APEFJES. - en norsk superhelt. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING 128 A En utstilling produsert av Kunst i Skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "APEFJES. - en norsk superhelt. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING 128 A En utstilling produsert av Kunst i Skolen"

Transkript

1 APEFJES - en norsk superhelt Lærerveiledning VANDREUTSTILLING 128 A En utstilling produsert av Kunst i Skolen

2 APEFJES en norsk superhelt INNHOLDSFORTEGNELSE OM UTSTILLINGEN INNHOLDET I UTSTILLINGSKOFFERTEN HVA SIER LÆREPLANEN? SAGT OM APEFJES INTERVJU MED FORFATTER OG TEGNESERIESKAPER HVA ER EN TEGNESERIE? Virkemidler Ruter Symboler Lyd Skape bevegelse TEGNESERIEN I ET HISTORISK PERSPEKTIV ARBEID MED UTSTILLINGEN Samtale om bildene Samtale om bøkene Den digitale presentasjonen Elevoppgaver Tips til tegneserier for videre lesing Om vurderingsmalen LITTERATURLISTE APEFJES en norsk superhelt Vandreutstilling 128 A Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner og tekst må Ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. Kunst i Skolen Kongensgate Oslo 4

3 OM UTSTILLINGEN Utstillingen består av fire tegninger fra Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleengs bøker, to fra Apefjes (2011) og to fra Apefjes 2 Ulvehjerte (2013). Til hver av de originale tegningene, følger også boksidene slik at elevene kan se hvordan tegningene er blitt etter at de er farget og bearbeidet for bok. Heng gjerne bildene opp ved siden av hverandre når dere monterer utstillingen. Sigbjørn Lilleeng har laget en presentasjon av hvordan han lager tegneserier. Den kan trykkes opp til hver elev, læreren kan vise den digitalt i plenum, eller elevene kan studere den på for eksempel ipad. Med utstillingen følger også de to bøkene Apefjes og Ulvehjerte. Som inspirasjon til praktisk arbeid med tegneserier følger også Øistein Krisitansens hefte Tenk med tegneserier (2010). I Apefjes- bøkene møter vi Martin, 14 år fra Oslo. Han bor sammen med moren sin i en askegrå leiegård på Tøyen i Oslo. Martin går på ungdomsskolen, men han trives ikke så veldig godt der. Han og moren har stadig vært på flyttefot, derfor har han ikke så mange venner. De har bodd i Drammen, Stavanger, Sarpsborg og Finnmark, fire måneder her og to år der. Og akkurat når Martin har falt til ro, kanskje fått noen venner, så skjer det igjen, de må plutselig pakke, forlate alt og flytte til en ny plass det er akkurat som om de flykter fra noe Men Martin har en hemmelighet. Om kvelden er han taggeren Monkey. Det skjer rare ting i Oslos grafitti- miljø. En ukjent tagger lager «piecer», store Apefjes, høyt oppe på høyblokkene i byen, på plasser hvor det egentlig skal være umulig for vanlige mennesker å komme til. Apefjes er noe så unikt som en norsk superheltserie. Historien veksler mellom romantekst og tegneseriesider. De forskjellige uttrykkene utfyller hverandre og gir oss det beste fra to verdener: de umiddelbare inntrykkene fra tegneserien og den fortellende stemmen fra teksten. Historien om Martin er en spennende og fartsfylt fortelling om en gutt som prøver å finne ut av hvem han er, hvor han har kommet fra og hvorfor han er som han er. Illustrasjonene i bøkene er håndtegnete av serieskaper Sigbjørn Lilleeng. Vi møter et dystopisk og grått Oslo. Menneskene minner om manga- figurer og skurkene er skikkelig, skikkelig stygge. Forfatter Tor Erling Naas er også serieskaper, romanteksten har derfor et umiddelbart, nesten tegneserieaktig preg over seg. I Apefjes finner vi et ungdommelig språk, som flyter godt og virker naturlig. Målgruppen for utstillingen: trinn. Lykke til! 5

4 INNHOLDET I UTSTILLINGSKOFFERTEN 128A A Fire originale tegninger To fra boka Apefjes: Side 4 Side 72 To fra Ulvehjerte: Side 3 Side 206 B Fire plansjer som viser tegningene ferdig bearbeidet 6

5 C Lærerveiledning D CD med - Lærerveiledning - Elevhefte som viser hvordan Sigbjørn Lilleeng lager tegneserier - Mal til vurdering av tegneserier E Bøkene Apefjes og Ulvehjerte, 2 eks av hver F Tenk med tegneserier av Øistein Kristiansen Heng de originale tegningene opp sammen med de fargelagte plansjene. Da får elevene et godt inntrykk av hvordan tegningene blir bearbeidet før de er ferdige boksider. 7

6 HVA SIER LÆREPLANEN? Kunst og håndverk Visuell kommunikasjon: I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier. Kompetansemål etter 7.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film. - sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - bruke ulike materialer og redskap er i arbeid med bilder ut fra egne interesser - bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram - tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler Norsk Skriftlig kommunikasjon: Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Språk, litteratur og kultur: De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Kompetansemål etter 7.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen - lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy - bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon - presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri - bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa - gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster 8

7 - vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter - tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster - bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster - vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder - presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar SAGT OM APEFJES "Apefjes" overgår de fleste Hollywood- produksjoner i high concept. (Boka) er blitt akkurat så bra som det var grunn til å forvente når to av landets fremste serieskapere slo seg sammen. - Dagens Næringsliv Helstøpt superheltfortelling med tegnede ruter av høy kvalitet. - Barnebokkritikk.no Kan bli en ny, innovativ ungdomsklassiker. - Dagbladet Apefjes får toppkarakter av oss. Knall bok for gutta og sikkert mange jenter også - leselysten.com 9

8 INTERVJU MED FORFATTEREN OG TEGNESERIESKAPEREN Tor Erling Naas Sigbjørn Lilleeng Forfatter Tor Erling Naas (f. 1965) og tegneserieskaper Sigbjørn Lilleeng (f. 1983). Fortell litt om dere selv. TE: Jeg har laget fire tegneserieromaner og skrevet tre bøker om Apefjes [3. bok er på dette tidspunkt, høsten 2013, ikke utgitt]. Jeg liker å spille gitar, synge og lage sanger. Jeg er også veldig glad i å lese. Særlig bøker som får meg til å tro på utrolige ting! S: Jeg er 30 år gammel og har tegnet hele livet. Jeg jobber som tegneserietegner og illustratør. Jeg elsker tegneserier, bøker, rock, jeans og tusj. Hvorfor/hvordan begynte dere å arbeide med tegneserier? TE: Jeg har alltid skrevet, tegnet og sunget. Jeg har alltid hatt mange personer inne i meg som må ut. Noen av dem er tegneseriefigurer. Andre er personer i vanlige bøker. Martin og de andre i Apefjes viste seg å være begge deler. S: Jeg ga ut mitt første blad da jeg gikk illustrasjon- linjen på Norges Kreative Fagskole. Jeg har alltid vært sikker på at det er serieskaper jeg ville bli. Det er lidenskapen min, og jeg har et enormt behov for å klare å lage den beste tegneserien jeg kan. Jeg har ikke klart det enda, men jeg er godt i gang. Hva er det som gjør det spennende å arbeide med tegneserier? TE: En tegneserie er et helt eget univers. En verden hvor du får bestemme alt, fra hvordan biler og trær ser ut, til ansiktsuttrykket på hovedpersonen når han får en råtten sitron i munnen. Det er fantastisk gøy! S: Det er vanskelig å forklare. Men jeg får tegne og finne på absolutt hva jeg vil, det er nok hovedgrunnen. 10

9 Beskriv Martin med tre ord TE: En ensom ulv? S: Smart, nysgjerrig, komplisert. Fortell litt om Apefjes- serien TE: Jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg ville lage en tegneserie eller en vanlig bok. Jeg ville se hvordan Martin kaster seg mellom hustakene. Men jeg ville også høre hvordan han tenker; høre det oppe i mitt eget hode. Så jeg tenkte, hvorfor ikke? Det skader ikke å prøve noe nytt. Det skjer ikke noe verre enn at du driter deg skikkelig ut. Jeg ble veldig glad da jeg skjønte at så mange likte boka og den merkelige blandingen av tekst og tegneserie. Da skjønte jeg at det funket. Formen på bøkene passer også godt til historien og temaene i den. Martin og Whitey er også en slags hybrider, eller merkelige blandinger. Har dere tips til barn og unge som vil tegne tegneserier TE: Én ferdig side er mer verdt enn tusen sider oppe i hodet ditt. Vær figurene dine når du tegner dem. Kjenn hvordan det føles. Tegn ansiktsuttrykkene deres. Tegn det du ser rundt deg. Skriv om det du opplever. Så kan du bruke fantasien og vri på det til det blir akkurat så morsomt eller spennende som du vil ha det. S: Jeg syns Tors svar på de to siste er veldig gode! Jeg kan legge til som et tips at det er veldig lurt å lage serier om noe med utgangspunkt i ditt eget liv, egne erfaringer, men gjerne overdriv eller putt inn ting som er ren fantasi. Prøv alltid å få din egne, personlige vinkel på det du lager, noe som gjør det unikt. Og tegn masse, hele tida. 11

10 HVA ER EN TEGNESERIE? Apefjes er det vi kaller en tegneserieroman. De fleste av oss er kanskje vant til å lese en roman, men hva er egentlig en tegneserie? Hvis vi ser på ordet ser vi at det består av to deler: «tegne» og «serie». En tegneserie er altså en serie med tegninger, men tegneserien trenger ikke å være tegnet, den kan også være malt eller trykket, eller en kombinasjon av forskjellige teknikker. Det viktigste trekket med en tegneserie er at vi får en historie fortalt gjennom bilder som er plassert etter hverandre. I boka Understanding comics (1993) foreslår forfatter Scott McCloud dette som en god definisjon av en tegneserie: Sidestilte individuelle bilder som er satt i en bestemt sekvens for å fortelle en historie, gi informasjon og/eller produsere en estetisk respons hos den som ser. Vi kan også kalle dette for sekvenskunst. Virkemidler Som i alle andre litterære og visuelle sjangre har også tegneserien sine egne sjangertrekk og virkemidler. Under kommer noen typiske virkemidler for tegneserien. Ruter I en tegneserie blir fortellingen fortalt i ruter. Hvis vi tenker på definisjonen som er lenger oppe husker vi at bildene er satt i en bestemt sekvens for å fortelle en historie, og her har rutene sin funksjon. Rutene er utsnittet som bestemmer hva vi skal se av et miljø, og de styrer hvordan vi leser historien. Tradisjonelt går gangen i en tegneserie fra venstre mot høyre, som når vi leser en bok, men ikke alltid. Hvis for eksempel en tegneserietegner vil gi oss følelsen av en hektisk flukt kan han/hun styre lesemønsteret vårt slik at vi leser rutene sikksakk/slalåm nedover siden. Videre kan han/hun velge å la noen ruter være større, kanskje en panoramarute, og flere mindre. Eller så er det mulig å løse opp rutene, men la elementer i hendelsesforløpet være avgrensende, det vil gi en mer organisk opplevelse av hendelsene. Historien i en tegneserie fortelles altså først og fremst i rutene. Men, det mest spennende er faktisk det som skjer mellom rutene. Der er det vi som leser som deltar. Vi dikter med på historien og fyller ut tomrommet med egne tanker og erfaringer. Det er også dette mellom- rommet som skaper bevegelse i en tegneserie. Som eksempel kan vi tenke oss at vi ser to enkelte bevegelser i to ruter: rute 1) en hånd er nede, rute 2) en hånd er løftet. Det er vi som skaper den bevegelsen at hånda løftes, lager filmen, og gjør at tegneseriepersonen vinker. Slik er det egentlig mellomrommene mellom rutene som er de mest formidlende. Her ser vi hvordan Martin klatrer ned en vannrenne og hopper ned på bakken, det er vi som lager hoppet. 12

11 Symboler Vi er jo alle vante med å lese forskjellige symboler og ikoner i dagliglivet. Alt i fra do- skilt til logoer til sikkerhetsbrosjyrer. Det som er felles for disse er at de ved hjelp av begrensede midler lager en stilisert tegning, eller form, som vi, ved hjelp av erfaringer og fantasi, kan se hva representerer. For eksempel blir en sirkel med to prikker inni og en strek et ansikt. Ved å forenkle formen blir fokuset satt på det som er spesifikt for objektet, og formen blir også mer universell. Kanskje kan man påstå at når du ser på et fotografi eller en realistisk tegning av et ansikt, så ser du det som ansiktet til en annen. Men når du ser et stilisert ansikt blir det enklere å fylle det ansiktet med deg selv. Selv om det finnes flere måter å tegne en tegneserie på, og disse varierer fra fotorealistisk til veldig stilisert, er en fellesnevner at figurene står mer som symboler enn virkelige mennesker. Denne egenskapen overfører vi ofte også til andre visuelle uttrykk, og det kan være vanlig å snakke om et «tegneserieaktig»- uttrykk i for eksempel billedkunsten. Et stilisert menneskeansikt et eksempel på hvordan tegneseriefigurer står som symboler. Lyd En tegneserie er et bilde. Men, det som skiller en tegneserie fra andre bilder er at det også er lyd i bildet. På samme måte som at vi skaper historien mellom rutene, lager vi også lydsporet til tegneserien, hjulpet av tegneserietegnerens snakkebobler og lydord. Snakkebobler brukes til at karakterene kan komme med uttalelser og være i dialog. Det blir også av og til brukt en tekstboks som fungerer som en fortellerstemme. Et lydord er et lydmalende eller lydhermende ord som er tegnet i tegningen, som oftest utenom snakkeboblene. Eksempler på lydord er: boom, splætt, kræsj og svisj, og dyrelyder som mø, ko- ko, voff og mjau. Disse lydordene er med på å bygge opp stemninger og gjør tegneserien mer «tredimensjonal» enn andre bilder. Rungende latter kan for eksempel tegnes sånn. 13

12 Skape bevegelse Hver rute viser et enkelt øyeblikk i tid. Et frosset øyeblikk. Og vi får, som tidligere nevnt, tiden til å gå mellom disse. Men en tegneserieskaper kan også få tiden til å gå i en rute ved hjelp av virkemiddelet fartslinjer. Fartslinjer viser bevegelse i et statisk medium. Noen som løper raskt kan for eksempel ha raske rette linjer bak seg, eller et løv som daler sakte kan ha en mykere spiral over seg. Det brukes forskjellige linjer for å vise forskjellige bevegelser, og disse kan symbolisere både konkrete og abstrakte elementer. Et godt eksempel er røyk som kommer fra en pipe, et konkret element, og dunsten fra en søppelbøtte, et abstrakt element som viser til duft. Martin hopper med stor kraft, det kan vi se ved hjelp av de rette linjene. Her ser vi et eksempel på et abstrakt fenomen som lukt. 14

13 TEGNESERIER I ET HISTORISK PERSPEKTIV De fleste av oss ser nok på tegneserien som et moderne fenomen. Men hvis vi tar utgangspunkt i definisjonen vår, en sekvens med sidestilte individuelle bilder som skal formidle en historie, så blir det tydelig at denne måten å kommunisere på har vi mennesker holdt på med i mange tusen år. Her kommer noen historiske eksempler på sekvenskunst. Fra oldtidens Egypt har de funnet tegneserieaktige veggmalerier. Disse maleriene viser scener om alt i fra hverdagslivet til faraoen til religiøse scener som viser begravelser og offerprosesjoner. Veggmaleriene har også skrifttegn, hieroglyfer, som forteller oss om det vi ser. Også de antikke grekerne brukte visuelle uttrykk på templene sine for å fortelle om helter og sagn. På tempelet Parthenon, som står på Akropolis- høyden i Athen, er frisefeltet utsmykket med metoper. En metope er en firkantet blokk som er dekorert med utsmykninger. Disse 92 metopene viser blant annet mytiske kampscener og scener fra det panatheneiske festopptoget. Bayeux- teppet er et tekstilt eksempel på sekvenskunst. Det er et langt veggteppe i lin (70 m langt og 0,5 m bredt) fra årene rundt Teppet forteller historien om da normannerhertugen Vilhelm Erobreren invaderte England og slaget ved Hastings i Hendelsene er ikke avgrenset med linjer eller ruter, som det ofte er i tegneserier, men forskjellige scener er gruppert sammen for å fortelle om hva som skjedde. I tillegg til bilder, er det også brukt latinsk tekst som forteller oss om hva vi ser og hva det er som skjer. I middelalderen var det bare en liten gruppe lærde mennesker som kunne lese og skrive og som forstod latin. Samtidig var det vanlig at folk flest gikk i kirken for å delta i messen. Men hvordan skulle alle de som ikke kunne latin forstå hva de hørte om? Her hadde veggmaleriene og glassmaleriene i de store middelalderkirkene en opplærende funksjon. Ved hjelp av malerier som viser forskjellige hendelser fra Bibelen, påskeevangeliet er for eksempel en vanlig motivkrets, kunne alle som var i kirken forstå hva presten snakket om. De viktigste hendelsene ble valgt ut og fremstilt i adskilte billedfelt eller glassmalerier (de gotiske kirkene). Slik ble budskapet formidlet ved hjelp av sekvenskunst i middelalderen. Rundt 1519 oppdaget den spanske conquistadoren Hernán Cortéz (han erobret Mexico for Spania) en antikk mexicansk bok, kalt en codex. Boken stammet fra precolumbiansk tid fra et folkeslag i mellom- amerika kalt Mixtec- folket. Den er datert til ca og er et tegnet manuskript om den mixteciske helten Åtte hjort jaguarklo. Historien leses fra høyre til venstre og forteller to forskjellige fortellinger: en side forteller om historien til viktige maktsentre i mixtec- regionen, og den andre forteller om historien til Åtte hjort jaguarklo. Manuskriptet bruker både bilder, figurer og datoer for å fortelle historien. Da boktrykkerkunsten ble utviklet i Europa (det er viktig å huske på at dette allerede var oppfunnet i Asia mange hundre år tidligere) av Johan Gutenberg rundt 1450 ble det også mulig å masseprodusere bøker til folket. Også bruken av grafiske trykk var med på å spre dekor, folkeopplysning og underholdning til vanlige mennesker i århundrene som fulgte. På tallet arbeidet den engelske kunstneren William Hogarth ( ) med å lage en form for sekvenskunst. Kunstserier som kan kalles «Billedhistorier». Han lagde kobberstikkserier med såkalte moral pictures, moralbilder. Mønsteret for disse 15

14 moraliserende bilder var, som han selv sa, de folkeoppdragende dramaer. Ved hjelp av et og et enkeltbilde, som skal sees i en spesifikk sekvens, ville Hogarth oppdra den engelske befolkningen, som han syntes hadde forfalt. Det vi kaller for den første moderne tegneserien, altså noe som ble lagd for å være en tegneserie, var det sveitseren Rodolphe Töpffer ( ) som laget. Så tidlig som i 1833 lagde han det han kalte histoires en images, billedhistorier. Med disse satiriske historiene var Töppfer den første som satt sammen ord og bilder i paneler for å lage en humoristisk tegneserie. Som moderne massemedium fikk tegneseriene sitt gjennombrudd med veksten i, særlig den amerikanske, avisbransjen på slutten av tallet. Tegneserien slik vi kjenner den i dag er derfor bare litt over 110 år gammel. Den første gjennomførte tegneserien, i følge Store norske leksikon, var antakelig The Katzenjammer Kids (startet av Rudolph Dirks i 1897), eller Knoll og Tott som de heter på norsk. En gammel nordisk tegneserie var Rudolf Peterssons 91:an Karlsson (1932) som ble utgangspunktet for norsktegnede Nr. 91 Stomperud. I Norge har vi en lang tradisjon for såkalte julehefter. Det har vi faktisk holdt på med siden slutten av tallet. Både Knoll og Tott og Nr. 91 Stomperud er gamle kjenninger i juleheftene. De tradisjonelle norske seriene foregikk ofte i folkelig miljø, noen eksempler er Jens R. Nilssens Smørbukk og Vangsgutane. Smørbukk, som senere er overtatt av andre tegnere, er ved siden av Nr. 91 Stomperud trolig den mest populære tradisjonelle norske serien. I de tradisjonelle norske tegneseriene var det blant annet eventyrfigurer som var hovedpersonene. Men i dag forbinder kanskje mange først og fremst tegneserier med superhelt- tegneserier som Supermann, Tarzan, Fantomet og Batman. En type tegneserier som blant annet har blitt veldig populære i Norge i de seneste årene er den japanske tegneseriestilen manga. Japan er det landet i verden hvor det leses flest tegneserier, en grunn til dette kan kanskje være at de har en lang billedtradisjon på serier med tretrykk som forteller en historie. Typisk for mangaserier er figurenes store øyne og strittende hår samt den enkle skyggeleggingen. En del manga har en sofistikert layout med oppløsning av det tradisjonelle rutemønsteret. Tegneserien er en populær og variert sjanger i dag. Den spenner seg i fra tegneserier rettet mot barn og unge, politiske tegneserier, kult- serier, satiriske tegneserier og populærkulturelle serier. De blir lest av folk i alle aldre og har bred appell. Vi i Norge har flere gode tegneserier vi kan være stolte over. Et godt eksempel er norske Jason alias John Arne Sæterøy, som vekker mye oppmerksomhet i utlandet og blir av mange sett på som Nordens fremste tegneserieskaper. Et annet eksempel er Lise Myhres Nemi, som er utgitt i flere land, og Frode Øverlis Pondus, som til og med er blitt utgitt på latin! Men det er viktig å huske på at det ikke var før i løpet av og årene at tegneserier ble anerkjent som seriøs kultur i Norge. Og det var ikke før i 2012 at tegneserier ble en del av innkjøpsordningen til Kulturrådet. 16

15 ARBEID MED UTSTILLINGEN Det å lese tegneserier er en kompleks øvelse i visuell forståelse. Når vi leser en tegneserie må vi bruke all vår kunnskap om verden, hvordan ting egentlig ser ut, fantasi og logikk, for å tette «hullene» som mangler mellom rutene, og aktivt danne oss oversiktsbilder ramme for ramme, for å være sikre på at vi får med oss hele historien. Ved å lese tegneserier får vi god trening i å lese bilder og andre visuelle uttrykk. I Apefjes- bøkene avveksler tegneseriesidene og romansidene hverandre i ujevne intervaller for å fortelle historien. Det vil si at teksten ikke forteller det samme som bildene, som vi ofte ser i billedbøker, men forteller noe annet og nytt. Begge komponentene avslutter ofte på en såkalt cliff- hanger, altså rett før noe spennende skal skje, sånn at vi får lyst til å lese videre. Som utstilling framstår tegningene annerledes, der står de som enkeltstående selvstendige verk som forteller en minihistorie i seg selv. Samtale om bildene De innrammede tegningene i utstillingen er tegneserieskaperens originaltegninger, slik tegneserien ser ut før den er bearbeidet digitalt og fått på farge og snakkebobler. Plansjene viser hvordan tegningene/sidene i boka ser ut når de er ferdig bearbeidet. Se Sigbjørn Lilleengs presentasjon av hvordan han arbeider for å bli bedre kjent med selve arbeidsprosessen. For å få til en god dialog og aktivisere elevene er det viktig å stille åpne spørsmål, uten at den som leder samtalen sier så mye om bildene selv. - Fortell hva du ser i bildet? Da kommer samtalen fort i gang, og alle kan være med. Så kan vi gå videre med flere spørsmål. - Er det et bilde du liker spesielt godt? Hvorfor? - Hvordan forandrer uttrykket seg når tegningen får farger? - Hva har snakkeboblene å si for hvordan vi leser innholdet i tegningen? - Hvordan er miljøet skildret? - Hvordan er stemningen i bildene? - Hvordan er personene skildret? - Hva tror du historien handler om? - Hvordan tenker du at Martin er når du ser på tegninger av ham? - Hvordan er forskjellene på heltene og skurkene? Samtale om bøkene Legg til rette for at elevene kan lese bøkene. Da er det også lettere å snakke om bildene, og hvordan de forholder seg til teksten. Se på hele boka så de blir kjent med hvordan den er organisert: forsiden, baksiden og hvordan den er inni. Spørsmålene er ment å antyde i hvilken retning samtalene kan gå, og formuleringen må tilpasses den aktuelle aldersgruppen. - Var det noe du likte spesielt godt i denne boka? - Var det noe du ikke likte? - Hva er spesielt med denne boka? - Synes du bildene passer til historien? På hvilken måte? - Er det noe bildene viser som ikke er med i teksten, og omvendt? 17

16 Den digitale presentasjonen Et elevhefte ligger i digital versjon på vedlagt CD. Det kan ev trykkes opp til hver elev. I denne presentasjonen viser Sigbjørn hvordan han jobber som tegneserieskaper og utviklingen fra påbegynt skisse til ferdig bokside. Presentasjonen kan brukes for å gi elevene forståelsen av hvordan en moderne tegneserie lages og i forberedelsesarbeidet når elevene skal lage sine egne tegneserier. Elevoppgaver Her er noen elevoppgaver dere kan ta utgangspunkt i når dere arbeider med utstillingen. - Hvilke tegneserier kjenner elevene til. Er det noen de liker spesielt godt, hvorfor? - Analyser tegneserier. Ta utgangspunkt i vurderingsmalen som ligger på CD en og bruk den i arbeidet. - Hvordan kan tegninger brukes for å gi informasjon? Noen eksempler er do- skilt, sikkerhetsbrosjyrer, vaskelapper og forbudtskilt. Hvorfor bruker vi tegninger i informasjonsøyemed? - Finn effekter som brukes i tegneserier for å få oss til å høre lyder og for å skape stemninger? - I noen tegneserier er det dyr med menneskelige egenskaper som er hovedpersonene. Finn eksempler på dette. Hvorfor har tegneserieskaperen valgt å bruke dyr? - Elevene lager sine egne tegneserier. Se side 12 og side i boken Tenk med tegneserier (Øistein Kristiansen, 2010) for inspirasjon til hvordan dere kan begynne arbeidet. Tips til tema for tegneserien er å ta utgangspunkt i en av Æsops fabler eller i et folkeeventyr. - Les et eventyr høyt i klassen som elevene skal tegne en scene fra. Elevene velger selv hva de vil tegne. Til slutt sorterer dere tegningene i rett rekkefølge. - Elevene dikter en tegneseriefigur. Figuren kan variere fra alt fra en strekmann/hodefoting til mer utførlige figurer. - Elevene tegner seg selv som en tegneseriefigur. Start med en enkel tegneserie med tema som for eksempel «et døgn i mitt liv». - Lag en tegneserierute hvor dere bruker lydord for å skape forskjellig stemning. - Lag en «tegneserie» med fotografier, bruk gjerne mobiltelefon. Ta en rekke fotografier og sett dem sammen og lag en historie. Dere kan printe ut fotografiene og skrive snakke- bobler, lydord og fartsstreker på dem med en sprit- tusj eller tipex- penn. Dette kan også gjøres digitalt. - Sett sammen bildene i utstillingen på en ny måte, og lag en helt ny historie. Hva skjer, hvilke snakkebobler ville du ha tegnet inn? Kan historien fortelles på engelsk? Tips til tegneserier for videre lesing Ridderne av Dor av InkaLill Samlebok 1 og 2, Vigmostad Bjørke Mr Mystisk av Tor Ærlig (Tor Erling Ness) Utgitt på Jippi Forlag Farmor og jeg. Passe på en puddel og andre fortellinger av Anna Fiske Utgitt på No Comprendo Press Eremitt av Martin Ernstsen, utgitt på Jippi Forlag 18

17 Tips for de litt eldre Ghostopolis av Doug Tennaple Utgitt på Scholastic Aya fra Yopougon av Marguerite Abouet og Clément Oubrerie Utgitt på Minuskel Fallteknikk av Inga Sætre Utgitt på Cappelen Damm Anya s ghost av Vera Brosgol Utgitt på First Second books Maus av Art Spiegelman Utgitt på Cappelen Damm Nettside Tegneserieanalyse Denne analysen er hentet fra nettsiden Siden ble opprettet av en gruppe med 3.års lærerstudenter fra Høgskolen i Bodø, i forbindelse med en praksisperiode på Risøyhamn skole, 8.trinn, i Ansvarlig for siden er Simen Bergvik. Vi i Kunst i Skolen har valgt å ta denne med fordi vi synes det viser en god og lett metode for å arbeide med tegneserier i norskfaget. Vurderingsmalen er lagt til som utskriftskopi på CD en som følger utstillingen. LITTERATURLISTE Kristiansen, Øistein, Tenk med tegneserier, 2010, Kagge forlag, Oslo McCloud, Scott, Understanding comics the invisible art, 1993, HarperCollins Publishers Inc., New York USA Internett ders_and_rulers/codex_zouche- nuttall.aspx teppet 19

18 20

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Oppgave 1: Tegneseriens historie...3. Oppgave 2: Snakkende dyr...4. Oppgave 3: Donald Duck...5. Oppgave 4: Ulike tegneserier...9

Oppgave 1: Tegneseriens historie...3. Oppgave 2: Snakkende dyr...4. Oppgave 3: Donald Duck...5. Oppgave 4: Ulike tegneserier...9 Per-Helmer Antonsen, 8b Høsten 2012 Innholdsfortegnelse Oppgave 1: Tegneseriens historie...3 Oppgave 2: Snakkende dyr...4 Oppgave 3: Donald Duck...5 Oppgave 4: Ulike tegneserier...9 Oppgave 5: Kenguru-Anna

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Nivådifferensiering: Lavt nivå, middels nivå, høyt nivå. Det forutsettes at eleven behersker kriteriene på laveste nivå, før han kan gå videre

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34- UKE 37 Tema: Lesestrategier/studieteknikk bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk Årsplan i norsk 10.klasse, 2011 2012 Fagertun skole. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag. - Litteratur leses, diskuteres og analyseres. - Skriftlige innleveringer leveres og vurderes jevnlig

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Håvard Herseth, Perdy Røed, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 8 Faglærar: Camilla Støen Bakke Læreverk/forlag: Neon 8 Studiebok og Tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Det onde. Arne Berggren

Det onde. Arne Berggren Det onde Arne Berggren Kompetansemål etter vg2 Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 4 ( CE2) Anette Ballari Nilssen

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 4 ( CE2) Anette Ballari Nilssen ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn 4 ( CE2) Anette Ballari Nilssen TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT innskoling Uke 34-35 Innskoling Elevene

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer