PROSJEKTAVTALE. Utvikling av kompetanseprogram for energiomlegging (fra elektrisitet og fossile brensler til ny fornybar vannbåren varme)

Transkript

1 PROSJEKTAVTALE Utvikling av kompetanseprogram for energiomlegging (fra elektrisitet og fossile brensler til ny fornybar vannbåren varme) Oslo 30. september 2009 Rev. ; 5 1

2 1. BAKGRUNN, MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Idegrunnlag for prosjektet En allianse bestående av 7 organisasjoner knyttet til fornybar varmeenergisektor har planer om å produsere og etablere et modulbasert opplæringsprogram med kurs og opplæringsmateriell for virksomheter/personer, som skal installere og ha service på energisentraler basert på fornybare energiressurser. Opplæringsprogrammet skal målrettes mot definerte målgrupper og skal som ferdig pakke foreligge både i printversjon og senere i en elæringsversjon, i løpet av 2. Halvår Det er pr. dags dato en betydelig mangel på fagpersonell, som har kompetanse på installasjon og drift av enkle vannbårne systemer basert på bioenergi, varmepumper og solfangere som energiressurs. Innholdet i opplæringsprogrammet skal skrives, utvikles og ferdigstilles av ressurspersoner fra hver enkelt av de berørte organisasjonene, slik resten av denne prosjektavtalen viser. Innhold, formål og målgruppe for prosjektet er derfor beskrevet senere i denne prosjektavtalen. Miljø og energipolitiske føringer Målrettet kompetanseutvikling er viktig for å oppnå en miljøvennlig energiomlegging. Dette slås fast både i Enovas barrierestudie (2007) og Enovas kompetansestudie (2008). Utbygging av og energiomlegging til mer vannbåren varme er sentralt for å oppnå miljøvennlige energiomlegging. I Soria Moria er dette slått fast (side 58): Regjeringen vil: legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi. innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm. Ovennevnte erklæringer er viktig når alliansen Varmeenergiforum bestående av 7 ulike interesseforeninger nå har gått sammen for å utvikle og tilby et målrettet kompetanseutviklingsprogram for å realisere en miljøvennlig energiomlegging. Dette beskrives nærmere under punkt 1.2 og punkt 2 i denne prosjektavtalenen. Mangel på fagpersonell med kompetanse Det er nødvendig med betydelig satsing på kompetanseutvikling innen varmesentraler basert på fornybare ressurser, som varmepumper, bioenergi og solfangere for flere aktuelle profesjonelle yrkesgrupper. Dette kan bidra til å håndtere og redusere de utfordringene, som vi står overfor i de kommende årene: 2

3 Det er pr. dags dato en betydelig mangel på fagpersonell som har kompetanse på varmesentraler og varmedistribusjon i bygg basert på bioenergi, varmepumper og solfangere som energiressurs. Det er en betydelig mangel på kunnskap om kjeler basert på fornybar energi både blant: o o Byggherrer. Profesjonelle aktører, som bl.a.: Rørleggere. Rådgivende ingeniører. Entreprenører Byggmester/tømrere Arkitekter. Ferdighusprodusenter. Elektroinstallatører. Det har vært for lite fokus på behovet for installering av vannbårne oppvarmingssystemer med fornybare energiressurser. Den viktigste utfordringen er imidlertid å gi alle nevnte målgrupper/aktører troen på at nye energisentraler basert på fornybare energiressurser og kombinerte løsninger er fremtidsrettet både klimamessig og forretningsmessig. Alle aktører, som har vært engasjert med fortidens oppvarmingssystemer basert på elektrisitet og fyringsolje må få tilbake optimismen på at de behersker energisentraler, men har behov for opplæring i de fornybare energiressursene. Utvikling av og tilbud om målrettet kompetanseutvikling overfor ovennevnte målgruppe(r) er viktig av flere grunner. Risikoen for svak kvalitet på installasjoner kan reduseres samtidig som den forventede økte investeringstakten kan styrkes. 1.2 Prosjektmål Overordnet prosjektmål Prosjektet skal gi økt kompetanse og enklere, rimeligere og kvalitetsforbedrede vannbårne oppvarmingssystemer med varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Kompetansen som oppnås gjennom deltakelse og gjennomføring skal være praktisk anvendbar og lede til varig endring hos aktørene. Delmål 1 (Operativt mål for utviklingsfasen) Prosjektet skal innen 28. februar 2010 (utviklingsfasen i perioden 30. september 28. februar 2010) gi et ferdig kursmateriell om enklere, rimeligere og kvalitetsbedrede vannbårne oppvarmingssystemer med varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Kursmateriell skal foreligge i printversjon. Delmål 2 (Operativt mål for testfasen/realiseringsfasen) Innen 30. juni 2010 (testfasen/realiseringsfasen i perioden 1. mars 30. september 2010) skal det gjennomføres et antall kurs overfor definerte målgrupper. Antallet kurs fastsettes innen 31. januar Målgruppene for kompetanseprogrammet er nevnt under punkt 1.1 og er spesielt: Rørleggere. Rådgivende ingeniører. Entreprenører. Byggmestere/tømrere. Arkitekter. Ferdighusprodusenter. 3

4 Elektroinstallatører. Delmål 3 (Læringsmål for alle målgruppene) Etter gjennomført læreplan skal ovennevnte målgrupper ha tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter innenfor definerte områder som er beskrevet i denne prosjektavtalens vedlegg 1. Kompetansen som oppnås skal være praktisk anvendbar. 1.3 Rammer Prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Varmeenergiforum, Enova og Lavenergiprogrammet. Varmeenergiforum består av: Norsk Bioenergiforening (NoBio). Cato Kjølstad (daglig leder) og Arnold Martinsen (rådgiver). Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL). Ole Larmerud (teknisk direktør). Norsk Varmeteknisk Forening (NVF). Rolf Munk Blaker (styrets leder) og Leif Amdahl (styrets nestleder). Norsk Varmepumpeforening (NOVAP). Bård Baardsen (daglig leder). Norsk Energi og Miljøteknisk Forening (VVSForeningen). ThorJostein Egeland (generalsekretær). Norsk Fjernvarme. Heidi Juhler (daglig leder). Norsk Solenergiforening (Solenergiforeningen). Jo Gjessing (daglig leder). Prosjektet kan trekke inn øvrige ressurspersoner og organisasjoner etter behov. Prosjektet skal løse oppgavene slik de er beskrevet i prosjektavtalenens hovedpunkt 6 (fremdriftsplan). Prosjektet er inndelt i 2 faser for å skille mellom utviklings og realiseringsfase. Fase 1. Utviklingsfasen. 1. oktober 28. februar Fase 2. Realiseringsfasen. 1. mars 30. september Fase 3. Evalueringsfase 1. oktober 31. desember 2010 Fase 4. Oppdatering av materiell i en eventuell fremtidig avtale. Januar Prosjektet skal inneholde en konkret plan for hvorledes kursmateriellet kontinuerlig skal oppdateres. Prosjektets styringsgruppe skal jevnlig møtes for å vurdere aktuelle oppdateringer. Prosjektets budsjett og finansiering danner den økonomiske rammen for prosjektet. 2. OMFANG OG AVGRENSNING Prosjektet skal gi et ferdig studiemateriell, først i printversjon og eventuelt senere i digital form (elæring). Dette vil kunne gi følgende muligheter: Tilby ordinære kurs i tradisjonell form. Ferdigstille programmet slik at studiemateriellet enkelt lar seg implementere i digital form som elæringspakker. På lengre sikt skal det tas sikte på å tilby kombinert læring, d.v.s. en kombinert av tradisjonell læring (kurs/konferanse) og elæring. Det ferdige studiemateriellet skal testes ut over en periode på 6 måneder (fase 2 i prosjektutviklingen), d.v.s. i perioden 1. mars 30. september Denne testfasen (realiseringsfasen) vil gi en mulighet til å skreddersy og kvalitetssikre 4

5 Et mer langsiktig informasjons og opplæringsprogram Opplæringsprogrammet skal være modulbasert og skal enkelt kunne tilbys de ulike målgruppene, som beskrevet under pkt. 1.2 Delmål 3 (Læringsmål for alle målgruppene). 3. ORGANISERING Det etableres en prosjektorganisasjon med sekretariat hos Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL). Dedikerte ressurspersoner fra hver organisasjon (alliansen Varmeenergiforum) vil inngå i den utøvende prosjektgruppen (PG) og således bidra direkte med utarbeidelse av materiell mv. Den digitale delen av informasjons og opplæringsprogrammet vil bli kjøpt inn av ekstern leverandør basert på parallell utvikling med det øvrige opplæringsprogrammet (se prosjektavtalenens punkt 6 fremdriftsplan). Flere av de ulike interesseorganisasjonene i alliansen Varmeenergiforum har for øvrig relevant erfaring med elæringsaktører fra tidligere og vi vil innby et sett av få kjente tilbydere i en forenklet anbudsprosess. 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig (PA) og leder for styringsgruppen (SG) er: Ole Larmerud, teknisk direktør i Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL). Øvrige deltagere i styringsgruppen (SG) er; Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening (NoBio) Leif Amdahl, Nestleder i styret, Norsk Varmeteknisk Forening (NVF). Bård Bårdsen (daglig leder), Norsk Varmepumpeforening (NOVAP). Thor Jostein Egeland, generalsekretær Norsk VVS Energi og Miljøteknisk Forening (VVSForeningen). Heidi Juhler, daglig leder Norsk Fjernvarme Jo Gjessing, daglig leder Norsk Solenergiforening 3.2 Øvrige roller Praktisk prosjektledelse innehas av dedikert ressurs i Norsk Varmeteknisk Forening (PL), Rolf Munk Blaker. Han leder prosjektgruppen (PG) som skal ha den utøvende rollen i prosjektet. Hver av de deltagende organisasjonene i alliansen Varmeenergiforum plikter å stille ressurser til disposisjon iht. prosjektets fremdriftsplan. Strukturen på prosjektorganisasjonen vil se slik ut: 5

6 Prosjektansvarlig (PA) Styringsgruppe (SG) Prosjektleder (PL) Prosjektgruppe (PG) 3.3 Styringsgruppens mandat og oppgaver Denne prosjektavtalen er utformet med basis i malen tilknyttet PLP (prosjektlederprosessen kilde Innovasjon Norge). Denne malen anviser følgende om styringsgruppens mandat og funksjon: Styringsgruppen er et faglig og innflytelsesrikt prosjektråd som har følgende funksjoner: Bidra til at prosjektet får de nødvendige ressurser og status Behandle og gi råd i de saker som PA fremlegger Gi Prosjektleder aktiv støtte for å sikre fremdrift Kommunisere med prosjekteiere, oppdragsgiver, brukere, ressurseiere, premissgivere og andre aktører Følge opp de saker som behandles i styringsgruppen Det er kun styringsgruppen som har myndighet til å endre innhold og/eller fremdrift i prosjektet/prosjektavtalen. I tillegg presiseres det at i dette prosjektet gjelder følgende: Det er kun styringsgruppen som har myndighet til å endre innhold og/eller fremdrift i prosjektet/prosjektavtalen. Styringsgruppen utformer sin formelle beslutningsmyndighet tilknyttet styringsgruppemøter og synlige beslutningspunkter (ref punkt 6 fremdriftsplan). 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER Det er viktig at prosjektet er strukturert og samtidig fleksibelt organisert, slik at god fremdrift, styring og solide resultater oppnås. 4.1 Beslutningspunkter Se punkt

7 4.2. Oppfølging Første møter i styringsgruppen (beslutningspunktmøter) er i august Deretter månedlige møter til prosjektets slutt. Statusmøter for prosjektgruppen (PG) i prosjektet organiseres etter behov. Representanter fra Enova og Lavenergiprogrammet inviteres til alle møter i prosjektog styringsgruppen. De skal også motta referat fra alle disse møtene. På denne måten har Enova og Lavenergiprogrammet muligheter til å kvalitetskontrollere fremdriften i prosjektet. Videre vil hovedaktivitetene i prosjektet være styrende for den daglige praktiske fremdriften og organiseringen. PA og PL legger til rette for en fleksibel, men samtidig strukturert fremdrift i iht. prosjektavtalenens hovedaktiviteter og beslutningspunkter (SGmøter). Utvikleren av elæringsprogrammet skal rapportere direkte til prosjektgruppens leder (PL) Rolf Munk Blaker. 4.3 Milepæler Pga. prosjektets korte periode vil prosjektets milepæler falle sammen i dato med beslutningspunktene. Milepæler i fase 2 etter bestemmes på siste mpmøte i Styringsgruppen. 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Det er spesielt to faktorer som avgjørende for prosjektets suksess. Dette er: At deltagende aktører i samspill med prosjektledelsen tar et tilstrekkelig eierskap til prosjektet og deltar på det nivå og med de ressurser som er planlagt og forventet At prosjektledelsen og deltagende aktører klarer å utvikle og fremstille innholdet/stoffet (både printversjon og digitalt), som skal kunnskapsformidles, med en sterk brukervennlig profil uten at dette forriger kvaliteten på sluttproduktet Kvalitetssikring av de kritiske suksessfaktorene Prosjektet skal styres ut fra prosjektavtalenens innhold hvor det legges vesentlig vekt på å involvere de ulike aktørene slik at de opplever relevans og nytteverdi ved deltakelse Kvalitetsmessig prosjektledelse basert på god fremdrift og med strenge krav til kvalitet i fremdrift og innholdsutvikling (både i print og digitalversjon). 6. GJENNOMFØRING Nedenfor er det beskrevet sentrale hovedaktiviteter som vil være viktig å gjennomføre i løpet av prosjektperioden. I tillegg vil det måtte tilkomme enkeltaktiviteter som tilordnes de beskrevne hovedaktivitetene. Hovedstrukturen for fremdrift i prosjektet vil bli slik; 7

8 Fase 1 Hovedaktiviteter Oppstartsmøte (sept 2009). Presisering av innholdet i hovedaktivitetene og fordeling av oppgaver for å realisere den modulbaserte inndelingen (faglig og pedagogisk). Prosjektgruppen skal definere innholdet i hver enkelt modul. Utarbeide/skrive et modulbasert opplæringsprogram med kurs og opplæringsmateriell for virksomheter/personer, som skal installere og ha service på energisentraler basert på fornybare energiressurser. Tidsfase Sept 2009 Sept november Pedagogisk rettledning i prosjektets innledende fase Beslutningspunktmøte med styringsgruppen (ultimo sept 2009) Vurdere å etablere en egen tittel for de som tilegner seg tilstrekkelig kunnskap innen disse nye energisentralene og blir autoriserte installatører. Aktuelle titler kan være: o Godkjent Varmeinstallatør. o EOgodkjent Varmeinstallatør. o Anbefalt Varmeinstallatør (AVI). o Autorisert Varmeinstallatør. o Det skal etableres et eget råd for å administrere denne ordningen for aktørene. Nov 2009 febr 2010 Oktober 2009 februar 2010 Vurdere å etablere en egen tittel for øvrige aktører tilknyttet målgruppene Nov 2009 februar 2010 Utvikling av elæringsprogram i regi av eksternt itselskap basert på Gj.føres i evt. kontrakt og underliggende oppgavespesifikasjon senere fase Ped. kvalitetssikring i prosjektets avsluttende fase av den skriftlige delen Februar 2010 Ped.og teknisk kvalitetssikring i prosjektets avsl. fase av elæringsdelen Gj.føres i evt. senere fase Gjennomgang av 1.utkast: (beslutningspunktmøte III 15. des 2009.) Endelig rapport (beslutningspunktmøte IV) 28. februar 2010) og fremleggelse av ferdig læringspakke printversjon manual ferdig produkt 28. februar 2010 Finne frem til egnede foredragsholdere for fase 2 Okt 2009 februar 2010 Fastsette tidspunkter for gjennomføring av alle definerte moduler og Okt 2009 gjennomføre kurs etter nærmere definert tidsplan februar 2010 Informasjons og opplæringspakken skal markedsføres overfor de ulike November 2009 målgruppene for å oppnå deltakelse i fase 2 av prosjektet. februar 2010 Avstemme / samordne læremateriellet opp mot VVSbransjens varmenorm Løpende FASE 2 Markedsføring av programmet/kursene/elæringspakken Periodisk i 2010 Informasjons og opplæringspakken skal markedsføres overfor de ulike Periodisk i 2010 målgruppene for å oppnå deltakelse i fase 2 av prosjektet. Gjennomføre kursserien etter en nærmere bestemt plan Periodisk i 2010 FASE 3 Optimalisering, redesign og oppdatering av kursmateriellet. Spørreundersøkelse vil bli benyttet som metodegrunnlag blant de som har gjennomført kursserien FASE 4 1. okt 31. des

9 Oppdatering av materiell (vedlikehold) i en eventuell fremtidig avtale Januar ØKONOMI Samlet ramme for prosjektet er på kr , er planlagt som egeninnsats. Det resterende beløpet på kr , søkes finansiert av Enova (kr ) og Lavenergiprogrammet i Norge (kr ,) Oppgaver NRL (PA proansvarlig) NVF (PL operativ prosjektledelse) Øvrige deltakere (5 org. i tillegg til NRL og NVP) Sum Sekretariat Skriving/produksjon av kursmateriell mv Samlinger, møter, sluttpresentasjon Reiser til møter o.a Kjøp av tjenester for å ferdigstille e læringsversjonen samt gjøre denne elektronisk tilgjengelig i webgrensesnitt dette utsettes og tas ut av denne prosjektfasen Produksjon av kursmateriell mv Pedagogisk kvalitetssikring Markedsføring av ferdig opplegg for fase Optimalisering, redesign oppdatering Uforutsett Sum direkte kostnader Egeninnsats, NOK Søkebeløp ekstern finansiering herav Enova herav Lavenergiprogrammet Den økonomiske rammen (samlet godtgjørelse) dekker alle forhold knyttet til prosjektutarbeidelsen. Alle priser er inklusive mva. Timepris er kr. 700, eks. mva. Partene kan ikke i noe tilfelle kreve honorar eller dekning av innkjøp av eksterne tjenester og direkte kostnader utover denne rammen. Rammen er å betrakte som en totalramme, fordelt på kostnadsposter basert på oppdragets aktiviteter. Overføring mellom kostnadspostene kan finne sted, men rapporteres i sluttrapporten Innenfor den økonomiske rammen, skal honorarene fastsettes på basis av stipulert tid som den enkelte organisasjon bidrar med inn i prosjektet. 9

10 8. KONTRAKTER OG AVTALER 8.1 Følgende avtalestruktur gjelder: Denne avtalen regulerer forholdet mellom de partene som har signert denne prosjektavtale Det foreligger en egen avtale mellom Enova og NRL Det foreligger en egen avtale mellom Lavenergiprogrammet og NRL Det foreligger en egen avtale mellom NRL og partene (eksklusive Enova og Lavenergiprogrammet) i denne avtalen, som er et vedlegg til denne avtalen. 8.2 Spesielle avtalemomenter Sluttrapport og annet relevant materiale, som dette prosjektet utarbeider, skal være åpent tilgjengelig etter ferdigstillelse. F.eks kan Enova, Lavenergiprogrammet og de øvrige 7 prosjektpartene kunne legge frem slikt materiale åpent tilgjengelig på sine nettsider og eller i annen relevant kommunikasjonsform. Dette gjelder alt ferdigutviklet kursmateriell fra dette prosjektet. Prosjektpartnerne kan holde kurs i et eller flere temaer tilknyttet det ferdigstilte materialet. Sertifiseringsordninger som eventuelt etableres som et resultat av dette prosjektarbeidet skal reguleres mellom de partene tilknyttet dette prosjektet som ønsker å ta del i dette. Deretter vil det være aktuelt å få myndighetene med på fremtidige offentlige sertifiseringsordninger. Rev. ; 5 Oslo 30. september 2009 Avtalepart Norsk Bioenergiforening (NoBio). Cato Kjølstad (daglig leder). Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL). Ole Larmerud (Teknisk direktør). Norsk Varmeteknisk Forening (NVF). Rolf Munk Blaker (styrets leder). Norsk Varmepumpeforening (NOVAP). Bård Bårdsen (daglig leder). Norsk Fjernvarme. Heidi Juhler (daglig leder). Norsk Solenergiforening. Jo Gjessing (daglig leder). Norsk Energi og miljøteknisk Forening (VVSForeningen). ThorJostein Egeland (generalsekretær). Signatur Enova. Øyvind Leistad (Direktør). 10

11 Lavenergiprogrammet. Guro Hauge (daglig leder). VEDLEGG 1 (fra prosjektavtalens punkt 1.2.3) Delmål 3 (Læringsmål for alle målgruppene) Etter gjennomført læreplan skal alle disse målgruppene ha tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter. Presisering av kompetanse og ferdigheter for de mest aktuelle målgruppene skal være: Rørleggere Miljøforhold for de alternative energiressursene, spesielt de fornybare. Varmesentraler for nye bygg skal være tilpasset en tendens mot lavere energiforbruk (watt pr. m2) til oppvarming. Økonomi for de aktuelle energibærerne, både til private forbrukere og til større varmesentraler. Historisk utvikling og fremtidige prognoser. Priser på komplette varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Fordeler, ulemper og begrensninger med de fornybare energiressursene. Kjennskap til leverandører av utstyr og produkter til varmesentraler basert på fornybare energiressurser, som kjeler, brennere, tanker/siloer, varmepumper, solfangere m.m. Kompetanse om alle tekniske forskrifter, lover og regler (som bl.a. TEK og PBL) vedr varmesentraler og fornybare energiressurser. Kompetanse om planlegging og prosjektering av varmesentraler basert på fornybare energiressurser (prosjekterende). Kompetanse innen bygging av varmesentraler basert på fornybare energiressurser (utførende). Kobling av rørsystemer med varmesentralene anses som helt sentralt og vil bli spesielt vektlagt. Ha kjennskap til alle fysiske mål (lengde, bredde, dybde og vekt) på kjeler, brennere og siloer for bruk i varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Spesiell kompetanse innen varmesentraler basert på kombinasjonsløsninger blant fornybare energiressurser og fossile brensler og elektrisitet, som eksempelvis: o Pellets, solfangere og elektrisitet. o Pellets og gass (naturgass og propan). o Varmepumpe (væske/vann eller luft/vann), gass (naturgass og propan) og elektrisitet. 11

12 Rådgivende ingeniører Miljøforhold for de alternative energiressursene, spesielt de fornybare. Varmesentraler for nye bygg skal være tilpasset en tendens mot lavere energiforbruk (watt pr. m2) til oppvarming. Økonomi for de aktuelle energibærerne, både til private forbrukere og til større varmesentraler. Historisk utvikling og fremtidige prognoser. Priser på komplette varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Fordeler, ulemper og begrensninger med de fornybare energiressursene. Kjennskap til leverandører av utstyr og produkter til varmesentraler basert på fornybare energiressurser, som kjeler, brennere, tanker/siloer, varmepumper, solfangere m.m. Kompetanse om alle tekniske forskrifter, lover og regler (som bl.a. TEK og PBL) vedr varmesentraler og fornybare energiressurser. Kompetanse om planlegging og prosjektering av varmesentraler basert på fornybare energiressurser (prosjekterende). Ha kjennskap til alle fysiske mål (lengde, bredde, dybde og vekt) på kjeler, brennere og siloer for bruk i varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Spesiell kompetanse innen varmesentraler basert på kombinasjonsløsninger blant fornybare energiressurser og fossile brensler og elektrisitet, som eksempelvis: o Pellets, solfangere og elektrisitet. o Pellets og gass (naturgass og propan). o Varmepumpe (væske/vann eller luft/vann), gass (naturgass og propan) og elektrisitet. Entreprenører Miljøforhold for de alternative energiressursene, spesielt de fornybare. Varmesentraler for nye bygg skal være tilpasset en tendens mot lavere energiforbruk (watt pr. m2) til oppvarming. Økonomi for de aktuelle energibærerne, både til private forbrukere og til større varmesentraler. Historisk utvikling og fremtidige prognoser. Priser på komplette varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Fordeler, ulemper og begrensninger med de fornybare energiressursene. 12

13 Kjennskap til leverandører av utstyr og produkter til varmesentraler basert på fornybare energiressurser, som kjeler, brennere, tanker/siloer, varmepumper, solfangere m.m. Kompetanse om alle tekniske forskrifter, lover og regler (som bl.a. TEK og PBL) vedr varmesentraler og fornybare energiressurser. Kompetanse om planlegging og prosjektering av varmesentraler basert på fornybare energiressurser (prosjekterende). Ha kjennskap til alle fysiske mål (lengde, bredde, dybde og vekt) på kjeler, brennere og siloer for bruk i varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Spesiell kompetanse innen varmesentraler basert på kombinasjonsløsninger blant fornybare energiressurser og fossile brensler og elektrisitet, som eksempelvis: o Pellets, solfangere og elektrisitet. o Pellets og gass (naturgass og propan). o Varmepumpe (væske/vann eller luft/vann), gass (naturgass og propan) og elektrisitet. Byggmestere/tømrere Miljøforhold for de alternative energiressursene, spesielt de fornybare. Varmesentraler for nye bygg skal være tilpasset en tendens mot lavere energiforbruk (watt pr. m2) til oppvarming. Økonomi for de aktuelle energibærerne, både til private forbrukere og til større varmesentraler. Historisk utvikling og fremtidige prognoser. Priser på komplette varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Fordeler, ulemper og begrensninger med de fornybare energiressursene. Kjennskap til leverandører av utstyr og produkter til varmesentraler basert på fornybare energiressurser, som kjeler, brennere, tanker/siloer, varmepumper, solfangere m.m. Kompetanse om alle tekniske forskrifter, lover og regler (som bl.a. TEK og PBL) vedr varmesentraler og fornybare energiressurser. Kompetanse om planlegging og prosjektering av varmesentraler basert på fornybare energiressurser (prosjekterende). Ha kjennskap til alle fysiske mål (lengde, bredde, dybde og vekt) på kjeler, brennere og siloer for bruk i varmesentraler basert på fornybare energiressurser. 13

14 Spesiell kompetanse innen varmesentraler basert på kombinasjonsløsninger blant fornybare energiressurser og fossile brensler og elektrisitet, som eksempelvis: o Pellets, solfangere og elektrisitet. o Pellets og gass (naturgass og propan). o Varmepumpe (væske/vann eller luft/vann), gass (naturgass og propan) og elektrisitet. Arkitekter Miljøforhold for de alternative energiressursene, spesielt de fornybare. Varmesentraler for nye bygg skal være tilpasset en tendens mot lavere energiforbruk (watt pr. m2) til oppvarming. Økonomi for de aktuelle energibærerne, både til private forbrukere og til større varmesentraler. Historisk utvikling og fremtidige prognoser. Priser på komplette varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Fordeler, ulemper og begrensninger med de fornybare energiressursene. Kompetanse om alle tekniske forskrifter, lover og regler (som bl.a. TEK og PBL) vedr varmesentraler og fornybare energiressurser. Ha kjennskap til alle fysiske mål (lengde, bredde, dybde og vekt) på kjeler, brennere og siloer for bruk i varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Ferdighusprodusenter Miljøforhold for de alternative energiressursene, spesielt de fornybare. Varmesentraler for nye bygg skal være tilpasset en tendens mot lavere energiforbruk (watt pr. m2) til oppvarming. Økonomi for de aktuelle energibærerne, både til private forbrukere og til større varmesentraler. Historisk utvikling og fremtidige prognoser. Priser på komplette varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Fordeler, ulemper og begrensninger med de fornybare energiressursene. Kjennskap til leverandører av utstyr og produkter til varmesentraler basert på fornybare energiressurser, som kjeler, brennere, tanker/siloer, varmepumper, solfangere m.m. Kompetanse om alle tekniske forskrifter, lover og regler (som bl.a. TEK og PBL) vedr varmesentraler og fornybare energiressurser. 14

15 Kompetanse om planlegging og prosjektering av varmesentraler basert på fornybare energiressurser (prosjekterende). Ha kjennskap til alle fysiske mål (lengde, bredde, dybde og vekt) på kjeler, brennere og siloer for bruk i varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Spesiell kompetanse innen varmesentraler basert på kombinasjonsløsninger blant fornybare energiressurser og fossile brensler og elektrisitet, som eksempelvis: o Pellets, solfangere og elektrisitet. o Pellets og gass (naturgass og propan). o Varmepumpe (væske/vann eller luft/vann), gass (naturgass og propan) og elektrisitet. Elektroinstallatører Miljøforhold for de alternative energiressursene, spesielt de fornybare. Varmesentraler for nye bygg skal være tilpasset en tendens mot lavere energiforbruk (watt pr. m2) til oppvarming. Økonomi for de aktuelle energibærerne, både til private forbrukere og til større varmesentraler. Historisk utvikling og fremtidige prognoser. Priser på komplette varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Fordeler, ulemper og begrensninger med de fornybare energiressursene. Kompetanse om alle tekniske forskrifter, lover og regler (som bl.a. TEK og PBL) vedr varmesentraler og fornybare energiressurser. Ha kjennskap til alle fysiske mål (lengde, bredde, dybde og vekt) på kjeler, brennere og siloer for bruk i varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Målgruppene kan utvides til også å omfatte øvrige aktører tilknyttet installasjon og drift av vannbårne oppvarmingssystemer basert på fornybare energiressurser. 15