brukes som et hjelpemiddel til å diagnostisere skaden. Ofte er diagnosen enkel klinisk. Ved meniskskader skal kirurg/ortoped kontaktes. Bruk fysioterapeut til å legge opp treningen etter inngrepet som ortopeden gjør. Rehabiliteringstiden er 1-3 måneder. Ved alle kneskader, ta kontakt med fysioterapeut eller lege for nærmere undersøkelse. Alle kneskader må rehabiliteres i samarbeid med lege/fysioterapeut. LCL: Bakre korsbånd Skade av laterale sidebånd skjer ikke så ofte som på det mediale båndet. Ved denne skaden vil utøveren kjenne smerte på utsiden av leddet, og hevelse kan palperes i området. LCL-skadene er som regel mer kompliserte enn MCL. Kontakt ortoped for vurdering, da denne skaden ofte må opereres i akuttfasen. Også her skal skinne benyttes i 8-12 uker. Kneskade (vridning - slag) 1. Ises. Forsiktig kompresjon pga årer og vener i knehasen. Meniskskader, medialt eller lateralt (indre eller ytre) Menisken fungerer som en støtdemper og stabilisator i kneet. Ved skade på denne, hvor litt av den må fjernes, vil brusken få en større belastning, og man vil kunne utvikle slitasjegikt (artrose) senere. Størrelsen en meniskskade vil ha betydning for utviklingen av artrose. Meniskskader oppstår ofte i situasjoner der korsbånd og sidebånd også blir skadet, men kan også komme separat. Ved skade i ytterkant i menisken, kan den repareres, hvis ikke må den Skade på indre sidebånd, indre menisk og fremre korsbånd

8 Muskelskader Strekkskader (muskelruptur) Strekkskader i muskulaturen er en av de hyppigste skadene innen idretten. Her er det flere graderinger. Det kan være fra en mikroavrivning i vevet til en totalavrivning av hele muskelbuken. Det vanligste skadestedet er strekk i muskulaturen på baksiden av låret, hamstringsmuskulaturen. Gi PRICEM behandling de første 24 timer, og få undersøkt omfanget av skaden etter det. Dette bør gjøres av lege/fysioterapeut. Rehabiliteringstid varierer i forhold til hvor stor skaden er. 6-8 uker er en vanlig tid for disse skadene. Trykkskader (muskelkontusjoner) Dette er skader etter slag og støt med lårhøne som typisk eksempel. Her må man skille mellom intra- og intermuskulære skader. (Intra = inne i, inter = mellom). En intramuskulær skade sitter dypt, midt inne i muskelbuken. En intermuskulær skade befinner seg i muskelbukens ytterkant. En intramuskulær skade vil ta lenger tid å rehabilitere enn den intermuskulære. Forskjellen er at ved en intermuskulær skade kan blødningen sive ut i vevet og gjenoppsuges fra et større område. Derfor blir man raskere kvitt den. Begge typer skader behandles likt i akuttfasen med PRI- CEM de første 24 timer og undersøkes deretter av lege/fysioterapeut. Etter akuttfasen bør man raskt komme i gang med sirkulasjonstrening. Dette er trening som øker sirkulasjonen i skadeområdet og dermed fremmer gjenoppsuging av blødningen som ofte er det største problemet. Muskelkontusjoner får man oftest på forsiden av låret. Ved små skader vil utøveren være tilbake i trening dagen etter, hvis det blir gjort en god akuttbehandling. Ved større skader vil det kunne gå flere uker før utøveren er tilbake i idretten sin. Hodeskader Ved hodeskader skal lege oppsøkes! Alltid! Lårskade (slag/muskelavriving) 1. Legg på filt. Komprimeres med bandasje. 2. Fullfør bandasjeringen. Fest enden godt. Skade i muskel-/ seneovergang i indre hode av den store leggmuskelen (m. gastrocneimus) 14 15

9 Prinsipper for opptrening etter skader Det viktigste for idrettsutøveren vil være å komme tilbake til idretten så fort som mulig. Kontakt en fysioterapeut tidlig for å lage et spesifikt treningsprogram. Det er viktig å komme tidlig i gang med funksjonell trening. De første dagene vil det være best å kombinere behandling og opptrening hos fysioterapeuten. Kom i gang med rehabiliteringen så fort smerte og bevegelse tillater det. Sansemotorisk trening er viktig i rehabiliteringen av ankel og kne skader. Denne treningen foregår bl.a. med ettbensøvelser på gulv, balansematter og vippebrett. Styrketrening er også en meget viktig del i opptreningen. Øvelsesprogrammet må settes opp av fysioterapeut sammen med pasienten. Den første perioden trenes styrke med lett motstand og mange repetisjoner, repetisjoner i hver serie. Etter hvert går styrketreningen over i større belastning med repetisjoner. Når det gjelder yngre utøvere og styrketrening, skal man være forsiktig. Lett styrketrening med mange repetisjoner går bra. Utøvere som ikke er ferdig utvokst, skal ikke trene styrketrening med stor belastning uten kyndig veiledning. Smerte og hevelse er to viktige indikasjoner under opptreningen. Treningen må ikke være for smertefull. Blusser hevelsen opp, er det en indikasjon for at man blir litt for ivrig i opptreningen. Når er utøveren klar for trening og konkurranse etter gjennomgått skade? Nedenfor er noen viktige kriterier for å vurdere når en utøver er klar for å gjenoppta trening og konkurranse etter skade. 1: Smerte Utøveren skal være smertefri. 2: Bevegelse Utøveren skal ha full bevegelse i alle ledd. 3: Hevelse Hevelse etter skaden skal være borte. Utenom disse tre kriteriene må utøveren gjennomgå noen tester som viser at han/hun er 100 % klar. Styrketest Utøveren skal ha tilnærmet full kraft i muskulaturen, og dette må testes. Den enkleste testen er å teste om det er likhet mellom skadet og uskadet kroppsdel, f. eks. et ben eller en arm. Stigningsløp Ta noen stigningsløp på ca 50 meter. Start rolig på ca 50 % av max fart. Øk deretter til 60-70, og til slutt 100 %. Klarer man ikke 100 %, er man ennå ikke klar. Åttetall Varm godt opp. Lag et åttetall, løp dette begge veier. Dette skal være smertefritt. Klarer utøveren alle disse testene, er han/hun klar for full trening og konkurranse. Vendinger Varm godt opp. Løp 10 meter rett frem, brå vending og tilbake. Gjør dette med vendinger både til høyre og venstre. Dette skal være smertefritt

10 Sår og sårbehandling Sårtyper Et sår er en skade på kroppens vev. Kutt og skrubbsår er åpne sår, mens for eksempel støt eller slag mot kroppen kan føre til lukkede sår i musklene. Etter skademekanisme er de sårene som vanligvis oppstår i idrett: Skrubbsår (fall på grus, gress, sand eller asfalt) Kutt (kniv, glass, skarpt metall) Stikk/punksjon (kniv, skrutrekker, tråkk på spiker) Gnagsår (trykk fra skotøy) Neseblødning Hvilke sår kan du behandle selv? Det er først og fremst mindre og overfladiske sår av typen skrubbsår, små kutt, gnagsår og mindre forbrenninger man kan behandle selv. Dype sår og store sår og sår som blør mye, bør behandles av lege som vil vurdere hvorvidt det er nødvendig med kirurgisk behandling av såret. Sår med sprutliknende blødning kan være en arterieblødning. Selv om blødningen ikke spruter, men er stor, kan det også være en arterieblødning, fordi trykket fra arterien kan tapes på vei ut gjennom vevene. Man kan prøve å stoppe blødning ved å legge trykk mot såret i 5 minutter. Hvis blødningen ikke stopper av dette, er det riktig å oppsøke lege. Hvis det er mye dødt vev, er det en fordel for sårtilhelingen at dette blir fjernet. Legen vil også vurdere om et sår skal sys og om det kan foreligge skade på dypereliggende vev. Et sterkt sprikende sår må som regel sys, og et sår med synlig gulaktig fettvev, hvitt eller rødt vev (sener, muskler) bør vurderes av lege. Et sår med fremmed materiale som er vanskelig å fjerne, blir også best stelt av lege, kanskje med bruk av lokalbedøvelse. Lege bør også oppsøkes hvis nummenhet opptrer rundt såret, eller i en arm eller et ben nedenfor såret. Dette kan tyde på skade på nerver eller blodkar. Kraftige smerter er også indikasjon for å kontakte lege. Rensing av sår Det aller første skrittet ved rensing og stell av sår er at den som skal gjøre det vasker hendene godt for å unngå å tilføre såret bakterier. Bruk såpe og vann, la det skumme godt, og skyll godt av. Tørk med et rent håndkle. Fremmedlegemer må fjernes, og spesielt viktig er dette ved sot, olje eller asfaltpartikler i såret. Disse kan gi senere tatoveringsmerke i huden. Rensing av sår kan skje med vann, saltvann eller spesielle desinfeksjonsvæsker som Klorhexidin eller Pyrisept. Aller helst skal såret skylles med mye vann. Dette gjøres best ved at man har en litt stor sprøyte (uten kanyle) hvor man trekker opp vann som sprøytes i såret med god avrenning. Alternativt kan såret også skylles under rennende, lunkent vann. Ved mye grus/sand i såret kan det være gunstig å plassere hele personen i badekaret. Ved behov må såret skrubbes lett for å fjerne fremmed materiale. Dette må selvsagt gjøres så forsiktig som mulig for å minimere smerte og ikke å forverre skaden, men effektivt nok til å rense det. Vask også huden rundt såret for å lage en mest mulig bakteriefri sone grensende til selve såret. Hvis man vasker blod av andre, bruk hansker eller unngå på annen måte direkte kontakt med blodet. Det bør også vurderes under rensingen om lege skal kontaktes. Man ser mer når blod vaskes bort, og vurderingen av sårets omfang og type kan endre seg, eller man kan oppdage fremmed materiale som er så vanskelig å fjerne at det best gjøres av lege/helsepersonell, eventuelt med bruk av lokalbedøvelse. Tildekking av sår Sår bør tildekkes for å stenge bakterier ute og forebygge infeksjon. Vanlig plaster er godt nok på små sår, og i noen tilfeller kan man bruke sprayplaster. Sterile kompresser som festes med tape er et annet aktuelt forbindingsmateriale. Vær omhyggelig når tildekkingen settes på. Ha rene hender, men berør likevel ikke den delen av plasteret eller kompressen som kommer i direkte kontakt med såret. En negativ side ved plaster og kompresser er at de lett fester seg i såret og blir vanskelig å fjerne, og såret kan derfor åpne seg igjen. Ved å gjennombløte plasteret/kompressen med rent, varmt vann blir de lettere å fjerne. Dersom såret væsker eller blør mye, er det gunstig å legge en Hydrofiber- eller alginatbandasje nærmest såret. Et godt alternativ i sårbehandlingen er sårplater. Dette er sterile plater som finnes i mange ulike størrelser og tykkelser til bruk på ulike steder på kroppen. En sårplate er ugjennomtrengelig for bakterier, vann og smuss og beskytter såret. Ved pålegging omdannes den delen som er i kontakt med såret til en gel som danner et ideelt fuktig miljø for sårtilhelingen. I tillegg har en sårplate smertelindrende virkning som er nyttig på smertefulle sår. En ytterligere fordel med sårplate er at den skal/kan ligge på i opptil 7 dager. Dette reduserer antall nødvendige skift på såret. Sår tilheler bedre om de får ro. Avhengig av sårlokalisasjonen kan man derfor vurdere om såret kan bringes bedre til ro med en støttebandasje eller annet støttemateriell

11 Vanlige sår Skrubbsår, gnagsår og mindre kutt vaskes rene med vann eller Klorhexidin/Pyrisept. Ved gnagsår med blemmer, stikkes det hull, slik at væske renner ut. Bruk en nål som først varmes av en flamme. Ikke fjern huden. Gnagsår kan forebygges ved å bruke nye sko, støvler og idrettsfottøy i noen korte perioder før de brukes over lenger tid, for eksempel fotballkamp. I idrettsfottøy kan man også bruke vaselin innvendig de første gangene. Flis i fingeren trekkes ut med pinsett. Hvis man ikke får tak i den, kan man vente noen dager for å se om den kommer lenger ut. Hvis ikke det skjer, eller hvis området viser tegn på betennelse, kontaktes lege. Mindre kutt kan også dras sammen med sårstrips. Disse festes først på den ene siden, såret trekkes sammen, og stripsen festes på den andre siden. Etter rengjøring dekkes disse sårtypene f. eks. med en sårplate. Sår med fremmedlegemer Det kan ofte være vanskelig å se om noe sitter igjen i et sår, selv om man har fjernet noe. Noen ganger kan røntgen være nødvendig. Er man usikker, er det tryggest å søke lege. Neseblødning Neseblødning kan oppstå når som helst, men er hyppigere ved allergi og forkjølelse. Bruk av nesedråper mot tett nese gjør at man lettere blør. Neseblødning stanses ved at man først pusser nesen og deretter klemmer den bløte delen av nesen hardt igjen og holder i inntil 15 minutter. Man bør unngå å pusse nesen eller anstrenge seg unødig den første tiden etter at blødningen har stanset. Lege skal oppsøkes ved disse forholdene Sår i hode, ansikt og hender Sår i hodet og ansiktet, øyne, ører og nese bør vurderes av lege pga. de store konsekvensene de kan få. Det samme gjelder hendene, fordi sener og nerver forløper relativt overfladisk under huden. Infeksjonsfare En infeksjon i et sår gjør seg ikke bemerket i den tidlige sårbehandlingen, men først etter timer eller dager. Selv i sår som er blitt tatt godt hånd om kan infeksjon oppstå. Rødhet rundt såret, økende hevelse, økende ømhet, smerte og varme er de klassiske tegnene på inflammasjonen som er en del av et infeksjonsbilde. Vond lukt og puss er typisk for infeksjon. Det samme er hovne lymfekjertler i lysken, armhulen eller halsen og røde streker i huden rundt såret (som ikke er blodforgiftning, men en lymfeårebetennelse). Forslag til innhold i førstehjelpskoffert Plaster Vanntett kompress Brannbandasje Elastisk bind Enkeltmannspakke Elastisk tape Isposer Isspray Bandasjesaks Redningsfolie Pinsett Filt Gnagsårsplaster Filt Engangshansker Tape Nacl 0,9%, Klorhexidin evt. sårrenseservietter I tillegg bør kofferten inneholde febertermometer, febernedsettende og allergi- og smertestillende medikamenter, sårsalve og øyeskyllevæske

12 Heftet er skrevet av Jon Olav Drogset, Tor Østhagen og Tom Weinholdt Utgiver: Ditt Apotek Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf

13 - vi gir deg bedre helse Dinamo Effekt februar 2005