#4 / 2007 / Kr 30,- argument: studenter i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "#4 / 2007 / Kr 30,- argument: studenter i Oslo"

Transkript

1 #4 / 2007 / Kr 30,- Av argument: studenter i Oslo Samfunn: Oljefond på røvertokt s // Kultur: Klassereisens skyggeside s // Vitenskap: Sokrates løy s // Kronikk: Litt smog skader ingen s. 42 // TEMA: Urban: Fremtidens Oslo s //

2 Leder Avskaff forelesningene Tekst: Åsmund B. Gjerde 5. oktober skal den rødgrønne regjeringens neste statsbudsjett legges frem. Flere lekkasjer har selvfølgelig kommet under kommunevalgkampen. Øystein Djupedal har lovet økte bevilgninger til noen regionale høyskoler, og vil fjerne formueskatten for forskningsstiftelser. Det er imidlertid for tidlig å vite om universitets- og høyskolesektoren som helhet vil komme bedre ut av det i år enn ved fjorårets statsbudsjett. Da mente mange at mangelen på økte bevilgninger ville bli katastrofal for kvaliteten på forskning og undervisning. Forskningsbasert undervisning var et honnørord som gikk igjen. Denne undervisningen skulle visstnok komme til å lide hvis ikke bevilgningene til høyere utdanning gikk opp. Akkurat hva forskningsbasert undervisning er for noe, er ikke så lett å finne ut av. Det som gikk igjen i utspillene i Universitas, blant annet fra leder i forskerforbundet ved UiO, Bjørn Øgaard og journalist Anders S. Worren, var at de fremstilte forskningsbasert undervisning som noe vi har, men står i fare for å miste hvis ikke regjeringen øker sine bevilgninger. Er undervisningen forskningsbasert så lenge foreleser er forsker og pensumlitteraturen er skrevet av forskere? Worren og Øgaards utspill tyder på det. I så fall har undertegnede opplevd mye forskningsbasert undervisning i løp av sine fire år og bøttevis av studiepoeng ved Universitetet i Oslo. Denne erfaringen har ikke gitt meg Tekst: Nicolai Strøm-Olsen På torget i Athen ble politikk og filosofi debattert for å forbedre menneskets sinn. I Roma ble kloakksystemet utviklet for å redde vår helse. Siden antikken har byene vært makt- og handelssentrum som har formet vår kultur. Slik har det seg at den vestlige historie er historien om byer. I erkjennelsen av at svært lite av betydning har hatt sin opprinnelse utenfor byen, har argument valgt temaet urban for det nummer du nå skal lese. Selv om det urbane også har vært en viktig historisk drivkraft, har vi valgt å fokusere på det urbane i dag. Valget er gjort fordi det urbane ikke har de beste kår i Norge. Både før og nå er Norge annerledeslandet som forsøker å holde sine byer nede. En ting er at Osloborgere og bergensere jevnt over ikke er blant de mest populære. Et annet moment er at enorme summer hvert år suges ut av Norges urbane regioner for å holde liv i det rurale. Og folk synes det er greit. Tenk hvis pengene skulle gå andre vei! Denne rurale sentimentalitet gjør at mange Oslofolk fremdeles fremhever nærheten til marka og fjorden som det gode ved byen. Det noen overbevisning om at den forskningsbaserte undervisningen er en institusjon det er verdt å bruke flere milliarder i økte bevilgninger for å bevare. Til tross for kvalitetsreformen, utgjør som kjent forelesninger fortsatt hovedtyngden av undervisningen ved universitetene. Forelesningene består som oftest i at foreleser leser opp et manuskript. Flere ganger skjer dette på en måte som i svært liten grad skiller seg fra den stilen som blir så utbredt i de siste årene av videregående skole, med eleven som en passiv mottaker av en objektiv sannhet, definert av læreren. Hva er det forelesningen tilfører læringsprosessen? I andre tilfeller, spesielt i emner på masternivå, viser foreleseren at hun er bevisst på at hun opererer innenfor et fagfelt med mange tolkninger, og fremstiller saken fra flere sider. Forelesningen har da gjerne form av en gjennomgang av teoriene til de ulike forskerne som har skrevet pensumlitteraturen. Uansett hvilke av disse to tilnærmingene foreleseren velger, opplever man sjelden en innsats som ikke kunne vært gjennomført av en middelmådig ungdomsskolelærer. Spør du en student hva slags utbytte hun får av forelesningene, er det vanligste svaret Det viktigste sted i verden! får heller være at stadig færre bruker marka, til tross for at byen vokser i rekordtempo. Virkeligheten forandrer ikke på vår bonderomantiske myte. Svært lite av betydning har hatt sin opprinnelse utenfor byen Det enestående ved Oslo er alle menneskene, teatrene, museene, caféene og butikkene. Det er byens kreativitet, toleranse, økonomiske vekst og evne til å generere jobber som lokker folk, og ikke bare nordmenn, hit. Fra juni 2006 til 2007 ble de innvilget 5573 arbeidstillatelser. I tillegg har på to år 8000 svensker flyttet til Oslo. Den økende andel dansker har faste gudstjenester og jobber i service industrien. Vi møter arbeidsinnvandrerne i byen hele tiden men tenker lite over det fordi de, som alle oss andre i byen, er blitt anonyme. Anonymiteten kombinert med mangfoldet gjør det lettere for annerledestenkende. Slik blir tanken friere, men frie tanker krever en mangfoldig presse. Dessverre er Oslo-pressen at de i beste fall gir en slags kortversjon av pensumlitteraturen, omtrent som sammendragene som ofte står etter hvert kapittel, eller i slutten av boka. Hva er egentlig vitsen med å sitte i time etter time å høre på sammendrag av pensumlitteraturen, når du uansett, hvis du er en god student, skal lese hele denne på en kritisk og grundig måte? Hva er det da forelesningen tilfører læringsprosessen? Riktignok har man kommet et skritt i riktig retning etter kvalitetsreformen, med innføring av skriftlige innleveringer som gjør det mulig å bedømme i hvilken grad studenten har oppnådd målene for det enkelte emnet. Studentene trenes på denne måten i å produsere egne arbeider og å lese forskningslitteratur på en kritisk måte, fremfor å være en passiv mottager av objektive sannheter og overfladiske sammendrag. Hvis man avskaffer forelesningene som undervisningsmetode, vil man kunne gi forskerne mer tid til å forske og studentene kan få mer av den typen undervisning som faktisk har noe formål. Tatt i betraktning den tiden mange forskere hevder å bruke på å forberede forelesninger, vil dette sannsynligvis kunne skje uten å øke bevilgningene med en eneste krone. Denne innsparingen gjøres ved å kutte ut en kostnad som det uansett ikke kommer noe fruktbart ut av. Åsmund B. Gjerde, redaktør i argument mest opptatt av kampanjejournalistikk hvor alle løper i flokk. Vi leser om voldtektsbølgene i byen, til tross for at tall fra SSB viser at antall seksualovergrep har vært stabile mellom 1996 og Vi hører at Barcode-utbyggingen i Bjørvika er for høy, uten å få referert hva som er målet med utbygningen. Vi fortelles om politisk apati, men avisene referer stort sett bare skandalene. Hva var det nå arbeiderpartiets ordførerkandidat het? I dette nummeret prøver argument å belyse nye sider ved det urbane. Vi studerer Oslos glemte demokratier, ser på utbredelsen av graffiti, diskuterer ideene bak byutviking, ser nærmere på en av Oslos næringlivsklynger, og analyserer verdidebatten som har forflyttet seg fra det urbane til det rurale. Vi prøver å belyse noen underliggende drivkrefter som forandrer byen. Forhåpentligvis kan temadelen i denne utgaven av argument gi noen nye aspekter på det å bo det viktigste stedet i verden, byen. Nicolai Strøm-Olsen (f. 1982). Skriver master i kunsthistorie ved UiO, og er temaredaktør i argument. Redaktør: Åsmund B. Gjerde Redaksjonsleder: Hanne D. Ellingsen Samfunn: Åsmund B. Gjerde (redaktør), Anna Helene Valberg, Johan Christensen, Amund Vik Kultur: Hans Erik Næss (redaktør), Silje Bekeng, Ernst Bjerke, Christine Skogen Nyhagen Vitenskap: Filip Nicolaisen (redaktør), Benjamin Endre Johnsrud, Alfred Bratterud Tema: Nicolai Strøm-Olsen (redaktør), Ole Christian Enger, Ingvild Hammervold, Haakon Dagestad Bilderedaktører: Maria Kvaal, Ann-Kristin Gresaker Design: Forsidefoto: Marco Bruzzone / Mari Hovden SEKSJONSBILDER: Yina Chan Abonnere: Ett år: 200 kroner, støtteabonnement: 500 kroner Motargumenter: Innlegg: Maks lengde 3000 tegn inkl. mellomrom Kronikk: Maks lengde 7000 tegn inkl. mellomrom Skrive for oss? Tema 05/07: Mystikk, dødlinje 1. oktober Annonsesalg: Space Media as Telefon: Mail: annonsesalg@spacemedia.no argument er en del av Studentsamkjøringen. Kontakt: Adr: argument, slemdalsv. 15, 0369 Oslo Argument-redaksjon@studorg.uio.no Om argument: Finansiert av Velferdstinget (SiO), UiO, Norsk kulturråd, annonsesalg, løssalg og abonnement Samfunn Valgforskningsrambo Hans Erik Næss Mistillit til studentdemokratiet Amund Vik En armensk martyr? Einar Wigen Alt er ikke miljøvennlig Henrik Pryser Libell Nordisk modell for nybegynnere Johan Christensen Vil ikke selge seg ut Anna Helene Valberg SIOs byråkratiske jernbur Hans Erik Næss Stillingsutlysninger Kultur Veien til et globalisert UiO Marie Nyhuus Professoral ansvarsfraskrivelse Thomas Andrè Syvertsen Rock me matias Christine Skogen Nyhagen Mingus, mingus, mingus, mingus, mingus Filip Roshauw En samlers bekjennelser Ernst Bjerke Slaget om København Ernst Bjerke Upublisert Tonje Ørnholt Den hjemvendte sønn Damien de Villiers Kulturhus fyller 10 år Geir Erikstad Sorgens stjerneskinn Eystein Halle Åkerens tale Eigil Korsager Vitenskap Hvor sikker er sikker viten? Alfred Bratterud Det vitenskapelige hierarki Alfred Bratterud Big Science Bjørn H. Samset Havet Filip Nicolaisen Livet, døden, kjærligheten og havet Filip Nicolaisen Kronikk: Litt smog skader ikke Tema: Urban Verdikampen om bygde-norge Tonje Brustuen Klynge uten floke Nicolai Strøm-Olsen 3x3 på SiO Ingvild Hammervold Alias kunst Ingvild Hammervold Urban hybel nær skogen Haakon Dagestad Oslos voksesmerter Ole Christian Enger Vitalisering av Oslos teaterliv Nicolai Strøm-Olsen Oslos glemte demokrati Silje Hermansen 2 / argument #4 / 2007 / Leder

3 Also sprach Marsdal side 6-7 Slutt for SiO? side 8-9 Identitet som dreper side 10-11

4 Er Magnus Marsdals Frp-koden banebrytende amatørsosiologi eller venstreideologisk tungetale? Siste ord er ikke sagt. ValgforskningsRambo å markere seg selv i boken. Av og til leseverdig og underholdende, ok. Men når Marsdals tar på seg Rambo-habitten og bruker sitt ideologiske bakverk til å sprenge i stykker prosjektets folkeopplysningsglasur, synker troverdigheten dramatisk. På den ene siden sympatiserer han med folkene som stemmer Frp. På den andre siden synes han partiet kjennetegnes av smålighet og skinnhellighet. Don t hate the players, hate the game, liksom. I så måte blir han selv en representant for kulturelitens idé om at dersom andre mener noe annet enn dem, så må det være feil. Og hvis de ikke innser det, så er de for tette i hue til å ha gjennomskuet bløffen. På samme måten som han anklager den kosmopolitiske eliten for å gjøre, tegner Marsdal opp en ny oss-dem-forestilling, hvor alle som ikke ser fordelene ved Hans Syn er uten kunnskap om verden slik den EGENTLIG er. Fortsettelse følger Denne innvendingen er imidlertid mindre viktig. Det kanskje største savnet i boken, er eksempler på politiske konfliktlinjer der det finnes kausale forklaringer det vil si en målbar sammenheng mellom årsak og virkning hvor Frp har tjent velgere på andres feilgrep. Debatten stanser derfor på ingen måte her. Dersom kritikken mot skravlemeneoslo som ikke veit en døyt om noe for eksempel det nokså ufine angrepet på trendanalytiker i Schibsted Kristin Hoff, basert på en samtale på Tostrupkjelleren i første kapittel dempes til fordel for hardkokte velgeranalyser, kan Frp-koden være et steg mot noe stort. Eliten og Folket er ikke to motstridende kulturpoler Biloppretter Willersrud (Marsdals hovedinformant) er en mann med mye på hjertet. Men tenk hvor revolusjonerende Marsdals prosjekt kunne vært dersom han hadde funnet frem til Frp-velgere som ikke bekreftet hans egne fordommer om hvem de er; f.eks. middelklasseakademikere, forkjempere for et fritt Palestina, eller andre som vanligvis ikke plasseres i galleriet av stereotypier norske medier forbinder med partiet. I sommer ga jo RIMI-Hagen to mill til Frps valgkamp. Interjvu ham! En advarsel Årsaken til denne etterlysningen er at Willersrud, som av Hans Petter Sjølie (Dagsavisen, 9.5) ble stemplet som en ubehøvlet, smårasistisk, karslig og bedrevitersk type, en av disse som visstnok føler seg marginalisert og uglesett, slett ikke er noen outsider. Tvert imot. Etter min sosiologiske erfaring med Norge og inntrykk av mannen selv, er han svært så normal. Innholdet i meningene hans, uavhengig av hva du eller jeg eller Jens synes om dem, er på ingen måte enestående, men har et mye bredere nedslagsfelt i det norske samfunn enn Frps stemmeprosent skulle tilsi. Frogner-rasismen, fremmedhat innpakket i et pent sprog, er like ille som Kløfta-rasismen som sier rett ut at den ikke liker pakkiser. Tankegodset er felles. Det forbauser meg gang på gang at politikere ikke skjønner dette. Det er her Frp-sympatiens mest ulmende glør ligger; At Ap eller andre for dette gjelder ikke bare frafalne sosialdemokrater tror Willersrud er en avviker. Hvis de fortsetter å gjøre det, kan veien fra Frp-sympati til valgstemme raskt bli dramatisk mye kortere for mange. Hans Erik Næss (f. 1978). Kulturredaktør i argument, masterstudent i sosiologi og masterstipendiat ved Culcom (Kulturell kompleksitet i det nye Norge), UiO. Tekst: Hans Erik Næss Illustrasjon: Mari Hovden Meningene om Magnus Marsdals Frp-koden, både boken og fenomenet, skapte på forsommeren en hype selv Dan Brown ville trukket på smilebåndet av. Prosjektet er energisk og velskrevet, ingen tvil om det, og Marsdal er utvilsomt en dyktig retoriker. Men ser vi debatten i ettertankens lys, trenger vi da bøye oss i støvet, slik Marianne Granheim Trøyflat gjorde (Universitas, 9.5)? Oppsummerer Jan Arild Snoen (Ny Tid, 27.4) boken best ved å hevde at Marsdals Frp-kodenøkkel er denne: Ta avstand fra dem som tar avstand fra folk flest? Ap-koden? Bokens undertittel lover leseren hemmeligheten bak Frps suksess. Dessverre får vi vite lite konkret om hva denne hemmeligheten består av. Selv om det mellom linjene tyter frem nyttig informasjon om hvorfor folk stemmer Frp, er den direkte argumentasjonen mer konsentrert om hvorfor de ikke stemmer noe annet. Bourdieu folkelesning? Neppe Tilsynelatende er det viktigere å betone Arbeiderpartiets svik mot arbeiderklassen og kulturelitens selvgode anti-frp-holdning, enn å bevise hva det er med Frps politikk som gjorde at partiet fikk 22,1 prosent av stemmene ved forrige Stortingsvalg (å sympatisere med dem er som kjent noe annet). Ane Farsethås karakteristikk av boken som grundig og skarp (Dagens Næringsliv, 25.4) er derfor relevant som Ap-historie, men ikke når det gjelder Frp. Bourdieu - folkets mann? Anmelderslugger Espen Søbye (Dagbladet 30.4) hadde en annen form for innvending. Hvorfor brukte Marsdal, med sitt ønske om å aktualisere den økonomiske klassekampen, så mye plass på kulturelle skillelinjer? Marsdal dynker eksempelvis boken i Bourdieu-teorier for å forklare kulturforskjellene mellom Eliten og Folket. For dere som ikke kjenner Pierre Bourdieu ( ), kan jeg fortelle at han, med visse unntak, er arketypen på en fransk intellektuell. Folkelesning? Neppe. Eliten og Folket er heller ikke to motstridende kulturpoler. Jonas Gahr Støre, utdannet ved den franske eliteskolen Sciences Po, har flere ganger blitt kåret til regjeringens mest populære politiker. Dessuten er maset om elitens forakt for Grandiosa litt mystisk, all den tid storforbrukerne av Grandiosa, nemlig studenter, utgjør kjernen i fremtidens kulturelite. Makt, eliter og demokrati Innvendinger kan også rettes mot påstanden om at norsk politikk styres av overklasseeliter. Selv om Marsdals utbrodering av maktelitens slekstre gir assosiasjoner til sentraleuropeiske 1700-tallsbaronier, var ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå andelen politiske samfunnstopper med arbeiderklassebakgrunn 35 prosent. Middelklasse og overklassen utgjorde henholdsvis 41 og 24 prosent. Mer H&M enn Armani, altså. At denne fordelingen likevel er skjev sammenlignet med befolkningen generelt er ifølge boken Norske makteliter relativt udramatisk av flere grunner: For det første har en rekke toppstillinger formelle krav til høyere utdanning, erfaring og nettverk. Slik må det være, hvis ikke samfunnet skal miste sin funksjonsdyktighet og konkurranseevne med andre land og selskaper. For det andre velges i stor grad den politiske eliten, hvor topp-posisjonene i tillegg er langt åpnere enn i for eksempel næringslivet, gjennom mer eller mindre demokratiske prosedyrer. I demokratiske land får folket den eliten det fortjener, og maktens problem er jo som kjent at noen må ha den. For det tredje, for øvrig et punkt som tangerer hovedkritikken mot den seneste Makt- og demokratiutredningen ( ), så er ikke makt synonymt med politiske posisjoner. For det fjerde er det uenighet om hvor stor representasjonsavstand det er mellom folket og eliten og her finnes neppe noe fasitsvar. Til slutt er det et spørsmål om hva folk i politiske eliteposisjoner faktisk gjør. Dersom elitene kun tjener seg selv eller er selvrekrutterende slik det vises anslag til i Frp-koden har vi et problem. Dersom de forvalter makten som er gitt til dem på demokratisk vis i takt med folkets vilje, spiller klassebakgrunnen uavhengig av definisjon mindre rolle. Igjen: Se på Gahr Støres popularitet. Also sprach Marsdal Marsdal har dessuten en enerverende trang til / argument #4 / 2007 / Samfunn

5 Regjeringen vil ha ny samskipnadslov, som gir flere muligheter for kontroll. Dette til tross for at de ikke utøver mulighetene som ligger i dagens lov. Regjeringen tar kontroll over studentsamskipnadene - Mistillit til studentdemokratiet Virkeligheten er imidlertid slik at departementet i dag ikke utøver de mulighetene de har. Den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen skriver i sin rapport at Arbeidsgruppen syntes ikke det er behov for endring i reglene om departementets tilsyn, men mener departementet burde utnytte de muligheter som finnes for kontakt med og innsikt i samskipnadenes virksomhet bedre. Den nylig tiltrådte lederen av NSU, Per Anders Langerød er enig - Departementet burde være langt tydeligere i utøvelsen av den retten de allerede har i dag, i stedet for å utvide mulighetene til kontroll. Lovendring I 2005 oppnevnte Utdannings- og forskningsdepartementet, det nåværende Kunnskapsdepartementet, en arbeidsgruppe som skulle vurdere Samarbeidet mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjonen Styring og ledelse av studentsamskipnaden Rammene for studentsamskipnaders virksomhet Departementets kontroll med studentsamskipnadenes virksomhet. Etter en høringsrunde er ballen tilbake hos Kunnskapsdepartementet. Slik det ligger an nå inneholder materialet fra arbeidsgruppen flere kontroversielle elementer. Dagens lov Alle høgskoler og universiteter som omfattes av Lov om høgskoler og universitet, er i dag pliktige til å være tilsluttet en samskipnad. Private aktører er de eneste som i dag kan søke om fritak fra denne ordningen. Dette kan kun skje under forutsetning om at institusjonen har andre tilfredsstillende ordninger for å ivareta studentvelferden. I dag har studentene gjennom loven en garantert mulighet til flertall i styret til samskipnaden. Dette var et av de mest omdiskuterte emnene i forkant av at arbeidsgruppen ble nedsatt. Diskusjonen om studentenes flertall i styret ble også videreført inn i arbeidsgruppen, hvor debatten endte i at dagens praksis ble foreslått videreført. Det gruppen derimot ønsker å fjerne, er studentenes tilbakekallingsrett. Tilbakekallingsretten er studentenes mulighet til å påvirke samskipnaden ved å avsette ett eller flere styremedlemmer før den to år lange styreperioden er over. Dette vedtaket ble ikke godt mottatt i studentpolitikken. Dette er noe studentene ser på som svært lite hensiktsmessig, sier Tormund Skinnarmo, NSUs representant i arbeidsgruppen, til Radio Nova Nyheter. Han fikk støtte av Maria-Karina Asen fra STL. Hun mener at dette vil føre til at studentene ikke lenger vil tørre å velge representanter for to-års perioder. Ingen egenkapital Departementet og arbeidsgruppen legger også opp til å begrenes samskipnadenes muligheter til å drive virksomhet som ikke direkte er rette mot studentmassen. Dette betyr at departementet vil begrense samskipnadenes muligheter til å generere egenkapital. Argumentet er at samskipnadene er til for studentene, og dermed skal avstå fra å drive virksomhet som faller utenfor dette mandatet, både på kort og lang sikt. Dog er situasjonen i dag, både for store samskipnader og for mindre samskipnader knyttet til høgskoler i distriktet, slik at denne typen begrensinger kan få høyst reelle konsekvenser for tjenestetilbudet. Et eksempel på dette kan være følgende: SiT (Samskipnaden i Trondheim) planlegger å bygge ut boligmassen ved Berg Studentby i Trondheim. Men på grunn av dagens finansieringsløsning har de ikke finansielt rom til å gjøre det uten større egenkapital. I dag er det slik at de ikke kan bygge for mer en per boligenhet uten å miste den direkte støtten fra departementet på per enhet. Dette hindrer SiT i å bygge etter moderne krav til for eksempel energikonservering. SiT har altså et behov for utvidet egenkapital. For mindre samskipnader kan problemet være at uten å kunne stole på langsiktige inntekter fra kultur- og treningstilbud rettet mot befolkningen generelt, så har de ikke handlingsrom til å tilby et fullgodt opplegg til sine studenter. Mistillit Argumentet fra departementet for å gripe inn ovenfor samskipnadenes aktiviteter i slike sammenhenger, er at de mindre samskipnadene mangler den nødvendige profesjonalitet til å håndtere slike investeringer. Dette ses av mange som et utrykk for mistillit til studentdemokratiet fra departementets side. Langerød mener likevel det største problemet er muligheten for bruk av forskrifter. For NSU er det største problemet med den nye ordningen at departementet skal ha muligheten til å regulere gjennom forskrifter. Vi mener dette utgjør en stor risiko for studentdemokratiet. Studentsamskipnadenes historie 1939: Den første samskipnaden (SiO) ble opprettet av Stortinget. Tekst: Amund Vik Illustrasjon: Jorunn G. Aarseth Dagens samskipnadslov skal endres. Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at alle undervisningsinstitusjoner skal være tilknyttet en samskipnad, og vil begrense samskipnadenes muligheter til å opparbeide egenkapital. I tillegg ønsker de å feste grepet om samskipnadene gjennom økt bruk av forskrifter. Norsk Studentunion (NSU) hevder endringene vil gå på bekostning av studentdemokratiet. Kunnskapsdepartementets egen arbeidsgruppe sier departementet i dag ikke er gode nok til å utøve de kontrollmulighetene som den nåværende loven gir. Lite kontroll Regjeringen har i dag mulighet til kontroll med samskipnadene gjennom sin rolle som tilsynsmyndighet. Nå ønsker de altså å utvide sine muligheter for kontroll. Dermed skulle man kanskje tro at situasjonen i dag var slik at departementet utøvde all den kontrollen de kunne med det nåværende lovverket. Slutt for SiO? Basert på de signaler som kommer fra departement og studentpolitikere i dag, ser det ut til at studentdemokratiet i samskipnadene videreføres på papiret. Likevel er det tre momenter i arbeidsgruppens forslag, og i signalene fra departementene, som gir grunn til bekymring over studentdemokratiets kår. For det første øker som nevnt departementet de generelle mulighetene for bruk av forskrifter. Altså åpner de for langt mer detaljregulering av samskipnadene. Dette er et uttrykk for at departementet ønsker å øke sin direkte innflytelse over samskipnadene. Dette kommer i tillegg til rollen som tilsynsmyndighet som departementet har i dag. Studentpolitikerne spør seg hvor mye demokratiet i samskipnadene er verdt om departementet skal kunne forskriftsregulere stadig mer av aktiviteten. For det andre ligger det an til at tilknytningsplikten fjernes. Altså kravet om at alle statlige institusjoner skal være tilknyttet en samskipnad. Departementet ser ut til å åpne for at også statlige institusjoner skal kunne søke om fritak fra denne plikten om de har egne tilbud som er tilfredsstillende. I slike alternative tilbud finnes det ingen garanti for at studentene vil bli representert. Universitetet i Oslo har sågar også i sitt høringsbrev til departementet signalisert at de kan være interessert i å søke om et slikt fritak, noe som kan få alvorlige følger for SiO. For det tredje åpner departementet for at begrepet studentvelferd kan bli særlig definert ved forskrift. Et slikt grep kan plassere studentdemokratiet helt på sidelinjen i viktige debatter. Debattene om tannhelsetilbudet i SiO illustrerer at definisjonen av velferd kan få vidtrekkende konsekvenser. 1948: Etableringen av UiB: Loven om SiO omgjort til en generell lov for alle universiteter og høgskoler kan være tilsluttet en samskipnad. 1986: Lov om organisering av studentvelferd plikt for institusjonene til å legge til rette for å løse velferdsoppgaver for studentene. 1988/89: Høgskolenes velferdssekretariater omgjort til samskipnader. 1994: Høgskolereformen - endrer også samskipnadsstrukturen. Universitets- og Høyskoleloven av 1995 og Samskipnadsloven av 1996 gir gjensidige forpliktelser og understreker utdanningsinstitusjonenes strategiske ansvar for studentvelferden. 2005: Forutsetningen om samarbeidet med samskipnadene fremgår av 4-3 om Læringsmiljø: Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Amund Vik (f. 1981) er medlem av arguments samfunnsredaksjon og tar mastergrad i statsvitenskap ved UiO. Jorunn Granholm Aarseth (f. 1978). Utdannet i visuell kommunikasjon ved NABA (Nuova Accademia di Belle Arti), Milano, Italia (MA, 2002). Jobber freelance som illustratør og grafiskdesigner i Oslo ( Studerer også estetikk og medievitenskap ved UiO. / argument #4 / 2007 / Samfunn argument #4 / 2007 / Samfunn / 9

6 Tyrkias frieste stemme kan ha blitt drept fordi han ville utvide den tyrkiske identitetens grenser. En armensk martyr? Alt er ikke miljøvennlig Tekst: Einar Wigen Foto: Wikipedia Mens Tyrkia har vært opptatt med valgkaoset som oppstod i sommer, har en annen kontroversiell hendelse funnet sted bak lukkede dører. Den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink ble skutt ned og drept på åpen gate i Istanbul, 19. januar i år. Rettssaken mot den drapstiltalte og 17 påståtte bakmenn, begynte i Istanbul 2. juli. Ettersom den tiltalte, Ogün Samast, er under den kriminelle lavalderen, er rettssaken lukket for publikum og presse. Tyrker og armener En melding fra Norsk Telegrambyrå (NTB) 2. juli i år, som ble sitert i flere norske media, hevdet at Dink ble drept fordi han ville at Tyrkia skulle anerkjenne folkemordet på armenerne under 1. verdenskrig. Det kan ligge mer bak enn det. Ved å forflate Hrant Dink, løper man morderens ærend. Litt for ofte avstumpes Hrant Dink til utelukkende å være armener, og i konteksten rundt saken hans blir Tyrkia fremstilt som et fascistoid samfunn. Hrant Dink var etnisk armener og fungerte som talsmann for Tyrkias armenere, men han var også mye mer; intellektuell, kritiker, demokrat og, ifølge ham selv, tyrker. Ved å forflate ham, løper man morderens ærend. Hrant Dinks kjente uttalelse, Jeg er både armener og tyrker, rørte ved noe sensitivt i Tyrkia. Dette var både en konstatering av egen identitet, og et krav om plass til den armenske etnisiteten i den tyrkiske nasjonaliteten. Nasjonalfølelsen er et så ømtålig tema at et forbud mot å fornærme tyrkiskheten er nedfelt i grunnloven. Dette beror på en grunnleggende utrygghet rundt hvordan man oppfatter seg selv og sin posisjon i verden, og er en arv fra tiden da det moderne Tyrkia ble dannet. Tyrkia som nasjonalstat I det osmanske riket, den tyrkiske statens forløper, ble innbyggerne ikke definert av etnisitet, men av sin religion. Sultanen var også kalif, Islams øverste leder. Fordi riket hadde så mange religiøse minoriteter opprettet man milletsystemet. I dette systemet var det religiøse overhodet for hver minoritet ansvarlig for sin religiøse gruppes forhold til omverden. Da riket gikk i oppløsning ved slutten av første verdenskrig, samlet general Mustafa Kemal Atatürk restene til en republikk; Tyrkia. Denne var i motsetning til Det osmanske riket ikke noe multietnisk imperium, men en nasjonalstat basert på den europeiske modellen. Problemet var bare hvordan man skulle definere det nasjonale fellesskapet. Atatürk fant selv på en definisjon: Tyrkerne er de muslimene som bor i Anatolia og Trakia. Det var disse områdene han kontrollerte militært. Definisjonen forhindret idéer om et Stor-Tyrkia, samtidig som det overskred de språklige skillelinjene. Atatürk fulgte dette opp ved en befolkningsutveksling med Hellas; Muslimene i Hellas ble flyttet til Tyrkia og de gresk-ortodokse kristne i Tyrkia ble flyttet til Hellas. Minoritetene Definisjonen skapte to typer minoriteter; De religiøse som ble anerkjent og de språklige som ikke ble anerkjent. De anerkjente minoritetene fikk en rekke minoritetsrettigheter, samtidig som de ble stengt ute av det nasjonale fellesskapet. De ikke-anerkjente var de som snakket et annet språk enn tyrkisk, slik som kurderne. Disse fikk ta del i det nasjonale fellesskapet, men bare dersom de oppga deler av sin etniske identitet. Armenernes stilling i den tidlige republikken var veldig utsatt. Armenske separatister hadde ført en terrorkampanje mot staten siden slutten av 1800-tallet. Dessuten hadde de alliert seg med det osmanske rikets fiende, Russland, under første verdenskrig. Under første verdenskrig ble hundretusener av armenere drept og enda flere drevet bort fra sine hjem. I 1923 utgjorde de kun en liten andel av befolkningen, og holdt en lav profil på grunn av sin utsatte stilling. Flokkmentalitet Den tyrkiske litteraturviteren Ahmet Hamdi Tanpinar forklarte biografiens svake stilling i Tyrkia ut ifra tyrkernes flokkmentalitet. Man skal ikke forherlige individet, men finne sin plass i flokken. Historien og samfunnet handler om grupper, ikke individer. Kritikk misforstås lett som illojalitet mot flokken, noe har ført til mye selvsensur i tyrkisk media og akademia. Resultatet har vært lite kritisk journalistikk, og en monolittisk forvaltning av den nasjonale selvforståelsen. I denne selvforståelsen blir det tyrkiske språket sentralt, til tross for at mange av muslimene ikke snakket tyrkisk. I tiden som fulgte opprettelsen av republikken, ble det viktig for den tyrkiske staten å skape en så enhetlig nasjon som mulig. Slagordet Landsmann, snakk tyrkisk! var utbredt. Språkets betydning for tyrkisk nasjonalisme har vedvart frem til i dag. Hrant Dink ble kjent som redaktør for den armensk-tyrkiske avisen Agos, som han var med på å opprette i For å bedre kunne kommunisere med det tyrkiske samfunnet, trykket den artikler på både tyrkisk og armensk. Dette var noe helt nytt, og viste seg å ha et stort potensiale for inter-religiøs dialog. Avisen ga tyrkere et godt innblikk i armenernes lille samfunn, og bidro til å avmystifisere og ufarliggjøre dem. Hrant Dink sparte ingen; Han kritiserte både manglende demokrati i Tyrkia og den armenske staten som lite konstruktiv. Agos tok både for seg saker som angikk Tyrkia i sin alminnelighet og de som spesifikt angikk armenerne. Den forble en liten avis, men et friskt pust i en offentlighet der kritisk journalistikk er sørgelig fraværende. Ønsket om å være tyrker Oppvokst på et armensk barnehjem som han var, var Hrant Dink sterkt knyttet til den armenske etniske gruppen. Men det hindret ham ikke å føle seg som en del av den tyrkiske nasjonen. Da Hrant Dink fikk full score i militæret, men likevel ikke fikk bli sersjant, mest sannsynlig fordi han var armener, gråt han sine modige tårer. Han utgjorde selv empirien som motbeviste myten om at armener og tyrker var eksklusive og motsatte kategorier. Det er mange i Tyrkia som ikke lenger ønsker å presses inn i de kategoriene staten har laget for dem. Det var i denne egenskap han utfordret både Tyrkias og Armenias selvforståelse i likt monn. Hverken det tyrkiske eller det armenske statsapparatet kan fatte at etnisitet og nasjonalitet ikke er synonymt. Armenia krever at alle etniske armenere skal bo i den armenske nasjonalstaten, mens Tyrkia har problemer med å inkludere andre enn etniske tyrkere i sin. I Armenia og de nasjonalistiske delene av diasporaen var Hrant Dink aldri særlig godt likt. Dette fordi han utfordret disse selvforståelsen, med høye murer mellom tyrkisk og armensk. Vi er alle Hrant Dink! Det er de tyrkiske sikkerhetstjenestene sammen med deres motpart i Armenia, som tjener på dette drapet, fordi det opprettholder det polariserte status quo. Morderen poserte sammen med polititjenestemenn og det tyrkiske flagget etter at han ble arrestert, noe som tyder på at drapet er populært blant i det minste noen av dem. Det er ikke dermed sagt at de står bak, men det hersker en oppfatning i Tyrkia om at myndighetene vet mer enn de vil ut med. Det var som en representant for den kritiske pressen, en utfordrer til den aksepterte versjonen av Tyrkias nasjonale myte, og som en stemme for fred, at Hrant Dink ble drept. Når han nå klemmes svett inn i kategorien armener og man glemmer alle de andre aspektene ved hans identitet, er det akkurat det som passer nasjonalister i begge land best. Derfor er det viktig ikke å glemme hans utsagn om at: Jeg er både armener og tyrker. Over hundre tusen tok til gatene i Istanbul med slagordene vi er alle Hrant Dink!, vi er alle armenere! og vi er alle kurdere! i protest mot drapet. Det er mange i Tyrkia som ikke lenger ønsker å presses inn i de kategoriene staten har laget for dem; både kurdere, armenere og tyrkiske intellektuelle. Einar Wigen (f. 1981) har mastergrad i fred- og konfliktstudier fra EPU i Østerrike. Studerer nå tyrkisk og statsvitenskap ved UiO. Tekst: Henrik Pryser Libell Miljø er blitt mote. Igjen. For en som opplevde den grønne bølgen på 1990-tallet er det déja vu. Bortsett fra at islendergenserne mangler i denne runden av miljøkampen. Det er kanskje like greit. Kloden skal jo bli varmere. Og det er nettop det som er problemet. Den skal bli varmere, særlig i arktiske strøk. Og den skal bli ustabil værmessig, og kanskje verst av alt: Det er vår egen skyld. Dagens Næringsliv fant ut at klima var et av de mest brukte ordene i norsk presse vinteren Italienske moteprodusenter som Ermengildo Zegna skal lage jakker med soldrevet opplading av ipod og mobiler, og slutte å bruke kjemikalier i produksjonen. Toyota har miljøvennlighet som hovedpunkt i sin markedsføring. Ironien er til å ta og føle på. Her kommer reklame for moteklær, som vil byttes ut ved neste motebølge, og biler, den globale oppvarmingens viktigste årsak, med miljø-argumenter! Også atomindustrien kjører hardt på miljøargumenter. Riktignok bruker den lite CO 2, men problemet med radioaktivt avfall lever i beste velgående. Hvis atomkraft, biler og moteklær kan være miljøvennlige, hvem kan ikke være det? Alt er miljøvennlig. Men det er det jo ikke. Forbruk i seg selv er kjernen av problemet, og skaper utslipp ved produksjon, transport og søppel. Hvis atomkraft, bilder og moteklær kan være miljøvennlige, hvem kan ikke være det? Alle snakker om Kinas utslipp, og at vi må begynne der. Da spør jeg; Hvem produserer våre vannflasker, tannbørster, tegneserieblader, barberblader, gressklippere, leketøy og hageslanger? Kina produserer disse tingene. Så hvem sine utslipp er det egentlig i Kina? Vi slipper ikke unna ansvaret. Det meste av verdens CO2- utslipp har sitt opphav i den rikeste delen av verden, som også er den delen av verden som best kan tilpasse seg klimaendringene og gjøre mest for å stoppe utslippene. Eller gjøre mest mulig skade ved å la vær. Våre 250 år med stadig større utslipp har vist seg å være livsfarlige. For oss selv, og for etterkommerne våre. Her appellerer jeg til alle menns ønske om avkom og alle kvinners morsfølelse; Dagens utslipp vil gjøre livet slik vi kjenner det umulig for all overskuelig fremtid, fysisk og sosialt, fordi klimaendringer fører til samfunnsendringer vi ikke ønsker. Vårt armslag binder senere generasjoners armer. Filosofisk er det dypt umoralsk. Og vi kan ikke lenger late som om vi ikke vet. Derfor skremmer det meg at miljø er blitt på moten, og at alle kan si de driver Miljøvennlig. Ordet har blitt utvannet. Toyota, Shell, Statoil, Nokia, hotellkjeder, butikkkjeder, flyselskaper og kleskjeder. Alt kan ikke være miljøvennlig når de totale utslippene fortsatt er altfor høye. Og særlig kan ikke alt hjelpe mot global oppvarming. Resirkulering er bra, men egentlig bare det minste av flere onder. Helst bør vi ikke produsere søppel. Henrik Pryser Libell (f. 1977) er frilansjournalist, studerer historie og litteratur og har hovedfag i statsvitenskap fra UiO. 10 / argument #4 / 2007 / Samfunn argument #4 / 2007 / Samfunn / 11

7 Hvorfor den nordiske modellen virker, og alle plutselig ble så glad i den. Nordisk modell for nybegynnere Tekst: Johan Christensen Illustrasjon: Nina Pedersen Lille julaften i fjor fikk økonomiprofessor Kalle Moene 100 millioner kroner til å forske på den nordiske modellen. Ivrige skribenter fikk noe nytt å diskutere. Den nordiske modellen ble i løpet av kort tid et honnørord, vel, tre honnørord, i norsk offentlighet. - Den nordiske modellen er overlegen, uttalte næringsminister Dag Terje Andersen til Aftenposten 21. februar. 23. desember i fjor kalte samme avis modellen en internasjonal slager. Næringslivsavisa E24 beskrev 13. mars den nordiske modellen som et buzz-ord innen økonomifaget. Der man tidligere viste til Gud, fornuften eller rikets sikkerhet for å begrunne offentlig politikk, holder det nå å referere til den nordiske modellen. Der man tidligere viste til Gud, fornuften eller rikets sikkerhet for å begrunne offentlig politikk, holder det nå å referere til den nordiske modellen. Tiltak som støtter opp om modellen er per definisjon gode, mens alt som bryter med modellen er dårlig. Det har dermed blitt vanlig å krangle om hvem som eier den nordiske modellen. Regjeringen knuger den til sitt bryst, mens høyresida, anført av Kristin Clemet, også vil ha sin del av æren. Som med andre honnørord, vil de fleste ha problemer med å forklare nøyaktig hva den nordiske modellen er. Debatten det siste året har i så måte vært lite oppklarende. Denne artikkelen vil derfor prøve å ta ett skritt tilbake og besvare de grunnleggende spørsmålene: Hva er den nordiske modellen? Hvorfor er den viktig? Hvordan virker den? Tre institusjoner Først: Hva er den nordiske modellen? Den nordiske modellen er en modell for organisering av økonomi, arbeidsliv og velferd. Mer konkret kan vi si at modellen består av tre samfunnsinstitusjoner. Den ene er sentraliserte lønnsoppgjør. Det betyr at lønna i hovedsak bestemmes i nasjonale forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I Norden fastsettes lønna i liten grad i lokale forhandlinger i bedriftene, noe som er vanlig i andre deler av verden. Sterke, sentraliserte organisasjoner, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, er en forutsetning for de sentraliserte lønnsoppgjørene. En annen institusjonen i den nordiske modellen, er en omfattende, universell velferdsstat som sikrer folk mot bortfall av inntekt. I Norden er velferdsytelsene universelle, i den forstand at de omfatter alle uavhengig av inntekt og status. Dette står i motsetning til behovsprøvde ordninger, som er vanlige i de liberale markedsøkonomienes begrensede velferdssystemer. De nordiske velferdsstatene har derimot sjenerøse ytelser på mange områder. Offentlige tjenester holder høy kvalitet og er like for alle. Den tredje institusjonen i modellen er samarbeidet mellom ledelse og ansatte i nordiske bedrifter. Det formelle bedriftsdemokratiet står sterkt, men det uformelle samarbeidet i bedriftene er vel så viktig. Den nordiske bedriftskulturen er særegen ved at avstanden mellom leder og ansatte er liten, og at det forventes at alle skal bli hørt før beslutninger tas. Hvorfor alt oppstyret? Nok om hva modellen går ut på. Neste spørsmål: Hvorfor alt oppstyret? Modellen er viktig av to grunner. For det første kan den forklare hvorfor de nordiske landene gjør det så fryktelig godt. Norge, Danmark, Sverige og Finland er på verdenstoppen i levekår. Også når det kommer til velstand og velfungerende økonomi, er de nordiske landene blant de aller beste. Noen eksempler: Norge er det fjerde rikeste landet i verden, målt i BNP per innbygger, og Finland, Sverige og Danmark er ifølge World Economic Forum verdens andre, tredje og fjerde mest konkurransedyktige økonomier. Når det gjelder levekår har Norge vært nummer en på UNDPs HDI-indeks hvert av de siste fem årene. Alle de nordiske landene er dessuten blant de ti landene i verden med minst inntektsulikhet, til tross for høy økonomisk produksjon. Det er nærliggende å forklare denne suksessen med hvordan de nordiske samfunnene er organisert (les: den nordiske modellen). Motsier økonomisk teori Men den nordiske modellen er enda mer interessant av en annen grunn. Erfaringene fra Norden synes å gå på tvers av standard økonomisk teori. I teorien skal sjenerøse velferdsordninger og høye skatter føre til lavere verdiskapning. Sterke fagforeninger skal gi et rigid arbeidsmarked med høy ledighet. Når resultatet i Norden er det stikk motsatte, står økonomisk teori overfor et problem. Må teorien endres for å ta hensyn til erfaringene fra Norden? Dette er en av problemstillingene for Moenes prosjekt. Men også et mer grunnleggende spørsmål presser seg fram: Har de økonomiske modellene mistet sin relevans når de i dette tilfellet gir fullstendig feilaktige spådommer? Det er altså flere gode grunner til å se nærmere på den nordiske modellen. Dette leder oss over til det viktigste og vanskeligste spørsmålet: Hvordan virker modellen? Forklaringene på hvordan institusjonene i den nordiske modellen skaper velstand og velferd er foreløpig ufullstendige, men like fullt interessante. Lik lønn for likt arbeid Kalle Moene prøver å forklare modellens suksess ut fra et rasjonelt, økonomisk perspektiv. Han legger særlig vekt på de gunstige effektene av sentrale lønnsoppgjør. I lokale lønnsforhandlinger, har ikke fagforeningen insentiver til å vise måtehold. Hvis fagforeningen krever en stor lønnsøkning, vil kun denne fagforeningen få merke den positive effekten; lønnsøkning. Den negative effekten, inflasjon, vil derimot ramme hele samfunnet. Alle vil ha et insentiv til å kreve høy lønnsvekst og ingen vil ha insentiver til å vise moderasjon for å begrense inflasjonen. For fagforeninger som forhandler sentralt er situasjonen annerledes. Ved sterk lønnsvekst over hele linja vil deres egne medlemmer måtte ta støyten i form av høyere priser og færre jobber. Derfor vil fagforeningene vise moderasjon i sentrale oppgjør. Moderasjon fører til høyere sysselsetting, økte bedriftsoverskudd og økt verdiskapning. I tillegg baserer sentrale oppgjør seg på et prinsipp om lik lønn for likt arbeid. Ved lokale oppgjør vil fordelingen av makt mellom fagforeninger og arbeidsgivere variere fra bedrift til bedrift, hvilket gjør at lik arbeidskraft får ulik lønn i bedriftene. Slike lønnsforskjeller har ingenting med ulik lønnsomhet å gjøre. En fullstendig forklaring på de nordiske landenes suksess skjuler seg antakelig et sted i det komplekse samspillet mellom rasjonelle og sosiale mekanismer Innføringen av prinsippet om lik lønn for likt arbeid gjennom sentrale oppgjør, eliminerer disse kunstige lønnsforskjellene. Dermed blir allokeringen av arbeidskraft mer effektiv, og verdiskapningen blir høyere. Sosial atferd Moenes forklaringer bringer oss et stykke på vei. Men det rasjonelle perspektivet kan ikke gi oss en fullstendig forståelse av den nordiske modellen, siden det ignorerer det sosiale aspektet ved menneskelig atferd. Ett eksempel er den høye sysselsettingen i Norden. I OECD har Island høyest yrkesdeltakelse, med Danmark og Norge på tredje og fjerde plass, alle med over 75 prosent sysselsetting. Hvordan kan dette forklares når sjenerøse velferdsytelser ifølge et rasjonelt perspektiv gir dårlige insentiver til å jobbe? Og hvordan kan vi forstå at produktiviteten i Norden er høy, til tross for at lønna i liten grad er prestasjonsbasert? Her kommer den økonomiske menneskemodellen til kort. For handling er ikke bare styrt av økonomiske insentiver, men også av normer. Ifølge forskere som Gudmund Hernes og Bo Rothstein, er sterke normer om tillit og solidaritet i Norden en viktig del av forklaringen på at vi gjør det så bra. Folk stoler på hverandre og bryr seg om hverandre. Derfor handler vi på måter som gagner fellesskapet, selv om det går på tvers av våre egne kortsiktige interesser. Vi jobber for å bidra til fellesskapet, og vi godtar moderate lønnsøkninger av solidaritet til andre arbeidstakere. Skaper tillit Institusjonene i den nordiske modellen kan skape eller opprettholde denne tilliten. Universelle velferdsordninger styrker følelsen av fellesskap, både ved at alle behandles likt, og ved at de skaper økonomisk likhet. En kvantitativ undersøkelse fra Sverige viser at brukere av universelle velferdsordninger jevnt over har større tillit til andre mennesker enn brukere av behovsprøvde ordninger. Og i samfunn med liten økonomisk ulikhet er tilliten og solidariteten høyere enn andre steder. Ifølge Hernes skapes tillit også i nordiske bedrifter. Når de ansatte blir informert, tatt med på råd og behandlet som likeverdige av ledelsen, øker tilliten deres. Dermed blir de mer motivert for å gjøre en innsats for bedriften, og produktiviteten og evnen til omstilling stiger. Også i dette tilfellet er et sosialt perspektiv nødvendig for å forstå atferd. En fullstendig forklaring på de nordiske landenes suksess skjuler seg antakelig et sted i det komplekse samspillet mellom rasjonelle og sosiale mekanismer. Hvis Moene ikke tar hensyn til det sosiale aspektet ved handling, er det derfor tvilsomt om han vil finne løsningen på den nordiske gåten. Om han så skulle bruke de 100 millionene til siste krone. Johan Christensen (f. 1985). Masterstudent i statsvitenskap og forskningsassistent på Fafo. Nina Pedersen, (f. 1981). Bachelor i formgivning, kunst og håndverk fra HiO,avsluttet våren Studert ett år på Kunst og Design på HiO, produktutvikling av tekstil, som ble avsluttet våren Jobber for tiden som freelance illustratør,bl.a for Aftenposten og som DJ i Oslo`s rocke-netter. 12 / argument #4 / 2007 / Samfunn argument #4 / 2007 / Samfunn / 13

8 Oljefondet har investert 34,7 millioner kroner i brasilianske Aracruz. Selskapet har i flere år ligget i konflikt med urbefolkning og sosiale bevegelser. Norske oljepenger i brasiliansk urbefolkningskonflikt: Vil ikke selge seg ut Tekst: Anna Helene Valberg Illustrasjon: Kristian Larsen Nylig ble det bekreftet at den brasilianske justisministeren gav Guaraniog Tupinikin-indianerne medhold i sin langdryge sak mot cellulosegiganten Aracruz. Stammene har i en årrekke kjempet for å få tilbakeført et landområde på mål som de hevder de opprinnelig bodde i. Aracruz Celulose har kategorisk avvist kravet, og hevder at det ikke fantes urfolksgrupper i området da selskapet kjøpte området. Aracruz, som ble grunnlagt av nordmannen Erling Lorentzen, er en kontroversiell bedrift også blant de sosiale bevegelsene i Brasil. Lorentzen-gruppen eier fremdeles 28 prosent av Aracruz. Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland, har investert 34,7 millioner kroner i det brasilianske selskapet. Den svenske staten har solgt sin aksjepost etter press fra NGOer, som har henvist til konfliktene med Guarani- og Tupinikin-stammene. Konfliktene har vart over lengre tid, og er ennå ikke løst. Et brev fra Etikkrådet for Statens Pensjonsfond - Utland til Finansdepartementet vedrørende investeringer i Aracruz Celulose SA, datert 22. mars 2006, viser at man også i Norge har vurdert å selge aksjene. Imidlertid vil man avvente utviklingen i saken før man eventuelt går inn for en grundigere utredning. Den avtroppende norske ambassadøren i Brasil sier til argument at han ikke kjenner til saken. Etikkrådet ønsker ikke å kommentere den. Flere anklager Hvert eukalyptustre på Aracruz plantasjer trenger 30 liter vann om dagen. Ved ulike anledninger har firmaet ledet om elver for å få vann til plantasjene. I flere områder er det påvist at miljøet og det biologiske mangfoldet har blitt forringet. Aracruz mener imidlertid at selv om dette er riktig, har selskapet ingenting med disse endringene å gjøre. Flere av anklagene Aracruz møter, kommer fra miljøorganisasjoner, sosiale bevegelser eller urbefolkningsgrupper som mener seg frastjålet områder der de har bodd i lang tid. Andre brasilianere ser Aracruz som et eksempel på utenlandsk kapital som utnytter brasilianske naturressurser uten at landet får noe tilbake, annet enn miljøødeleggelser. Mye av motstanden mot Aracruz kan dermed ses som et resultat av den økende generelle motstanden mot utenlandsk kapital, like mye som et resultat av Aracruz handlinger. Utenlandsinvesteringer President Luiz Inácio Lula da Silva har vært svært opptatt av å få utenlandsk kapital til Brasil. Utenlandske selskaper har gode kår, og behøver ikke betale skatt til Brasil de første 20 årene. En rekke av de utenlandske selskapene bruker så spesialisert teknologi at de ikke skaper arbeidsplasser. Flere selskaper etterlater seg dessuten store miljøødeleggelser. Den gjengse brasilianer føler ikke at hun har noe som helst å tjene på de utenlandske investeringene. Det drypper ikke ned på de fattige, slik konvensjonell økonomisk teori forventer. Forskjellene mellom de rikeste og de fattigste er blant de største i hele verden. Brasil er verdens tiende største økonomi, men en fjerdedel av befolkningen lever i fattigdom. Den politiske viljen til reform og endring i retning av et mer rettferdig samfunn er minimal. Sterke sosiale bevegelser Selv med en president fra arbeidernes parti er det lite som skjer. De fattige klandrer Lula for at han ikke holder sine løfter, og leter etter alternativer blant de over førti andre brasilianske partiene. Partiene er imidlertid svake, og de rike er grovt overrepresentert i politikken. Langt de fleste partiene forsvarer snevre økonomiske interesser. De sterkeste og mest kjente lobbygruppene er å finne innen den såkalte kaffe med melk -blokken, som forsvarer storgodseieres interesser. Politikerne har dessuten en tendens til å bytte parti underveis i en kongressperiode. Dette kan skje uten problemer, ettersom man under valget stemmer på kandidat og ikke på parti, og siden man ennå ikke har en lov som forhinder det. Ettersom partiene er svake og representerer de smale interessene til noen få rike, har sterke sosiale bevegelser vokst fram. Utenlandske selskaper er stadig et mål for disse bevegelsene. Mat eller papir - Det er det brasilianske samfunnet som må sørge for reformer og bedrede sosiale kår, sier Manager of Sustainability and Corporate Relations i Aracruz, Carlos Roxo, til argument. - Distribusjonen av ressurser er skjev, men det finnes nok mat til alle. Dette er ingen oppgave for en bedrift, sier han. Han tar imidlertid spørsmålet om fordeling av jord og ressurser på alvor. Aracruz har vunnet flere priser for sitt arbeid for bærekraftig utvikling. Roxo hevder videre at selskapet aldri har tatt jord fra indianere. - Det er ikke politisk korrekt å kjøpe områder som tilhører indianerne, og vi ville bare tape på å gjøre det, fortsetter han. - Men det hele er et politisk spill. Vi blir stadig anklaget fordi vi er berømte, selv om vi ikke er en spesielt stor aktør. Aracruz har hele tiden hevdet at de rettmessig har kjøpt jorda det krangles om fra de tidligere grunneierne. De viser gjerne fram flyfotoer som skal bevise at det på 50-tallet ikke var urbefolkning i området. Men urfolksrepresentantene sier at selv om de ble jaget fra området før bildene ble tatt, betyr ikke det at de ikke har rett til å få tilbakeført jorda. Det brasilianske indianerdirektoratet (FUNAI) anbefalte i fjor justisministeren å vedta at urbefolkningen skulle få rett til områdene. Saken ble sendt tilbake, noe Aracruz så som en seier. Men med Lulas nye regjering, kom også en ny justisminister, Tarso Genero. Han bad om at saken skulle gjenopptas, og har nå tatt en avgjørelse som går helt på tvers av sin forgjengers. Han har gjort nøyaktig som FUNAI anbefalte, og bestemt at jorda opprinnelig tilhører urfolkgruppene. Ettersom Aracruz ikke vil anke avgjørelsen, vil de målene tilbakeføres til urbefolkningen. Leier småbønders jord - Viser Aracruz sosialt ansvar og vilje til bærekraftig utvikling? - Vi er ikke perfekte, men vi prøver å lære. Vi gjør i det minste en innsats for å bli mer bærekraftige. Kravet om bedriftenes sosiale ansvar har kommet fort, og vi har nådd et punkt der det ikke lenger er mulig å snu. Konkurransen er tøff, og våre kunder forventer at vi tar ansvar, fortsetter han. Paralamentet i delstaten Espirito Santo vedtok i 2001 en lov som hindret Aracruz i å kjøpe mer jord til eukalyptusplantasjer. De hadde allerede kontroll over områder så store at det går utover miljøet i området. Det Aracruz og andre celluloseselskaper nå gjør, er å inngå avtaler med småbønder i økonomisk knipe. Dårlige avtaler De leier jord av bøndene, betaler dem for å produsere eukalyptus, og kjøper hogsten av dem. Prisene på råvarer fra landbruket er så lave og avlingene så usikre, at det er mange som lar seg friste. Etter 4-7 hogstsesonger, år, med eukalyptus blir imidlertid jorda utarmet, og man kan ikke lenger dyrke mat på den. Forskning gjort av Federation of Organizations for Social and Educational Assistence, viser også at avtalene med småbøndene er dårlige og at de kunne fått langt mer igjen økonomisk, og at sysselsettingen kunne vært langt høyere, dersom de hadde dyrket ulike typer grønnsaker. Dette er det imidlertid få bønder som vet om, da deres tilgang på informasjon som regel er temmelig begrenset. I sin desperasjon etter en fast inntekt, er det derfor mange som går med på vilkårene til celluloseprodusentene. Får sympati Den store internasjonale paraplyen av småbrukerorganisasjoner, Via Campesina, gjennomførte 8. mars 2006 en stor aksjon mot Aracruz sine laboratorier. Nesten kvinner fra organisasjonen skar opp plasten til drivhus og ødela plantespirer og frøforskning. Aksjonens mål var å fordømme den sosiale og miljømessige skaden den stadig voksende grønne ørkenen av eukalyptustrær i monokultur skaper. Via Campesina fortviler over at Brasils beste jordbruksarealer kjøpes opp av eksportrettet industri som ikke interesserer seg for de sosiale konsekvensene som plantasjene de bygger opp medfører. Via Campesinas grunner til å handle som de gjorde, kom aldri fram i media, hvor hendelsen ble presentert som en skandale. Man fikk lese intervjuer med gråtende forskere hvis arbeid gjennom flere år var gått i vasken. Men man fikk ikke høre hva som var opphavet til protesten. Kanskje skjøt organisasjonen seg selv i foten. Mange vanlige folk som ikke hadde tatt stilling til konflikten mellom cellulosegiganten og småbøndene gav nå all sin sympati til Aracruz. Selskapet selv fikk nok et argument til ikke å diskutere med motparten; - Vi kan ikke forhandle med en aktør som tyr til vold, sier Carlos Roxo fra Aracruz. Sosialt ansvar? Roxo sier at Aracruz ikke taper penger på de mange sosiale prosjektene de driver. De ville tapt mer dersom de ikke hadde hatt denne type prosjekter å vise til overfor bevisste kunder. Når det gjelder spørsmålet om 14 / argument #4 / 2007 / Samfunn argument #4 / 2007 / Samfunn / 15

9 å ivareta biodiversitet, sier Roxo; - Eukalyptus er ikke noen erstatning for plantemangfold. Det er en avling vi dyrker og høster. Akkurat slik man avler fram kylling for å spise den, ikke for å høre den synge. Fordi det ikke vil lønne seg for Aracruz om de går tomme for vann eller om jordsmonnet blir for skralt, tar selskapet delvis vare på miljøet der de opererer. De bygger opp sosiale prosjekter fordi de vil tape på å la være. De misliker å bli blandet opp i konflikter med urbefolkning, fordi det medfører et imageproblem. Selskapet har redusert bruken av det meget giftige stoffet klorid, men bare der kunden krever det. For kunder som ikke er så opptatt av miljøhensyn, brukes fortsatt middelet. - Ingen kommentar Det norske etikkrådet ser saken først og fremst som en konflikt om landrettigheter mellom Guarani- og Tupinikin-gruppene og Aracruz, selv om de ser at også miljøspørsmål og arbeidstakerrettigheter har vært del av striden. Rådet ønsker ikke å kommentere saken i argument. Den avtroppende norske ambassadøren i Brasil, Jan Gerhard Lassen, kjenner ikke til saken. Han sier at han ikke har hørt noe om at Norge skulle vurderer å trekke ut sine Aracruz-aksjer. Aracruz-konflikten - Aracruz Celulose SA ble bygget opp av kong Haralds svoger, Erling Lorentzen, og er i dag verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Aracruz Celulose er et brasilianskregistrert selskap som eies av Lorentzen Empreendimentos (28 prosent), Safra Bank (28 prosent), Votorantim-gruppen (28 prosent), og den brasilianske utviklingsbanken BNDES (12.5 prosent). De resterende 3,5 prosentene er fordelt på en rekke aksjonærer. - Det norske oljefondet, Statens pensjonsfond - Utland har investert 34,7 millioner kroner i selskapet og besitter 0,14 prosent av aksjene. - Landkonflikten mellom Aracruz og urfolksgruppene er problematisk for den brasilianske regjeringen. Celluloseindustrien er en viktig eksportnæring i Brasil, og en viktig kilde til utenlandsk valuta. Den første regjeringen til Luiz Inácio Lula da Silva støttet den omstridte nasjonale skogplanen om å øke satsing på eukalyptus. Eukalyptusplantasjenes omfang i Brasil skal i denne planen økes fra 50 til 70 millioner mål, det vil si med hele 40 prosent. Anna Helene Valberg (f. 1982) er medlem av arguments samfunnsredaksjon og studerer internasjonale studier ved UiO, og økonomi og ledelse ved HiO. Kristian Larsen (f. 1984). Har gått to år på illustrasjonslinjen på Norges kreative fagskole. Han har gjort filmplakat, brosjyrer, emballasje, portrett, cd cover og arbeid til studentavisen Essens. Han gjør nå diverse frilansjobber og studerer videre på Interaktiv Design på NITH. 16 / argument #4 / 2007 / Samfunn SiOs byråkratiske jernbur Tekst: Hans Erik Næss I boken Makt og byråkrati skriver den tyske sosiologen Max Weber ( ) om samfunnets rasjonaliseringsprosesser mot slutten av den industrielle revolusjon. Den sosiale organiseringen av samfunnet måtte rasjonaliseres og effektiveres for å øke kapitalismens kapasitet. Webers bekymring var imidlertid at dersom dette ble drevet for langt, ville samfunnet i siste instans ende opp som byråkratisk jernbur. Regelstyringens forrang fremfor skjønn ville utradere menneskelig selvstendighet og fleksibilitet. And whaddayaknow, Webers jernbur har flyttet seg ut av den industrielle revolusjon og forplantet seg til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Forhistorien er som følger. Jeg har en kjøpeleilighet på hånden. Siden boligkøene for studenter er så lange, ringer jeg SiO og spør om å få kortet ned oppsigelsestiden til én måned. Den er vanligvis to måneder, i seg selv en altfor lang oppsigelsestid for en såpass mobil bogruppe som studenter. Uansett, det umiddelbare svaret overrumpler meg i sin bryskhet: - Det går ikke. - Hvorfor ikke? innvender jeg. Det er jo til fordel for alle? Dere taper ingen penger, vi kan flytte ut og noen andre kan flytte inn. Skiftet skjer raskt. Alle vinner! - Vi har regler. - Ok, er det noen jeg kan snakke med om de reglene? - Du kan snakke med oss. - Lager dere reglene? - Vi kan ikke omgå dem. Etterhvert som humøret mitt synker, samtidig med at tålmodigheten tar slutt i den andre enden, etter visse variasjoner på mitt argument om at dette er til fordel for alle dog med samme svar fra telefonstemmen gir jeg opp. Jeg innser at slaget er tapt, at det ikke finnes noen Bruce Willis som tar en avstikker fra Die Hard 4.0 for å hjelpe en student mot Overmakten. Der Strenge Regler styrer har Gode Argumenter ingen verdi. Whaddyaknow, Webers jernbur har forplantet seg til SiO. Etter å ha lagt på røret tenker jeg: Hva er dette? Har jeg kommet til det gamle DDR? Var det en ironisk Henrik Tikkanen jeg nettopp hadde på tråden (den finske forfatteren som skrev at det kreves gode byråkrater for å holde en velorganisert ineffektivitet i gang ). Har ikke SiO hørt om fleksibilitet? Det er nemlig ikke en dum egenskap dersom målet er å korte ned lange boligkøer i et hardt presset Oslo. For køene er sabla lange. Enhver som har fulgt med i avisene i sommer, kan ikke unngå å ha fått med seg at situasjonen er prekær. Dagbladet skrev midt i juli at det var 5200 søkere til 150 hybler. NSU-leder Per Anders Torvik Langerød uttalte at Djupedal sulteforer studentsamskipnadene. Sant nok. Men SiO har muligheten til å lette friksjonen her selv også, om det så hjelper bare én student eller i mitt tilfelle, fire studenter, siden leiligheten min er en to-roms på Siloen. Bare de kommer seg ut av byråkratiets jernbur. Hans Erik Næss (f. 1978). Kulturredaktør i argument, masterstudent i sosiologi og masterstipendiat ved Culcom (Kulturell kompleksitet i det nye Norge), Universitetet i Oslo.

10 Temaredaktør Temaredaktøren leder arguments temaredaksjon, og er ansvarlig for temaseksjonens innhold. Vi søker en person som; - Ønsker å formidle studenters kompetanse til et bredt publikum. - Har godt språk og kan forme en artikkel. Skribenterfaring er en stor fordel. - Vil videreutvikle argument som et tidsskrift med stor bredde, der artiklene er både faglige og tabloide. - Vil jobbe med studenter fra alle fagfelt og med alle slags politiske synspunkter. Du får; - En svært lærerik og interessant jobb som kan kombineres med studier. - Erfaring som er svært ettertraktet blant arbeidsgivere innen media og forskning. - Et beskjedent honorar, avhengig av arguments økonomi. Mot et globalt UiO side Mingus: Brutal swing side Pøbler eller grønne menn? side 32 Vitenskapsredaktør Vitenskapsredaktøren leder arguments vitenskapsredaksjon og er ansvarlig for tidsskriftets vitenskapsseksjon. Vi søker en person som; - Har interesse for, og kunnskaper om, realfag. - Ønsker å formidle realfagrelatert stoff til et bredere publikum. - Har godt språk og kan forme en artikkel. - Skribenterfaring er en fordel, men ingen forutsetning. Du får; - En lærerik jobb i en sammensatt redaksjon - Arbeidserfaring som er svært ettertraktet blant arbeidsgivere innen media og forskning. - Et beskjedent honorar, avhengig av arguments økonomi. Søknadsfrist: 15. oktober. For mer informasjon om stillingene, kontakt temaredaktør Nicolai Strøm-Olsen (Tlf: ) eller vitenskapsredaktør Filip Nicolaisen (Tlf: ) 18 / argument #4 / 2007 / Stillingsutlysning

11 Både Universitetet i Oslo og studentene selv må legge forholdene bedre til rette for integrering av utenlandske studenter. Veien til et globalisert UiO Tekst: Marie Nyhuus Illustrasjon: Sivert Thue UiO har et ønske om å være et internasjonalt universitet hvor studentmiljøet kjennetegnes av kulturelt mangfold og internasjonal kunnskapsutveksling. Dette har medført økning i undervisningstilbud på engelsk, utvekslingsavtaler og mer påvirkning fra faglige strømninger utenfor Norge. Det er behov for en mer helhetlig integreringsprosess. Likevel skorter det fortsatt noe når det er snakk om sosial integrering. Ikke alle internasjonale studenter er med i studentforeninger, og kan dermed lett bli overlatt til seg selv og sin egen lille studenthybel. Arbeidet med mer og gjensidig studentutveksling med land i Sør og større fleksibilitet i forbindelse med innpassing av utenlandske emner, er under arbeid. I rapporten fra gruppen som har evaluert Kvalitetsreformen, konkluderes det med at fakultetene ligger godt an med henhold til internasjonalisering. Sentralt i internasjonaliseringen finner vi naturlig nok studentutveksling, som ved UiO har blitt fordoblet i løpet av de siste fem årene. Men for at flere skal komme, må vi jobbe for å legge bedre til rette. Mer helhetlig integrering For å nå UiOs mål om 20 prosent internasjonale studenter, og for at disse skal få maksimalt ut av sitt utvekslingsopphold, er både faglig og sosial integrering helt nødvendig. Våren 2007 kom det 617 internasjonale studenter til UiO. For at flere skal komme er det behov for en mer helhetlig integreringsprosess. Leder for Studentparlamentet, Heine Skipenes fra fakultetslistene, sier til argument at: - Det som er mest bekymringsfullt er alle de ulike kontaktpunkter som en internasjonal student må forholde seg til, og at den helhetlige planen rundt integrering av internasjonale studenter per i dag er for dårlig. Her har UiO et overordnet faglig og velferdsmessig ansvar. Likevel bør norske studenter bli flinkere til å inkludere de internasjonale studentene i livet rundt studiene. UiOs flotte visjoner om internasjonalisering, integrering og tverrkulturelt samarbeid, må også i sterkere grad kommuniseres til de norske studentene. Det er tross alt der de skal integreres. Fadderordningen, for alle studenter! Utviklingen går fremover, men det er langt mer, sosialt sett, som kan tilrettelegges for internasjonale studenter. For selv om det stadig igang- settes tiltak for å videreutvikle mottaket og veiledingen av internasjonale studenter, er dette ikke ensbetydende med at de integreres i det norske studentmiljøet. I startfasen av denne integreringsprosessen spiller Fadderordningen en sentral rolle. I samarbeid med Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), og med støtte fra UiO, bidrar ordningen til en munter, informativ og ikke minst sosial semesterstart. Her deltar alle på samme velkomstseremoni, all info finnes på engelsk og Fadderordningens arrangementer er godt tilrettelagt for internasjonale studenter. Det er god grunn til at internasjonale studenter automatisk blir påmeldt fadderordningen. Som ny student, både i Norge og på UiO, er det overveldende mye de skal orientere seg i, og vanskelig nok å skulle gjøre det i et nytt land. Faddergruppen gir både norske og internasjonale studenter alibi for å ta kontakt og har faddere som pusher på med bli-kjent-leker og oppfordrer til å bli med på arrangementer. I så måte er den et ideelt sted å jobbe med integrering. Problemet er at fadderuke året rundt er vanskelig å gjennomføre. Mer involvering og vilje Fadderne gjør en fabelaktig jobb. Men hvorfor en del norske studenter kvier seg for å være fadder for internasjonale studenter er vrient å svare på. Fadderordningen erfarte, under verveperioden tidligere i år, at påmeldingen av faddere for internasjonale studenter var overraskende lav. Brorparten av fadderne for denne gruppen var selv internasjonale studenter. Utveksling av kulturell kunnskap er en vinnvinn-situasjon. Langt ifra alle studenter kjenner seg igjen, men det kan virke som det er mye tilbakeholdenhet fra norske studenter når det kommer sosialt samvær med internasjonale studenter. At norske studenters alkoholvaner er segregerende, eller at nordmenn generelt er innadvendte bør være utdaterte unnskyldninger. Jeg tviler også på at forskjeller i kulturell bakgrunn eller innbilte manglende engelsk kunnskaper gjør noe enormt utslag. En globalisert verden krever kulturforståelse, men også vilje til å lære, bruke og drøfte relevant kunnskap. Gjennom utveksling av tanker og holdninger, samarbeid i studier og gode relasjoner med internasjonale studenter, kan vi skape dette for oss og for dem. Det er på tide å innse at utveksling av kulturell kunnskap er en vinn-vinn situasjon og faktisk noe vi som studenter har utmerkede muligheter til å ta del i ved UiO. Til norske studenter: ICH (International Coffee Hour) avholdes hver fredag kl.16:00 i Bokcafeen på Chateau Neuf, og Special Events -programmet går gjennom hele semesteret. Ypperlige anledninger til å bli bedre kjent. Marie Nyhuus (f.1983). Studerer master i sosialantropologi ved UiO. Leder for Fadderordningen Sivert Thue (f. 1978). Utdannet kunsthistoriker ved Universitetet i Oslo. Hobbytegner. Professoral ansvarsfraskrivelse Tekst: Thomas André Syvertsen I vår svartmalte NTNU-professor Martin Ystenes i Universitetsavisa situasjonen i universitetssektoren. Stadig flere i universitetssektoren har lært seg å mestre svartmaling som en høyt aktverdig kunst. Det er kanskje ikke så rart. Men er det nødvendigvis slik at svartmaling er det eneste språket politikerne forstår? Jeg vil tro at gjentatt krisemaksimering fra universitetssektoren, etterfulgt av en kollektiv himling med øynene, ikke nødvendigvis har en så veldig stor effekt på Djupedals og Halvorsens giverglede. Hva må da til for å overbevise kunnskapsministeren om at høyere utdanning og forskning er en vital og nødvendig del av kunnskapsnasjonen Norge? Vel, kanskje vi retter skytset mot gal mann. Som student mener jeg at det er alles ansvar å satse på utdanning i Norge. Studentene må bli mer flittige, professorene må verdsette utdanningsvirksomheten høyere, administrasjonen må vektlegge kvalitet mer enn kvantitet og myndighetene må erkjenne at utdanning koster. Disse faktorene er alle vanskelige å måle. Professorene må forholde seg til de rammene de har, ikke de rammene de ønsker seg. Martin Ystenes har sannsynligvis ikke egenhendig produsert studiepoeng på ganske mange år, men har hjulpet nesten 800 studenter gjennom studieåret 06/07 noe han hevder er flere enn noen gang. På tross av økt produksjon, har han fått reduserte rammer og har måttet redusere studietilbudet. Det er likevel Ystenes og NTNUs ansvar å sørge for at den utdanningen institusjonen tilbyr er en utdanning NTNU kan stå for. Akkurat som UiO skal kunne stå inne for all utdanning og veiledning som foretas i UiOs navn. Er det ikke mulig å forsvare kvaliteten ved et studium, må det forbedres. Er det ikke rom for forbedring innenfor eksisterende studiestruktur, må en gjøre om på studiestrukturen, søke økonomiske midler andre steder, kutte i studenttallet eller legge ned studiet. Når man følger universitetsdebatten, skulle en nesten tro at høyere utdannelse i Norge står for fall. Hvis den gjør det er hovedproblemet verken late studenter, en kunnskapsløs kunnskapsminister, eller måten institusjonene drives på. Problemet er derimot ansvarsfraskrivende professorer som ikke evner å gjennomføre en av sine hovedoppgaver på en forsvarlig måte innenfor de rammene de er gitt. Enten bør professorene som ikke tar undervisning på alvor finne seg nye jobber de faktisk tar på alvor, eller så bør de begynne å legge like mye energi i å utvikle utdanningen som de legger i å utvikle forskningen. Professorene må forholde seg til de rammene de har, ikke de rammene de ønsker seg. Alt annet er ansvarsfraskrivelse. Thomas André Syvertsen (f.1981). Studerer medievitenskap og er medlem av Studentparlamentet ved UiO (HF-lista). 20 / argument #4 / 2007 / Kultur argument #4 / 2007 / Kultur / 21

12 Hva får du hvis du blander Mozart, Beach Boys og Caetano Veloso? Rock Me Matias Tekst: Christine Skogen Nyhagen Illustrasjon: Ann Kristin Gresaker I 2004 utnevnte Aftenposten Matias Tellez, i særdeles ung alder, til årets hit på Bylarm i Bergen. Selv sa Tellez at han skjønte at folk tenkte på alder, og at 15 år er veldig ungt. Men det var da. Låtene på EP-en ble til hjemme hos mamma og pappa, akkurat som meg. - Det kan bli irriterende at alder settes foran musikken. For meg har musikk ingenting med alder å gjøre. For at en poplåt skal kunne kalles vellykket, må idéen ha vokst fram i komponistens kropp og hode. Man merker hvem som står for genuine, egne idéer og hvem som ikke gjør det, sier han til argument. Har vokst musikalsk Alderen hans vakte likevel oppsikt i media. Låtene ble betegnet som psykedeliske, og linjer ble trukket til vidt forskjellige musikalske uttrykk: Sondre Lerche, Syd Barrett og argentinsk pop fra 60-og 70-tallet. - Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i dette lenger. Dette ble skrevet for nesten fire år siden, og man vokser jo. Syd Barrett var veldig viktig for meg på den tiden, han åpnet mitt syn på hvordan en låt lages. Det gjør ikke noe om ikke alle forstår hva du synger om, du trenger ikke å vite det selv engang. Det fikk jeg ut av å høre på musikken hans. Hvis folk mener Lerche og jeg ligner så mye, så skal de få mene det. Jeg mener ikke det. Jeg har svart hår, han har lyst. Han ser norsk ut, jeg ser ikke norsk ut. Han spiller dur, jeg spiller moll. Men musikken hans er flott den. Fra fiolinspilling til popsnekring Sammenligningen med Sondre Lerche skyldes nok at begge musikerne er bergensere og at de har slått gjennom som popsangere i tenårene. I motsetning til Lerche har imidlertid Tellez seks års bakgrunn innenfor klassisk musikk. Den nå 18-årige Tellez, som er vokst opp i Bergen med chilenske foreldre, begynte å ta musikktimer og øve seg opp på klassisk fiolin som seksåring. Dette fortsatte han med til han ble tolv år og gikk over til å komponere poplåter. - Grunnen til at jeg sluttet med fiolin var at jeg aldri lærte meg noter. Jeg skulle ha lært meg det på seks år, men det klarte jeg ikke. Det jeg gjorde de seks årene var å få læreren til å spille gjennom det som sto på papiret. Så husket jeg det han hadde spilt, og repeterte det. Jeg er veldig glad for å ha øvd meg opp på denne måten, for jeg har god bruk for det nå. Hvis noen spiller en sang kan jeg lære meg den ved å høre på den. Hvis jeg hører musikk i hodet mitt, kan jeg få det ut lett. Å salte musikken Tellez blir fortsatt inspirert av klassisk musikk. Mozarts Requiem betyr mye for ham. Det samme gjør Tsjaikovskijs Svanesjøen og det meste av Stravinskij og Grieg. I tillegg til Beatles, Beach Boys, Caetano Veloso og Os Mutantes, selvsagt. - Hvis det er noe som inspirerer meg tar jeg det til meg og lager noe. Hvis ikke setter jeg meg bare ned og lager noe. Når jeg setter meg ned uten å vite hva jeg skal lage, må jeg finne fram eller dikte opp en følelse. Jeg lager mye musikk de siste minuttene før jeg sovner, så jeg må hoppe ut av senga og spille den inn. Når jeg endelig får sove, drømmer jeg andre sanger og våkner igjen for å spille dem eller den inn. Jeg sover veldig lite, merker jeg. Hvis låta er som den burde være, rører jeg den ikke. Hvis jeg merker at den trenger noe ekstra, så gir jeg den noe ekstra. Det er som med mat. Hvis du merker at maten trenger mer salt, strør du mer salt på den. Lek i studio I årene framover planlegger Tellez å jobbe med sin egen og andres musikk. Han ble akkurat ferdig med å produsere for bandet Kakkmadafakka, og ser nå etter andre band å være produsent for. I vår kom han selv ut med en EP bestående av fire låter, som en forsmak på debutalbumet. Låter som She makes me feel og If you know what I mean er umiddelbart fengende pop, som får det til å rykke i dansefoten. - Låtene på EP-en ble til hjemme hos mamma og pappa, akkurat som meg. She makes me feel lagde jeg fordi Tommy Haltbakk og jeg skulle i studio og trengte en sang å leke med. If you know what I mean ble laget av samme grunn, men jeg fikk aldri skrevet noen tekst til den. Jeg endte opp med å synge tulleengelsk. Det er derfor teksten ser ut til å være skrevet av en åtteåring. Framtid i musikken Tulleengelsk eller ikke, forventningene til Tellez debutalbum er høye. Men han ser ikke ut til å la seg skremme av det. Etter å ha slitt med å kombinere skolegang med virksomheten som profesjonell musiker i flere år, har han bestemt seg for å satse alle kort på sistnevnte. - Jeg har klart meg såvidt. Jeg regner ikke med å komme inn på noen skole til høsten, så jeg tror jeg bare slutter. Vil heller jobbe med mine egne ting og produsere for andre musikere. Matias Tellez Debutalbumet Tamias Mellez kom 6. august Ifølge Tellez er plata full av liv, den er rå, kåt og rampete som en 18- åring. Og den er ikke bare klar for å rocke norske ører, artisten har også sikret seg platekontrakt i Japan. Christine Skogen Nyhagen (f.1982). Masterstudent i allmenn litteraturvitenskap og medlem i arguments kulturredaksjon. Ann Kristin Gresaker (f. 1980). Sosiologi master fra UiO. Avtroppende billedredaktør i argument. 22 / argument #4 / 2007 / Kultur

13 Stor, vemmelig og brautende. Charles Mingus svingte hardest av dem alle. Det er bare ikke så forbanna lett å skrive om ham. Mingus Mingus Mingus Mingus Mingus på NRK mens kronprinsparet klapper ustøtt? Det er sånn gamle frognerfruer syns er Flott. Jeg misliker Flott av flere grunner, først og fremst fordi Flott er forbudt å mislike. Om man skulle være så himmelropende frekk å synes at Hallingbreaking suger lut har man ikke bare foretatt en smaksvurdering. Man er også imot alt som er bra her i verden. Men, jeg sporer av. Poenget mitt er at fusjon innen musikken, som i fysikken, ikke alltid er like enkelt. Det funker i hvert fall ikke når unnfangelsen skjer på tegnebordet til kulturbyråkrater. Om man uten videre blander to teskjeer jazz med et halvt fnugg hardingfele, ender man fort opp med vassen velling snarere enn solid gumbo. Bastard Mingus hadde forfedre fra Sverige, Japan og Afrika. Han vokste opp i visshet om at han var for svart til å være hvit og for hvit til å være svart, og når han senere i livet angrep jazzen med sin fulle (og formidable) tyngde, var det med en rakrygget egenhet barndomsminner fra strykerorkesteret og baptistgudstjenestene fikk like stor plass, bluesmusikken og kunstmusikken tumlet om hverandre i hyperamerikansk samrøre. Han kjeppjagde bandene fra pulepreik til liturgi med en uregjerlig sikkerhet. Han brukte ikke jazzens enere i bandene sine, han minglet blant toerne og treerne. Først og fremst er det ham vi hører. Sinte, swingende Charles. Vellykkede sjangerblandinger er fordømt personlige. Mingus taler til folk som sluker mil i ringer over parkettgulvene og drømmer om at en digg dame skal ringe på og diskutere skiver midt på natten. En samlers bekjennelser Tekst: Ernst Bjerke Jeg samler. Hovedsakelig på bøker. Jeg har bøker trykt i forrige uke, og jeg har bøker trykt for fire hundre år siden. Jeg har en kileskriftstavle, og jeg har et egyptisk hieratisk papyrusfragment. Noen av bøkene, selv de eldste, står i hyllen min fordi jeg bruker dem, som historiker, andre står der fordi jeg liker å ha dem i hyllen; fordi de illustrerer tekstens og bokens utvikling gjennom århundrene. Jeg har enkelte boksider trykt før Gutenberg døde, fordi de er trykt før Gutenberg døde, og fordi de viser hva en bok var for 450 år siden. Jeg har aldri tidligere ment at dette skulle være problematisk. I motsetning til andre antikviteter, er disse bøkene noe mer enn objekter. Objektet er noe mer enn seg selv. Jeg skriver dette småfull, etter en til dels opphetet diskusjon med en arkeologistudine på Spasibar. Det som opprørte meg mest er oppfatningen av samlerens rolle. Og som følge derav, samleobjektenes rolle som forskningsmateriale. Jeg er den første til å anerkjenne viktigheten av kontekst. Jeg verdsetter et vellest eksemplar med understrekninger og margnotater over et rent og friskt eksemplar. Det forteller noe om tidligere eiere og deres interesser. Kjære Ingrid, Tekst: Filip Roshauw Illustrasjon: Ingrid Reime Beklager at jeg ikke har fått sendt over noe før. Det er travle dager, og jeg sover bort flesteparten av dem. Jeg sitter oppe og hører på Mingus, akkurat som Petronella Barker og Bjørn Sundquist gjør i Thranes Metode. Jeg husker den filmen klart som egg antagelig fordi jeg ble en smule betatt av nevnte Barker, men like mye fordi jeg ble kjent med musikken til Mingus, og skjønte at det var noe voksent og litt syndig over den. Den kan holde meg våken i timevis, det er som om den masserer rastløsheten min. Klynk fra ghettoen meg her, konservatorietemperert erotika meg der skittent nok til å være ekte, men ikke så ekte at det må være ljug. Et ærlig portrett av storbytilværelsen med andre ord døgnåpent og alt annet enn sannferdig. Mingus taler til folk som sluker mil i ringer over parkettgulvene og drømmer om at en digg dame skal ringe på for å diskutere skiver midt på natten. Forutfølelse, sa Petronella og lente seg mot dørkarmen. Skal vedde på at du vet noe om akkurat det. Jeg gjør i grunnen ikke det. Flott musikk Du vet hvor grusomt det er å se folk begå hallingkast til hiphoprytmer Og nettopp derfor er alt han skrev fra symfoniske verker til protestviser så altfor Mingus. At personlighet kan skinne igjennom så vidt forskjellige formater, at personligheten nettopp er en drivkraft for endring, er en verdifull tanke i en tid hvor banale, endimensjonale forestillinger om mangfold ofte går på bekostning av autentiske uttrykk og hvor begrepet autentisk uttrykk er blitt synonymt med å stå bom stille. Han trivdes med sitt, i grenselandet mellom tradisjonalisme og nyskapning, musikken hans var ikke nødvendigvis stilskapende. Sporene slutter med Charles og musikken har fått et forgangent, men tidløst preg over seg. Thranes tid Mingus hadde sin helt egen tid. Han brukte den overdimensjonerte kontrabassen sin som verdens mest brutale dirigentstav. Linjene er hissige, de beveger seg i rykk og napp mest vellykket med Dannie Richmond som svirebror og skinnpisker. Den modne Mingus spilte så firskårent og brutalt at det har ledet noen til å se på mannen som annenrangs på instrumentet sitt. Hvis man lytter til tidlige opptak av Mingus sammen med for eksempel Red Norvo, vil man imidlertid høre en virtuos som ivret etter å bryte ned rytmiske mønstre og utfolde seg i flamencoinspirerte digresjoner. Petronella mente at Mingus famla på denne tiden, at han prøvde for mye og ikke fant helt frem. Det er helt nydelig, sa hun. Jeg håper det kan være en trøst for deg når du skal i gang med illustrasjonen, redde stumpene. Noen ganger består kunstnerisk suksess i å gjøre sin egen utilstrekkelighet attraktiv for andre. Selvsagt er det personlig. Moralen fra Thranes Metode? Mener å huske at Sundquist fikk bolla Petronella på slutten. Selv rotløse tjukkaser får sin dag i solen. - Filip Filip Roshauw (f.1983). Studerer kultur- og idéstudier ved UiO. Ingrid Reime (f.1984). Har en bachelorgrad i grafisk design fra Kunsthøyskolen i Oslo. En gang i tiden het det at de private samlerne bevarte kulturarven. Nå heter det at de ødelegger den. Imidlertid er samlervirksomhet ved et eller annet tidspunkt blitt suspekt. Den er blitt suspekt fordi den fjerner objektene fra sin opprinnelige kontekst, og setter dem inn i en ny: samlingen. Når et papyrusfragment blir fjernet fra en egyptisk sarkofag og innlemmet i en samling, blir noe av dets betydning borte. For 50 år siden var som for 200 eller tusen år siden den private samlevirksomheten en forutsetning for vitenskapen. De private samlerne erhvervet materiale som offentlige institusjoner ikke hadde ressurser til å anskaffe. Men når samlerne døde, var det dersom samlingen var av vitenskapelig betydning kotyme å testamentere eller selge den til et offentlig bibliotek, et universitet eller forskningsinstitutt. Nasjonalbiblioteket, og for den saks skyld Oldsaksamlingen, er til stor del bygd opp på den måten. Idag er derimot samlervirksomhet suspekt. En gang i tiden het det at de private samlerne bevarte kulturarven. Nå heter det at de ødelegger den. Når man innlemmer en sumerisk kileskriftstavle i en privat samling, frarøver man den sin kontekst. En papyrustekst uten detaljer om funnsted og funnkontekst er verdiløs. Jeg kjenner filologer som ville være uenige. Ikke dermed sagt at man skal støtte plyndring, men kan man se bort ifra viktig kildemateriale kun fordi det for hundre år siden ble erhvervet på mindre enn ærlig vis? Hvor står da den private samleren? Er han en tvilsom type som av sine egoistiske og tvilsomme motiver røver til seg kulturminner? Eller er han et nødvendig ledd i bevaringen av kulturarven? Jeg vet hva jeg selv helst vil være, men det kan se ut til at denne oppfatningen er en antikvert levning av kolonitiden. Ernst Bjerke (f. 1982). Vit.ass. og mastergradsstudent i historie, faglitterær forfatter, samt medlem av arguments kulturredaksjon og redaksjonen for tidsskriftet Fortid. 24 / argument #4 / 2007 / Kultur argument #4 / 2007 / Kultur / 25

14 I 1807 bombet engelskmennene Københavns befolkning til overgivelse. Dermed satte de i gang utviklingen som skulle føre frem til Norges uavhengighet fra Danmark. 200 år siden Europas første terrorbombardement Slaget om København argument: upublisert: Det vrimler av unge, upubliserte talenter i den skjønnlitterære underskogen. I dette nummeret presenterer argument Tonje Ørnholt (f. 1985), student ved UiO og skribent i Filologen. 1. flåten. Danskene nektet å føye seg etter oppfordringen og bombardementet av København begynte klokken kvart over syv neste kveld. Da København tilslutt overgav seg den 7. september, lå store deler av byen i grus og den dansk-norske flåten var tapt. Verst stod det til i kvarterene rundt universitetet, ettersom engelskmennene hadde siktet seg inn etter Frue kirkes tårn. Til bombardementet hadde de tatt ibruk en nyoppfunnet brannrakett; det hadde utviklet seg store brannstormer, som hadde fortært både hus og mennesker. Byen så ut som om Solen skinnede sterkt derpaa, skriver et øyenvitne. Det var om natten. Da jeg fant meg selv naken foran gløden fra peisen Jeg forlot Lukten av koriander, kanel og kaffebønner Urtene i kjøkkenvinduet En bokhylle av krydder og irsk fylde Beckett, Joyce, Shaw Et viss antall tomme rødvinsflasker Dekorativt utstilt som lysestaker i vinduskarmen De rørte bærene smørte skiver Men da klumpene ble mektigere Mistet jeg smaken som jeg mistet lukten Tekst: Ernst Bjerke Illustrasjon: Ann Kristin Gresaker I disse dager er det mer eller mindre nøyaktig tohundre år siden det første terrorbombardementet av en europeisk sivilbefolkning fant sted. Over trehundre bolighus gikk tapt og bortimot 1600 sivile og 200 militære døde i løpet av tre dager. Ytterligere 1500 ble såret. Stedet var København. Et Europa i krig Hele Europa lå i krig. Napoleons armé kjempet seg frem og tilbake over kontinentet, og den engelske flåten dominerte sjøen. Danmark- Norge hadde etter beste evne forsøkt å holde seg utenfor. I 1800 hadde Danmark, Sverige, Preussen og Russland gått sammen om å danne et væpnet nøytralitetsforbund, som skulle sikre de nøytrale statenes rettigheter til å drive handel. Engelskmennene så dette forbundet som en trussel, og svarte året etter med å sende en krigsflåte til København. Det påfølgende slaget kostet nærmere to tusen menneskeliv, og medførte at Det væpnede nøytralitetsforbund ble oppløst. Engelskmennene kommer For Danmark-Norges del fulgte seks år uten stridigheter, men høsten 1807 var engelskmennene tilbake med en invasjonsflåte på nesten femti skip og mann. I 1806 hadde Napoleon innsett at han ikke kunne vinne sjøkrigen mot England. Istedet proklamerte han den såkalte Fastlandssperringen. Ingen av hans allierte skulle lenger få drive handel med Storbritannia. Det engelske svaret kom i form av et forbud mot nøytral handel mellom fientlige havner. Da Napoleon året etter sluttet forbund med den russiske tsaren, var Danmark-Norge den eneste gjenværende av de nøytrale statene. Gjenstridige dansker Den dansk-norske flåten den største etter britenes Royal Navy utgjorde fremdeles en trussel mot Storbritannia, og måtte ikke under noen omstendighet falle i Napoleons hender. Derfor bestemte engelskmenenne seg for med våpenmakt å kreve flåten utlevert. Engelske krigsskip beleiret København fra sjøsiden mens troppene invaderte og stilte seg opp i en halvsirkel rundt byen. Den 1. september oppfordret de til overgivelse og utlevering av Terrorens vold Professor H.C. Ørsted beskriver i et privatbrev Københavns tilstand: Antallet på dem som er sårede er overmåde stort. Denne måde at føre krig på er den grusomste af alle, thi man overøste byen i en tid af 3 gange 24 timer med mere end bomber, brandkugler o.s.v. uden at et forsvar var muligt. Læg nu hertil at de nærmede sig Danmark under venskabsforsikringer indtil øerne var omringede, mand rede til at stige i land, og alle mordbrandsanstalterne færdige, så har du et begreb om Københavns stilling. En anonym øyenvitneskildring i en norsk avis forteller om de samme lidelsene. Der kan nok neppe tænkes noget Skrækkeligere og Frygteligere end dette Bombardement, og Ingen uden den, der har været tilstede derved, kan gjøre sig en Idee om det Gyselige deri. Ved nesten hvert eneste bombenedslag saa man Mennesker enten blive dræbte eller qvæstede paa Arme og Been. Opptakt til 1814 Da engelskmennene trakk seg tilbake med den dansk-norske flåten, ble det sluttet en franskdansk alliansetraktat. England og Danmark- Norge lå i åpen krig. Engelske krigsskip patruljerte norske farvann, og avskar den nordlige delen av dobbeltmonarkiet fra omverdenen. Kornimporten uteble og det ble utstrakt hungersnød på den norske landsbygden. Menn som Ibsens Terje Vigen satte livet til å smugle inn korn. Den utviklingen som kom til å føre til adskillelsen mellom Danmark og Norge i 1814 var i gang. Ernst Bjerke (f. 1982). Vitenskapelig assistent og mastergradsstudent i historie, faglitterær forfatter, samt medlem av arguments kulturredaksjon og redaksjonen for tidsskriftet Fortid. Ann Kristin Gresaker (f. 1980). Sosiologi master fra UiO. Avtroppende billedredaktør i argument. *Illustrasjonen er lagd på bakgrunn av et bilde av maleren CW Eckersberg. 2. Du ler ser blodet gjøre sokken våt hikstende går jeg mot deg kaster meg i favnen din tåen sitter igjen i sementen jeg vil heller ha ni tær enn å føle meg utestengt ingenting kan stoppe et blad fra å lette 3. jeg har ikke valgt bitterheten i glasset det er du som har valgt å binde vingene til gulvet mens jeg enda må smake litt etter litt av en rødvin du satt igjen 4. Det finnes ingen hårstrå uten hodebunn Der jeg går nedover gaten Inn døren på hotellet Opp i sengen til en annen 5. Hvordan søle ut et tomt melkeglass? Eller en mugge vann frosset til is Kunne jeg helle saft fra mormors ripsbusker I høye glass med et snev melissnø Når frostrøyk brer seg over hodene våre Og alle priser sommeren ville jeg Gjort det Men melkeglasset er fortsatt tomt Og vannet frosset til is 6. Porselen knuser ikke så lett Sa jeg og lagde trutmunn Det er aske som brenner 26 / argument #4 / 2007 / Kultur argument #4 / 2007 / Kultur / 27

15 Samtalen mellom en klok far og en vitebegjærlig sønn har opptrådt i den oppbyggelige og filosofiske litteraturen siden antikken. Med dagens hyppige klassereiser skulle det i teorien være omvendt når den sprenglærde vender hjem til opphavet. Ode til en snørrhoven viktigper Den hjemvendte sønn det, i kraft av å ha en mer dominant personlighet eller noen flere år på baken (heller der enn i hodet?) enn motparten. Også en del lett naivistiske spørsmål sier sitt om forskjellen mellom Morlille og den som heller burde ha skiftet navn til Montanus en gang for alle. Her er noen eksempler: Kulturhus for alle fyller ti år Tekst: Damien de Villiers Illustrasjon: Cecilie Seim Således er det ikke: Sitter du med nesa di gravd ned i ei bok nå igjen? føyer seg ikke akkurat inn i den klassiske dialog-tradisjonen. Også mor og datter er representert i denne typen litteratur, blant annet hos renessansens Pietro Aretino og hans kanskje noe mindre oppbyggelige opplæring i kurtisanevirksomhet. Siden oppdaget man at også yngre generasjoner kan ha noe å tilføre dem der hjemme, noe Holberg parodierte i Erasmus Montanus. Klassereise betalt med renter Men det var da og ikke nå. Mens far kanskje er platearbeider og mor vasker på deltidsbasis nede på ungdomsskolen, kan sønn eller datter likesågodt være legestudent eller professor. Man kan naturligvis tilskrive disse klassereisene gode finansieringsmuligheter via Statens Lånekasse for utdanning, men så inspirerende er den institusjonen neppe. Jeg skal heller ikke drøfte årsaker, men antyde noen konsekvenser av de kulturmotsetninger som måtte oppstå. Glem hedonisme, ironiske vendinger eller kulturtilbud som går utenfor gammeldans eller såkalt roots-musikk. Du har for en gangs skyld tatt deg turen hjem, til stedet hvis normer du værsågod får underkaste deg. Noen disputering vil man ha seg frabedt her blant skikkelige folk. Elgjakt og manuell vedhugging er nemlig teatersport og synthfestivaler totalt overlegent. Her råder nyttefilosofi, machokultur og ikke minst nedoversnobberi. Det siste kunne kanskje forveksles med revolusjonær tankegang, hadde det ikke vært for at anklageren gjerne stemmer Senterpartiet, Ap eller FrP og den forhåndsdømte aristokrat Rødt eller Mørkerødt. Når djevelens advokat ikke har bevilling I motsetning til hos Holberg er det sjelden den hjemvendte, det vil si forvorpne, sø pplever han gjerne et skyts av mindreverdighetskomplekser kamuflert som verbale kanonkuler, eller rypehagl (det låter jo mer lokalt). Noen disputering vil man ha seg frabedt her blant skikkelige folk. Uttrykk som lesehest blir satt opp mot ærlig arbe. Videre hevdes det at intelligens og klokskap ikke har noe med hverandre å gjøre, og at ingen kan lese seg til sunt bondevett. Og de fikse ideene om høyere utdanning skyldes nok at en har hatt det for godt hjemme, noe som naturlig nok kan klandres avkommet. Følgelig er man redd for å få skitt under neglene, eventuelt med den nesten obligatoriske tilføyelsen Du har jammen meg blitt fin på det. Utdanning gir muligheter Jeg lanserer herved en alminnelig huskeregel: At den som har minst greie på et tema ofte er den som også gir inntrykk av å kunne mest om - Kunsthistorie Du går vel ikke på penselsvingerskole?! - Litteraturvitenskap Skal du lære deg å lese nå, liksom? - Arkeologi... gå fire-fem år på skole for å grave i jorda?! Du kunne vel ha tatt et par år på Ås i stedet? - Filosofi Lærer dem å tenke riktig der, eller?, samt Jeg fillosoferer hele tida, jeg! - Psykologi Jasså, skal du bli nervedoktor? Og fortelle folk hvordan dem skal fikse livet sitt? Men er du sikker på at du er frisk i hodet sjøl? - Sosiologi Du har vel ikke tenkt til å ta deg arbe nede på sossialen?! - Astronomi Nei, asstrologi har jeg aldri hatt trua for. - Jus Addvokat, ja. Så du har tenkt til å sleppe laus peddofile og få disse afghanera og Rasshøl-brødrene til å bli her i landet? - Økonomi: Og når blir du liksom rik, da? Og ikke minst: Får du noe bruk for alle disse fremmedorda, `a? Ufruktbart slektstre De mer eller mindre kamuflerte anklagene foregår imidlertid ikke bare på det sosiokulturelle, men også på det reproduktive plan: Mangel på varige kjærlighetsforhold eller barneavl i den lånekassefinansierte livsfasen og de økonomiske etterdønningene av den, tilskrives at man er homo, selv om dette vanligvis kommuniseres gjennom en mur av usagt mistenkeliggjøring. Tilbake til denne Rasmus Berg: Ved hjelp av retorikk klarte han å bevise at hans egen mor var en sten. Siden dengang har den nedoversnobbende hjernevask à la at det er arbeid som adler og at den som ikke arbeider heller ikke skal ete fått Erasmus til å tie. Morlille er ingen sten, for det er heller du med all din ubrukelige utdannelse som er stein, spikka dum. Så du kan ta de helvetes bøkene dine og stikke langt pokker i vold. Og kom ikke og klag hvis du blir gående ledig! Ludvig Holberg ( ) - Norsk-dansk forfatter som blant annet skrev satiriske komedier - Blant disse er Erasmus Montanus (1722), et teaterstykke om bonde sønnen Rasmus Berg. Han har blitt bekostet utdannelse i København, og da han returnerer, er han som forvandlet. Foruten å skifte navn til Erasmus Montanus og snakke latin til sine foreldre, elsker han å disputere, og beviser senere at moren er en stein og at fyll er bra, ettersom fyll får en til å sove; den som sover synder ikke, ergo den som er full synder heller ikke. Dessuten påstår han at jor den er rund, noe som gjør at han blir utstøtt fra bondesamfunnet. - Regnes som en slags forgjenger til samtidens debatt om klassereiser. Damien de Villiers er pseudonym for en norsk skribent som debuterte skjønnlitterært med mordersatireromanen Den utvalgte midt i julestria i Forfatteren er utdannet cand.philol. fra Universitetet i Bergen og nå bosatt i Oslo. Dette innlegget er på nesten ingen måter selvbiografisk. Cecilie Seim (f. 1976). Utdannet innen Kunst og forming ved Oslo Tegne- og Maleskole og Høgskolen i Oslo. Har illustrert barneboka Den gangen vi fanget en Bengel Cappelen 2005 og var bidragsyter i Cappelens Ungdomssignaler 2006 Det er bare å lukke øya. Tekst: Geir Erikstad Studenthuset Amatøren ligger i Sogn Studentby. I gamle dager var huset kjent som Kroa på Sogn. Kjente jazzmusikere som Jan Garbarek opptrådte med 3 kroner i entré. Kroa ble nedlagt, men i 1998 klarte en gruppe studenter å blåse nytt liv i huset. Amatøren ble stiftet som en frivillig organisasjon av, vel, amatører. Huset er en del av SiO sitt velferdstilbud, men det er fremdeles studentene selv som bestemmer hva som skjer. De fleste som kommer innom ser bare en liten del av huset. Puben er åpen fire dager i uka, og er et sted for konsertgjengere, quizfolk og ølhunder. Studenter som spiller et instrument kjenner kanskje også til øvingsrommene. Men Amatøren har flere rom, hvor studenter kan organisere omtrent hva de vil. I løpet av nesten ti år har det vært et utall foreninger, som har drevet med teater, foto, biljard, dans og mye mer. I dag er det musikerne som er mest aktive på huset. Flere nystartede band øver og spiller konserter. Øvingsrommene er tilgjengelig for alle, men studenter kommer først i køen og betaler mindre. Entrépris på konsertene er sjeldent mer, og ofte mindre enn en femtilapp. Med dette prøver vi å støtte et aktivt musikkmiljø blant studentene. Amatøren er et av de få stedene i Oslo hvor studentene selv har regien. Amatøren er dessuten det perfekte stedet for å prøve seg frem med en teaterforestilling, debatt eller utstilling. Alle som vil kan foreslå ting til styret, eller bli med. Da får man ikke bare organisere ting, men også et sted å henge i tillegg til hybelen på 12 kvadratmeter. Og man kan få mye erfaring som kan være nyttig i en senere jobb. Dette er hva vi vil med Amatøren: å være et samlested for studentene, særlig de som bor nord for Blindern. Et sted hvor man både kan slappe av og være aktiv, møte folk og ha det moro. Det klages mye over at studenter ikke er så aktive som de var før. Like ofte blir dette koblet til kvalitetsreformen som har tatt en del fritid fra studenter. Og selvsagt er det blitt vanskeligere å bruke halve studietiden på foreninger, som man gjorde på 70- og 80-tallet. Likevel er det en del folk som kjeder seg på studentbyen, og som ikke har lyst eller råd til å gå ut på byen hele tiden. Dette gjelder kanskje mest nye studenter som ikke har så mange kontakter i Oslo, samt utvekslingsstudenter. Akkurat dem er det mange av på Sogn og Kringsjå. Særlig for dem vil Amatøren være et møtested, og et sted hvor man kan bestemme selv hva som skjer. Vi er ikke bare en studentpub, som det jo finnes flere av. Amatøren er et av de få stedene i Oslo hvor studentene selv har regien, og hvor det er plass for merkelige planer, store og små prosjekter og personlig engasjement. I februar 2008 feirer denne organisasjonen sitt tiårs jubileum. Vi håper på mange tiår til! Geir Erikstad (f.1983). Går fjerde året på informatikk, UiO. Leder studenthuset Amatøren. 28 / argument #4 / 2007 / Kultur argument #4 / 2007 / Kultur / 29

16 Et psykiatrisk kasus som tilbrakte sine siste leveår i selvvalgt husarrest, ble i våres ettertrykkelig kanonisert. Hva er det med Gunvor Hofmo? Sorgens stjerneskinn Tekst: Eystein Halle Illustrasjon: Pernille Fjoran Det er en stemme fra graven som lyder i hodetelefonene: Syk blir en av ropet om virkelighet./alt for nær var jeg tingene... Stemmen er flat og litt monoton, slik enkelte har beskyldt diktene hennes for å være. Om akkurat dette diktet sa Willy Dahl: Der kan jo en norsklærer påvise en masse klisjeer Jeg er ikke norsklærer og lytter videre: slik at jeg brant meg igjennom/og står på den andre siden av dem,/ der lyset ikke er skilt fra mørket,/der ingen grenser er satt Hjem til menneskene Gunvor Hofmos diktning springer ut av en tragisk, personlig erfaring: tapet av den jødiske venninnen Ruth Maier, som i 1942 ble deportert til Auschwitz, der hun døde. Hofmo sørget etter eget utsagn som vanvittig. Vanvittig i medisinsk forstand ble hun også til slutt; sykdommen førte til en 16 år lang pause i forfatterskapet. For Hofmo ble sorgen og lidelsen døråpnere til metafysikken. Debuten med samlingen Jeg vil hjem til menneskene i 1946 var en av de mest overbevisende i norsk lyrikkhistorie. Stein Mehren forteller om sin og skolekameratenes ærefrykt for dette store, ensomme og forferdende hjerte. At damen satt og solgte billetter på Eldorado kino gjorde ikke mystikken mindre: Med skjelvende hender mottok vi billettene For Hofmo ble sorgen og lidelsen døråpnere til metafysikken. Erfaringen av det meningsløse leder fram til selve det eksistensielle ur-spørsmålet: Hvorfor er alt som det er? Eller som hennes biograf Jan Erik Vold formulerer det: Hvorfor dette liv, så gåtefullt mørkt? Troende uten tro I likhet med Jobs klage kan et spørsmål av dette kaliberet bare ha èn adressat. Knapt noen annen norsk dikter har så kompromissløst tatt for seg spørsmålet om Guds fravær i en meningsløs verden. Den nærmeste parallellen er Pär Lagerkvist. En troende utan tro, en religiös ateist den svenske dikterens ord om seg selv fanger også inn noe av det dialektisk tvetydige i Hofmos dikt. Her fra debutsamlingen: Jeg vil se mot stjernene over nattblank sjø, som synger, synger: Deilig er natten, deilig er dagen, ingen av dem skal dø! Jeg vil hjem til menneskene som en blind gjennomstråles i mørket av sorgens stjerneskinn. Mens den første strofen antyder en komplementær dualitet, der dagen og natten hører sammen, er den andre dunklere. Sorgens stjerneskinn er nærmest et oksymoron, der sorgen blir noe positivt, et lys som forutsetter mørke, og bare kan oppfattes av den blinde, som da er i mørket i dobbelt forstand. Det paradoksale i formuleringen peker mot en erfaring som går ut over våre vanlige, enkle dikotomier lys/mørke, godt/ondt. Å vende hjem til menneskene forutsetter evnen til å se noe dagslyset hindrer oss i å se noe som er skjult bak verdens synligheter. Sier Gunvor Hofmo. Ensom svale Man blir altså syk av ropet om virkelighet. Diktet heter Fra en annen virkelighet, og hos Hofmo er denne andre virkeligheten sjelen, den indre virkeligheten. Diktene preges da også av det Steinar Opstad kaller en ekstremt projiserende subjektivitet, noe som kan få dem til å virke noe gammelmodige i dag. Det samme gjelder hennes noe snevre, tradisjonelt poetiske billedunivers stjerner og bjørketrær, vinterstillhet og vårnetter og hennes direkte, nakent appellative stil, ofte med tematisk eksplisitterende abstraksjoner: altet, universet og andre ord de fleste samtidslyrikere styrer unna. Slik ble Hofmo en ensom svale i den ofte nøkterne, konkrete eller objektorienterte etterkrigslyrikken. Andre forfatteres holdning til henne har vært preget av respekt snarere enn begeistring. Svein Jarvoll kaller hennes poetiske diksjon avskyelig, kunnskapsløs, innadvendt og mumlende. Likevel har denne outsideren blitt en moderne norsk klassiker, og var behørig med i begge de to kanonprosjektene som ble lansert i vår. Var Gunvor Hofmo en stor dikter? Eksistensiell brannruin I Hofmos tilfelle ligger en biografisk lesemåte nær for hånden. Flere har sagt at hun påkaller større interesse som dikterskjebne enn som dikter. Det er naturligvis mulig å se henne som et litterært tidsvitne, og særlig de første samlingene kan leses som en del av en moralsk diskurs omkring krigen og nazismen. Vold kaller henne en generasjonspoet. Andre har lest henne med psykiatriens brilleglass, og skeive grupper har fokusert på hennes legning uten at det sier noe om diktenes kvalitet. Mer generelt kan man hevde at en traumatisert bakgrunn kanskje gir opphav til bedre, mer personlig eller autentisk diktning. Hofmos forfatterskap er så å si berget fra en eksistensiell brannruin, der hvert ord har måttet bestå ildens prøve. Hennes biografi er interessant i en tid da de fleste norske forfattere nærmest har tilbrakt livet innpakket i en bomullsdott av sosialdemokratisk trygghet. Men å si dette er å peke på en mulig forutsetning for storhet vi har ikke dermed sagt noe om hva storhet faktisk er. Ærlig virkelighet Mange vil hevde at diktningens særlig lyrikkens - verdi ligger i dens egentlighet eller autentisitet, dens evne til å fremstå som totalt ærlig. Hofmo var altså ikke påfallende eksperimentell eller formbevisst. Hun prioriterte et direkte uttrykk fremfor ironi, avansert språk eller andre distanserende virkemidler. Den dødsens alvorlige diktning er avkledd, skrev hun selv. Dette kan ses som en kunstnerisk svakhet, men man kan like gjerne se det som et vitnesbyrd om stor feltuavhengighet og tro på temaets evne til å bære teksten. Er Hofmos betydning knyttet til hennes tematikk? Og hva har hun egentlig å si om den? Selv blir jeg stående ved dette: at Hofmo beskriver en autentisk opplevd, ubeskåret og uretusjert virkelighet, der gåtene blir utforsket til bunns, men aldri besvart. Hofmos dikt er preget av en uavsluttet dialektikk, der motstridende og ofte ytterliggående erkjennelser står side om side, uten noe forsøk på reduktive forklaringer eller synteser. Mennesket er på samme tid morder og offer, godt og ondt, frelst og fordømt. Angsten som kan rive stjernene ned veksler med ekstatiske gudsopplevelser: Den som kjenner deg, Herre/kjenner vannene/og det store hav/og fiskene som svømmer/i stimer/lik dine engler/som ånder i ditt dyp/ja, i de ufattelige avgrunners salighet. Og disse ordene retter seg til en Gud som etter femti års dikterisk detektivarbeid viser seg å både finnes og ikke finnes. Diktning og sannhet Slik illustrerer Hofmo Adornos ord om at kunsten tar opp i seg de uløste antagonistiske motsigelsene i virkeligheten. Motsigelser som blir begripelige først når vi innser at de er uløselige. Erkjenner vi at storhet har noe med dette å gjøre, betyr det at diktningens eventuelle storhet ikke kan ses isolert fra dens mening hva den egentlig har å si oss. De fleste ting har en entydig og endelig mening. Stor diktning stiller oss overfor erkjennelser som er åpne og ikke-endelige, og problematiserer dermed våre enkle begreper om mening.. Den store diktningens sannhetsverdi ligger nettopp i fraværet av en entydig sannhet som kan negeres. I den store og heldigvis! evigvarende debatten om dikterisk kvalitet er dette kanskje en viktig erkjennelse: at diktningen ikke forklarer noe som helst, den bare formulerer spørsmålene på en bedre måte. Stein Mehren, han med kinobillettene, sier det slik: De store spørsmål har ingen /løsninger/har ingen svar. Store spørsmål er ikke til for/at vi skal besvare dem./men for at vi skal leve dem. De største gåtene forblir gåter. Hofmo visste det, levde det, skrev det. Å leve, sier Hofmo, er å være en fremmed i en virkelighet vi aldri kan forstå. Først når du innser din egen hjemløshet i verden, kan du vende hjem til menneskene. Gunvor Hofmo ( ) - 20 diktsamlinger Biografi: Mørkets sangerske (Jan Erik Vold, 1999). - Med i Aschehougs Den norske litterære kanon og Lillehammerfestivalens kanonprosjekt Eystein Halle (f.1968) er masterstudent i engelsk språk ved UiO. Pernille Fjoran (f. 1979) er student ved Statens Kunstakademi i Trondheim. 30 / argument #4 / 2007 / Kultur argument #4 / 2007 / Kultur / 31

17 27. juni i år dukket en kornsirkel opp i Skien, tre dager senere en i Nannestad. Et av nåtidens største mysterier er tilbake i Norge. Pøbelkunst eller beskjeder fra det ukjente? Åkrenes tale Tekst: Eigil Korsager Foto: Wikipedia Hendelsene fikk oppmerksomhet i lokale aviser og radio, og ble av mange regnet som en spøk. Men kan de automatisk avskrives som pøbelstreker? Kornsirkler er geometriske formasjoner som på mystisk vis dukker opp i åkermark av hvete, bygg, raps, eller mais. Den samme typen formasjoner har også blitt funnet i snø, is, sand og mindre skog. Kornsirkler oppstår ved at strå legges ned med den største presisjon, til mer eller mindre komplekse geometriske figurer. Fenomenet har vært kjent i mange hundre år, men ble først lagt merke til for alvor på 70- tallet, da sirklene var i ferd med å dukke opp i et langt hyppigere tempo. Opp gjennom 80- og 90-årene økte antallet sirkler betraktelig, og kompleksiteten i geometrien bak mønstrene ble gradvis mer avansert. Symbolikk og budskap Hittil er det registrert omtrent kornsirkler på verdensbasis, hvorav størstedelen har oppstått sør i England. I Norge er det fra 1991 til 2006 registrert til sammen 25 kornsirkler, og et interessenettverk ved navn Norsk Kornsirkelgruppe, studerer og samler opplysninger om fenomenet på sine websider. Sirklene kommer i vidt forskjellige størrelser og former. I tillegg til helt enkle sirkler og streker, har kornsirklene ofte tegnet eldgamle symboler og bilder, med referanser fra forskjellige kulturer og religioner. Verdens hittil største åkermønster dukket opp ved Milk Hill i Wiltshire, England, i Den fraktalliknende formasjonen ble målt til å være hele 270 meter i diameter, med 409 sirkler av forskjellig størrelse. Faktiske beskjeder har også forekommet, som i 2002 da det i Winchester dukket opp en punktbildeformasjon med et binærkodet budskap. Formasjonen var uhyre komplekst sammensatt. Autoriteter på feltet hevder at noe slikt umulig kunne vært skapt av mennesker i løpet av en kort natt. Eget studium Forskningen rundt fenomenet har pågått i mer enn 40 år, og har resultert i flere fascinerende funn. Det blir i mange tilfeller avdekket biologiske og kjemiske endringer i både korn og jordsmonn inni sirklene. Spesielle typer magnetisk jern er ofte å finne. Det rapporteres ofte om at elektronisk utstyr som mobiltelefoner, digitale kameraer, høreapparater og liknende plutselig slutter å fungere når de tas innenfor en sirkel. Øyenvitner hevder faktisk å ha sett hvordan sirklene skapes. Det fortelles om svevende lyskuler som flyr over åkeren og legger sirklene ned på bare noen sekunder, for så å forsvinne ut i det blå. Teoriene om hva eller hvem som skaper formasjonene er mange. De varierer mellom alt fra ufoer, engler, gud og alver, til Moder Jord, dyr og mennesker. Kan kornsirklene automatisk avskrives som pøbelstreker? Pressen har bidratt til spekulasjonen. Fenomenet har vært dekket på en slik måte, at mange er kommet til den konklusjon at det hele bare er en stor bløff. I 1991 avslørte to menn fra Hampshire, Doug Bower og Dave Chorley, at de hadde laget kornsirkler i England siden 1978 ved hjelp av planker og tau. Pressen krevde bevis, og de gikk med på å lage en sirkel med tilskuere i fullt dagslys. Resultatet overbeviste ingen. Vandalisme I kjølvannet av avsløringene til Doug og Dave har det dukket opp forskjellige kollektiv med kornsirkelkunstnere. Eksempler på slike er den travle gjengen i Circlemakers. Medlemmer i gruppen forklarer at de lager kornsirkler for kunstens, så vel som spenningens skyld. Gruppene lager også sirkler på bestillinger til reklameformål. På gruppens nettsted circlemakers. org, forklares det hvordan man selv kan lage sirkler, og det er også publisert artikler om merkelige og uforklarlige hendelser som sirkelkunstnerne selv har opplevd i forbindelse med arbeidet i åkeren. Kornsirkellagingen kan potensielt innebære å bryte loven, da kornsirkelkunstnerne ofte tramper rundt på privat dyrket mark. Bøndene sør i England har tapt tusenvis av pund på pøbelkunsten. Skaden gjøres ikke bare når sirklene lages, men skjer også som følge av at nye sirkler ofte besøkes av en rekke tilreisende. Fanatikere, presse og hobbyforskere bidrar ytterligere til det bøndene stort sett anser som ren vandalisme. De uforklarlige sirklene Denne sommeren dukket det som sagt opp to sirkler i Norge, en i Skien og en i Nannestad. I åkeren i Nannestad fant man klare tegn på at sirklene var laget av mennesker. Det kan antas at denne kunstformen er i ferd med å spre seg over landegrensene. Kanskje blir dette bygdas svar på graffiti, eller tagging? Mennesker forholder seg svært forskjellig til verdens ubesvarte spørsmål. Når det dukker opp nye, er det lett å gripe etter forklaringer som støtter opp under den trosretning og det verdensbildet som allerede foreligger. Seriøs forskning har ikke vært i stand til å forklare hvordan flesteparten av kornsirklene oppstår, og på den måten står man fri til å spekulere selv. Et søk på nettet avdekker svært enkelt at der vitenskapen slutter overtar mystikk, religion og romvesenteorier. Norsk Kornsirkelgruppe Eigil Korsager (f.1984). Studerer Kultur og Ledelse ved Handelshøyskolen BI. Journalist i INSIDE. Tigre på Karl Johan Side Stor vitenskap, stor butikk Side Hav i helvete Side / argument #4 / 2007 / Kultur

18 Sokrates sa at det eneste han visste var at han intet visste. Kunne han egentlig vite det? Hvorfor Sokrates løy, Märtha juger og Jens ikke snakker om pepperkake-ufoer Hvor sikker er sikker viten? Tekst: Alfred Bratterud Illustrasjon: Jorunn G. Aarseth Hvis vi vet at alle som spiser fet mat blir fete, og vi vet at Jon spiser fet mat, ja da vet vi at Jon blir fet. Dette kalles en deduksjon og det er sikkert som banken. Eller er det det? Det sikreste som finnes Det fine med deduksjoner er at vi ikke kan forestille oss en verden uten dem. Det er det som gjør dem så troverdige. Hvis det er sant at alle kvinner har hjerner og at Gerd Liv er en kvinne, da er det sant at Gerd Liv har en hjerne. I en verden der alle kvinner har hjerner, og der Gerd Liv er kvinne, men allikevel ikke har hjerne, er det noe alvorlig galt. Med enkel logikk kan vi vise at dette ville være en verden der det ikke finnes forskjell på sant og galt. På latin heter det Ex falsum quod libet ; fra en selvmotsigelse kan man utlede alt. I en verden der selvmotsigelser er sanne, vil absolutt alle resonnementer bli gyldige. Dermed kan vi ikke si noe om noe som helst. Nettopp dette gjør at vi aksepterer logiske deduksjoner: Vi kan rett og slett ikke tenke oss å la vær. Sikkert som banken Så tilbake til Jon og den fete maten. Her kan man åpenbart protestere. Hvordan kan vi vite at alle som spiser fet mat blir fete? Og kan vi virkelig vite at Jon faktisk spiser opp maten sin? Dette er gyldige innvendinger, og her er problemet med deduksjoner: De tar ikke ansvar for at premissene er sanne, de sier bare hva som er den logiske konsekvensen av dem. Det blir imidlertid litt annerledes når Märtha forteller Mette-Marit at hun ser engler. Så får vi heller se nærmere på premissene. Kan vi vite at alle som spiser fet mat blir fete? Vi velger å forsøke oss på en utvalgt gruppe mennesker og sender hundre forsøkspersoner på en streng diett av utrolig fet mat og ser hva som skjer. Heldigvis kommer alle tilbake fra forsøket tykke og glinsende, så vi kan konkludere med at 100% av de som spiser fet mat blir fete. Dette kalles en induktiv slutning. Vi ser at noe gjelder for et utvalg og antar at det gjelder for hele populasjonen. Hvis utvalget er stort, er slutningen veldig overbevisende. Vi blir aldri like sikre her som når vi gjør en deduktiv slutning. I beste fall kunne vi utvidet forsøket til å gjelde alle mennesker i hele verden. Vi kunne sette hele menneskeheten på vår fettdiett og kanskje ville resultatet fremdeles være det samme. Problemet ville være der allikevel: hva med kommende generasjoner? Kanskje vil vi utvikle motstandsdyktighet for fedme over tid? Kanskje en luring om hundre år klarer å genmanipulere fordøyelsessystemet sitt slik at bare det aller nødvendigste fettet tas opp i blodet og resten går rett igjennom? Tigre på Karl Johan I de aller fleste praktiske avgjørelser holder imidlertid en induktiv slutning i massevis. Hvis man kun har sett én tiger i løpet av livet, og den satt i et bur i en dyrehage, forventer man ikke å møte en på Karl Johan. Selv om man ikke kan være heeelt sikker på ikke å møte en, blir det for dumt å sitte hjemme og lure. Vi kan til og med tillate oss å si at det aldri er tigere på Karl Johan, uten å bli tatt for å lyve. Vi er altså ikke helt sikre når vi gjør induktive slutninger, men det fine er at vi ofte kan si nøyaktig hvor sikre, eller usikre vi er. Dette heter sannsynlighet og kan skrives som enkle brøker. Sett at man kaster en terning med seks sider og vet at den vil lande med en av sidene opp. Da vil en av seks sider havne opp, så sannsynligheten for at vi får et gitt tall er nettopp denne: 1/6. Selv om vi ikke er sikre, vet vi i dette tilfellet utrolig mye mer enn ingen ting. Vi vet for eksempel at hvis vi satser hundre kroner på å få en sekser, så må vi vinne mer enn seks hundre kroner når vi treffer, for å tjene penger i lengden. Hard vitenskap Selv i livsviktige avgjørelser stoler vi gjerne på induksjon. Selv om én av tusen pasienter som tar blindtarmen skulle vise seg å få akutt paranoia og navlebrokk, ville de fleste gitt legen klarsignal hvis det virkelig knep i magen. Vi nøyer oss med at det er overveiende stor sjanse for at det går bra. Noen ganger ønsker vi imidlertid å være bombesikre. Siden deduksjoner er det sikreste vi har, kan vi bruke disse, men da trenger vi sikre premisser. Vi må ha en sikker a som kan medføre b. Til dette kan vi bruke en hypotese, bygget på observasjoner, som vi kan gjøre utledninger fra. Karl Popper kalte dette for hypotetisk deduktiv metode og trikset her er at man først lager en hypotese, en presis antagelse, om et fenomen, så gjør man deduktive slutninger ut fra denne hypotesen. Så lenge slutningene stemmer med observasjonene, holder hypotesen. Den hypotesen som til enhver tid stemmer best med flest observasjoner, er den vi jobber ut fra. Det vi da sitter igjen med er en skikkelig teori; en arbeidsmodell av verden som vi kan bruke til å forutse ting som orkaner, tsunamier og solformørkelser, i stedet for masse induktive slutninger som vi ikke kan stole helt på. Det gjenstår imidlertid ett svakt punkt, nemlig observasjonene. For å lage en hypotese må vi ha en idé om hvordan verden er. For å få til dette, må vi ha noe fakta å begynne med. Et vanlig sted å starte er i egen nervesentral: De fleste vet hvilke kroppsdeler de har. Når disse kroppsdelene sier til hjernen at de har vært i kontakt med ting utenfor kroppen, stoler vi på dem. Dette ender vanligvis i en oppfatning om verden som er ganske god; i hvert fall god nok til at de fleste nordmenn holder seg i live i omtrent 77 år. Hvis Mettes øyne forteller henne at det er skyer på himmelen, er det altså helt normalt og greit hvis Mette tror på dem, og hvis hun forteller Marit om skyene er det stor sjanse for at Marit også vil tro henne. Mette har tross alt sett skyene med sine egne øyne. Det blir imidlertid litt annerledes når Märtha forteller Mette-Marit at hun ser engler og at hun kan hjelpe andre til å se dem også. Hvorfor er det en kvalitetsforskjell her? Principia I all vitenskap, unntatt ren matematikk, trenger vi mer enn rene logiske objekter. Vi ønsker å si noe om den faktiske verden, som bare er tilgjengelig for oss via sanseinntrykk. Før vi kan begynne å regne må vi gjøre noen observasjoner. Observasjonene kan være gale. Her kan det et øyeblikk se ut til at Märtha finner et smutthull: for hvem kan påstå at det de ser er mer riktig enn det alle andre ser? Heldigvis for vitenskapen finnes det noen viktige prinsipper som gjør at vitenskap er vitenskap og engler er engler; 1) Falsifiserbarhet: Dette innebærer at det finnes en tese som, hvis den er sann, motbeviser teorien. Påstanden fett er ikke vannløselig lar seg falsifisere, dersom vi kan vise det motsatte, nemlig at fett er vannløselig. Den eneste måten å falsifisere tesen om at Märtha har 34 / argument #4 / 2007 / Vitenskap argument #4 / 2007 / Vitenskap / 35

19 DET VITENSKAPLIGE HIERARKI sett engler, er imidlertid ved å bevise at hun ikke har sett dem. Dette er veldig vanskelig, for det første fordi engler ikke er veldefinert, og for det andre fordi ingen andre enn Märtha har direkte tilgang til Märthas sanseinntrykk. Om ting som ikke lar seg falsifisere er det blitt sagt følgende: Det er ikke riktig. Det er ikke engang feil. 2) Etterprøvbarhet: Se på setningen Aluminium smelter ved 660 grader. Denne tesen er for det første falsifiserbar fordi det finnes en antitese som også kan testes; vi kan prøve å få aluminium til å smelte ved en annen temperatur, og hvis vi får det til har vi motbevist tesen. Tesen er imidlertid også etterprøvbar, fordi enhver som varmer opp aluminium til 660 grader vil kunne se om metallet smelter. Denne egenskapen har dessverre ikke Märthas engleteori, med mindre det er slik at alle som ser Ari ser en engel. 3) Prediksjon: For å gjøre en tese enda mer vitenskapelig, kan man kreve at den predikerer, eller forutser noe. Et av de beste eksemplene på dette er fra slutten av 1800-tallet, da en franskmann og en brite, på hver sin kant fant ut at det var noe rart med banen til Uranus. Etter litt regning kom de, uten å vite om hverandre, frem til at det måtte være en planet til, noen steinkast unna. Og ganske riktig, der var Neptun. Dette minner kanskje om en vanlig profeti, men denne typen skiller seg ut ved at den er både falsifiserbar og etterprøvbar, for hvem som helst, når som helst. 4) Occhams barberblad: William av Occham sa Entiteter skal ikke multipliseres utover det nødvendige. Dette prinsippet forklares best med et eksempel: Jens og Kristin blir spurt hvorfor sparegrisen er slunken. Jens sier at en ufo av pepperkakedeig kom seilende på en rosa sky, og at de grønne disneyfigurene inni trengte myntene i sparegrisen for å redde galaksen sin. Kristin sier at hun og Jens har kjøpt godteri. Grunnen til at vi nå tror på Kristin er at Jens forklaring krever at vi først må endre vår oppfatning av verden til å omfatte ufoer av pepperkakedeig og levende grønne disneyfigurer, med mer. Det er vanskelig å utelukke helt at slike ting finnes, men når vi kan få det hele til å gå elegant opp med Kristins enkle modell, gidder vi ikke å høre mer på Jens. Her er det viktig å understreke punktet om nødvendighet. Vi skal ikke forenkle noe komplekst hvis dette gjør at vi mister relevant informasjon, men hvis vi kan forklare det samme fenomenet uttømmende med en kort og en lang formel, skal vi velge den korte. Det er rett og slett god økonomi. Jeg tenker. Er jeg altså? Vi kan ikke si at deduksjoner er absolutt sanne. Vi vet imidlertid at vi enten kan godta dem, eller akseptere at det ikke finnes noen forskjell på sant og usant, og at vi like gjerne kan slutte å resonnere om verden. Induksjoner er ikke fullt så gode, men det er det beste vi har, og gode nok i de fleste praktiske tilfeller. De beste av dem er så gode at de fleste vil satse både liv og helse på at de holder, og stort sett går dette bra. (Feks. Jeg kan kjøre på gult, for det pleier å gå bra, eller Glasset er skuddsikkert så det tåler vel at jeg lener meg på det ) Vi kan også utlede at denne teksten er hellig og at du, ved å repetere den tre ganger inni deg, vil få en plass i paradis. Både induksjon og deduksjon krever noen observasjoner å resonnere over, og riktigheten av disse observasjonene har vi ingen garanti for. Vi har altså ikke absolutt viten, men vi har viten vi kan satse pengene våre på og viten vi kan regne på og med. Märthas kunnskap om engler kan man i beste fall kose seg med over en kopp grønn te. Hvis man liker den slags. Så til slutt, for ordens skyld: Ja, man kan utlede logisk at man er, fra at man tenker. Det morsomme, som en lokal logikkprofessor så fint påpekte, er at man kan utlede det samme fra at man ikke tenker. Eller fra at man synger, peller nese, eller smører tykt på. Hvis man vil vite om man eksisterer, holder det å finne ut at man har en egenskap. Hvis man vil finne ut om man har en egenskap må man prøve, og hvis man prøver så har man en egenskap. Og når det gjelder Sokrates: hvis det eneste han visste var at han ikke visste noe, kan vi utlede at Ari er en engel og Jens har rett i at en UFO av pepperkakedeig kom seilende på en rosa sky. Vi kan også utlede at denne teksten er hellig og at du, ved å repetere den tre ganger inni deg, vil få en plass i paradis. Vi får håpe Sokrates visste bedre. Alfred Bratterud (f. 1980) er mastertudent i logikk og kunstig intelligens, medlem av arguments vitenskapsredaksjon, Wam og Vennerøds venner og Østre Aker gamblingforening. Jorunn Granholm Aarseth (f. 1978). Utdannet i visuell kommunikasjon ved NABA (Nuova Accademia di Belle Arti), Milano, Italia (MA, 2002). Jobber freelance som illustratør og grafiskdesigner i Oslo ( Studerer også estetikk og medievitenskap ved UiO. Tekst: Alfred Bratterud Den absolutte sannhet (Her gjenstår en del arbeid) Deduktiv slutning Logisk nødvendig - Modus ponens / Modus tollens Logisk nødvendig, gitt aksiomer - Matematiske bevis - Konstruktivt matematisk bevis: Det finnes en formel, nemlig denne - Non-konstruktivt bevis: Det finnes en formel - Kombinatorisk sannsynlighet Hypotetisk deduktiv slutning Hard vitenskap (Teoretisk utledning fra empirisk teoretisk modell) - e=mc2 - Termodynamikkens andre lov Induktiv slutning Bombesikkert (Praktisk utledning fra empirisk teoretisk modell) - Neptun vil vise seg på himmelen. DER! - Laserstrålen vil ikke trenge igjennom stålplatene Statistisk sannsynlig (Det foreligger godt datagrunnlag for statistisk prediksjon) - Fondet vil gi 15% årlig avkastning over tid - Vi vil alle dø før vi fyller 200 Begrunnet oppfatning (Det foreligger induktive slutninger fra observasjoner) Juridisk fellende - Politiet har drapsvåpen med fingeravtrykk og øyenvitner - Fattig, svart amerikaner med kriminelt rulleblad Historiske fakta - Julius Cæsar var keiser av Roma - Holocaust skjedde Noe alle vet - Det blir sol i sommer - Du klarer ikke å balansere på det gjerdet i fylla (øøy!) - Det blir ingen ny rødgrønn regjering Spekulasjon (Det finnes noe, heller tvilsom, evidens, og det finnes enklere løsninger.) - Enga vinner cupen - Det blir ny rødgrønn regjering - Julenissen kjører trailer og drikker cola Vill spekulasjon (Det finnes noe, som noen få, tvilsomme, oppfatter som evidens) - Muslimene kommer til å overta Norge - Rosenborg vinner 2-0 over Brann i Cupfinalen 2014 Ikke en gang en påstand (Verken skikkelig definert, falsifiserbart eller etterprøvbart) - Blue-water strategien vil gi gode synergier i mellomfasen - Julius Cæsar nedstammet fra jupiter - Ari Behn er en engel Fullstendig pølsevev (Stikk i strid med vitenskap) - Revitalift, stopper hudens naturlige aldring Uforståelig gurgling - Jæshka ji rræ grrurgling jæddu, kommhitta!! Logisk umulig -Alle kvinner har en hjerne, Gerd Liv er kvinne, Gerd Liv har ingen hjerne. Alfred Bratterud (f. 1980) er mastertudent i logikk og kunstig intelligens, medlem av argument s vitenskapsredaksjon, Wam og Vennerøds venner og Østre Aker gamblingforening. 36 / argument #4 / 2007 / Vitenskap argument #4 / 2007 / Vitenskap / 37

20 Milliarder av kroner brukes på forskningsprosjekter uten sikker nytte. Er det å kaste bort skattepenger? Tekst: Bjørn H. Samset Illustrasjon: Sigbjørn Lilleeng Hundre meter under bakken, et sted i Sveits, Sløsing med skattepenger? Big Science bygger tusenvis av fysikere verdens største leketøy. De bruker dine skattepenger, uten å kunne fortelle deg om en eneste sikker nytte du vil få av det. Samtidig, langt over hodet ditt, flyr en romstasjon. Den er ny, flott og rådyr. Også en av organisasjonene bak denne får store mengder norske skattepenger hvert år. Dette er big science - enorme, internasjonale forskningsprosjekter som driver med grunnforskning. De er så store at de verken kunne blitt finansiert eller bemannet av én enkelt institusjon. Siden det ikke alltid er opplagt for alle hva slike prosjekter driver med, er det betimelig å stille spørsmål ved om dette er riktig måte å bruke norske forskningsmidler på. Eller satt på spissen: Gjør big science noe for deg? Er den samfunnsnyttig? CERN De to forskningsprosjektene som får mest penger fra Norges Forskningsråd (NFR) i 2007, er prosjekter ved European Space Agency (ESA) og Den europeiske organisasjonen for partikkelfysisk forskning (CERN). Prosjektene får henholdsvis 350 og 125 millioner kroner fra NFR. CERN er både et enormt laboratorium og et stort, internasjonalt samarbeid. Laben ligger utenfor Geneve i Sveits, på land donert til forskning av både Sveits og Frankrike. CERNs hovedområde er kjerne- og partikkelfysikk. Målet er å forstå naturens minste byggestener og kreftene som får dem, og oss, til å fungere. Er naturen en klokke, vil CERN finne de minste tannhjulene i maskineriet og dessuten skjønne hvordan de drar hverandre rundt for å bli til den fantastiske verden vi lever i. I 2007 er CERNs hovedprosjekt å få ferdig Large Hadron Collider (LHC), den største partikkelakseleratoren som noen sinne er laget. Målet med LHC er å kunne putte så mye energi som mulig inn i et så lite punkt som mulig, og så rett og slett se hva som skjer. Dette er måten partikkelfysikere har studert naturen på de siste 100 årene, og den har vist seg å være veldig fruktbar. Ingen vet hva som vil bli oppdaget når LHC står ferdig i Ingen vet hva som vil bli oppdaget når LHC står ferdig i kanskje vi finner Higgspartikkelen, som vi har lett etter siden 60-tallet, kanskje vi oppdager at verden har dobbelt så mange partikler som vi trodde, og kanskje vi finner ut hva mørk materie er. Det som er sikkert er at vi finner Noe. Å ikke finne noe nytt, med en så sterk maskin, ville vært så uventet at dette for fysikere ville vært et Noe i seg selv. Men hvorfor? Men det ingen kan fortelle deg, er hvilken nytte du vil ha av det vi finner. Her er noen argumenter for hvorfor det vi gjør allikevel er samfunnsnyttig, fra det økonomiske til det naive men visjonære. Spin-off Det første argumentet er at det vi gjør også skaper såkalte spin-off-effekter. Du kan ikke gå i butikken og kjøpe en LHC. Den er unik, og teknologien vi bruker er ny. Dermed driver partikkelfysikken en teknologiutvikling som ikke ellers ville ha funnet sted. En lang rekke produkter har kommet på markedet som følge av akseleratorutvikling. Både deler i din neste PC og ditt neste kjøleskap kan godt ha blitt utviklet med hjelp fra våre penger og ressurser. Internett, det vil si www-protokollen, ble skapt ved CERN i 1990 av Sir Tim Berners-Lee, for at fysikere skulle kunne gjøre jobben sin effektivt. Effektivitet og internasjonalt samarbeid Neste argument, som kanskje er det mest opplagte, effektivitet. Det ligger som nevnt i grunnforskningens natur at vi ikke kan si hva vi skal bruke den til før vi vet resultatet. Det handler tross alt om å oppdage det vi enda ikke vet noe om. Det ligger også i sakens natur at dette vil bli vanskeligere og vanskeligere etter hvert som vi graver oss dypere og dypere ned i det ukjente. Å lage en LHC i et enkelt land ville vært utenkelig for de aller fleste. Det samme gjelder for det å danne et organ som ESA, som kan sende opp internasjonale satellitter og romstasjoner. Eksempler florerer også innen biologi og medisinsk forskning, der de store prosjektene nå er internasjonale. Det er ikke lenger verken effektivt eller praktisk mulig å gjøre slikt selv. Dermed har forskere lært seg å samarbeide. Slik får vi flere resultater for færre penger. 125 millioner til partikkelfysikk i Norge ville ikke gitt mye innsikt. Å betale dem som kontingent til CERN gjør derimot stor nytte. Dette bringer oss videre til nok et viktig argument, internasjonalt samarbeid. Kunnskap om naturen kommer alle til gode, og det er en svært fredlynt ting å samarbeide om. I en verden som dessverre stadig er befengt med krig og ufred, er det godt å se at vi tross alt kan enes om slike store, nysgjerrighetsdrevne prosjekter. Og dem man samarbeider med, har man gjerne en litt høyere terskel for å true eller angripe. Langsiktighet Tilbake til økonomi og utvikling. I et samfunn der vi har gjort oss avhengige av teknologi, og den politiske horisont gjerne er maksimalt fem år, står vi overfor et interessant problem. Utvikling av virkelig ny teknologi, der man ikke bare lager en bedre utgave av noe man allerede har, tar gjerne opp til 20 år fra idé til produkt. Det er disse nye ideene som skal fø oss i Norge når oljen tar slutt, og det er de vi må stole på hvis vi over tid skal kunne være så mange mennesker på denne planeten som vi er i dag. Samfunnet ser ut til å gå greit rundt med administrasjon og industri som tenker kortsiktig, men i det lange løp trengs også de langsiktige prosjektene. Big science er den moderne utgaven av slike prosjekter, nå som universitetssektoren blir underlagt stadig større resultatkrav. Prosjektene øker sannsynligheten for at vi avdekker nettopp de ideene som vi virkelig trenger, men som er såpass godt skjulte at det trengs mange år for å utvikle dem. Nysjerrighet Til slutt står det kanskje aller viktigste igjen, argumentet som egentlig gjør at jeg bruker all min tid og vel så det på nettopp partikkelfysikk, og som gjør at fysikere, tro det eller ei, er ganske ettertraktede i selskapslivet. Nysgjerrighet. DIN nysgjerrighet. Vi mennesker er en vitebegjærlig rase, og det er dette som har brakt oss dit vi er i dag. 125 millioner til partikkelfysikk i Norge ville ikke gitt mye innsikt. Noen vil kanskje påstå at det at vi i fellesskap nesten har ødelagt vårt eget økosystem ikke er mye å skryte av. Samtidig har vi imidlertid skjønt enormt mye om det fantastiske universet rundt oss. Inviter meg eller en av mine kolleger på kaffe, så kan vi fortelle deg om atomer og kvarker, sorte hull og supernovaer, solformørkelser, vulkaner, jordskjelv og kulelyn, og vi kan til og med få en haug med ris eller det å dra ut proppen i kummen på kjøkkenet til å bli spennende. Under en forutsetning: At du er nysgjerrig. Og det er de aller, aller fleste, etter min erfaring. Så mens vi venter på at grunnforskningen vår skal gi praktiske resultater, noe den høyst sannsynligvis kommer til å gjøre, kan jeg pirre nysgjerrigheten din ved å fortelle om hvordan supersymmetri hos partikler kan forklare gåter i verdensrommet, og om hvorfor to atomkjerner som kolliderer er lik Big Bang. Bjørn H. Samset (f. 1977) er fysiker ved Universitetet i Oslo, og jobber med prosjekter knyttet til CERN. Sigbjørn Lilleeng er utdannet illustratør ved Norges Kreative Fagskole, og er i ferd med å etablere seg som frilansillustratør. Han jobber for tiden med serieheftet Nebelgrad Blues 4 på Jippi Forlag, samt en ny serie ved navn Generator. Begge to er forhåpentligvis ute tidlig neste år. 38 / argument #4 / 2007 / Vitenskap argument #4 / 2007 / Vitenskap / 39

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

NHOs årskonferanse 2018 innlegg av Hans-Christian Gabrielsen. Kamerater! Det jeg skal snakke om i dag er kapitalforvaltning.

NHOs årskonferanse 2018 innlegg av Hans-Christian Gabrielsen. Kamerater! Det jeg skal snakke om i dag er kapitalforvaltning. NHOs årskonferanse 2018 innlegg av Hans-Christian Gabrielsen Tapt arbeid - tapte verdier Kamerater! Det jeg skal snakke om i dag er kapitalforvaltning. Men la meg først gå 33 år tilbake i tid. Til første

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Invester i en bedre verden!

Invester i en bedre verden! Invester i en bedre verden! Miljøkatastrofer og menneskerettighetsbrudd kommer altfor ofte sammen med internasjonale investeringer. Trenger det å være sånn? Kan du gjøre en forskjell? Hva er INVESTERINGER?

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Skritt 5 i målseningsprosessen: Mindset Nå har du satt mål, funnet ut av en handlingsplan og laget en tidslinje, du har funnet ut hva du trenger å lære deg for å få det til, og at du skal optimere miljøet

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer