Tilstandsrapport. for grunnskolen i Risør 2012

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør 2012

2 Tilstandsrapport Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Side 2 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

3 Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

4 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Mestring Faglig veiledning Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Lærernes kompetanse - ny kompetanse Skolebygg - skolemiljø Leksehjelp - erfaringer - evalueringer Spesialundervisning - kvalitetssikring Voksenopplæring Kvalitetsutvikling - fokus på det som virker Skoleeierrollen - Risør kommune som synlig eier System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 4 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

5 1. Sammendrag Det er fastsatt i Opplæringslova at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal medvirke til at kommunens styringsorganer har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Tistandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetssikringssystemet, og den skal som minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten kan bygges ut med annen omtale dersom skoleeier mener det er hensiktsmessig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsaklig benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. Elever og undervisningspersonale: Det blir færre elever i grunnskolen i Risør. Nedgangen fortsetter og er størst på barnetrinnet. Effekten har ennå ikke nådd ungdomstrinnet. Årets rapport viser at barneskolene har en noe bedre lærertetthet enn fylket og landet. Ungdomsskolen har større elevgrupper enn både fylket og landet. Læringsmiljø: Relasjonene mellom elevene og lærerne henger nøye sammen med elevenes læring, atferd og opplevesle av læringssituasjonen. Undersøkelsene våre viser at elevne trives. Trivsel henger sammen med trygghet, som igjen fordrer et godt samarbeid skole hjem. Det har vi i dag. Elevene rapporterer om lite mobbing, men det er alvorlig for de elevene som opplever mobbing. Skolene har gode rutiner for å forebygge og hindre at mobbing eller annen trakassering skjer. Rutinene følger de retningslinjene som Utdanningsdirektoratet gir i sin veileder om hvordan skolene skal handtere mobbing. Resultater: Skolene har arbeidet systematisk med elevenes ferdigheter i lesing. Tidligere år har dette ikke gitt seg utslag i resultatene i nasjonale prøver, men i år gir arbeidet gode resultater. Både 5., 8. og 9.trinn ligger på landsgjennomsnitt eller bedre. Nasjonale prøver gir også gode resultat i engelsk lesing på 5. og 8.trinn, og prøver i regning på 5., 8. og 9.trinn. Sluttresultatet, dvs grunnskolepoeng og eksamensresultat, har vist årlige variasjoner. Resultatet i 2012 er svært lavt. Ungdomsskolen har derfor igangsatt et arbeid med å analysere og finne årsakene til så store svingninger. Skolebygg skolemiljø: Risør kommune vil ha tilfredsstillende skolebygg for alle grunnskolene i Kommunen har prioritert skolebygg spesielt fra 90-tallet og framover. Ny Søndeled skole står klar til høsten, Risør barneskole blir oppgradert i løpet av Risør ungdomsskole er ferdig oppgradert, og Hope skole er i god stand. Årlig vedlikehold blir nå viktig for å holde standarden. Hærverket har også gått ned på ungdomstrinnet. God standard på byggene vil ha en positiv virkning på elevenes trivsel og læring. Sett i den sammenheng er de tiltakene som er gjort, og som skal gjøres, viktige og støtter opp om god faglig utvikling framover. Side 5 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Målet er at lærertettheten i grunnskolen skal ligge minst på samme nivå som kommunegruppe 11. Statlige føringer og lokale tiltak i bystyret sier også at vi skal prioritere antall lærere på trinn for å forebygge lese og skrivevansker senere i skoleløpet. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale ,0 82,0 78,5 76,5 78,4 75,3 76,4 74,2 Risør kommune skoleeier, Grunnskole Side 6 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

7 Vurdering Oppsettet viser en nedgang i elevtallet i grunnskolen i Risør. Fra skoleåret og til sist skoleår, har elevtallet sunket med 14%. I samme periode har timetallet på barnetrinnet økt, slik at elevtall og årsverk ikke direkte kan sammenliknes. Økt timetall på ungdomstrinnet er ikke med i denne oversikten da det først er gjeldende fra skoleåret Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Målet er å ligge på linje med kommunegruppe 11. Se punkt Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 7 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

8 Vurdering Barnetrinnet ligger litt over kommunegruppe 11 når det gjelder lærertetthet, men skolene har bedre lærerdekning sett i forhold til fylket og landet. Ungdomstrinnet har hatt en en forbedring i lærertetthet fra skoleåret til skoleåret , fra 17,4 til 16,2. Ungdomstrinnet skiller seg ut fra fylket og landet i antall elever pr lærer Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsetting skal være å ligge på samme nivå som kommunegruppe 11 og landet. Side 8 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

9 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

10 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Kartleggingen viser varasjoner mellom årskulla om elevens trivsel med lærerne. Over tid kan det tyde på at kommunen som helhet ligger på en skåre på rundt 4. Det er interessent å merka at resultatet på barneskolene finnes igjen på ungdomstrinnet i Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Målet for skolene er ingen mobbing. Side 10 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

11 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

12 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Alle skolene har nullvisjon mot mobbing, og det arbeides systematisk for et godt skolemiljø for alle elever. Alle skolene rullerer planene for godt skolemiljø årlig. I 2010 hadde ungdomsskolen og Risør barneskole tilsyn fra fylkesmannen på kapittel 9A i opplæringsloven Elevane sitt skolemiljø. Påleggene etter tilsynet er lukket, og skolene har i november 2012 et oppfølgingstilsyn. Resultatet av dette tilsynet viser at skolene gjør et godt arbeid, og det er ikke gitt pålegg i dette tilsynet. Resultatene ved siste måling viser likevel en økning i antall elever som har opplevd mobbing Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Målsettingen er å ligge på linje med landsgjennomsnittet når det gjelder elevenes opplevelse av mestring. Side 12 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

13 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering At elever opplever mestring er viktig for elevenes motivasjon. Det er viktig å merke seg at elevene likevel må oppleve et faglig press på den måten at undervisningen må gi dem nok utfordringer. Elevene må oppleve faglige utfordringer, og skolens og de foresattes ambisjonsnivå må være riktig for den enkelte elev. Elevene på barnetrinnet følger resultata på kommunegruppe 11 og på fylket, men ligger noe under resultatet for landet. Elevene på ungdomstrinnet viser en klar tilbakegang i forhold til resultatene fra de to forgående åra. Side 13 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

14 Ungdomsskolen har inneværende skoleår satt i gang et analysearbeid i forhold til elevenes læring Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Lærerne i grunnskolen i Risør skal gi elevene en god og konkret faglig veiledning som hjelper elevene til å gjøre framgang i alle fag. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

15 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Alle skolene har deltatt i Vurdering for læring som ble avsluttet på ettervinteren Dette ble ledet av Vitinn-senteret i Risør. Målsettingen er at skolene skal bort fra en gjøre-skole og over til en hva-har-dulært-skole. Fokuset skal være på hva elevene har lært, ikke hva de har gjort. Lærerne arbeider kontinuerlig i å gi en undervisning for elevene som fremmer læring i tråd med de nye forskriftene for vurdering Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Elevene skal oppleve faglige utfordringer Side 15 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

16 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevene i i skolerået oppgir at de opplever større faglige utfordringer enn elever ellers i landet Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Side 16 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

17 De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Risør kommune har som målsetting at elevene på sikt skal ligge minst på landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

18 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Resultatet for 2012 viser at målet er oppnådd. Systematisk arbeid med leseopplæringen viser nå at skolene er på rett vei. Barnetrinnet 5.trinn viser et snitt på 2,0 fylket har 1,9 og landet 2,0. Antall elever som skårer på nivå 3 er det beste barnetrinnet har oppnådd i målingene Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Risør kommune har som målsetting at elevene på sikt skal ligge minst på landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Side 18 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

19 Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

20 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 20 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

21 Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 21 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

22 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Resutlatet på ungdomstrinnet viser at målet om å nå landssnittet er oppnådd. For 8.trinn er resultat i snitt 3,2 for ungdomstrinnet fylket 2,8 og landet 3,0. Dette er det beste resuslutatet 8.trinnet har oppnådd gjennom nasjonale prøver lesing. 9.trinn viser også en riktig utvikling i leseferdigheter. Årets 9.trinn har et snitt på 3,5 - fylket 3,4 og landet 3,5. I det videre arbeidet med lesing er målet både for barnetrinnet og ungdomstrinnet å beholde og forbedre resutlatet fra Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling Side 22 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

23 statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Risør kommune har som målsetting at elevene på sikt skal ligge minst på landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 23 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

24 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Restultatet for regning høsten 2012 viser at barneskolene har gjort et løft for elevene, særlig på nivå 1. Målet for 2012 er oppfylt i tilfredsstillende grad Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 24 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

25 Lokale mål Risør kommune har som målsetting at elevene på sikt skal ligge minst på landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 25 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

26 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 26 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

27 Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Resultatet for 8. og 9.trinn i regning viser at målet om å ligge på landsgjennomsnittet er oppnådd. Snittet i regning for 8.trinn er 3,1, mens fylket har 3,0 og landet 3,1. Snittet for 9.trinn er 3,4. Fylket har 3,3 og landet 3, Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 27 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

28 Lokale mål Risør kommune har som målsetting at elevene på sikt skal ligge minst på landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Målet som er satt er nådd i tilfredstillende grad. Snittet for barneskolene i engelsk lesing er 2,2. Fylket har et snitt på 1,9 og landet 2, Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 28 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

29 Lokale mål Risør kommune har som målsetting at elevene på sikt skal ligge minst på landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Nasjonale prøver i engelsk lesing gjennomføres bare på 8.trinn. Årets 8.trinn har oppnådd målet om om å ligge på landsgjennomsnittet, med 3,0. Fylket ligger på 2, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: Side 29 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

30 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Skolen har mål om å nå landsgjennomsnittet på skriftlige avgangsprøver. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 30 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

31 Vurdering De årlige resutlatene vil variere, og for skolen er det viktig å se utvikling over tid. Resultatet i 2012 viser at vi ikke oppnår målet i noen av avgangsfagene. Dette gjelder både vurderinga på avgangsprøvene og i standpunktskarakterene i samme fag Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Skolen skal ligg 0,2 poeng over landsgjennomsnittet. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Side 31 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

32 Vurdering Ungdomsskolen oppnådde et lavt resultat i Resultatet krever at skolen systematisk går gjennom og analyserer hvilke tiltak vi skal iverksette for seinere å unngå slike variasjoner i resultatet. Dette arbeidet er igangsatt og vil legges til grunn framover Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Det er ingen lokale mål i forhold til overgang til videregående skole. Det er derimot satt et mål i forhold til hvor stor prosentandel som fullfører grunnskolen med fullvedrig vitnemål. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Risør kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Aust-Agder fylke 98,9 97,4 97,7 96,6 Nasjonalt Risør kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Rapport for 2012 er ikke tilgjengelig pga brudd i tidslinjen. Ungdomsskolen har i skoleåret deltatt i overgangsprosjektet Ny GIV - gjennomføring i videregående skole Lærernes kompetanse - ny kompetanse Risør kommune har lærere med høg faglig og pedagogisk kompetanse. Gjennomsnittsalderen på lærerne er noe høgre enn både fylket og landet, og det betyr at vi har en erfaren lærerstab som står lenge i jobbene. Det indikerer et godt arbeidsmiljø og trivsel. På den andre siden ser vi at antall søkere til ledige stillinger går ned for hvert år, og at det er vanskeligere å få den fagkombinasjonen skolene har behov for. Utfordringen blir å ta vare på og utvikle kompetansen, og samtidig finne de beste av dem som søker. Viderutdanning og etterutdanning blir nødvendig for å holde lærerstaben oppdatert faglig og erstatte fagområder etter dem som går av med pensjon. I 2012 har kommunen lagt til rette for 6 plasser innenfor Side 32 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

33 Kompetanse for kvalitet. Dette er et viktig tiltak for å sikre god kompetanse og fornyelse. Plassene er fordelt med to på ungdomstrinnet og fire på barnestrinnet. Ved studieoppstart har skolene fire stykker som tar videreutdanning, 30 studiepoeng, i hhv norsk og engelsk. To lærere fra barnetrinnet takka nei til tilbudet fordi det medførte lang reiseveg. Resultatet for nasjonal prøver i engelsk viser at det er behov for ytterligere videreutdanning i engelsk på barnetrinnet. Alle barneskolene i kommunen har nå starta opplæring i LP-modellen i samarbeid med Lillegården kompetansesenter og PPT. Opplæringinga gjelder alle tilsatte. Ungdomsskolen har brukt modellen i skoleutvikling siden Skolebygg - skolemiljø Skolebygg: Kommunen har oppgradert bygningsmassen på skolene de siste åra. Hope skole har en rimelig ny og funksjonell bygningsmasse med gode arbeidsforhold for elever og tilsatte. Både trivselsundersøkelsen og medarbeiderundersøkeslen i høst viser at både elever og tilsatte opplever skolen som et godt sted å være. På Søndeled bygges ny skole som skal tas i bruk ved skolestart Samarbeidet med entreprenør og enhet for eiendom fungeret godt. Deler av Risør barneskole er også restauret. Bystyret har vedtatt at delene fra 1973 skal pusses opp i løpet av Oppussinga på ungdomsskolen blei ferdig i Her gjenstår bare vedlikehold av motorbygg og maling. Voksenopplæringen flyttet inn i nyoppussa og tidsriktige lokaler høsten Samarbeidet med fylket i ombyggingsperioden har vært svært godt. Skolemiljø: Risør barneskole og Risør ungdomsskole hadde oppfølgingstilsyn på kapittel 9A: Elevenes skolemiljø i høst. Fylkesmannen hadde ingen pålegg om retting i rapportene Leksehjelp - erfaringer - evalueringer Søndeled skole: Alle barneskolene tilbyr leksehjelp for elever i klasse i tråd med de statlige føringene. For skoler med skyss er det vanskelig å organisere ordningen slik at alle kan benytte den. Hjelpen blir gitt av assistenter i SFO tiden. Elever er i grupper på elever med en voksen. Ordningen blir benyttet av ca. 50 % av elevene. Tilbudet fungerer beste for de eldste elevene og elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Intensjonen med leksehjelp er å utjevne sosiale forskjeller og heve nivået til de svakeste elevene. Ut i fra vår erfaring blir dette i mindre grad oppfylt. Derimot er faren større for at leksehjelp fører til at foreldre distanserer seg fra skolen og i mindre grad involverer seg i barnets opplæring. Derfor er skolene tydelig på at elevene fortsatt trenger tett oppfølging, og at leksehjelp aldri kan erstatte en god oppfølging i hjemmet. Risør barneskole: Siden høsten 2010 er det gitt leksehjelp ved Risør barneskole 8 t/u for elever på trinn. Dette har ikke vært obligatorisk for alle elever, men et frivillig tilbud lagt til SFO-tiden. Bemanning under leskesituasjon har hele tiden vært lagt til assistenter og fagarbeidere. Siden oppstart av leksehjelp, har vi gjort oss ulike erfaringer som har ført til enkelte endringer i våre rutiner. Høsten 2012 gikk vi over til å kalle tilbudet leksetid framfor leksehjelp. Dette var blant annet Side 33 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

34 for å synliggjøre hvilket tilbud som faktisk gis, og skape forventninger deretter. Vi opplevde tidligere at begrepet leksehjelp stilte forventninger til at dette nærmest var et spesialpedagogisk tilbud. I denne begrepsendringen gikk vi også gjennom våre rutiner rund leksetiden. Leksetid gis nå 3 dager i uken, rett etter endt skoledag, og har en varighet på min. Rom for leksetid er delt slik at elever sitter trinnvis i klasserom, og det er dekket opp med 1-2 voksne per rom. Det er ca. 60 % av elevene på SFO som benytter seg av tilbud om leksetid. Gjennom dette året med leksetid ser vi at dette er et tilbud som passer best for de elevene som fra før klarer seg greit på skolen, og som kan strukturere eget leksearbeid. Vi ser at foresatte kan oppleve at alle lekser nå gjøres på skolen, og vi kan oppleve en svekkelse i hjemmets involvering i elevens arbeid. Ukebrevene deles opp slik at det er tydelig hva som skal gjøres hjemme og hva som skal gjøres i leksetid. Dette for å sette fokus på at det fortsatt er foresatte som har det formelle oppfølgingsansvaret, og for å gi en bedre oversikt for elevene. Intensjonen om å utjevne sosiale forskjeller og skape faglig framgang møtes ikke optimalt med dagens ordning. For å kunne møte denne intensjonen er det behov for pedagogisk veiledning i leksesituasjon, og at dette blir en obligatorisk del av grunnskoleopplæringen. Mange mener også at behovet for dette tilbudet ville vært større på trinn Spesialundervisning - kvalitetssikring Elever som ikke har utbytte av ordinær opplæring, har rett på spesialundervisning etter 5-1 i opplæringslova. PPT gir sakkyndig vurdering av elevens vansker og beskriver realistiske opplæringsmål. Det er deretter opp til skolen å finne måter å gjennomføre spesialundervisningen på. Andelen elevens som har enkeltvedtak har økt de siste årene, både på landsbasis og i Risør. Det er også kommet rapporter som viser at utbytte av spesialundervisninga ikke gir det resultatet en kan forvente, og det er nå ute på høring en endringer i opplæringsloven som pålegger skolene å gjennomføre tiltak før henvisning til PPT. Grunnskolene i Risør har arbeidet systematisk med rutiner for enkeltvedtak. Det skal settes inn tiltak på skolen før henvisning, og tiltak skal drøftes på skolens ressursteam sammen med PPT. Tiltakene evalueres og justeres før en eventuell henvinsing. Siste innrapportering til GSI ( grunnskolens statisiske informasjonssystem) viser at antall enkeltvedtak er på vei ned i Risør. KOSTRA-tall fra 2011: Trinn 1. 4.trinn 4. 7.trinn trinn Risør 6,3 % 10,5 % 13,3 % Aust-Agder 6,5 % 12,2 % 14,6 % Landet 5,6 % 9,8 % 11,2 % 2.9. Voksenopplæring Bakgrunn: Grunnskoleopplæringen organiseres etter Opplæringslova kapittel 4A, opplæring spesielt organisert for voksne. Tilpasset opplæring er sentralt, siden vi har elever med svært ulik skolebakgrunn. I 2002 tok de første elevene eksamen i enkeltfag. Dette var fremmedspråklige elever og norske voksne som ønsket å ta grunnskoleeksamen i enkelte fag. Fra 2001 til 2010 har vi hatt en grunnskoleklasse, og fra 2010 har vi hatt to klasser. Elevene har avsluttet med grunnskoleeksamen etter to eller tre år, i noen enkelte tilfeller etter et år. Rekrutteringsgrunnlag: Alle elever som ikke har fullført grunnskole fra sitt hjemland, må ta grunnskoleeksamen for å kunne søke Side 34 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

35 seg inn på videregående skoler. På VIRK har vi elever fra Risør, Gjerstad og Tvedestrand i grunnskoleklassene. Noen mangler litt skole og noen mangler mye i forhold til vårt 10 årige skolesystem. Alle må ta eksamen i fem fag for å kunne søke videregående skole, om de ikke har tilsvarende vår grunnskole. Norskopplæring står sentralt i alle fagene, da vi vet at dette er svært viktig for å kunne fullføre videregående skole. Fagene vi underviser i er norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. For å kunne starte på GS 1 må eleven ha noe norskkunnskap, tilsvarende Norskprøve 1. Skolebakgrunn, progresjon og nivå i de fem fagene avgjør om eleven skal gå to eller tre år. For å starte på GS 3 som er eksamensrettet, må eleven ha bestått Norskprøve 2. Dette for å sikre at det er mulig å gjennomføre eksamen tilsvarende 10. klasse. Det er stor pågang til grunnskoleklassene våre, mange ser at utdanning er viktig i Norge. Det at Risør har tatt i mot flere unge de senere årene har også ført til økt behov for dette tilbudet. Elevene i grunnskoleklassene har 30 timer pr. uke, fordelt på de ulike fagene. Det undervises flest timer i norsk. Elever i grunnskoleopplæring på VIRK 2012: Antall elever Våren 2012 Antall elever Høsten 2012 GS 1 og 2 GS Fullført grunnskoleeksamen juni 2012 Resultater grunnskoleeksamen juni 2012: Elever som går grunnskoleopplæring, har standpunktkarakter i 5 fag. De meldes opp til skriftlig eksamen i et fag og eksamen muntlig i et fag. I 2012 var elevene oppe i matematikk skriftlig. Til muntlig eksamen var halvparten oppe i norsk og andre halvparten i naturfag. Gjennomsnittskarakter i standpunkt 2012, fordelt på fag: Norsk Engelsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag 3,4 3,1 3,4 3,4 3,9 Gjennomsnittskarakter til skriftlig eksamen 2012: 2,3 Gjennomsnittskarakter muntlig eksamen 2012: 3,5 Årsverk: Vi har ca. 3 årsverk til grunnskoleopplæringen. Lærere på VIRK underviser både i grunnskoleklassene og for de voksne som kun skal ta norsk med samfunnskunnskap. Det er viktig for VIRK å drive grunnskoleopplæring. Tilbudet er svært egnet for mange og gir mulighet til videre utdanning. Grunnskole er et minimum for nordmenn, og vi ser at dette tilbudet gir mye større muligheter for å lykkes med tanke på jobb eller videre utdanning. Vi ser for oss at dette tilbudet også i framtiden vil være attraktivt. Vi mottar mange flyktninger med lite skolebakgrunn, mange av disse ønsker skole. Det kan også være aktuelt for nordmenn som av ulike årsaker har en mangelfull grunnskole Kvalitetsutvikling - fokus på det som virker Side 35 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

36 Utviklings- og endringsarbeid i skolen forutsetter at arbeidet blir gjennomført planmessig og systematisk over tid for å oppnå gode resultater. Lp-modellen, som alle barneskolene startet opp med i høst, tar utgangspunkt i dette. Arbeidet skjer i samarbeid med Lillegården kompetansesenter og PPT i kommunen. Skolene avluttet det flerårige leseprosjektet ved årsskiftet.lesing er en grunnleggende ferdighet som gjelder i alle fag, og som derfor er så viktig. Barneskolene har brukt kartleggingsverktøyet LUS leseutviklingsskjema som er tatt fra Oslo kommune. LUS brukes for å finne ut hvor elevene står og finne retning for tilpassa, individuelle lesetiltak. Framgang måles og registreres. Tiltakene iverksettes, oftest sammen med foresatte. Arbeidet viser seg i resultata fra nasjonale prøver i lesing. Skolene avslutter også prosjektet Vurdering for læring som har gått over tre år. Arbeidet videreføres og skall gå inn som en naturlig del av arbeidet ved skolene. Forbedring i vurderingspraksisien er svært viktig og skolene følger prinsippene for vurdering og tilbakemedling til elevene. Arbeidet i nettverksgrupper og erfaringsdeling bør fortsette, noe som også vektlegges i strategien for ungdomstrinnet. Gjennom disse prosjekta har skolene erfart at det virker når hele kollegiet arbeider med et felles fokusområde, får felles opplæring og alle forplikter seg på samme utviklingstiltak. I tillegg ser vi at skolene ikke skal spre seg på for mange utviklingstiltak og prosjekter samtidig. Få tiltak og fokus over tid gir best resultat Skoleeierrollen - Risør kommune som synlig eier Risør bystyre vil framover styrke sin skoleeierrolle. Bystyret vedtok en årlig skolens dag der fokuset skal være skolen som lærende organisasjon, årlig status, gjennomførte tiltak, evaluering og nye målsettinger. Tilstandsrapporten blir en viktig del av faktagrunnlaget. Med bakgrunn i St.m 22 har Kunnskapsdepartemenet utarbeidet en strategi for ungdomstrinnet for felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. I strategidokumentet peker depatementet på aktørenes roller og ansvarsområder for å nå målene om en forbedring av praksisen i klasserommene. Aktørene er elevene, foreldrene, lærerne, skolelederne og skoleeierne. Aktive skoleeiere er en viktig forutsetning for å sikre at utviklingsarbeidet understøtter lokale behov og nasjonale mål. Det forventes at skoleeiere: Støtter skolens arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet Analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte komptetanseutviklingen Samarbeder med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien Legge til rette for og deltar i nettverk for kompetanseutvikling både for lærere og skoleledere Deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien. (Fra Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og mestring for bedre læring) Side 36 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

37 3. System for oppfølging (internkontroll) Alle skolene har utarbeidet interne rutiner for kapittel 9A Elevens skolemiljø. Fylkesmannen hadde tilsyn på Risør barneskole og Risør ungdomsskole i 2010 på nettopp kapittel 9A. Det betyr at runtinene nå er justert i henhold til gjeldende regelverk. I november i år hadde de samme skolene oppfølgingstilsyn der det ikke var noen pålegg i forhold til kapittel 9A. Alle skolene har elevråd fra trinn der saker som angår elevene blir tatt opp. Elevrådene møtes en gang pr år i barnas bystyre der de får opplæring i lokaldemokrati og samfunnsorientering. De har også forberedt spørsmål., og de har også en kommunal pott til fordeling på skolene. Elevene er også representert i skolemiljøutvalg og samarbeidsutvalg. På barnetrinnet deltar elevene på skolen årlige vernerund for bygg og uteområder. Alle skolene har oppdaterte planer mot mobbing. Disse rulleres årlig sammen med elever, foresatte og skolesn tilsatte. I planene er det rutiner for forebyggende tiltak og oppfølging og etterarbeide i mobbesaker. Alle tilsatte er kjent med disse. Elevundersøkelsen gjennomføres på trinn og 10.trinn hvert år i perioden januar - februar. I tillegg har skolene egne trivselsundersøkesler som gjennomføres i klassene i forbindelse med klassemåter høst og vår. Ved siden av nasjonale prøver, gjennomføres kartleggingsprøver og karakter- og læringsstøttende prøver. Disse prøvene brukes ikke til statistikk, men i oppfølgingssamtaler internt. På ungdomstrinnet gjennomgås karakterreultatet i kollegiet. Alle skolene har plangrupper som arbeider med pedagogisk utvikling og med rutiner som angår elever og tilsatte. De er rektors pedagogiske råd. Barneskolene innkaller sisoallærer og tilsatte i SFO etter behov og etter de sakene som er oppe. Skolene har egne rssursteam som tar opp saker angående elever som trenger særlig tilrettelegging. Saker som angår tilsatte tas i drøftingsmøter med tillitsvalgte. Alle skolene har også tatt i bruk LP-modellen. Skolene har egne samarbeidsmøter med skolelederne tre til fire ganger i løpet av skoleåret. Her tas opp fellessaker og utfordringer. Rektor for ungdomstrinnet deltar i nettverksmøte med rektorene for ungdomsskolene i øst-regionene. Enhetslederne møter i kommunes ledergruppe. I tillegg er det faste møter mellom enhetsledere og rektorene på banreskolene og voksenopplæringen. Det er månedlige budsjettoppfølgingsmøter. Side 37 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012

38 4. Konklusjon Kommunen har gitt skolene rimelige rammer til disposisjon for å gjennomføre opplæringa i grunnskolen. Det er satsa på tidlig innsats og lærertetthet på barneskolene, men i mindre grad på ungdomstrinnet. Strategien for ungdomstrinnet vil endre dette. Bystyret og oppvekstkomiteen har uttalt at de ønsker en mer aktiv rolle som skoleeiere, og de vil også ha et høgre ambisjonsnivå for grunnskoleelevene. Resultatet fra nasjonale prøver høsten 2012 viser at det er grunnlag for dette. Grunnskolen har hatt en utfordring i forhold til andelen elever med enkeltvedtak. Etter en periode med økning, ser det nå at vi får en endring og en tilbakegang. Fokus på ordinær opplæring kan ha ført fram. Skolene vil ha behov for nye lærere i åra framover. Antall søker til ledige jobber har gått ned, og konkurransen om de beste spisser seg til. Kommunens satsing på kompetanseheving blir derfor viktig. Vi må ta vare på dem vi har og rekruttere de beste fra de aktuelle søkerne. Side 38 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember 2012