APEFJES. - en norsk superhelt. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING 128 A En utstilling produsert av Kunst i Skolen
|
|
- Egil Arntzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 APEFJES - en norsk superhelt Lærerveiledning VANDREUTSTILLING 128 A En utstilling produsert av Kunst i Skolen
2 APEFJES en norsk superhelt INNHOLDSFORTEGNELSE OM UTSTILLINGEN INNHOLDET I UTSTILLINGSKOFFERTEN HVA SIER LÆREPLANEN? SAGT OM APEFJES INTERVJU MED FORFATTER OG TEGNESERIESKAPER HVA ER EN TEGNESERIE? Virkemidler Ruter Symboler Lyd Skape bevegelse TEGNESERIEN I ET HISTORISK PERSPEKTIV ARBEID MED UTSTILLINGEN Samtale om bildene Samtale om bøkene Den digitale presentasjonen Elevoppgaver Tips til tegneserier for videre lesing Om vurderingsmalen LITTERATURLISTE APEFJES en norsk superhelt Vandreutstilling 128 A Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner og tekst må Ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. Kunst i Skolen Kongensgate Oslo 4
3 OM UTSTILLINGEN Utstillingen består av fire tegninger fra Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleengs bøker, to fra Apefjes (2011) og to fra Apefjes 2 Ulvehjerte (2013). Til hver av de originale tegningene, følger også boksidene slik at elevene kan se hvordan tegningene er blitt etter at de er farget og bearbeidet for bok. Heng gjerne bildene opp ved siden av hverandre når dere monterer utstillingen. Sigbjørn Lilleeng har laget en presentasjon av hvordan han lager tegneserier. Den kan trykkes opp til hver elev, læreren kan vise den digitalt i plenum, eller elevene kan studere den på for eksempel ipad. Med utstillingen følger også de to bøkene Apefjes og Ulvehjerte. Som inspirasjon til praktisk arbeid med tegneserier følger også Øistein Krisitansens hefte Tenk med tegneserier (2010). I Apefjes- bøkene møter vi Martin, 14 år fra Oslo. Han bor sammen med moren sin i en askegrå leiegård på Tøyen i Oslo. Martin går på ungdomsskolen, men han trives ikke så veldig godt der. Han og moren har stadig vært på flyttefot, derfor har han ikke så mange venner. De har bodd i Drammen, Stavanger, Sarpsborg og Finnmark, fire måneder her og to år der. Og akkurat når Martin har falt til ro, kanskje fått noen venner, så skjer det igjen, de må plutselig pakke, forlate alt og flytte til en ny plass det er akkurat som om de flykter fra noe Men Martin har en hemmelighet. Om kvelden er han taggeren Monkey. Det skjer rare ting i Oslos grafitti- miljø. En ukjent tagger lager «piecer», store Apefjes, høyt oppe på høyblokkene i byen, på plasser hvor det egentlig skal være umulig for vanlige mennesker å komme til. Apefjes er noe så unikt som en norsk superheltserie. Historien veksler mellom romantekst og tegneseriesider. De forskjellige uttrykkene utfyller hverandre og gir oss det beste fra to verdener: de umiddelbare inntrykkene fra tegneserien og den fortellende stemmen fra teksten. Historien om Martin er en spennende og fartsfylt fortelling om en gutt som prøver å finne ut av hvem han er, hvor han har kommet fra og hvorfor han er som han er. Illustrasjonene i bøkene er håndtegnete av serieskaper Sigbjørn Lilleeng. Vi møter et dystopisk og grått Oslo. Menneskene minner om manga- figurer og skurkene er skikkelig, skikkelig stygge. Forfatter Tor Erling Naas er også serieskaper, romanteksten har derfor et umiddelbart, nesten tegneserieaktig preg over seg. I Apefjes finner vi et ungdommelig språk, som flyter godt og virker naturlig. Målgruppen for utstillingen: trinn. Lykke til! 5
4 INNHOLDET I UTSTILLINGSKOFFERTEN 128A A Fire originale tegninger To fra boka Apefjes: Side 4 Side 72 To fra Ulvehjerte: Side 3 Side 206 B Fire plansjer som viser tegningene ferdig bearbeidet 6
5 C Lærerveiledning D CD med - Lærerveiledning - Elevhefte som viser hvordan Sigbjørn Lilleeng lager tegneserier - Mal til vurdering av tegneserier E Bøkene Apefjes og Ulvehjerte, 2 eks av hver F Tenk med tegneserier av Øistein Kristiansen Heng de originale tegningene opp sammen med de fargelagte plansjene. Da får elevene et godt inntrykk av hvordan tegningene blir bearbeidet før de er ferdige boksider. 7
6 HVA SIER LÆREPLANEN? Kunst og håndverk Visuell kommunikasjon: I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier. Kompetansemål etter 7.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film. - sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - bruke ulike materialer og redskap er i arbeid med bilder ut fra egne interesser - bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram - tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler Norsk Skriftlig kommunikasjon: Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Språk, litteratur og kultur: De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Kompetansemål etter 7.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen - lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy - bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon - presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri - bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa - gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster 8
7 - vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter - tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster - bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster - vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder - presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar SAGT OM APEFJES "Apefjes" overgår de fleste Hollywood- produksjoner i high concept. (Boka) er blitt akkurat så bra som det var grunn til å forvente når to av landets fremste serieskapere slo seg sammen. - Dagens Næringsliv Helstøpt superheltfortelling med tegnede ruter av høy kvalitet. - Barnebokkritikk.no Kan bli en ny, innovativ ungdomsklassiker. - Dagbladet Apefjes får toppkarakter av oss. Knall bok for gutta og sikkert mange jenter også - leselysten.com 9
8 INTERVJU MED FORFATTEREN OG TEGNESERIESKAPEREN Tor Erling Naas Sigbjørn Lilleeng Forfatter Tor Erling Naas (f. 1965) og tegneserieskaper Sigbjørn Lilleeng (f. 1983). Fortell litt om dere selv. TE: Jeg har laget fire tegneserieromaner og skrevet tre bøker om Apefjes [3. bok er på dette tidspunkt, høsten 2013, ikke utgitt]. Jeg liker å spille gitar, synge og lage sanger. Jeg er også veldig glad i å lese. Særlig bøker som får meg til å tro på utrolige ting! S: Jeg er 30 år gammel og har tegnet hele livet. Jeg jobber som tegneserietegner og illustratør. Jeg elsker tegneserier, bøker, rock, jeans og tusj. Hvorfor/hvordan begynte dere å arbeide med tegneserier? TE: Jeg har alltid skrevet, tegnet og sunget. Jeg har alltid hatt mange personer inne i meg som må ut. Noen av dem er tegneseriefigurer. Andre er personer i vanlige bøker. Martin og de andre i Apefjes viste seg å være begge deler. S: Jeg ga ut mitt første blad da jeg gikk illustrasjon- linjen på Norges Kreative Fagskole. Jeg har alltid vært sikker på at det er serieskaper jeg ville bli. Det er lidenskapen min, og jeg har et enormt behov for å klare å lage den beste tegneserien jeg kan. Jeg har ikke klart det enda, men jeg er godt i gang. Hva er det som gjør det spennende å arbeide med tegneserier? TE: En tegneserie er et helt eget univers. En verden hvor du får bestemme alt, fra hvordan biler og trær ser ut, til ansiktsuttrykket på hovedpersonen når han får en råtten sitron i munnen. Det er fantastisk gøy! S: Det er vanskelig å forklare. Men jeg får tegne og finne på absolutt hva jeg vil, det er nok hovedgrunnen. 10
9 Beskriv Martin med tre ord TE: En ensom ulv? S: Smart, nysgjerrig, komplisert. Fortell litt om Apefjes- serien TE: Jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg ville lage en tegneserie eller en vanlig bok. Jeg ville se hvordan Martin kaster seg mellom hustakene. Men jeg ville også høre hvordan han tenker; høre det oppe i mitt eget hode. Så jeg tenkte, hvorfor ikke? Det skader ikke å prøve noe nytt. Det skjer ikke noe verre enn at du driter deg skikkelig ut. Jeg ble veldig glad da jeg skjønte at så mange likte boka og den merkelige blandingen av tekst og tegneserie. Da skjønte jeg at det funket. Formen på bøkene passer også godt til historien og temaene i den. Martin og Whitey er også en slags hybrider, eller merkelige blandinger. Har dere tips til barn og unge som vil tegne tegneserier TE: Én ferdig side er mer verdt enn tusen sider oppe i hodet ditt. Vær figurene dine når du tegner dem. Kjenn hvordan det føles. Tegn ansiktsuttrykkene deres. Tegn det du ser rundt deg. Skriv om det du opplever. Så kan du bruke fantasien og vri på det til det blir akkurat så morsomt eller spennende som du vil ha det. S: Jeg syns Tors svar på de to siste er veldig gode! Jeg kan legge til som et tips at det er veldig lurt å lage serier om noe med utgangspunkt i ditt eget liv, egne erfaringer, men gjerne overdriv eller putt inn ting som er ren fantasi. Prøv alltid å få din egne, personlige vinkel på det du lager, noe som gjør det unikt. Og tegn masse, hele tida. 11
10 HVA ER EN TEGNESERIE? Apefjes er det vi kaller en tegneserieroman. De fleste av oss er kanskje vant til å lese en roman, men hva er egentlig en tegneserie? Hvis vi ser på ordet ser vi at det består av to deler: «tegne» og «serie». En tegneserie er altså en serie med tegninger, men tegneserien trenger ikke å være tegnet, den kan også være malt eller trykket, eller en kombinasjon av forskjellige teknikker. Det viktigste trekket med en tegneserie er at vi får en historie fortalt gjennom bilder som er plassert etter hverandre. I boka Understanding comics (1993) foreslår forfatter Scott McCloud dette som en god definisjon av en tegneserie: Sidestilte individuelle bilder som er satt i en bestemt sekvens for å fortelle en historie, gi informasjon og/eller produsere en estetisk respons hos den som ser. Vi kan også kalle dette for sekvenskunst. Virkemidler Som i alle andre litterære og visuelle sjangre har også tegneserien sine egne sjangertrekk og virkemidler. Under kommer noen typiske virkemidler for tegneserien. Ruter I en tegneserie blir fortellingen fortalt i ruter. Hvis vi tenker på definisjonen som er lenger oppe husker vi at bildene er satt i en bestemt sekvens for å fortelle en historie, og her har rutene sin funksjon. Rutene er utsnittet som bestemmer hva vi skal se av et miljø, og de styrer hvordan vi leser historien. Tradisjonelt går gangen i en tegneserie fra venstre mot høyre, som når vi leser en bok, men ikke alltid. Hvis for eksempel en tegneserietegner vil gi oss følelsen av en hektisk flukt kan han/hun styre lesemønsteret vårt slik at vi leser rutene sikksakk/slalåm nedover siden. Videre kan han/hun velge å la noen ruter være større, kanskje en panoramarute, og flere mindre. Eller så er det mulig å løse opp rutene, men la elementer i hendelsesforløpet være avgrensende, det vil gi en mer organisk opplevelse av hendelsene. Historien i en tegneserie fortelles altså først og fremst i rutene. Men, det mest spennende er faktisk det som skjer mellom rutene. Der er det vi som leser som deltar. Vi dikter med på historien og fyller ut tomrommet med egne tanker og erfaringer. Det er også dette mellom- rommet som skaper bevegelse i en tegneserie. Som eksempel kan vi tenke oss at vi ser to enkelte bevegelser i to ruter: rute 1) en hånd er nede, rute 2) en hånd er løftet. Det er vi som skaper den bevegelsen at hånda løftes, lager filmen, og gjør at tegneseriepersonen vinker. Slik er det egentlig mellomrommene mellom rutene som er de mest formidlende. Her ser vi hvordan Martin klatrer ned en vannrenne og hopper ned på bakken, det er vi som lager hoppet. 12
11 Symboler Vi er jo alle vante med å lese forskjellige symboler og ikoner i dagliglivet. Alt i fra do- skilt til logoer til sikkerhetsbrosjyrer. Det som er felles for disse er at de ved hjelp av begrensede midler lager en stilisert tegning, eller form, som vi, ved hjelp av erfaringer og fantasi, kan se hva representerer. For eksempel blir en sirkel med to prikker inni og en strek et ansikt. Ved å forenkle formen blir fokuset satt på det som er spesifikt for objektet, og formen blir også mer universell. Kanskje kan man påstå at når du ser på et fotografi eller en realistisk tegning av et ansikt, så ser du det som ansiktet til en annen. Men når du ser et stilisert ansikt blir det enklere å fylle det ansiktet med deg selv. Selv om det finnes flere måter å tegne en tegneserie på, og disse varierer fra fotorealistisk til veldig stilisert, er en fellesnevner at figurene står mer som symboler enn virkelige mennesker. Denne egenskapen overfører vi ofte også til andre visuelle uttrykk, og det kan være vanlig å snakke om et «tegneserieaktig»- uttrykk i for eksempel billedkunsten. Et stilisert menneskeansikt et eksempel på hvordan tegneseriefigurer står som symboler. Lyd En tegneserie er et bilde. Men, det som skiller en tegneserie fra andre bilder er at det også er lyd i bildet. På samme måte som at vi skaper historien mellom rutene, lager vi også lydsporet til tegneserien, hjulpet av tegneserietegnerens snakkebobler og lydord. Snakkebobler brukes til at karakterene kan komme med uttalelser og være i dialog. Det blir også av og til brukt en tekstboks som fungerer som en fortellerstemme. Et lydord er et lydmalende eller lydhermende ord som er tegnet i tegningen, som oftest utenom snakkeboblene. Eksempler på lydord er: boom, splætt, kræsj og svisj, og dyrelyder som mø, ko- ko, voff og mjau. Disse lydordene er med på å bygge opp stemninger og gjør tegneserien mer «tredimensjonal» enn andre bilder. Rungende latter kan for eksempel tegnes sånn. 13
12 Skape bevegelse Hver rute viser et enkelt øyeblikk i tid. Et frosset øyeblikk. Og vi får, som tidligere nevnt, tiden til å gå mellom disse. Men en tegneserieskaper kan også få tiden til å gå i en rute ved hjelp av virkemiddelet fartslinjer. Fartslinjer viser bevegelse i et statisk medium. Noen som løper raskt kan for eksempel ha raske rette linjer bak seg, eller et løv som daler sakte kan ha en mykere spiral over seg. Det brukes forskjellige linjer for å vise forskjellige bevegelser, og disse kan symbolisere både konkrete og abstrakte elementer. Et godt eksempel er røyk som kommer fra en pipe, et konkret element, og dunsten fra en søppelbøtte, et abstrakt element som viser til duft. Martin hopper med stor kraft, det kan vi se ved hjelp av de rette linjene. Her ser vi et eksempel på et abstrakt fenomen som lukt. 14
13 TEGNESERIER I ET HISTORISK PERSPEKTIV De fleste av oss ser nok på tegneserien som et moderne fenomen. Men hvis vi tar utgangspunkt i definisjonen vår, en sekvens med sidestilte individuelle bilder som skal formidle en historie, så blir det tydelig at denne måten å kommunisere på har vi mennesker holdt på med i mange tusen år. Her kommer noen historiske eksempler på sekvenskunst. Fra oldtidens Egypt har de funnet tegneserieaktige veggmalerier. Disse maleriene viser scener om alt i fra hverdagslivet til faraoen til religiøse scener som viser begravelser og offerprosesjoner. Veggmaleriene har også skrifttegn, hieroglyfer, som forteller oss om det vi ser. Også de antikke grekerne brukte visuelle uttrykk på templene sine for å fortelle om helter og sagn. På tempelet Parthenon, som står på Akropolis- høyden i Athen, er frisefeltet utsmykket med metoper. En metope er en firkantet blokk som er dekorert med utsmykninger. Disse 92 metopene viser blant annet mytiske kampscener og scener fra det panatheneiske festopptoget. Bayeux- teppet er et tekstilt eksempel på sekvenskunst. Det er et langt veggteppe i lin (70 m langt og 0,5 m bredt) fra årene rundt Teppet forteller historien om da normannerhertugen Vilhelm Erobreren invaderte England og slaget ved Hastings i Hendelsene er ikke avgrenset med linjer eller ruter, som det ofte er i tegneserier, men forskjellige scener er gruppert sammen for å fortelle om hva som skjedde. I tillegg til bilder, er det også brukt latinsk tekst som forteller oss om hva vi ser og hva det er som skjer. I middelalderen var det bare en liten gruppe lærde mennesker som kunne lese og skrive og som forstod latin. Samtidig var det vanlig at folk flest gikk i kirken for å delta i messen. Men hvordan skulle alle de som ikke kunne latin forstå hva de hørte om? Her hadde veggmaleriene og glassmaleriene i de store middelalderkirkene en opplærende funksjon. Ved hjelp av malerier som viser forskjellige hendelser fra Bibelen, påskeevangeliet er for eksempel en vanlig motivkrets, kunne alle som var i kirken forstå hva presten snakket om. De viktigste hendelsene ble valgt ut og fremstilt i adskilte billedfelt eller glassmalerier (de gotiske kirkene). Slik ble budskapet formidlet ved hjelp av sekvenskunst i middelalderen. Rundt 1519 oppdaget den spanske conquistadoren Hernán Cortéz (han erobret Mexico for Spania) en antikk mexicansk bok, kalt en codex. Boken stammet fra precolumbiansk tid fra et folkeslag i mellom- amerika kalt Mixtec- folket. Den er datert til ca og er et tegnet manuskript om den mixteciske helten Åtte hjort jaguarklo. Historien leses fra høyre til venstre og forteller to forskjellige fortellinger: en side forteller om historien til viktige maktsentre i mixtec- regionen, og den andre forteller om historien til Åtte hjort jaguarklo. Manuskriptet bruker både bilder, figurer og datoer for å fortelle historien. Da boktrykkerkunsten ble utviklet i Europa (det er viktig å huske på at dette allerede var oppfunnet i Asia mange hundre år tidligere) av Johan Gutenberg rundt 1450 ble det også mulig å masseprodusere bøker til folket. Også bruken av grafiske trykk var med på å spre dekor, folkeopplysning og underholdning til vanlige mennesker i århundrene som fulgte. På tallet arbeidet den engelske kunstneren William Hogarth ( ) med å lage en form for sekvenskunst. Kunstserier som kan kalles «Billedhistorier». Han lagde kobberstikkserier med såkalte moral pictures, moralbilder. Mønsteret for disse 15
14 moraliserende bilder var, som han selv sa, de folkeoppdragende dramaer. Ved hjelp av et og et enkeltbilde, som skal sees i en spesifikk sekvens, ville Hogarth oppdra den engelske befolkningen, som han syntes hadde forfalt. Det vi kaller for den første moderne tegneserien, altså noe som ble lagd for å være en tegneserie, var det sveitseren Rodolphe Töpffer ( ) som laget. Så tidlig som i 1833 lagde han det han kalte histoires en images, billedhistorier. Med disse satiriske historiene var Töppfer den første som satt sammen ord og bilder i paneler for å lage en humoristisk tegneserie. Som moderne massemedium fikk tegneseriene sitt gjennombrudd med veksten i, særlig den amerikanske, avisbransjen på slutten av tallet. Tegneserien slik vi kjenner den i dag er derfor bare litt over 110 år gammel. Den første gjennomførte tegneserien, i følge Store norske leksikon, var antakelig The Katzenjammer Kids (startet av Rudolph Dirks i 1897), eller Knoll og Tott som de heter på norsk. En gammel nordisk tegneserie var Rudolf Peterssons 91:an Karlsson (1932) som ble utgangspunktet for norsktegnede Nr. 91 Stomperud. I Norge har vi en lang tradisjon for såkalte julehefter. Det har vi faktisk holdt på med siden slutten av tallet. Både Knoll og Tott og Nr. 91 Stomperud er gamle kjenninger i juleheftene. De tradisjonelle norske seriene foregikk ofte i folkelig miljø, noen eksempler er Jens R. Nilssens Smørbukk og Vangsgutane. Smørbukk, som senere er overtatt av andre tegnere, er ved siden av Nr. 91 Stomperud trolig den mest populære tradisjonelle norske serien. I de tradisjonelle norske tegneseriene var det blant annet eventyrfigurer som var hovedpersonene. Men i dag forbinder kanskje mange først og fremst tegneserier med superhelt- tegneserier som Supermann, Tarzan, Fantomet og Batman. En type tegneserier som blant annet har blitt veldig populære i Norge i de seneste årene er den japanske tegneseriestilen manga. Japan er det landet i verden hvor det leses flest tegneserier, en grunn til dette kan kanskje være at de har en lang billedtradisjon på serier med tretrykk som forteller en historie. Typisk for mangaserier er figurenes store øyne og strittende hår samt den enkle skyggeleggingen. En del manga har en sofistikert layout med oppløsning av det tradisjonelle rutemønsteret. Tegneserien er en populær og variert sjanger i dag. Den spenner seg i fra tegneserier rettet mot barn og unge, politiske tegneserier, kult- serier, satiriske tegneserier og populærkulturelle serier. De blir lest av folk i alle aldre og har bred appell. Vi i Norge har flere gode tegneserier vi kan være stolte over. Et godt eksempel er norske Jason alias John Arne Sæterøy, som vekker mye oppmerksomhet i utlandet og blir av mange sett på som Nordens fremste tegneserieskaper. Et annet eksempel er Lise Myhres Nemi, som er utgitt i flere land, og Frode Øverlis Pondus, som til og med er blitt utgitt på latin! Men det er viktig å huske på at det ikke var før i løpet av og årene at tegneserier ble anerkjent som seriøs kultur i Norge. Og det var ikke før i 2012 at tegneserier ble en del av innkjøpsordningen til Kulturrådet. 16
15 ARBEID MED UTSTILLINGEN Det å lese tegneserier er en kompleks øvelse i visuell forståelse. Når vi leser en tegneserie må vi bruke all vår kunnskap om verden, hvordan ting egentlig ser ut, fantasi og logikk, for å tette «hullene» som mangler mellom rutene, og aktivt danne oss oversiktsbilder ramme for ramme, for å være sikre på at vi får med oss hele historien. Ved å lese tegneserier får vi god trening i å lese bilder og andre visuelle uttrykk. I Apefjes- bøkene avveksler tegneseriesidene og romansidene hverandre i ujevne intervaller for å fortelle historien. Det vil si at teksten ikke forteller det samme som bildene, som vi ofte ser i billedbøker, men forteller noe annet og nytt. Begge komponentene avslutter ofte på en såkalt cliff- hanger, altså rett før noe spennende skal skje, sånn at vi får lyst til å lese videre. Som utstilling framstår tegningene annerledes, der står de som enkeltstående selvstendige verk som forteller en minihistorie i seg selv. Samtale om bildene De innrammede tegningene i utstillingen er tegneserieskaperens originaltegninger, slik tegneserien ser ut før den er bearbeidet digitalt og fått på farge og snakkebobler. Plansjene viser hvordan tegningene/sidene i boka ser ut når de er ferdig bearbeidet. Se Sigbjørn Lilleengs presentasjon av hvordan han arbeider for å bli bedre kjent med selve arbeidsprosessen. For å få til en god dialog og aktivisere elevene er det viktig å stille åpne spørsmål, uten at den som leder samtalen sier så mye om bildene selv. - Fortell hva du ser i bildet? Da kommer samtalen fort i gang, og alle kan være med. Så kan vi gå videre med flere spørsmål. - Er det et bilde du liker spesielt godt? Hvorfor? - Hvordan forandrer uttrykket seg når tegningen får farger? - Hva har snakkeboblene å si for hvordan vi leser innholdet i tegningen? - Hvordan er miljøet skildret? - Hvordan er stemningen i bildene? - Hvordan er personene skildret? - Hva tror du historien handler om? - Hvordan tenker du at Martin er når du ser på tegninger av ham? - Hvordan er forskjellene på heltene og skurkene? Samtale om bøkene Legg til rette for at elevene kan lese bøkene. Da er det også lettere å snakke om bildene, og hvordan de forholder seg til teksten. Se på hele boka så de blir kjent med hvordan den er organisert: forsiden, baksiden og hvordan den er inni. Spørsmålene er ment å antyde i hvilken retning samtalene kan gå, og formuleringen må tilpasses den aktuelle aldersgruppen. - Var det noe du likte spesielt godt i denne boka? - Var det noe du ikke likte? - Hva er spesielt med denne boka? - Synes du bildene passer til historien? På hvilken måte? - Er det noe bildene viser som ikke er med i teksten, og omvendt? 17
16 Den digitale presentasjonen Et elevhefte ligger i digital versjon på vedlagt CD. Det kan ev trykkes opp til hver elev. I denne presentasjonen viser Sigbjørn hvordan han jobber som tegneserieskaper og utviklingen fra påbegynt skisse til ferdig bokside. Presentasjonen kan brukes for å gi elevene forståelsen av hvordan en moderne tegneserie lages og i forberedelsesarbeidet når elevene skal lage sine egne tegneserier. Elevoppgaver Her er noen elevoppgaver dere kan ta utgangspunkt i når dere arbeider med utstillingen. - Hvilke tegneserier kjenner elevene til. Er det noen de liker spesielt godt, hvorfor? - Analyser tegneserier. Ta utgangspunkt i vurderingsmalen som ligger på CD en og bruk den i arbeidet. - Hvordan kan tegninger brukes for å gi informasjon? Noen eksempler er do- skilt, sikkerhetsbrosjyrer, vaskelapper og forbudtskilt. Hvorfor bruker vi tegninger i informasjonsøyemed? - Finn effekter som brukes i tegneserier for å få oss til å høre lyder og for å skape stemninger? - I noen tegneserier er det dyr med menneskelige egenskaper som er hovedpersonene. Finn eksempler på dette. Hvorfor har tegneserieskaperen valgt å bruke dyr? - Elevene lager sine egne tegneserier. Se side 12 og side i boken Tenk med tegneserier (Øistein Kristiansen, 2010) for inspirasjon til hvordan dere kan begynne arbeidet. Tips til tema for tegneserien er å ta utgangspunkt i en av Æsops fabler eller i et folkeeventyr. - Les et eventyr høyt i klassen som elevene skal tegne en scene fra. Elevene velger selv hva de vil tegne. Til slutt sorterer dere tegningene i rett rekkefølge. - Elevene dikter en tegneseriefigur. Figuren kan variere fra alt fra en strekmann/hodefoting til mer utførlige figurer. - Elevene tegner seg selv som en tegneseriefigur. Start med en enkel tegneserie med tema som for eksempel «et døgn i mitt liv». - Lag en tegneserierute hvor dere bruker lydord for å skape forskjellig stemning. - Lag en «tegneserie» med fotografier, bruk gjerne mobiltelefon. Ta en rekke fotografier og sett dem sammen og lag en historie. Dere kan printe ut fotografiene og skrive snakke- bobler, lydord og fartsstreker på dem med en sprit- tusj eller tipex- penn. Dette kan også gjøres digitalt. - Sett sammen bildene i utstillingen på en ny måte, og lag en helt ny historie. Hva skjer, hvilke snakkebobler ville du ha tegnet inn? Kan historien fortelles på engelsk? Tips til tegneserier for videre lesing Ridderne av Dor av InkaLill Samlebok 1 og 2, Vigmostad Bjørke Mr Mystisk av Tor Ærlig (Tor Erling Ness) Utgitt på Jippi Forlag Farmor og jeg. Passe på en puddel og andre fortellinger av Anna Fiske Utgitt på No Comprendo Press Eremitt av Martin Ernstsen, utgitt på Jippi Forlag 18
17 Tips for de litt eldre Ghostopolis av Doug Tennaple Utgitt på Scholastic Aya fra Yopougon av Marguerite Abouet og Clément Oubrerie Utgitt på Minuskel Fallteknikk av Inga Sætre Utgitt på Cappelen Damm Anya s ghost av Vera Brosgol Utgitt på First Second books Maus av Art Spiegelman Utgitt på Cappelen Damm Nettside Tegneserieanalyse Denne analysen er hentet fra nettsiden Siden ble opprettet av en gruppe med 3.års lærerstudenter fra Høgskolen i Bodø, i forbindelse med en praksisperiode på Risøyhamn skole, 8.trinn, i Ansvarlig for siden er Simen Bergvik. Vi i Kunst i Skolen har valgt å ta denne med fordi vi synes det viser en god og lett metode for å arbeide med tegneserier i norskfaget. Vurderingsmalen er lagt til som utskriftskopi på CD en som følger utstillingen. LITTERATURLISTE Kristiansen, Øistein, Tenk med tegneserier, 2010, Kagge forlag, Oslo McCloud, Scott, Understanding comics the invisible art, 1993, HarperCollins Publishers Inc., New York USA Internett ders_and_rulers/codex_zouche- nuttall.aspx teppet
18 20
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,
DetaljerSKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)
SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i
DetaljerEn nesten pinlig affære
En nesten pinlig affære En novelle av Johan Harstad Kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film
DetaljerÅrsplan i norsk 10.trinn 2013-2014
Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerNORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerTemapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg
Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale
DetaljerOppgave 1: Tegneseriens historie...3. Oppgave 2: Snakkende dyr...4. Oppgave 3: Donald Duck...5. Oppgave 4: Ulike tegneserier...9
Per-Helmer Antonsen, 8b Høsten 2012 Innholdsfortegnelse Oppgave 1: Tegneseriens historie...3 Oppgave 2: Snakkende dyr...4 Oppgave 3: Donald Duck...5 Oppgave 4: Ulike tegneserier...9 Oppgave 5: Kenguru-Anna
DetaljerDen ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer
Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerDei mest relevante formuleringane for oss
Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og
DetaljerPIKEN I SPEILET. Tom Egeland
PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,
DetaljerPÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER
PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn
DetaljerPresenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen
Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som
Detaljer14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
14. september 2018 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -
DetaljerFortellinger om Holocaust -lærerens materiale
Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
Detaljer5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende
DetaljerUke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk
Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne
DetaljerÅrsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse
Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6
DetaljerÅrsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland
Årsplan i norsk 9. trinn 2018-2019 Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerÅrsplan i norsk 9. trinn
Årsplan i norsk 9. trinn 2019-20 Lærere: Lasse Agerup / Elias Inderhaug / Marianne Beichmann (særskilt norskopplæring) Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE
LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole
ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,
DetaljerLokal læreplan i norsk 10
Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere
Detaljer5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)
FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
DetaljerNorsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerKLUMPEN OG VESLEBROR
KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerLokaL LærepLan LærepLan 2012
Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
DetaljerOppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig
Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster
DetaljerJeg klarte å lese en hel bok!
Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerInnhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerMuntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune
Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at
DetaljerFagplan i norsk 5. trinn
Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale
DetaljerINNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget
ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald
DetaljerHolocaust i kulturen -elevens materiale
Holocaust i kulturen -elevens materiale Sannsynligvis har du mange inntrykk av 2. verdenskrig, nazismen og Holocaust fra andre kilder enn læreboka. Kanskje har du sett spillefilmer, lest romaner eller
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerUndervisningsopplegg: Peer Gynt
Undervisningsopplegg: Peer Gynt Vedlagt finner du den opprinnelige åpningen av Ibsens drama Peer Gynt. Vi møter en sint og fortvilet mor Aase som er oppgitt over sønnen som bare driver dank og ikke gjør
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerKompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.
ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse
DetaljerSandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven
DetaljerSandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34- UKE 37 Tema: Lesestrategier/studieteknikk bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerLøpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster
Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13
DetaljerDet onde. Arne Berggren
Det onde Arne Berggren Kompetansemål etter vg2 Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper
DetaljerÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo
ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
Detaljer