hva kan forklare endringen i norsk samepolitikk på 1980-tallet?
|
|
- Anna Gjertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kandidat: Guro Refsum Sanden Samepolitikkens tiår hva kan forklare endringen i norsk samepolitikk på 1980-tallet? Innhold Sammendrag av oppgaven s. 2 1 Innledning s. 2 2 Historisk oversikt s. 3 3 Samepolitiske tiltak på 1980-tallet s. 3 4 Utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget s Hendelsesforløpet s Effektene av Alta-saken s Symbolsk verdi s Bevisstgjøring og definering s Opprettelsen av Samerettsutvalget s. 7 5 Samerettsutvalget og Samekulturutvalget s Samerettsutvalgets sammensetning og utredning s Samekulturutvalgets sammensetning og utredning s. 9 6 Internasjonalt samarbeid s Avgrensning s ILO-konvensjonen s Internasjonalt urfolk s Regjeringens innflytelse på samepolitikken s Tidsånd s Samiske organisasjoner og syn s Avslutning s Kilder s. 17 Antall ord: 4997 (forside, sammendrag og kildeliste ikke medberegnet)
2 Sammendrag av oppgaven Denne oppgaven ser på forhold som førte til endring i norsk samepolitikk på 1980-tallet. Oppgaven ser på hvordan utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget og konflikten under og i etterkant av denne saken førte til økt bevisstgjøring av samene i Norge, og hvordan samenes stilling ble aktualisert som resultat av dette. Det blir også pekt på at Samerettsutvalget, opprettet i etterkant av Alta-saken, og utredning som fulgte la mye av grunnlaget for samepolitikken i 1980-årene. Konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget og denne sakens betydelige påvirkning på norsk samepolitikk kan sees i sammenheng med faktorer som en nasjonal og internasjonal tidsånd, ny politisk vilje og påvirkning fra samiske organisasjoner. Oppgaven viser likevel at Alta-saken var avgjørende for at disse faktorene førte til faktiske endringer. På bakgrunn av dette blir det avslutningsvis konkludert med at Alta-saken var den viktigste årsaken til endringen i samepolitikken på 1980-tallet. 1 Innledning Begynnelsen av 1980-tallet ble starten på en merkbar endring i norsk samepolitikk. Endringen synliggjøres best ved oppnevnelsen av to svært viktige utvalg i samepolitisk forstand: Samekulturutvalget og Samerettsutvalget. Arbeidet Samerettsutvalget nedla førte til innstillingen av sameloven (1987), grunnlovsvedtak i form av egen sameparagraf, 110a (1988) og opprettelsen av Sametinget (1989). På ett tiår skjedde det enorme forandringer i norsk samepolitikk. Hva skyldes så store pro-samiske tiltak over et så kort tidsperspektiv? Med bakgrunn i dette blir oppgavens problemstilling: Hva kan forklare endringen i norsk samepolitikk på 1980-tallet? Det vil innledningsvis bli presentert en kort historisk oversikt over norsk samepolitikk, samt en oversikt over de viktigste samepolitiske tiltakene på 1980-tallet. Det vil gjennom oppgaven bli holdt et analytisk og deskriptivt fokus for å finne svar på problemstillingen som ble stilt. Det er nødvendig å påpeke at oppgaven vil se på forhold som kan tenkes å ha påvirket endringen i norsk samepolitikk, og ikke endringene i seg selv. Oppgaven vil dessuten se på samepolitikken i Norge som minoritets- og urfolkspolitikk fremfor distriktspolitikk. Dette utelukker samepolitikk av lokal karakter. Utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget er et unntak fra dette, men her vil oppgaven fokusere på hvordan denne saken påvirket den videre samepolitikken som helhet. I tillegg til dette forholdet vil det bli sett på andre mulige faktorer som kan forklare endringen i norsk samepolitikk. 2
3 2 Historisk oversikt I etterkrigstiden ser man de første tilløpene til endring i den norske politikken ovenfor samene. Før dette ble samene som minoritetsgruppe i Norge utsatt for hard assimileringsfornorskningpolitikk fra den norske stat over en periode på rundt 250 år (Hætta 1993:143). I årene etter andre verdenskrig og videre fremover i etterkrigstiden ble samene gradvis viet større oppmerksomhet. Et betydningsfullt omslag i norsk samepolitikk kan tidfestes til 1956 ved opprettelsen av en norsk samekomité (Samekomiteen). Denne komiténedsettelsen var det første avgjørende tiltaket fra den norske stat som brøt med den gamle assimilasjonslinjen. Samekomiteens innstilling fra 1959 inneholdt en rekke tiltak som skulle styrke samens økonomiske og sosiale status (Jensen 1991:75). Samekomiteens innstilling skulle fungere som en rammeplan for den videre samepolitikken, men omleggingen komitéinnstillingen la opp til brøt fullstendig med allerede innarbeidede prinsipper, hvilket skulle vise seg problematisk ved gjennomføring. Deler av den gamle fornorskningspolitikken kan sees i den norske politikken ovenfor samene frem til omkring 1970-tallet (Minde 2003:92 93). Slutten av 1970-tallet preges av konflikten om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget årene fremstår som et åpenbart skille i minoritetspolitikken mellom den norske stat og den samiske minoritet. I perioden fra 1980 og fremover ble det gjort en rekke tiltak som vitner om en ny kurs i samepolitikken. Disse tiltakene vil bli kort gjort rede for under neste punkt. 3 Samepolitiske tiltak på 1980-tallet En klar indikasjon på endring i samepolitikken i året 1980 kom ved oppnevningen av to store utredningsutvalg i regi av regjeringen, de såkalte Samekulturutvalget og Samerettsutvalget. Samekulturutvalgets oppgave var å utrede for samiske kultur- og utdanningsspørsmål, mens Samerettsutvalget ble opprettet hovedsakelig for å utrede samiske land- og vannrettigheter, spørsmål Alta-utbyggingen hadde aktualisert. I tillegg skulle utvalget gjennomgå enkelte andre juridiske spørsmål knyttet opp mot samiske rettigheter (Aarseth 2006:230). Arbeidet Samerettsutvalget nedla, førte til tre svært viktige hendelser i norsk samepolitikk: innstillingen av sameloven (1987), grunnlovsvedtak i form av egen sameparagraf, 110a (1988) og opprettelsen av Sametinget (1989) (St.meld. nr ). Det ble dessuten besluttet å opprette et eget samemanntall i forbindelse med opprettelsen av Sametinget (Dunfjeld m.fl. 1996:26). 3
4 Samekulturutvalgets utredninger førte til en rekke tiltak ment for å styrke samisk kultur og utdanning. I tillegg ser man iverksetting av en rekke mindre samiske tiltak. Et forhold det kan være verdt å nevne er omorganisering og styrking av Norsk Sameråd i 1980 (Aarseth 2006:230). Generelt ser man at tiltak som ble iverksatt i perioden etter 1980 er tiltak av prosamisk karakter. Slike særordninger for det samiske folk blir av Carsten Smith, Samerettsutvalgets første leder, betegnet som positivt diskriminering (1995:67). Det er også verdt å nevne at Norge i 1990, som første land i verden, ratifiserte ILOkonvensjonen nr. 169, om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater. Den norske stat og samene var delaktige i utformingen av denne konvensjonen (Minde 1998:61). 4 Utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget 4.1 Hendelsesforløpet Allerede på begynnelsen på 1950-tallet ble de første planene om utbygging av Alta- Kautokeinovassdraget lagt. De opprinnelige planene var av så stort omfang at både bygda Masi, hvor 207 mennesker bodde, ville bli lagt under vann, men også store områder beitemark og vidde (Hætta 1993:267). Da Stortinget i 1978 samtykket i regjeringens plan for utbygging, var dette på grunnlag av et betydelig redusert alternativ. Regjeringens endelige vedtak om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget ble besluttet ved kongelig resolusjon 15. juni Stortinget hadde i november 1978 samtykket i regjeringens plan for utbyggingen, og dessuten nedstemt et forslag om å ta utbyggingsspørsmålet opp til ny behandling (Aarseth 2006:266). Vedtaket om utbygging av vassdraget skapte store reaksjoner. Det ble dannet flere aksjonsgrupper, særlig fremtredende var Folkeaksjonen mot utbygging av Alta- Kautokeinovassdraget, og det ble startet underskriftskampanjer. I Stilla, ved anleggsveien opp mot kraftverksområdet, ble det fra vedtaket om utbygging demonstrert i flere lange perioder. Utenfor Stortinget startet en samisk aksjonsgruppe sultestreik. Dette var en av årsakene til at daværende statsminister Oddvar Nordli 15. oktober 1979 erklærte stopp i anleggsarbeidet frem til ny behandling i Stortinget (Hjorthol 2006:191). Det nye stortingsvedtaket om utbygging ble besluttet i Nye aksjoner tiltok som resultat av dette. Aldri tidligere var det i en miljøkonflikt blitt brukt sivil ulydighet i så stort omfang 4
5 og over så lang tid (Hjorthol 2006:10). Anleggsarbeidet kom til slutt i gang ved hjelp fra politiet. I 1982 slo Høyesterett fast at stortingsvedtaket om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget var gyldig, etter søksmål fra Naturvernforbundet (Flatberg 1984: ). Kraftanlegget i Alta ble satt i drift i mai 1987 (Hjorthol 2006:200). 4.2 Effektene av Alta-saken Symbolsk verdi Utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget var ikke bare en enkeltstående sak, men også i stor grad en prinsippsak og en sak av symbolsk verdi. Flere naturinngrep hadde funnet sted eller var under planlegging, og debatten rundt Alta-saken må sees i sammenheng med en politikkføring som allerede var omstridt (Haagensen & Midttun 1984:10). Inngrep i samiske områder resulterte i at samene gradvis ble fratatt naturressursene de hadde lang tradisjon med å benytte. For samene førte dette til konsekvenser både i form av praktiske utfordringer i forhold til reindrift, men også for den faste samiske bosettingen (Hætta 1993:269). Debatten rundt utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget gjorde at samenes stilling i det norske samfunn ble aktualisert på en helt ny måte. Striden om vassdraget var åpenbart mer enn en rent miljøpolitisk konflikt. Det var nærmest uunngåelig at diskusjonen også aktualiserte en etnisk konflikt. Altautbyggingen ble et symbol på det norske storsamfunnets overgrep mot en mindre samiske minoritet, og flere hundre års undertrykkelse kom til overflaten (Hjorthol 2006:59). Denne konflikten utfordret statsapparatet til nytekning i minoritetspolitikken for samene i Norge. Kampen om Alta-Kautokeinovassdraget som en sak av symbolsk verdi var trolig den viktigste årsaken til at saken ble så stor som den ble. For mange samer og sameaktivister ble kampen om Altaelva underordnet i den hete konflikten, hovedsaken var kampen for samiske rettigheter (Hjorthol 2006: ). Selv om Alta-saken i utgangspunktet var en sak med distriktspolitisk tyngde, ble den raskt en sak av minoritetspolitisk betydning. Denne verdiforskyvningen er grunnleggende for å forstå hendelsesforløpet og etterdønningene etter Alta-saken. 5
6 4.2.2 Bevisstgjøring og definering Det dominerende synet i forkant av Alta-saken, som blant annet Samisk Råd og Samenes Landsforbund (SLF) stod for, så samene som godt integrert i det generelle samfunnsliv og likestilt med den øvrige norske befolkningen (Minde 2003:106). Dette var hovedårsaken til at Norge ikke ratifiserte forløperen til ILO-konvensjonen av 1989: ILO-konvensjonen av 1957, om vern og integrering av innfødte og sårbare befolkningsgrupper (Voskuil 1998:21). Der det ble snakket om likestilling, ble begrepet brukt i en annen forstand enn hva man i dag assosierer det med. Den likestillingen man omtalte i forkant av Alta-saken gikk på samenes rettigheter som nordmenn på lik linje med andre nordmenn i nasjonen Norge, ikke egne samiske rettigheter (Semb 2003:125). Man snakket om likestilling av individer, fremfor likestilling av folkegrupper (Oskal 1998:142). Kampen om Alta-Kautokeinovassdraget vekket det norske folks bevissthet. Plutselig ble alle klar over den uretten statsapparatet hadde begått ovenfor samene, med flere hundre års undertrykking i form av fornorskningspolitikk. Media og mediedekningen av Alta-saken var en viktig faktor til denne økende samfunnsmessige bevisstheten (Skogerbø 2003: ). Særlig ble NRK anklaget for å spille på lag med sameaksjonistene i Alta, og svartmale samenes stilling i Norge, samtidig som de stilte folkeoponionen i et dårlig lys (Minde 2003:114). Statsapparatet måtte under og i etterkant av Alta-saken forholde seg til samepolitikk på en helt ny måte enn tidligere. Før Alta-saken fantes det nærmest ingen samepolitikk i dagens forstand, og regjeringen var uforberedt på de enorme reaksjonene saken førte til (Minde 2003:110). Minst like viktig var effekten kampen om Alta-Kautokeinovassdraget hadde på den samiske befolkningen. Alta-saken styrket det samiske fellesskapet fra innsiden man ønsket et oppgjør med den samepolitikken som tidligere var blitt ført (Eidheim 1997:51 52). Frem til Alta-saken var tanken om samene som Norges urfolk fremmed både for myndighetene og samene selv. Under Alta-saken ble urfolksrettighetene ILO-konvensjonen av 1957 omhandlet aktualisert på nytt. Disse sakene ble for første gang direkte knyttet opp til samenes rettigheter som urfolk (Minde 1998:59). Den endelige bekreftelsen fra statsapparatet på samenes stilling i det norske samfunnet kom da en offentlig utredning forelå høsten
7 Her ble det konkludert med at samene var Norges urfolk og at de falt inn under ILOkonvensjonens gyldighetsområde. På bakgrunn av dette fikk ILO-konvensjonen ny aktualitet, og det ble reist krav om at Norge burde ratifisere konvensjonen. Før Norge rakk å behandle saken om ratifisering, ble spørsmålet om å redigere konvensjonen tatt opp i ILOs egne organer (Minde 1998:59 61). Det videre hendelsesforløpet blir tatt opp under punkt 6.2, ILOkonvensjonen Opprettelsen av Samerettsutvalget Vedtaket om opprettelsen av Samerettsutvalget hadde sammenheng med et høringsmøte regjeringen arrangerte i Vadsø i Her fikk forskjellige samiske organisasjoner og andre berørte instanser mulighet til å ytre sitt syn på samiske problemstillinger. Dette var første gang regjeringen etterkom samenes krav om dialog rundt samiske rettigheter. Vadsø-møtet kan derfor betegnes som historisk i seg selv (Aarseth 2006:266). Ved dette kontaktmøte fremmet særlig representanter for Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) krav om avklaring av samenes rettigheter til tradisjonelle bruksområder, samt en gjennomgang andre minoritetsrettigheter. Det var blant annet press fra disse organisasjonene som førte til at Samerettsutvalget ble stiftet i 1980, med høyesterettsjustitiarius Carsten Smith som leder (Aarseth 2006: ). Etter diskusjonen rundt Altautbyggingen og reaksjonene denne utbyggingen førte til, kanskje særlig i form av sivil ulydighet og sultestreik, lå det i kortene at en gjennomgang av samenes rettigheter til land- og vannressurser var en absolutt nødvendighet. Men Alta-saken aktualiserte i tillegg til dette en rekke andre minoritetsspørsmål som Samerettsutvalget også skulle ta for seg. Det er nettopp dette som gjør Alta-saken så spesiell i minoritetspolitisk sammenheng, og historisk for samene som urfolk. Uten Alta-saken ville Samerettsutvalget aldri blitt opprettet, og denne opprettelsen var avgjørende for gjennomgangen av de samepolitiske spørsmålene (Flatberg 1984:210). Samerettsutvalget la frem sin første utredning i Blant utvalgets utredning ble det fremmet forslag om en egen sameparagraf i Grunnloven, et folkevalgt samiske organ og et tilhørende samisk manntall (Hjorthol 2006:200). Samerettsutvalget sammensetning og utredning vil bli grundigere diskutert under neste punkt. 7
8 5 Samerettsutvalget og Samekulturutvalget 5.1 Samerettsutvalgets sammensetning og utredning Oppgaven pekte under forrige punkt på at Alta-saken var årsaken til opprettelsen av Samerettsutvalget, og at press fra samiske organisasjoner var en viktig pådriver for opprettelsen. Dette må også sees i sammenheng med Alta-saken som en samisk symbolsak, og Alta-sakens bevisstgjøring av samene. Samerettsutvalgets utredning var svært viktig for samepolitikken i 1980-årene, og oppgaven vil derfor her bruke plass på å analysere opprettelsen og sammensetningen av Samerettsutvalget. Dette er viktig for forståelsen av Samerettsutvalgets utredning og utfallet av denne. Alta-saken hadde belyst viktige spørsmål og vist regjeringen at det var nødvendig med en gjennomgang av samiske rettigheter. Ved opprettelsen av Samerettsutvalget viste regjeringen at det også var ønskelig at denne gjennomgangen resulterte i et omfattende og grundig arbeid om samenes rettsstilling. Dette kommer best frem ved Samerettsutvalgets brede sammensetning av mandater, ment for å sikre en seriøs utredning i kraft av ulike ståsteder og interesser. Som også sammensetningen av mandatene i Samekulturutvalget (se under) beviser, var medlemmene i utvalgene svært viktig for utredningene som fulgte. Opprettelsen og sammensetningen av Samerettsutvalget og Samekulturutvalget kan dermed tolkes dit hen at det var ønskelig med en endring i samepolitikken. Dette kunne tyde på en ny politisk vilje i regjeringen (Aarseth 2006:302). Sett i lys av Samerettsutvalgets brede sammensetning av medlemmer, som representerte ulike faglige og institusjonelle interesser i samespørsmålene, var det rimelig å forvente motstridende synspunkter. På tross av dette viste utvalgets første utredning bred enighet om en positiv minoritetspolitikk. Det var også stort sett enighet om de mest vitale saksområdene, som loven om Sametinget. Der det oppstod dissens viste det seg mulig å komme til enighet ved gjennomdrøfting, grunnlovfestingen av statens ansvar for samisk språk, kultur og samfunnsliv er eksempel på dette ( 110a) (Aarseth 2006:311). Samerettsutvalgets leder Carsten Smith spilte en viktig rolle i dette arbeidet, og opptrådte svært diplomatisk i utredelsesprosessen. Samtidig ser man at Smith i samtlige avstemninger stemte pro-samisk, hvilket kan tenkes å ha hatt innvirkning på Samerettsutvalgets utredning (Adriansen 2005:39). 8
9 Samerettsutvalgets grunnsyn kan beskrives ut fra følgende setning: Det burde i Norge være grunnlag for å skape et mønster for en fredelig og byggende sameksistens mellom flere folkegrupper (NOU :387). Dette grunnsynet ble ikke bare avgjørende for regjeringens oppfølgning av utredningen, men også for den videre samepolitikken (Aarseth 2006: ). Samerettsutvalgets utredning la mye av grunnlaget for samepolitikken i årene, og var dermed fullstendig avgjørende for forholdet mellom samene og det norske statsappratet. Opprettelsen av Samerettsutvalget var et enormt gjennombrudd for samerett og samepolitikk i Norge. Samerettsutvalgets arbeid og utredning var en svært viktig årsak til den endringen man så i samepolitikken på 1980-tallet. Utredning fra 1984 bekreftet det som allerede lå i luften, nemlig at det både var nødvendig og ønskelig med en endring i samepolitikken. Opprettelsen av Samerettsutvalget bygget oppunder dette synet og la grunnlaget for en samepolitikk man ønsket velkommen. Det positive grunnsynet høstet oppslutning og la rammene for samepolitikken generelt, ikke bare i rettsspørsmål. Oppgaven holder seg til å se på faktorer som førte til endring i samepolitikken, og vil derfor ikke gå nærmere inn på tiltakene Samerettsutvalgets utredning førte til. Det kan likevel kort nevnes at disse har hatt enorm betydning for samenes stilling i Norge. 5.2 Samekulturutvalgets sammensetning og utredning Arbeidet Samekulturutvalget nedla var ikke av like revolusjonerende karakter, og vil derfor kun kort bli diskutert. Samekulturutvalgets arbeid var dessuten lagt mindre omstridt og konfliktfylt enn hva Samerettsutvalget var. For det første bestod Samekulturutvalgets mandater av personer som enten var kyndige i samisk historie og/eller engasjert i samiske kulturspørsmål. Ut fra denne sammensetningen lå det i kortene at utvalgets utredning ville fremme forslag ment å støtte opp om den samiske kulturtradisjonen (Aarseth 2006:302). Det andre forholdet som skilte Samekulturutvalgets arbeid fra Samerettsutvalgets, var at grunnlaget for det som ble Samekulturutvalgets arbeid allerede var påbegynt. Dette ser man gjennom et økende offentlige engasjement i samiske skole- og kulturtiltak mot slutten av 1970-årenere, som reformarbeid i skoleverket. Professor i samisk historie Henry Minde beskriver dette som etterdønninger av Samekomiteens innstilling fra 1959 (2003:92). 9
10 Samekulturutvalgets arbeid kan dermed i større grad sees på som en videreføring av en samepolitikk som allerede hadde begynt å slå rot. Arbeidet bestod i å utrede for tiltak, mens Samerettsutvalgets oppgave hovedsakelig var å utrede for nødvendigheten av tiltak, to ganske ulike utgangspunkt. Generelt ser man at første halvdel av 1980-årene ble en viktig utredningsperiode, mens siste halvdel preges av iverksetting. Dette gjelder også for Samekulturutvalgets arbeid, hvor første utredning ble lagt frem i 1985 (Dunfjeld m.fl. 1996:13). 6 Internasjonalt samarbeid 6.1 Avgrensning Under dette punktet vil to forhold bli diskutert; Norges ratifikasjon av ILO-konvensjonen og samene som et internasjonalt urfolk i samhandling med andre urfolk. Hensikten er å vise hvordan disse forholdene har påvirket norsk samepolitikk. Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950, Europarådets Rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter av 1993 samt arbeidet med en nordisk samekonvensjon er også former for internasjonale reguleringer og samarbeid, men dette vil ikke bli diskutert her, da disse samhandlingsformene ikke direkte kan knyttes tilbake til endringen i norsk samepolitikk på 1980-tallet (Dikkanen 1998:87). 6.2 ILO-konvensjonen I ILO-konvensjonen av 1957 ble det langt på vei lagt vekt på integrering og urfolkets tilpassing til storsamfunnet. Det var fra flere hold ønskelig med en revisjon av konvensjonen, og slik fjerne den integrasjonsorienteringen konvensjonen bygget på (Dunfjeld 1998:102). Revisjonsarbeidet var av så omfattende karakter at resultatet ble en ny konvensjon Convention no 169 concerning indigenous and tribal peoples in independent countries (Tomei & Swepston 1996:35). Både samene og den norske stat var delaktige i utformingen av konvensjonen, og ratifiserte den som første land i verden 20. juni 1990 (Wille 1995:63). Norge følger opp ratifikasjonen med rapporter til International Labour Standards Departement i Genève. Foreløpig er fire rapporter sendt (rapporter oppfølging av ILO-konvensjonen nr. 169). ILO-konvensjonen nr. 169 må sees i sammenheng med FNs internasjonale konvensjon om menneskerettigheter (Aarseth 2006:544). Et viktig del i ILO-konvensjonen er urfolkets rett til å bevare om og utvikle sin egenart. Bestemmelsene imøtekommer i større grad urfolkets egne 10
11 premisser i form av respekt for tradisjonelle verdier og levemåte (Berntsen 2004). Mest omstridt er konvensjonens andre del og artiklene 13 15, som omhandler urfolkets rett til landområder. ILO-konvensjonen gir urfolk eiendoms- og besittelsesrettigheter over tradisjonelle områder (Skoghøy 1998:85). Det kan diskuteres i hvilken grad Norge oppfyller disse rettighetene (Dunfjeld m.fl. 1996:28), men det vil ikke bli gjort her. Prosessen med norsk deltagelse og ratifikasjon kan dateres tilbake til Alta-saken, da samiske rettigheter ble aktualisert. Et bevis på dette var kravet om at Norge burde ratifisere ILOkonvensjonen nr Denne konvensjonen ble lagt frem i 1957, men det var først i 1980, 23 år senere, at norsk ratifikasjon ble aktualisert på nytt. En norsk ratifikasjon kunne på daværende tidspunkt fått betydning for behandlingen av Alta-saken, men som hendelsesforløpet viser ratifiserte ikke Norge konvensjonen før i 1990, og da ILOkonvensjonen nr. 169 av 1989 (Minde 1998:59). Ratifiseringen av ILO-konvensjonen kan sees på som en oppfølging og naturlig del av den positive samepolitikken man så starten på i 1980-årene. Samtidig kan ratifiseringen også sees på som en effekt av denne minoritetspolitikken, ved at den kom som et resultat av en allerede etablert pro-samisk forståelse. Flere pro-samiske tiltak hadde blitt iverksatt, og den nye positive samepolitikken hadde begynt å slå røtter (Voskuil 1998:21 23). 6.3 Internasjonalt urfolk Definisjonen av samer som staten Norges urfolk var en forutsetning for Norges ratifikasjon av ILO-konvensjonen. Denne bekreftelsen åpnet også opp for internasjonalt samarbeid om urfolksrettigheter, både i forkant og etterkant av ratifisering av ILO-konvensjonen. Urfolksdefinisjonen knyttet samene opp til et større internasjonalt fellesskap av urfolk, og det er i denne sammenhengen verdt å nevne at samene ved flere anledninger har vært representert ved internasjonale urfolkskonferanser (Hætta 1993:244). ILO-konvensjonen kan også sees på som en del av dette forholdet, ved at samhandling foregår på tvers av landegrensene (St.meld. nr :120). Arbeidet med ILO-konvensjonen av 1989 er det beste eksempelet på økende grad av internasjonale strømninger til fordel for urfolk verden over. Man kan snakke om en internasjonal tidsånd som satte fokus på menneskerettigheter, også for minoriteter. Denne holdningen fant man også i Norge, og endringen i samepolitikken fra omtrent 1980 kan sees i sammenheng med dette internasjonale synet eller oppfatningen (Magga 1995:89). 11
12 ILO-konvensjonen og prosessen frem mot Norges ratifisering har trekk av gjensidig påvirkningsfaktor. I Norge oppstod det som beskrevet ønske om å ratifisere konvensjonen av 1957 under Alta-saken. Dette forholdet førte til at Norge bidro til utformingen av konvensjonen av 1989 og ratifiserte denne i Ratifiseringen har igjen innvirkning på norsk samepolitikk, ved at Norge også internasjonalt er forpliktet til å ivareta samiske rettigheter (Falch 1998:7). Slik ser man at press fra nasjonalt hold fører til internasjonale forpliktelser, som igjen legger føringer nasjonalt. Norsk deltagelse i utforming av ILO-konvensjonen kan sees i sammenheng med den utenrikspolitikken som ble ført fra norsk ståsted rundt 1980, samtidig med Alta-saken. Norge la stor vekt på å overholde internasjonale forpliktelser og var et foregangsland innen utvikling av menneskerettigheter. Dette skapte en paradoksal situasjon der den norske stat engasjerte seg i internasjonal minoritetspolitikk, men utelot sampolitikk på nasjonalt nivå. Alta-saken fungerte nærmest som en vekkelse i dette skjeve forholdet. Man ble, som tidligere beskrevet, klar over samene som urfolk. Dette endret og påvirket de videre politiske spillereglene (Minde 2003: ). Norge fortsatte, som man har sett, å være delaktig i internasjonale urfolksspørsmål, men engasjementet fungerte ut fra et nytt ståsted. Fra å snakke om andres urfolk, var Norge i større grad delaktig også fordi urfolksspørsmål gjaldt oss selv (Wille 1995:64). Dette viser at det ikke bare var selve ratifiseringen som hadde innvirkning på Norges forpliktelser, men at prosessen frem mot ratifikasjon i dette tilfelle var vel så viktig. 7 Regjerings innflytelse på samepolitikken Oppgaven har tidligere delvis forklart oppnevningen av Samekulturutvalget og Samerettsutvalget som resultat av en ny politisk vilje i regjeringen. Disse utvalgene ble oppnevnt i 1980, da under statsminister Oddvar Nordli fra Arbeiderpartiet. Nordli gikk av i januar 1981, til fordel for Gro Harlem Brundtland, men Ap tapte valget samme høst, og Kåre Willoch dannet da en ren høyreregjering. Denne satt frem til 1986, da Brundtland igjen kom til makten (Arter 1999:205). En konkret måte man kan se regjeringens ønske om endring i samepolitikken på, er å se på langtidsprogrammene for 1980-årene. Det første langtidsprogrammet hvor samiske forhold er behandlet, finner man i langtidsprogrammet for perioden , hvor det under samiske spørsmål ble lagt vekt på regjeringens ansvar for å bevare den samiske kulturen i Norge (St.meld. nr i Aarseth 2006:291). Dette langtidsprogrammet er fra perioden 12
13 , og ble dermed formulert før Samerettsutvalget la frem sin utredning i Langtidsprogrammene for perioden følger opp Samerettsutvalget og Samekulturutvalgets utredninger, og bekrefter endring i det prinsipielle grunnlaget for norsk samepolitikk (St.meld. nr i Aarseth 2006:293). Det later ikke til at regjeringsskiftene i 1980-årene har hatt innvirkning på de samiske forholdene i langtidsprogrammene. Programmene bekrefter at det skjedde en endring i samepolitikken i begynnelsen av 1980-årene, men at hvem som satt med makten ikke var avgjørende for samepolitikken som ble ført (Aarseth 2006: ). Utviklingen i samepolitikken beviser også dette. 8 Tidsånd Oppgaven har tidligere pekt på en internasjonal tidsånd for urbefolkninger. Disse internasjonale strømningene påvirket også de nasjonale forholdene, som blant annet synliggjøres ved Norges engasjement i utformingen av ILO-konvensjonen (Sara 1995:57 59). Man ser at de samiske ungdomskullene også ble fanget opp av den nye holdningsendringen. Utover og 70-tallet begynte et økende antall samisk ungdom å studere ved universitetene, og ved 1980-tallet var disse blitt til en ny generasjon samepolitikere med forestillinger om likhet og selvbestemmelse. Denne generasjonen skilte seg fra foreldregenerasjonen som var fostret opp med fornorskningspolitikken. Dette forholdet kan sees i sammenheng med 68-generasjonen, og kan tenkes å ha påvirket samepolitikken som tidsånd (Minde 2003:99). I 1980 var det 21 år siden Samekomiteen av 1956 la frem sin innstilling. Historien viste at det var vanskelig å bryte med den gamle fornorskningspolitikken, og at særlig skoleverket fungerte som et fornorskningsinstrument lenge etter komiteens innstilling (Jensen 1991:73 75). Først på begynnelsen av 1970-tallet ble de første tiltakene innen skole- og kultursektoren gjennomført, og man ser i denne perioden økende grad av samiske tiltak på denne fronten (Minde 2003:92). Ved slutten av 1970-tallet så man at flere av Samekomiteens intensjoner var oppfylt, men samfunnsutviklingen hadde reist nye krav man ikke kunne forutsi i 1950-årene (Aarseth 2006:299). Sett i lys av dette lå det an til nye tider i samepolitikken. Et siste forhold som kan nevnes i denne sammenheng er samepolitikk som del av en felles norsk minoritetspolitikk (Smith 1995:66). Allerede på 1970-tallet ser man tilløp til en 13
14 kulturpluralistisk tenkning i norsk minoritetspolitikk ovenfor de nye innvandrerkulturene. Dette kan tenkes å ha hatt påvirkning også ovenfor samespørsmål av minoritetspolitisk karakter (Aarseth 2006: ). Man ser i lys av disse faktorene som her ble nevnt en tidsånd som i større grad enn tidligere satte fokus på samenes situasjon i det norske samfunnet. Man ser også en viss overgang mot pro-samiske tiltak, som tiltakene innen skole- og kultursektoren på 1970-tallet, men ingen tiltak av juridisk karakter eller utvikling samiske rettigheter. Slike tiltak knyttes opp til Altasaken som for alvor satte søkelyset på samenes situasjon. Alta-saken gav vind i seilene til alle sider av samerettighetene, både allerede påbegynte tiltak innen kultursektoren og skoleverket, men også disse lovfestede rettighetene. Dette viser en gradvis oppbygning av samebevissthet og tiltak som Alta-saken aktualiserte og styrket. Tidsånden alene kunne ikke ha vært pådriver for den samepolitikken man så starten på i 1980-årene. Samtidig var disse forholdene med på å gjøre Alta-saken til det den ble: et vannskille i norsk samepolitikk (Hjorthol 2006:14). 9 Samiske organisasjoner og syn Historien har vist at samiske organisasjoner har vært splittet i sitt syn på samepolitikk. Dette forholdet kom godt frem ved diskusjonen rundt utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Samenes Landsforbund (SLF) oppstod ved splittelse i Norske Samers Riksforbund (NSR) under behandlingen av Alta-saken i 1979, og arbeidet fra da hovedsakelig gjennom norske kanaler (Bjerkeli & Selle 2003:17). SLF vektla et godt forhold til myndighetene, og gikk i mot den mer radikale politikkføringen til NSR. SLF stilte seg negative til opprettelsen av Sametinget og medlemmene deltok ikke i sametingsvalgene. SLF så samene som langt på vei integrert og likestilt i det norske storsamfunnet med rettigheter som andre nordmenn. Dette var et syn mange støttet, og blant fylkes- og kommunepolitikere i Finnmark fylke var dette synet nærmest rådende (Aarseth 2006: ). Også Norsk Sameråd, oppnevnt av regjeringen i 1964 og styrket i 1980, helte i denne retning. Norsk sameråd gikk blant annet inn for utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget (Minde 2003:97). På den andre fløyen fant man Norsk Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Flere av NSRs og NRLs medlemmer var akademikere og hadde erfaring med internasjonal minoritetspolitikk. Sammen med NRL kunne NSR benytte hensynet til samenes reindrift som et sterkt argument. Gjennom den politikken som ble ført, 14
15 mistet samene bruksområder de hadde lang tradisjon med å benytte. Dette ble et argument som gav en form for etnisk drivkraft. Press fra NSR og NRL var åpenbart en viktig faktor ved opprettelsen av Samerettsutvalget. Disse to organisasjonene fikk ved nedsettelsen av utvalget gjennomslag for de minoritetspolitiske kravene de la frem ved Vadsø-møtet i Dette gjaldt også for grunnlovsfestingen av samiske rettigheter, 110a. Organisasjonene hadde helt klart en betydelig påvirkningsevne ovenfor regjeringen i og 80-årene, uavhengig av hvem som satt i regjering (Aarseth 2006: ). Det er verdt å merke seg at det først var i etterkant av Alta-saken sameorganisasjonene NSR og NRL vant frem med sitt syn. Da regjeringen med statsminister Oddvar Nordli vedtok å utsette anleggsarbeidet i Alta i 1979, tok de samtidig med NSR og NRL på rådsforhøringer. Myndighetene valgte å ikke følge rådene og forsatte arbeidet i Alta i 1981 (Minde 2003:110). Hendelsesforløpet viser her at selv om organisasjonene hadde en viss påvirkning på myndighetene før Alta-saken, som vises ved at de ble tatt med på råd, fikk denne påvirkning først direkte innvirkning på myndighetene i etterkant av Alta-saken. Konflikten mellom de ulike organisasjonene og fløyene viser at det har vært motstand mot pro-samiske tiltak også innen sameforeninger. Som man ser ut fra samepolitikken i begynnelsen av 1980-årene, var det NSR og NRL som vant frem med sitt syn og slik bidro til å sette rammene for denne nye samepolitikken (Aarseth 2006:348). Organisasjonene NSR og NRL har slik spilt en betydelig rolle ved utformingen av den nye minoritetspolitikken i 1980-årene. Man ser også at det synet SLF og Samisk Råd stod for var mer utbredt i det øvrige samfunnet i forkant av Alta-saken, men at det vinnende synet høstet større oppslutning i etterkant av Alta-saken. De samiske organisasjonene reflekterte holdningene i samfunnet ikke bare på bakgrunn av dette. Selv om man rundt 1980-tallet opplevde et skifte i samepolitikken som la grunnlaget for den samepolitikken som fremdeles føres, har det hele veien vært motforestillinger mot dette. Samenes situasjon er fortsatt gjenstand for en svært følelsesladet debatt, særlig i Finnmark fylke (Adriansen 2002: ). Fremdeles møtes samer med en del intoleranse i enkelte miljøer (Magga 2007). 15
16 10 Avslutning Denne oppgaven har gjennomgått faktorer som kan bidra til å forklare endringen i norsk samepolitikk på 1980-tallet. Oppgaven la vekt på konflikten rundt utbyggingen av Alta- Kautokeinovassdraget for å vise hvordan denne konflikten påvirket samepolitikken. I tillegg til å aktualisere samiske rettigheter, aktualiserte Alta-saken også samenes befestning i det norske samfunnet som urfolk og minoritet, samtidig som den førte til større bevisstgjøring av samene både for samenes egen del, det norske samfunnet og i forhold til det norske statsapparatet. Dette må sees i sammenheng med at konflikten om vassdraget var en sak av symbolsk verdi, hvor mange hundreårs undertrykkelse kom til overflaten. Oppgaven har også pekt på andre forhold som kan ha hatt påvirkning på samepolitikken rundt Av disse ble det redegjort for internasjonale forhold, spesielt Norges deltagelse i utformingen av ILO-konvensjonen nr. 169, samt samenes som en del av en felles forståelse av internasjonale urbefolkninger. Disse forholdene ble knyttet opp til en internasjonal tidsånd for urbefolkninger som påvirket den norske samepolitikken. Man ser dessuten også en nasjonal tidsånd som kommer til syne ved økende grad av samiske tiltak innen skole- og kultursektoren på 1970-tallet, som et resultat av Samekomiteens innstilling fra Det ble også redegjort for samiske organisasjoners påvirkning på samepolitikken, hvor særlig NSR og NRL har spilt en viktig rolle. Hendelsesforløpet viser likevel at disse faktorene først fikk en viss betydning og påvirkningskraft i etterkant av Alta-saken. Alta-saken gav ny drivkraft til rettighetsdebatten, samtidig som disse faktorene styrket Alta-saken og gjorde den til en fanesak. Mye av årsaken til dette kan tillegges opprettelsen av Samerettsutvalget og det arbeidet utvalget nedla. Med bakgrunn i dette er det rimelig å hevde at Alta-saken utvilsomt var den viktigste årsaken til endringen i samepolitikken på 1980-tallet. 16
17 11 Kilder Adriansen, Karsten (2002) Er samene Finnmarks urbefolkning? Båtsfjord: Nor Produkter A/S. Adriansen, Karsten (2005) Svensk og norsk behandling av ILO-konvensjonen nr Trondheim: NTNUs hystrykkeri. Arter, David (1999) Scandinavian politics today. New York: Manchester University Press. Berntsen, Hasse (2004) Urfolks rettigheter tatt på alvor av ILO [Online], Tilgjengelig: [ ]. Bjerkli, Bjørn & Per Selle (2003) Samisk offentlighet og makt, i Bjerkli, Bjørn & Per Selle (red.) Samer, makt og demokrati, Oslo: Gyldendal. Dikkanen, Gro (1998) Arbeidet med en nordisk samekonvensjon, i Broderstad, Else Grete (red.) Samiske rettigheter utfordringer lokal, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, Tromsø: Senter for samiske studier. Dunfjeld Leif, m.fl. (1996) Samene i Norge urfolk og minoritet. Oslo: HS-Trykk AS. Dunfjeld, Leif (1998) Selvstyre, selvbestemmelse og samene, i Brantenberg, Terje, Janne Hansen & Henry Minde (red.) Becoming visible. Indigenous politics and selfgovernment, Tromsø: Universitetet i Tromsø. Eidheim, Harald (1997) Ethno-Political Development among the Sami after World War 2: The Invention of Selfhood, i Gaski, Harald (red.) Sami Culture in a New Era, Karasjok: Davvi Girji OS. Falch, Tor (1998) Naturgrunnlaget for samisk kultur, i Broderstad, Else Grete (red.) Samiske rettigheter utfordringer lokal, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, Tromsø: Senter for samiske studier. Flatberg, Per (1984) Alta, rett og urett, i Haagensen, Kjell & Atle Midttun (red.) Kraftutbygging, konflikt og aksjoner, Oslo: Universitetsforlaget. Hjorthol, Lars Martin (2006) Alta. Kraftkampen som utfordret statens makt. Oslo: Gyldendal. Hætta, Odd Mathis (1993) Samene. Historie kultur samfunn. Oslo: Grøndahl Dreyer. Haagensen, Kjell & Atle Midttun (1984) Innledning, i Haagensen, Kjell & Atle Midttun (red.) Kraftutbygging, konflikt og aksjoner, Oslo: Universitetsforlaget. 17
18 Jensen, Eivind Bråstad (1991) Fra fornorskningspolitikk mot kulturelt mangfold. Bodø: Nordkalott-Forlaget. Magga, Ole Henrik (1995) Å gjenreise urfolkenes kulturelle identitet, i Brantenberg, Terje, Janne Hansen & Henry Minde (red.) Becoming visible. Indigenous politics and selfgovernment, Tromsø: Universitetet i Tromsø. Magga, Tove-Lill Labahå (2007) Det handler om våre livsvilkår samisk selvbestemmelse [Online], Tilgjengelig: [ ]. Minde, Henry (1998) Mot rasediskriminering, for urfolksretter to sider av samme sak?, i Broderstad, Else Grete (red.) Samiske rettigheter utfordringer lokal, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, Tromsø: Senter for samiske studier. Minde, Henry (2003) Urfolksoffensiv, folkerettsfokus og styringskrise: kampen for en ny samepolitikk , i Bjerkli, Bjørn & Per Selle (red.) Samer, makt og demokrati, Oslo: Gyldendal. NOU 1984: 18. Om samenes rettsstilling. Oskal, Nils (1998) Urfolksvern og demokrati: om det moralske grunnlaget for samiske rettigheter, i Broderstad, Else Grete (red.) Samiske rettigheter utfordringer lokal, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, Tromsø: Senter for samiske studier. Rapport Oppfølging av ILO-konvensjonen nr. 169 fra den norske regjering Rapport Oppfølging av ILO-konvensjonen nr. 169 fra den norske regjering Rapport Oppfølging av ILO-konvensjonen nr. 169 fra den norske regjering Rapport Oppfølging av ILO-konvensjonen nr. 169 fra den norske regjering Sara, Aslak Nils (1995) Oppdagelsen av oss selv i verden, i Brantenberg, Terje, Janne Hansen & Henry Minde (red.) Becoming visible. Indigenous politics and selfgovernment, Tromsø: Universitetet i Tromsø. Semb, Anne Julie (2003) Normenes makt, i Bjerkli, Bjørn & Per Selle (red.) Samer, makt og demokrati, Oslo: Gyldendal. Smith, Carsten (1995) Samerettens utvikling fra 1980 til i dag, i Brantenberg, Terje, Janne Hansen & Henry Minde (red.) Becoming visible. Indigenous politics and selfgovernment, Tromsø: Universitetet i Tromsø. Skogerbø, Eli (2003) Mediene og det samiske samfunnet: stereotypier og identitetskonflikter, i Bjerkli, Bjørn & Per Selle (red.) Samer, makt og demokrati, Oslo: Gyldendal. 18
19 Skoghøy, Jens Edvin A. (1998) ILO-konvensjonens betydning i rettighetsdebatten, i Broderstad, Else Grete (red.) Samiske rettigheter utfordringer lokal, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, Tromsø: Senter for samiske studier. St.meld. nr. 55 ( ) Om samepolitikken. Kommunal- og regionaldepartementet. Tomei, Manuela & Lee Swepston (1996) Indigenous and Tribal Peoples: A Guide to ILO Convention No Genève: International Labour Office. Voskuil, Astrid Annan (1998) Discovering sami rights. Amsterdam: University of Amsterdam. Wille, Peter (1998) Norges engasjement i menneskerettighets- og urfolksspørsmål, i Brantenberg, Terje, Janne Hansen & Henry Minde (red.) Becoming visible. Indigenous politics and self-government, Tromsø: Universitetet i Tromsø. Aarseth, Bjørn (2006) Norsk samepolitikk Oslo: Forlag Vett & Viten as. 19
Ble Stortinget gitt villedende opplysninger?
Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? (Litt om to stortingsproposisjoner som omhandler to ILO-konvensjoner og litt til.) okt-2011 ILO-konvensjon nr. 107 av 1958 er forløperen til ILO-konvensjon
DetaljerForlaget Vett & Viten
NORSK SAMEPOLITIKK 1945-1990 MÅLSETTING, VIRKEMIDLER OG RESULTATER Bjørn Aarseth Forlaget Vett & Viten i samarbeid, med NORSK FOLKEMUSEUM Oslo 2006 Innhold INNHOLD 1 HISTORISK TILBAKEBLIKK i 1.1 Samene
DetaljerSamepolitisk regnskap. samarbeidsregjeringens første tusen dager
Samepolitisk regnskap samarbeidsregjeringens første tusen dager Samarbeidsregjeringens samepolitiske regnskap etter 1000 dager, 15. juli 2004 Ved statssekretær Anders J.H. Eira (Høyre) Samarbeidsregjeringens
DetaljerKommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det
Statsråden Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 0026 OSLO Deres ref Vår ref 15/2779-6 Dato 22. mai 2017 Kommentarer Dokument 8:30 S (2016 2017) Representantforslag om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk
DetaljerEtnisk og demokratisk Likeverd
Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene
DetaljerSusann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget
Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN
BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller
DetaljerOm urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?
Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat
DetaljerDEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER
14 October 2002 GVT/COM/INF/OP/I(2003)003 1 PDF DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER Den norske regjerings kommentarer til synspunktene til Den rådgivende
DetaljerKommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF
Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerKommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF
Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en
DetaljerFolkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale
Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:
DetaljerDen 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)
Side 1 av 6 (/) Norsk Søk Menu Den 5. sameparlamentarikerk onferansens uttalelse Sameparlamentarikerkonferansen samlet i Tråante/Trondheim den 7. februar 2017 behandlet temaet sannhet og forsoning for
DetaljerODD MATHIS HÆTTA SAMENE. historie kultur samfunn GRØNDAHL DREYER
ODD MATHIS HÆTTA SAMENE historie kultur samfunn GRØNDAHL DREYER S A M E N E - H I S T O R I E K U L T U R S A M F U N N Var unntatt fiskere» fuglefangere og jegere-og $e var allé Rnnér" Ottar, j Innhold
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerDet frie menneske og samfunnet
Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi
DetaljerKap. 1 Barnehagens verdigrunnlag
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerInnhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2
1 Innhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2 Bakgrunn Menighetsra det i Tromsøysund har diskutert høringssaken om ny kirkeordning, jf brev fra Kirkera
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerVår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep N-0032 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv. Deres ref. 15/3932-1 Dato Svar - Høring - NOU 2015: 7 Assimilering
DetaljerFornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
KONGELIG RESOLUSJON Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Statsråd: Rigmor Aasrud Ref nr.: Saksnr.: Dato: 03.01 2011 Oppnevning av et utvalg som skal undersøke gjennomføringen av politikken
DetaljerHøringsuttalelse til Innstilling om en nordisk samekonvensjon
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 16. juni 2006 Deres ref.: 200600205-/GUH Vår ref.: 06/6577 Telefon:
DetaljerLæreplan i samisk historie og samfunn - programfag
Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Fastsatt som forskrift av Sametinget 18.10.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerSAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge
SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet
DetaljerSamene - en håndbok. Redaktør John Trygve Solbakk Billedredaktør Britt Hansen Biti
Samene - en håndbok Redaktør John Trygve Solbakk Billedredaktør Britt Hansen Biti Davvi Girji OS 2004 Innholdsliste Introduksjon 11 1 Samenes historie 16 1.1 Samene i historien 16 1.2 Samisk fortidshistorie
DetaljerAv: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)
Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,
DetaljerSamisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område
Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område Grad Kortere studier/kurs Studiepoeng 30 Varighet To semestre Heltid/deltid Deltid Studiested Universitetet i Nordland Studieprogramansvarlig Anders
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord........................................................ 11 Del 1 Historie...................................................... 15 1.1 Samenes tradisjonelle bosetningsområde........................
DetaljerLast ned Finnmarksloven. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Finnmarksloven Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Finnmarksloven Last ned ISBN: 9788202269692 Antall sider: 188 Format: PDF Filstørrelse:18.18 Mb Innenfor fag som statsvitenskap, jus og filosofi har det i løpet av vel ti år oppstått en omfattende
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 27/17 23.02.2017 Dato: 08.02.2017 Arkivsaksnr: 2007/8109 Årsmelding for 2016 - Redelighetsutvalget Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerHøringsuttalelse til kapitlet «Samiske språklige rettigheter i henhold til folkeretten» i NOU 2016: 18 Hjertespråket
Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oslo Fra Jarl Hellesvik Måsøyveien 3c, 9602 Hammerfest e-post torfihe@online.no Hammerfest 12.1.17 Høringsuttalelse til kapitlet «Samiske språklige rettigheter
DetaljerDEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE
CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME
DetaljerHøringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven
Landbruks- og matdepartementet Deres referanse: 19/120-1 Postboks 8007 Dep. Vår referanse: 2019/264 0030 Oslo Dato: 15/03/2019 Høringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven 1. Innledning Vi
DetaljerKrysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten
Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt
DetaljerDemokratisk deltakelse fremmes av samisk bakgrunn og hemmes av funksjonsnedsettelsen
Demokratisk deltakelse fremmes av samisk bakgrunn og hemmes av funksjonsnedsettelsen Lanseringsseminar: Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser 25. og 26. april 2016 Gunn Elin Fedreheim (gunn.e.fedreheim@uit.no)
DetaljerVidereføring av fylkeskommunens innsats rettet mot sørsamisk områder
Saknr. 13/913-1 Saksbehandler: Mostafa Pourbayat Videreføring av fylkeskommunens innsats rettet mot sørsamisk områder Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.
DetaljerVEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES
DetaljerKompetanse for kvalitet: Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område
NO EN Kompetanse for kvalitet: Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område Studiet skal utvikle bred forståelse for samisk historie, kultur og samfunn med spesiell vekt på lulesamiske områder.
DetaljerKompetanse for kvalitet: Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område
NO EN Kompetanse for kvalitet: Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område Studiet skal utvikle bred forståelse for samisk historie, kultur og samfunn med spesiell vekt på lulesamiske områder.
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerHenry Minde Universitetet i Tromsø
Henry Minde Universitetet i Tromsø Hvorfor et forum for urfolksspørsmål? Kjære forsamling! Jeg skal prøve å besvare spørsmålet sett fra mitt ståsted: først som medlem av den referansegruppen UD oppnevnte
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
Detaljer090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Vedtak: Sametinget viser til NOU: 2005:10 utkast til lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. 1.
DetaljerOt.prp. nr. 38 (2005 2006)
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke,
DetaljerSAMENES 19. KONFERANSE
SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen
DetaljerEuroparådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring
Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerInnledning på lanseringskonferansen til nasjonal institusjon for menneskerettigheter
1 Innledning på lanseringskonferansen til nasjonal institusjon for menneskerettigheter Tid: 4. april, kl. 10:10 Sted: Litteraturhuset, Oslo Lengde: 7 minutter Antall ord: 835 Innledning på lanseringskonferansen
Detaljer1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv
Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU
DetaljerRegler for valg av representanter for samisk kirkeliv til bispedømmeråd og Kirkemøtet
DEN NORSKE KIRKE KR 49/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Referanser: KR 40/11, SKR 13/11 Saksdokumenter: Regler for valg av representanter for samisk kirkeliv
DetaljerDe samiske suksesshistoriene vi kan lære av, hva virker i samepolitikken?
Innlegg statssekretær Anne Karin Olli Troms fylkeskommunes samekonferanse 2018 Med forbehold om endringer under fremførelsen De samiske suksesshistoriene vi kan lære av, hva virker i samepolitikken? Buorre
DetaljerFN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si
DetaljerSametinget. Samenes folkevalgte parlament. Foto: Denis Caviglia.
Sametinget Samenes folkevalgte parlament Foto: Denis Caviglia. Foto: Denis Caviglia. Foto: Denis Caviglia. Sametingsrepresentanter i plenum. President Egil Olli. Sametinget i Norge Sametinget er en folkevalgt
DetaljerOt.prp. nr. 70 ( )
Ot.prp. nr. 70 (1999-2000) Om lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Det norske maskinistforbund og Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000 Tilråding
DetaljerSAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST. Datert
SAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST Datert 23.03.07 Innledende kommentarer Innledningsvis vil vi uttrykke tilfredshet med at vår tidligere oppfordring om
DetaljerTale til Sametingets plenumsforsamling
Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerTil kommunal- og forvalningskomiteen. Alta den Innspill vedrørende Dokument 8:154 S ( ) ILO.konvensjon nr 169
Til kommunal- og forvalningskomiteen Innspill vedrørende Dokument 8:154 S (2010 2011) Alta den 26.10.11 Innspillet er knyttet til representantforslag fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter, Per-Willy
DetaljerKulturrådets arbeid med immateriell kultur
Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Finnmarksarkivenes fagsamling Kirkenes, 20. mai 2014 seniorrådgiver Haakon Vinje, Kulturrådet haakon.vinje@kulturrad.no UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003
DetaljerSamisk kulturminneforvaltning
Samisk kulturminneforvaltning Foto: Jaro Hollan Rune Floor 12.04.2011 Det tradisjonelle bosettingsområdet Samene er bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland Felles språk, kultur og tradisjoner Lovgrunnlag
DetaljerHøringsuttalelse om den nye barnevernsloven - NOU2016:16
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 16/2577-4- EO 16/2961 30.01.2017 Høringsuttalelse om den nye barnevernsloven - NOU2016:16 1. Innledning Likestillings-
DetaljerHoldninger til jøder og muslimer i Norge 2017
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger
DetaljerBor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.
Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?
DetaljerStatsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]
Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det
DetaljerSAMFUNNSFAG KOMPETANSEMÅL OG OPPGAVER
SAMFUNNSFAG KOMPETANSEMÅL OG OPPGAVER FATEN MAHDI AL-HUSSAINI formulere en aktuell samfunnsfaglig problemstilling og skriv en drøftende tekst ved å bruke fagbegrep, variert kildetilfang og kjeldetilvisingar
DetaljerStatsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og
DetaljerPlan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune
Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge
DetaljerInnhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerSigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?
Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? (Vårt Land 6. Desember 2014) I en tale i FN nylig uttalte president (og Nobelprisvinner) Barack Obama at verden i dag står overfor tre store farer: Ebola, Russland
DetaljerInnst. 134 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 8:154 S ( )
Innst. 134 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:154 S (2010 2011) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerNorges Juristforbunds rettssikkerhetspris 2010 Carsten Smith 18. mars 2010 Det er neppe noe som skaper større glede i yrkeslivet enn at noen som man
Norges Juristforbunds rettssikkerhetspris 2010 Carsten Smith 18. mars 2010 Det er neppe noe som skaper større glede i yrkeslivet enn at noen som man selv setter høyt, i fag og samfunnsliv, gir uttrykk
DetaljerHøring - råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse
Journalpost:16/39160 Saksnummer Utvalg/komite Dato 053/2016 Fylkestinget 25.04.2016 Komite for samferdsel 25.04.2016 Høring - råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitikken
Innst. S. nr. 110 (2002 2003) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen St.meld. nr. 55 (2000-2001) og St.meld. nr. 33 (2001-2002) Innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitikken Innst. S. nr.
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Kommunestyre. Reidulf Pedersen Terje Sørensen Anita Bjørkli Karlsen Magnus Nikolaisen Tore Lundberg Yngvar Mikkelsen Martin Olsen
GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Kommunestyre Møtested: Kantinen Astafjord Slakteri, Brattberg Møtedato: 25.02.2009 Tid: Kl 1800 21.30 Til stede på møtet Medlemmer: Eva Ottesen Håkon
DetaljerSAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse
SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerSAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER
SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER Norske Samers Riksforbund vil være en aktiv part i å diskutere premissene for forvaltningen av og eierskapet til ressursene i alle våre
DetaljerFNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov
FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen
Detaljer1814: Grunnloven og demokratiet
1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren
DetaljerDen 13. mai 2005 ble det avholdt møte i Måsøy kommunestyre. Møtet ble avholdt på Havøysund hotell A/S møterommet.
Den 13. mai 2005 ble det avholdt møte i Måsøy kommunestyre. Møtet ble avholdt på Havøysund hotell A/S møterommet. Møtet var berammet med sakliste den 06.05.05 og kommunestyrets representanter ble innkalt
DetaljerNorsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24
Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47
Detaljerat samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over statenes grenser,
NORDISK SAMEKONVENSJON Regjeringene i Finland, Norge og Sverige, som konstaterer at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati
DetaljerJeg skal si så mye som jeg rekker om samisk feminisme på 10 minutter, også basert på
Samisk feminisme Beatrice Halsaa Presentasjon på seminaret Flerstemt feminisme eller søsterskap til besvær? Arrangert av FEMM-nettverket og Norsk Kvinnesaksforening, Litteraturhuset i Oslo 15. oktober
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerRapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011
Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen
DetaljerInnledning på møte om kommunereformen
Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte
DetaljerPrinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
Detaljer