STØY. SAMTALEN: Kvinnemangelen SIDE 30 PORTRETT: Afghanistan-ambassadøren SIDE 46 AKTIV: Royal Marines på norsk skiskole SIDE 64

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STØY. SAMTALEN: Kvinnemangelen SIDE 30 PORTRETT: Afghanistan-ambassadøren SIDE 46 AKTIV: Royal Marines på norsk skiskole SIDE 64"

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 1/2 JAN/FEB 2013 FORSVARETS FORUM NR 1/2 13 JANUAR/FEBRUAR SAMTALEN: Kvinnemangelen SIDE 30 PORTRETT: Afghanistan-ambassadøren SIDE 46 AKTIV: Royal Marines på norsk skiskole SIDE 64 STØY Mange har en støyutsatt arbeidsplass, men Forsvaret har ikke oversikt over hørselsskadene. SIDE 34 RETURUKE 10 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,-

2

3

4 aktuelt GRANDIS-SLAGET 4 JANUAR/FEBRUAR 2013 GRANDIOSA CULTURA GAMES: Kva får sjefar, professorar og tilsette ved Forsvarets høgskule til å gå med ei pizzaeske på hovudet? Jo, ein aktivitets - dag på Sognsvann i desember. Idrettsforskar Haldor Skard ved Noregs idretts høgskule leier det som består av ei rekkje fysiske øvingar. Resten av dagen står andre aktivitetar for tur. Vi blei litt vel ivrige og heldt nesten på å kverke kvarandre, ler Ivar Metlid, ein av dei FHS-tilsette (svart trøye). Økta viser at ein kan ha det veldig morosamt med enkelt utstyr, fortel rådgjevar Christian Kjelstrup (blå t-skjorte) på biletet. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ JANUAR/FEBRUAR

5 INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr. 1/ årgang innhold portrett Satsar på sanitet FORSIDEN: Trond Arne Rønning sjekker et F-16-fly i Bodø. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Sjøforsvaret vert enda betre på sanitet og set opp traumeteam til Adenbukta. 24 FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ dokument Forsvarsstøy Målingar viser at dei nye korvettane bråker så mykje at mannskapet må sove med høyrselsvern. 34 aktiv Britar på norsk skikurs i Finland Kvifor lærer britane telemarkssvingar av nordmenn i Finland? Vi blei med. 64 FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ BEHANDLAS: Inne i Havaritanken på Haakonsvern får markørar sanitetsbehandling. Sendebudet fra Afghanistan Ambassadør Manizha Bakhtari (41) har opplevd mange sider av hjemlandet. 46 aktuelt Sabotør på hjemmebane Joachim Rønneberg (93) var leder for Tungtvannsaksjonen i Spesialsoldat Tomas Adam har gjennopplevd aksjonen. 18 FOTO: ARNE FLAATEN 13 LES SOLDAT NYTT MILITÆRVAKTA Oslo-ungdom om Forsvaret FrP vil gi mer dagpenger Sandra Borch: Ja til kjønnsnøytral verneplikt «USA er det siste landet i vesten der sex veltar generalar» IVAN KRISTOFFESEN Tidlegare redaktør i Nordlys 8 Kort fortalt 10 Dette skjer 16 Fotoikonar 18 Tungtvassaksjonen 22 Kunstoffiseren 23 Livet: Stein Olav Henrichsen 30 Samtalen 46 Portrett: Manizha Bakhtari 50 River flyhangarar 52 Nato sin mann i Moskva 60 Forsvaret og eg: Sandra Borch 63 Miniportrett: Tage Marthon Gilje 70 Nye filmar 72 Miks 74 Kryssord 77 Forsvaret sine informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 22. JANUAR 6 JANUAR/FBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

6 FOTO: TROND ENEMO FOTO: 330-SKVADRONEN kort fortalt Spadestikk på Bæreia Byggingen av et nytt og moderne for - legningsbygg og rehabilitering av dagens hovedbygning er satt i gang hos Forsvarets veteransenter på Bæreia. Nybygget får navnet Meymaneh og vil inneholde 24 moderne forlegningsrom, stort møterom og rom for lege og sykepleier. Hjelper måtte hjelpes Redningshelikopteret på Banak måtte selv ha hjelp etter ei hard landing på en fjelltopp. Det var rett før jul at helikopteret landet på fjelltoppen. Det måtte senere berges av et russisk MI-26-helikopter, som løftet ned Sea King-en. 14. januar ankom havaristen med veitransport til AIM Norways verksted på Kjeller. Den mest synlige skaden var understellet som var knekt. Kartlegger helsefare Forsvaret vil se på om det er sammenheng mellom utarmet uran og kreft hos Kosovoveteraner. Norske styrker deltok i Natos operasjoner i Kosovo fra Forsvarets sanitet skal nå kryssjekke ulike helseregistre for å avklare om det er overhyppighet av sykdom hos disse veteranene. Statens strålevern gjennomgikk i 2001 den inter - nasjonale forskningen på bruk av utarmet uran i Kosovo. Det ble da ikke påvist sammenheng mellom utarmet uran og helsefare. Etterretning fulgte gisseldramaet tett Det var den 17. januar at en terrorgruppe angrep et gassanlegg i sørøst-algerie. Dagen etter gikk algeriske styrker til angrep mot gisseltakerne. Militæraksjonen varte til og med 20. januar. Totalt 17 Statoil-ansatte var ved gassanlegget, fem nordmenn var fortsatt savnet da F gikk i trykken. Norsk etterretning fulgte gisselaksjonen i Algerie tett, ifølge utenriksminister Espen Barth Eide. Norge har en moderne etterretningstjeneste som er i internasjonal førsteklasse. Gjennom dette dramaet har de kunnet skaffe informasjon Fatal ulykke ble film 27 år etter tragedien i Vassdalen er det lagd en kortfilm om skredulykken hvor 16 soldater omkom. Premieren fant sted på filmfestivalen i Tromsø i januar. Eivind Hovin, som var sersjant og lagfører i 1986, er en sentral skikkelse i filmen. Sammen med de fleste overlevende fra troppen besøkte han Vassdalen høsten Da var også regissør Gunnar Sohlberg Hagen med på turen. I varierende grad sliter folk fortsatt med traumer jeg merker det selv også. Men de fleste er i jobb og klarer seg bra. Med filmen føler jeg det er satt et verdig punktum, sier Hovin. «Den siste marsjen» er 40 minutter lang og er produsert av «News On Request» i Bodø. TORBJØRN LØVLAND og analysere informasjonen, sier Eide til NRK. Regjeringen var svært opptatt av å holde disse opplysningene tilbake mens aksjonen pågikk. Man var opptatt av å ikke si noe som kunne påvirke hendelsesforløpet. Forsvaret sendte to fly med medisinsk fagpersonell for å bistå og evakuere rammede. Evakueringsflyet tilhører SAS, men disponeres av Forsvaret. Det ble også sendt et Hercules transportfly. Flyet var bemannet av sanitetspersonell fra ulike miljøer i Forsvaret, deriblant Forsvarets spesialstyrker. GJENSYN: Eivind Hovin og Sven Arne Simonsen sammen med systemoperatør Jon Bjarne Sjøthun fra 339-skvadronen. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD På høg tid Når eg vert eldre, må eg sannsynlegvis bruke høyreapparat som direkte resultat av å ha vore soldat. Det seier den røynde offiseren oberstløytnant Rune Wenneberg i eit intervju i denne utgåva av F. Wenneberg er no tryggingsinspektør i Hæren. Andre som er omtalte i vår reportasje om støy i Forsvaret, snakkar ikkje om høyreproblem i framtida. Dei slit med dårleg høyrsel allereie, og dei er mange. Kor mange som har fått nedsett høyrsel på grunn av arbeidet, veit vi ikkje. Det veit ingen heller ikkje Forsvaret. Dei fleste soldatar i risikoutsett teneste har blitt følgde opp av arbeidsgjevaren. Forsvarets sanitet har målt høyrsla, og den einskilde kan gå tilbake og finne utviklinga og status i journalen sin. Det er sjølvsagt viktig for så vidt mogleg å unngå vidare reduksjon av høyresansen og hindre at arbeidstakaren får oppgåver han eller ho ikkje lenger meistrar. Arbeidsgjevaren har ansvar for at den tilsette ikkje blir utsett for helseøydeleggjande situasjonar. Difor kan også erstatning kome på tale. No veit alle at militær teneste kan vere risikofylt, til dømes under internasjonale operasjonar. Blir ein skoten på, er det fare for meir enn høyrsla. Vi vil aldri kunne fjerne alle farefulle situasjonar. Det er ikkje til hinder for at alt blir gjort der det kan gjerast noko for å verne den enkelte. «Forsvaret treng statistikkar for å kunne seie noko om omfanget av høyrselsskadane totalt» 20 år siden redaksjonelt Lærlinger i flyfag hadde langt høyere lønn enn sine lærere. Befalet måtte jobbe opptil 12 år for å nå sine elevers lønn. Vi føler oss forbigått, sa fenrik Tore Liverød ved Bodø hovedflystasjon. Forsvarsdepartementet avslo søknaden fra en 24-årig Asker-mann da han søkte om fritak fra militærtjeneste med bakgrunn i sin overbevisning som buddhist. Saken endte i herredsretten, og her fikk mannen medhold i sitt krav om fritak. Forsvarets sanitet skal ha ros for det omfattande arbeidet som er gjort for å kartleggje høyrsla til den enkelte. Det er likevel meir enn underleg at etaten ikkje enno har greidd å organisere det omfattande materialet. Forsvaret treng statistikkar for å kunne seie noko om omfanget av høyrselsskadane totalt, om kvar risikoen er størst og om dei viktigaste årsakene. Slik kunnskap gjer det lettare å setje inn målretta tiltak. Når sant skal seiast, har vel ikkje alle tilsette vore like flinke til å bruke det verneutstyret som er tilgjengeleg heller. Dei har ikkje teke problemet på alvor før det var for seint. Det har hatt noko med kulturen å gjere, sjølv om haldningane har endra seg noko dei siste tiåra. Vi kan vone at tilhøva har vorte betre, men eigentleg veit vi det ikkje. Brigader Dag Hjelle i Forsvarets sanitet seier til F at dei planlegg ei undersøking av høyrselsdata frå journalane til soldatar frå internasjonal teneste. Dei har vore så opptekne av anna arbeid, som skade - rapporten for Afghanistan, at denne høyrselsunder - søkinga ikkje har kunna vore gjort tidlegare. Det kan ikkje vere den einaste grunnen. Forsvarets sanitet har no hatt mange år på seg til å gjere noko meir med materialet sitt. I alle høve er det godt at dei som steller med slikt i Forsvaret, omsider seier dei ser alvoret. Det er ikkje for tidleg. 50 år siden Den norske FN-bataljonen var endelig klar for innsats i Kongo. Den norske luftvernartilleribataljonen drev intensiv trening på Gardermoen før avreisen den 14. januar. Da skulle 333 norske soldater reise til en egen brakkeleir i Kamina. Tekniker Ivar Brattli ved Bodø hovedflystasjon fikk mer enn heder og ære for en oppfinnelse til motorfestene på J. 47 flymotorer. Luftforsvarets premieringsråd tildelte han den nette sum av kroner for oppfinnelsen som sparte Luftforsvaret for nesten kroner i året. 8 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

7 dette skjer februar ledelsen På samme måte som vi fornyer og forbedrer oss når det gjelder teknologi og materiell, må vi gjøre det samme med den menneskelige kapitalen. MØTE OG SEMINAR 30/1-1/2: Forsvarssjefen på nordisk baltisk møte i Litauen. 1-3/2: Internasjonal tryggingspolitisk konferanse i München. 4/2: Flo tema i Oslo militære samfund. 4-5/2: DSB sin årlege konferanse om samfunnstryggleik i Oslo. 5/2: Folk og forsvar-konferanse i Alta. 5-6/2: Cold Weather seminar Gardermoen. 5-7/2: Luftmaktseminar i Trondheim om UAV. 6-7/2: Arbeidsmøte FSB-FOH i Kirkenes. 11/2: «Smart defence» i Oslo mil. samfund /2: Tryggingskonferanse, Atlanterhavskomiteen Oslo /2: Skredvarslingskurs i Troms. 18/2: Cyberforsvaret i Oslo mil. samfund. 19/2: Langeland-saka og landssvik i Lingeklubben, Oslo /2: Forsvarsministermøte i Nato. 26/2: FFI-forum om forsking på årskull. 4/3: E-tenesta tema i Oslo mil. samfund. KULTUR 27/1: Garden sin festkonsert i Oslo konserthus /1: Stabsmusikken & Tor Endresen i Bærum kulturhus og Lillestrøm kultursenter. 1/2: Kommandanten sin festkonsert i Håkonshallen. 10/2: FMKN spelar i Alta. 13/2: Kveldskonsert med Gardemusikken på Rena. 14/2: Stabsmusikken på Akershus: Tristan & Isolde /2: 70-årsmarkering for Vemork-aksjonen. 28/2: Stabsmusikken og musikkstudentar saman på Akershus festning. 1/3: Forsvarsministeren sin festkonsert i Oslo. IDRETT 13/2: Forsvarssjefen sin skidag i Oslo. 2/3: NM i pistollangrenn Lygna, NROF Oslo. ØVINGAR 1-14/2: Argo i Sverige. 4-8/2: Kvitmink i Troms. 4-15/2: EODEX i Ofoten /2: Føringsøving KS på Setermoen. 25/2-15/3: Tundra, Ørlandet. 4/3: Start Thor og Rein 1. ANDRE HØGDEPUNKT 30/1: Boklansering på PRIO, Midtausten. 4-17/2: Vinteraktivitetar på Bæreia /2: HV-utveksling med Minnesota 40 år. 15/2: Søknadsfrist lærlingordninga /2: Nestkommanderande for Nato i Europa vitjar Noreg. 4/3: E-tenesta legg fram si opne vurdering. 10 JANUAR/FEBRUAR 2013 FRAMTIDA: Om nokre år er Noreg med på å operere store UAV-ar frå ein base i Italia. Bileteksempel: Global Hawk. FOTO: USAF Deler erfaringar Luftmaktseminaret om ubemanna fly blei fulltegna på rekordtid. Når Noreg blir medeigar i Nato sitt fellesprosjekt med ubemanna fly, tar det bokstaveleg av i dobbel tyding. Vi ser på interessa at det tar av nå. Dei 250 plassane på luftmaktseminaret var fullteikna før fristen gjekk ut, fortel sjef på Luftkrigsskolen (LKSK), oberst Ole Asbjørn Fauske. LKSK er arrangør på vegner av Generalinspektøren i Luftforsvaret. Og dei har lukkast med å knyte til seg mange interessante foredragshaldarar frå inn- og utland tre dagar i byrjinga av februar. Dette skal jo ikkje vere eit teknologiseminar; vi skal heller sjå på kva denne type teknologi betyr for Forsvaret. Kva har han å seie for forsvars- og tryggingspolitikken, for folkeretten og for bruk av militærmakt og strategiar? ramsar Fauske opp. Folkeretten. Norsk bruk av UAV avgrensar seg i dag til å vere eit lite fly som hjelper folk på bakken med å observere i nærområdet. Dei flya som Nato stasjonerer i Italia, vil likne meir på det amerikanske Global Hawk, altså fjernstyrte fly på storleik med eit kampfly som kan halde seg i lufta i timevis og ha oppdrag med å observere eller levere våpen i store område. NB: På seminaret ynskjer vi å problemati - sere det som kan verke som lettvinte løysingar eit billig fly styrt av ein pilot som sit langt unna målet. Vi veit at når teknologien er der, blir han også brukt. Men kva seier folkeretten, kva slags erfaringar har brukarane i praksis amerikanarane kva slags perspektiv har andre land? Og vi avsluttar med å sjå meir på lokale visjonar her heime i nord, seier Fauske. Erfaringar. Fauske påpeiker at seminaret på Luftkrigsskolen eigentleg er eit militær - maktseminar for alle delar av Forsvaret. Det går fram av lista over dei som skal ha ordet, her er alle forsvarsgreinene, forskings miljøa og den politiske leiinga representert. Halvparten av dei som skal halde foredrag er frå utlandet. Til dømes skal ein amerikansk UAV-pilot fortelje korleis dei lærer opp folka sine, og dei utdannar fleire UAV-pilotar enn vanlege kampflypilotar i dag. Staden er Trondheim i dagane 5. til 7. februar om du vil lære meir om fjernstyrte våpenplattformer. TORBJØRN LØVLAND 15. februar er frist for å søke lærlingordning og seniorkurs. 1. mars er søknadsfrist for å bli spesialsoldat og for treårig krigsskole. Vår menneskelige kapital I 2013 går vi ikke bare inn i et nytt år. Vi går inn i en ny langtidsperiode med en ny fireårsplan for utviklingen av Forsvaret. Målene for forrige periode er nådd, og vi kan si at den store omstillingen fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar nå er gjennomført. Forsvaret har lykkes svært godt med denne omstillingen, og vi trekkes frem som et eksempel til etterfølgelse innen statlig sektor. Det at Forsvaret har hatt et rekordhøyt tempo med krevende operasjoner særlig internasjonalt, men også hjemme i samme periode, gjør det desto mer imponerende. Dette har vært krevende for personellet og for organisasjonen, men det har gitt oss et vell av erfaringer og et svært godt utgangspunkt for kommende periode. Til tross for at denne store omstillingen er over, vil vi også i neste periode være avhengige av å endre oss for fortsatt å være et tidsmessig og relevant forsvar. Endringene vil særlig gjelde Luftforsvaret og vil være knyttet til innfasingen av nytt kampfly F-35. At menneskene er det viktigste i en organisasjon, er for meg en selvfølgelighet. Særlig gjelder dette i en organisasjon som Forsvaret som både har gjennomgått store omstillinger og samtidig hatt soldater i kamp i flere internasjonale operasjoner de siste årene. Samtidig viser historien at vi i Forsvaret ikke alltid klarer å leve opp til ambisjonen om å sette menneskene i sentrum. To viktige momenter for å lykkes med dette nå er kompetansestyring og ivaretakelse av Forsvarets personell. De to momentene henger sammen, men la meg dvele særlig ved det første momentet: kompetanse. På samme måte som vi fornyer og forbedrer oss når det gjelder teknologi og materiell, må vi også gjøre det samme med den viktige menneskelige kapitalen. Vi må bli enda flinkere til å rekruttere, ta vare på og videreutvikle dyktige medarbeidere. Selv om Forsvaret fungerer meget godt i dag, må vi planlegge for fremtiden og tenke langsiktig. Det er derfor svært gledelig at forsvarsministeren nå arbeider med en kompetansemelding for forsvarssektoren. Denne stortingsmeldingen vil danne utgangspunkt for en kommende reform innenfor kompetanse- og personellområdet i Forsvaret. Dette handler ikke om at personellet i Forsvaret ikke er kompetent i dag. Det handler om å sikre rett kompetanse for å møte fremtidens utfordringer. De må kunne mestre ny teknologi og det stridsmiljø som de skal kunne operere i. Jeg mener vi må være kontinuerlig nytenkende og kreative i hvordan vi tiltrekker oss og utvikler dyktige mennesker. Vi må se med nye øyne på hvordan vi samarbeider om og utveksler kompetanse med resten av samfunnet. Vi trenger en struktur som gjør at våre ansatte har sikkerhet og trygghet i livsløpet uten å måtte presses oppover i hierarkiet. Det må legges til rette for ordninger som sikrer at de som vil bli spesialister på sitt fagfelt, kan ha en karriere som verdsetter nettopp det. Og det er viktig å legge forholdene og virkemidlene til rette slik at Forsvaret kan anvende kompetansen der det er behov for den. Dette er tiltak og utvikling som ikke skapes over natten. Kompetansemeldingen vil være en vitamininnsprøytning i det gode arbeidet som allerede gjøres, og et startskudd for videreutviklingen av hvordan vi tar vare på vårt gull, den menneskelige kapitalen. Min målsetting er at personellet i Forsvaret skal oppleve at de er den viktigste ressursen, ikke bare høre det i festtaler. Her har alle ledere et ansvar, men et særlig ansvar hviler på skuldrene til oss i forsvarsledelsen som skal gi retningen for dette arbeidet. Ambisjonen for oss alle må være at Forsvaret også skal være en foregangsetat innenfor kompetansestyring og ivaretakelse av vårt personell. Harald Sunde, forsvarssjef «Vi må se med nye øyne på hvordan vi samarbeider om og utveksler kompetanse med resten av samfunnet» JANUAR/FEBRUAR

8 akkurat nå Frustrerende forfall F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere redaktør av Nordlys, Ivan Kristoffersen. Tette urinaler, kaldt vann i dusjen og fuktskader i tak: Det er langt fra alt som er på stell på Huseby. Det er ikke noe gøy å dusje i kaldt vann. Det er heller ikke noe særlig med vasker og urinaler som er tette, sånn som det er nå, sier Edvard Olai Brekke Værland mens han viser fram badet kompaniet deler. Værland er tillitsvalgt i 1. kompaniet i Hans Majestets Kongens Garde (HMKG). Han forteller at morgenstellet og det å holde seg proper blir vanskelig når ting ikke fungerer som det skal. Det skaper frustrasjon blant medsoldatene. Minusgrader inne. Leiren er ikke dimensjonert for så mange soldater som er inne nå, forklarer Ole Marius Knudsen, avdelingstillitsvalgt på Huseby. Rundt 900 vernepliktige soldater tjenestegjør til enhver tid på Huseby leir. Det medfører at det er stor slitasje og mye som går i stykker. Knudsen understreker at det har blitt bedre på Huseby med tanke på blant annet ventilasjon og inneklima. Rett før jul opplevde likevel flere vernepliktige en kjølig slutt på sin førstegangstjeneste. Da ble det byttet ut en hovedtavle som styrer ventilasjon og varme, noe som førte til varmetap innendørs. Det ble jo fikset, men det tok litt tid og vi skulle gjerne sett at det var planlagt litt bedre, sier Knudsen om de rundt 50 soldatene som tilbrakte dagene før dimisjon i temperaturer målt ned til åtte grader. Helst skulle vi hatt en ny eller plettfri leir, men alt går på budsjett. Pusses opp. Ifølge Forsvarsbygg er det drift- og bruksslitasje som krever mest oppfølging på leiren. Huseby skiller seg ikke noe negativt ut sammenlignet med andre leire, ifølge Forsvarsbygg, men: Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på mye av bygningsmassen i Forsvaret. Huseby leir er rundt 30 år og inne i en fase der vedlikehold er helt nødvendig, sier Ketil Dinesen som er eiendomssjef for Forsvarsbygg i markedsområdet Oslo. 6, 5 millioner kroner er satt av for vedlikehold av Huseby leir i 2013, en økning på drøye tre millioner kroner fra fjoråret. Det er først og fremst kasernene der de vernepliktige bor som står på dagsorden. Det skal blant annet brukes kroner for å rette opp fukt- og lekkasjeskader, samt at flere branndører og ovner skal skiftes ut. Er Huseby en prioritert leir? Vi har mange leire som skal følges opp så prioriteringene skifter fra år til år. Jeg føler likevel at vi har en god dialog med brukerne og at vi følger opp når fornyelse er nødvendig, sier Dinesen. TETT. Et av pissoarene var ute av drift. Et tilbakevendene problem, sier Værland. Verst for vernepliktige. Soldatene lider under av at det ikke er definert noen minimumsstandard for boforholdene på kasernene, sier landstillitsvalgt i Tillitsmannsordningen (TMO), Ole Kirkerød. Selv om ikke Huseby er den leiren der de største problemene forekommer, forteller Kirkerød at boforhold er noe av det de får flest klager om. Likevel har bostandard for vernepliktige hatt et større fokus i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet de seneste årene. Men det er et godt stykke igjen til forholdene er tilfredsstillende. Imidlertid er det et godt stykke igjen før forholdene er tilfredsstillende. Hvis et bomiljø utgjør en helserisiko for de vernepliktige, er det uklart om bygget skal stenges; og om soldatene skal ta inn på hotell eller sove i telt, sier Kirkerød som savner klare retningslinjer. Kirkerød peker også på at dialogen og samhandlingen mellom Forsvarsbygg som eier og Forsvaret som bruker, kan bli bedre. Den er av og til haltende, avslutter landstillitsvalgt Ole Kirkerød. Oberstløytnant Ole Anders Øie er sjef for HMKG. Han sier dette om forholdene i leiren: Vi er opptatt av at soldatene skal ha det bra, og har en god dialog med Forsvarsbygg om å bedre forholdene på Huseby. ØYVIND FØRLAND OLSEN FOTO: PEDER TORP MATHISEN KALDT VANN: Tillitsvalgte Edvard Olai Brekke Værland (t.v.) og Ole Marius Knudsen forteller at flere av soldatene irriterer seg over kaldt vann i dusjen og tette pissorarer. USA er det siste land i vesten der sex velter generaler. Skandale, sex og såpe USAs krigføring i Irak og i Afghanistan var omstridt. Men store kriger som kostet mange liv, hadde i hvert fall noen prakteksemplarer av generaler som opprettholdt inntrykket av lederskap og heltemot. Sist høst falt de begge to i en utrolig blanding av skandale, sex og såpe som rammet toppene i det amerikanske forsvar og etterretningsorganisasjonen CIA. Det skjedde etter at en 37 år gammel gift kvinne i Tampa, Florida, Jill Kelley, gikk til politiet og meldte noen truende tekstmeldinger som ba henne holde «labbene» vekk fra CIA-sjefen David Petraeus. Meldingene ble sporet tilbake til en annen kvinne, Paula Broadwell. Hun ble årsak til at USAs mest berømte general måtte gå fra jobben som CIA-sjef. Sporene førte videre til en annen firestjernes general med fortid fra Afghanistan, John Allan, og hans forhold til Jill Kelly. Kort tid etter valget av Barack Obama til en ny periode som president fikk amerikanerne en skandale på toppnivå i fanget. Petraeus var selve den amerikanske helten og mistet jobben som CIA-sjef. Det er en sak med dimensjoner av moralisme, militaris - me og noen sjeldne dyder eller som en kommentator skrev i Politiken: «En kombinasjon av moderne overvåking og moralbegreper med rot i Det gamle testamentet har felt to av de øverste soldater i verdens mektigste hær.» USA er det siste land i den vestlige verden der sex kan velte generaler. Samtidig er det pikante sexdrama et tegn på de forandringer som preger verdens mest avanserte nasjon, vitenskapelig og økonomisk, selv om jomfrufødselen og Første Mosebok har stått sterkere enn big-bang og Darwin. Republikanerne slikker sine sår etter mormoneren Mitt Romneys nederlag for Obama, en begivenhet som markerte slutten på den hvite manns dominans. Nye velgergrupper har tatt et historisk oppgjør med gamle moralnormer, som forbud mot homoseksualitet og kampen mot selvbestemt abort. Likevel har 23 delstater beholdt lover som forbyr homosex, sodomi og sex utenfor ektsekap, selv om påtalemaktene klokelig har unnlatt å praktisere denne type forbud. I 2003 avsa USAs høyesterett en dom for at frivillig sex mellom voksne mennesker er lovlig. Generalenes fall er nymoralisme som sovende politisk ideologi, men tuftet på en gammel skrekkopplevelse fra den kalde krigen: Generalenes seksuelle legning, for ikke å snakke om deres seksuelle adferd, kunne gi åpning for fiender som brukte pressmetoder for å få tilgang til militære og andre hemmelighetene i fedrelandet. Det er bare tull, skrev forskeren John Prados i Washington Post. Han viste til at ingen fremmede makter gidder å bruke de gamle, vel pleide lokkeduene når de kan hacke seg inn på de militære dataprogrammer. Moral: Krigene har forandret seg, og generalene er bare mennesker. 12 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

9 klipp Joda. Cyberforsvaret er en fin gjeng som gjør en veldig viktig jobb. Men hvor stor var sokken de røyka da de gikk for nettopp det Hva med de som har særaldersgrense og ikke får lov til å jobbe etter fylte 60 år? Skal de også ha lavere pensjon? Ta tatovering om vinteren sa de, så slipper den sol og saltvann. De har tydeligvis ikke hørt om nettingen i #Forsvaret Følge oss også på fire kjappe FOTO: ARNE FLAATEN Gransking? Tynn kar Bror min var så smalskuldret, så da han var i Forsvaret, fikk han ikke sekk og gevær. Han fikk Lüger og stresskoffert. NSB-pendler på toget mellom Stange-Oslo Fire jagerfly fløy like over hustakene til et gårdsbruk på sørenden av Stugusjøen i Tydal. Folkene på gården fikk seg en ubehagelig opplevelse da jagerflyene plutselig kom brølende i lav høyde. Flere krøtter ble skremt, og dagen etter var de ennå ikke kommet til rette. Avisa Selbyggen TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN FOTO: OLE GUNNAR HENRIKSEN NORDLI Når Arbeiderpartiet og Høyre vil begrave krigsinnsatsen, henger det sammen med at krigens resultater er svake eller uklare. Dagbladet på lederplass om det norske bidraget i Afghanistan Nato og freden Om Nato bidro til å fjerne de gamle skiller i Europa, er det av forståelige grunner ingen som kom på den tanke å gi prisen til forsvarsunionen. Makten Ivan Kristoffersen, Nobelpris-kommentar i Nationen Det er ingen overdrivelse å påstå at militær makten er langt mer disiplinert enn penge makten. Til tross for at den økonomiske makten rår over over langt støre ressurser. Hvorfor? Steinar Brox, spaltist, i Romerikes Blad Med livet som innsats Vi jobber med livet som innsats. Det har hendt flere ganger at jeg har hørt prosjektilene, kastet meg på skuteren og kjørt det jeg var kar om. Johan Anders Oskal, reindriftsutøver i skytefeltet Mauken/Blåtind, til Nordlys God mat Maten er det ingenting i veien med. Den smaker godt, er variert og næringsrik. For dem som kla g er: Prøv en tur i militæret for å sammenligne. Morten Ek, innsender, i Budstikka, om Bærum sykehus Lær av Forsvaret! Vi må se til og lære av Forsvaret når politiet og den sivile beredskapen skal forbedres og gjennomgå nødvendige forandringer. Statsminister Jens Stoltenberg, til Østlendingen Gleder seg Jeg gleder meg til Forsvaret, men jeg må bli ferdig med skolen først. Sindre Aarbø (14) som ved en feil har mottatt tre sms-er fra Sjøforsvaret om problemer med kystvaktskipene, til Dagbladet De unge i Afghanistan Når jeg møder den unge generation i Afghanistan, må jeg si at jeg har full tillit til at det aldri vil lykkes Taliban å komme tilbage med deres middelalderlige ideer og innhylle Afghanistan i et mørke. Anders Fogh Rasmussen, Natos generalsekretær i nyttårsintervju med Jyllands-Posten Grønland Den viktigste oppgaven for forsvaret er i fremtiden å medvirke til en stabil utvikling rundt Grønland. Politiken på lederplass Sverige Gripensatsingen er skadelig både for forsvaret og for demokratiet. Man kan bare håpe at sveitserne avbestiller. Forsvarsindustrien kommer sikkert til å overtale politikerne likevel. 13 Expressen på lederplass nye stillinger ligger inne i planen når Forsvarets bedriftshelsetjeneste (FBHT) strømlinjeformer sin nye organisasjon i løpet av I dag bruker flere avdelinger sivile eller lokale helsetjenester, men med 40 tilsatte skal FBHT favne hele landet. En ny forskrift til Arbeidsmiljøloven beskriver strengere krav til kompetanse og volum på tjenesten, og over halvparten av landets arbeidstakere er i en virksomhet som er forpliktet til å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Forsvaret har gjort verdivalget om å tilby alle ansatte dette, og vi kommer til å organisere landet i fem regioner, forteller bedriftsoverlege og faglig koordinator Gunnar Skipenes. Europa Selv om det samlede europeiske forsvarsbudsjettet utgjør om lag halvparten av det amerikanske, er EU-landene bare i stand til å utføre en tidel av den amerikanske hæren gjør. Daniel Cohn-Bendit, medlem av Europaparlamentet for De Grønne, til Information, København millioner kroner ligger inne i rammeavtalen mellom Steria og Forsvaret når firmaet skal støtte Forsvaret i arbeidet med kompetansestyring. Forsvaret står overfor flere utfordringer på kompetansefronten, deriblant rask teknologisk utvikling, skiftende operasjonsområder, interne omstillinger og økt konkurranse om arbeidskraft. Dette gjør at organisasjonen beveger seg fra tradisjonell personellforvaltning over til en mer fremtidsrettet satsing på medarbeiderne sett opp mot Forsvarets samlede behov. Avtalen går i første omgang over ett år, men med opsjon på ytterligere tre. Helt flate Forsvaret kan ha brutt både egne rutiner og loven om helligdagsfred de siste dagene. For tirsdag bråvåknet bygdefolket til artilleridrønn klokka 6.35, og søndag braket det fra skytefelt til langt på kveld. Vi legger oss helt flate, sier informasjonssjef Marianne Øiahals i Hæren. Nye Troms tall millioner kroner ble i fjor utbetalt som redusert lønn og sluttvederlag til personell som har forlatt Forsvaret i forbindelse med omstillingen. Det er syv millioner mindre enn 2011 og 15 millioner mindre enn i 2010, viser tall fra Forsvarets lønnsavdeling. Ved siste årsskifte var det fortsatt 669 personer som nøt godt av avgangsstimulerende tiltak. Fra 2000 til 2005 var det over 4000 personer som ble innvilget sluttpakke fra Forsvaret. Navn: Lasse E. Johnsen (46) Stilling: Oberstløytnant i Forsvarsstaben, personellavdelingen Aktuell: Velferdshyttene skal vurderast Har Forsvaret mange velferdshytter? Svært mange avdelingar har velferdshytter som vert brukte av dei tilsette. Hyttene vi har oversikt over, er registrerte med ulik nemning, så det er vanskeleg å seie eksakt kor mange som vert brukte til velferd. Og no vil Forsvarsstaben (FST) kvitte seg med dei? Det er ikkje eit mål å kvitte seg med dei, men det er vitkig ikkje å sitje på meir areal enn strengt tatt naudsynt. Derfor ønskjer FST å utrangere hytter som vert lite brukte, og som avdelingane meiner er uturvande. Dette arbeidet vert gjort i samarbeid med DIF-ane. Betyr hyttene mykje for personellet? Plassering og standard er avgjerande for kor mykje hyttene vert brukte. Hyttene er eit godt personellpolitisk verkemiddel for dei tilsette i Forsvaret, og det er viktig at mange av dei vert førte vidare og er tilgjengelege ved behov. Fleire avdelingar gitt innspel på at det først og fremst er hytter som vert lite brukte, som ein ønskjer å utrangere. De vurderer også endra tilgang? Vi ønskjer at hyttene skal vere tilgjengelege for alle tilsette. No er det berre 16 velferdshytter ved feriesenteret på Håøya som er mynta på alle i Forsvaret. Desse vert drifta gjennom Forsvarets bustad- og velferdsteneste, mens alle dei andre vert drifta lokalt. Vi ønskjer framleis lokal drift, men vil at alle hyttene skal verte marknadsførte på tilsvarande måte som Håøya. TORBJØRN LØVLAND 14 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

10 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Fotografen Don McCullin McCullin er fødd og oppvaksen i Nord- London. Den fotografiske karrieren hans byrja med ein fotoassistentjobb under verneplikta i Royal Air Force. Først i 1959, etter han hadde fått publisert eit bilete av ein ungdomsgjeng i hans eige grannelag, byrja den lange karriera som reportasjefotograf. I nesten 20 år arbeidde han for the Sunday Times Magazine med rapportar frå menneskeskapte katastrofar rundt om i verda. Bortsett frå svelte - katastrofar og aidsepidemien vart det for ein stor del krigsreportasjar frå Biafra, Vietnam, Nord-Irland og Midtausten. Det sosiale engasjement til McCullin er sterkt, ein serie skildringar frå fattigdom i eige land høyrer også med til dei namngjetne bileta hans. Krigsbileta hans viser den meiningslause lidinga som både soldatar og sivile vert utsette for. Særleg krigen i Biafra vart ein vekkjar for McCullin. Å stå andlet til andlet med hundrevis av sveltande born og berre ha eit kamera med seg, var eit mareritt han slit med sjølv i dag. I dei seinare åra har McCullin konsentrert seg om landskapsfotografering, ifølgje han sjølv ei slags flukt frå tidlegare traumatiske opplevingar. Kristne falangistar, slaget ved Karantina, Beirut FOTO: Don McCullin/Contact Press Images/ Alloverpress I 1976 var det borgar - krig i Libanon. Dagen dette biletet vart teke, var McCullin i Beirut og råka på ei gruppe kristne falangistar som fortalde at dei skulle «utrydde rotter», noko som tydde å myrde palestinarar. McCullin fortel i eit intervju om hendinga: «dette var den verste dagen min hittil. Gutar og menn mellom 14 og 60 år vart sorterte ut av befolkninga. Dei vart plasserte i grupper på 30 og vart så massakrerte. Deretter sette falangistane fyr på dei. Eg fekk klar melding om at dersom eg så mykje som peikte kameraet i retning av dei, vart eg beinveges skoten. Det tvilte eg ikkje på. På veg vekk frå dette helvetet vart eg merksam på denne gruppa, med trendy slengbukser, kalasjnikovar, rare hattar og ein som spela på mandolin. Rett framføre låg ei død palestinsk jente nærmast som eit krusifiks i gata. Dei ropa på meg og ønskte at eg skulle ta eit bilete av dei. Eg var så redd at eg så vidt greidde å løfte kameraet for ei eksponering, eg rakk ikkje ein gong å måle lyset. Aldri har eg frykta slik for mitt eige liv.» Kjelder: Intervju i the Economist, Wikipedia, the Digital Journalist. 16 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

11 aktuelt SABOTØREN Først etter angrepet på Hiro - shima forsto Joachim Rønneberg omfanget av Tungtvannsaksjonen. Vi skjønte at fabrikken på Vemork hadde stor betydning. Flere fly med britiske soldater hadde gått tapt i forsøket på å ta seg dit. Likevel skulle operasjonen gjennomføres koste hva det koste ville, forteller Joachim Rønneberg. I år er det 70 år siden det som blir kalt den dristigste sabotasjeaksjonen under annen verdenskrig. Om natten 28. februar 1943 sprengte en gruppe norske soldater produksjonsutstyret for tungtvann som tyskerne trengte for å utvikle atomvåpen. Vi visste på forhånd at oppdraget var å ødelegge en fabrikk som laget et spesielt stoff. Men det var ikke før atombombene ble sluppet over Japan mot slutten av krigen at jeg forsto den fulle betydningen av aksjonen. Først da fikk vi se den enorme kraften i våpenet som tyskerne hadde forsøkt å utvikle, forteller Rønneberg. Enveisbillett. Vi befinner oss i stua hos den eneste gjenlevende tungtvannssabotøren. Gjennom vinduet i huset utenfor Ålesund har vi utsikt mot skarpe snødekte tinder i horisonten. Det var der Rønneberg i ungdomsårene lærte seg å overleve i vinterfjellet. Denne erfaringen var en forutsetning for senere å kunne gjennomføre Tungtvanns - aksjonen. Vår styrke var evnen til å operere under ekstreme forhold. På mange måter lærte jeg dette på turer ute i Sunnmørsalpene, sier han og peker ut mot vinduet. For Hardangervidda er et ugjestmildt sted i februar. Dagene er korte og kulda bitende. Men det var altså her at seks soldater fra Kompani Linge kom dalende i fallskjerm en månelys natt senvinteren Der slo de seg sammen med fire andre norske soldater i Grouse-gruppen. De hadde overlevd flere måneder i fjellet med uvær og matmangel. Vanskelige valg. Sammen begynte de planleggingen av den viktigste fasen av oppdraget selve angrepet mot fabrikken Det var stor sannsynlighet for at flere av oss 18 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

12 aktuelt Vemorkaksjonen GUNNERSIDE: Det er 70 år siden Tungtvannsaksjonen. Joachim Rønneberg er den siste sabotøren og forteller om operasjonen. «Vår styrke var evnen til å operere under ekstreme forhold» JOACHIM RØNNEBERG «Vi var avhengig av å overrumple vaktene før de fikk slått alarm» JOACHIM RØNNEBERG Tungtvannsaksjonen Operasjon Gunnerside En militær, sabotasjeaksjon under andre verdenskrig. Målet var å sprenge Norsk Hydros fabrikk på Vemork som produserte tungtvann. Tyskerne trengte dette i forsøket på å produsere atomvåpen. 28. februar 1943 gjennomførte ni soldater fra Kompani-Linge operasjonen. Operasjon Grouse/Swallow besto av: Jens-Anton Poulsson, Arne Kjelstrup, Knut Haugland og Claus Helberg. Operasjon Gunnerside besto av: Joachim Rønneberg, leder, Knut Haukelid, Fredrik Kayser, Kasper Idland, Hans Storhaug og Birger Strømsheim. Filmer om Tungtvannsaksjonen Det er spilt inn to spillefilmer om aksjonen på Vemork. «Kampen om tungtvannet» fra 1948 er den norske versjonen, hvor flere av de som deltok i aksjonen spiller seg selv. «The Heroes of Telemark» er den engelske versjonen fra Her spiller Kirk Douglas og Richard Harris to av hovedrollene. ÆRET: Her hilser Kong Haakon på (fra venstre) Knut Haukelid, Joachim Rønneberg, Jens-Anton Poulsson og Arne Kjelstrup. FOTO: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM ville miste livet. Selv om vi hadde planlagt retretten var det usikkert om vi noen gang kom til å gjennomføre den. Dersom vi ble oppdaget, skulle vi kjempe oss fremover for å fullføre jobben. Å rømme eller bli tatt til fange var ikke et alternativ, sier Rønneberg som var leder for aksjonsgruppen med kallenavn Gunnerside. Nå sto han overfor den vanskelige avgjørelsen om hvordan de skulle komme seg fram til målet. Vi kunne krysse hengebroen over juvet. Men vi var avhengig av å overrumple vaktene før de fikk slått alarm. Det var svært risikabelt, forteller han. Samme dag som angrepet skulle finne sted, sendte Rønneberg derfor sersjant Claus Helberg ned i juvet for å rekognosere. Både tyskerne og lokalbefolkningen mente det var helt umulig å ta seg opp de stupbratte skrentene. Men til alles forundring kom Helberg tilbake og fortalte at han hadde funnet en vei opp til jernbanelinjen som førte inn på fabrikken. Sporløst. Det er her sabotørene befinner seg om kvelden 27. februar Med uniformer gjennomvåte av svette etter klatringen, kutter de seg gjennom gjerdet inn til fabrikkområdet. Der tar de seg inn i bygningen hvor de overrumpler en vakt og plasserer sprengstoffet. Et halvt minutt etter at lunten er tent, lyder et brak idet tankene med 900 kilo tungtvann går i luften. Alarmen går og ganske snart leter store tyske styrker forgjeves etter nordmennene som allerede er på vei bort uten å etterlate seg spor i den harde snøen. De har klart det umulige og kan nesten ikke tro det selv. Uten å bli oppdaget har de sneket seg inn under nesen på tyskerne og satt en stopper for muligheten til å produsere atomvåpen. Ingen av de norske soldatene som deltok mistet livet. Tungtvannsaksjonen har derfor blitt stående som en av de mest vellykkede spesialoperasjoner under krigen. Selv 70 år etter brukes den fortsatt for å lære opp nye generasjoner av spesialsoldater. Spesialsoldater. Hvert år gjennomfører Fallskjermjegertroppen en øvelse i fotsporene til tungtvannssabotørene. Den gir et godt treningsutbytte som også er overførbart til de opera - sjonene vi gjennomfører i dag. Det går på evnen til å overleve under vanskelige forhold. Men like verdifullt er det for de unge spesialsoldatene å lære om «spiriten» sabotørene hadde til oppdraget. Det var en enorm offervilje og ønsket om å gjøre en innsats for landet. Så når dagens fallskjermsoldater står i Hercules-flyet og skal hoppe ut over vidda, vet de mye om den historiske rammen for treningen. Dette er den beste måten å holde Linge-tradisjonen levende på, sier Tomas Adam som jobber som avdelingshistoriker ved Forsvarets spesialkommando/hærens jegerkommando. Klatring. Tilbake i Ålesund står Rønneberg på toppen av en tysk kommandobunker med utsikt over kysten av Sunnmøre. Den viktigste avgjørelsen under krigen var da jeg dro hjemmefra for å melde meg til krigstjeneste. Allerede da hadde jeg akseptert muligheten for å miste livet i kamp, sier han og peker ut ruta han fulgte ombord i fiskeskøyta «Sigurd» med kurs mot Storbritannia i Rønneberg har blitt 93 år gammel. Men han blir fremdeles ivrig når han kikker ut over skrenten som skråner bratt ned mot sentrum nedenfor. Han vokste opp ved foten av byfjellet Aksla. Og det går en rød tråd fra han klatret i bergveggen for å plukke nyper som guttunge til han forserte det bratte juvet ved Vemork som Linge-soldat. Men i barndommen ble vi stoppet av de voksne som lurte på om vi var helt tullete, smiler han. SVEIN ARSTAD Foto: ARNE FLAATEN Litteratur Knut Haukelid: «Kampen om tungtvannet» Nasjonalforlaget, Oslo, 1953 Thomas Gallagher: «Assault In Norway: Sabotaging the Nazi Nuclear Program», Harcourt Brace Jovanovich, New York, 1975 Jens-Anton Poulsson: «Aksjon Vemork : vinterkrig på Hardangervidda», Gyldendal, Oslo, 1982 Jomar Brun: «Brennpunkt Vemork : », Universitetsforlaget, Oslo, 1985 Richard Wiggan: «Operation Freshman : The Rjukan heavy water raid 1942», Kimber, London, 1986 Dan Kurzman: «Blood and Water», Henry Holt, New York, 1997 Ray Mears: «The real heroes of Telemark», Hodder & Stoughton, London, 2003 Jostein Berglyd: «Operasjon Freshman : Forløp og etterspill», Vigmostad & Bjørke, Bergen, 2005 Jens-Anton Poulsson: «Tungtvannssabotasjen» Orion, Oslo, 2006 Jens-Anton Poulsson: «The heavy water raid» Orion, Oslo, 2009 Rune Borgan Isaksen: «I sabotørenes fotspor» ESMA Forlag, Lalm, 2010 Gunnar Myklebust: «Tungtvannssabotøren», Aschehoug, Oslo, 2011 Jack Rostøl og Nils Helge Amdal: «Kasper Idland, fra krig til kamp», Commentum forlag, Sandnes, JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

13 annonser Kunstoffiseren Kristin Arntzen Andersen hoppet av fra Sjøforsvaret for å bli illustratør. Men så valgte hun uniformen på nytt. livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Stein Olav Henrichsen om: kunst Munch-museets direktør Å se seg selv i Munch SATSER: ORLOGSKAPTEIN Kristin Arntzen Andersen satser på Forsvaret og kunsten. Sjøoffiseren og illustratøren bor med mann og to voksne døtre bare noen minutters kjøretur fra Haakons vern. For tiden er det her, ved spisebordet, hun maler bildene sine. Ofte er det naturmotiver med dyr. Med storslagen panorama til fjorden et steinkast unna mangler det ikke inspirerende omgivelser. Jeg gleder meg til å få eget atelier i februar, sier hun. Det blir liggende i Bergen sentrum og skal også være åpent for publikum. Full av farger. Egentlig var det møbelsnekker hun ville bli. Men Forsvaret fremsto som et tryggere valg. Den kreative siden av meg har alltid vært der. Etter hvert presset behovet for å bruke de kunstneriske evnene seg mer og mer frem. Jeg var full av farger som ville ut, forteller hun. Likevel gruet jeg meg til å fortelle omgivelsene at jeg ville drive med kunst. Heldigvis var reaksjonene positive, også fra familien, som har støttet meg fullt ut. Eget firma. Sjøforsvaret innvilget tre års permisjon. Etter to år på illustratørstudiet på Norges Kreative Fagskole i Bergen brukte hun det siste permisjonsåret på å praktisere kunnskapene. Da startet jeg også eget firma og la grunnlaget for en virksom - het som kan drives ved siden av offisersjobben min. Offiseren var bestemt på å gå tilbake til Sjøforsvaret etter endt permisjon. Hadde jeg fulgt hjertet mitt, ville det nok blitt kunstneryrket på heltid. Så derfor velger jeg heller å ha en fast jobb og så benytte muligheten til å gå av med pensjon om sju år, sier Arntzen Andersen. GRO ANITA FURREVIK FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 2013 er året vi skal feire av en av våre sterkeste og mest kjente stemmer, Edvard Munch. Aktiviteter gjennom hele året og over hele verden skaper muligheter til å bli bedre kjent med en av våre største kunstnere. Som ung musikkstudent gikk jeg ofte på Munch-museet for å høre konserter. Ofte gikk jeg også inn for å se utstillingene og ble etter hvert sterkt fasinert av kunstneren Edvard Munch. Måten Munch skapte visuelle fortellinger på, fascinerte meg. Han behandlet noen av livets største spørsmål slik at en ikke bare kjente seg igjen og kunne identifisere seg med dem, men at man også kunne oppleve å bli bedre kjent med seg selv. Jeg har senere erfart at Munchs kunst gjennom sin energi, sine sterke tematikk og sin direkte måte å henvende seg til tilskueren på har vært inngangen for mange til den fantastiske verden billedkunsten representerer. Da jeg kom til Munchmuseet i 2010 som nyansatt direktør, var det første som overrasket meg, den enorme interessen internasjonal presse og kolleger fra kunstmuseer over hele verden viste museet og Munchs kunst. Jevnlig kom det besøk til museet fra de profilerte mediehus fra de store byene, men også fra bortgjemte små plasser. De mest prestisjetunge museer banket også på døren. Det som overrasket meg like mye, var hvor lite dette var kjent i Norge. Edvard Munch betyr åpenbart mye for mange mennesker over hele verden og er i høyeste grad en viktig og relevant stemme i det internasjonale samfunn selv i 60 år etter sin tid. Hans betydning ble understreket i året som gikk både ved rekordbesøkene på utstillinger i Paris, Frankfurt, Bremen og London og ved salget av «Skrik» i New York, som satte rekord for et kunstverk solgt på åpen auksjon: 119 millioner amerikanske dollar. Både hans kulturelle og økonomiske verdi ble grundig fastslått. Siden jeg tok min utdannelse innen musikk og dessuten tidlig utviklet en interesse både for billedkunst og litteratur, har livet mitt i stor grad vært fylt av kunst. Gjennom denne interessen har jeg fått anledning til å oppleve hva mennesket siden tidenes morgen har reflektert over og vært opptatt av. Det er mange som ikke tenker over at kunsthistorien er historien om hvordan mennesket til alle tider og steder har uttrykt sine tanker, perspektiver, erfaringer og kunnskaper. Kunsthistorien representert ved litteratur, musikk, dans, drama, billedkunst og andre uttrykk inneholder menneskets samlede erfaring og refleksjoner innenfor de eksistensielle spørsmål i livet. Spørsmål som vi alle strever med å forstå, uttrykke og leve med. Av den grunn mener jeg at kunst er viktig for alle mennesker fordi den representerer opplevelse, kunnskap og ny erkjennelse muligheter for et rikere og mer spennende liv. I 2013 er det 150 år siden Edvard Munch ble født på Løten i Hedmark, og jubileet skal feires bredt gjennom hele året med utstillinger hjemme og ute, bokutgivelser, konserter, forestillinger, forskningsseminarer og Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE en rekke andre aktiviteter. Følg med på Munch150.no. For min del håper jeg mange vil bruke den anledning jubileet skaper, til å bli bedre kjent med en av Norges sterkeste og mest kjente stemmer. Hvis jubileet i tillegg kan skape en åpning inn i kunstverden for nye kunstelskere, har vi oppnådd det vi ønsket. Ha et godt Munch-år! «Jeg var full av farger som ville ut» KRISTIN ARNTZEN ANDERSEN, illustratør «Kunsthistorien er historien om hvordan mennesket til alle tider og steder har uttrykt sine tanker, perspektiver, erfaringer og kunnskaper» 22 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

14 aktuelt IKKE EKTE: Markøren har avrevet fot, men dette er bare en øvelse. TRAUME Sanitetskunnskapene blir enda viktigere når Norge overtar kommandoen i Adenbukta. LYDBILDESERIE: HAVARI 24 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

15 aktuelt sanitet i Sjøforsvaret TRENING: Havaritanken på Haakonsvern kan brukes til trening av en rekke forhold som kan inntreffe på sjøen. TEGNING: FORSVARET Traumeteam til Adenbukta Sjøforsvaret oppretter tre fremskutte traumeteam, to av disse skal brukes i Natos operasjon i Adenbukta. Det er Fregattvåpenet, Marinens logistikkvåpen og Marinens jegervåpen som skal ha vært sitt team. Teamet fra Marinens jegervåpen er foreløpig ikke operativt. To av teamene vil gå på skift på KNM Fridtjof Nansen, mens ett tredje skal være i beredskap i Norge. KRENGER: På «dekk» skaper krengingen autentiske forhold for sanitetssoldatene. En skrikende mann, et avrevet bein og vann som fosser inn gjennom skipssiden er synet som møter to sanitetssoldater. Raskt begynner de behandlingen av den hardt skadde mannen. Mens blodstrømmene stoppes og sårene stabiliseres, begynner skipsrommet å fylles med vann. Eksplosjonen har laget hull i skipssiden, og snart må de få den skadde videre til operasjonsbordet om bord i KNM Fridtjof Nansen. På stedet overtar to soldater som sørger for at hullet i skipssiden tettes. Fiksjon eller virkelighet? Marinens jegervåpen trener sanitet og forbereder seg for å mønstre på KNM Fridtjof Nansen når fartøyet 6. juni overtar kommandoen i Adenbukta. Markørene er ingen hvem som helst, de er innleide engelskmenn fra Amputees in Action markører som fra før av har amputasjoner, enten det er ett eller to bein eller armer som mangler. Beinet til markøren er fra før borte etter motorsykkelulykken for 40 år siden. Med sminke, effekter og falskt blod ser det ille ut, og sanitetssoldatene bruker både torniquet og pressbandasjer for å stoppe blødningene. En meter unna ligger det som var foten. Bare skoen synes. Ekte opplevelse. Vi behandler de kritiske skadene først, kommer oss i sikkerhet og får evakuert pasienten, forteller sanitetssoldat og løytnant Helge Nordgård (bildet). Hvor reelt opplever du dette? Det er veldig ekte. De har jo mistet beinet fra før. Når vi har kjørt caser for operatører som aldri har møtt denne typen markører før, får de en sjokkartet opplevelse, sier løytnanten i taktisk båtskvadron, en avdeling under Marinens jegervåpen. Han har vært sanitetssoldat siden 2009 og har erfaring fra blant annet Afghanistan. Havaritanken egner seg godt i sanitetstrening, det er bevegelse og andre elementer som er mer utfordrende enn noe som ligger i ro. De kan simulere lys, lyd, roping, skyting. Det er veldig støyende, trangt og hardt fysisk, noe som er reelt i en gitt situasjon på sjøen, mener Nordgård. Traumeteam. Sjøforsvaret har de siste årene satset ekstra sterkt på trening innen sanitet og traumebehandling. Årsaken er blant annet deltakelse i internasjonale operasjoner, som den Nato-ledede Ocean Shield i Adenbukta. Fremskutte traumeteam (FTT) med leger, kirurger og sykepleiere skal arbeide om bord i KNM Fridtjof Nansen under den seks måneder lange operasjonen fra juni. Langt fra land og langt fra sykehus som takler avanserte skader, er de nødt til å ta høyde for at det verste kan skje. Ikke bare med dem selv, men også med pirater de eventuelt får inn fra hendelser på havet. Sør-Afrika. Det siste året har traumeteamene forberedt seg gjennom blant annet hospitering ved et universitetssykehus i Sør-Afrika der pasientene daglig kommer inn sykehusdørene med langt verre skader enn i Norge. Det er stikkskader, skuddskader og voldsomme bilulykker i et ganske stort omfang. Å jobbe der gir mange års erfaring på bare få uker i forhold til jobben hjemme, forteller lege og kapteinløytnant Øystein Tandberg i Marinens jegervåpen. Han har i to omganger hospitert ved det sørafrikanske sykehuset. I tillegg får han vanlig praksis ved å jobbe på Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Forsvaret har avtale om at deres leger får jobbe der halve året. Også det gir verdifull erfaring, men: Til sammenligning opplevde jeg én stikkskade på Haukland i løpet av 18 måneder, forteller Tandberg. Forskjell. Tactical Combat Casualty Care er en behandlingsrekkefølge for stridsskader, den skiller seg naturlig fra behandlingsrekkefølgen på et sykehus. I en stridssituasjon er vi opptatt av å få både pasient og sanitetssoldater i sikkerhet slik at behandlingen kan fortsette på en sikker plass. Fordelen om bord i et skip er at det gjerne er tryggere, det er få som skyter på deg inne i skipet, sier Tandberg. Men det er andre farer: vanninntrengning og at skipet er i bevegelse. Det er i tillegg trangt å forflytte seg med utstyr og pasient. Tradisjonelt trenes det mye mot brann-, klem- og fallskader på et skip. I felt er det mer skudd- og eksplosjonsskader som er viktig trening. Men det er heller ikke utenkelig med skuddskade på et skip. Utdanning. I Sjøforsvaret har vi i mye sterkere grad jobbet med å utvikle kompetansen på sanitet som en følge av de internasjonale operasjonene vi har vært med på, forteller Roar Størksen (bildet), stabsoffiser i Sjøforsvarets sanitet. Alle rekrutter på Madla må gjennom nivå to på sanitetsutdanningen, man trener mer spesifikt på skade - scenario i en internasjonal operasjon, og Sjøforsvaret setter opp de tre kirurgiske teamene. Nå jobber vi spesifikt mot Standing Nato Maritime Group 1 (Natos maritime utrykningsstyrke). Den er i Adenbukta, og truslene er pirater og andre væpnede grupperinger til sjøs. Det er slik at vi kan bli skadet selv, eller vi kan skade andre, og når avstandene er så store, og kravet er at man skal kunne være hos kirurg innen to timer, er vi nødt til å ha en kirurgisk kapasitet om bord i fartøyet, forteller Størksen. Viktig variasjon. Den skadde pasienten i havaritanken har nå kommet opp på dekk og vekk fra fare. Han skriker ennå. Tandberg, som er sensor, ser fornøyd ut. Like fornøyd over det faktum at han jobber i Forsvaret, selv med lavere ordinær lønn enn sine kolleger på sivile sykehus. Den største fordelen er muligheten til å gjøre det som er annerledes, og variasjonen. Samt kursing, hospitering og utvikling av ferdigheter. Alt fra å være på båt, til å kjøre snøskuter og undervise i sanitet eller drive egenutvikling. Det er ikke alle i det sivile som kunne tenke seg å ha en slik jobb. Mine sivile kolleger er nok mer ambisiøse i forhold til sin akademiske karriere, mens jeg er mer ambisiøs i forhold til å ha en jobb jeg trives i, sier han. PAAL RAVNAAS FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 26 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

16 annonse

17 samtalen F utfordrer to personer til å snakke sammen om ett tema. Denne gang: kontreadmiral Louise Dedichen og tidligere vernepliktig Alice Asplund om det å være kvinne i Forsvaret og hva som kan gjøres for å rekruttere og beholde flere kvinner. Den nakne sannhet Navn: Alice Asplund Fra: Eidsvoll Alder: 24 Stilling: Tidligere vernepliktig, jobber nå som portør ved Akershus universitetssykehus Alice Asplund var soldaten som ble tvunget til å bade naken og forlot Forsvaret etter endt tjeneste. Louise Dedichen har også dårlige erfaringer, men har blitt kontreadmiral i et mannsdominert miljø. Det er september Asplund stortrives som hovedtillitsvalgt for soldatene ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Hverdagen er spennende og variert. Opprinnelig begynte hun som vakt og sikringssoldat i leiren, men fikk ny stilling for tre måneder siden. Akkurat nå befinner hun seg på en feltøvelse på Heggmoen. Etter å ha vært ute på patrulje hele dagen kommer troppen hennes fram til et tjern. Her blir de 30 soldatene beordret av troppssjefen til å kle seg nakne og intimvaske seg. Asplund er en av tre kvinner i troppen. Likevel skal alle stille seg på rekke rad og gå ut i vannet samtidig. Deretter vaske seg under armene og i skrittet i påsyn av fire mannlige befal. Asplund nekter. Dedichen: Jeg ble skikkelig sinna og lei meg når jeg hørte hva du hadde vært utsatt for. Du må fortelle selv hvordan du opplevde det. Asplund: Jeg hadde hørt på forhånd om at både kvinner og menn måtte bade nakne sammen i felt. De syntes det var helt forferdelig, og jeg var fast bestemt på at jeg ikke ville gjøre det samme. Så jeg gjemte meg bak en bil og hørte at de andre badet. Troppssjefen, en løytnant, skrek og mente han kunne tvinge meg. Jeg ba om å få beholde undertøyet på eller bade lenger unna, men det var ikke mulig. Badingen var ikke noe problem, men jeg ville ikke vise meg fram naken. Dedichen: Selvfølgelig ikke. Asplund: Løytnanten var så autoritær og skummel at jeg begynte å gråte, mens jeg fortsatte å nekte. Guttene i troppen ble beordret til å se en annen vei, og han ropte navnet mitt igjen. Da var han var så sint at jeg er sikker på at han ville båret meg uti om jeg ikke gjorde som han sa. Jeg skjønte på stemmen hans at det ikke hjalp å si noe mer. Dedichen: Du følte sikkert at alle sto og ventet på deg. Asplund: Ja, sånn var det. En av de andre jentene sto der naken og sa «kom igjen nå gjør vi det». Så da måtte jeg bare ta av meg, gå ut i vannet og vaske meg mens befalet sto og fulgte med. Det var veldig, veldig ekkelt. Dedichen: Dette skulle jo aldri ha skjedd. Det er så trist fordi vi ønsker at jenter som deg skal ha det fint i Forsvaret og være med på noe meningsfylt. Denne hendelsen er brudd på alt, på godt vett, på respekt og på likeverd. Jeg er mor til to jenter på 20 og 21, så det er lett for meg å sette meg inn i situasjonen. Hva hvis det hadde skjedd en av mine døtre? Det var ille, men jeg synes det er flott at du åpenbart har håndtert det veldig bra. Asplund: Jeg anbefaler fortsatt jenter å gå inn i Forsvaret. Det var en kjempeherlig tid bortsett fra det som skjedde. Man får så mange nye venner, utfordringer og man får testet seg selv på ulike måter. Bare vit på forhånd at du faktisk kan si nei til befalet, du må tenke med hodet ditt. Jeg skulle ønske at soldatene lærte mer om Tillitsmannsordningen på rekruttskolen, om reglementet i Forsvaret, hvor grensene går. Informasjon om sånne ting bør komme tidlig. Vi hadde jo jentemøter en gang i uka og ble veldig sammenspleiset. Samtidig så vi såpass opp til befalet at vi gjorde alt de sa. Dedichen: Badeepisoden viste at du visste hva som var rett og hva som var galt. Det synes jeg var veldig sterkt av deg. Asplund: Det var nettopp derfor jeg turte å nekte så godt jeg kunne. Det at jeg var hovedtillitsvalgt og hadde kjennskap til reglementet ga meg selvtillit og gjorde meg modigere. Dedichen: Opplevde du at Forsvaret ryddet opp i situasjonen i etterkant? Asplund: Ja, men først etter at jeg gikk til mediene. Etter øvelsen meldte jeg fra til Salten politidistrikt som tok saken videre til militærpolitiet. Løytnanten som beordret badingen, ble tatt ut av tjenesten en stund, det var litt etterforskning, og plutselig var han tilbake. Det hadde gått nesten to måneder uten at noe skjedde. Det synes jeg var veldig urettferdig. Samtidig hadde jeg hørt at lignende episoder hadde skjedd andre steder. Jeg ville ikke at noen andre, verken gutter eller jenter, skulle gjennomgå det samme som meg. Derfor bestemte jeg meg for å gå til Avisa Nordland med historien min. 17. november 2011: «Tvunget til å bade naken» lyder førstesideoppslaget til Avisa Nordland. Saken eksploderer i både riksdekkende og lokale medier. Asplunds historie er hovedoppslaget i TV2 Nyhetene og en av toppsakene i NRK 1 Dagsrevyen samme kveld. Mediedekningen fortsetter i over en uke. En samlet forsvarsledelse beklager hendelsen og mener den er totalt uakseptabel. Asplund møter daværende forsvarsminister Espen Barth Eide og generalinspektøren for Luftforsvaret Finn Kristian Hannestad. Begge gir henne sin fulle støtte. Dedichen: Det må ha vært helt overveldende, du var jo på alle kanaler. Asplund: Telefonene ringte hele tiden fra NRK, TV2 og alle andre medier. Batteriet gikk tomt med én gang på grunn av alle anropene, og moren min måtte avlaste meg litt i perioder. Jeg skrev ned alt jeg skulle si for å få fram det jeg ønsket. Dedichen: Du var veldig flink. Jeg er imponert over måten du håndterte det på. Asplund: Det var nok en fordel at mediestormen var en stund etter selve episoden. Jeg klarte å holde meg rolig og fattet hele tiden. Løytnanten som beordret badingen, ble tatt ut av stillingen og sendt for å jobbe i en annen leir. Jeg vet ikke om han fikk refs eller bot, det har vært litt dårlig informasjon rundt akkurat det. Det viktigste er uansett at noe liknende aldri skjer igjen, og det tror jeg ikke det vil. Etterpå var jeg glad og lettet for å ha fått det ut og slippe å gå rundt med den fæle følelsen. Dedichen: Du gjorde alt riktig. Tenk på hvor mange andre jenter du hjelper. Det er ikke et slikt miljø vi vil ha i Forsvaret. Det er mye oppmerksomhet rundt verdispørsmål i Forsvaret så eksemplet ditt kommer til å leve lenge. De to diskuterer hvorfor Forsvaret sliter med å rekruttere flere kvinner, om det har med holdninger til kvinner å gjøre. Ifølge stortingsmelding 36 skal begge kjønn på sikt være likt representert på alle nivåer i Forsvaret. Målet er minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen Det er i dag ni prosent kvinner blant befal og vervede i Forsvaret. Dedichen: Det er veldig trist at vi ikke klarer å få opp kvinneandelen. For to år siden satte Forsvarets høgskole i gang et prosjekt der vi forsøkte å finne ut hvorfor. Da jeg begynte i 1983, var vi cirka fem prosent jenter i Forsvaret. I år 2000 skal det være femten prosent jenter sa vi da. Og nå er vi i Hvorfor får vi det ikke til? Svarene fra undersøkelsen var veldig triste: Mange jenter opplever ikke å få respekt når de er i Forsvaret. Asplund: Før jeg begynte i Forsvaret, tenkte jeg at eventuell mangel på respekt ville komme fra mannlige medsoldater, ikke fra befalet. I stedet var det motsatt. Jeg ble veldig godt mottatt av mine medsoldater og opplevde ingen ubehageligheter. Det tror jeg har sammenheng med at jentene» melder seg frivillig, vi gjør vårt aller beste og står virkelig på. Navn: Louise Kathrine Dedichen Fra: Fredrikstad Alder: 48 Stilling: Sjef for Forsvarets høgskole 30 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

18 samtalen kvinner Dedichen: Følte du deg ønsket? Asplund: Absolutt. Dedichen: Min erfaring er at det hjelper å være flere jenter. Vi må prøve å unngå at de yngste jentene kommer til tjenestesteder der de er alene eller veldig få. Det tror jeg er kjempeviktig. Det er ingen som ønsker å føle seg ensom eller annerledes. Asplund: Det er hyggelig med kompiser, men det er ikke alt du kan snakke med dem om. Jeg var eneste jenta på kasernen i Bodin leir i tre måneder. Da savnet jeg romvenninner. Hvis det er flere kvinnelige befal, tror jeg dessuten det er større sjanse for at kvinnene får lyst til å fortsette. Dedichen: Ja, det er et problem at mange slutter, selv når de har lang utdanning i Forsvaret. De slutter gjerne når de har fått barn. Det er ofte vanskelig å kombinere to karrierer, spesielt hvis begge jobber i Forsvaret. Vi må jobbe med tilrettelegging for familier. Det er store utfordringer i systemet, og jeg er opptatt av at vi møter dem på en positiv måte. Asplund: Etter episoden lekte jeg med tanken på å søke befalsskole. Jeg ville gjøre ting ordentlig i motsetning til løytnanten som beordret badingen. Men episoden «satt» litt, det hele var veldig tøft for meg. I stedet søkte jeg på stilling som landstillitsvalgtstilling. Først og fremst fordi jeg likte arbeidsoppgavene og å utrette noe for soldatene. Samtidig tenkte jeg at det var litt tryggere og ikke så mye ut i felt. Den fikk jeg ikke, og nå jobber jeg som portør ved Ahus. Min videre plan er å søke Politihøgskolen. Dedichen: Du velger en utdanning som har mange likhetstrekk med utdanningen i Forsvaret. Det må gjøres mer for å beholde kvinnene i organisasjonen. Vi kunne ha beholdt deg. Ved å snakke med deg og høre på hvilke behov du har er jeg helt sikker på at vi kunne fått deg inn på befalsskole. Asplund: Jeg har faktisk savnet Forsvaret en del i det siste. Ikke bare det sosiale, men jobben også. Dedichen: Kanskje vi klarer å lirke deg tilbake i Forsvaret i løpet av denne samtalen. Det hadde vært utrolig moro. Du har jo masse viktige erfaringer å fortelle til andre jenter. Etterpå må du gi meg adressen din. Du kan søknadsfristen 15. april? Det skader jo ikke å søke? Asplund: He he. Nei, det gjør vel ikke det. Dedichen: Jeg har også fått veldig mye ut av å jobbe i Forsvaret og synes jeg har en flott arbeidsplass. Samtidig skal man ikke være blind for at det skjer uheldige episoder. Selv har jeg også noen erfaringer jeg helst skulle vært foruten. Ting jeg skulle ha taklet annerledes når jeg ser tilbake på det nå, men man lærer så lenge man lever. Året er Dedichen er fast bestemt på å begynne Handelshøyskolen i Bergen, men kommer ikke inn. Helt tilfeldig treffer hun på noen som overbeviser henne om at Sjøkrigsskolen har omtrent parallelle muligheter som Handelshøyskolen. De fysiske kravene og den harde konkurransen gjør at hun får lyst til å søke. Dedichen kommer inn som én av tre kvinner den sommeren. Lite anende om at hun i framtiden blir Norges første kvinnelige admiral. Asplund: Hvordan ble du tatt i mot av dine medsoldater da du begynte? Dedichen:Veldig bra, selv om kvinner i Forsvaret var en kuriositet. Sånn er det ikke nå. Det har blitt veldig normalisert. Men akkurat som for alle de årene siden, er jeg også nå ofte i situasjoner, for eksempel i møter, der vi bare er én eller to kvinner. Jeg er helt sikker på at Forsvaret som arbeidsplass ville blitt veldig mye bedre, for begge kjønn, hvis det var flere kvinner på alle nivåer. Forsvarets største utfordring er mangel på kjønnsbalanse. Flere kvinner vil gjenspeile samfunnet vi skal forsvare i større grad. Asplund: Jentene bør få bedre informasjon om hvilke stillinger som finnes. De fleste jenter tenker sikkert det bare er å krabbe i gjørme og gå i fjellet å skyte, men det er så mye annet du kan gjøre. Dedichen: Her tror jeg vi har mye ugjort arbeid. Vi må bli flinkere til å vise fram at det er uendelig mange arbeidsoppgaver i Forsvaret. Hvordan skal vi kommunisere det, allerede på barneskolen og ungdomsskolen? Vi må i alle fall begynne tidligere enn når de skal søke studiested, da er det for sent. Andre muligheter er langt inne i tankesettet allerede. Asplund: Da er det viktig å tenke på hvordan Forsvaret reklamerer. Kampanjer med bilder av jenter er kjempebra. Det er lurt å få det fram at det faktisk er normalt med jenter i Forsvaret. Dedichen: Jeg liker veldig godt den kampanjen som går nå, «For alt vi har og alt vi er». Den appellerer til følelser og verdier. Å velge Forsvaret er på mange måter et verdivalg. Asplund: For å få flere jenter inn i Forsvaret hadde det kanskje vært lurt å få alle jenter på sesjon. Du får mye informasjon, kan spørre om ting og få svar og åpnet øynene litt. Det blir ikke det samme å sitte hjemme og bare se på Internett. Jeg er for kjønnsnøytral verneplikt fordi jeg mener kvinner og menn skal ha de samme mulighetene. Dedichen: Hva tror du venninnene dine synes om det? Asplund: De fleste av dem er kanskje ikke så interesserte. Men hvis man får presentert mulighetene på en ordentlig måte, tror jeg det er større sjanse for at man vil vurdere dem. Dedichen: Det er lett å legge katalogene som kommer i posten bort hvis man ikke vet noe om det på forhånd. Dette er jo et politisk spørsmål som det blir spennende å følge framover. Tiden er egentlig overmoden. Det vil bli mange motargumenter, for eksempel at kvinner bruker tid på å føde barn. Jeg har samme holdning som deg. Fordelen med kjønnsnøytral verneplikt er at Forsvaret kan velge blant de beste guttene og jentene. Vi skal ha et forsvar med gode holdninger der folk behandler hverandre med respekt. Januar 2013: Asplund har fått noe å tenke på. Samtalen med Dedichen har gjort henne nysgjerrig på Forsvaret igjen. Foruten å søke Politihøgskolen har Asplund bestemt seg for også å søke befalsskole i Forsvaret. Hun savner miljøet. Det er først og fremst de gode minnene hun sitter igjen med fra Forsvaret. MARTE BOYE HAAKONSEN FOTO: ARNE FLAATEN «Svarene fra undersøkelsen var veldig triste: Mange jenter opplever ikke å få respekt når de er i Forsvaret» LOUISE DEDICHEN «Løytnanten som beordret badingen, ble tatt ut av tjenesten, det var litt etterforskning, og plutselig var han tilbake» ALICE ASPLUND 32 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

19 dokument FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ PÅ ØRA LØS Forsvaret vet ikke hvor mange som har fått støyskader. Trond Arne Rønning har allerede mistet noe hørsel. 34 JANUAR/FEBRUAR 2013» JANUAR/FEBRUAR

20 dokument støyskadene FØR AVGANG: Trond Arne Rønning sjekker at det ikke er lekkasjer, og at ror og bremser fungerer. Mer enn 30 erstatningssaker Statens pensjonskasse har registrert et 30-talls saker om hørselsskader i Forsvaret de siste ti årene. Vi kan ikke være sikre på at tallet ikke er høyere, da vi må lete opp sakene manuelt, forteller avdelingsleder Rachel Husebø Chambenoit. De fleste sakene har ikke ført til utbetaling. Det skyldes at de ikke har ført til varig arbeidsuførhet eller minimum 15 prosents invaliditet. Mangler kunnskap Odd-Gøsta Willoch har B-stempel i rullebladet sitt. Han skadet seg på skytebanen. I 14 dager hadde jeg smerter og øresus, men jeg registrerte aldri skaden. Jeg trodde heller ikke jeg hadde fått nedsatt hørsel det merket jeg først etterpå da jeg søkte Krigsskolen og hadde negativ helseprofil, sier han. Willoch utdannet seg til tekniker i stedet og jobber i dag som redningsutstyrstekniker. Han er også verneombud på Rygge flystasjon. Vi har fått bedre hørselvern, men mangler kunnskap. For hvilket vern skal man bruke når? Et F-16 fly påvirker deg på en helt annen måte enn et helikopter. Forskjellige lyder og ulik belastning krever ulikt vern. Her kan Forsvaret bli mye flinkere. B-STEMPEL: Odd-Gøsta Willoch (t.v.) og Odd Ingar Valstad kan ikke jobbe i støysoner. «Flystøyen går lett gjennom kraniet, vi fikk mast oss til noen flygerhjelmer som vi tilpasset» TROND ARNE RØNNING, kaptein «Kaffebaren vår lå ti-tyve meter unna «linja». Vi spiste aldri med hørselvernet på, for å si det sånn» ODD INGAR VALSTAD, kaptein» I flyshelter 502 i Bodø har kaptein Trond Arne Rønning (bildet) i 132 Luftving nettopp gitt piloten «Dozer» tommelen opp. Et brummende sus fyller betonghvelvingen når startmotor og hovedmotor drar igang. Den kraftige stål - porten ligger flat i golvet, og to svære luker slipper eksosen ut i andre enden. Helsefarlig. I 25 år har 44-åringen «håndtert» jagerfly. Som crew chief foretar han siste sjekk før flyene kan ta av. Han er også på plass når de skal tilbake i hangaren etter endt tokt. Nå går Rønning rundt flyet. Med lommelykt sjekker han at det ikke er lekkasjer, at ror og bremser fungerer. Så fjernes sikkerhetspinner og bremseklosser, kommunikasjon kobles fra og flyet er klart til å takse ut av hangaren hestekrefter fra Pratt & Whitney går nå på 70 prosent gasspådrag. Lyden er kraftig, hvinende. Å jobbe her uten hørselvern er direkte helsefarlig. Det vet Rønning godt, så hørselvernet er på plass. Utenfor tas en siste sjekk av flyet og tommelen kommer igjen i været. Flyet med halenummer 690 takser til take-off sammen med fem andre. Pilotene skal øve sammen over Vestfjorden. Flystøyen går lett gjennom kraniet. Vi fikk mast oss til noen flygerhjelmer som vi tilpasset, og de gir bedre hørselvern enn øreklokker. I tillegg har vi plastpropper støpt til ørene våre. Men det er hele tida snakk om kompromiss vi kan jo ikke stenge all lyd ute, for vi må også kunne snakke med piloten, forteller han. På sikt får de kanskje propper med innstøpte høyttalere. Slike er allerede i bruk i helikopter. F-16-dipen. De rundt 30 flymekanikerne og flere vernepliktige jobber med jagerfly i Bodø. De er alle bevisste på bruk av dobbelt hørselvern. De har hørselsjekk hvert år, og det er der det registreres en svikt på ett spesielt frekvensområde. Vi kaller det for F-16-dippen. Den har ikke noen praktisk betydning, for det er ikke på talefrekvensen, og vi føler oss ikke tunghørte, understreker Rønning. Nå er vi veldig bevisste på å beskytte hørselen. Og vi har heller ikke jobbet med Starfighteren, som hadde kraftigere støy på lavere frekvensområder, supplerer kaptein Hans-Olav Magnussen (49), også han crew chief. Så spørs det hvordan F-35 blir, i flymiljøet sies det at støybildet blir merkbart verre. B-stempel. Kaptein Odd Ingar Valstad jobbet i mer enn 30 år på «linja» i Bodø. I fjor fikk han B- stemplet. I rullebladet står det at flyteknikeren ikke lenger kan jobbe i støysoner. Grunn: Han hører for dårlig. Jeg skal innrømme at jeg ble overrasket. Jeg visste at jeg hørte dårlig, men ikke at det var så ille. Eller at jeg hørte noe dårligere enn de andre som jobbet med F-16-fly. Og det er ikke sånn at jeg plutselig begynte å høre dårligere i fjor, men det var vel da Forsvaret bestemte seg for å praktisere regelverket. Hva betyr B-stemplet i praksis? At jeg ikke kan utføre alle oppgavene med et jetfly. Jeg kan for eksempel ikke starte opp et F-16-fly mens det er i hangar. Da bråker det for mye. Og hvis jeg vil ut i en internasjonal operasjon, så kan jeg bare søke administrative stillinger. Som flytekniker betyr det at jeg ikke vil kunne gjøre jobben min, sier han. Valstad har fått den samme F-16-dippen som teknikerne i Bodø snakker om. Han hører ikke høye frekvenser. Jeg har jobbet med jetfly siden Den gang var det Starfighter det gikk i. Jeg husker at vi brukte det samme hørselvernet som vi hadde på skyte - banen. Heldigvis har hørselvernet blitt bedre. Flere steder jobber teknikere med de samme hjelmene som pilotene bruker. Valstad arbeider fortsatt med F-16-fly men har flyttet til Rygge. Jobben er å ta i mot fly og helikopt - er, som regel lander drøyt 30 F-16-fly i året. Det får han lov til på tross av B-stemplet, men han har noen restriksjoner. Han må for eksempel starte opp flyene utendørs, og det tar lengre tid. Og så må han hele tiden ha på hørselvern. Men dere brukte jo også hørselvern før? Ja, men bare når vi selv var på jobb. Gikk vi forbi et fly som var i ferd med å bli klargjort, puttet vi fingrene i ørene. Og kaffebaren vår lå ti tyve meter unna «linja». Vi spiste aldri med hørselvernet på, for å si det sånn. Tall ikke undersøkt. Forsvarets sanitet har data fra hørselsundersøkelser av samtlige vernepliktige og av alle soldater som har vært i internasjonal tjeneste, men det er så langt ikke gjort noen totalvurdering av hørselsutviklingen for alle offiserer og soldater, verken for de to gruppene eller for Forsvaret generelt. Det bekrefter brigader Dag Hjelle (bildet), sjef for Medisinsk avdeling i Forsvarets sanitet (FSAN). Vi ikke har tatt ut tallene og sett på utviklingen, men vi har sett at det er behov for å gjøre en undersøkelse av utviklingen på dette området. Hjelle peker på at slike sammenlignbare undersøkelser er enklest å gjennomføre om de rettes inn mot en bestemt gruppe ansatte i Forsvaret som man følge over tid eksempelvis vernepliktige. Å ta hele Forsvaret under ett vil være en svært stor analysejobb, forteller han. Han legger samtidig til: Forsvarets sanitet har planlagt en nærmere undersøkelse på hørselsdataene som er lagret i journalene til soldater fra internasjonal tjeneste. Dette gjør vi fordi vi ser at det har vært registrert hyppige hørselskader i sammenheng med andre skader i forbindelse med utenlandstjeneste. Hjelle sier gjennomføring av andre undersøkelser har gjort at en total hørselsoversikt ikke har vært laget før. Blant annet var undersøkelsen knyttet til å finne tallmaterialet til Forsvarets skaderapport for Afghanistan svært tidkrevende, der FSAN analyserte helsedata for de» omkring 7000 veteranene som til da hadde tjenestegjort i Afghanistan. 36 JANUAR/FEBRUAR 2012 JANUAR/FEBRUAR

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Nysgjerrigper 2013/14. 5-7 kl ved ÅVOS

Nysgjerrigper 2013/14. 5-7 kl ved ÅVOS Nysgjerrigper 2013/14 5-7 kl ved ÅVOS Åmdals Verk Åmdals Verk er ein plass i Vest-Telemark. Vi går på eit oppvekstsenter med 16 elevar og med barnehage. I storskulen (mellomtrinnet) har vi ei elevbedrift

Detaljer

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal Velkomen til kulturbygda Lærdal Ein tur i Hans Gjesme sine motiv Den lokale kunstnaren Hans Gjesme gav ved sin død i 1994 Lærdal kommune ei kunstgåve på vel 1500 kunstverk som omfattar måleri, grafikk,

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Asgeir Ueland. Tungtvannsaksjonen. Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord

Asgeir Ueland. Tungtvannsaksjonen. Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord Asgeir Ueland Tungtvannsaksjonen Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord Liste over sentrale personer Grouse I: Einar Skinnarland Grouse II: Jens-Anton Poulsson (leder) Arne Kjelstrup

Detaljer

Halvårsplan i norsk 2. trinn HAUST Nynorsk

Halvårsplan i norsk 2. trinn HAUST Nynorsk Kunnskapsmål Zeppelin 2A Elevbok 2A Arbeidsbok 2A kunne fortelje kven og kva teksten handlar om kunne fortelje kva dei ulike elementa på sidene står for (plakaten på venstresida, marihøna på høgresida

Detaljer

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya?

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya? Velkomen til blåtur. Under køyreturen nå og litt utover kvelden skal de få ein Quiz å kose dykk med. De som er i denne bilen er ei gruppe. Gi gruppa eit namn og set igong. QUIZ GRUPPENAMN:. 1. Kva verdsdel

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Rotary 3 minutt 2015-01-07 Førre: Rotary 3 minutt 2014-06-18. Olav P. President, Rotaryvenner!

Rotary 3 minutt 2015-01-07 Førre: Rotary 3 minutt 2014-06-18. Olav P. President, Rotaryvenner! Rotary 3 minutt 2015-01-07 Førre: Rotary 3 minutt 2014-06-18. Olav P. President, Rotaryvenner! Julemøtet er forbi, og jula også; nesten. Som kjent er det 20.dag-Knut; 13. januar, som jagar jula ut, med

Detaljer

26 sept 07 oktober 2009. Lima Machu Picchu Cusco Amazonas

26 sept 07 oktober 2009. Lima Machu Picchu Cusco Amazonas 26 sept 07 oktober 2009 Machu Picchu Cusco Amazonas PROGRAM Laur. 26. sept. avreise med K L M Søn. 27. sept. Mån. 28. sept. Tirs. 29. sept. Ons. 30. sept.. Tors. 1. okt. Fred. 2. okt. Laur. 3. okt. Søn.

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar?

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Seminar om psykisk helse og rus 5.nov 2015 på Stord Hotel. Ved Torill Storhaug Fotland Kan me forstå kvifor nokre av våre pasientar /brukarar blir vanskelige

Detaljer

Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme

Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme 04.januar Møtet denne kvelden starta med songen Du ska få ein dag i mårå av Alf Prøysen, 1971. Bernhard H. ønskte vel møtt og informerte

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

3 Set inn adjektiv eller adverb. Carmen er ei fin dame. Ho har alltid på seg fine klede og eit fint sjal. Ho syng fint også.

3 Set inn adjektiv eller adverb. Carmen er ei fin dame. Ho har alltid på seg fine klede og eit fint sjal. Ho syng fint også. ADVERB 1 Set inn adverb med motsett tyding. Luisa skriv pent. Leo skriv stygt. Maten luktar godt. Søpla luktar dårleg/vondt. Han spurde høfleg. Ho svarte uhøfleg. Leo gjekk seint. Luisa gjekk fort. Jentene

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer