NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN"

Transkript

1 NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN Method Acting, en fagutdanning i filmskuespill

2 Innhold HOVEDDEL... 4 INNLEDNING... 4 MÅL MED UTDANNINGEN... 5 OPPTAKSKRAV... 6 YRKESKOMPETANSE... 6 FAG OG MÅLOMRÅDER... 7 TIMETALLSFORDELING... 7 HOVEDFAG... 8 METHOD ACTING... 8 FORDYPNINGSFAG... 9 STEMMEBRUK... 9 BEVEGELSE (bevegelsesimprovisasjon & yoga) ORGANISERING OG ARBEIDSMETODER PROSJEKTARBEID PRAKSISUTPLASSERING EVALUERING PROSJEKTARBEID PRAKSISUTPLASSERING AVSLUTTENDE EKSAMEN andre studieår LÆRER OG INSTRUKTØRKOMPETANSE PENSUMLISTE

3 LÆREVEILEDNING INNLEDNING UTDANNINGENS INNHOLD HOVEDFAG METHOD ACTING første og andre studieår FORDYPNINGSFAG STEMMEBRUK første og andre studieår BEVEGELSE første og andre studieår Bevegelsesimprovisasjon Yoga ARBEIDSPERIODER Introduksjonsperiode ( 4 uker) PROSJEKTARBEIDE første studieår Introduksjon til Method Acting (7 uker) Impulsarbeid (4 uker) Monolog for film (3 uker) Scener for film (4 uker) Scener for scenen (5 uker) Praksisutplassering, film (5 uker) Scenearbeid for visning (5 uker) PROSJEKTARBEIDE andre studieår Repetisjon Method Acting inn mot scene ( 4 uker) Teaterscener med ekstern instruktør (6 uker) Filmscener for flerkamera (5 uker) Bevegelse fordypning (3 uker) Moderne dramatikk (4 uker) Mengdetrening foran kamera (5 uker) Praksisutplassering, film (5 uker) Studentfilmopptak med studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, Eksamensprosjekt ( 5 uker) Lærer og instruktørkompetanse De fem spørsmål:

4 HOVEDDEL INNLEDNING Method Acting er skuespillerteknikken som alt arbeidet ved Norsk Skuespillerinstitutt baseres på. Metoden ble utviklet i New York på 1930 og 40-tallet av medlemmer av The Group Theatre deriblant Lee Strasberg, Sanford Meisner og Stella Adler. Metoden er basert på Stanislavskijs system og deretter videreutviklet ved institusjoner som The Actors Studio og The Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York. Dette var banebrytende arbeid for skuespillere på den tiden og metoden ble raskt meget godt kjent gjennom arbeidet til skuespillere som bla Marlon Brando og James Dean. I dag, over 50 år etter at de første spillefilmer og teateroppsetninger med Method Acting så dagens lys, har metoden gått igjennom mange utviklingsprosesser. Metoden er i dag annerledes enn den var i midten av femtiårene, og den har utviklet seg i flere retninger. Likevel er det en rekke fellesnevnere for det arbeidet vi kaller Method Acting. Før Stanislavskijs system ble kjent i USA og arbeidet med å utvikle Method Acting kom i gang, var det stort fokus på hvorvidt skuespilleren hadde det talentet og den inspirasjonen som var nødvendig. Dette ble vanskelig å leve opp til for mange skuespillere, og det å skulle gjenskape denne inspirasjonen om igjen og om igjen ble en stor utfordring både på scenen og foran kamera. Et av hovedmålene med Method Acting har derfor hele tiden vært å gi skuespillere et håndverk, et skuespillerteknisk verktøy som de kan bruke igjen og igjen, som skuespilleren vet han kan stole på når han trenger det. Method Acting er et håndverk for den tekniske, fysiske og emosjonelle delen av skuespillerarbeidet, og det legges stor vekt på å utvikle hele skuespillerens instrument. Det innebærer både skuespillerens kropp, stemme, livserfaringer og impulser. Slik kan skuespilleren gjennom sine egne erfaringer skape roller og situasjoner som oppleves som troverdige og ekte. 4

5 MÅL MED UTDANNINGEN Målet med utdanningen er å utdanne skuespillere innenfor metoden Method Acting, med spesialkompetanse i film- og tv-arbeid. Basis for alt skuespillerarbeid ved Norsk Skuespillerinstitutt (NSKI) er det grunnleggende skuespillerarbeidet fra Konstantin Stanislavskijs system, konkretisert og modernisert gjennom The Group Theatre og The Actors Studio. Gjennom å utvikle studentenes evne til å tro på de gitte omstendigheter (de omstendigheter som film-, tv- eller teaterscenen krever), vil NSKI utdanne skuespillere som på bakgrunn av sin egen livserfaring skaper roller og situasjoner som er så ekte at publikum tror på dem, kjenner seg igjen og ikke minst blir beveget av dem. Utdanningen legger stor vekt på at studentene utvikler et selvstendig håndverk, som gir dem den selvtillit og kunstneriske integritet som kreves i møte med dagens arbeidsmarked, enten det er for arbeid på film, tv eller teater. For å oppnå dette legger utdanningen vekt på følgende: Å gi studentene en mulighet til å arbeide kreativt i prosess. Å lære studentene å benytte sine livserfaringer i kreative prosesser. Å utfordre studentene til å utvikle seg til selvstendige, kreative kunstnere gjennom arbeidet med film og teaterroller. Å utfordre studentene til å finne et eget individuelt uttrykk. 5

6 OPPTAKSKRAV Norsk Skuespillerinstitutt praktiserer en todelt opptaksordning: Alle søkere må ha fylt 18 år og ha fullført treårig videregående skole. For søkere med utdanning gjennomført i andre land, må utdanningen tilsvare treårig videregående skole. Søkere som ikke oppfyller de formelle opptakskravene kan søke opptak til studiet på bakgrunn av realkompetanse, se egne retningslinjer for vurdering av realkompetanse. I tillegg må alle søkere gjennomføre en opptaksprøve som legges til grunn for vurderingen av søkernes egnethet for utdanningen. Opptaksprøven er lagt opp slik at den gir et godt grunnlag for å vurdere søkerens: Kunstneriske potensial Modenhet Forståelse for faget Motivasjon På grunnlag av disse kriteriene gjør opptakskomiteen en samlet vurdering av søkerne og rangerer disse etter kvalifikasjoner. Søkere som får plass på utdanningen får tilbud om et heltidsstudie over to år. YRKESKOMPETANSE Hovedfokus på Norsk Skuespillerinstitutt er skuespillerarbeid inn mot film- og tvarbeid. Skuespillere som uteksamineres fra NSKI vil derfor besitte en spesialkompetanse i film- og tv-arbeid som vil gjøre dem attraktive i film-, tv- og reklamefilmmarkedet. I tillegg gir utdanningen skuespillerne et verktøy de kan benytte innenfor samtidsog moderne teater. 6

7 FAG OG MÅLOMRÅDER Undervisningen ved NSKI er strukturert i ett hovedfag Method Acting, og to fordypningsfag, Stemmebruk og Bevegelse. Sammen gir disse fagene studenten et fullstendig håndverk. Et håndverk der impulsene fra sansearbeidet finner sitt uttrykk gjennom stemmen inn i teksten, og likeledes gjennom bevegelsen inn i atferd og arrangement. Gjennom repetisjon og bevisstgjøring utvikler studenten sitt fag på en slik måte at han/hun kan skape roller og situasjoner som oppleves ekte og troverdig. Hovedfaget Method Acting er i stor grad basert på sansearbeid (Affective Memory), og forståelsen av at sansene har hukommelse. Dette gir studenten et verktøy til å tro på de gitte omstendigheter (situasjonene) og evnen til å fordype seg i rollen. Studentene vil gjennom øvelser og improvisasjoner tilegne seg metoder hvor de benytter egne livserfaringer som gir dem en naturlig og troverdig atferd i situasjonen. Fordypningsfaget Stemmebruk gir studenten opplæring og trening i hvordan benytte seg av stemmen som instrument og taleorgan for arbeid med film, tv og sceniske utrykk. Det å beherske stemmen er avgjørende for at studentene skal kunne benytte instrumentet på en måte som er til hjelp i arbeidet med Method Acting. Fordypningsfaget Bevegelse gir studentene opplæring og trening slik at de oppnår en kroppsbevissthet og evner å fokusere energi inn i et filmatisk og et scenisk utrykk. Faget består av bevegelsesimprovisasjon, som åpner studenten for inntrykk impuls og uttrykk, og Yoga som gir studentene smidighet, styrke og balanse. Gjennom bevegelsesfaget styrkes studentens tilgjengelighet ved sansearbeidet i Method Acting. TIMETALLSFORDELING Undervisningen ved NSKI er todelt; faste oppsatte undervisningstimer i Method Acting, Stemmebruk og Bevegelse, og arbeidsperioder som tar for seg et tema der alle fagområdene er representert. De faste oppsatte timene vil i stor grad brukes til å trene på og personliggjøre teknikker som er vesentlige for å mestre metoden Method Acting. Hovedfaget og fordypningsfagene legger grunnlaget for utviklingen av studentenes faglige forståelse og håndverksmessige ferdigheter inn i prosjekt- og praksisarbeidene. Timetallsfordelingen vil således ikke være absolutt da det en stor del av tiden arbeides i prosjekter hvor fagområdene vil gå over i hverandre. 7

8 Method Acting Stemmebruk Studieår 1. Studieår 2. Undervisningstimer* Selvstudie Undervisningstimer* selvstudie 600 u-timer 300 timer 500 u-timer 400 timer 200 u-timer 200 timer 150 u-timer 150 timer Bevegelse 200 u-timer 150 timer 250 u-timer 200 timer Totalt time antall 1000 u-timer 650 timer 900 u-timer 750 timer (* Med u-timer menes lærerstyrte undervisningstimer) HOVEDFAG METHOD ACTING De to grunnpillarene i Method Acting er avspenning/ konsentrasjon og sansearbeid. Avspenning/ konsentrasjon regnes som selve grunnmuren i Method Acting og oppnåes gjennom en rekke øvelser som gir skuespilleren større tilstedeværelse i rolle og scenearbeidet. Med avspenning og konsentrasjon som grunnmuren i metoden, er det også vanlig å betegne sansearbeidet som reisverket. Sansearbeidet (Affective Memory) består av to hoveddeler; Sense Memory (sansehukommelse ) og Emotional Memory (følelseshukommelse ). Sense Memory er som navnet tilsier hukommelsen eller gjenkallelsen av de fem sansene, syn, hørsel, berøring, smak og lukt. Bruken av Sense Memory i en film eller teaterscene gir en opplevelse av at skuespilleren gir liv til hvert av de objektene og rommene som han/hun befatter seg med. Sense Memory er altså med på å gjøre skuespillerarbeidet objekt- og romspesifikt. Emotional Memory er den emosjonelle delen av Method Acting. Det er gjenkallelsen av følelser og erfaringer fra våre liv som ligger lagret i oss, som vi kan benytte oss av foran kameraet eller på scenen. Gjennom en rekke øvelser og ikke minst repetisjonen av disse, vil studenten skape seg et følelseskartotek basert på egne livserfaringer. Dette følelseskartoteket gjør at skuespilleren raskt kan frembringe en følelse på en nyansert måte foran kameraet eller på scenen. Sense Memory og Emotional Memory gir i tillegg en fysisk atferd til karakteren. Sansearbeidet fører til en konkret oppførsel eller atferd, som gir skuespilleren et helhetlig uttrykk gjennom tekst, tale og kroppsspråk. 8

9 Formål: Sansearbeidet setter i gang en kreativ prosess i oss som gjør at vi kan benytte sider ved oss selv som vi ikke en gang visste var der. Målet med hovedfaget er derfor å utvikle studentens håndverk slik at de kan benytte denne kreativiteten på en bevisst måte og derigjennom skape et håndverk som de kan stole på og gjenta hver gang de trenger det. På den måten lærer de å arbeide med en konkret tilnærming i form av en situasjonsanalyse, en rolletolkning, undertekst og sanseerfaring. Kompetansemål: Studentene skal kunne tro på de gitte omstendigheter, la seg påvirke av dem og gjennom sin egen erfaring bringe levet liv foran kameraet eller på scenen. Studenten skal: Kunne forstå og redegjøre for bruken av analyseverktøyet i Method Acting, deriblant De Fem Spørsmål og improvisasjon. Kunne lese en scene og benytte seg av dette analyseverktøyet. Kunne forstå og benytte seg av begrepet De gitte omstendigheter Kunne redegjøre for og benytte seg av en karakters arketypiske behov i rolleog scenearbeidet. Kunne forstå og benytte seg av undertekst. Kunne benytte seg av Sense Memory og Emotional Memory i rolle- og scenearbeidet. Kunne stole på egne erfaringer og benytte seg av disse i rolle- og scenearbeidet. FORDYPNINGSFAG STEMMEBRUK Stemmebruksarbeidet danner grunnlaget for å gjøre studentenes stemmeinstrument trent og fritt tilgjengelig i arbeidet med Method Acting. Gjennom gode stemmebruksvaner vil studenten erfare at stemmen og kroppen blir et helhetlig instrument som vil være tilgjengelig for dem i alle språkstiler og format, og gi mulighet for store endringer i stemmebruksarbeidet i henhold til å skape ulike karakterer. Fundamentet i stemme- og språkarbeidet er styrke og fleksibilitet. Gjennom kunnskap om pust og støtte, stemmeproduksjonsstedene og artikulasjons- og resonansstedene utvikler studenten de verktøy som er nødvendige for skuespillerarbeidet. Gjennom fordypning og repetisjon av tekniske øvelser vil studentene lære å mestre det fysiske instrumentet, og forstå hvordan man arbeider profesjonelt med stemmebruk i rollearbeid, improvisasjoner, sang og i tekstarbeid. 9

10 Formål: Studenten skal lære å sette sammen stemmearbeidets tre hoveddeler: pust og støtte, stemmeproduksjonsstedene og artikulasjons- og resonansstedene til et helhetlig instrumentarbeid. Dette skal videreutvikles gjennom praktisk arbeid med stemmebruk og språkstil inn i tekstarbeid og sceniske situasjoner. Kompetansemål: Studenten skal kunne produsere lyd under alle forhold og i alle format, slik at den tekniske kunnskap og studentens kontroll over eget instrument gir den trygghet som skal til for at skuespilleren fritt kan arbeide kunstnerisk. Studentene skal: Kunne kjenne og benytte sitt eget instrument og sin egen stemme. Kunne kjenne stemmeinstrumentets fysiske oppbygging, og kunne bruke det på en måte som ikke skader det. Kunne sette sammen en grundig oppvarming og beredskap av instrumentet spesielt tilpasset en gitt rolle, en bestemt språkstil og et gitt format. Kunne forstå og bevist benytte seg av pust og støttearbeid i sang og tekstarbeidet. Kunne bevisst benytte seg av de forskjellige artikulasjons- og resonansstedene. Kunne bevisst benytte seg av stemmeproduksjonsstedene. Kunne benytte ulike teknikker iht. format og språkstil i tekstarbeid og sang. Kunne benytte stemmebruksarbeidet aktivt inn i arbeidet med Method Acting. Kunne forstå og benytte impulsene fra sansearbeidet inn i stemmebruksarbeidet. BEVEGELSE (bevegelsesimprovisasjon & yoga) Bevegelsesarbeidet (bevegelsesimprovisasjon & yoga) er en fordypning av arbeidet med Method Acting, og er grunnlaget for alt det fysiske arbeidet i skuespillerens uttrykk. Gjennom arbeidet utvikles den enkelte students evne til å arbeide med kroppens forskjellige bestanddeler, både hver enkelt kroppsdel, og med hele det fysiske instrumentet. Bevegelsesimprovisasjon Bevegelsesimprovisasjon gir studenten økt tillit til egne erfaringer, større kroppsbevissthet og bedre forutsetninger for å skape et eget uttrykk som skuespiller. Arbeidet med Bevegelsesimprovisasjon gir fokus til de forskjellige kroppsdelene og deretter til de ulike kvalitetene som kroppen kan uttrykke i bevegelse. Dette arbeidet setter i gang sirkulasjon og pust og åpner opp for den fysiske sansingen og opplevelsen av kroppen. Likeledes utvikles studentenes forhold til bevegelse i rom, tempo i bevegelsen og den enkelte bevegelsens kvalitet og rytme. Faget 10

11 Bevegelsesimprovisasjon gir studentene den tekniske kunnskap og kroppskontroll som er nødvendig for å skape den trygghet som skal til for at skuespilleren fritt kan arbeide kunstnerisk. Formål: En av grunnpilarene i Method Acting er sansearbeidet (Affective Memory) hvor vi benytter våre sanselige erfaringer og følelser i kroppen bevisst inn i skuespillerarbeidet. Det samme er tilfellet i Bevegelsimprovisasjon der en naturlig bevegelse gir rom for egne impulser som igjen gir liv og troverdighet til rollen og situasjonen. Bevegelsen åpner for inntrykk impuls og uttrykk. Kompetansemål: Studenten skal kunne kjenne og benytte forbindelsene mellom delene og helheten i den fysiske, emosjonelle, mentale og spirituelle kroppen inn i skuespillerarbeidet. Studenten skal: Kunne følge sine egne impulser og være i stand til å motta og gi impulser i samspill med andre. Kunne følge bevegelser i ulike rytmer slik at de blir fysisk i stand til å komme i kontakt med egne erfaringer som grunnlag for å jobbe med Method Acting. Kunne bevege seg fra en tankekontrollert prosess til å la hele kroppen være med å skape en rolle. Kunne oppnå en større konsentrasjon og tydeligere fokus gjennom å trene på å følge flyten av bevegelse og impulser over lang tid. Kunne jobbe med fokusering av energi gjennom hele kroppen inn i skuespiller arbeidet. Yoga Arbeidet med Yoga, strekk og avspenning er nødvendig for å øke muskulær fleksibilitet og styrke, samtidig som det utvikler studentens evner til konsentrasjon og avspenning også mentalt. Å utvikle evnene til avspenning og å tilgjengeliggjøre hele kroppen og sinnet for den tilstedeværelse og grad av lytting som skuespillerarbeidet krever er svært viktig for studentene. Ved repetisjon av ulike øvelser for derigjennom å oppnå en gradvis endring av kroppens bruksvaner letter det prestasjonsrelaterte stress som skuespillerarbeidet lett kan ta opp i seg. Stress fører til en rekke spenninger som hindrer den frie flyten av tanker og impulser som skuespillerarbeidet er avhengig av. Formål: Å gjøre studenten fokusert og rede til det konsentrerte og metodiske skuespillerarbeidet Method Acting er, samt forberede studenten for det spesifikke arbeidet som kreves i bevegelsesimprovisasjonen og stemmebruksarbeidet. 11

12 Kompetansemål: Kunne benytte Yoga, strekk og avspenning aktivt i arbeidet med Method Acting og det helhetlige skuespillerarbeidet. Studenten skal: Kunne benytte yoga som et verktøy for å oppnå bedre kroppsbevissthet, mykhet, smidighet og styrke. Styrke kroppens utholdenhet og tilgjengelighet i skuespillerarbeidet. Øke evnen til avspent konsentrasjon og tilstedeværelse. ORGANISERING OG ARBEIDSMETODER Norsk Skuespillerinstitutt har lagt opp undervisningen med fokus på samspillet mellom de livserfaringer studentene har med seg, de erfaringer de gjør underveis i studiet, samt gjennomgang av relevant teori. Undervisningen er organisert på en slik måte at studenten blir bevisst på og reflekterer rundt sine personlige erfaringer, og samtidig lærer relevant teori som gjør ham/ henne i stand til å bruke disse erfaringene i skuespillerarbeidet. Arbeidsmetodene innenfor de ulike fagområdene fordeles på: Teoriundervisning som gir generelle kunnskaper om metoder og teknikker, som danner grunnlaget for de ulike fagene og prosjektarbeidene. Praktisk undervisning i de ulike fagene. Individuell opplæring som ivaretar oppfølgingen av den enkelte student, og gir rom for utvikling av studenten ut fra dennes evner og muligheter, og bidrar til å hjelpe studenten å finne fram til egne metoder og uttrykk. Selvstendig arbeid vil gi studenten stor grad av ansvaret for sin egen arbeidsprosess. Studentene vil derigjennom lære seg og strukturere sitt eget arbeid og bli mer selvstendig. Felles gjennomganger og oppsummeringer trener studentens evne til å gi og motta faglig tilbakemelding. Undervisningen i hovedfaget og fordypningsfagene er todelt, med faste oppsatte undervisningstimer på formiddagen og prosjektarbeid på ettermiddagen. På denne måten sikres studentenes utvikling og kompetanse i fagene. Hovedfaget og fordypningsfagene er alle gjennomgående fag og inneholder både teoriundervisning og praktiske øvelser. De faste oppsatte undervisningstimene i fagene fortsetter gjennom hele utdanningsforløpet. Det er ved repetisjonen av arbeidet, ved å gjøre øvelser om igjen og om igjen, at en dypere innsikt i fagene oppnåes. 12

13 PROSJEKTARBEID Prosjektarbeidene er avgrensede perioder der studenten får benyttet og konkretisert innholdet i hoved- og fordypningsfag gjennom arbeid som leder til et sluttprodukt. Eksempler på slike prosjektarbeider er innstuderingen av filmscener, teaterscener, monologer osv. Det vektlegges i prosjektarbeidene at studentene får brukt den kunnskapen og de ferdighetene de har tilegnet seg, og at de erfaringene og den utviklingen studentene gjør i et prosjektarbeid får muligheten til å modnes og videreutvikles inn i neste prosjektarbeid. De erfaringene og den utviklingen studentene gjør i et prosjektarbeid vil også bli tatt opp igjen som en del av teoriundervisningen i hovedfag og fordypningsfag slik at studenten får forståelse av og innsikt i bruken av sine egne erfaringer. Prosjektarbeidenes omfang og vanskegrad er tilrettelagt slik at studentene til enhver tid får oppgaver tilpasset sitt faglige mestringsnivå og sin kunstneriske utvikling. PRAKSISUTPLASSERING Praksisutplasseringsperiodene vil gi studentene den arbeidsmessige erfaringen som etter uteksaminering gjør dem attraktive i den profesjonelle film-, tv- og reklamefilmbransjen. Målet for praksisutplasseringsperiodene er at studentene skal få mulighet til å erfare hvordan den kompetansen de har opparbeidet seg gjennom studiet kan brukes i en profesjonell sammenheng. Dette oppnås ved at de får småroller og statistroller i profesjonelle film- og tv-produksjoner. De vil også få et innblikk i hvordan et større produksjonsapparat fungerer og anledning til å observere arbeidet til profesjonelle skuespillere i større roller. Gjennom praksisarbeidet vil studentene få erfare og reflektere over hvilke krav bransjen stiller til profesjonelle skuespilleres kompetanse i det praktiske arbeidet på et film- og tv-set. Norsk Skuespillerinstitutt har inngått samarbeidsavtaler med ulike produksjonsselskaper om praksisplass for studentene. Samarbeidet omhandler studentenes praksisarbeid i statist- og småroller i reklamefilm, informasjonsfilm- og tv-serier. Skolens faglærere følger opp studentene i praksisutplasseringsperiodene og sørger for at det faglige utbyttet ivaretas. Dette gjøres gjennom nært samarbeid med veileder på praksisstedet, oppgaver studentene må besvare i løpet av praksisperioden, samt refleksjonssamtaler underveis i perioden. Studentene vil også føre loggbok som leveres inn til faglærer ved endt praksisperiode. 13

14 EVALUERING Ved NSKI benyttes ulike evalueringsformer. Ved avslutning av prosjektarbeider og semestre vil studentene sammen med lærer vurdere utvikling og tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Det er kun ved eksamen etter andre studieår at karakteren Bestått /Ikke bestått benyttes. I hvert av de tre fagområdene, Method Acting, Stemmebruk og Bevegelse, vil studentene bli gitt tilbakemelding på arbeidsprosess, og graden av måloppnåelse. Tilbakemeldingen blir gitt kontinuerlig som en del av undervisningen. Studentene vil i tillegg bli gitt individuell tilbakemelding en gang pr. semester. Denne tilbakemeldingen er en samtale mellom student og faglærer som legger vekt på hvor studenten er i sin faglige utvikling og hvordan denne kan ivaretas og stimuleres videre fremover. Studenten vil i denne samtalen få konkrete arbeidsoppgaver, og sammen settes det opp mål for neste semester. PROSJEKTARBEID Etter hvert prosjektarbeid foretas det en evaluering. Evalueringen gjøres av studentene og prosjektlærer i samarbeid med rektor eller en av faglærerne. Dette skjer i en gruppesamtale hvor de faglige og kunstneriske erfaringene studentene har gjort gjennom prosjektarbeidet evalueres. Studentene vil her få muligheten til å reflektere muntlig over eget arbeid og dele de erfaringene som er gjort med gruppen. Prosjektlærer og rektor/faglærer bidrar til å gi fokus og retning for studentenes videre arbeid. PRAKSISUTPLASSERING Etter praksisutplasseringsperioden vil resultatet av studentenes arbeid på filmopptakene bli evaluert av faglærer ved skolen. Dette vil være evaluering av arbeidet i forhold til studentenes håndverk. En evaluering fra praksisstedet vil bli gitt og studentene skal også reflektere omkring sitt utbytte av utplasseringsperioden. Det foretas en helhetlig vurdering av perioden, og faglærer vil gi tilbakemeldinger og forslag til hvordan studentene kan bruke sine erfaringer videre i utdanningsløpet. Faglæreren skal gi en kort oppsummering av vurderingen av læringsutbytte fra utplasseringsperioden. Oppsummeringen gis til skolens rektor og til de ansvarlige på praksisstedet, slik at de sammen kan videreutvikle praksisutplasseringen og sikre studentene best mulig faglig utbytte. 14

15 AVSLUTTENDE EKSAMEN andre studieår Som eksamen ved Norsk Skuespillerinstitutt regnes prosjektarbeidet som avslutter andre studieår. Prosjektet foregår over en periode på inntil 5 uker. Prosjektet er et filmprosjekt som skal inneholde: Situasjons- og rolleanalyse. Research på rolle og miljø. Prøveperiode Opptaksperiode Etterarbeid Resultatet av prosjektet er en ferdig film som vises for eksamenssensorene. Hver enkelt student skal i tilegg gi en muntlig redegjørelse for sitt eget arbeid i prosjektet for sensorene. Eksamen består således av to deler; Praktisk del (deltakelse i eksamensfilm) Muntlig del (muntlig høring). Ved avsluttende eksamen benyttes karaktergivningen Bestått/Ikke bestått. Dette er det eneste tidspunkt hvor en slik karaktergivning vil bli gitt. En forutsetning for å gå opp til eksamen er at man er student ved Norsk Skuespillerinstitutt, har signert kontrakt og betalt forfalt studieavgift. I tillegg må man ha vært tilstede minst 75 % av den obligatoriske undervisningen. Kriterier som legges til grunn for evalueringen er: Studentens bruk av håndverket Method Acting (se Studieplanens kompetansemål) Studentens refleksjon i forhold til eget kunstnerisk arbeid Studentens kunstneriske resultat/ fremføring Studentens oppmøte og deltagelse i prosjektet For å oppnå karakteren Bestått på avsluttende eksamen må studenten i eksamensprosjektet vise et arbeid som er tilfredsstillende i henhold til Studieplanen ved NSKI. Han/hun må vise forståelse for faget, samt evne til selvstendighet og refleksjon i det metodiske arbeidet. En student som slutter før fullført utdanning, eller som har for mye fravær (over 25 % av den obligatoriske undervisningen), eller får karakteren Ikke bestått på avsluttende eksamen, vil ikke få utlevert vitnemål. Studenten kan likevel få et kompetansebevis med oversikt over hvilke prosjektarbeider studenten har gjennomført. For mer informasjon om eksamen se eget eksamensreglement. 15

16 LÆRER OG INSTRUKTØRKOMPETANSE Norsk Skuespillerinstitutt ønsker å opprettholde en høy kvalitet på sin undervisning. Dette oppnås ved at vi har små klasser og stiller høye krav til lærekreftenes kompetanse. Derfor baserer skolen seg på lærere som selv har bakgrunn som utøvende film-, tv- og teaterkunstnere. (Se vedlegg) PENSUMLISTE Norsk skuespillerinstitutt gjør oppmerksom på at det teoretiske lærestoffet hovedsakelig er skrevet på engelsk. A Dream of Passion, av Lee Strasberg, edited by E. Morphos On Method Acting, av Edward Dwight Easty The Method Manual, av Ed Kovens On Acting, av Sanford Meisner The Secrets of Screen Acting, av Patrick Tucker No Acting Please, av Eric Morris The Art of Acting, av Stella Adler The Actor Speaks, av Patsy Rodenburg The Actor And The Text, av Cecily Berry Sweat Your Prayers, av Gabrielle Roth Connections, av Gabrielle Roth Hva er kropp, av Gunn Engelsrud Filmateriale som benyttes i undervisningen: Storbyhavn, Elia Kazan Sporvogn til Begjær, Elia Kazan Øst for Eden, Elia Kazan Midnight Cowboy, John Schlesinger Gjøkeredet, Milos Forman Taxi Driver, Martin Scorsese Gudfaren, Francis Ford Coppola Frankie & Johnny, Gary Marshall The Verdict, Sidney Lumet Monster, Patty Jenkins Ocean s Eleven, Steven Soderbergh Lee Strasberg: The Method Man, BBC dokumentar Looking for Richard, Al Pacino Inside The Actors Studio, James Lipton Anbefalt litteratur: Strasberg s Method, av Lorraine Hull Strasberg At the Actors Studio, av Ed. By Robert H. Hethmon 16

17 Respect for Acting, av Uta Hagen The Empty Space, av Peter Brook An Actor Prepares, av Konstantin Stanislavskij Building A Character, av Konstantin Stanislavskij Creating A Role, av Konstantin Stanislavskij My Life in Art, av Konstantin Stanislavskij The Betrayal of the Body, av Dr. Alexander Lowen The Drama of the Gifted Child, av Dr. Alice Miller 17

18 INNLEDNING LÆREVEILEDNING Studieplanens Læreveiledning beskriver det faglige innholdet ved Norsk Skuespillerinstitutt. Den er ment som en veiledning for lærere og som informasjon til studenter og bransjen om hvordan studiet er lagt opp. Studieplanens Hoveddel tar for seg de overordnede målene for utdanningen, mens læreveiledningen forklarer og utdyper hvordan arbeidet med å nå målene legges opp. Metodene som er valgt for å nå fagplanmålene vil være gjenstand for kontinuerlig vurdering og utvikling i et samspill mellom studenter og lærerer og vil således kunne endres dersom det er hensiktsmessig. UTDANNINGENS INNHOLD Hovedfag Method Acting Fordypningsfag Stemmebruk Bevegelse (bevegelsesimprovisasjon, yoga) Arbeidsperioder Introduksjonsperiode ( 4 uker) Prosjektarbeid første studieår Introduksjon til Method Acting ( 7 uker) Impulsarbeid (4 uker) Monolog for film (3 uker) Scener for film ( 4 uker) Scener for scenen ( 5 uker) Praksisutplassering, film (5 uker) Scenearbeid for visning (5 uker) 18

19 Prosjektarbeid andre studieår Repetisjon Method Acting inn mot scene ( 4 uker) Teaterscener med ekstern instruktør (6 uker) Filmscener for flerkamera (5 uker) Bevegelse fordypning ( 3 uker) Moderne dramatikk (4 uker) Mengdetrening foran kamera (5 uker) Praksisutplassering, film ( 5 uker) Studentfilmopptak med andre utdanningsinstitusjoner, Eksamensprosjekt ( 5 uker) Timeplan Første studieår Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Bevegelse Bevegelse Bevegelse Bevegelse Method Acting Stemme Method Acting Stemme Eget arbeid Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Eget arbeid 19

20 Andre studieår Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Bevegelse Bevegelse Bevegelse Bevegelse Stemme Method Acting Stemme Method Acting Eget arbeid Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Eget arbeid HOVEDFAG Undervisningen i hovedfaget Method Acting er delt i to. Den faste formiddagsundervisningen finner sted to ganger i uken. I tillegg har vi den prosjektbaserte ettermiddagsundervisningen, som inngår i de ulike film-, tv- og teaterprosjektene. Formiddagsundervisningen fokuserer på å utvikle studentens håndverk gjennom en lang rekke sanseøvelser. Vi begynner med Sense Memory (sansehukommelse) øvelser, som det å gjenkalle fornemmelsen av en kopp varm drikke. Etter hvert går vi over til Emotional Memory (følelseshukommelse). Her jobber vi med å gjenkalle emosjonelle erfaringer fra eget liv. Etter hvert som studenten får økt tilgjengelighet til sitt emosjonelle register og klarer å hente fram ulike følelser, fokuseres det på hvordan de kan benytte sansearbeidet konstruktivt i en scene. Det er kun fire perioder i løpet av utdanningen hvor det ikke vil være formiddagsundervisning; under introduksjonsperioden, praksisutplasseringene og i eksamensprosjektet som avslutter andre studieår. 20

NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN

NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN Revidert 05 01 2011 Innhold HOVEDDEL... 3 INNLEDNING... 3 MÅL MED UTDANNINGEN... 4 OPPTAKSKRAV... 5 YRKESKOMPETANSE... 5 FAG OG MÅLOMRÅDER... 6 TIMETALLSFORDELING...

Detaljer

NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN

NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN Method Acting, en ettårig fagskoleutdanning i karakter- og komedieskuespill Revidert 10 01 11 Innhold HOVEDDEL... 3 INNLEDNING... 3 MÅL MED UTDANNINGEN... 4 OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3 Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3 Arbeidsmåter... 2 Formidling; forestillinger og visninger...

Detaljer

NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN. Bachelorgradsstudium i skuespillerfag

NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN. Bachelorgradsstudium i skuespillerfag NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN Bachelorgradsstudium i skuespillerfag Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15 Innhold 1.0 OM STUDIET... 2 1.1 Innledning og hovedmål for

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for moderne dans/ samtidsdans 1. Innhold 1. Mål 2. Organisering 3. Rammefaktorer 4. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans,

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN

STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN Del 2 fagspesifikk plan bygger videre på studieplan for Skolen for Samtidsdans. Skolens mål og faglige profil, er nedfelt i studieplanen.

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Årsstudium i opera 60 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 17.06.03, revidert 18.02.04 Innholdsfortegnelse: 1. GENERELL DEL... 2 1.1 Innledning...

Detaljer

Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer),

Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer), Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer), Lokal fagplan i Stange videregående skole Faget er delt opp i to hovedområder: 1) Skuespillerutvikling og 2) Sjanger og spillestil. Under hvert av hovedområdene er følgende

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13)

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13) Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

STEMMENS DIMENSJONER. 1-årig etterutdannelse til STEMMECOACH

STEMMENS DIMENSJONER. 1-årig etterutdannelse til STEMMECOACH STEMMENS DIMENSJONER 1-årig etterutdannelse til STEMMECOACH 1-årig etterutdannelse STEMMENS DIMENSIONER STEMMEN ER VORT VISITKORT. DEN FORTELLE HVEM VI ER. LÆR Å BRUKE STEMMEN SOM ET VIGTIG FORMID- LIGSREDSKAP,

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06. Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.14 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kreativitet og Glede Setter Spor

Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016 Utdanningsprogram: Musikk, dans og drama Fagkode: MDD3005 Programområde: Musikk, dans, drama Valgfritt programfag Årstrinn:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Vedtatt av avdelingsstyret 2.5.2008 Musikk og drama i barnehagen 2008 1 1. Mål

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert februar 2014 Kull 14-15

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Målet var å få scener vi hadde forberedt (i mer eller mindre grad) opp til et nivå hvor filmingen kan begynne.

Målet var å få scener vi hadde forberedt (i mer eller mindre grad) opp til et nivå hvor filmingen kan begynne. NOTATER FRA REGIKURS DEL 2 MED ØYVIND FRØYLAND Arbeidsmetodikk for en regissør noteret av Jannicke Johansen og Jarle Berntsen Det store og hele målet På film og teater ser vi ofte handling uten dybde,

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i grunntrening i - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

Valgfag «Vurdering og veiledning»

Valgfag «Vurdering og veiledning» Valgfag «Vurdering og veiledning» Vurderingsordning Underveisvurdering opplæringen underveis Sluttvurdering ved avslutningen av opplæringen - Sluttvurdering etter hvert år, to år eller 3 år Fag på VGO

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania

Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania Studieplan 2016 2018 3D og animasjon Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania Godkjent i Undervisningsutvalget den 26.06.15 (UUV-sak 89/15) Oppdatert den 18.09.15 (UUV-sak 94/15) Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Avdeling for kunstfag

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN KARAKTERDESIGN 2015-2016 Karakterdesign Programmatrise Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign, 22,5 sp Praksis, Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x Entreprenørskap i innovasjon og

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på

Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler

Detaljer

Agenda. Studiets innhold og oppbygning. Studenttraineeordningen Bachelor i organisasjon og ledelse Høgskolen i Lillehammer

Agenda. Studiets innhold og oppbygning. Studenttraineeordningen Bachelor i organisasjon og ledelse Høgskolen i Lillehammer Agenda Studenttraineeordningen Bachelor i organisasjon og ledelse Høgskolen i Lillehammer 29.januar 2008 Torgeir Skyttermoen Presentasjon av studiet Kort om oppbygning Hva er det studentene skal ha lært?

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. 3D design og animasjon fra Noroff fagskole AS Januar 2013

Vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. 3D design og animasjon fra Noroff fagskole AS Januar 2013 Vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning 3D design og animasjon fra Noroff fagskole AS Januar 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Noroff Fagskole AS, studiesteder Bergen, Kristiansand, Stavanger,

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer