PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PASTE -DESEMBER 2012_Layout 1 30.11.12 13.13 Side 1"

Transkript

1 DESEMBER 2012 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 1 LÆRERNES YRKESFORBUND LES OM: LY sin hjemmeside - Medlemsfordeler i YS Trenger vi en Facebook side? UNIVERN Pøbelprosjektet - Leser av «Vi over 60» Noe av det du bør vite om AFP Denne rektoren har ikke gitt Lekser på 12 år Brudd på AML straffes strengere Risikofaktorer for hjertesykdommer LY har passert sine første 100 år Barn bør lære nettvett ved skolestart Norges Kreative Fagskole fortsetter Praktisk pedagogisk utdanning

2 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 2 Innholdsfortegnelse Leder Redaktøren har ordet LY sin hjemmeside Medlemsfordeler i YS.. 5 Trenger vi en Facebook side?..6 UNIVERN Pøbelprosjektet Leser av «Vi over 60» Noe av det du bør vite om AFP 11 Denne rektoren har ikke gitt Lekser på 12 år Brudd på AML straffes strengere Risikofaktorer for hjertesykdommer LY har passert sine første 100 år Båtførere tar ikke sikkerhet på alvor Barn bør lære nettvett ved skolestart Norges Kreative Fagskole fortsetter Praktisk pedagogisk utdanning.21 Tinitus dreper Det muntre hjørne Gjensidige bank Redaktør: Idar R Andersen Telf Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 700 eks. Kjære Landsmøtedelegater Leder n Vi går med raske skritt mot årsskifte Og med det starter nedtellingen til LYs Landsmøte Sentralstyrets beslutning om å legge Landsmøtet 2013 til et 3 dagers Cruises om bord på Color Line Fantasy september 2013 har vakt stor begeistring blant mange av medlemmene våre. At Lys landsmøte er lagt til det maritime miljø er av ekstra stor betydning blant de av oss som har kjennskap til Lys fortid innen norsk sjøfart. Landsmøte vil bli åpnet mens Fantasy ligger ved kai i Oslo samtidig med at ledsagere og gjester som ikke deltar på Landsmøtet vil få ubegrenset tilgang til skipets særverdigheter, shoppingsentre o.l. Ved landligge i Tyskland vil Delegater, ledsagere og gjester fristilles til egne aktiviteter i ca. 4 timer. Dersom interessen og påmeldingen er stor vil det bli satt opp en gaidet tur på 2,5 timer. Detaljene rundt opplegget vil vi komme tilbake til i senere LY-nytt sammen med annen informasjon til delegater og gjester. Under Landsmøte 2013 vi det finne sted en minnelig feiring av LY som hundreåring. Et godt festmåltid vil sette mange av gjestene våre tilbake i tid med påminnelse om at LY en gang var havets hersker i fagforeningssammenheng. Jeg håper og tror at slike omstendigheter skal kunne bidra til et sammen sveiset og sosialt samvær for oss alle. Men Landsmøtet vil også by på langt alvorligere forhold. De eksisterende forhold rundt administrasjonen LY i dag besitter, vil ikke kunne fortsette som nå. Sentralstyret ser det som et av de viktigste oppgavene for landsmøtet, vil bli å stake ut nytt veivalg for LY som organisasjon. Det blir viktig for LY å være forberedt til de utfordringene som vil komme. En ny og enklere organisering kan være en av løsningene. Saksfremlegg og orientering om den videre driften av LY vil foreligge alle medlemmene våre i god tid før Landsmøtet. Hva som vil bli den endelige løsningen for LY i fremtiden er vanskelig å si, men at forholdet administrasjon, antall medlemmer og økonomi vil være avgjørende i videre drift av LY må sees på med største betydning. Som leder i LY har jeg store forventninger til at Sentralstyret vil legge frem et gjennomtenkt og spennende landsmøte/jubileumsprogram som bærer preg av en spenstig og kampklar 100 åring også i tiden som kommer. Ole Johnny Fagerlid Forbundsleder Forsidefoto: Idar R Andersen SENTRALSTYRET ØNSKER MED DETTE ALLE VÅRE LESERE EN GOD JUL OG ETT GODT NYTT ÅR! 2

3 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 3 Redaktøren har ordet: IDAR R. ANDERSEN I foregående blader har vi hatt fokus på ny storskole med tilhørende idrettshaller og idrettsanlegg. Den nye Sam Eyde skole, Arendal og Universitetet i Agder, Grimstad og Kristiansand er proppfulle med elektronisk utstyr fra datamaskiner og nettlæring til elektronisk utstyr for undervisning. Enkelte skoler ligger i front for å skaffe elevene og studentene praksisplasser som kan skape inspirasjon og motivasjon for økt læringseffekt. Her må vi bare rose lærere som står på dager og kvelder for å øke kompetansen på alle nivå. Vi hører også at elevene skryter høylytt av enkelte lærere som både har kunnskap og emosjonell medvirkning i samspillet mellom lærer og elever. På denne måten for å skape motivasjon til fagene. Også i de foregående bladene har jeg forsøkt å rette fokus mot bruk av nettet i undervisningen. I dette bladet vil jeg igjen ha fokus på nettbasert undervisning. Ser vi på hva som skjer ellers i samfunnet går det nesten ikke en dag uten at avisene beskriver en ny dings. Dette være seg en mobiltelefon som er enkel å bruke, en supersmart telefon som kan brukes til det meste, eller kanskje en espresso brygger. Det kommer stadig nye versjoner og produkter, og da melder utfordringene seg. Klarer hver enkelt lærer å følge med i det som skjer i raskere og raskere tempo på PC fronten? Skal jeg kjøpe den nye versjonen av PC som de sier er bedre enn den jeg allerede har skaffet meg? Trenger jeg virkelig alt dette nye, den gamle virker da bra nok, og kaffen er god nok på den gamle måten. Ja, for alt det jeg vet, kanskje bedre. Dersom du til slutt bestemmer deg for å kjøpe ny PC, hva gjør du da med den gamle? Legger du den i en skuff eller setter den i et skap og glemmer den til neste opprydding? Kanskje den dukker opp neste gang du skal flytte, og du lurer hva i all verden du en gang hadde for nytte av den. En annen og bedre måte er gjenvinningsstasjonen. Her ser du også alt andre har kastet, og du kan være sikker på at det ikke bare er apparater som ikke fungerer, men mange er som akkurat den du har kastet, fullt brukbare, men bare ikke ny nok. Et lite utvalg av navn på dingser og «dubbeditter» kan være : AMS-fjernstyrt strømmåler, billettkjøp på automat. DAB-radio, Lesebrett, e-bokser, Nettbank, Offentlige tjenester på nett, Minside, Altinn, QR(Quick Response), Velferdsteknologi, Været på nett m.m. Det har vært en rivende utvikling, og markedet har eksplodert. Vi har ikke bare PCer, men også mobil, smarttelefon og nettbrett. Alle disse kommer stadig i nye utgaver. Det kan for mange eldre lærere være vanskelig å følge med og mestre nye måter å bruke dem på. I tillegg kommer det også alle slags tjenester som tilbys elektronisk. Tavler som viser sann tid når neste tog kommer og buss og trikk kommer er bare et eksempel på elektroniske tjenester. På sydenreiser ser du besteforeldre og oldeforeldre på ipad, netteleser og Skype i kontakt med sine kjære hjemme. Disse eldre tar datakurs på Seniornett med en alder av opp til 90 år. De har lært og forstått at en ikke lengre behøver PC for å komme på internett, men bruker smarttelefoner og nettbrett. Sist, men ikke minst starter helt unge barn med smarttelefon og PC bruk i tidlig alder, og som blir en egen utfordring for den eldre generasjon av lærere som ikke har bygget opp ny kompetanse på disse områdene der undervisning på nett i stadig større utstrekning blir tatt i bruk av den yngre generasjon av lærerstaben. Hvordan står det til med deg og dine datakunnskaper? Mobil: Jeg ønsker alle våre lesere av LY-nytt med dette en riktig god jul og ett godt nytt år. 3

4 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 4 LY sin hjemmeside Litt informasjon Vi er en organisasjon som gjennom de siste årene har fått en betydelig økning av nye medlemmer. Gledelig er det at så mange unge finner veien til oss i LY. Vår nye profil vil sette fokus på kursing av medlemmer, være aktive her på hjemmesiden og vi som jobber i redaksjonen ønsker å komme i dialog med dere medlemmer. Har du kommentarer til eller forslag til endringer er vi takknemlige for tilbakemeldinger. Det er kun denne måten som kan gjøre oss bedre. Send gjerne en mail til oss i redaksjonen. Redaksjonen håper at dere medlemmer vil hjelpe oss å sende inn saker som dere brenner for, gjerne bilder fra hendelser som vi kan legge ut her på siden. Og - kanskje det kan være en inspirasjon til å verve flere medlemmer. Tidligere spørreundersøkelser viser at årsaken til at folk ikke er medlem, er fordi ingen har spurt dem om de vil organisere seg. Dette må vi alle ta tak i. Jo flere medlemmer vi får jo større påvirkning har vi i drøftingsmøter med skoleledelsen og i politiske forhandlinger og møtevirksomhet. LY`s redaksjon ønsker å være «tett på» våre medlemmer, og delta aktivt der ting skjer. Du kan også ta kontakt med medlemmer av Sentralstyret. Telefon og mail til disse finner dere under kategoerien «Om Ly». Skaff deg det nye SAS EuroBonus Classic American Express Card fra DNB og opptjen EuroBonus-poeng* på alt du kjøper Søk nå med BankID! American Express er et registrert varemerke under American Express. Kortet er utstedt av DNB Bank ASA i henhold til lisensavtale med American Express. * Innenlands flyreiser gir ikke EuroBonus-poeng på grunn av reguleringer i norsk lov. Eff. rente 25,8%, ,- o/ 12 mnd. Totalt ,- Ambisiøse Baser/tømrere søkes Ønskede kvalifikasjoner: Tømmersvenn selvstendig høye krav til egne resultater Ta gjerne kontakt med avd. leder Asle Thorsen på tlf.: , eller epost: for mer informasjon eller en uforpliktende samtale om stillingen(e). Byggmester Asle Thorsen AS, Asdal, 4824 Bjorbekk. Søknad sendes epost: Byggmester Asle Thorsen AS er et selskap i BETONMAST AS. Selskapet har et omsetningsmål i 2012 på 100 mill. NoK. Asle Thorsen er i sterk vekst og har i en årrekke levert gode resultater og solid håndverk. Selskapet var i 2011 nominert til NHOs pris som Norges beste læringsbedrift. Betonmast Bygg AS er et bygg-og eiendomskonsern med datterselskaper i Oslo, Bergen, Østfold, Arendal, Romerike og i Mosjøregionen. Selskapet er i sterk vekst og forventet omsetning i 2012 er på 1,8 Mrd NoK. 4

5 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 5 Medlems-fordeler i YS Som medlem av LY har du mulighet til å by e ut di ordinære medlemskort til et medlemskort med bankfordeler YS Medlemskort med MasterCard. På de e kortet får du 3% sparerente fra første krone, samt tilbud om kredi til meget gode betingelser. Den 23.november kan alle med YS Medlemskort med MasterCard bruke kortet på XXL og få 25% raba på alle varer, også kampanjevarer! Innmelding i : Lærernes Yrkesforbund, Lakkegata 3, 0187 Oslo. Bruk skjemaet nedenfor for å melde deg inn i LY. Personalopplysning: Fornavn Etternavn Adresse Postnr./sted Fødselsdato Telefon/Mobil Mange nyttige fordeler 3 % sparerente fra første krone Lavere kredittrente enn vanlige kredittkort, f.t. 12,25 % Gebyrfrie varekjøp i inn- og utland Kredittreserve på inntil , Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift Kan brukes overalt 15 % rabatt på blomster] 15 % rabatt på sports- og fritidsutstyr Opptil 30 % rabatt på reiser Ordinær kredittvurdering vil bli gjort R E V O I V Les mer og bestill her Har du allerede dette kortet, anbefaler vi SMS-tjenesten som gjør at du alltid har oversikt over kontoen. Denne kan du bestille her, eller kontakte kundeservice i DNB på telefon E-postadresse Arbeidsgiver/trekksted: Navn Adresse Postnr./sted YS Medlemskort med MasterCard et produkt fra DNB Bank ASA Foretaksregisteret NO MVA Eff. rente 17,5 % ved , o/12 mnd. Totalt ,. Arbeidssted: Navn på skole/bedrift Adresse Postnr./sted Telefon VIP TILBUD til deg som er LY-medlem: -medlem: 24 RÅD R SIDE TIPS i OG nom r, øko Juss ttighete og re ARVESTRID MAMMAS Veien etter FT BRYSTKRE COGNAC VENEZIA du Slik unngår er60.no kr. 65,bc Kun kr 359 E INGERALLIS RYPD BESTILLING: S Send end SMS til 1901: 60A171 Du kkan an også rringe inge oss på VIOVER60 X Spar enda mer med våre mange abonnentf tfor ordeler! 5

6 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 6 Trenger vi en Facebook-side? Fordelene og ulempene Oppsummerer fordeler og ulemper med å opprette en Facebook-side: FORDELER Kan nå ut til flere med informasjon Vise at vi henger med» Det er der alle er» hvis vi allerede er logget inn Folk føler seg trygge på Facebook Vise åpenhet i LY som organisasjon Lavere terskel for å delta, kommer rett inn Folk liker å se bilder av andre mennesker (liste med medlemmer) med samme interesser Det koster lite å prøve Vi har mer kontroll. Hvis brukerne ønsker et forum, vil det bli opprettet uansett ett eller annet sted på internett. Hvis vi har eierskap til det via Facebook blir det lettere for oss å forme forumet. Kan nå ut til færre. Brukerne kan bli skeptiske til at vi velger en åpen kommunikasjonskanal. Kostbart å ha nok en kanal å vedlikeholde _ øk. drifting av kanalen Siden Facebook-sidene er åpne, må vi bevise at vi svarer tar tid og koster Reklame og spam Hvis vi ikke svarer raskt nok, kan andre brukere svare. Dette kan være uheldig dersom diskusjoner utvikler seg negativt i forhold til bedriften (og brukerne spør i Facebook-siden på fredag ettermiddag og vi få svart mandag morgen). Ca. 40% av Norges befolkning har fremdeles ikke konto ULEMPER Brukerne ønsker å skille privat og profesjonell bruk, og blir skeptiske til å bruke Facebook-siden Informasjonen kommer i en strøm, og det var vanskelig å navigere seg tilbake til spørsmål som allerede er besvart. Dette medfører mye repetisjon for de som svarer. På Facebook finnes det sider og grupper. Disse har litt ulik funksjon. Gruppene er diskusjonsforum du må klikke inn på for å lese. Sidene er også et slags forum, men her dukker meldingene opp i brukernes egen «strøm». På Facebook-sidene får man også statistikk, i motsetning til gruppene. De fleste bedrifter bør derfor opprette en side. Hva med LY? Bør LY ha en facebook side, og hvem vil drifte denne? TILLITSVALGT KURS i LAKKEGATA 3 Ett godt og vel tilrettelagt kurs for våre tillitsvalgt ble gjennomført i STAFOs kurslokaler i Lakkegata. Av 22 påmeldte ble det dessverre ikke anledning for flere enn 14 deltagere som kunne møte frem. Problemer med fri fra arbeid, sykdom og lignende er ikke godt å unngå. Likevel ble det et drivende og innholdsrikt kurs. Noe som deltagerne gjennom sine tilbakemeldinger klart ga uttrykk for. Vår Advokat Thorkil H. Aschehoug som foreleste kursdeltagerne i arbeidsrett satte virkelig tankene i sving blant de fleste av oss. Her var det mye å hente. Og med en tilpasset fordypning i temaene var det lettforståelig for oss «ikke advokater». Tilsvar på stilte spørsmål ble også godt mottatt blant kursdeltagerne. Gjennomgang i arbeid og forståelse av å være tillitsvalgt var av temaer som kursdeltagerne satte stor pris på. Geir Johansen som foreleser var både grundig og nøyaktig i sin fremførelse. Ikke minst ble ferdige håndbøker for tillitsvalgt og annet forelesnings-materiale som ble tildelt hver av kursdeltagerne satt stor pris på. Det vil bli tilrettelagt for at alle våre tillitsvalgte skal få tilgang til dette materialet. Nytt kurs i forbindelse med Lys Rådsmøte er under arbeid og vil bli avholdt i mnd. Skifte januar-februar NB. De av medlemmene våre som ønsker å bidra med temaer omkring opplæring kan ta kontakt med Lys kursgruppe. Du finner kontaktpersoner på nettsiden under arbeidsgrupper. Tekst: Ole Johnny Fagerlid 6

7 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 7 DIN TOTALLEVERANDØR AV ARBEIDSKLÆR OG VERNEUTSTYR Stort utvalg av... Serviceklær Håndverksklær Synbarhetsklær Sveiseklær Flammehemmende klær Engangsbekledning Vernesko Arbeidshansker Vernebriller Ansiktsskjermer Sveisemasker Hjelmer Hørselvern Støvmasker Gassmasker Fallsikringsutstyr Førstehjelpsutstyr Hudbeskyttelse For ytterligere informasjon, tilbud og produktopplæring ta kontakt med oss! Univern Senter Arendal AS Stoaveien 3A, 4848 Arendal Tlf: , Faks: E-post: Univern Senter Kristiansand AS Skibåsen 39 (Sørlandsparken), 4636 Kristiansand Tlf: E-post: Vi har også butikk i Oslo, Ski, Sarpsborg, Asker, Drammen, Holmestrand, Larvik, Skien, Bergen og Trondheim. 7

8 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 8 Redaktøren av LY NYTT spør: Pøbelprosjektet. Hvorfor lykkes ikke videregående skoler på samme måte som Pøbelprosjektet? Noe av svaret tror jeg ligger i artikkelen her til Pøbelprosjektet. Vi kaller dem PØBLER de representerer store og ubrukte ressurser som vi fører ut i jobb eller tilbake til videre- utdanning over 90% av dem! det er mange det Visjon: Vi skaper et bedre samfunn med pøbler på vei til jobb. Våre verdier bygger på et humanistisk menneskesyn: SKAPERKRAFT Visjonen om det dynamiske og levende mennesket der tanken er at det å skape noe i seg selv gir glede. Vi ønsker å bevisstgjøre den enkelte til å se seg selv og sine ressurser uansett forutsetninger. VALG Vi vil bevisstgjøre pøbelens valgmuligheter og konsekvenser av de valg de tar. VERDIGHET Vi bygger på tanken om at vi alle er en del av samfunnet og kan være positive bidragsytere på hver vår måte. Pøbelprosjektet vil ansvarlig gjøre pøbelen til å se den verdi det har å delta i samfunnet. STOLTHET Gi mennesker tro på seg selv, og at en faktisk kan få til noe om en bare vil. Jeg er god nok! LIVSKOMPETANSE Ved å løfte frem hvert menneskets verdighet, styrke dets selvfølelse, vekker det tillit til samfunnet, viser mulighetene og bekrefter verdien og konsekvensene av egen innsats. Det vil det bidra til å styrke og heve livskompetansen til den enkelte og for mangfoldet i samfunnet. Begrepet PØBEL kommer fra det latinske ordet «populus», som betyr folk eller folkelig Å kalle ungdommen vi jobber med for «pøbler», og arbeidet vi gjør for «Pøbelprosjektet», har vakt blandede reaksjoner. Vi har møtt kritikk for valg av navn blant skolefolk og fagfolk innen rus- og sosialarbeid. De mener ordet pøbel gir negative assosiasjoner, og fører til en stigmatisering av ungdom som sliter. Noen trekker også fram at det kan være vanskelig for familien å fortelle omverdenen at ungdommen deltar i Pøbelprosjektet. I leksikon defineres det slik: «Pøbel (fr. peuple, til lat. populus, folk), opprinnelig folk, folkemasse, det brede lag av folket;nå berme, pakk, ramp.» Caplex «Pøbel brukes i dag mest om ungdommer som ikke viser folkeskikk eller bevisst bryter normer og regler.» Wikipedia Riktignok blir ordet pøbel i dag av mange oppfattet som noe negativt, ungdom som gjør de «gale» tingene. Pøbelprosjektet bruker imidlertid begrepet pøbel om «det folkelige i oss alle». Vi er alle født som pøbler. Deretter formes vi av omgivelsene og etter hva som forventes av oss som gode borgere. Foto: Eddi Eidsvåg som var med å startet prosjektet sammen med Arne Husjord. Pøbelprosjektet har som mål å få unge mennesker som av en eller annen grunn står utenfor det etablerte skolesystem og arbeidslivet ut i jobb eller videreutdannelse Selskapet Pøbelprosjektet AS ble stiftet 1. juni Konseptet Pøbelprosjektet ble etablert i 1997 av Arne Husjord og Eddi Eidsvåg i selskapet Sandnes Brød & Circus. Pøbelprosjektet motiverer og lærer den enkelte til å ta i bruk sine egne ressurser. Dette er nøkkelen til jobb/utdannelse og konstruktiv deltagelse i samfunnet. Dette gjør vi på en måte og i et språk der unge forstår og respekterer. Resultatene taler for seg; vi fører over 90% av våre deltakere tilbake til skole eller ut i jobb! Resultatene skapes ved hjelp av dyktige, motiverte og sterkt engasjerte medarbeidere i samarbeid med bedrifter og offentlige instanser som forstår problemene og ønsker løsninger. Ta kontakt hvis du ønsker mer 8

9 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 9 informasjon og Pøbelprosjektet og våre arbeidsmetoder. Gjennom Pøbelprosjektet formidler vi motivasjon, kunnskap og holdninger på en direkte og forståelig måte Pøbelen lærer å bruke sine egne ressurser for å oppnå sine mål. Mange pøbler kjenner ikke sine egne ressurser og hvilke muligheter de har i samfunnet vårt. Etter å ha blitt utmattet av skoleteori i årevis, og i det systemet blitt «den tapende part», er de desorienterte om hva de kan oppnå. De vet de er såkalte «skoletapere», men de vet ikke at de likevel representere ressurser som er attraktive for samfunn og næringsliv. I Pøbelprosjektet lærer de dette. De lærer å bruke egne ressurser for å oppnå sine mål. De lærer også å sette realistiske mål, slik at de ikke blir «jobbtapere». De lærer at handling gir konsekvens. De lærer at de må yte noe, og at det vil bli stillet krav til dem. Dette lærer de sammen med andre pøbler, på en måte de forstår og respekterer. Pøblene går gjennom er rekke praktiske øvelser. Hovedhensikten er å får tilbake troen på seg selv og at de kan få til noe hvis de virkelig vil DE ER GODE NOK. Godt motiverte pøbler blir videre introdusert for bedrifter vi samarbeider med. På bedriften blir de fulgt opp av våre «Pøbeloppfølgere «.Andre pøbler ønsker å videreutdanne seg i en retning de ønsker og tror på. Målet for alle er det samme: En meningsfylt jobb og et verdig liv. OG: DE ALLER FLESTE FÅR DETTE TIL! Vi stiller krav som pøbelen forstår og respekterer krav som må oppfylles dersom de skal oppnå sine mål. Det er lærerikt og viktig å lytte til pøblene! Her er noen få uttalelser. Vi du lære mer bør du kjøpe Pøbelboka! «Husker best når han spente meg i raua og spurte om når jeg skulle slutte med de greiene der. Da våknet jeg.» «Jeg har lært å si jeg er god nok. Vi putter fingen på hodet og sier jeg er god nok, det gir meg frysninger på ryggen.» «Her blir vi tatt på alvor, de ser deg hvordan du er» «Da jeg fikk Pøbelbeviset etter kurset, var det større enn å få vitnemålet i grunnskolen. Jeg hadde fullført noe frivillig, det er stort!» «Det gjorde inntrykk da jeg fikk høre at jeg har ansvar for andre gjennom måten jeg er på overfor dem.» «Hvis en virkelig vil, kan en lære.» «Da en ble kastet ut av prosjektet, forsto jeg at her må vi være seriøse.» «Det er aldri noen som har sagt hva som er bra før, og sett hvilke egenskaper jeg har.» «Pøbelprosjektet ser deg som person, mer enn det som står på papirene.» «De ser etter hva du er i stand til.» «Skolen burde fokusert mer på hver enkelt person slik som Pøbelprosjektet.» Ønsker du å bli pøbelfadder ta kontakt på Pøbelprosjektet. Sjøhagen Stavanger. Kontortid: Sentralbord: E-post: Kilde: Hjemmesiden til Pøbelprosjektet. Etter tillatelse fra Eddi Eidsvåg. Blakstad vgs. flytter fra høsten 2012 Teknikk og industriell produksjon (TIP) til nybygget på Sam Eyde Vgs. Videre fra høsten 2013 vil også andre deler av utdanningen overføres til Sam Eyde Vgs. Se også illustrerende artikler om Blakstad Vgs. i LY-NYTT og på Blakstad Vgs. sin hjemmeside. Vi ønsker nye og nåværende elever velkommen til spennende skoleår i nybygget på Sam Eyde Vgs. Blakstad Vgs. har Internat med plass til 80 beboere og kantine med variert og riktig kosthold. Det blir formelt en skole fra med navnet: Sam Eyde Vgs. Kontaktinformasjon: Sentralbord: E-post: Faks:

10 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 10 Leser av «VI OVER 60» Fikk abonnementet som julegave av min kone Vi har i lang tid vært fast leser av «Vi over 60» både min kone og jeg, men nå er har vi fast abonnement av bladet og er kjempefornøyd. I praksis har vi gjennom «VI over 60» planlagt pensjonisttilværelsen gjennom nyttig lesing i spaltene til bladet. Gjennom lesing av de forskjellige spaltene som direkte har angått vår situasjon har vi organisert vår tilværelse som pensjonister, og er fornøyd med det. Med den gode informasjonen som ligger i bladet burde lesergruppen startet ved fylte 50 år. Da tenker vi på spesielt på spaltene rett og riktig der advokatene gir nyttig og riktig informasjon for oss litt eldre over 50. Pensjonsrådgiver Harald Engelstad er selvsagt også blant favorittene i bladet. Bladet er og blir vårt viktigste abonnement i pensjonisttilværelsen. Her kan vi finne f.eks. feriereiser, helsereiser, helsetrim, helsesjekk diett, helsesjekk kropp, medisinens verden, psykologen, spør legen, pensjonsrådgiver Harald Engelstad, rett og riktig, pensjonsregler, arveoppgjør, sykehjems utgifter, overvåking av ansatte, sparer tusener på å dele bil, etterlatte pensjon, bibelen på lesebrettet, kjøkkensjefens fristelser, nyttige brev fra leserne, nye bøker, fine kjærlighets artikler, Kosthold som kan være bra for helsen og mange fine reklameinnslag til nytte. I tillegg kan en sende inn forespørsler om pensjon, pensjonsrettigheter, helse m.m. Bladet har nå lesere som sier noe om interessen og kvaliteten på innholdet av bladet. Bladet kan anbefales på det sterkeste til vår lesergruppe i LY og YS. Tekst: Idar R Andersen YS Medlemskort med MasterCard fl ere fordeler og gode vilkår 3 % sparerente fra første krone Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet Ingen årsavgift Oversiktlig nettbank Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker Les mer og søk på Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, ,- o/ 12 mnd. totalt YS Medlemskort et produkt fra DNB Bank ASA. 10

11 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 11 Noe av det du må vite om AFP Gjensidige informerer De fleste som nærmer seg pensjonsalder kan se frem mot et langt liv med stor frihet. Derfor er det fornuftig å vite mest mulig om de økonomiske rammene som venter når du «stempler» ut av arbeidslivet. Hobbyjurist og pensjonist. Ekstra pensjon fra 62 år. Etter at pensjonsreformen ble innført, har morgendagens pensjonister store muligheter til å skreddersy pensjonstilværelsen. Du kan for eksempel fortsette å jobbe litt mens du tar ut pensjon. Men det kan også være at du ønsker å slutte i jobben så tidlig som mulig. Da bør du sjekke om du har rett til AFP, avtalefestet pensjon. AFP er en ordning som gir offentlig ansatte og svært mange ansatte i privat sektor muligheten til å slutte i jobben når de fyller 62 år. Hva er AFP? I offentlig sektor fungerer AFP i hovedsak som en førtidspensjon du får i perioden mellom 62 og 67 år. Jobber du til du fyller 67 år eller lenger, mister du retten til AFP. I privat sektor er AFP en tilleggspensjon. Du kan få den fra du er 62 år, og du har muligheten til å kombinere den med fortsatt jobb. I snitt gir AFP i privat sektor en pott på cirka 1,3 millioner kroner. Denne summen kommer i tillegg til folketrygden og skal fordeles på alle årene du er forventet å leve. Fra 62 til 67 år får du cirka kroner mer i året enn etter fylte 67. Mer om du venter. Ettersom AFPpotten skal vare resten av livet, sier det seg selv du får mer penger per år om du venter med å tappe «kontoen» din. Men du kan ikke spare AFP ved å bare ta ut en prosentsats. Det er enten 100 prosent AFP fra dag én eller ingenting som gjelder. Det du kan velge, er om du vil jobbe ved siden av. Hvem kan få? Det kan være fristende å si opp jobben som 61 åring for å dra på jordomseiling, men ikke hvis du har AFP i sikte. Da er det nemlig en del brikker som må være på plass for at du skal få AFP. Som ansatt i privat sektor må du: Jobbe i en bedrift som har AFP i tariffavtalen, siden det er arbeidsgiveren din som betaler for ordningen (sammen med staten) Ha fylt 62 år og ha jobbet i samme bedrift i syv av de siste ni årene Ha tjent minst 1 G (kr ) hvert av de siste to årene Jobbe for lønnen du kan ikke ha en avtale om lønn eller andre godtgjørelser uten arbeidsplikt, eller motta uførepensjon etter at du har fylt 62 år Minst ha tjent opp rett til minstepensjon fra folketrygden den utgjør ca kroner (1,83 G) Er du ansatt i offentlig sektor må du: Jobbe på en arbeidsplass i offentlig sektor som har tariffavtale der AFP inngår Ha fylt 62 år og være i jobb Oppfylle kravene til tilknytning til ordningen, ansettelsesforhold, yrkesaktivitet og opptjening av pensjon i folketrygden arbeids - giveren din kan gi deg mer informasjon om kravene Er det nok? Hvor høy inntekt tror du at du trenger som pensjonist? Og hvor høy inntekt kan du forvente? Det siste kan du sjekke selv på nettstedet Norsk Pensjon. Sjansen er stor for at svaret ligger godt under det du tror du trenger for å leve det gode liv som pensjonist. Derfor er det viktig å starte planleggingen av den økonomiske siden ved pensjonisttilværelsen tidlig. Det er din egen sparing som kan gi økonomisk frihet til å leve livet du ønsker, enten du vil reise, drive med andre hobbyer eller være til støtte for barn og barnebarn. Start planleggingen i dag. Ingen av oss er like, derfor har vi også forskjellige behov som trenger ulike løsninger. Reglene for AFP i privat sektor varierer også noe, alt etter om du er født mellom 1944 og 1951, mellom 1952 og 1958 eller senere. Gjensidiges dyktige rådgivere hjelper deg med å få oversikt over hva du kan forvente i pensjon. Vi kan også skreddersy løsninger som kan øke inntekten din når du går av. Ring oss på 03100! Du finner også mer informasjon om AFP på nettstedet afp.no 11

12 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 12 Denne rektoren har ikke gitt lekser på 12 år Telefonintervju med rektor Gunnar Aarstein De voksne får kortere og kortere arbeidsdager, mens skoleelevene får stadig lengre arbeids - dager. Det er ikke rett -ferdig, sier rektor ved Digermulen skole i Lofoten Gunnar Aarstein. Siden år 2000 har elevene ved Digermulen skole sluppet lekser. De gjør leksene på skolen, uten at skoledagen er utvidet. Foto: Etter tillatelse av rektor Gunnar Aarstein. Rektor Gunnar Aarstein mener at det er urettferdig med lekser. Rektor starter intervjuet med å fortelle inspirerende om gevinsten ved en leksefri skole. Rektor starter intervjuet med å fortelle inspirerende om gevinsten ved en leksefri skole. 1. Elevene slipper å møte på skolen med dårlig samvittighet da alt pålagt arbeid gjøres på skolen. 2. Vi registrerer at atferden blir mer positiv til elevene da de ikke med fantetriks behøver å skjule at leksene ikke er utført som planlagt. 3. Elevene er mer fornøyd, noe som smitter over på oss som lærere. 4. Det har blitt mer arbeidsro som virker positivt på hele arbeidsmiljøet. 5. Det spares tid ved å ikke må høre elevene i lekser, men kan repetere og gå videre i pensum. 6. Når timene starter har vi oversikt over hva elevene kan, og tar utgangspunkt i dette ved videre fremdrift for læring. 7. Ved tidligere praksis ble de elevene som ikke har gjort leksene hengende stadig lenger etter. Selvsagt har vi noen unntak: Noen av elevene er små og kan ikke lese. Her oppfordrer vi foreldrene til å hjelpe sine barn med f.eks å lese for barna hjemme. Vi som lærere skryter av barna for å oppmuntre til økt læring. En blir ikke europeisk mester ved bare å delta i gymtimene. Disse må trene veldig mye i tillegg for å bli dyktige. Dette gjelder også for skolesektoren, slik at vi oppfordrer elevene å følge med på radio, TV, PC og lese aviser for også på denne måten å tilegne seg allmennkunnskaper og ferdigheter i å lese. Rektor nevnte et eksempel der han ble 30 minutter forsinket til en time. Han var meget spent på hva som hadde skjedd ved hans fravær. Da han kom inn i klasserommet satt hele klassen stille og rolig og regnet matte. Dette viser en skole som har lykkes i å motivere sine elever til ansvar, innsats og læring. Folk tror at uten lekser blir det ingen ordentlig skole, men lekser er bare en tradisjon. Det står ikke i noen læreplan at det skal være lekser, sier Aarstein. Elevene får en ukeplan med oversikt over hva som skal gjøres. Den er lagt opp slik at de kan gjøre alt på skolen. Dersom de gjør det, får de ingen lekser hjemme. Lekser kan være lite effektivt Lekser er dårlig utnyttelse av tida, og i tillegg skaper det ulikheter blant elevene. Aarstein sier at det er konklusjonen de har gjort ved Digermulen skole. Av ulike årsaker får ikke alle elvene gjort leksene på en skole med lekser. Ungene som ikke får gjort leksene kommer på skolen med dårlig samvittighet, og de gjør alt de kan for å skjule dette. De lærer seg et dårlig adferdsmønster, sier rektor. Dermed må lærerne ta hensyn til at ikke alle har kommet like langt, noe som hindrer framdriften i undervisninga. Noen unntak: Det er viktig at elevene kommer raskt i gang med å lese. Vi ber derfor foreldrene til de små lese sammen med barna sine, helst litt hver dag. Vi som lærere skryter av barna for å oppmuntre til økt læring. Digermulen skole er ikke 100 prosent leksefri og det gjøres noen unntak. Alle elevene i 1. klasse må hver dag lese hjemme. Foreldrene får beskjed om at de må passe på. Det samme gjelder elever med lese- og skrivevansker. Det er viktig å kunne lese i dagens samfunn. Man har også erfart at overgangen fra leksefri 10. klasse til videregående skole med lekser kan være vanskelig for noen elever. Derfor har de innført lekser det siste halve året i 10. klasse. Få skoler uten lekser. Det finnes ikke systematiske data på om skolene gir lekser eller ikke. Jeg tror ikke det er så mange leksefrie skoler i Nordland. På landsbasis finnes det noen eksempler, men dette var en større tendens for noen år siden. Og det finnes gode argumenter for begge måtene å gjøre det på. Noen skoler gir lekser og mener det er bra med lekser fordi elevene får repetert det de har lært på skolen. De får repetisjon og de får på 12

13 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 13 en måte mengdetrening, som er veldig bra. Enkelte mener lekser er en fin anledning til å følge opp ungene i skolearbeidet. Det gir også mulighet til samtaler om det ungene gjør på skolen. Elever med ulike meninger. Enkelte elever ved andre skoler som jeg har intervjuet sier de helst ikke ville hatt lekser i det hele tatt. Enklere på en liten skole? Digermulen skole er en svært liten skole - en ungdomsskole med bare 15 elever totalt. Dermed er det selvsagt enklere å ha oversikt over elevene enn på en stor skole, men lærere og rektor i Digermulen mener man kan gjøre det samme også på en stor skole. Aarstein tror det største problemet for en stor skole er å få lærerkollegiet til å bli enige om det. Uten enighet er det vanskelig å få det til. Evaluering hver uke. Hver uke må elevene fylle ut et evalueringsskjema. Der må de skrive noe av det de har lært den uka. I tillegg må de skrive om det er noe de har vært misfornøyd med eller noe de er spesielt fornøyd med. Skjemaet skal vises hjemme, og foreldrene må også skrive på skjemaet. Rektor ved Digermulen skole sier dette gir skolen god kontroll, og at det er lettere å ta tak i eventuelle problemer på et tidlig tidspunkt. I tillegg får hver elev et personlig møte med læreren en gang i uka. Elever og foreldre er fornøyd. Da har elevene fritida si, og kan gjøre det de vil. Far til to av elevene på skolen synes det er kjempebra med leksefri skole, men han vet ikke hvorfor så få andre skoler gjøre det samme. Dette er jo en liten skole med få elever. Det er kanskje enklere å gjøre det på en sånn plass, sier han. Og så har vi jo ekstremt dyktige lærere. Og rektoren er suveren, rett og slett. Tekst: Idar R Andersen Brudd på Arbeidsmiljøloven straffes strengere Arbeidsdepartementet krever strengere straffer ved brudd på arbeidsmiljøloven. Tøffere strafferammer og inndragning av overskudd er blant forslagene som vurderes. Arbeidsdepartementet utreder nå håndhevingen av arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven i bred sammenheng. Vi ser blant annet på strafferammer og anmeldelsespraksis, sier statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet til NTB. Allmenngjøringsloven skal sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med norske arbeidere. Det kan også bli aktuelt å gi Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet hjemmel til å bruke gebyrer som sanksjonsmiddel, særlig overfor bedrifter med gjentatte brudd på arbeidsmiljøloven og andre arbeidsmiljøbestemmelser. Kollektiv søksmålsrett. I tillegg har departementet satt i gang en ekstern utredning av såkalt kollektiv søksmålsrett for å vurdere om fagforeninger bør få selvstendig søksmålsrett ved ulike brudd på arbeidsmiljøloven og reglene for innleie av arbeidskraft, opplyser Støstad. Han vil foreløpig ikke si når eventuelle lovforslag kan bli sendt ut på høring, men etter det NTB erfarer, arbeider departementet med sikte på å sende ut et høringsbrev i løpet av høsten. Strengere straffer vurderes. Arbeidsdepartementet arrangerer mandag og tirsdag en faglig konferanse der straffereaksjoner for brudd på arbeidsmiljøregelverket står på dagsordenen. Arbeidsdepartementet, Justisdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Økokrim og flere politidistrikter samt partene i arbeidslivet skal delta på konferansen. Både Riksadvokaten og Økokrim har tidligere påpekt at strafferammene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven har blitt hengende etter utviklingen i andre miljølover de siste årene. Regjeringen varslet i arbeidslivsmeldingen i fjor en gjennomgang av hvordan disse lovene blir håndhevet. Det er den gjennomgangen og de utredningene som nå kan resultere i skjerpede straffer. Forslaget om å gi Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet hjemmel til å bruke overtredelsesgebyrer ble sendt på høring i vår. NHO var kritisk til forslaget, mens både LO og Arbeidstilsynet mente gebyrer kan være et effektivt virkemiddel som kan gjøre det mindre attraktivt å bryte regelverket. Kilde: Arbeidsdepartementet 13

14 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 14 FOTO: IDAR R ANDERSEN Risikofaktorer for hjertesykdom Hjerte- og karsykdom er ofte en følge av et samspill mellom arvelige faktorer og livsstil. Når flere av disse risikofaktorene opptrer sam - tidig, øker risikoen for hjerte-karsykdom svært mye. Når det oppstår en blodpropp eller en innsnevring i en av pulsårene i hjertet, kan flere faktorer bidra. Kjente faktorer er nivået av kolesterol og andre fettstoffer i blodet, blodtrykk, blodets levringstendens, betennelsesreaksjoner i åreveggen og type 2 diabetes med forstadier. Både arvelige faktorer, diabetes og livsstil vil påvirke «miljøet» i blodårene dine. Hjerteinfarkt og andre åre sykdommer vil derfor være et resultat av samspillet mellom arv, diabetes og metabolsk syndrom, samt livsstil. Kvinner får infarkt i gjennomsnitt ti år senere i livet enn menn. Kvinner som røyker har derimot samme infarktrisiko som menn. Alder og hjerte- og karsykdom. Risikoen for hjerte- og karsykdommer øker med alderen. De siste tiårene har det skjedd en gledelig utvikling i Norge - stadig færre dør av hjerte- og karsykdommer før de blir 80 år. Men vi vet samtidig at det er mange som lever lenge med redusert helse på grunn av et hjerte - infarkt eller angina pectoris som de fikk i 50-, 60-, eller 70-årsalderen. Derfor kan en hjertevennlig livsstil og andre forebyggende tiltak fortsatt gi en stor helsegevinst. Av livsstilsfaktorene regner vi følgende som de viktigste når det gjelder hjerte- og karsykdom: røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Stress i arbeidet har også betydning for de som er yrkesaktive. Gjennom å endre livsstilen kan vi påvirke flere «miljøfaktorer» i blodårene, samtidig som vi også reduserer risikoen for overvekt og type 2 diabetes. Nedenfor tar vi for oss de enkelte risikofaktorene. Kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Nivået av kolesterol og vanlig fett (triglyserider) i blodet er dels arvelig bestemt og dels påvirket av livsstilen. I det daglige kostholdet er det aller viktigst å spise lite mettet fett og i stedet spise gunstige fett - typer. Da faller både kolesterol- og triglyseridnivået. Hvis du har høyt triglyseridnivå, er det i tillegg gunstig å bruke minst mulig sukker og alkohol. Også fysisk aktivitet vil redusere mengden triglyserider, i tillegg til at mosjon kan øke det gode kolesterolet (HDL), redusere blodtrykket og forebygge høyt blodsukker og overvekt. Hvis du kan få ned kolesterolnivået ditt 10 prosent, vil risikoen for hjerte- og karsykdom falle med prosent. Det er altså lite som skal til for å få gevinst. Gunstig kolesterolnivå er 5 mmol/l eller lavere. Risikoen øker jevnt fra 4 mmol/l. Hvis du bruker medisiner for høyt kolesterol, skal dette kombineres med livsstilsendringer. Høyt blodtrykk øker særlig risikoen for hjerneslag, men også infarktrisikoen øker. Medisiner brukes ofte ved økt blodtrykk. I tillegg er mosjon viktig. Hvis du er overvektig, kan så lite som 5-10 kilos vektnedgang ha gunstig virkning på blodtrykket. Salt i kostholdet har betydning for blodtrykket, men det varierer fra person til person hvor saltfølsom en er. Kalium, som særlig fins i grønnsaker, bidrar til å senke blodtrykket. Høyt alkoholforbruk vil øke blodtrykket. Ofte framholdes at «et glass vin» er bra for hjertet, men hvis dette er riktig, handler det om små mengder vin drukket til måltider. Alkohol drukket utenom måltidene er ikke gunstig. Røyking «stjeler» oksygen fra blodet og øker mengden karbonmonoksid (kullos). Det fører til at det 14

15 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 15 lettere danner seg blodpropp. Undersøkelser fra Norge viser at røykere mister i gjennomsnitt sekssju år av sitt liv, og hovedårsaken er hjerteinfarkt og andre hjerte-karsykdommer. Til gjengjeld virker røykestopp nesten momentant. Etter kort tid har du samme hjerteinfarktrisiko som en ikke-røyker. Fysisk aktivitet. I tillegg til å styrke lunger og hjerte, vil fysisk aktivitet også «mosjonere» åreveggene dine. Da utvider de seg raskere når du anstrenger deg. Fysisk aktivitet er viktig både for blodtrykket og for å holde blodsukkeret normalt. Dessuten øker mengden av det gode kolesterolet HDL. I tillegg kan fysisk aktivitet medvirke til at du har mer å gå på dersom du skulle få et infarkt. Det blir lettere å trene seg opp igjen etterpå, og infarktet blir kanskje ikke så stort som det ellers kunne blitt. Alkohol, grønnsaker, fiskefett Befolkningsundersøkelser viser at de som får i seg omega-3-fettsyrer fra tran eller fet fisk, og de som spiser mye grønnsaker, har lavere risiko for tilstopping av blodårene. Vi kjenner ikke årsakene i detalj, men forskerne tror at tendensen til blodlevring og betennelsesreaksjoner i åreveggen dempes. Omega-3-fettsyrer fra fisk kan kanskje også påvirke hjerterytmen på en gunstig måte. For alkohol diskuteres det om små mengder alkohol til måltidene kan redusere risikoen for hjerteinfarkt. Vi kjenner ikke årsaksmekanismene, men det kan for eksempel ha med blodets levringstendens å gjøre. Mengden av det «gode kole - sterolet» HDL øker også litt hvis man drikker små mengder alkohol. Et lite forbruk av alkohol kan imidlertid lett utvikle seg til et høyere forbruk, som øker nivået av trig - ly serider i blodet. I tillegg vet vi at høyt alkoholforbruk er forbundet med økt risiko for avhengighet og økt risiko for blant annet hjerneslag. Derfor kan ikke alkohol generelt anbefales som hjertemedisin. Diabetes og metabolsk syndrom Type 2 diabetes dobler risikoen for hjerteinfarkt. Også metabolsk syndrom er forbundet med økt risiko. Dette syndromet kjennetegnes av overvekt rundt livet, økt blodtrykk, tendens til høyt blodsukker, økt nivå av vanlig fett i blodet (triglyserider) og ofte redusert nivå av det «gode» kolesterolet HDL. Symptomene på metabolsk syn - drom reduseres eller forsvinner ofte hvis du går ned i vekt og mosjonerer. Det viser blant annet en studie fra Finland. Her fikk en gruppe personer med metabolsk syndrom hjelp til å legge om til et sunt kosthold og til å mosjonere jevnlig. Mange av dem gikk også litt, men ikke mye, ned i vekt. Resultatet viste at etter en tid var risikoen for å utvikle diabetes halvert. Det innebærer samtidig at risikoen for hjerte- og karsykdom ble betydelig redusert. Innvandrerundersøkelser fra Oslo viser at innvandrere fra India, Pakistan og Sri Lanka har økt risiko for å utvikle metabolsk syndrom og type 2 diabetes. Liknende studier fra andre europeiske land viser det samme. Dette kan for eksempel skyldes medfødte egenskaper, og at man i Europa får et mer stillesittende liv og et annet kosthold enn i hjemlandet. Stress Stress er særlig studert i forhold til stress på jobben. Når vi føler oss stresset, øker mengden av stresshormonet kortisol i kroppen. Hele kroppen settes i alarmberedskap med blant annet økt blodtrykk og økt blodsukkernivå. Dersom vi ikke veksler mellom stress og hvile, kan risikoen for hjerte- og karsykdom øke over tid. Kombinasjon av flere faktorer Når legen måler kolesterol og blodtrykk og gjør andre undersøkelser, kan han eller hun beregne en såkalt risikoskår. Hvor høy din sammenlagte risiko er, vil avgjøre om legen anbefaler for eksempel bruk av kolesterolsenkende, blodtrykkssenkende medisiner eller medisiner som reduserer tendensen til dannelse av blodpropp. Hvis du bare har litt høyt kolesterol eller litt høyt blodtrykk, blir ikke risikoen for hjertesykdom høyere enn at du enkelt kan kompensere ved å leve sunt; for eksempel mosjonere jevnlig eller ikke røyke. Det er først og fremst en kombinasjon av flere risikofaktorer som gjør at risikoen kan bli svært høy. For eksempel har menn som både har svært høyt kolesterol (over 8 mmol/l), høyt blodtrykk og som røyker, i gjennomsnitt 30 ganger høyere risiko for å dø av hjerteinfarkt enn en ikke-røykende mann med normalt blodtrykk og kolesterolnivå. Det viser en studie fra norske fylker. Tre livsstilsråd Daglig mosjon, sunt kosthold med lite mettet fett, ikke-røyking. Dette er de tre viktigste punktene når det gjelder livsstil og forebygging av hjerte- og karsykdom. Arv og medfødte faktorer Vi kan ikke gjøre noe med de arvelige faktorene. Men dersom det er tilfeller av tidlig hjerte- og karsykdom hos foreldre eller søsken, er dette et signal om at du kan være arvelig belastet. Med tidlig hjertekarsykdom mener vi før 55 år hos menn og før 65 år hos kvinner. Medisinske tester kan indirekte påvise noen av de arvelige faktorene, som for eksempel høyt kole - sterol eller høyt blodtrykk. Hvis du har arvelig forhøyet kolesterol med svært høyt nivå, kan du ha såkalt familiær hyperkolesterolemi. Arv har også betydning for hvem som utvikler type 2 diabetes og metabolsk syndrom. I tillegg kan arvelige faktorer påvirke tendensen til blodlevring og blodproppdannelse. Forskerne er også opptatt av medfødte faktorer som ikke har med arv å gjøre. Blant annet spekuleres det på om lav fødselsvekt har betydning for blodtrykket. Dette er forskning vi vil høre mer om i fremtiden. Kilde: LHL 15

16 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 16 Bildet er hentet fra Color Lines egen brosjyre, på nettet. 100 år, LY har passert sine første det skjedde 15.mars 2011 TEKST: KÅRE LUDVIG H. ANDERSEN. På sentralstyre møtet i desember 2008, ble det etablert en komité, som skulle gjøre forberedende arbeid fram mot jubileet. På sentralstyremøte sak 50/09 ble det bestemt at 100 års markeringen skulle skje 2011, men feiringen skulle legges til landsmøte Etter det valgte sentralstyret å sette ned en jubileumskomité. Her ble undertegnede og to av vara medlemmene i sentralstyret, Einar Aaserud og Åse Marit Skorpen valgt til jobben med undertegnede som leder. Det har vært aktivitet med å finne fram til tid og sted. Komiteen har hatt e-post korrespondanse og ett møte er avholdt. Sentralstyre har fortløpende vært orientert om status i framdriften. Tidlig i høst ønsket sentralstyret å ta jobben selv og for undertegnede som leder av komi- teen var dette OK. Jeg er igjen bedt av LY leder om å være med å koordinere jubileumsdelen på Landsmøtet Dette har jeg takket ja til. Landsmøtet er bestemt holdt på M/F Color Magic, t/r Oslo Kiel, i perioden september Jubileumsmiddagen blir på utreisedagen fra Oslo. Vi håper på at medlemmene viser sin interesse for arrangementet og Landsmøte, slik at det blir et godt fremmøte. Husk å ta med ledsager. Det er forhåndsbestilt 100 plasser, så først til mølla. Om det skulle bli flere så er det mulighet til å reservere flere plasser, men da må en være tidlig ute. Prisene er moderate og blir sendt medlemmene fra sentralstyret senere og samens med det øvrige programmet. Dette vil bli en flott opplevelse og for ledsagerne enn drøm av gode muligheter. Her finnes det: Spa, basseng, kino, show, shopping, barer og mye, mye mer. Ledsagere kan ta en tur i land i Kiel, hvor skipet ligger i 4 timer tett i byen. Her kan en også handle i TAXFREE om en har behov. Kjære medlemmer og ledsagere, dette kan bli en «minicruse» som dere vil huske lenge. Vi sees på M/F Color Magic, Foto: Idar R Andersen 16

17 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 17 Gjensidige Forsikring ASA. PRESSEMELDING Båtførere tar ikke sikkerhet på alvor! FOTO: IDAR R ANDERSEN FOTO: TILFELDIG VALGT Mangler både kart og kompass. Vestlandet er verst. 1 av 3 av norske fritidsbåter har verken papirkart eller kartplotter ombord. I tillegg benytter hele 7 av 10 båtførere seg av for gamle sjøkart. De sløveste båtførerne finnes i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og i Trøndelagsfylkene, mens de flinkeste bor i Østfold og Vestfold. Det viser en spørreundersøkelse foretatt blant 3000 personer, hvorav 750 av dem eier egen båt. Undersøkelsen ble gjennomført av analysebyrået Synovate på vegne av Nordeca, utgiver av båtsportkart, og bidrar til å forklare noe av den høye ulykkesstatistikken til sjøs. I Redningsselskapet synes vi det er skremmende at så mange er på sjøen uten sjøkart. Sjøkart hører hjemme i alle båter, uansett størrelse, sier Generalsekretær Øyvind Stene i Redningsselskapet. Undersøkelsen viser også store forskjeller mellom landsdelene over hvor flinke båtførere er til å benytte oppdaterte kart. Fra Sogn og Fjordane og nordover finner man flesteparten av båtførerne som helt har droppet navigasjonshjelpemidler ombord. I Østfold og Vestfold er tettheten av de som har ett eller annet kart, gammelt eller nytt, høyest. I disse to fylkene har nesten 9 av 10 båtførere kart. I Rogaland og Vestfold finnes flest oppdaterte kart, hvor 3 av 10 kart er fra 2010 eller At fylker som Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene, områder med lang og stolt sjøfartskultur, også har flesteparten av de båtførerne som dropper sjøkart synes vi er overraskende. Det er også merkelig at ikke flere båtførere prioriterer å investere i nye oppdaterte kart, når sjøkart både er rimelige og lett tilgjengelige, sier Thomas Huke, markedssjef i Nordeca. Kartene selges i nær sagt enhver marina, bokhandler rundt kysten eller i båtutstyrsforretning til prisen av et par flasker god hvitvin. Da er det er vanskelig å forstå hvordan folk som ikke er lommekjente i det hele tatt tør å seile rundt i svært kostbare båter uten å gjøre seg kjent med farvannet, sier han. Det finnes i dag ingen register som fastslår nøyaktig antall fritidsbåter i Norge, men alt tyder på at det er mer enn båter. Det forteller at så mye som rundt fritidsbåter går gjennom båtsesongen uten kart eller med gamle kart, og derved risikerer å sette eget og andres liv, helse og eiendom i fare. Utover å mangle sjøkart, hører vi ofte at mange ferske båtførere dropper båtførerprøven og VHFradio, og kun baserer seg på mobiltelefon. Da blir båtturen altfor risikofullt. Med enkle grep kan du fjerne mye av risikoen og øke tryggheten og kosen til sjøs. Vi tar undersøkelsen svært alvorlig, og har derfor valgt å lansere helt nye Båtsportkart med oppdatert sjøinformasjon, samt et eget planleggingskart i hver mappe, som vi håper skal bidra til at båtførere i større grad blir enda flinkere til å planlegge turen før de legger ut på, sier Huke Tall fra undersøkelsen: 30 prosent har hverken papirkart eller kartplotter. Fra Sogn og Fjordane og nordover finner du flest som mangler navigasjonshjelpemiddel i det hele tatt. I Østfold og Vestfold er tettheten av de som har ett eller annet kart, gammelt eller nytt, høyest. Nesten 9 av 10 har et kart. 70 prosent har sjøkart som er fra 2009 eller eldre I Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene er det kun rundt 1 av 10 som har et kart som er fra 2010 eller senere. I disse fylkene, som har de eldste kartene, er kartene i snitt er de 4-5 år gamle. Det samme viser tallene fra Nord-Norge, men er tallunderlag noe mer begrenset. I Rogaland og Vestfold har rundt 3 av 10 har kart fra 2010 eller

18 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 18 Barn bør lære nettvett ved skolestart Medietilsynets Trygg Bruk Voksne kan og bør lære unge å sette grenser, og vise at de kan støtte dem dersom de opplever noe ubehagelig. Det er viktig at barn, unge og voksne sammen har dialog om hva som skjer på nettet. Trygg bruk Medietilsynets Trygg Bruk-prosjekt, tidligere kjent som SAFT, jobber for trygg bruk av digitale medier for barn. Trygg Bruk bistår med ressurser på nett og rådgivning til kommuner, skoler og privatpersoner angående barn og medier. De samarbeider med seks departementer, og har utarbeidet den nåværende «Tiltaksplanen for barn, unge og nye medier», i regi av Barne- og likestillingsdepartementet. Dette sier prosjektleder Thomas Hepsø i Medietilsynets Trygg Bruk. På denne måten kan ungene bruke nettet på en tryggere måte. Uerfarne unge I en av landets aviser ble det skrevet om 24 år gamle «Mia», og om hvordan hun skal ha truffet den nå sex-siktede politimannen. Mia registrerte seg på et velkjent norsk nettsamfunn i en alder av 15 år. Jeg skulle ønske noen hadde sett og forstått hva som foregikk tidligere. Det var dessverre ingen som reagerte på hvordan jeg oppførte meg, fortalte Mia. 24-åringen var den første som varslet Spesialenheten for politisaker om politimannen og hans forhold til henne. Foreldre må engasjere seg Thomas Hepsø sier at han på generelt grunnlag skulle ønske at de voksne engasjerte seg mer i de unges nettbruk. Foreldre må være flinke til å engasjere seg. Ikke ved å overvåke ungene, men ved å følge litt med og sette seg inn i hva de ulike nettsamfunnene og sidene de er på handler om og inneholder. Det er viktig å få etablert et godt tillitsforhold til ungene, slik at de kan fortelle om de opplever ubehagelige ting. Dersom barna ikke har den tilliten til deg, og holder ting skjult, kan utfallet være verre. Min oppfordring er å involvere seg og interessere seg for det barna gjør, enten de er 7, 13 eller 15 år gamle, sier han til Moss Avis. Ubehagelige situasjoner «Mia» hevdet at den siktede politimannen utnyttet hennes drøm om selv å bli politi. Jeg var svært karriererettet, med høye ambisjoner og med et klart ønske om å bli politi. Derfor syntes jeg det var «kult» når han kontaktet meg på nettet og forklarte at han var i politiet, fortalte hun. Hepsø mener de fleste barn og unge tar forholdsregler når de ferdes på nettet, men at det likevel er viktig å gi dem ytterligere råd og hjelp. Det finnes mange tilfeller hvor de er blitt lurt til kontakt med folk som har dårlige hensikter. For barns del er det en grei regel at man har med seg en voksen dersom man skal treffe noen man har møtt på internett. Også kan det være lurt å sjekke litt ut om hvem vedkommende er. Hva om man kommer i kontakt med en person man kanskje egentlig ikke burde vært i kontakt med? Da er det viktig å få varslet noen om det. Det avhenger selvsagt av hva slags sak det er snakk om, men det er grunn til å vise varsomhet og bruke sunn fornuft når man er på nett. Vi ser dessverre en tendens, særlig blant åringer, hvor man tester ting som kan ende i ubehagelige situasjoner. Vi ser at stadig yngre prøver seg på nettet. Det være seg 7-åringer som spiller nettspill eller som prøver seg i nettsamfunn. Derfor er det viktig at man lærer barna om nettvett på skolen og hjemme. Gjerne i form av helt enkle råd. Og vi i Trygg Bruk mener at det er viktig å begynne med opplysningsarbeidet tidlig. Gjerne allerede ved skole - startalder, slik at barna har litt kunnskap før de begir seg ut på internett. Skoler Og flere skoler har de siste årene hatt fokus på nett og digital mobbing. Dette har vi absolutt fokus på, og vi bruker mye tid på å lære ungene gode holdninger i forhold til nettbruk. I tillegg til at det er en del nettvettregler som blir gitt ut til alle foreldre/foresatte og elever hvert eneste år, er det et godt samarbeid med politiet. De bruker nødvendige ressurser på å orientere elevene våre om konsekvensene av ikke å forholde seg til nettet på en ordentlig måte. Samtidig blir nettvettreglene vi deler ut gått i gjennom i de enkelte gruppene. Som tidligere omtalt, har riktignok den nå sex-siktede politimannen selv reist rundt på skoler i distriktet og lært barn nettvett. Og som avis kunne avsløre i april i år, har han også vært registrert med en profil hvor han utga seg for å være mdellfotograf. 18

19 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 19 Blogg I mandagens intervju fortalte «Mia» at hun nå ville starte en privat blogg, miasblogg.net, for å dele sine tanker og følelser rundt det hun har opplevd. Jeg unner ingen jenter å oppleve det jeg har gjort. Grunnen til at jeg forteller min historie og starter en anonym blogg, er fordi jeg på denne måten håper å kunne gjøre flere mer bevisste og forsiktige. Jeg sliter fremdeles med det som har skjedd, og skulle gjerne ha slettet det fra fortiden min. Jeg ønsker å forhindre at andre havner i samme situasjon.thomas Hepsø i Medietilsynets Trygg Bruk roser 24-åringen for planene, og mener en slik blogg kan ha stor betydning. Og jeg ser på dette som kjempepositivt. Jeg tror det kan være flere som har, om ikke nøyaktig samme så i alle fall lignende opplevelser. Det kan medvirke til diskusjon og ikke minst bevisstgjøring. Han understreker ellers at det er vanskelig å drive fullstendig kontroll med unge og deres nettvaner, men at det hele tiden jobbes for å få en FOTO: IDAR R ANDERSEN form for kontroll på de forskjellige norske nettsamfunnene. Vi har vært i dialog med flere ansvarlige rundt ulike nettsamfunn, og vi er opptatt av ansvarliggjøring hos dem i form av at de legger til rette for stopp- og varselknapper, kontaktmuligheter til de som står bak nettsiden, og ikke minst at de har tydelig informasjon om sikkerhet både til voksne og unge. Mer info om Medietilsynets Trygg Bruk finner du på Mobil

20 PASTE -DESEMBER 2012_Layout Side 20 Reklamepris til Norges Kreative Fagskole Norges Tekniske Fagskole fortsetter kampen med å etterlate seg spor på skolekartet. I høst stakk reklamestudenter fra Trondheim av med reklamepris. «Vi hjelper deg å følge opp det politikerne har lovet.» Studentene på Reklame- og merkekommunikasjonslinja på Norges Kreative Fagskole (NKF), gikk av med studentprisen under årets utdeling av «Reklame for alvor». Kampanjen som skulle lages var for organisasjonen «Holder de ord». Studentene Veronica Borgerud Bjerkan, Christoffer Cabiao og Henrik Prestmo, lagde kampanjen sin i samarbeid med filmlinja fra samme skole. Studentenes kampanje bestod av en reklamefilm, seks annonser og en web banner. Det var overraskende å vinne. Vi visste jo ikke hva juryen ville vektlegge, sier Bjerkan. Begrunnelsen fra juryen var at studentene hadde greid å holde seg nøytral og faktabasert, samt hadde en forståelse for nettsiden de lagde kampanje for. Utfordrende «Vi hjelper deg å følge opp det politikerne har lovet». Budskapet er klart, men hvordan formidle det? Det er en politisk uavhengig nettside, men den er fortsatt i startfasen. Det var vanskelig å lage noe ut av noe som på en måte ikke finnes, sier Bjerkan. Den største utfordringen studentene hadde var å ikke henge ut enkeltpartier eller politikere. Vi hadde en god del idéer vi måtte kaste eller gjøre om på fordi FOTO: CILJE H. A. MOE det ble for tydelig hvem det var, sier prisvinnerne. Slo Westerdals Deltakerne i studentkategorien kom fra NKF Oslo og Trondheim og Westerdals reklameskole. Westerdals har stukket av med prisen de siste årene. Det er en gjev pris, og det var gøy å vinne, sier Prestmo. Men det morsomste var å se trynene til Westerdals, skyter Bjerkan inn. De er enige om at nøkkelen til suksess ligger i forbered- elsene og god tid i idéfasen. De tre studentene brukte tre uker på å få klar hele kampanjen. Vi brukte mest tid på idéen, og det tror jeg vi tjente på, forteller Prestmo. FOTO: CILJE H. A. MOE 20 Ja, og ettersom vi vant beviser det jo bare hvor viktig idéfasen er, legger Bjerkan til. Det er forresten et uttrykk læreren vår, Hans Kristian Tiller, liker veldig god, ler hun. Stolt lærer: Hans Kristian Tiller er medlem av Lærernes Yrkesforbund og hovedlærer på Reklame- og merkekommunikasjonslinja på Norges Kreative Fagskole. Han har Dette er «Reklame for Alvor» (RfA). Reklame for Alvor blir arrangert annet hvert år, og er det de selv kaller reklamebransjens dugnad for en ideell sak. Dette er noen av dem som tidligere har fått tildelt RfA: Mental Helse Norsk Luftambulanse BarneVakten - Antirasistisk senter Natteravnene LLH (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring) -I år ble det «Holder de ord». Kilde: Reklame for Alvor Dette er «Holder de ord» Holder de ord er en partipolitisk uavhengig organisasjon. På denne nettsiden deres finner du data om hvordan partier og stortingsrepresentanter stemmer i konkrete politiske saker og kan sjekke dette opp mot partiprogram og andre politiske løfter. Kilde:

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Medlemsfordelene dine i 2013. Jo flere vi er sammen

Medlemsfordelene dine i 2013. Jo flere vi er sammen Medlemsfordelene dine i 2013 Jo flere vi er sammen 85 000 medlemmer tar ikke feil! Kjære YS-Medlem Det er en glede å se at så mange medlemmer benytter seg av medlemstilbudene. Nå har over 85 000 medlemmer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Medlemsfordelene dine i 2013. Jo flere vi er sammen

Medlemsfordelene dine i 2013. Jo flere vi er sammen Medlemsfordelene dine i 2013 Jo flere vi er sammen Kjære YS-Medlem 85 000 medlemmer tar ikke feil! Det er en glede å se at så mange medlemmer benytter seg av medlemstilbudene. Nå har over 85 000 medlemmer

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Informasjonsbrev nr. 1/2016

Informasjonsbrev nr. 1/2016 Til lagene: Informasjonsbrev nr. 1/2016 fra fylkesstyret SENIORUKA PÅ STOREFJELL I 2016-20. 23. juni 2016 Invitasjon og program til Senioruka på Storefjell er sendt til alle lokalforeningene, seniordansgruppene,

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv Sikkerhet på nettet Hva finner vi på nettet? Internett har mange gode tilbud. Nedenfor finner du noen av de områder du kan søke informasjon om: Kunst Musikk Historie Vitenskap Filmer Helse/Medisin Spill

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

HØSTINFO 2014. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

HØSTINFO 2014. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. HØSTINFO 2014 Hausten er komen til huset i hagen Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. Tre jenter ned og tre jenter ut. No haustar våre jenter kvar sin eplegut av Einar

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO 1 DET ER MANGE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM I ABELIA 1. BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER MED BISTAND I HMS, INDIVIDUELL OG KOLLEKTIV ARBEIDSRETT

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 FORSØKSPROSJEKT HELDAGSSKOLE, BRANDENGEN SKOLE 2007-2008 6.

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING RAGNHILD BRUSDAL SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) Bakgrunn Tall fra inkassobransjen og kredittopplysningsbyråene viser at betalingsmisligholdet

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Lev mer enn du har drømt om

Lev mer enn du har drømt om Lev mer enn du har drømt om www.overskudd.no Overskudd er svaret, uavhengig av spørsmålet Tord Asle Gjerdalen Verdensmester på ski og snart lege I fjor kom jeg nesten sist i åpningsrennet på Beitostølen.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 Vinn Industri Drammen AS Et riktig godt nytt år til alle På Vinn er vi godt i gang med et nytt spennende år og sender her ut informasjon for året som kommer. Her finner du

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Velkommen til Holeskolen Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Barneskolene i Hole Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn - det ene er røtter - det andre er

Detaljer

10 gb. lagringsplass. nå er det enkelt å være på nett!

10 gb. lagringsplass. nå er det enkelt å være på nett! NYHET! nå er det enkelt å være på nett! Med ThinkPage får du alt du trenger for å lage dine egne nettsider; som privatperson, bedrift og butikk. Store idéer kan komme fra små steder Du trenger ikke kunne

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsnummer: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL?

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? G O D H E L S E P Å B O R G U N D V G S A N N E M A R T E B J Ø R K A V O L L S O L V E I G B A E N O R D A L J A N N E K A R I N E N G E S E T H

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer