Utgave EVD 1.0 [oppdatert , E.R.N.] NESTE OPPDATERING: NOVEMBER 2014

Transkript

1 CBRNe-senteret Akuttmed.avd., Med. klin. Oslo universitetssykehus HF PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo, Norge (kontortid) (døgnvakt) Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD Ebola Virus Disease) og andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker Utgave EVD 1.0 [oppdatert , E.R.N.] NESTE OPPDATERING: NOVEMBER 2014 Kategori Målgruppe Kontakt Faglige råd utarbeidet for Helsedirektoratet av Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret). Helsepersonell som kan bli involvert i vurdering, håndtering, transport eller mottak av pasienter med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom. cbrne@ous-hf.no

2 Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD Ebola Virus Disease) og andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker Innhold 1. Generelt om viral hemoragisk feber og ebolavirussykdom s Varsling av mistenkt eller påvist sykdom s Rutiner for risikovurdering og innleggelse s Valg av transportmiddel ved innleggelse s Bemanning av ambulansekjøretøy ved transportoppdrag s Klargjøring av ambulansekjøretøy før transport s Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr s Rutiner for smittevern under og etter transport s Strakstiltak ved eksponeringsuhell s Bruk av transportisolator ved planlagte transportoppdrag s Overflytting av pasient mellom sykehus s Referanser og informasjonskilder s. 7 Vedlegg 1. Vurdering av smitterisiko ut fra eksponering for ebola-virus (tabell) s Utdrag fra IHR-forskriften og MSIS-forskriften (varslingsplikt) s Valg av innleggelsesinstitusjon ved sterk mistanke/ bekreftet smitte s Anbefalt utstyr i ambulanse og følgebil under smittetransport s Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr (risikogruppe 4 smittestoffer) s Smittevern ved EVD i sykehus (OUS nivå-1 prosedyre) s Prosedyre for mottak av ambulanse- og luftambulansepersonell, s. 20 og håndtering av risikoavfall, etter gjennomført transportoppdrag 8. Prosedyre for rengjøring av ambulansefartøy ved bekreftet VHF s. 22* 9. Prosedyre for rigging og bruk av transportisolator og tilhørende utstyr s. 22* * er under utarbeidelse, ved spørsmål kontakt; cbrne@ous-hf.no 2

3 1. Generelt om viral hemoragisk feber og ebola virussykdom 1.1. Viral hemoragisk feber (VHF) er en samlebetegnelse på alvorlige virussykdommer som kan gi blødninger. Noen av disse smitter mellom mennesker (f.eks. ebolavirussykdom (EVD), Marburg-, Krim-Kongo- og lassafeber), andre gjør det ikke (f.eks. gul feber og denguefeber) Disse faglige rådene omfatter VHF som smitter mellom mennesker, men kan også brukes for andre alvorlige smittsomme sykdommer Smitte med VHF skjer ved at blod, urin, svette, avføring, oppkast eller andre kroppsvæsker fra syke personer kommer i kontakt med skadet hud, sår eller slimhinner (spesielt øyne, nese og munn) hos friske personer. Dette kan skje gjennom direkte eller indirekte kontakt, og ved dråpesmitte hvis man er nær en syk person som hoster/kaster opp Selv om VHF ikke spres ved luftsmitte (dråpekjerner) over lengre avstander, skal det pga sykdommens alvorlighetsgrad brukes beskyttelse som tar høyde for luftsmittespredning Helsepersonell som bruker anbefalt personlig beskyttelsesutstyr på en korrekt måte er svært godt beskyttet mot virussmitte. Mangelfull beskyttelse øker smittefaren, spesielt under aerosolgenererende prosedyrer som intubasjon, bronkoskopi og sondenedføring. Inokulasjon av virus gjennom stikkuhell på sprøytespisser o.l. medfører stor smitterisiko Symptomer på ebolavirussykdom starter oftest med feber, uttalt slapphet, muskelsmerter, hodepine og sår hals. Dette etterfølges av oppkast, diaré, utslett, nyre- og leversvikt, og i noen tilfeller indre og ytre blødninger Dødeligheten av EVD varierer fra % avhengig av medisinske behandlingstiltak. Tiden fra smitte til symptomutvikling (inkubasjonstiden) er 2-21 dager. Personer er ikke smittefarlige før de utvikler symptomer og smittsomheten er størst ved fremskreden sykdom Pt finnes ingen godkjent vaksine/behandling mot EVD. For noen andre VHF finnes dette. 2. Varsling av mistenkt eller påvist sykdom 2.1. Varslingsplikt: Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser EVD er pålagt å varsle kommunelegen om dette (alternativt FHI, tlf ); se vedlegg Rutiner for risikovurdering og innleggelse 3.1. Henvendelser til AMK, legevakt, fastlegekontor og sykehus som gir mistanke om ebolavirussykdom, vurderes ut fra estimert smitterisiko (vedlegg 1) og kliniske tegn (pkt. 1.6.) slik disse til enhver tid er beskrevet på Folkehelseinstituttets hjemmeside (FHI.no) Vurderingen baseres på tre hovedspørsmål: 1. Har vedkommende vært i endemisk område i løpet av de siste 21 dagene? - Hvis ja; 2. Har vedkommende vært i kontakt med mistenkte/bekreftede ebola-syke personer? - og; 3. Har vedkommende selv symptomer forenelig med ebolavirussykdom? - Hvilke? 3.3. AMK, legevaktsleger og fastleger bør konsultere kommunelege eller vakthavende infeksjonslege på nærmeste regionsykehus ved mistenkt ebolavirussykdom Dersom mistanken opprettholdes (estimert lav eller høy smitterisiko og symptomer), skal pasienten transporteres direkte til sykehusisolat for diagnostikk I den grad det er mulig ut fra pasientens tilstand og transportmuligheter, skal innleggelse skje direkte ved høysikkerhetsisolatet ved OUS Ullevål (ring infeksjonsbakvakt tlf ), sekundært ved nærmeste universitets/-regionssykehus med luftsmitteisolat eller annet sykehus som er angitt i vedlegg 3 (prioriterte innleggelsesinstitusjoner) AMK skal varsle mottakende sykehus og det utkalte ambulanseteamet om antatt smitterisiko, slik at nødvendige forberedelser til smittevern kan gjøres før oppdraget påbegynnes Kommunelegen koordinerer oppfølging av personer som har hatt nær kontakt med pasienten (egne råd på FHI.no for dette). FHI bistår med koordinering dersom det er smittekontakter også utenfor kommunen. Ytterligere melding gjøres i hht MSIS (vedlegg 2). 3

4 4. Valg av transportmiddel ved innleggelse 4.1. Valg av transportmiddel og aktuelle beskyttelsestiltak diskuteres med infeksjonsmedisinsk bakvakt ved mottakende sykehus. CBRNe-senteret og luftambulanseavdelingen ved OUS kan også gi praktiske råd om dette (tlf ) Privatbil skal bare unntaksvis benyttes dersom; 1) pasienten ikke er alvorlig syk og er vurdert å ha meget lav risiko for VHF-sykdom; 2) sjåføren må regnes som allerede mulig eksponert; og 3) det ikke er stor risiko for ytterligere eksponering under transporten Om mulig tilstrebes alltid dør-til-dør transport med en og samme ambulansebil og minst mulig involvert personell. Personlig beskyttelsesutstyr benyttes alltid (vedlegg 5) En ekstra ambulanse innkalles for å erstatte det kjøretøy/mannskap som har oppdraget En egen følgebil med ekstra personell og verneutstyr bør benyttes ved estimert transporttid over en time eller forventet ustabil pasient. Lokale tilpassinger må gjøres Ved hasteoppdrag eller oppdrag der smitte først mistenkes etter ankomst hos pasient, benyttes ordinær ambulanse med ekstra beskyttelsesbarriere rundt pasienten (pkt. 8.2) Ved planlagt transport av stabil pasient vurderes bruk av transportisolator i stor ambulansebil (pkt og 10.2.) Ved planlagt transport av intensivpasient vurderes bruk av transportisolator i intensivambulanse (pkt og 10.2.) Ved innenlands lufttransport (offshore eller større avstander) vurderes bruk av transportisolator i Sea-King redningshelikopter for stabil pasient og for intensivpasient Ved langtransport vurderes bruk av transportisolator i intensivambulanse på C Bemanning av ambulansekjøretøy ved transportoppdrag 5.1. Ambulansekjøretøy bemannes alltid av én sjåfør og 1-2 behandlere Ved transport av stabil og ambulant pasient (kan gå selv) er det tilstrekkelig at én behandler sitter bak hos pasienten Ved planlagt transport eller overflytting mellom sykehus benyttes trenet personell med kjennskap til transportisolator (pkt og 10.2.) Ved transport av forventet ustabil pasient skal lege med erfaring fra intensivtransport følge pasienten Følgebilen bør varsle politiet om kjørerute; eskorte benyttes ved tett trafikk. 6. Klargjøring av ambulansekjøretøy før transport 6.1. Før ambulansetransportoppdrag skal kjøretøy være fulltanket og sjekket for defekter Åpning mellom pasient- og førekabin tettes med gjennomsiktig plast og tape Medisinsk utstyr som ikke forventes benyttet, ambulansearbeidstøy og personlige eiendeler (inkl. mobiltelefoner) pakkes i egne plastbokser og settes i følgebilen (evt. i førerkabinen dersom følgebil ikke benyttes) Gjenværende utstyr må i størst mulig grad enten være enkelt å desinfisere eller engangsmateriell. Nødvendig utstyr som f.eks. sug og monitor/defibrillator tildekkes i størst mulig grad med gjennomsiktig plast Anbefalt utstyr i ambulanse og følgebil under smittetransport er listet i vedlegg 4. 1 Dette er pr ikke etablert som en operativ beredskap i Norge. 2 Transport med C-130 Hercules transportfly er pr ikke etablert som en operativ beredskap i Norge. 4

5 7. Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr 7.1. Personlig beskyttelsesutstyr inkluderer operasjonshette, virustett vernedrakt med hette, fotposer, FFP3 åndedrettsvern, tettsittende vernebriller, doble hansker og heldekkende visir som angitt i vedlegg Heldekkende visir brukes utenpå vernebriller og åndedrettsvern under nærkontakt med pasienten. Visiret skal dekke hele ansiktet, både foran og på sidene Skjegg er uforenelig med FFP3-åndedrettsvern (blir ikke tett). Personell med skjegg må enten fjerne dette eller benytte heldekkende overtrykksdrakt med vifte (vedlegg 5, pkt. 10) Alt personlig beskyttelsesutstyr skal testes og trenes regelmessig i hht lokale rutiner Utstyret skal sjekkes før transport. Ekstra utstyr medbringes alltid i tilfelle svikt Ved planlagt pasienttransport (pkt ) eller aerosolgenererende prosedyrer (pkt.1.5.), anbefales bruk av heldekkende overtrykksdrakt med vifte som angitt i vedlegg Ved særlig risikofylt pasienthåndtering, f.eks. ved bæring, avkledning og vask av pasient som er tilsølt av oppkast eller diaré, bør det benyttes enten heldekkende overtrykksdrakt med vifte eller heldekkende CBRNe vernedrakt med tilhørende hansker, gassmaske og kullfilter (vedlegg 5). Etterfølgende rens/dekontaminering må foretas før avkledning av draktene. Deretter iføres nytt rent beskyttelsesutstyr før transportoppdraget fortsetter CBRNe vernedrakter med brukerinstruks er utplassert i alle helseregioner (ambulansetjeneste og sykehus); innsats i slik drakt bør begrenses til en time pga varmeutvikling. 8. Rutiner for smittevern under og etter transport 8.1. Alt personell i transportfartøy og andre på hente- og avleveringsstedet som er involvert i håndtering av pasient, pasientbåre eller medisinsk utstyr, skal iføre seg personlig beskyttelsesutstyr og kontrollere hverandres bekledning før arbeidet påbegynnes Før innlasting i ambulanse påføres selvpustende pasienter åndedrettsvern uten ventil (FFP3 eller kirurgisk munnbind) og det etableres en ekstra beskyttelsesbarriere rundt pasienten i form av plastunderlag (f.eks. Less bobleplast-bag), omsluttende teppe og evt. overliggende plastdyne. Ved planlagt transport (pkt ) bør transportisolator benyttes Ved synlig kontaminering av intakt beskyttelsesutstyr tørkes dette av med tørkerull, kluter og/eller desinfeksjonsservietter. Desinfeksjonssprit skal ikke brukes på hansker Ved håndkontakt med mistenkt smittemateriale skal ytterhanske byttes umiddelbart Etter avlevering av pasienten parkeres ambulansekjøretøyet på et egnet sted nær sykehusisolatet. Kanylebokser lukkes forsvarlig og alt engangsutstyr, tekstiler, papir og annet smitteavfall bæres ut i gule smittesekker som dobbeltembaleres. Smitteavfallet merkes og håndteres i hht sykehusets rutiner Ved meget lav risiko for ebola virussykdom rengjøres kjøretøyet etter vanlige rutiner. Ved lav eller høy risiko for smitte tas ambulansen ut av tjeneste og holdes låst inntil svar på pasientprøver foreligger. Hvis Ebola bekreftes, desinfiseres bilen i hht prosedyre i vedlegg Personell fra sykehuset skal assistere ambulansepersonell med korrekt desinfisering og avkledning av personlig verneutstyr, slik det er beskrevet i vedlegg Ambulansepersonell som har behandlet antatt smitteførende pasient bør dusje før rent arbeidstøy tas på. Det skal deretter tilbys en oppsummeringssamtale ved sykehuset Anbefalte rutiner for smittevern i sykehus ved EVD er omtalt i vedlegg 6. 3 Opplæring vil bli tilbudt universitets- og regionsykehus med tilhørende prehospitale tjenester. 4 Opplæring vil bli tilbudt universitets- og regionsykehus med tilhørende prehospitale tjenester. 5

6 9. Strakstiltak ved eksponeringsuhell 9.1. Personell som har vært direkte eksponert for kroppsvæsker fra mulig smitteførende pasient gjennom ubeskyttet kontakt (bar hud), skal så raskt som mulig avkles på et egnet sted og vaskes forsiktig med våt klut/våtserviett som kastes som smitteavfall. Deretter desinfiseres hudområdet med sprit. Munnbind og tette briller beholdes på, slik at smitteførende materiale ikke kommer i kontakt med munn, øyne eller slimhinner Evt. smittemateriale i øyne skylles umiddelbart med rikelig vann Ved eksponeringsuhell under pasienttransport skal ambulansen stoppe og øvrig mannskap assistere den det gjelder med tiltakene som er nevnt i 9.1. og 9.2. Hvis mulig erstattes vedkommende av en kollega fra følgebilen, slik at transporten raskt kan fortsette Etter tiltak i 8.1. og 8.2. utføres kroppsvask med såpe og vann i nærmeste dusj. 10. Bruk av transportisolator ved planlagte transportoppdrag Planlagte transportoppdrag omfatter avtalt overflytting mellom sykehus eller henting av pasient fra annen helseinstitusjon, flyplass e.l. som ikke innebærer et hasteoppdrag, eller et oppdrag der varsel er gitt så tidlig at man har tid til å forberede bruk av transportisolator En ferdig opprigget transportisolator ( smittekuvøse ) med ekstra væsketett bunn, ilagte absorpsjonsduker, tilkoblet utstyr og smittevernmateriell hentes ved regionalt universitetssykehus med en egnet stor ambulanse av personell som er opplært i bruk av transportisolatoren. 5 Ved forventet intensivpasient fraktes transportisolatoren i intensivambulanse med fast bemanning. Prosedyre for rigging av transportisolator; vedlegg Under planlagte transportoppdrag bør behandlende personell bruke heldekkende overtrykksdrakter (vedlegg 5, pkt. 10). Personell med draktkompetanse bør følge transporten. Ekstra drakter, reservebatterier og Duct tape (for å tette rifter) medbringes Pasienten hentes og avleveres på sykehus av det samme medisinske personellet (dørtil-dør transport) og fraktes hele tiden i den samme transportisolatoren Etter transport følges prosedyre for rengjøring av personell, bil og utstyr (vedlegg 7-8) I Oslo kan man ved stabil (ambulant) pasient og kort transportavstand vurdere å benytte eksisterende eldre smitteambulanse uten transportisolator. Denne har lite utstyr og egner seg derfor bare til transport over korte avstander av pasient uten behandlingsbehov. 11. Overflytting av pasient mellom sykehus Overflytting skal tilstrebes så tidlig som mulig i sykdomsforløpet Før overflytting mellom sykehus skal behandlende lege, mottakende sykehuslege og prehospital lege (transportansvarlig) ta en felles faglig beslutningen om og hvordan overflytting bør skje. CBRNe-senteret (tlf ) kontaktes for rådgiving Ved spørsmål om innleggelse ved høysikkerhetsisolatet ved OUS Ullevål skal det konfereres med infeksjonsmedisinsk bakvakt (tlf ) så raskt som mulig Ved langtransport skal forventet nytte av overflyttingen vurderes konkret opp mot den risiko som er forbundet med transport for pasient og personell. Vurderingen gjøres av de involverte legene (pkt ) Ustabile pasienter i alvorlig/refraktært septisk sjokk og/eller med uttalt lungesvikt, bør som hovedregel ikke flyttes mellom sykehus. Bistand til lokalt sykehus med nøkkelpersonell og utstyr fra OUS eller andre regionsykehus kan være aktuelt i slike tilfeller. 5 Pr finnes transportisolatorer kun ved OUSU, men er bestilt til øvrige helseregioner. 6

7 12. Referanser og informasjonskilder (se også referanser i vedlegg) Råd til helsepersonell ved mistenkt ebolavirussykdom (EVD). Nasjonalt folkehelseinstitutt, august National Ambulance Resilience Unit (NARU), UK. Ambulance Requirements for Confirmed VHF Patient Transfer, 11 August Centers for Disease Control and Prevention (CDC): Guidance on Air Medical Transport for Patients with Ebola Virus Disease. World Health Organization Disease Outbreak News. Public Health Englands anbefalinger for håndtering av pasienter med EVD. Folkehelseinstituttets isoleringsveileder. Interim Infection Prevention and Control Guidance for Care of Patients with Suspected of Confirmed Filovirus Haemorrhagic Fever in Health-Care Settings, with Focus on Ebola. World health Organization, August Infection Prevention and Control recommendations for Hospitalized Patients with Known or Suspected Ebola Hemorrhagic Fever in U.S. Hospitals. Centers for Disease Control and Prevention, August Management of Hazard Group 4 viral haemorrhagic fevers and similar human infectious diseases of high consequence. Advisory Committee on dangerous Pathogens. Health Protection Agency, UK, August /ACDP_VHF_guidance_12_08_20141.pdf 7

8 Vedlegg 1 - Vurdering av smitterisiko ut fra eksponering for ebola-virus NB - Informasjon og råd til helsepersonell endres fortløpende på Sjekk derfor denne hjemmesiden regelmessig. Vurdering av mistenkt ebolavirussykdom baseres på tre hovedspørsmål: 1. Har vedkommende vært i endemisk område i løpet av de siste 21 dagene? - Hvis ja; 2. Har vedkommende vært i kontakt med mistenkte/bekreftede ebola-syke personer? - og; 3. Har vedkommende selv symptomer forenelig med ebolavirussykdom? - Hvilke? Hvis spørsmål (2) besvares JA benyttes tabell 1 til å estimere risiko for smitte. Tabell 1. Risikovurdering ut fra eksponering. ( sjekk alltid oppdateringer av denne tabellen på ) Eksponering - Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med EVD - Tilfeldig kontakt med oppegående, febril EVD-pasient (eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport, resepsjonist-arbeid) Smitterisiko Meget lav Lav* - Nær kontakt med en febril, oppegående EVD-pasient (eksempel: medisinsk undersøkelse, måle temperatur og blodtrykk) som ikke kaster opp, hoster, har blødninger eller diare - Direkte, ubeskyttet kontakt med flaggermus eller aper (primater) i berørte områder - Direkte kontakt uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med EVD som kaster opp, hoster, har blødninger eller diare Høy - Nålestikk, hud- eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter - Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr * Helsepersonell som har arbeidet med EVD under organiserte forhold og benyttet adekvat beskyttelsesutstyr, vil normalt bli vurdert under lav risiko for smitte. 8

9 Vedlegg 2 Utdrag fra IHR-forskriften og MSIS-forskriften (varslingsplikt) Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse av (IHR-forskriften) [FOR ] 4. Varslingsplikt for helsepersonell og andre myndigheter Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom som kan ha betydning for internasjonal folkehelse og som ikke allerede er varslet etter varslingsbestemmelsene i MSIS-forskriften 20. juni 2003 nr. 740 kapittel 3, skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen. Tjenestemenn ved politiet, tollvesenet og havnevesen, på flyplasser, i Mattilsynet, Forsvaret og Kystvakten, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet som innen sitt ansvarsområde blir kjent med informasjon som kan gi mistanke om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal Nasjonalt folkehelseinstitutt varsles direkte. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer av (MSIS-forskriften) [FOR ] (Helsepersonellets varslingsplikt) Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom jf. 3-1 annet ledd, skal varsle kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. 9

10 Vedlegg 3 - Valg av innleggelsesinstitusjon ved sterk mistanke / bekreftet smitte Innleggelsesinstitusjon avhenger av pasienttilstand og transporttid og vurderes etter nedenstående rangering: 1. Nasjonalt høysikkerhetsisolat, OUS Ullevål. 2. Universitets-/regionsykehus med infeksjonsavdeling og luftsmitteisolat (inkl. øvrige OUS-sykehus). 3. Mindre sykehus med infeksjonsmedisinsk kompetanse og mottaksfunksjon. 4. Sykehus uten spesialist i infeksjonssykdommer og uten luftsmitteisolat. Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør-Øst 1 OUS Ullevål (tlf ) Nasjonalt høysikkerhetsisolat 2 Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø (tlf 07766) - 1 luftsmitteisolat - (3 stk fra 2015) - Infeksjonsavdeling Nordlandssykehuset Bodø HF (tlf ) - 2 luftsmitteisolat - 3 spes. i infeksjonssykd. OUS Ullevål (tlf ) Nasjonalt høysikkerhetsisolat St.Olavs hospital Trondheim (tlf 06800) - 5 luftsmitteisolat - 1 luftsmitteisolat intensiv - Infeksjonsavdeling Helse Møre og Romsdal HF Ålesund (tlf ) - kun 1 pediatr. luftsm.isolat - 2 spes. i infeksjonssykd. OUS Ullevål (tlf ) Nasjonalt høysikkerhetsisolat Helse Bergen HF Haukeland US (tlf 05300) - 4 luftsmitteisolat - 1 luftsmitteisolat intensiv - Infeksjonsavdeling Helse Stavanger HF (tlf 05151) - 5 luftsmittesisolat - Infeksjonsavdeling OUS Ullevål (tlf ) Nasjonalt høysikkerhetsisolat Akershus universitetssykehus (AHUS) (tlf 02900) - 4 luftsmitteisolat - 1 luftsmitteisolat intensiv - Infeksjonsavdeling Sørlandet sykehus HF Kristiansand (tlf 03738) - 2 luftsmitteisolat (4 isolat) - Infeksjonsavdeling 3 Helse Møre og Romsdal HF Molde (tlf ) - 1 delvis luftsmitteisolat - 1 spesialist i infeksjonssykd. 4 Finnmarkssykehuset HF - Kirkenes - Hammerfest UNN - Harstad - Narvik, - Longyearbyen Nordlandssykehuset - Vesterålen - Lofoten Helgelandssykehuset - Mo i Rana - Mosjøen - Sandnessjøen Helse Møre og Romsdal HF - Kristiansund - Volda Helse Nord-Trøndelag HF - Namsos - Levanger Helse Nord-Trøndelag HF - Namsos - Levanger St. Olavs hospital - Røros - Orkdal Korreksjoner/oppdateringer meldes til cbrne@ous-hf.no Helse Førde HF Førde (tlf ) - 1 luftsmitteisolat - Ingen spes. infeksjonssykd. Helse Fonna Haugesund (tlf 05253) - 2 nye luftsmitteisolat - 1 spesialist i infeksjonssykd. Helse Førde HF - Lærdal, - Nordfjord Helse Bergen - Voss Helse Fonna - Odda 4 Helse Sør-Øst.. Sørlandet sykehus Arendal (tlf 03738) - 2 luftsm.isolat intensiv - ingen spesialist infeksjon Sykehuset Innlandet HF - Elverum, - Kongsvinger Vestre Viken HF - Kongsberg Sykehuset Østfold - Moss, - Askim, - Sarpsborg, - Halden Sykeh Vestfold HF - Larvik Sykehuset Telemark HF - Porsgrunn, - Notodden, - Rjukan Sørlandet syklehus HF - Flekkefjord Sykehuset Østfold HF Fredrikstad (tlf 08600) - 2 luftsmitteisolat (4 i 2016) - Infeksjonsavdeling Sykehuset Vestfold Tønsberg (tlf ) - 3 luftsm.isolat + 1 intensiv - Infeksjonsavdeling Sykehuset Telemark HF Skien (tlf ) - 2 luftsmitteisolat - Infeksjonsavdeling Vestre Viken HF Bærum (tlf 03525) - 4 luftsmitteisolat, - Spesialister i infeksjonssykd. Vestre Viken HF Drammen (tlf ) - Ikke luftsmitteisolat - Spesialister i infeksjonssykd. Vestre Viken HF Ringerike (tlf ) - Ikke luftsmitteisolat - 1 spesialist i infeksjonssykd. Sykehuset Innlandet HF Gjøvik (tlf 06200) luftsmitteisolat - 1 spesialist i infeksjonssykd. Sykehuset Innlandet HF Lillehammer (tlf 06200) - Ikke luftsmitteisolat - Infeksjonsavdeling Sykehuset Innlandet HF Hamar (tlf 06200) - Ikke luftsmitteisolat - 1 spesialist i infeksjonssykd. 10

11 Vedlegg 4 - Anbefalt utstyr i ambulanse og følgebil under smittetransport Lokale tilpassinger av utstyr og materiell må vurderes. Ambulanse: - impermeabel oppsamlingsbag under pasient (f.eks. Less bobleplast-bag), - engangs transporttepper (3 stk) og engangs ambulanseplastdyne (f.eks mediwrap e.l.), - nødvendige medikamenter og infusjonssett m/enveiskraner, - engangshåndklær (3 stk), tørkeruller (2 stk), oppsugingsmatter (> 10 stk), - våtservietter med desinfeksjonsmiddel (2 pk), kluter (10 stk). - tildekket defibrillator, akuttbag, resusciteringsutstyr og luftsug (dekkes med plast). - plastposer til oppkast (8 stk), gule smitteavfallssekker (10 stk), gul kanyleboks, - hånddesinfeksjon på fastmontert dispenser, - tilgjengelige ekstra hansker i korrekt størrelse (> 20 stk), - ekstra FFP3 åndedrettsvern for helsepersonell (6 stk), - kirurgisk munnbind/ffp3 åndedrettsvern uten ventil til selvpustende pasient (5 stk), - drikkeflaske til pasient (med drikketut, ikke skrukork), - engangs urinflaske med propp (2 stk) og urinbekken (2 stk), - tilstrekkelig antall oksygenflasker (fulle) med flowmeter og ansiktsmaske, - ekstra sugeslanger og sugekatetere, Duct tape (2 ruller), - utskrift av prosedyreark tapet på innervegg; - dette arket (vedlegg 4), - utstyrsliste m/ prosedyre for på/avkledning (vedlegg 5), - prosedyre for desinfeksjon og avfallshåndtering (vedlegg 7), - prosedyre for desinfisering av ambulanse (vedlegg 8). - Radiokommunikasjon tildekket i lufttett pose. - Ambulansejournal med skriveunderlag og penn (føres stikkordsmessig underveis). (Ambulansejournal regnes som kontaminert og følger pasienten inn på isolatrommet.*) Over nevnte utrustning for EVD/VHF-transport kan lagres i beredskapssekker og pakkes ut ved behov. Lokale tilpassinger må gjennomføres. Følgebil: - personlige mobiltelefoner og arbeidstøy til personellet i ambulansen, - sambandsutstyr, kartbok, lommelykter, gule avfallssekker, utstyr til desinfeksjon/vask, - overflyttingsnotater, pasientjournalpapirer, ambulansejournal (*) og skrivesaker/penn, - evt. skriftlige instruksjoner, prosedyrer og huskelister for følgepersonell. Mottakende sykehus må stille med nødvendig desinfeksjonsutstyr som angitt i vedlegg 8. 11

12 Vedlegg 5 - Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr (risikogruppe 4 smittestoffer) Personlig beskyttelsesutstyr i egen plastinnpakning skal inkludere; 1. Skriftlig opplisting av pakkens innhold og skriftlig prosedyre for på/avkledning 2. Standard operasjonshette (for alle med langt hår) 3. Heldekkende vernedrakt med hette (EN 14126: AC:2004), f.eks; - 3M Protective Coverall 4570 (med fotposer), - DuPont Tychem 4000 S model CHZ5 / model CHZ6 with socks (med fotposer) - DuPont Tychem C modell CHA5 (inkl. fotposer) - DuPont Tychem C with socks modell CHA6 (fotposer), - eller ekvivalente drakter. 4. Åndedrettsvern FFP3 (EN 149: A1:2009), f.eks; - 3M Aura 1883, eller ekvivalent FFP3 åndedrettsvern. Personell med skjegg må enten fjerne dette eller benytte heldekkende overtrykksdrakt med vifte (se pkt. 10 nedenfor). 5. Tettsittende beskyttelsesbriller (EN 166:2001 (1FT 3 4 N)), f.eks; - Uvex HI-C , - Uvex Ultrasonic CR , - 3M 2790A, - eller ekvivalent. 6. Innerhansker (EN med nivå 3 beskyttelse (Annex A)): Innerhansker skal tilfredsstille disse kravene. 7. Ytterhansker (EN 374-2, med nivå 3 beskyttelse (Annex A)), f.eks; - Granberg Bioklasse 374-2, Foodsure U12B eller ekvivalent. NB - Behandlende personell (inkl. anestesipersonell) kan alternativt til pkt. 6 og 7 benytte doble kirurgiske hansker som tilfredsstiller kravene i NS-EN med nivå 3 beskyttelse (Annex A) og ASTM 1671/F1671M:13, eller ISO 16604: Heldekkende visir med festestrikk rundt hodet (valgfri modell, men må dekke hele ansiktet foran og på sidene). Brukes av behandlende personell som ekstra beskyttelse mot aerosoler og dråper ved utførelse av prosedyrer og ved annen tett pasientkontakt. 9. Duct tape (1 rull) til taping av evt. rifter i drakt. NB - Overgangen fra hansker til vernedrakt og fra fotposer til vernedrakt bør i utgangspunktet ikke tapes igjen, da dette kan skade draktmaterialet og de virusbeskyttende egenskapene. Duct tape brukes primært til å tette rifter i drakten ved behov. Spesialutstyr 10. Heldekkende overtrykksdrakt, f.eks. MICROCHEM 3000 PAPR eller ekvivalent og; Hepafiltervifte til overtrykksdrakt, f.eks. CleanAIR 704 & 705 eller ekvivalent. Heldekkende overtrykksdrakt med hepafiltervifte benyttes ved planlagt transport og ved aerosolgenererende prosedyrer i og utenfor sykehus. Krever opplæring ved OUS. 11. CBRNe vernedrakt (Goetzloff Eurolite) med tilhørende gassmaske og kullfilter. Brukes ved risikofylt håndtering av pasient med stor lekkasje av mulig smitteførende kroppsvæsker (f.eks. bæring, avkledning og vasking av pasient som er tilgriset av oppkast, blod eller avføring) dersom heldekkende overtrykksdrakt ikke er tilgjengelig. CBRNe vernedrakter er utplassert i alle helseregioner (ambulansetjeneste og sykehus). Innsats i denne type drakt bør begrenses til 1 time pga varmeutvikling. EN = European Norm, ISO = International Organization of Standardization 12

13 Vedlegg 6 - Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) i sykehus [OUS nivå-1 prosedyre, Avd. for smittevern. Sist oppdatert ] Bakgrunn Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av denne virusfamlien: Marburgvirus og Ebolavirus. Det er identifisert 5 arter av Ebolavirus: Tai Forest (tidligere Ivory Coast) (TAFV) Sudan (SUDV) Zaire (EBOV) Reston (RESTV) Bundibugyo (BDBV) Det finnes pr. dags dato ingen vaksine mot Ebolavirus, og ingen effektiv behandling. Dødeligheten er %. Ebola Reston er den eneste virusarten som ikke forårsaker alvorlig sykdom hos mennesker, men det kan være dødelig hos aper, og det er nylig påvist hos infisert svin i Sørøst-Asia. Klinikk Ebolavirussykdom (Ebola virus disease, EVD) er en alvorlig, akutt sykdom som oftest starter med feber, uttalt svakhet, muskelsmerter, hodepine og sår hals. Dette etterfølges av oppkast, diaré, utslett, nyre- og leversvikt, og i noen tilfeller indre og ytre blødninger. Laboratoriefunn inkluderer lavt antall hvite blodlegemer og blodplater, og forhøyede leverenzymer. Inkubasjonstiden varierer mellom 2 og 21 dager, oftest 8 10 dager. Pasienten er smittsom så lenge blod og sekreter inneholder virus. Ebolavirus har vært isolert fra sæd 61 dager etter sykdomsdebut hos en mann som ble smittet i et laboratorium, og smitteoverføring via sæd er dokumentert 7 uker etter klinisk EVD. Smitte Ebolavirusinfeksjon er en zoonose, det vil si at den smitter til mennesker fra dyr. I Afrika er det dokumentert smitte til mennesker ved håndtering av infiserte sjimpanser, gorillaer, flaggermus, aper, skogsantiloper og hulepinnsvin som er funnet syke eller døde i regnskogen. Nyere data tyder på at flaggermus (Hypsignathus monstrosus, Epomops franqueti og Myonycteris torquata) er naturlig vert for Ebolavirus. Det er ikke klart hvordan smitten fra dyr til mennesker skjer. Sykdommen smitter ikke fra personer uten symptomer. Når et menneske blir sykt, skjer videre smitte fra person til person. Smitten skjer primært ved nærkontakt med en pasient, med kroppsvæsker fra en syk person, eller ved håndtering av lik. Kontakt med kroppsvæsker, gjenbruk av sprøyter eller spisser, eller kontakt med annet medisinsk utstyr har vært en viktig smittemåte ved spredning i sykehus. Det har vært observert smitte via aerosoler i laboratorier, men luftbåren smitte mellom mennesker har ikke vært sikkert dokumentert. Pasientene kan ha et høyt antall viruspartikler i blodet. Det er påvist mer enn 1 million viruspartikler per ml blod hos mennesker. Smittedosen er antatt å være liten. 13

14 Overlevelse utenfor kroppen I sollys kan Ebolavirus overleve utenfor kroppen i noen timer (90 % inaktivering skjer i løpet av minutter). I mørke kan viruset overleve i noen dager (90 % inaktivering på 36 timer og 99,99 % inaktivering på 6 dager ved romtemperatur). Viruset overlever frysing. Følsomhet for varme og kjemiske desinfeksjonsmidler Varme Oppvarming til 60 grader i 1 time er dokumentert å inaktivere Ebolavirus i serum. Det er ikke publisert studier av maskinell varmedesinfeksjon av utstyr, men vanlig varmedesinfeksjon i en validert vaskedekontaminator ved 85 o C i minst 3,5 minutter eller 90 o C i minst ett minutt (A o 600) anses tilstekkelig for å inaktivere Ebolavirus. Siden Ebolavirus ikke skal slippes ut i avløp, og forskylling i vaskedekontaminatorer skjer før varmedesinfeksjon, må avløpsvannet samles opp for varmedesinfeksjon. Alternativt må utstyr desinfiseres kjemisk før det vaskes i vaskedekontaminator. Kjemisk desinfeksjon Ebolavirus er et membrankledd virus, og membrankledde virus er vanligvis følsomme for de vanlige desinfeksjonsmidlene som benyttes til teknisk desinfeksjon. Pereddiksyre, hypokloritt, fenoler, formaldehyd, og andre midler har effekt. Vanlige desinfeksjonsmidler som Perasafe, Virkon og Kloramin kan brukes. Det er også følsomt for sprit, men som vanlig kan sprit bare benyttes til desinfeksjon av flater og gjenstander som ikke er synlig tilsølt. Sprit kan også brukes til hånddesinfeksjon når hendene ikke er synlig tilsølte. Risikovurdering ut fra eksponering I henhold til retningslinjer fra Nasjonalt folkehelseinstitutt graderes risiko etter eksponering i 3 kategorier, meget lav, lav og høy (se Eksponering Ingen kjent kontakt med mistenkt eller bekreftet syke med EVD Tilfeldig kontakt med oppegående, febril EVD-pasient (eksempel: sitte i samme venterom, under offentlig transport, resepsjonistarbeid) Nær kontakt med en febril, oppegående EVD-pasient (eksempel: medisinsk undersøkelse, måle temperatur og blodtrykk) Direkte, ubeskyttet kontakt med flaggermus eller aper (primater) i berørte områder Nær kontakt uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med en EVD pasient som kaster opp, hoster, har blødninger eller diaré Risiko for smitte Meget lav Lav Helsepersonell som har arbeidet med EVD under organiserte forhold og benyttet adekvat beskyttelsesutstyr, vil normalt bli vurdert under lav risiko for smitte. Høy Nålestikk, hud- eller slimhinneeksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr ( NB - sjekk alltid oppdateringer av denne tabellen på ) 14

15 Smittevern ved EVD i sykehus Isolering av pasienter, bruk av beskyttelsesutstyr, forebygging av stikkskader og dekontaminering av utstyr er de sentrale elementene ved forebygging av smitte i sykehus. Trolig er det tilstrekkelig med forholdsregler mot kontakt- og dråpesmitte, men på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad, anbefales det å bruke smittevernrutiner som ved luftsmitte. Ved Oslo universitetssykehus skal pasientene primært innlegges ved isolatposten for høyrisikosmitte ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål. Tiltak Anbefaling Kommentar Mottak av pasient Varslet pasient tas direkte imot ved isolatposten for høyrisikosmitte. I tilfeller der det oppstår uventet mistanke hos pasient i akuttmottaket eller hos allerede innlagt eller poliklinisk pasient, skal pasienten plasseres i et eget rom og undersøkes snarest mulig av spesialist i infeksjonsmedisin. Enerom Luftsmitteisolat med sluse og eget bad/wc med dekontaminator. Det bør føres en logg over alle personer som går inn i Personlig beskyttelsesutstyr Håndhygiene Ved mistanke om EVD hos allerede inneliggende pasient Alle som går inn i rommet må som minimum bruke: Hansker Smittefrakk Hette/hårbeskyttelse Åndedrettsvern (FFP3) Øyebeskyttelse (visir som dekker hele ansiktet eller tettsittende briller) Ved uttalt blødning, oppkast, diaré eller spredning av andre kroppsvæsker: Hel kjeledress Doble hansker Hårbeskyttelse Rombundne sko/støvler Hyppig håndhygiene er viktig. Det skal utføres håndhygiene før og etter: Enhver pasientkontakt Kontakt med potensielt infeksiøst materiale uten hansker. Det tas på eller av personlig beskyttelsesutstyr, inkludert hansker. Personell som allerede har hatt kontakt med pasienten påfører seg personlig beskyttelsesutstyr inntil de kan få avløsning. rommet. Når rommet forlates, må beskyttelsesutstyret tas forsiktig av i følgende rekkefølge, uten å kontaminere bekledningen under, egen hud, øyne eller slimhinner: 1.Hansker 2.Smittefrakk/kjeledress 3.Håndhygiene 4.Hette/hårbeskyttelse 5.Visir/briller 6.Håndhygiene 7.Åndedrettsvern* 8.Håndhygiene Alt engangs beskyttelsesutstyr kastes som smitteavfall. Håndhygiene kan utføres med håndvask med såpe og vann eller med alkoholbasert hånddesinfeksjon. Hvis hendene er synlig tilsølte, skal det brukes såpe og vann, ikke alkohol. Se også nedenfor om oppfølging av potensielt eksponert medpasient. 15

16 Medisinsk utstyr Forebygging av stikkskader Aerosolgenererende prosedyrer Etter avløsning og avtaking av beskyttelsesutstyr, kastes brukt uniform som smitteavfall. Det skal fortrinnsvis benyttes engangsutstyr når det er mulig. Flergangsutstyr skal oppbevares i rommet så lenge isoleringen pågår, så langt det er mulig. Flergangsutstyr dekontamineres etter hver gangs bruk, fortrinnsvis ved varmedesinfeksjon i dekontaminator, alternativt ved kjemisk desinfeksjon med Perasafe 1,62 % i 10 minutter eller Kloramin 1,25 % i 30 minutter hvis varmedesinfeksjon ikke er mulig. Alt flergangsutstyr skal dekontamineres før det tas ut av rommet. Begrens bruken av kanyler og annet stikkende/skjærende utstyr så mye som mulig. Blodprøvetaking og laboratorietester bør begrenses til det som er absolutt nødvendig for essensiell diagnostikk og behandling. Det skal brukes kanyler med beskyttelsesmekanisme mot stikkskader. Alle stikkende/skjærende gjenstander må behandles med ytterste forsiktighet og kastes i forseglede kanylebokser. Unngå aerosolgenererende prosedyrer (AGP) så langt det er mulig. Bruk en kombinasjon av tiltak for å redusere eksponering for aerosoler dersom det er nødvendig å utføre AGP. Besøkende skal ikke være til stede i rommet når det utføres AGP. Begrens antall helsearbeidere til det som er absolutt nødvendig for å gjennomføre AGP. Gjennomfør prosedyren i et luftsmitteisolat. Dørene skal holdes lukket under prosedyren og minst 10 minutter etter at prosedyren er avsluttet. Personell som utfører prosedyren skal bruke hansker, hel kjeledress, Flergangsutstyr tildekkes hvis mulig. Hvis det ikke finnes et system for varmebehandling av avløpsvann, må utstyr desinfiseres kjemisk før det behandles i vaskedekontaminator. Prosedyrer som regnes som aerosolgenererende er blant annet BiPAP, bronkoskopi, intubering og ekstubering, åpen suging i luftveier og induksjon av sputum. 16

17 Dekontaminering av utstyr og indre miljø Laboratorieprøver Tekstiler Avfall Avløpsvann åndedrettsvern og tettsittende briller eller visir som dekker hele ansiktet. Engangs beskyttelsesutstyr kastes når prosedyren er avsluttet. Flergangs beskyttelsesutstyr håndteres etter egne rutiner. Etter prosedyren skal flater og utstyr i rommet desinfiseres, se nedenfor. Omhyggelig rengjøring og desinfeksjon og sikker håndtering av potensielt kontaminerte gjenstander er essensielt. Blod, svette, oppkast, avføring og andre kroppsvæsker kan være smitteførende. Personell som utfører rengjøring og desinfeksjon skal benytte personlig beskyttelsesutstyr som beskrevet ovenfor. Alt flergangsutstyr desinfiseres med varme eller kjemisk desinfeksjonsmiddel. Laboratorieprøver som tas ut av et isolat, skal desinfiseres utvendig med Perasafe i 10 minutter, og deretter dobbeltemballeres. Transporten skal foregå manuelt, ikke i rørpost. Laboratorieanalyser må utføres i et laboratorium med minimum inneslutningsnivå 3 og i et sikkerhetskabinett klasse 2. Tekstiler kastes som smitteavfall. Dobbeltemballeres før transport. Alt avfall skal håndteres som smitteavfall. Dobbeltemballeres før transport. Avløpsvann skal desinfiseres, fortrinnsvis ved varmebehandling ved minst 80 o C i minst 5 minutter. Dersom det ikke er tilrettelagt for varmebehandling av avløpsvann, må avføring, urin og andre kroppsvæsker samles opp i engangsbeholdere og håndteres som smitteavfall. Håndvask og pasientens personlige hygiene gjennomføres med engangskluter som kastes som smitteavfall. Avløpsvann fra vaskedekonta- Kjemisk desinfeksjon utføres med Perasafe, virketid 10 minutter. Utstyr som skal behandles i vaskedekontaminator skal desinfiseres kjemisk før det dekontamineres i maskin. Se prosedyrer for håndtering av smitteavfall. Arbeidsplassforskriften krever at avløpsvann desinfiseres. 17

18 Varighet av smitteverntiltak Oppfølging av potensielt eksponerte medpasienter Overvåking av helsepersonell som er potensielt eksponert for smitte minatorer kan gå i avløp, men utstyret må da desinfiseres med kjemisk desinfeksjonsmiddel før det behandles i maskinen. Varigheten av smitteverntiltakene avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Pasienten er smitteførende så lenge virus kan påvises i blod og kroppsvæsker. Hvis mistanke om EVD først skjer etter innleggelse, må medpasienter følges opp og vurderes medisinsk: Temperaturmåling 2 ganger daglig i 21 dager etter siste eksponering. Daglig evaluering av infeksjonsmedisinsk ekspertise. Det er ønskelig at disse pasientene har enerom så lenge de er innlagt, men isolering er ikke nødvendig så lenge de er symptomfrie. Personalet anvender basale smittevernrutiner, ekstra beskyttelsesutstyr er ikke nødvendig så lenge pasientene er asymptomatiske. Alt personell, inkludert eventuelle vikarer, skal være informert om retningslinjene for oppfølging: Personer som har vært utsatt for stikkskade eller blitt eksponert for blod, kroppsvæske, sekret eller ekskret på hud eller slimhinner fra en pasient med mistenkt Ebola skal: o Avslutte arbeidet snarest mulig og vaske det affiserte hudområdet med vann og såpe. Slimhinner, for eksempel øyet, skal skylles med rikelige mengder øyeskyllevæske o Meld straks fra til overordnet og Arbeidsmiljøavdelingen for oppfølging mot blodsmitte Helsepersonell som utvikler plutselig feber, intens muskelsvakket eller muskelsmerter, oppkast, diaré, eller tegn på blødning etter ubeskyttet eksponering skal: o Ikke møte på arbeid, eventuelt Faktorer som må vurderes er symptomer på infeksjon, tidspunktet symptomene går tilbake, andre tilstander som krever spesifikke smitteverntiltak (f. eks. C. difficile, tuberkulose). Pasientene kan følges opp poliklinisk. Med ubeskyttet eksponering menes kontakt med pasienten eller direkte kontakt med blod eller 18

19 avslutte arbeidet umiddelbart o Gi beskjed til overordnet o Kontakte lege snarest mulig for vurdering og behandling Asymptomatisk helsepersonell som har hatt en ubeskyttet eksponering for en pasient med Ebola skal: o Følges opp og evalueres medisinsk med blant annet temperaturmåling 2 ganger daglig i 21 dager etter siste eksponering o Kan fortsette å arbeide så lenge det gjennomføres 2 daglige kontroller av temperatur og er under tilsyn av infeksjonsmedisinsk ekspertise Besøkende Besøk skal som hovedregel unngås o Unntak kan vurderes fra tilfelle til tilfelle av hensyn til pasienten Det må etableres prosedyrer for overvåking av besøk og opplæring av besøkende Besøk må planlegges og kontrolleres for å ivareta: o Screening på Ebola (feber og andre symptomer) ved ankomst til sykehuset o Evaluering av risikoen for de besøkende og deres evne til å etterleve forholdsregler mot smitte o Instruksjon om håndhygiene, om begrensning i berøring av flater og gjenstander og bruk av personlig verneutstyr Besøk skal begrenses til pasientrommet og nærliggende venteareal. Besøkende skal forlate sykehuset umiddelbart etter besøket, og ikke besøke andre pasienter. kroppsvæsker uten bruk av anbefalt beskyttelsesutstyr Besøkende som har vært i kontakt med pasienten før og under sykehusoppholdet kan være en potensiell smittekilde for andre pasienter, besøkende og ansatte 19

20 Vedlegg 7 - Prosedyre for mottak av ambulanse- og luftambulansepersonell, og håndtering av risikoavfall, etter gjennomført transportoppdrag [Basert på OUS prosedyre av , må tilpasses lokale forhold] 1. Endringer siden forrige versjon Første versjon. [ ] 2. Hensikt og omfang Sikre godt smittevern for ambulanse-, luftambulanse- og støttepersonell ved avlevering av pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD) til sykehusisolat. Med godt smittevern menes i denne sammenheng korrekt avkledning av smittevernutstyr, håndtering av risikoavfall og rengjøring av mulig kontaminert medisinsk utstyr og transportfartøy. Prosedyren kan også legges til grunn ved annen type høyrisikosmitte (se pkt 5). 3. Ansvar Seksjonsleder ved isolatpost/ infeksjonsavdeling har det overordnede ansvaret for lokal tilpassing og oppdatering av prosedyren og for at ansatte har tilstrekkelig opplæring i mottak av ambulansepersonell. Ansvarshavende sykepleier under mottak av smittepasient har ansvar for at det stilles personale tilgjengelig for gjennomføring av denne prosedyren. 4. Fremgangsmåte Mottak av pasient på isolat Ambulanse parkerer utenfor døren til det angitte isolatet. Pasienten bringes direkte inn på isolatrommet og tas imot at personale på innsiden. Oppegående pasient kan gå selv, evt. benyttes båre med eller uten transportisolator ( smittekuvøse ). Ambulansepersonell avgir kort rapport til mottagende lege og sykepleier og legger igjen ambulansejournal (denne regnes som kontaminert og fjernes ikke fra isolatrommet). Ambulansepersonell tar med seg båre/transportisolator og setter dette tilbake i ambulansen. Desinfeksjon/rengjøring av ambulanse og utstyr Ved meget lav risiko for ebola virussykdom rengjøres kjøretøyet etter vanlige rutiner. Ved lav eller høy risiko for EVD parkeres ambulansen på et egnet sted nær isolatposten, tas ut av tjeneste og holdes låst til svar på pasientprøver foreligger. Hvis laboratorieprøver bekrefter EVD desinfiseres ambulansen etter rutine for rengjøring av ambulansefartøy etter smittetransport ved bekreftet EVD (vedlegg 8). Avkledning av ambulansepersonell med bistand fra isolatpost/infeksjonsavdeling Etter avlevering og parkering av ambulanse, går ambulansepersonellet (fremdeles i smittevernbekledning) til et angitt område utenfor isolatpostens inngang hvor avkledningen skjer i friluft. Personale fra isolatpost/ infeksjonsavdeling skal bistå, veilede og ta seg av alt riskoavfall. Dette personalet skal være iført langermet engangs smittefrakk, åndedrettsvern (FFP3), vernebriller, hårbeskyttelse og hansker. De skal ta med to gule avfallsbokser på 30 liter, 1 boks antibac (desinfeksjonssprit for hender), 1 saks og en plastkanne med hypochlorite tilkoblet pumpespray. Personalet står klare med saks, setter gule plastbokser foran ambulansepersonellet, veileder i avkledningsrekkefølge (se nedenfor) og tilfører hånddesinfeksjon. Ambulansepersonellet kler i størst mulig grad av seg selv. Engangs personlig beskyttelsesutstyr legges i gul boks etter hvert som det fjernes. Saks og øyebeskyttelse legges separat for desinfeksjon dersom dette skal gjenbrukes. 20

21 Avkledning av ambulansepersonellets personlige beskyttelsesutstyr foregår som følger: Dersom noe av smitteutstyret er synlig tilsølt desinfiseres det først med hypochlorite løsning som sprayes over tilsølte områder, deretter: 1. Ta av evt. heldekkende visir ved å løfte opp stroppen bak hodet (ikke ta på selve visiret). 2. Ta av skoposer og deretter ytterste lag hansker. 3. Løs halsklaffen og dra hetten av hodet ved drag bakfra uten å fjerne vernebriller eller åndedrettsvern. 4. Dra opp klaff over glidelås (benytt saks hvis nødvendig), dra opp glidelåsen og trekk kjeledressen forsiktig bakover. Personalet fra isolatposten kan evt bistå. Tilstreb minst mulig kontakt med dressens utside og med bekledning under. Mot slutten av avkledningen kan man tråkke seg ut av drakten. 5. Ta av det innerste hanskeparet. 6. Utfør hånddesinfeksjon med desinfeksjonssprit. 7. Ta av vernebriller ved å ta tak under strikken bak og dra den fremover samtidig som man bøyer seg fremover. 8. Ta av åndedrettsvern (maske) ved å ta tak under strikken bak og dra den fremover samtidig som man bøyer seg fremover. 9. Utfør ny hånddesinfeksjon med desinfeksjonssprit. (Ved synlig tilsølt personlig smitteutstyr ved avlevering ved høysikkerhetsisolatet ved OUS Ullevål benytter ambulansepersonalet inngang 11F, dusjer og skifter til rent tøy.) Mottak av pasient fra helikopter Pasient på båre/i transportisolator flyttes over i ventende ambulanse og kjøres deretter direkte til isolatpost og avleveres etter planen som er beskrevet over. Helikopterpersonell følger samme plan for avkledning som for ambulansepersonell. Helikopterpersonell som ikke har vært i kontakt med pasienten før/under/etter transporten (ikke-medisinsk crew) og som blir igjen på landingsplassen kler av seg i samme rekkefølge som beskrevet over og kaster verneutstyr i medbrakt gul sekk som håndteres som smitteavfall av sykehuset. Hvis transportisolatoren ikke har vært åpnet, er fartøyet ikke kontaminert, og rengjøres etter vanlige rutiner. Hvis transportisolatoren er åpnet under transporten, må egen prosedyre for desinfeksjon av fartøyet iverksettes (se vedlegg 8). Avkledning av støttepersonell fra isolatposten og destruksjon av risikoavfall Etter avkledning av ambulansepersonellet bringes de gule boksene til inngangsdøren ved isolatet. Personlig beskyttelsesutstyr fjernes i følgende rekkefølge og kastes i gul boks: Ta av hansker. Ta av engangs smittefrakk (vrenges). Unngå å komme i kontakt med fremsiden av drakten. Utfør hånddesinfeksjon. Ta av hårbeskyttelsen. Ta tak bak og dra den oppover. Ta av vernebriller ved å ta tak under strikken bak og dra den fremover samtidig som man bøyer seg fremover. Ta av åndedrettsvern (maske) ved å ta tak under strikken bak og dra den fremover samtidig som man bøyer seg fremover. Utfør hånddesinfeksjon med desinfeksjonssprit. Personalet inne på isolatrommet Tar inn den gule boksen og kjører den i autoklave (evt. håndterer i hht lokale rutiner). 21