SINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Anne Steen Hansen, Jan Hovden OPPDRAGSGIVER(E) OPPDRAGSGIVERS REF. Styringskomitéen PROSJEKTNR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Anne Steen Hansen, Jan Hovden OPPDRAGSGIVER(E) OPPDRAGSGIVERS REF. Styringskomitéen PROSJEKTNR. 846103."

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Energi Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: Telefax: Foretaksnr: NO MVA Evaluering av tiltak mot brann. Forprosjekt FORFATTER(E) Anne Steen Hansen, Jan Hovden OPPDRAGSGIVER(E) Kommunal og Arbeidsdepartementet RAPPORTNR STF84 A96620 GRADERING 1. SIDE Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE GRADERING Åpen ISBN i:\pro\846103\rapport.doc ARKIVKODE SAMMENDRAG DATO OPPDRAGSGIVERS REF. Styringskomitéen PROSJEKTNR PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Anne Steen Hansen GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen, direktør ANTALL SIDER OG BILAG 41 VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen Kommunal- og arbeidsdepartementet har interesse av å evaluere nytteeffekten av de tiltakene mot brann som er omtalt i kapitlene 2, 4, 5 og 7 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn fra Dette forprosjektet viser at det er mulig å gjennomføre en slik evaluering av de ulike tiltakene, hvordan evalueringene kan gjennomføres, og hvilke ressurser som trengs i arbeidet. Det legges vekt på å få frem forventet nytteeffekt av eventuelle evalueringsstudier på området. Basert på beskrivelse av tiltakene har vi valgt å definere seks ulike evalueringsstudier: 1. Organisering og drift av særskilte brannobjekter 2. Rømningsveier 3. Brannalarmanlegg 4. Slokkeutstyr 5. Spesielle tekniske krav til boliger 6. Brannsyn i særskilte brannobjekter Studiene kan kombineres og koordineres etter eget ønske, og det er også mulig å gjennomføre studiene uavhengig av hverandre. De foreslåtte evalueringsstudiene vurderes som gjennomførbare, og kan ha tilstrekkelig stor nytteverdi for oppdragsgiver. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Evaluering Evaluation EGENVALGTE Forskrifter Prescriptions Tiltak mot brann Actions against fire

2 ii INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag og oversikt Innledning5 3. Beskrivelse av tiltakene Aktuelle lover og forskrifter Forskriftens kapittel 2: Organisering og drift i særskilte brannobjekter Forskriftens kapittel 4: Spesielle tekniske krav til særskilte brannobjekter Forskriftens kapittel 5: Spesielle tekniske krav til boliger Forskriftens kapittel 7: Brannsyn i særskilte brannobjekter Samspillseffekter mellom ulike tiltak og forhold som påvirker brannsikkerheten Aktuell evalueringsmetodikk: en oversikt Ramme og avgrensning Hva er evaluering? Skisse til en generell modell Tre metodiske veivalg - eller "takk alle tre"? Seks forslag til evalueringsstudier på området Generelt om studiene Kilder til informasjon Hvem kan utføre evalueringsstudiene? Evalueringsstudie nr 1: Organisering og drift i særskilte brannobjekter Evalueringsstudie nr. 2: Rømningsveier Evalueringsstudie nr. 3: Brannalarmanlegg Evalueringsstudie nr. 4: Slokkeutstyr Evalueringsstudie nr. 5: Spesielle tekniske krav til boliger Evalueringsstudie nr. 6: Brannsyn i særskilte brannobjekter Bør evalueringsstudiene gjennomføres?...39

3 1 1. Sammendrag og oversikt Kommunal- og arbeidsdepartementet har interesse av å evaluere nytteeffekten av de tiltakene mot brann som er omtalt i kapitlene 2, 4, 5 og 7 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn fra Dette forprosjektet viser at det er mulig å gjennomføre en slik evaluering av de ulike tiltakene, hvordan evalueringene kan gjennomføres, og hvilke ressurser som trengs i arbeidet. Det blir lagt vekt på å få frem forventet nytteeffekt av eventuelle evalueringsstudier på området. Basert på beskrivelse av disse tiltakene har vi valgt å definere seks ulike evalueringsstudier, se Tabell 1-1 og Tabell 1-2 på side 2 og 3. Vi har presentert tre metodiske veivalg for evalueringsstudiene: Statistiske trendanalyser Tverrsnittsundersøkelser: -surveys Vertikale analyser: - case-studier Det vil være mulig å utelate enkelte punkter i de foreslåtte studiene, og det vil også være muligheter for å kombinere deler av de ulike studiene, slik at helheten utgjør ett prosjekt etter ønske. Hvert enkelt studie kan omfatte flere typer brannobjekter, eller det kan begrense seg til en type bygninger. Der det inngår flere tiltak i ett studie, er det selvsagt muligheter for å konsentrere seg om ett av tiltakene. Prosjektene kan utføres uavhengig av hverandre, og slik at man kan gå skrittvis frem, eksempelvis starte med et pilotprosjekt. Kostnadsoverslagene i avsnittene under er grove og uspesifiserte, og stort sett basert på et minimums ambisjonsnivå for en meningsfull gjennomføring. Dersom man bestemmer seg for å gjennomføre enkeltprosjekter, må selvfølgelig et detaljert budsjett og plan for gjennomføring presenteres for, og godkjennes av, oppdragsgiver. Evalueringsstudiene kan utføres av : SINTEF: - Teknologiledelse - Energi, Norges branntekniske laboratorium Studenter i følgende fag ved NTNU: - Bygningsfag - HMS - Industriell økonomi Studenter i brannsikkerhet ved HSH Lærerstab ved NTNU og HSH SINTEF Energi, Norges branntekniske laboratorium Evaluering av tiltak mot brann. Forprosjekt.

4 2

5 3

6 Vi anser alle 6 evalueringsstudiene som gjennomførbare, og med tilstrekkelig stor nytteverdi for oppdragsgiver. Prioriteringer mellom de ulike prosjektene bør gjøres av oppdragsgiver i samarbeid med fagmiljøene. 4 Vi foreslår at det gjennomføres et pilotstudie før det eventuelt gjennomføres flere evalueringsstudier. Evalueringsstudie 5: Spesielle branntekniske krav til boliger vil vi trekke frem som velegnet til et slikt pilotprosjekt. Dette studiet bør velges fordi det omhandler konkrete tiltak, det omfatter svært mange boligenheter, og har vært implementert i norske boliger i større eller mindre grad fra slutten av 70-tallet. I tillegg er påbudet om røykvarslere og slokkeutstyr i boliger et særnorsk fenomen, som det bør være interesse for å få evaluert, både nasjonalt og internasjonalt.

7 5 2. Innledning De årlige skadene som følge av brann har frem til 1988 vært spesielt store i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med. De største tapene er representert ved branner i industri og næringsliv. I dag ligger Norge på samme skadenivå som andre tilsvarende land, men det er fremdeles muligheter for å redusere brannskadenivået ytterligere. I Stortingsmelding nr. 15 ( ), Tiltak mot brann, legger Kommunaldepartementet opp til en samlet strategi og plan for de viktigste tiltakene mot brann i 90-årene. Tiltakene skal ha en sentral styring og koordinering fra statens side. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er det sentrale utøvende organ i gjennomføringen av tiltakene. Kommunal- og arbeidsdepartmentet understreker i Stortingsmelding nr. 15 at reduksjon av brannskadene først og fremst må skje gjennom satsning på forebyggende tiltak. Den viktigste målsettingen for brannforebyggende arbeid er todelt: å sikre mennesker, miljø og materielle verdier mot skader som følge av brann å begrense de samfunnsmessige skadevirkningene av brann Den samlete planen for tiltak mot brann har tre konkrete hovedmål: 30 % reduksjon i antall døde i branner 30 % reduksjon i materielle brannskader 50 % reduksjon i storbrannskader Innsatsen for å nå disse målene skal legges til tiåret , men det sies ikke noe om når målene skal være nådd. Et av de viktigste forvaltningsmessige virkemidlene for å oppnå bedre brannsikkerhet er Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn fra 5. juli Denne forskriften gir organisatoriske og tekniske krav til eiere og brukere av bygninger, i tillegg til krav til kommunenes brannsyn, vannforsyning med mere. Tiltak mot brann skal gjennomføres i alle deler av samfunnet, statlige og kommunale instanser og institusjoner, og i private hjem. DBE har anslått at gjennomføring av tiltakene i forskriften vil innebære bruttokostnader på omlag 500 millioner kroner pr. år i eksisterende bygg over en periode på 5-10 år. Når tiltakene er gjennomført og har hatt tilsiktet effekt, er den årlige samfunnsmessige innsparingen forventet å være stor, anslagsvis millioner kroner. Målsetting for dette forprosjektet: Kommunal- og arbeidsdepartementet har interesse av å evaluere nytteeffekten av de tiltakene som er satt i verk. Dette forprosjektet skal gi svar på om det er mulig å gjennomføre en slik evaluering av de ulike tiltakene, hvordan en eventuell evaluering kan gjennomføres, og hvilke ressurser som trengs i arbeidet. Det vil bli lagt vekt på å få frem forventet nytteeffekt av eventuelle evalueringsstudier på området, og en vurdering av om et evalueringsstudie for effekten av de ulike tiltakene kan anbefales eller ikke.

8 6 3. Beskrivelse av tiltakene 3.1 Aktuelle lover og forskrifter Tiltakene som det i første rekke er interesse for å evaluere, er omtalt i kapitlene 2, 4, 5 og 7 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn fra I avsnittene under vil disse tiltakene bli kort beskrevet, sammen med hvilke problemer tiltakene er ment å løse. Når det snakkes om forskriften i senere avsnitt, er det denne forskriften det siktes til. Forskriftene gir en detaljregulering av rammeloven Lov om brannvern m.v. av 5. juni Loven trådte i kraft 1. januar Brannsikkerheten i bygninger var svært varierende før forskriften trådte i kraft, som følge av at bygningene var oppført over en lang tidsperiode og i henhold til kravene gitt i ulike byggeforskrifter. Tidligere lover og forskrifter som har hatt betydning for brannsikkerheten i bygninger, er Lov om brannvesenet av 19. november 1954, - Forskrifter til denne loven Lov av 5. april 1963 om vern mot brann i hotell og annet herberge, pleieanstalt m.v., - Forskrifter til denne loven Lov av 29 mai 1970 nr. 32 om brannvern m.v. - Forskrifter til denne loven Midlertidig forskrift om brannvern m.v. fra 15. des. 1987, som var en revisjon av tidligere forskrifter av 26. november Byggeforskrifter av 1. august 1969 har betydning for brannsikkerhetsnivået i bygninger oppført mellom 1969 og Byggeforskrift -87 og Byggeforskrift -85 er svært like, og sikkerhetsnivået som legges for nye bygninger gjennom disse byggeforskriftene, tilsvarer det sikkerhetsnivået som tilstrebes for eldre bygninger gjennom Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn fra Forskrift om internkontroll av 22. mars 1991 er av stor betydning, fordi den skal sikre at kravene i bl.a. Lov om brannvern blir etterfulgt.

9 7 3.2 Forskriftens kapittel 2: Organisering og drift i særskilte brannobjekter. 2-1 Dokumentasjon av sikkerhet. Dette tiltaket er nytt i forhold til tidligere forskrifter. Problem: brannsikkerheten har vært for dårlig ivaretatt i brannobjektene, med hensyn til rømningsveier, brannverntiltak, ansvarsforhold, brannøvelser og tekniske anlegg med betydning for brannsikkerheten. Endringer i bruk og bygningsgeometri kan medføre at brannsikkerheten forringes. Tiltak: Eier/bruker har plikt til å påse at dokumentasjon som angår brannsikkerheten foreligger. Dokumentasjonen gjelder installasjoner med brannforebyggende funksjon, rømningsveier, tekniske brannverntiltak, fordeling av brannsikkerhetsarbeid, oversikt over brannøvelser, og oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten. Dokumentasjonen skal på oppfordring fremlegges for brannsjefen. Systematikk i alle ledd av brannvernarbeidet tillegges stor vekt. En bedre dokumentasjon av sikkerhet vil medføre at gjennomføring av brannsyn blir enklere. En bedring i gjennomføringen av brannsyn vil ventelig medføre en reduksjon i antall og omfang av brannskader. Hovedhensikten med dette tiltaket, er at eier/bruker skal følge opp brannsikkerheten i bygningen på en bedre og mer systematisk måte. 2-2 Ansvarlig leder Eier/bruker har også tidligere hatt dette ansvaret. Forskriften innebærer en presisering av ansvarsforholdet. Problem: Ansvaret for brannvern i brannobjektet har vært plassert på eier/bruker, men få har følt forpliktelser i forhold til dette ansvaret. Dette har ført til at tiltak ikke blir innført eller gjennomført. Tiltak: Eier/bruker har plikt til å peke ut en ansvarlig leder for brannvernet. Denne lederen skal ha tilstrekkelige kunnskaper om emner som angår brannvernarbeidet.

10 8 2-3 Unormal eller sterkt varierende risiko Eier/bruker har også tidligere hatt plikt på seg til å ikke foreta seg noe som forringer funksjonen av installasjoner og tiltak av brannvernmessig betydning. Denne forskriften gir en utdyping av dette ansvaret, i tillegg til en presisering av ansvarsforholdet ved endringer i brannsikkerhetsnivået. Problem: Endringer i bruk og driftsforhold kan føre til økt brannfare. Dette gjelder også kortvarige endringer. Tiltak: Dersom drift eller bruk av et brannobjekt endres, slik at det er markert større fare for antennelse eller brannspredning, skal eieren eller brukeren gjennomføre tiltak som sikrer at risikoen ikke øker. Dette gjelder også dersom brannsikkerheten er redusert av andre grunner. 2-4 Brannøvelser Tidligere har påbudet om regelmessige brannøvelser bare omfattet bygninger i kategoriene herberge, pleieanstalt og sykehus. Forskriften innebærer en skjerpelse i forhold til tidligere brannforskrifter. Imidlertid har det også vært utført jevnlige brannøvelser i f.eks skoler i flere år. Problem: Brukerne av brannobjektet er ofte ikke godt nok trenet i hvordan de skal opptre i en brannsituasjon. Dette kan føre til uønskete og unødig farlige situasjoner, kaos, panikk, irrasjonell rømning, og manglende kunnskaper om hvordan slokkeutstyr og alarmanlegg skal benyttes. Vikarer og nyansatte er ofte dårlig informert om hvordan de skal handle i tilfelle brann. Anslagsvis omkommer årlig 4-5 personer som følge av branner i særskilt brannobjekt type a (se forskriften). Tiltak: Eier/bruker har ansvaret for at det regelmessig gjennomføres brannøvelser som sikrer at alle ansatte får den nødvendige trening. Han skal også sørge for at nyansatte og vikarer får den nødvendige opplæring.

11 9 2-5 Instrukser og planer m.v. Tidligere har påbudet om planer og instrukser i tilfelle brann omfattet bygninger i kategoriene herberge, pleieanstalt og sykehus. Forskriften innebærer en skjerpelse på dette punktet. Påbud om oppslag på overnattingssteder er uforandret fra tidligere. Problem: Planer for hvordan man kan forebygge og bekjempe brann i brannobjektet er ofte mangelfulle, eller mangler helt. Ved endringer som påvirker brannsikkerheten, er ordensregler, planer og instrukser ofte ikke oppdatert. Tiltak: Eier/bruker har ansvaret for å utarbeide ordensregler og instrukser som regulerer forebyggende og bekjempende tiltak. Planer for rømning i tilfelle brann skal være utførlige og kjent for alle i bygget. Planene skal vedlikeholdes og revideres. Oppslag som angir rømningsveier og forholdsregler ved brann skal finnes i alle gjesterom i overnattingssteder. 2-6 Vakt Tidligere har det vært påbudt med nattevakt med begrensete plikter i denne bygningskategorien. Forskriften innebærer en skjerpelse. Problem: Når det oppstår brann om natten i overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter, er det fare for at ingen er våkne og kan oppdage brannen. Det er også behov for en person som kan lede arbeidet på brannstedet inntil brannvesenet kommer. Tiltak: På overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter skal det være vaktordning.

12 Forskriftens kapittel 4: Spesielle tekniske krav til særskilte brannobjekter. 4-1 Rømningsveier Forskriften innebærer en presisering av tidligere krav, og en mer detaljert beskrivelse av hva kravene omfatter. Forskriften innebærer også en skjerpelse i forhold til tidligere brannforskrifter. Byggeforskriftene fra -69, -85 og -87 angir utforming av rømningsveier i bygninger oppført i henhold til byggeforskriftene. Problem: Rømningsveier har i mange tilfeller ikke kunnet fungere som rømningsveier. Merking har vært mangelfull, atkomst til rømningsvei har vært blokkert, eller rømningsveien har vært for trang, eller hatt for liten kapasitet til å fungere godt. Tiltak: Det kreves at det er tilstrekkelige rømningsmuligheter fra et særskilt brannobjekt. Rømningsveiene skal ha kapasitet til at alle menneskene som oppholder seg i brannobjektet kan unnslippe brannen. Dette setter krav til antall, størrelse og utforming av rømningsveier, dører til rømningsvei, og merking av rømningsvei. 4-2 Brannalarmanlegg I henhold til tidligere forskrifter hadde Brannstyret myndighet til å pålegge eier eller bruker av brannobjekter omfattet av brannlovens 22 å installere utstyr som brannalarmanlegg. Byggeforskriftene av -69, -85 og -87 påbyr brannalarmanlegg i bygninger i visse kategorier som oppføres i henhold til byggeforskriftene. Tidligere regelverk satte kun krav til varmedetektorer. Først i byggeforskrift -85 ble det innført krav om at brannalarmanlegg i nye bygninger hovedsaklig skulle baseres på røykdetektorer. Problem: I bygninger med mange personer, kan forsvarlig rømning forhindres av at varsel om brann ikke blir gitt i tide. Tiltak: Det kreves tidlig varsling og rømning i særskilte brannobjekter med ekstra høy risiko. Det settes bestemte krav til brannalarmanlegg med hensyn til hvordan det fungerer ved utløsning.

13 Manuelt slokkingsutstyr I henhold til tidligere forskrifter hadde Brannstyret myndighet til å pålegge eier eller bruker av brannobjekter omfattet av brannlovens 22 å installere utstyr som slokkeutstyr. Byggeforskriftene av -69, -85 og -87 påbyr slokkeutstyr i bygninger i visse kategorier som oppføres i henhold til byggeforskriftene. Problem: Personer i brannobjektet har ofte ikke kunnet slokke mindre branntilløp selv. Tiltak: Det skal utplasseres hensiktsmessig og tilstrekkelig manuelt slokkingsutstyr som skal kunne benyttes i alle rom. 4-4 Stasjonært slokkingsanlegg I henhold til tidligere forskrifter hadde Brannstyret myndighet til å pålegge eier eller bruker av brannobjekter omfattet av brannlovens 22 å installere utstyr som slokkeutstyr. Byggeforskriftene av -69, -85 og -87 påbyr slokkeutstyr i bygninger i visse kategorier som oppføres i henhold til byggeforskriftene. Problem: Det har vært mange storbranner med store brannskader i Norge. Branner i overnattingssteder og sykehus/pleieanstalter medfører fare for tap av menneskeliv dersom brannen ikke slokkes tidlig nok. Spesiell bygningsgeometri kan medføre høy brannrisiko. Tiltak: Sprinkleranlegg skal sikre tidlig kontroll over branner i objekter over en viss størrelse, eller med særlig stor personrisiko.

14 Slokkevann I henhold til tidligere forskrifter hadde Brannstyret myndighet til å pålegge eier eller bruker av brannobjekter omfattet av brannlovens 22 å sikre tilgangen på slokkevann. Problem: I tilfelle brann kan vanntilførselen være for mangelfull til å sikre brannvesenets muligheter for slokking. Tiltak: Industri- og næringsvirksomheter skal innenfor eget område sørge for fordeling av slokkevann, slik at det er lett tilgjengelig atkomst til tilstrekkelig vann ved slokkeinnsats. 3.4 Forskriftens kapittel 5: Spesielle tekniske krav til boliger. 5-1 Røykvarsler Dette pålegget er nytt i forhold til tidligere forskrifter. Det har likevel vært en økende utbredelse av røykvarslere fra midt på 80-tallet av. Kravet til røykvarsler i alle nye boliger kom i Byggeforskrift -85. Problem: Mange personer dør i boligbranner, fordi de ikke er oppmerksomme på brannen i tide. Anslagsvis omkommer mellom 40 og 50 personer i boligbranner hvert år. Tiltak: Alle boliger skal ha minst en godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket.

15 Slokkingsutstyr Dette pålegget er nytt i forhold til tidligere forskrifter. I henhold til byggforskrift -87 skal alle nye boliger ha slokkingsutstyr. Problem: Endel boligbranner kunne ha vært slokket av personer i bygningen, dersom de hadde hatt tilgang på slokkeutstyr. Tiltak: Alle boliger skal ha manuelt slokkingsutstyr som kan benyttes i alle rom. 3.5 Forskriftens kapittel 7: Brannsyn i særskilte brannobjekter Forskriften om brannsyn innebærer en presisering av tidligere forskrift om brannsyn, og en klarere fremstilling av saksgang og ansvars- og myndighetsforhold. Dette skal sikre at feil og mangler som er avdekket ved brannsynet skal rettes opp. Problem: Endel brannobjekter kontrolleres ikke ofte nok til å avdekke forhold som innvirker på brannsikkerheten. Det er viktig at ansvarlig for bygget er oppmerksom på mangler som fører til redusert brannsikkerhet. Enkelte brannobjekter kan være i drift til tross for stor fare for brann og stor personrisiko. Dersom feil og mangler har vært avdekket, kan det likevel være mangel på utbedring av feilene. Det er store ulikheter mellom kommunene når det gjelder hyppighet og kvalitet på gjennomføring av brannsyn. Tiltak: Det presiseres at brannsyn skal utføres regelmessig. Brannsynet skal utføres av kvalifisert personell, og kan være meldt på forhånd eller uanmeldt. Den som utfører brannsyn kan ikke nektes adgang. Ansvarlig leder har plikt til å delta under varslet brannsyn. Det skal utarbeides en brannsynsrapport etter befaringen, der feil og mangler ved brannsikringen angis. Rapporten skal også opplyse om ytterlige behov for brannsikringstiltak. Eier/bruker skal motta rapporten i løpet av kort tid etter brannsynet, og skal deretter varsle brannsjefen om gjennomføring av korrektive tiltak. Etter vurdering på grunnlag av brannsynet, kan brannsjefen nekte videre bruk/drift med øyeblikkelig virkning. Brannsjefen har ansvar for å utferdige pålegg om retting av feil og mangler som er angitt i brannsynsrapporten. Forskriften angir også saksbehandling ved pålegg, som skal sikre at de pålagte tiltakene virkelig blir gjennomført.

16 14 Det forventes at nøyaktig og regelmessig brannsyn som følges opp med de nødvendige tiltak, vil redusere brannrisikoen vesentlig. I alt er det ca bygninger i Norge som det skal føres tilsyn med. 3.6 Samspillseffekter mellom ulike tiltak og forhold som påvirker brannsikkerheten I mange tilfeller er det vanskelig, og heller ikke meningsfullt, å vurdere disse tiltakene som er listet ovenfor enkeltvis. De fleste tiltakene under det enkelte kapittel henger uløselig sammen. Mulige samspillseffekter av tiltak på tvers av kapittelgrensene, positive som negative, er også interessante, men uhyre vanskelig å fange opp. Det samme gjelder effekter av andre samtidige samfunnsforhold på tiltakets suksess eller fiasko, eksempelvis konjunktursvingninger i perioden, skiftende fokus i media, osv. Forsikringsbransjen har også hatt stor innvirkning på graden av implementering av ulike tiltak. Enkelte forsikringsselskap har tilbudt rabatt i forsikringspremien dersom tiltakene er innført (f.eks røykvarsler og slokkeutstyr i bolig før påbudet kom), og avkortning i forsikringsutbetalingene dersom påbudte tiltak ikke har vært innført. Man må være på utkikk etter slike mulige samspillseffekter i de studiene som foreslås. Basert på tiltaksbeskrivelsene i Kapittel 3 har vi valgt å definere seks ulike evalueringsstudier, som beskrives i Kapittel 5: 1. Organisering og drift av særskilte brannobjekter 2. Rømningsveier 3. Brannalarmanlegg 4. Slokkeutstyr 5. Spesielle tekniske krav til boliger 6. Brannsyn i særskilte brannobjekter

17 15 4. Aktuell evalueringsmetodikk: en oversikt 4.1 Ramme og avgrensning Interessenter i en slik evaluering antas å være: Kommunal og arbeidsdepartementet (KAD) Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) Statens bygningstekniske etat (BE) Forsikring Brannvesenet - lokalt, Politiet og rettsapparatet Industrien, næringslivet, stat og kommune som byggeier Huseiere Allmennheten Relevansen og nytten av ulike evalueringsopplegg vil være noe forskjellig for disse gruppene. I diskusjonen av ulike opplegg i dette kapitlet, antar vi hele tiden at KAD og DBE er hovedinteressentene, med mindre noe annet blir sagt uttrykkelig. Evaluators rolle kan være forskjellig. På den ene siden har vi selvevaluering og på den annen side ekstern evaluering. I våre diskusjoner forutsetter vi primært eksterne evalueringer av studenter, konsulenter og forskere, men samtidig vil en del av metodikken etter utprøving kunne benyttes direkte av DBE og andre interessenter i arbeidet med endringer i regelverket og andre typer tiltak og virkemidler. Tabell 4-1 Oversikt over tre ulike typer evalueringsstudier Type evaluering Metode Funksjon Summativ (i etterkant) Sammenlikner mål og Verdisetting, kontroll, styring intensjoner med resultater og korrektive tiltak Formativ (samtidig) Samle informasjon, gi løpende tilbakemeldinger, påvirke, skape endring Diagnostisk (i forkant) Proaktive analyser og konsekvensvurderinger Støtte og veiledning Planlegging og underlag beslutning om tiltak En evaluering kan være objektivt registrerende og resultatorientert bedømmelse av gjennomførte tiltak, eller prosessorientert som middel til å påvirke og forbedre implementering av tiltak (f.eks. aksjonsforskning), eller den kan være proaktiv analyserende og bedømmende i forhold til planlegging av fremtidige tiltak. Disse tre typene er sammenstilt i Tabell 4-1 ovenfor.

18 16 De mulighetsstudiene for evaluering av tiltak mot brann som gjennomføres her vil være summative, samtidig som slike summative evalueringer kan gi underlag for å utvikle metodikk og systematikk rundt fremtidige diagnostiske evaluering, og som en støtte for såkalt risikobasert tilsyn. 4.2 Hva er evaluering? Skisse til en generell modell Forholdet mellom (1) "oppfølging"/"bedømmelse", (2) "evaluering" og (3) "utvikling"/ "endring" er en logisk kjede. Når vi diskuterer (2) må vi relatere det til (1) og (3). De fleste forbinder evaluering med idealet fra det klassiske eksperiment: En gruppe som påvirkes med et tiltak, en kontrollgruppe som ikke påvirkes av tiltaket men ellers er lik, og så måler man før og etter påvirkningen for å finne effekten av tiltaket. Slike kontrollert betingelser er det vanskelig å skape i det virkelige liv. Følgelig er evaluering et begrep som brukes på mange forskjellige måter, og som kan være både rikt i sitt innhold og kreativt i forhold til ulike typer av evalueringsobjekter. Eksempler på noen utsagn om hva evaluering er: Evalueringer bør kunne gi svar på om noe er godt eller dårlig Evalueringer skal bedømme forholdet mellom mål og resultater Evalueringer klargjør synspunkter og meninger hos de ulike partene som er involvert Evalueringer åpner opp for en dialog Evaluering er en måte å oppnå enighet på om hva som har hendt slik at endringer kan bli gjennomført. Evaluering står sentralt i en rekke problemløsningsmodeller og i feedback-baserte styringsmodeller som vi finner på kvalitets- (ISO-9000) og sikkerhetsområdet m.m. En generisk notasjon for beslutningsaktiviteter som den vi finner i SADT (Structured Analysis and Design Technique) vil kunne benyttes. Grunnstrukturen som vist i figuren nedenfor, består av en aktivitetsboks med tre typer "inputs" (I, K, R) og en "output" (O). Logikken er at "input" (I), i vårt tilfelle "Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn", gitt ressursene (R) og kontrollfunksjonene (K), er nødvendig og tilstrekkelig for å produsere resultater (O).

19 17 K Kontroll Kriterier Input I Implementering og iverksetting av brannforskrift Output O R Ressurser Figur 4-1 Grunnstrukturen i SADT (Structured Analysis and Design Technique) m.m. O = "outputs" betyr både ønsket effekt (mindre brannskader), bieffekter og uønskede effekter. I = "inputs" i vår sammenheng brannforskriften, men også andre forhold som kan ha påvirket resultatet så som forsikring, marked og konjunkturer, uavhengig holdningspåvirkning, m.m. K = kontrollfunksjonene som DBE og lokalt brannsyn utøver, og kriteriene for brannsikkerhet som er nedfelt i forskriften R = de ressursene som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten (iverksette og håndheve forskriften). Det gjelder mennesker (kompetanse, kapasitet, motivasjon), hjelpemidler (så som informasjonssystemer og annen tilrettelegging), økonomi, Evalueringer av brannforskriften vil med fordel kunne konsentrere seg om å "pakke ut" og bedømme i detalj "R"-ene og "K"-ene. Denne modellen er innenfor rammen av en systemanalytisk tilnærming der de mest typiske spørsmål vil være: Er intensjonene oppnådd? I hvilken grad, og på hvilke delområder har suksessen vært størst? Hva er viktigste hindringene for gjennomføringen? (K eller R faktorer) Er alle deler av forskriften like kostnadseffektive? Alternative modeller ville være ulike former for kritisk analyse av reformen (forskriften) som et panel med ekspertvurderinger ut fra en systematisk gjennomgang av alle for og mot argumenter, kritisk dokumentanalyse av forskriftsteksten, gjennomgang av ulykkesrapporter etc. Vi vil også bygge inn elementer av slike tilnærmingsmåter i de mer konkrete forslag vi

20 18 kommer med. Flere innfallsvinkler og perspektiver øker innsikten og helhetsforståelsen av brannforebyggende arbeid. 4.3 Tre metodiske veivalg - eller "takk alle tre"? Statistiske trendanalyser: Dette er den vanligste metodetilnærmingen på ulike sikkerhetsområder, og da særlig på områder der man har et stort statistisk materiale av ulykker/skader som gir mange datapunkter før og etter et tiltak. Det mest internasjonalt studerte i så måte, er trolig effekten av påbud om bilbelte, se eksempelvis publikasjoner fra TØI og SINTEF Samferdselsteknikk. På arbeidsområdet er det for eksempel ved NTNU utført studier av hvordan dødsulykkene i bygg og anlegg har utviklet seg fra 1972 til 1994, og hvordan dette samvarierte med utviklingen av regelverket, med ny teknologi og arbeidsformer, og med kontroll for variasjoner i eksponering. Trendanalyser brukes også til en ren overvåkning av tilstanden innenfor gitte ansvarsområder, og alle tilsynsmyndigheter utgir slik oversiktsstatistikk. En grunnleggende antakelse er at effekter av omfattende tiltak kan forventes å slå ut i totalstatistikken. Et eksempel: Bygningsbranner i perioden Antall branner Bolig Institusjon Publ. bygg Industri Annet Figur 4-2 Bygningsbranner i perioden Tallene er hentet fra DBEs brannstatistikk fra 1991.

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn

Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn FOR-1990-07-05 nr 0546 Opphevet Tittel: Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet?

Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet? Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet? Tanker og synspunkter omkring hvordan ny forskrift vil bedre brannsikkerheten i eksisterende bygg. Brannvernkonferansen 2015 Jon Børge Horneland, Leder forebyggende

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter

Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter 3-1 Dokumentasjon av sikkerhet Eier av særskilt brannobjekt skal sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende dokumentert. Dokumentasjonen

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER?

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? 1/5 NR. 9/2005 DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? ANSVAR FOR BRANNSIKKERHETEN I EIENDOMMENE Alminnelige plikter Loven pålegger en alminnelig aktsomhetsplikt for å forebygge brann, eksplosjon

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Styresak 61/2007 - Brannteknisk oppgradering av sykehusene i Helse Finnmark

Styresak 61/2007 - Brannteknisk oppgradering av sykehusene i Helse Finnmark Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Saksbehandler driftssjef Hanne P. Bentsen Styresak 61/2007 - Brannteknisk oppgradering av sykehusene i Helse Finnmark Bakgrunn Helse Nord har satt i gang et oppfølgingsarbeid

Detaljer

Granskningsrapport, brann i Vinje Hotelpark 10. november 1999

Granskningsrapport, brann i Vinje Hotelpark 10. november 1999 Granskningsrapport, brann i Hotelpark 10. november 1999 DBEs granskningsrapport av 23. desember 1999. 1 Bakgrunn for granskning Kommunal- og regionaldepartementet ved Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon.

Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker

Detaljer

Brannbok for Klinisk institutt 2

Brannbok for Klinisk institutt 2 Brannbok for Klinisk institutt 2 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Klinisk institutt 2 består av 22 ulike forskningsgrupper med til sammen over 320 ansatte og studenter. Det er store variasjoner mellom forskningsgruppene

Detaljer

KARMØY KOMMUNE BRANNVERNBOK INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon nr. 3 Dato 03.12.08 1 INNLEDNING

KARMØY KOMMUNE BRANNVERNBOK INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon nr. 3 Dato 03.12.08 1 INNLEDNING INNHOLDSFORTEGNELSE 0.12.08 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 2 GENERELLE OPPLYSNINGER OM BYGGET 2.1 BYGNINGSTEKNISK INFORMASJON TEGNINGER 4 BRANNVERNORGANISASJON 4.1 BRANNVERNLEDER OG BRUKER 4.2 TELEFONLISTE

Detaljer

Driftskonferansen 2011.

Driftskonferansen 2011. Driftskonferansen 2011. Drift og vedlikehold av brannsikringsanlegg. Dokumenter som styrer behov for tiltak. TEK 10 Brann og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner

Brannvern i helseinstitusjoner Brannvern i helseinstitusjoner Praktiske råd til brannøvelser Norsk brannvernforening - Finansnæringens Hovedorganisasjon - Direktoratet for brann- og elsikkerhet Innhold Innledning... 3 Hvordan få til

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Forslag til ny forskrift om brannforebygging

Forslag til ny forskrift om brannforebygging Dokument dato Vår referanse 23.12.2013 2013/12377/HAGE Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åge Hammervik, tlf. 33 41 26 40 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo 1 av 18

Detaljer

Læreplan. Brannvern ved utførelse av varme arbeider

Læreplan. Brannvern ved utførelse av varme arbeider Læreplan Brannvern ved utførelse av varme arbeider Utarbeidet av Norsk brannvernforening og fastsatt av Prosjektstyret for varme arbeider desember 2014 Innhold Læreplan...1 Innledning...3 Kapittel 1 Generelt...4

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Brannvesenets tilsyn

Brannvesenets tilsyn Brannvesenets tilsyn Hva er systemrettet tilsyn? Jan-Tore Dilling, DSB, enhet for forebygging Hva betyr systemrettet tilsyn for bygningseierne? Frode Strøm, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 1 Et trygt og

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

BRANNVERNPLAN. For. Nordlandet barneskole

BRANNVERNPLAN. For. Nordlandet barneskole BRANNVERNPLAN For Nordlandet barneskole 2013 2016 ORGANISASJONSPLAN BRANNSIKKERHET HOVEDANSVARLIG: Harald Møst NK: Siri Oterhals BRANNVERNLEDER: Siri Oterhals og Mindor Lien( NK) OPPLÆRING AV PERSONELL:

Detaljer

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite byutvikling og kultur Saksnr: 42/08 Saksbeh. Britt Liss Ruud Arkivsaksnr. 08/645-19 Org.enhet Informasjon og samfunnskontakt Møtedato 11.11.2008 Utvalg

Detaljer

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Møteplass Trygghet i hjemmet Fornebu 9. 10. desember 2013 Anders Leonhard Blakseth Avdelingsleder forebygging 1 Agenda Hva er bakgrunnen for Trygg

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nasjonale mål for brannvernarbeidet Nasjonale mål for brannvernarbeidet

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter?

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter? Presentasjon Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Aktuelle forskrifter og krav Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter? Hvilke regler

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Grunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier

Grunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier ESMI Brannalarm ESMI Brannalarm Tidlig varsling av branntilløp er svært viktig. Et brannalarmsystem kan oppdage brann slik at tiltak kan iverksettes i en meget tidlig fase. I de aller fleste tilfeller,

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers ark.nblf\brannlovrev_høring_02 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations Til Kommunalkomitéen Oslo 12.

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære? l

Branner i byggverk hva kan vi lære? l Branner i byggverk hva kan vi lære? l Kl 1015 Sjefingeniør Anders Arnhus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hvorfor DSB undersøker branner:

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften

Detaljer

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen?

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? HMS dagen 2015 Harald Myklebust DOM Group Offshore AS Tlf. 4147 7112 Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? Hadde jeg hatt den total fasit, hadde jeg nok ikke

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Granskningsrapport etter brannen i Domus Kjøpesenter i Narvik, 5. september 2000

Granskningsrapport etter brannen i Domus Kjøpesenter i Narvik, 5. september 2000 Granskningsrapport etter brannen i Domus Kjøpesenter i Narvik, 5. september 2000 DBEs granskningsrapport av 15.12.00 1 Bakgrunn for granskning Kommunal- og regionaldepartementet ved Direktoratet for brann-

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA LÆRERVEILEDNING Undervisningsopplegg om brannvern for elever på småskoletrinnet Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige

Detaljer

Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Kurskatalog 2011

Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Kurskatalog 2011 Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS Kurskatalog 2011 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging

Detaljer

M Å A L T S E S V A R T U T?

M Å A L T S E S V A R T U T? M Å A L T S E S V A R T U T? Dette kunne vært unngått! Brannen kunne vært unngått! Hva er årsakene til brann og hva blir konsekvensene? Risikovurdering Brann er en av de mest ødeleggende hendelsene en

Detaljer

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner E03 27.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE E02 08.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE A01 21.03.12 For høring GMUBE GMTSC

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør 1 Forebyggende arbeid Tiltak hentet fra St meld 35 (2009-2009) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver

Detaljer

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring Pål Even Hansen 9 år i Tryg 21 år i Siemens Trygs representant i FG Brann Elektroingeniør Even Tumyr 20 år i Tryg 5 år i Hydro Aluminium Ingeniør Arbeidsoppgaver:

Detaljer

Sikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje. Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton.

Sikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje. Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton. Sikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton. Side 1 31.10.2008 Leverandørstyring Sikkerhetsoppfølging av leveranser Leverandørsertifisering Refleksjoner

Detaljer

Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011

Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011 Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Intern service Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011 IR si tilrådning AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar 1.Implementere internkontrollsystemet

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI Toppdokument Felles toppdokument Sikkerhetsloven Grunnlagsdokument for sikkerhet Håndtering av brukerhenvendelser Personopplysningsloven Styringsdokument Policydokument

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer