3 KOMPETANSESTATUS Utdanningsnivå Videreutdanning Etterutdanning... 10
|
|
- Julie Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KONGSVINGER KOMMUNE
2 INNHOLD 1 INNLEDNING Sentrale føringer g styringsdkumenter Lkale føringer g styringsdkumenter Kvalitetsmål fr tjenestemråde helse g msrg Generelle perspektiver fr kmpetansestyring ØKONOMI OG RETTIGHETER Definisjner Utdanningspermisjn uten lønn Utdanningspermisjn med lønn Permisjn i frbindelse med eksamen Utgiftsdekning Bindingstid Kmpetanselønnstillegg KOMPETANSESTATUS Utdanningsnivå Videreutdanning Etterutdanning REKRUTTERING AV NYE MEDARBEIDERE Rekrutteringsmål LEDELSE OG LEDERSKAP Mål fr ledelse/lederskap Innvativt lederskap Helsefremmende lederskap Prgram fr utvikling av ledelse g lederskap MEDARBEIDERSKAP Mål fr medarbeiderutvikling HELSEFAGLIG GRUNNKOMPETANSE Mål grunnkmpetanse SPESIALKOMPETANSE Hvedmål spesialkmpetanse Demensmsrg Palliasjn/livshjelp/kreftmsrg Rus g psykiatri Frebyggende g helsefremmende kmpetanse Bligssial kmpetanse BRUKER- OG PÅRØRENDEKOMPETANSE Mål fr bruker- g pårørendepplæring MÅLING OG OPPFØLGING Måling g ppfølging av lederkmpetanse Måling g ppfølging medarbeiderkmpetanse
3 1 INNLEDNING Innledningen innehlder en versikt ver de viktigste premissene fr en strategisk kmpetansestyringsplan fr helse- g msrgstjenestene i Kngsvinger i periden Disse premissene er: Sentrale føringer Lkale føringer g styringsdkumenter Kvalitetsmål fr helse- g msrgstjenestene Generelle perspektiver fr kmpetanseutvikling- g styring 1.1 Sentrale føringer g styringsdkumenter Utvikle brukere I et samfunn der brukernes kmpetanse øker i takt med utdanningsnivå g tilgang på IKT, vil infrmasjn til g pplæring av brukerne ha en økende betydning Kmpetanseløftet 2015 En av de viktigste utfrdringene framver blir å sikre tilgang på tilstrekkelig helse- g ssialpersnell g investere i gd tilrettelegging av bygninger g btilbud Demensinf.n Målet er å gi pårørende til persner med demens støtte til å mestre de praktiske g følelsesmessige mstillingene g utfrdringene sm følger med msrgen fr en persn med demens Demensplan 2015 I dkumentet slås det fast at det er en str utfrdring fr demensmsrgen å sikre tilgang på tilstrekkelig g kmpetent helsepersnell. Dette sikres først g fremst gjennm utdannings- g rekrutteringstiltak g en styrkning av den faglige kmpetansen m psykisk helse, geriatri g demenssykdmmer. Det er ønskelig at alle helse- g ssialfaglige utdanninger tilpasser undervisningen til utfrdringene knyttet til økende antall persner med demens g virkemidlene i Kmpetanseløftet 2015 styrkes spesielt med sikte på kmpetanseutfrdringer knyttet til demens Kvalitet i helse- g msrgstjenestene Helse- g msrgstjenestene er tjenester sm griper inn i det enkelte individs liv g hverdag. Kvaliteten på tjenesten er derfr knyttet til pplevelse av livskvalitet. De ansatte er hvedressursen i helse- g msrgstjenestene, g deres kmpetanse påvirker tjenestekvaliteten direkte; det er sammenheng mellm kmpetanse g kvalitet. 1.2 Lkale føringer g styringsdkumenter De viktigste lkale føringene fr kmpetanseplanen er: Kmmunedelplan fr helse g msrg Rus- g psykiatriplanen 2010 Kmmunens mål fr strategimråde ORGANISASJON Generelle perspektiver fr kmpetansestyring Kmpetansestatus fr helse g msrg 3
4 1.2.1 Kmmunedelplan fr Helse g msrg Kmmunedelplanen fr helse g msrg definerer tjenestenes framtidige ppbygning g ressursene skal utnyttes best mulig til brukerne beste. Planen peker gså på nen viktige kmpetansemråder sm det er behv fr å utvikle i periden I arbeidet med plan fr strategisk kmpetansestyring har det i tillegg kmmet fram ytterligere kmpetanseutviklingsbehv hs medarbeiderne g hs brukerne Attraktiv arbeidsplass myndige medarbeidere g helsefremmende ledere En strategisk kmpetanseplan fr tjenestemråde helse g msrg vil videre ta utgangspunkt i kmmunens verrdnede mål fr styringsmråde ORGANISASJON, sm all persnalfrvaltningen må knyttes pp mt. Attraktiv kmmune ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS Helsefremmende ledere Myndige Medarbeidere Åpent klima Kreativt miljø Livsglede Inkludering Verdsetting Engasjement Trverdighet Verdigrunnlag LIVET Målet tilsvarer kmmunens arbeidsgiverstrategi sm består av t dimensjner sm gjensidig griper inn i g er avhengig av hverandre. Den ene dimensjnen er MEDARBEIDER- SKAP, sm er knyttet til rllefrståelse, ansvarliggjøring g egenledelse. Den andre dimensjnen er HELSEFREMMENDE ARBEIDSMILJØ, der kmmunen arbeider etter knkrete suksesskriterier mt et arbeidsmiljø sm fremmer medarbeidernes helse. 1.3 Kvalitetsmål fr tjenestemråde helse g msrg Kvalitet i helse- g msrgstjenestene betyr at tjenestene: er virkningsfulle har gd utnyttelse av ressursene er tilgjengelige g rettferdig frdelt invlverer brukerne g gir dem innflytelse er samrdnet g preget av kntinuitet er trygge g sikre 1.4 Generelle perspektiver fr kmpetansestyring All utvikling g styring av kmpetansen i en rganisasjn har t generelle perspektiver: Rekruttere ny kmpetanse g behlde g utvikle eksisterende kmpetanse. I tillegg vil brukerne være en ny målgruppe fr kmpetanseutvikling. 4
5 Rekruttere medarbeidere Rekrutteringsperspektivet er knyttet til flere frhld: Erstatte kmpetanse sm faller fra Skaffe til veie ny kmpetanse sm følge av eldrebølgen Utvikle medarbeidere Behlde g utvikle vil dreie seg m: Heve grunnkmpetansen Øke spesialistkmpetansen på flere mråder Utvikle medarbeiderskapet sm grunnlag fr høyere jbbnærvær 5
6 2 ØKONOMI OG RETTIGHETER Dette kapitlet innehlder frklaring på ulike begreper innenfr utdanning g kmpetanse. Kapitlet innehlder gså infrmasjn m kmpetanselønnssystemets g medarbeideres rettigheter knyttet til pplæring. 2.1 Definisjner a. Grunnutdanning vil si faglig yrkesutdanning. Denne kan være på ulike nivå. En helsefagarbeider har en 3-årig grunnutdanning på videregående skles nivå. En sykepleier har en 3-årig grunnutdanning på høgsklenivå. b. Fagbrev er en bekreftelse på bestått fagprøve. Bestått fagprøve tilsvarer faglig yrkesutdanning på videregående skles nivå. En persn med fagbrev er fagarbeider. c. Lærling er en sm har praktisk, lønnet pplæring i bedrift. Vanligvis er læretida 2 år, etter at lærlingen først har fullført 2 år på videregående skle. Lærlingen blir fagarbeider etter bestått fagprøve. d. Praksiskandidat er en sm ønsker å ta fagbrev kun gjennm praksis i bedrift. Praksisen kan være lønnet eller ulønnet. Kravet til relevant praksis er 5 år. Praksiskandidaten blir fagarbeider etter bestått fagprøve. e. Kmpetansebevis er en bekreftelse på at en persn har bestått deler av kravene til fagprøva. f. Realkmpetansevurdering er når det gjøres en samlet vurdering av en persns utdanning g praksis. Hensikten er å slå fast hva vedkmmende mangler når det gjelder teretisk g praktisk kmpetanse fr å melde seg pp til fagprøva. g. Etterutdanning er utdanning sm ikke er frmalisert tilleggsutdanning, men sm bidrar til arbeidsrelatert kmpetanseutvikling, uten eksamen eller annen vurdering. Det utstedes kursbevis fra kursperatøren. Etterutdanning kan i enkelte tilfeller vurderes sm likeverdig med videreutdanning. Vurderingen gjøres av nærmeste verrdnede i samarbeid med persnalkntret eller av partene ved lkale frhandlinger. h. Videreutdanning er frmalisert tilleggsutdanning ved universiteter, høgskler g fagskler g frutsetter en grunnutdanning på videregående nivå (fagbrev) eller på høgsklenivå (BA, MA g lignende). Videreutdanning avsluttes med eksamen eller annen frmell vurdering, g det utstedes vitnemål fra en ffentlig gdkjent utdanningsinstitusjn. Omfanget på bestått videreutdanning måles i studiepeng. i. Vekttall mregnes til studiepeng ved å gange med 3, slik at fr eksempel 10 vekttall er lik 30 studiepeng. j. Kmpetansekartlegging vil si å skaffe en versikt ver den kmpetansen en eller flere medarbeidere har i frm av utdanning g praksis. I Kngsvinger kmmune skal alle medarbeidere registrere sin kmpetanse i ansattsystemet, slik at kmmunen til enhver tid har versikt ver dette. 2.2 Utdanningspermisjn uten lønn Rett til utdanningspermisjn er beskrevet både i Arbeidsmiljølven g i Hvedtariffavtalen Etter lv g avtaleverk kan medarbeidere ha rett til permisjn i inntil 3 år fr å delta i rganiserte utdanningstilbud. Slik permisjn er ulønnet. 6
7 2.3 Utdanningspermisjn med lønn Medarbeidere i Kngsvinger kmmune skal ha nødvendig permisjn med lønn fr gjennmføre utdanning sm er avtale mellm leder g medarbeider. Nødvendig permisjn vil si fri fra jbb fr å følge undervisning g evt reise til undervisningsstedet. Det er spesielle regler fr turnusarbeidere, jfr Hvedtariffavtalen Permisjn i frbindelse med eksamen I frbindelse med eksamen gis permisjn med lønn fr eksamensdagen(e) samt 2 lesedager før hver eksamen, dersm vedkmmende ville hatt rdinært arbeid de 2 dagene. Fr øvrig følges bestemmelsene i Hvedtariffavtalen Utgiftsdekning Når medarbeider g leder har inngått avtale m utdanning, utarbeides en avtale m dette. Nrmalt dekker kmmunen kurs-/studieavgift g utgifter til lærebøker. Lærebøkene blir kmmunens eiendm etter avsluttet studium. Reiseutgifter til g fra studiestedet dekkes kun i unntakstilfeller. 2.6 Bindingstid Bindingstid er et tiltak fr å behlde kmpetanse. Det inngås avtale m bindingstid på maksimum 2 år etter avsluttet utdanning når kmmunen yter vesentlig øknmisk støtte til utdanning. Avtale m bindingstid kan gjøres samtidig med avtale m utdanning, jfr pkt Kmpetanselønnstillegg Lønnstillegg etter fullført utdanning er et tiltak fr å mtivere til utvikling g behlde kmpetanse. a. Kmpetansetillegg er en fast rdning fr alle ansatte i Kngsvinger Kmmune g anvises av enhetsleder. Tillegget skal belastes enhetens kstnadssted. b. Skriftlig dkumentasjn på ny, ppnådd kmpetanse skal leveres nærmeste verrdnet. Tillegget skal regnes fra 1. i måneden etter at dkumentasjn er verlevert. c. Følgende kmpetansetillegg gjelder fra 1. januar 2011: Utdanningens mfang Årstillegg i 100% stilling 10 studiepeng/fagsklepeng Kr studiepeng/fagsklepeng Kr studiepeng/fagsklepeng Kr studiepeng/fagsklepeng Kr d. Nedre grense fr uttelling er 10 studiepeng/fagsklepeng. Øvre grense er 60 studiepeng/fagsklepeng. 7
8 e. Det gis tillegg etter matematisk beregning gså fr studiepeng mellm Fr eksempel vil 25 studiepeng gi et årstillegg på kr f. Kmpetansetillegg etter denne bestemmelsen gdtgjøres kun etter én rdning g brtfaller derfr ved eventuell vergang til ny stillingskde med høyere grunnlønn. g. Kmpetansetillegg er varige g jevnes ikke ut av sentralt framfrhandlede lønnstillegg. Fr fullstendig infrmasjn m kmpetanselønn, vises til Persnalmelding
9 3 KOMPETANSESTATUS Utdanning av msrgspersnell på videregående nivå har str betydning fr å kunne bemanne g drive den kmmunale msrgstjenesten på en faglig frsvarlig måte. Denne persnellgruppen utgjør den faglige ryggraden i deler av tjenesten. Men i henhld til den statlige msrgsmeldingen er det ønskelig at 2/3 av veksten i årsverk har høgskle- g universitetsutdanning. 3.1 Utdanningsnivå Kmmunen har et system fr kmpetansekartlegging, der alle medarbeidere har registrert sin kmpetanse. Diagrammet nedenfr gir et bilde av frdelingen mellm ulike utdanningsnivåer innenfr Helse- g msrgssektren. Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA Kngsvinger Kmmunegruppe 7 Hedmark Alle kmmuner Uten fagutdanning Fagarbeidere Høyskleutdannede Lavest andel uten fagutdanning Diagrammet viser at Kngsvinger kmmune har den laveste andelen uten fagutdanning av alle sammenligningsgrupper. Dette er et psitivt trekk. 23 % verk av fagstillingene i Helse g msrg utføres av medarbeidere uten fagutdanning. Mange av disse er persnlige assistenter, men de fleste jbber innenfr tjenestene fr psykisk utviklingshemmede. Høyest andel fagarbeidere Samtidig har kmmunen en langt høyere andel fagarbeidere enn sammenligningsgruppene (51 %). Dette en psitiv situasjn sm viser at kmmunen har arbeidet bevisst ver lang tid fr å øke andelen faglærte. Lavest andel høyskleutdannede Kmmunen har den laveste andelen høgskleutdannede, ne sm kan tyde på at fkus bør rettes fra økning av antall fagarbeidere til økning av andel høgskleutdannede. Dette er et frbedringsmråde. 3.2 Videreutdanning 9
10 Fagpersnell Andel med videreutdanning Fag Sykepleiere Fagledere Spes.sykepleiere 44% av sykepleierne har videreutdanning Lederutdanning 5 Veiledningskmpetanse 4 Demensmsrg 6 Palliativ msrg/kreftmsrg 3 Sykepleiedkumentasjn 4 Psykiatri / alderspsykiatri 5 Tilpasset ppl. Fr funksjnshemmede 1 SEPREP (Senter fr psykterapi g psykssial rehabilitering ved psykser) TAKT (Tilrettelegging av det kmmunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjnsevne g deres familier) 1 1 Vernepleiere Andre høgskleutdannede 23,5% av vernepleierne har videreutdanning 60% av andre høgskleutdannede har videreutdanning (fysiterapi, ergterapi, ssinm) Lederutdanning 2 Spesialpedaggikk 1 Veiledning/caching 1 Jus fr vernepleiere 1 Rehabilitering 1 Psykiatri 3 Fysikjemiker 1 Livsstyrketrening 1 Krppsøving/idrett 1 Kmmunal øknmi 1 SEPREP (Senter fr psykterapi g psykssial rehabilitering ved psykser) 1 Arbeidsledere Spesialhjelpepleiere Hjelpepleiere Fagarbeidere 20% av ansatte på fagarbeidernivå har videreutdanning Lindrende pleie av alvrlig syke g døende/ palliativ msrg Psykiatri 16 Demensmsrg 9 Rehabilitering 2 Kreftmsrg 3 Vernepleierfag 3 Utviklingshemmede g seksualitet 1 14 SEPREP (Senter fr psykterapi g psykssial rehabilitering ved psykser) Etterutdanning I tillegg til videreutdanning er det en del etterutdanningstilbud sm er tilrettelagt fr ansatte i helse- g msrgssektren Intern lederskle Målet med den interne ledersklen er å få prfesjnelle team- g gruppeledere. Ledersklen er retta mt mellmledere på nivå 3, dvs pedaggiske ledere i barnehagen, teamledere/gruppeledere. Innen helse- g msrg har de fleste teamlederne gjennmført intern lederskle. 10
11 3.3.2 Eldremsrgens g Demensmsrgens ABC Målet med Eldremsrgens g Demensmsrgens ABC er å øke kmpetansen hs persnell i pleie- g msrgssektren. ABC-studiemdellen er en bedriftsintern kmpetanseutvikling i tverrfaglige studiegrupper. Ca 100 ansatte i helse- g msrgssektren har gjennmført denne grunnutdanningen til nå. Målet er at alle ansatte uansett utdanningsnivå skal gjennmføre ett av disse etterutdanningskursene Utagerende brukere Fr å håndtere utagerende brukere har mange ansatte gjennmgått kurs/pplæring g ressurspersner er ppnevnt i flere enheter. Disse skal ha jevnlig vedlikehld av kunnskapen Etikk De ansatte i den kmmunale helse- g msrgstjenesten står fte verfr vanskelige etiske dilemma sm krever etisk bevissthet g gd dømmekraft, samt bevisst frhld til egne verdier. Etiske hldninger g handlinger må utvikles gjennm systematisk refleksjn i det praktiske arbeidet. Kmmunen driver et etikkprsjekt i helse- g msrg, hvr de ansatte tilegner seg kunnskap m grunnleggende etiske prinsipper g det gis tid g rm fr etisk refleksjn. Målsetningene fr etikkarbeidet er: Å øke bevisstheten m etiske utfrdringer Å gi ss evne til å identifisere etiske utfrdringer Å sette ss i stand til å finne gde handlingsalternativ Alle enhetene i virksmhetsmrådet skal delta i etikkarbeidet Medisinhåndtering Legemiddelhåndteringen er lv- g frskriftsregulert. I frskrift sm regulerer legemiddelhåndteringen stilles det knkrete krav m rutiner g prsedyrer på mrådene sm inngår i legemiddelhåndteringen. I mange år har det systematisk blitt gjennmført kurs i legemiddelhåndtering fr hjelpepleiere, msrgsarbeidere g helsefagarbeidere. Kursene gir kunnskap m rutiner, prsedyrer g ansvarsfrdeling g hvilken kunnskap sm kreves fr å delta i legemiddelhåndteringen i samsvar med gitte retningslinjer. Kurset hldes av farmasøyt g går ver 2 dager g avsluttes med en skriftlig prøve på 12 spørsmål hvrav 9 av spørsmål må besvares rett fr å bestå prøva g mtta kursbevis. Det kurses ca 100 ansatte hvert år i legemiddelhåndtering. I henhld til gjeldende reglement skal ansatte innen helse- g msrgsenhetene frnye medisinhåndteringskunnskapen hvert 5.år. 11
12 4 REKRUTTERING AV NYE MEDARBEIDERE Dette kapitlet beskriver status, mål, virkemidler g ansvar når det gjelder nyrekruttering til ledige stillinger i helse g msrg. Sm beskrevet innledningsvis er rekrutteringsperspektivet knyttet til flere frhld: Erstatte kmpetanse sm faller fra Skaffe til veie ny kmpetanse sm følge av økte behv på grunn av eldrebølgen Tabellen nedenfr viser alderfrdelingen at ca 100 årsverk vil måtte erstattes innenfr Helse g msrg de nærmeste 5 årene sm følge av frafall. Dette utgjør ca 20 årsverk pr år. Eventuelt økning av bemanningen kmmer i tillegg. Alder Årsverk Siden de fleste innenfr helse- g msrgstjenestene ønsker å jbbe ca 80 %, vil man hvert år trenge minst nye medarbeidere. Myndighetene er tydelige på at de fleste av disse skal være høyskleutdannet. Kmmunens kmpetanseprfil fr helse- g msrg viser gså behv fr flere høgskleutdannede. 4.1 Rekrutteringsmål Mål fr rekruttering må gjenspeile kmmunens verrdnede mål Attraktiv arbeidsplass, definert sm helsefremmende ledere g myndige medarbeidere. Myndige medarbeidere innehlder krav m prfesjnell yrkesutøvelse, det vil si prfesjnalitet utviklet gjennm frmell utdanning. Ut fra dette vil kmmunen arbeide mt følgende mål fr rekruttering av nye medarbeidere innenfr Helse g msrg: Kvalifiserte søkere med relevant fagutdanning til alle ledige stillinger innenfr helse g msrg Delmål 1 Ta i bruk alternative rekrutteringsmetder Delmål 2 Kvalifisere minritetsspråklige til stillinger i Helse g msrg Delmål 3 Øke inntaket av lærlinger Delmål 4 Økt stillingsbrøk til medarbeidere med uønsket deltid. 1 Sekretærer er ikke medregnet. 12
13 5 LEDELSE OG LEDERSKAP Det har innenfr frskning på rganisasjn g ledelse ver tid vkst fram t sentrale begrep: Ledelse g lederskap. Ledelse mfatter arbeidsgiverfunksjnen, g fr å være i stand til å utøve denne tilfredsstillende, er det viktig å ha kmpetanse bl.a. innenfr rganisasjn, øknmi g persnaladministrasjn. Lederskap er en annen dimensjn sm er knyttet til relasjner g rller. Det er viktig at ledere utvikler begge disse sidene av det ttale lederskapet, g i denne planen har man derfr skilt mellm ledelsespplæring g lederskapsutvikling. 5.1 Mål fr ledelse/lederskap Lederutvikling i Kngsvinger kmmunes helse- g msrgstjenester har t perspektiver: Det ene perspektivet er rettet mt å sikre kvalitet, likeverdighet g frnyelse av tjenestene i tråd med den utviklingen sm finner sted hs brukerne g i rammevilkår sm lvverk, øknmiske frhld m.v. Det andre er rettet mt helsefremmende ledelse av medarbeidere med ulike behv g ulik kmpetanse. Målet fr lederutvikling i helse g msrg vil ut fra dette være: Innvativt g helsefremmende lederskap 5.2 Innvativt lederskap Innvasjn betyr å skape verdier g resultater på nye måter. Kjennetegn på innvativt lederskap er: Evne til å frmulere visjner g mål Persnlig engasjement g entusiasme i å frmidle visjner g mål Frstå g styre de ulike prsessene sm fremmer frnyelse g nyskaping Risikvilje når det gjelder å prøve ut nyskapende tiltak 5.3 Helsefremmende lederskap Helsefremmende lederskap er frankret i et psitivt menneskesyn. Helsefremmende lederskap er et viktig suksesskriterium fr kmmunens arbeid mt en langtidsfrisk rganisasjn med høyt jbbnærvær g myndige medarbeidere. Kjennetegn på helsefremmende lederskap er når leder: Setter tydelige mål fr arbeidet Kmmuniserer tydelige frventninger g bestillinger til medarbeiderne Delegerer ansvar g myndighet på en tydelig måte Gir støtte g hjelp ved behv Har tillit til medarbeiderne Frdeler arbeidet slik at medarbeidernes kmpetanse blir brukt best mulig Anerkjenner innsats g gdt arbeid g tar ikke bare dette fr gitt Gir knstruktiv tilbakemelding når arbeidet ikke er utført gdt nk Gir tilstrekkelig infrmasjn m hva sm skjer i enheten Invlverer medarbeiderne i beslutninger sm angår dem Håndterer knflikter g negativ atferd på en gd måte Er åpen fr alternative frslag til ppgaveløsning 13
14 5.4 Prgram fr utvikling av ledelse g lederskap I en mderne rganisasjn skal ledelse utøves på en prfesjnell måte. Frmell lederutdanning er derfr et grunnleggende kvalifikasjnskrav hs kmmunens ledere på alle nivåer. I tillegg g parallelt må alt lederskap utvikles kntinuerlig både på rganisasjns- g medarbeidernivå. Lederutviklingsprgrammet i Helse g msrg består derfr av t hveddeler: Lederpplæring (ledelse) Lederutvikling (lederskap) Det er utarbeidet egne prgrammer fr utvikling av både ledelse g lederskap. Kmmunen har tre ledernivå: Rådmann/kmmunalsjef enhetsleder teamleder/avdelingsleder. Alle tre nivåene skal være gjenstand fr utvikling på ulike nivå g i ulikt mfang. Rådmann/kmmunalsjef Ledere på kmmunalsjef g enhetsledernivå skal ha frmell lederutdanning på høysklenivå. Dette er et minimumskrav. Ledere sm allerede er tilsatt g sm ikke har grunnleggende lederkmpetanse skal gis mulighet til å gjennmføre lederutdanning på høysklenivå. Teamleder/avdelingsleder Team- g avdelingsledere skal minimum gjennmføre kmmunens interne lederskle. Ledersklen gir en innføring i grunnleggende tema innenfr ledelse g lederskap. 14
15 6 MEDARBEIDERSKAP Dette kapitlet beskriver mål, virkemidler g ansvar fr utvikling av medarbeidernes kmpetanse. 6.1 Mål fr medarbeiderutvikling Medarbeiderutvikling i Kngsvinger kmmunes helse- g msrgstjenester har t perspektiver: Det ene er rettet mt prfesjnell yrkesutøvelse. Det andre perspektivet er knyttet til medarbeiderskapet det vil si hvrdan den prfesjnelle rllen utøves av myndige medarbeidere. Målet fr medarbeiderutvikling i helse g msrg vil ut fra dette være: Prfesjnelle yrkesutøvere g myndige medarbeidere Prfesjnalitet utvikles fr de fleste gjennm utdanning g andre typer kmpetanseutvikling. Mål fr rekruttering, grunnkmpetanse g spesialkmpetanse er beskrevet i egne kapitler i planen. Når det gjelder myndige medarbeidere, gir kmmunens arbeidsgiverstrategi denne karakteristikken: prfesjnelle g rllebevisste engasjerte, ansvarsbevisste g løsningsrienterte selvstendige g kan ta beslutninger mtiverte fr å utvikle sin kmpetanse deler aktivt sin kmpetanse samarbeider gdt med andre Dette innebærer at alle medarbeidere må ha kjennskap til g innsikt i virksmhetens mål g rganisering, medarbeiderskapsbegrepet, etikk, brukerne g brukermedvirkning samt dkumentasjn. Delmål 1 Medarbeidere skal ha kjennskap til egen rganisasjn g målene fr denne Delmål 2 Medarbeidere skal etterleve de gjensidige frventningene sm er nedfelt i verdikrtet fr sin arbeidsplass Delmål 3 Medarbeidere skal ha etisk kmpetanse Delmål 4 Medarbeidere skal kunne imøtekmme brukernes rett til medvirkning innenfr eget tjenestemråde Delmål 5 Medarbeidere skal kunne utføre nødvendige dkumentasjnsppgaver ved hjelp av digitale systemer 15
16 7 HELSEFAGLIG GRUNNKOMPETANSE Utdanningsnivået innenfr et tjenestemråde regnes fr å være et pålitelig verktøy fr at viktige kvalitetsmål kan ivaretas. Innenfr Helse g msrg vil det være viktig å sørge fr at den grunnleggende kmpetansen er på plass. Diagrammet under pkt 3.1 viser at kmmunen har en annen kmpetanseprfil enn andre kmmuner. Kmmunen har den laveste andelen uten fagutdanning av alle sammenligningsgrupper. Dette er psitivt, g en økning av medarbeidere uten fagutdanning må frebygges. Kmmunen har samtidig en langt høyere andel fagarbeidere enn sammenligningsgruppene. Dette en psitiv situasjn sm må tas vare på. Kmmunen har imidlertid den laveste andelen høgskleutdannede blant sammenligningsgruppene. Dette kan tyde på at fkus bør rettes fra økning av antall fagarbeidere til økning av andel høgskleutdannede. 7.1 Mål grunnkmpetanse Med bakgrunn i kmpetanseprfilen fr helse- g msrgstjenestene vil hvedmålet fr utvikling av grunnkmpetanse være: Helse- g msrgstjenestene i Kngsvinger skal ha samme utdanningsprfil sm ellers i landet. Delmål 1: Øke andelen høyskleutdannede i alle tjenester Delmål 2: Minimum grunnutdanning skal i hvedsak være på fagarbeidernivå Delmål 3: Medarbeidere sm ikke har mulighet fr å ta fagbrev, evt. gis mulighet til delkmpetanse g kmpetansebevis 16
17 8 SPESIALKOMPETANSE 8.1 Hvedmål spesialkmpetanse Ansvar Ansvar fr tiltak på strategisk nivå ligger hs kmmunalsjefen, i samarbeid med ledergruppen i Helse g msrg. Høgskleutdannede g fagarbeidere skal ha spesialkmpetanse innenfr pririterte mråder, slik at tjenestene til enhver tid kan ivareta kvalitetsmålene fr tjenestene. Disse pririterte mrådene er i henhld til bl.a. i vedtatte kmmunedelplaner: demensmsrg kreftmsrg/palliasjn psykisk helsearbeid g rusmsrg frebyggende g helsefremmende arbeid Dette kan sammenfattes i et hvedmål fr spesialkmpetanse i helse- g msrgstjenestene Prfesjnelle arbeidstakere 8.2 Demensmsrg En av de største msrgsutfrdringene samfunnet står verfr sm følge av økt levealder g endret alderssammensetning i beflkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli dblet i løpet av de nærmeste 35 år. Persner med demens er den største diagnsegruppen blant brukerne av msrgstjenestene. De aller fleste av de sm arbeider her, vil møte g gi tjenester til persner sm har en demenssykdm. Ansvaret fr utredning g diagnstikk av alle pasientgrupper er lagt til primærhelsetjenesten. Fr at utredningsprsessen skal fungere er det nødvendig at både fastleger g helse- g ssialpersnell i kmmunen har kunnskap g kmpetanse i frhld til diagnstisering. Kunnskaper m hva sm er typiske symptmer ved demens er en frutsetning fr å kunne tlke pasientens atferd g ferdigheter. Omsrgstjenesten må kunne spille på et større fagrepertar g rekruttere inn flere faggrupper med større vekt på aktivisering g ssiale frhld g tiltak. Den medisinske kmpetanse må styrkes, med ppfølging fra spesialisthelsetjenesten spesielt i frhld til diagnstisering. Delmål 1 Helse- g msrgspersnell skal ha nødvendig kmpetanse fr å kunne vurdere behvet fr utredning g diagnstisering av demenssykdmmer. Virkemidler Ansatte i Helse g msrg gjennmfører Demensmsrgens ABC Fagarbeidere g høgsklepersnell tilbys videreutdanning Det etableres interne, tverrfaglige nettverk fr å følge pp g utvikle kmpetanse Det arrangeres årlig fagdag Det arrangeres skle fr pårørende til persner med demens Det utvikles kmpetanse m anskaffelse, bruk g knsekvenser innen msrgsteknlgi 17
18 8.3 Palliasjn/livshjelp/kreftmsrg Palliasjn vil si pleie i siste fase av livet. Lindring av smerter g symptmer står sentralt sammen med ivaretakelse av psykiske, ssiale g åndelige behv. Palliativ behandling/livshjelp er særlig aktuelt ved kreftsykdm i siste fase. Delmål 2: Ansatte i helse- g msrgssektren skal kunne identifisere behv fr palliativ msrg g ha ferdigheter i å gi livshjelp til brukere i siste fase av livet. Virkemidler Etter- g videreutdanning innen palliasjn g kreftmsrg Inngå samarbeidsavtale m kmpetanseutvikling med spesialisthelsetjenesten Etablere palliativt team (kmpetansenettverk) 8.4 Rus g psykiatri Psykisk helsearbeid g arbeid verfr rusmisbrukere mfatter tiltak rettet inn mt mennesker med psykiske lidelser g eller rusprblemer samt knsekvenser av lidelser/prblemer hs den enkelte, deres familier g nettverk. Det psykiske g rusrelaterte helsearbeidet mfatter tiltak sm skal fremme den psykiske helsen i beflkningen, frebygge psykiske prblemer samt iverksette tiltak sm del av utredning, behandling g rehabilitering fr mennesker med psykiske lidelser. Det psykiske helsearbeidet er vidtfavnende g frdrer tiltak på individ-, gruppe- g samfunnsnivå. Dermed blir fagfeltets evne til samarbeid med andre etater g spesialisthelsetjenesten viktig. Delmål 3: Medarbeiderne skal ha en kmpetanse sm hjelper mennesker med psykiske lidelser g/eller rusprblemer til å mestre utfrdringene i eget liv. Virkemidler Videreutdanning i rus/psykiatri Videreutdanning på høgsklenivå i bligssialt arbeid Årlig infrmasjnsdag fr ansatte i helse g msrg m regelverk fr bligssialt arbeid g presentasjn av enhetens utfrdringer. 8.5 Frebyggende g helsefremmende kmpetanse Visjnen sm er nedfelt i kmmunedelplanen fr Helse g msrg er: Livskvalitet hele livet. Strategien sm nedfelles i planen er å dreie innsatsen mt hjemmebaserte tjenester g frebyggende g helsefremmende tiltak. Fkus skal rettes mt muligheter g mestring g riktig bruk av helse g msrgstrappa er både mål g strategi. Delmål 4: Felles frståelse hs ansatte fr hva sm er helsefremmende g frebyggende arbeid på ulike nivåer. Delmål 5: Ansatte i helse- g msrgstjenestene skal kunne gi planlagt, målrettet g tverrfaglig hjelp sm har fkus på brukers mestringsevne, muligheter, nettverk g ressurser. 18
19 Virkemidler Utarbeide pplæringspakke med fkus på betydningen av å samarbeide tverrfaglig å styrke brukers mestringsevne å styrke brukers mulighet til å ta ansvar fr sin funksjnsevne individuelt mål- g planrettet arbeid fleksibel ppfølging av vedtak Arrangere fagdager med relevante emner Stimulere til at nøkkelpersnell videreutdanner seg innenfr helsefremmende g frebyggende arbeid 8.6 Bligssial kmpetanse Den bligssiale virksmheten i Kngsvinger er karakterisert av en str grad av fragmentering sm medfører mange grenseflater mellm ulike tjenesteenheter. Dette gjelder både fagenhetene, tildelingsteam Helse g Nav. I tillegg er det bligssiale arbeidet fragmentert på det perative planet. Kngsvinger kmmune har en frpliktende samarbeidsavtale med Husbanken Regin Øst vedrørende deltagelse i bligssialt utviklingsprgram (BS). Økt bligssial kmpetanse er en viktig del av føringene fr prgrammet. Bligssial kmpetanse betyr å ha kunnskap m: Øknmiske virkemidler Fysiske virkemidler; sm blig, tekniske hjelpemidler g teknlgiske løsninger Veiledning, ppfølging g tjenester Ulike aktørers ansvarsmråde g muligheter samt bevissthet m at disse elementene virker sammen. Med økt breddekunnskap m hverandres arbeidsfelt på tvers av enheter g sektrer kan vi sammen tilby et bedre krdinert tjenestetilbud. Bligssiale virkemidler g helhetlige tiltak er fte frutsetning fr vellykkede frebyggings- behandlings g rehabiliteringstiltak. 19
20 9 BRUKER- OG PÅRØRENDEKOMPETANSE Det er et kvalitetskrav til gde tjenester at brukere invlveres g gis innflytelse. Brukeres medvirkningsrett er nedfelt i helse- g ssiallvgivningen. Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukernes erfaringer med helsetjenesten fr å kunne yte best mulig hjelp g bedre kvaliteten på tjenestene. Brukers kmpetanse på egen situasjn er like viktig sm persnalets kmpetanse. Samarbeid mellm tjenesteyter g bruker gir de beste løsningene. Sykdm g skade kan gi endrede fremtidsutsikter g knsekvenser fr hvrdan livet kan leves fr så vel pårørende sm brukere. Det må legges til rette fr mestring fr brukere g pårørende. 9.1 Mål fr bruker- g pårørendepplæring I følge Helse- g ssialdirektratet, dreier kvalitet seg m at tjenesten har følgende egenskaper: At de er virkningsfulle At de er trygge g sikre At de invlverer brukere g gir dem innflytelse At de er samrdnet g preget av kntinuitet At ressursene utnyttes på en gd måte At de er tilgjengelige g rettferdig frdelt Hvedmålet fr bruker- g pårørendepplæring i Kngsvinger er: Brukere g pårørende skal ppleve at tjenestene har gd kvalitet Delmål Bruker tar ansvar fr egen helse ved å delta i beslutning m målsetting g i utfrmingen av helsehjelpen Pårørende skal i størst mulig grad invlveres når brukeren ønsker det Virkemidler Kmmunikasjn: Kartleggingssamtaler med bruker Dialgmøter med pårørende med tanke på samarbeid g deltakelse Arrangere pårørendeskle fr å utvikle kmpetanse m aktuelle tema Utarbeide infrmasjnsbrsjyrer Gjennmføre brukerundersøkelser/pårørendeundersøkelser Opplyse beflkningen m helsefremmende g frebyggende tjenesteprfil Ansvar Ansvar fr tiltak på strategisk nivå ligger hs kmmunalsjefen, i samarbeid med ledergruppen i Helse g msrg. 20
Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014
KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August
DetaljerRAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets
DetaljerStrategisk kompetanseplan for Oppvekst 2015-2020
Strategisk kmpetanseplan fr Oppvekst 2015-2020.. vinnere i en glbalisert verden gjennm grenseløs læring KONGSVINGER KOMMUNE 2014 Innhld 1. Innledning... 3 2. Fellesdel... 4 2.1 Kmpetansebegrepet... 4 2.2
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune
Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
DetaljerKompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020
Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side
DetaljerHMS-plattform Kongsvinger kommune Hovedarbeidsmiljøutvalget
HMS-plattfrm 2010 Kngsvinger kmmune Hvedarbeidsmiljøutvalget 04 02 10 Fra: Persnalkntret Til: Ledere, tillitsvalgte, vernembud Dat: 08 02 2010 AKTUELL SITUASJON Ntatet er en ppfølging av Hvedarbeidsmiljøutvalgets
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerInnledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt
Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen
DetaljerStrategi for samhandling med pårørende
Strategi fr samhandling med pårørende Innhld Innledning... 2 Hvem er pårørende?... 2 Mål... 2 Hvedstrategier... 3 1. Pårørende sm kunnskapskilde... 3 2. Pårørende sm msrgsgiver... 3 3. Pårørende sm pasientens
DetaljerRÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi
RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET
Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling
DetaljerSAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM
SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr
DetaljerSluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR
SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes
DetaljerVERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»
VERDIGRUNNLAG Strhamar videregående skle PLUSS «Prfesjnalitet g læring gjennm tydelige strukturer g utviklende samarbeid» Strhamar videregående skles verdigrunnlag Strhamar videregående skle er en skle
DetaljerRealfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet
Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen
DetaljerHandlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune
Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerStrategisk plan for Eidsvåg skole
Strategisk plan fr Eidsvåg skle 2012 2016 Sist revidert 05.08.2014 Strategisk plan fr 2012-2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG Sklens verdigrunnlag bygger på Bergen kmmune sine verdier; Kmpetanse, Åpenhet, Pålitelighet
DetaljerHøring: Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutd. for leger (16/23842)
Fr mer infrmasjn m høringen - se nettsiden m høringen Sm grunnlag fr å kunne besvare spørsmålene ber vi m at respndentene leser høringsutkastet. Spørsmålene sm stilles er både av generell g spesifikk karakter.
DetaljerRamsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter
Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.
DetaljerVirksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0
Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...
DetaljerIKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen
IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerNotat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål
Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september
DetaljerStudieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede
HBV Fakultet fr helsevitenskap Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Kull 2014 høst slagbehandling g rehabilitering av 15 studiepeng HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus
DetaljerOvergangen mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Hva er samhandlingsreformen? Mitt ønske
Overgangen mellm spesialist- g kmmunehelsetjeneste HVORDAN FUNGERER DET I PRAKSIS? Ann Helene Arnestad, virksmhetsleder Asker kmmune Hva er samhandlingsrefrmen? Hva betyr samhandlingsrefrmen fr flk flest?
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerStudieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede
HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Vår 2013 slagbehandling g av hjerneslagrammede 15 studiepeng HiBu Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud
DetaljerForslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010
Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...
DetaljerBALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER
VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerStudenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:
Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn
DetaljerHVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?
Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerÅrsrapport 2013 - BOLYST
Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:
DetaljerTilstandsrapport 2016
Tilstandsrapprt 2016 Barnehagens navn: Tgrenda barnehage 1. Vurdering av de viktigste tiltakene fr å bedre kvaliteten i 2016 Barnehagen gjennmførte flere pedaggiske prsjekter gjennm året. Vurdering: prsjektene
DetaljerTrivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.
Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling
DetaljerVEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html
VEDLEGG A. INNLEDNING, MÅL OG ØKONOMI B. STRATEGIMATRISE C. ORGANISASJONSKART (Ulike lærlingløp) D. ÅRSHJUL FOR LÆRLINGORDNINGEN E. ANSVARSBESKRIVELSER / VIRKSOMHETER F. ARBEIDSOPPGAVER LÆRESTEDET G. FORVENTNINGSAVKLARING
DetaljerHandlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.
Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets
DetaljerHøring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge
Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring
DetaljerEvaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket
Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb
DetaljerMål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer
Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har
DetaljerVeileder til arbeid med årsplanen
Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerBeregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE
Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll
DetaljerSamfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009
Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen
DetaljerNy arbeidstaker-organisasjon
Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerSide : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng
Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken
DetaljerPlan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune
Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerSTRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015
STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning
DetaljerOverdoseteam Arendal kommune. Delprosjekt, Arendal kommunes overdosestrategi
Overdseteam Arendal kmmune Delprsjekt, Arendal kmmunes verdsestrategi Innhld Bakgrunn... 2 Mål... 2 Definisjner... 2 Definisjn ikke-fatal verdse:... 2 Definisjn fatal verdse:... 2 1 Overdseteamet... 2
DetaljerSamfunnsviternes kommunikasjonsplattform
Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn
DetaljerForebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte
Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)
STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2.
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Agdenes kmmune Vedtatt i kmmunestyre, sak xx/xx Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
Detaljerbehovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg
Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette
DetaljerPEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015
PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.
DetaljerSTYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV
Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING
DetaljerUtkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon
Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,
DetaljerFOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer
FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga
DetaljerTilretteleggingssamtale veiledning og skjema
Tilretteleggingssamtale veiledning g skjema Del 1: Hensikt g ansvar Hensikten med tilretteleggingssamtalen er å avdekke eventuelle behv en medarbeider har fr å kunne utføre sine arbeidsppgaver. Tilretteleggingssamtale
DetaljerSpørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok
Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at
DetaljerDet integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU
Det integrerte universitetssykehuset O-SAK 23-16 Orientering m Felles støttefunksjner fr frskning, innvasjn g utdanning - FIU 1 Det integrerte universitetssykehuset Overrdnet strategisk målsetting, mai
DetaljerRapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid
Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene
DetaljerTelefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.
NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09
Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift
DetaljerProsedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7
Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive
DetaljerRus/ Psykiatri Prosjektrapport
Hitra kmmune Frøya kmmune > Rus/ Psykiatri Prsjektrapprt Nvember 2011 Mai 2012 Innhld 1.0 Bakgrunn:... s. 1 2.0 Hvedmål:... s. 1 2.1 Delmål:...s. 1 3.0 Rammer:...s. 2 4.0 Avgrensning:...
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE
PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT
DetaljerSTATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006
STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst
DetaljerHÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE
HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE Høgsklen i Gjøvik Seksjn fr sykepleie 2012/2013 INNHOLD PRAKSISSTUDIER 1 RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. 2 MAL FOR VAKTPLAN 3 RETNINGSLINJER FOR
DetaljerÅrsrapport Rysteg AS. Greta Haga, fagleder RYSTEG AS
28.02.2017 Årsrapprt 2016 Rysteg AS Greta Haga, fagleder RYSTEG AS 1 Innledning Samtlige av Rystegs ansatte har gjrt en fltt jbb med å tilstrebe at vi har fått gde resultater i 2016. Jbbveilederne på Rysteg
DetaljerJakten på tidstyvene i Asker
Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere
DetaljerTILLITSVALGTE: Intervjuguide
TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten
DetaljerPraksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser
Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:
Detaljerinnledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...
HANDLINGSPLAN 2018 INNHOLD innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid g lkal iverksettelse... 5 Resultatmål 2018... 5 Tiltak 2018:... 5 Kmpetanse g infrmasjn... 6 Resultatmål 2018...
DetaljerKompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole
Kmpetanseutviklingsplan Lngyearbyen skle Vedtatt av Styret fr Oppvekstfretaket KF 8.nvember 2013 0 Innhld Mål:... 2 1. Krav til alle ansatte sm skal jbbe med barn g unge ved Lngyearbyen skle:... 3 1.1.
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 INNHOLD SANDEFJORD KOMMMUNE 1 INNHOLD 1. Presentasjn av barnehagen 2 2. Barnehagens verrdnede mål 3 3. Rammeplan fr barnehager - Danning
DetaljerBoligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune
Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,
DetaljerORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING
Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til
DetaljerStrategisk plan for Eidsvåg skole
Strategisk plan fr Eidsvåg skle 2012 2016 Sist revidert 04.10.2015 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG Sklens verdigrunnlag bygger på Bergen kmmune sine verdier; Kmpetanse, Åpenhet, Pålitelighet g Samfunnsengasjement.
DetaljerLÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN
LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n
DetaljerEGIL R. KABERUKA-NIELSEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
EGIL R. KABERUKA-NIELSEN 06.09.2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Den helbredsmæssige mdtagelse af flygtninge i Nrge Erfaringer fra Helstjenesten fr nyankmne innvandrere Fra Alepp til Bergen
DetaljerÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.
ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider
DetaljerINTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING
INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING En av målsetningene fr signatarene av den internasjnale avtalen fr GDF SUEZ datert 16. nvember 2010 m grunnleggende rettigheter,
Detaljer«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare
«Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning
DetaljerSamfunnsviternes kommunikasjonsplattform
Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn strategisk innebærer et frmål
DetaljerMøteinnkalling. Helse- og sosialutvalget
Nes Kmmune Møteinnkalling Helse- g ssialutvalget Dat: 20.06.2018 kl. 15:30 Sted: Helse- g servicesenteret, møterm HOS Arkivsak: 15/01248 Arkivkde: 033 Frfall meldes snarest på tlf 32068300 eller til pstmttak@nes-bu.kmmune.n
DetaljerInnledning Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid Samarbeid og lokal iverksettelse Kompetanse og informasjon Kommunikasjon...
HANDLINGSPLAN 2017 INNHOLD Innledning... 3 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 4 Samarbeid g lkal iverksettelse... 4 Kmpetanse g infrmasjn... 5 Kmmunikasjn... 6 Pririterte mråder... 7 Alkvett... 7 Samvær
DetaljerRegional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016
Reginal HR-handlingsplan fr Helse Midt-Nrge Fr periden 2015-2016 Gdkjent av HR-direktør ved Helse Midt-Nrge RHF, 2.3.2015 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Hvedmål g innsatsmråder... 3 3.1 Kmpetanse...
DetaljerENGASJERE GENERASJON Y
ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen
DetaljerRegional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.
Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen
Detaljer