EKSTERN HØRING Veileder rusmestringsenhetene

Transkript

1 Tilbakemeldingsskjema EKSTERN HØRING Veileder rusmestringsenhetene Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema senest 1. mars 2015 Skjemaet brukes til: - kommentarer knyttet til bestemte avsnitt - generelle kommentarer Bruk skjemaet slik: - Hver kommentar legges i egen rad - I første boks skrives kommentarnummer og i tredje boks selve kommentaren / eventuelle forslag til endringer - I andre boks skrives enten henvisning til kapittel og sidetall eller generell hvis kommentaren ikke er knyttet til noen av de nevnte Ved henvisning til litteratur ønsker vi referanse. Kommentar nummer Navn Organisasjon, Rapportør, Mailadr Kapittel /side / spørsmål: Kunnskapsgrunnlaget Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK TSB) tsb@ous-hf.no Kommentarer: Det er lite omfang på evaluering av spesifikke rusmestringsenhetene. De har også eksistert i kort tid. Undersøkelsen til Cramer (2014) som det vises til omhandler alle domfelte, ikke bare rusmestringsenheter. Det kunne være ønskelig at det også oppsummeres mer epidemiologisk kunnskap om fangepopulasjonen som for eksempel forekomst av suicid, samt somatisk helsesituasjon i den totale fengselspopulasjonen (Norge). Det påpekes at gruppen ikke har representanter fra hele landet, men hovedsakelig lokalisert til sør-, østog vest-regionene. Det ville være interessant å vite hvordan spørreskjema til brukere og ansatte var utformet, hvor mange som fikk dette og hvor mange som svarte på det, for å få kunnskap om graden av brukermedvirkning Innledningsvis står følgende; «De innsatte i rusmestringsenheten bør møtes på det stadiet de er i sin behandlings- og rehabiliteringsprosess og ta utgangspunkt i den enkeltes behov».

2 Spesialisthelsetjenesten NK-TSB mener at det her må understrekes at det gjelder den enkeltes opplevde behov; altså behovene han/hun selv opplever å ha. Dette er en presisering som kan være avgjørende for om brukermedvirkning i egen behandling er reell eller ikke. Formålet med rusmestringsenhetene er ellers tydelige og gode. «Tilbud om plass bør fortrinnsvis gis til domsinnsatte, selv om også varetekts- og forvaringsinnsatte kan være aktuelle. Dette er det opptil den enkelte rusmestringsenhet å vurdere.» NK-TSB ser med bekymring på dette temaet. Antall varetektsinnsatte øker og varetektsinnsatte er innsatt over stadig lengre tid (SSB). Dette kan medføre at det oppstår store lokale og regionale forskjeller dersom den enkelte rusmestringsenhet skal vurdere om den varetektsinnsatte med et behandlingsbehov skal tilbys plass. Varetektstiden kan, etter NK-TSBs vurdering, være en god mulighet til å igangsette behandling som kan videreføres i TSB etter løslatelse. NK-TSB registrerer følgende informasjon fra rundskrivet ( ): «De regionale helseforetakene i den helseregionen rusmestringsenheten er lokalisert skal bidra med ressurser tilsvarende minimum en heltidsstilling med kvalifisert helsepersonell ved hver enhet.» Videre står det: «Rusmestringsenhetene er gitt midler fra Helse- og omsorgsdepartementet til ansettelse av én fagperson, fortrinnsvis psykolog fra spesialisthelsetjenesten v/tsb. Dersom det er vanskelig å rekruttere psykolog eller lege, kan det unntaksvis ansettes eksempelvis en klinisk sosionom, psykiatrisk sykepleier eller annet relevant helsepersonellsom inngår i et fagteam med psykologer ved den lokale poliklinikken.» Dette fremstår som uklart. Hvordan fungerer dette i praksis? I hvilken etat/ sektor skal TSB-spesialisten være ansatt? I rusmestringsenheten eller i TSB eller begge deler? Her bør det skisseres tydelige organsiasjonsmodeller for å sikre intensjonen om utredning/ diagnostisering og vurdering av adekvat behandlingstilbud. Det bør også inkluderes ansettelse av legespesialist i rus- og avhengighetsmedisin. Når en sikrer utredning, diagnostisering og anbefalt behandling gjennom psykolog/psykologspesialsi/ lege/ legespesialist i TSB, vurderer NK-TSB at tverrfaglig spesialisert rusbehandling sikres gjennom ansettelse av «klinisk sosionom, psykiatrisk sykepleier eller annet relevant helsepersonell». Unntaksvis kan fjernes fra sitatet innledningsvis i 4.3.

3 Informasjon og motivering Boks NK-TSB støtter det at domfelte kan prioriteres for soning i fengsler med rusmestringsenhet, men er bekymret for tilbudene til varetektsinnsatte med lengre opphold i arrest og som iflg prioriteringveilederen (IS -2043) har rett til TSB. Bør tilbudet om rusmestringsenhet inkludere en større gruppe varetektsinnsatte? NK-TSB erkjenner at det kan være vanskelig organisatorisk fordi kjennelser om videre varetektsfengsling gjøres for kortere tid av gangen, vanligvis 4 uker. «Gjennomføring av inntakssamtalen bør gjøres i et samarbeid mellom kriminalomsorgen og TSB.» NK-TSB ser at det med dette stiller stort krav til å få etablert samarbeid mellom kriminalomsorgen og TSB, og dette vil måtte bli et viktig punkt for implementeringsarbeidet nasjonalt. NK-TSB er bekymret for om det vil bli store lokale og regionale forskjeller og anbefaler at det utarbeides en plan for systematisk implementeringsarbeid for hvordan en kan få etablert et samarbeid for å sikre rask tilgang på helsetilbud for den enkelte innsatte NK-TSB er positiv til følgende setning: «Rusmestringsenheten må forholde seg til at innsatte ikke ønsker å dele informasjon med kriminalomsorgen som er gitt til helsetjenesten og vice versa.» At helsepersonell ikke deler informasjon med ansatte i kriminalomsorgen er hjemlet i eksisterende lovgivning - unntaket gjelder der den innsatte har gitt samtykke til oppheving av taushetsplikt. Samtykkeskjema vurderes som godt, og det må sikres at «Den innsatte har fått tilstrekkelig informasjon til å forstå rekkevidden av samtykket.» Dette gjelder spesielt i saker der det kan bli gitt reaksjoner ifølge straffegjennomføringslovgivningen. Dette bør spesifiseres. Videre bør lege/psykolog vurdere om den innsatte er samtykkekompetent NK-TSB vurderer kapittelet om brukermedvirkning som godt. Det er likevel litt lite konkret og beskriver ikke klageadgangen godt nok. Dersom en innsatt ikke opplever å ha reell brukermedvirkning på eget helsetilbud; hvem kan da kontaktes? Opphold på en rusmestringsenhet er ingen pasientrettighet og heller ikke en rettighet ifølge straffegjennomføringsloven, og NK-TSB ser et mulig scenario der innsatte vil kunne være redd for å miste helsetilbudet ved å kreve mer medvirkning i egen behandling. Følgende setning er også lite presis med tanke på praktisk gjennomføring, hva er kjøreregler?: «Det anbefales at innsatte i møter får være med å utforme kjøreregler for hvordan miljøet bør være i

4 rusmestringsenheten.» Videre vil NK-TSB kommentere på følgende:: «Brukermedvirkningen kan foregå på flere måter; gjennom nettverksbygging, bruk av bruker- og interesseorganisasjoner og kanskje gjennom egne brukerutvalg i fengslene der slike finnes.» NK-TSB anbefaler at retningslinjen er mer offensiv. Det bør være brukerutvalg i alle fengsler og der det eksisterer per i dag bør det benyttes. NK-TSB foreslår å slette kanskje. Det bør også vurderes hvordan innsatte kan delta i ulike former for selvhjelpsprogrammer /grupper i eller utenfor fengselet Foreslår å slette dette avsnittet, arbeidsmetode følger av avsnittene ovenfor i B) «Inntak til rusbehandling i døgninstitusjon, for eksempel 12-soning, kan skje under eller etter endt fengselsstraff.» NK-TSB påpeker at dette blir en selvmotsigende setning, 12 soning skjer ikke etter endt fengselsstraff, men er en måte å sone på. Bør skrives om. NK-TSB ønsker at kriminalomsorgen skal medvirke til at innsatte/pasienter i TSB skal ha rett til fritt sykehusvalg for å få 12-soning i foretrukket døgnbehandlingsinstitusjon forutsatt at den er godkjent for slik soning Det bør her henvises til ROP-retningslinjen Behandling «Den psykoterapeutiske behandlingen kan ha ett eller flere hovedmål samt delmål. Eksempel på mål kan være.» Det understrekes at dette bør være behandlingsmål utarbeidet sammen med den innsatte, som ledd i brukermedvirkning med fokus på behandlingsmål. Følgende forslag til behandlingsmål er vagt: «Frigjøre seg fra problemmettede narrativer» Foreslår å slette dette - eller tydeliggjøre innholdet. LAR: «Når det gjelder behandling av personer som er i LAR vises til gjeldende nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (IS-1701).» NK-TSB mener dette temaet bør utvises større oppmerksomhet i veilederen for rusmestringsenhetene. Eks: En kvalitativ studie fra et norsk fengsel viser utstrakt delekultur av LAR-legemidler der dette både sees på som en måte å hjelpe andre innsatte, men at det også kan føre til sanksjoner fra andre innsatte om det ikke deles (Mjaaland 2014). En rapport (HDir 2013, årsrapport 2012 for helse og omsorgstjenester

5 til innsatte i norske fengsler) viste at i 2012 var det totalt 922 innsatte i norske fengsler som mottok LAR-legemidler. I 2011 var tallet 766. Det er altså et høyt antall innsatte per år som er pasienter i LAR og i TSB, og som ved ønske om opphold i rusmestringsenhet kan oppfylle inntakskriterier i rusmestringsenheten. Dette kan bidra til å redusere slik deling av legemidler i fengsler. Rusmestringsenheter planlegges lagt til andre deler av fengselet. En artikkel med intervjudata fra Oslo fengsel (Havnes 2014: Execution of control among noncompliant imprisoned individuals in opioid maintenance treatment) viser at LAR-brukere innsatt i fengsel i en egen LAR-enhet, kan oppleve dette som ønsket soning med lite fokus på krav om deling av legemidler. Andre opplever slik inndeling uten eget ønske som stigmatiserende. Stian Haugen i sin bok om Endring fra Innsiden om rusmestringsenheten Stifinneren (2013) viser til at LAR-brukere i en slik setting kan blir sett på som ruspåvirket. Man kan dermed se for seg LARbrukere under soning som ønsker opphold i rusmestringsenhet vil kunne få et mye bedre behandlingsresultat samt at risikoen for å dele med andre innsatte er mindre siste avsnitt «Kriminalomsorgen bør informere TSB og kommunal helse- og omsorgstjeneste ved positive rustester, slik at de kan følge opp med behandlingssamtaler.» Dersom det gjøres rusmiddelanalyser i blodprøver, for å følge opp dosering av f-eks LAR-legemidler, og det er funn av rusmidler. Hvordan håndteres dette? Dette bør klargjøres her og henvises til forslag til prosedyrer for rusmiddeltesting som Helsedirektoratet sendte på høring i 2014 (12/ ). I dette forslaget legges det opp til å beskrive forskjeller i krav til rusmiddeltester som tas i medisinsk øyemed og for kontrollformål. Dette er et teoretisk skille som i den praktiske hverdagen medfører mange dilemmaer for klinikere og pasienter siste avsnitt NK-TSB bemerker at internasjonal litteratur viser til eksempler på at fengslede LAR-brukere ønsker taushetsplikt om sin LAR-status (f. eks Støver og Michels, 2010). Medisinering i rusmestringsenheter med LAR-legemidler: Er det akseptabelt med tanke på taushetsplikt at medisinering skjer i gruppe? Her vil det være ulike avveininger opp mot pasientrettigheter avhengig av begrunnelsen for slike grupper. Pasientrettighetsloven er nok sterkere hensyn enn behovet for å spare ressurser. Hensynet til medisinsk forsvarlig observasjonstid i etterkant av inntak kan være fysisk vanskeligere å gjennomføre

6 ifht enkeltpersoner enn en gruppe. Dette bør klargjøres Hvis nødvendig, føy til nye rader (bruk sett inn og rader under i tabellfunksjonen på verktøylinjen). Utfylt skjema sendes: Postmottak-8005@kriminalomsorg.no