HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet Orienteringer: Orientering ved daglig leder for Stiftelsen Aunøya, Torfinn Stub.

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers kontor Kl 09:30 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Orienteringer: Orientering ved daglig leder for Stiftelsen Aunøya, Torfinn Stub. Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 62/13 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 63/13 PS 64/13 PS 65/13 PS 66/13 Merknadsbehandling og stadfesting av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel TV-aksjonen oppretting av kommunekomite Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Hitra kommune Eaholmen nærmiljøanlegg - Søknad om forskuttering spillemidler PS 67/13 3A - Tilskudd til festivaler og lokale spel 2013 PS 68/13 Kolbjørn Johan Schei - Søknad om midler til utrustning av fiskebåt Legges fram i møtet PS 69/13 4A Tildeling av kultur-/idrettsstipend 2013 Legges fram i møtet PS 70/13 Ansettelse Notat legges fram i møtet X X X

4 PS 62/13 Godkjenning av protokoll fra møte den

5 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 140 Saksmappe: 2013/63-11 Saksbehandler: Marit Aune Dato: Merknadsbehandling og stadfesting av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: 1 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Innstilling: Hitra kommunestyre fastsetter «Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel » på følgende vilkår: 1. Siste setning i kapittel 4.8 endres til: «Det vil bli lagt vekt på samarbeid med Hitras lag, foreninger og Hitra Kultursenter i kommuneplanprosessen for å sikre at man har et avstemt gjensidig forventningsnivå som tar opp i seg kunnskapen og engasjementet som finnes i lokalsamfunnet.» 2. På side 22 i tekstboks vedrørende «Inkluderende samfunn» tas følgende inn: «Hvordan kan vi arbeide tydelig og målrettet med universell utforming?» 3. Det tas inn følgende punkt under kap 4.11: «Hva skal Hitras samfunnsmessige rolle i regionen være?» 4. Det tas inn følgende punkt under kap 4.11: «Hvordan arbeider vi med trafikksikkerhet i kommunen?» 5. Pkt 5.4 Fremdriftsplan justeres grunnet endret tidsbehov. Vedtaket er fattet iht plan- og bygningslovens 4-1 og Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitra kommune har vedtatt full revisjon av kommuneplanen gjennom kommunal planstrategi. Med dette menes revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Varsel om oppstart og planprogram for arealdelen vil etter planen legges fram for politisk behandling i Dette varselet og planprogrammet omhandler kun samfunnsdelen. Ny plan- og bygningslov, ny folkehelselov, ny helse- og omsorgslov og en utvikling som ikke følger de trender som ble forutsatt i forrige samfunnsplan, er noe av bakgrunnen for at planen er moden for revisjon. Saksopplysninger Formålet med kommuneplanens samfunnsdel: Kommuneplanens samfunnsdel skal være en langsiktig plan som forteller oss hvordan vi skal skape et best mulig samfunn for oss og for de som kommer etter oss. Planen skal ha en bred samfunnsmessig tilnærming og skal trekke de lange linjene for å oppnå ønskede målsettinger. Langsiktige utfordringer skal belyses spesielt og planen skal vise hvordan vi har tenkt å møte disse. Planen vil fungere som styringsverktøy for kommunen sin helhetlig planlegging og vil danne grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Styringsverktøyet skal bidra til økt forutsigbarhet og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt. Samfunnsdelen skal ha et planperspektiv på minimum 12 år, men bør også ta for seg utviklingstrekk som strekker seg utover dette. Samfunnsdelen skal også ha en handlingsdel som angir hva som skal prioriteres av tiltak i de 4 første årene av planperioden. Handlingsdelen skal revideres årlig. Føringer for planarbeidet: Plan- og bygningsloven (PBL) Kap. 4 Planprogram Som grunnlag for kommuneplanarbeidet skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet utarbeides som et ledd i oppstart og varsling av kommuneplanarbeidet, og skal ligge til grunn for det videre arbeidet med planen. Hensikten med planprogrammet er å gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger ( 4-1). Planprogrammet skal sikre tidlig medvirkning om sentrale trekk ved planen. I høringsperioden for planprogrammet (minimum 6 uker) åpnes det for innspill til innholdet i kommuneplanen. Planprogrammet vil ligge ute til høring og offentlig ettersyn i perioden januar 2013 april Med bakgrunn i de innspill som kommer i løpet av høringsperioden, fastsetter kommunestyret endelig planprogram. Kap. 11 Kommuneplan Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Plan- og bygningsloven legger de ytre rammene for hvordan planprosessen skal foregå. Den har blant annet bestemmelser for hvilke krav som stilles til medvirkning og hvilke høringsprosess planen skal ha. Det ikke satt noen direkte krav om hvilket innhold planen skal ha, men at samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunens som organisasjon. Samfunnsdelen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplan etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kap. 10 Kommunal planstrategi Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av 3 Kommunal planstrategi er det første leddet i kommunens langsiktig samfunnsplanlegging og har som formål å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Dette skal gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov i forhold til utfordringer og strategiske valg. Dokumentet skal omhandle de viktigste momentene i et samfunn og skal formidle den retningen kommunestyret ønsker å føre i kommunestyreperioden. Hitra kommune vedtok sin planstrategi i sak 098/12. Statlige og regionale føringer Planarbeidet må forholde seg til en rekke føringer og retningslinjer fra statlige og regionale myndigheter som må legges til grunn i det videre arbeidet. Planprogrammet ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i sak 09/13 i møte i formannskapet Saken ble annonsert i henhold til plan- og bygningslovens krav, og utsendt til berørte parter i brev Høringsfristen ble satt til Hitra ungdomsråd søkte den om utsatt høringsfrist til Dette ble innvilget. Grunnet en inkurie mottok ikke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag høringsutkastet ved ordinær utsendelse og saken måtte ettersendes. På bakgrunn av dette måtte fristen for uttalelse utsettes til Følgende merknader til planprogrammet er kommet inn: Dok nr Høringsuttalelser Meldal kommune har i brev av følgende merknader: Meldal kommune berømmer arbeidet Hitra kommune har gjort med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Meldal kommune leser i dokumentet en intensjon om gode og åpne planprosesser. Meldal kommune kan ikke se at det i gjeldende dokument er forhold som ikke er omfattet av planprogrammet. Vi ønsker Hitra kommune lykke til med arbeidet. (Meldal kommune behandlet uttalelsen i møte i Planutvalget den som sak 002/13.) Forum for Natur og Friluftsliv i Sør-Trøndelag har i brev av følgende merknader: Vi mener at planprogrammet legger opp til god medvirkning for organisasjoner og privatpersoner. Vi mener det er positivt at man legger til at man i planprogrammet legget opp til at sjømatnæringen skal være bærekraftig. Vi er også positive til at folkehelse får en stor del i kommuneplanen. Vi kommer her med noen innspill på hva vi mener burde med i planen og hvorfor. Folkehelse Man må likestille friluftsliv med idretten i folkehelsesammenheng. I Norsk Monitor fra 2011 kan man lese at tre av fire av de mest populære fysiske aktivitetene er friluftsaktiviteter. 66 % av befolkningen går minst en fottur i skog og mark i måneden under sesong, som gjør det til den klart mest populære aktiviteten. På andreplass kommer skiturer i skog og fjell med 41 %. Deretter kommer styrketrening fulgt av fotturer på fjell og vidde. Femteplassen inntas av en aktivitet som er nærliggende friluftsliv på grunn av at de fleste foretrekker å utøve den i naturen: jogging i mosjonshensikt. På sjetteplass er en aktivitet som kan være friluftsliv: Sykling på tur og til jobb, fulgt av enda en aktivitet som Rådmannens faglige vurdering av merknaden i forhold til plankart og bestemmelser utlagt på offentlig ettersyn: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Side 4 av 4 utøves i naturen: Langrenn. Friluftsliv er ikke bare et mangfold av aktiviteter som gjør at mange rør på seg mer i dag, det er i tillegg den aktivitet som flest oppgir at de skulle kunne tenke seg å starte med. I en undersøkelse spurte man hvilken aktivitet respondentene helst skulle kunne tenke seg å starte med1: 64 % svarte fysisk aktivitet i naturen, 19 % trene på treningsstudio og 15 % idrett. Statistikken over viser at friluftslivet er viktig for folkehelsen, både hva den gjør allerede i dag og potensialet å få med de som ikke er aktive. Det må vises i en folkehelseplan gjennom at friluftsliv får minst like høy status for å forbedre folkehelsen som idretten. Bevar friluftsområder Når man diskuterer folkehelse har man ofte et stort fokus på hvordan man kan bidra økonomisk til anlegg og tiltak. Hva man ikke må glemme i er alle anlegg for friluftsliv som vi har allerede. På Hitra er det i dag aldri langt til naturen, men vi vet ikke hvordan det blir i framtiden. Ny infrastruktur kan kan gjøre at adkomsten inn mot markaområdene lir lenger. Hvor viktige naturområdene er for folkehelsen blir ofte glemt når man skal avklare arealsaker. De fleste er enige i at vi trenger mer friluftsliv for å kutte utgiftene til sykehusene, men når man diskuterer hvor et nytt boligfelt eller industriområde skal plasseres er det friluftslivets anlegg som man ofte tar først. Det er ikke bare når turområder forsvinner eller de blir vanskelig tilgjengelige som det har effekt på hvor mye vi går på tur, når det kommer nye inngrep i et område blir opplevelsen redusert, selv om man fortsatt kan gå en tur på samme sted. Den reduserte opplevelsen kan gjøre at man ikke kommer seg ut like ofte, naturopplevelsen og rolige omgivelser er en av de viktigste motivasjonsfaktorene for å komme seg ut i naturen. I tillegg til å legge til rette til mulighet for alle å komme seg ut i naturen i nærområdet må en folkehelseplan legge opp til at man lettere kan få folk å røre på seg i hverdagen. Det trengs flere sikre gang- og sykkelveier til og fra boliger, barnehager, skoler, arbeidsplasser, butikker og trening. Det er ikke bare viktig for folkehelsen, men også viktig for miljøet og for de som ikke har råd til bil. Andre tiltak for bedre helse Det er ikke bare gjennom god arealforvaltning som kommunen kan forbedre folkehelsen. Man må legge til rette for et godt samarbeid mellom organisasjoner og kommune for å stimulere til økt aktivitet. Dette kan være økonomisk støtte, foreksempel til prosjekter som retter seg mot grupper som er lite fysisk aktive. Det kan også være hjelp til markedsføring av prosjekter gjennom å bruke kommunens nettside og andre markedsføringskanaler. Uttalelsen støttes av: FIVH-Trondheim, Naturvernforbundet i Sør- Trøndelag, Norges Jeger og Fiskerforbund i Sør-Trøndelag, Norsk Ornitologisk Forening avdeling Sør-Trøndelag, Syklistenes Landsforening, Trondhjems Turistforening, Trondheim Turmarsjforening og Trondhjems Kajakklubb. Hitra kulturskole har i brev av følgende merknader: Ansatte ved Hitra Kulturskole takker for at vi får lov til å uttale oss om Hitra kommunes planprogram for Vi ønsker å berømme Hitra kommune for den satsningen som er gjort for kulturen gjennom bl.a. forrige plan. Vi vil likevel få understreke at det videre arbeidet og oppfølgingen av eksisterende og nye tilbud er nødvendig for å bevare det opparbeidede nivået. De ansatte ønsker i hovedsak å uttale seg om punkt 4.8 Kultur, idrett og friluftsliv og frivilligheten: Kultur er bindemiddelet i samfunnet. Kultur gir uttrykk for Vi mener at man i planprogrammet har belyst de forhold som Forum for Natur og Friluftsliv i Sør-Trøndelag her peker på, innenfor det arbeidet som samfunnsplanarbeidet skal dekke. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Side 5 av 5 samfunnets menneskelige aktivitet, den er tradisjonsbærer og integrerer. Kultur er både arbeid og fritid. Vi tror at kommunen, ved å gi gode vekstvilkår for kultur, kan oppnå ønskelige ringvirkninger i samfunnet. Generelt må det arbeides med kultur som en integrert del av hele livsløpet til befolkningen. Vi mener at en naturlig aktør i arbeidet med et godt kulturliv er Hitra Kultursenter. Kultursenteret inneholder sentrale kulturbærere som bibliotek, kulturskole og ungdomsbase. Kultursenteret skal være en medspiller i kulturlivet på Hitra og fungere som et ressurssenter for kulturlivet, det kommunale så vel som det frivillige. Gjennom satsning på godt kvalifiserte kulturarbeidere i barnehage, skole, kulturskole og omsorgsinstitusjoner vil Hitra kommune kunne heve statusen for de estetiske fagene og kunst- og kultur blant befolkningen. Vi mener at kommunen, gjennom arbeidet, vil kunne oppfylle sine visjoner og overordnede mål. Kystverket Midt- Norge har i brev av følgende merknader: Kystverket har ikke avgjørende innvendinger til planprogrammet. Sør- Trøndelag fylkeskommune har i brev av følgende merknader: På bakgrunn av merknaden endres siste setning i kapittel 4.8 til: «Det vil bli lagt vekt på samarbeid med Hitras lag, foreninger og Hitra Kultursenter i kommuneplanprosessen for å sikre at man har et avstemt gjensidig forventningsnivå som tar opp i seg kunnskapen og engasjementet som finnes i lokalsamfunnet.» Hitra kommune har i hht sin planstrategi behov for å rullere kommuneplanens samfunnsdel (arealdelen er nyere og rulleres ikke i perioden frem til 2015). Ny lovverk og en utvikling som ikke følger de trender som ble forutsatt i forrige samfunnsplan, er noe av bakgrunnen for at samfunnsdelen er moden for revisjon. Arbeidet med samfunnsdelen ble presentert i regionalt planforum den Hitra har vært casekommune i en studie utført av Telemarksforskning: Suksessrike distriktskommuner En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner. I analysen er suksess definert som en kombinasjon av et steds vekst i sysselsetting og befolkningsutvikling. Suksess er å vokse i bosetting og/eller sysselsetting mer enn resten av andre norske distriktskommuner. Rapporten startet med spørsmålet; hva er det som gjør at noen distriktskommuner er suksessfulle? Det er ikke slik at det er kommunens beliggenhet, stedets bransjemiks, det offentlige økonomiske handlingsrommet på stedet, eller turistenes reisemønster som avgjør stedenes suksess. Det er først og fremst adferdsmønsteret til folk som bor der som avgjør. Folk skaper steder, ikke bare gjennom antall, men med holdninger og handlinger. Små distriktskommuner kan ha noen fortrinn - om de greier å utnytte dem. FIRE HOVEDFUNN. - Stedlig suksess handler mye om stedlig kultur. En offensiv og optimistisk utviklingskultur. - Kort vei mellom ideer og beslutninger kunnskapsdeling og tillitsbygging på tvers av fag- og sektorgrenser gir "smådriftsfordeler". - Lokale entreprenører - ildsjeler. enkeltpersoners viktighet for betydningsfulle tiltak, nyskapningsinitiativer eller nye veivalg som er blitt tatt i kommunene. - De suksessrike kommunene i studien ser ut til å ha hatt et særlig heldig grep med å "fange mulighetene / griper anledningen ". Nettverk og organisasjonskultur Studien inneholder også en nettverksanalyse utført av SINTEF. Nettverkene som er knyttet til næringsutvikling i disse kommunene er hovedsakelig satt sammen av personer med lang erfaring fra yrkeslivet og som har bodd i kommunen i mange år. Dette kan også være en trussel. Nettverk som bygger på langvarige relasjoner er sannsynligvis tillitsfulle og preget av lite støy - de er raske og relativt Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Side 6 av 6 "friksjonsfrie" å mobilisere. Samtidig står de i fare for å bli innelukket og preget av gruppetenkning. Tilsynelatende er det en tendens til at suksess er vevd sammen med at det foregår en konsentrasjon i næringslivet på stedet - man lykkes innenfor en avgrenset bransje. Det kan dermed se ut til at suksess har som en av sine skyggesider, en økt sårbarhet. Analysen viser at det som kjennetegner utviklingskulturen er vektlegging av fleksibilitet og skjønn framfor styring gjennom instruksjon og kontroll. Private aktører ønsker hurtige svar på ofte krevende henvendelser, og kommunen blir samtidig konfrontert fra andre offentlige myndigheter, som krever at kommunen ivaretar formelle krav og retningslinjer og at de til enhver tid er àjour i forhold til gjeldende plankrav, rikspolitiske retningslinjer, høringer og en rekke andre bestemmelser. Der hvor kommunene før kunne ta seg tid og vurdere konsekvensene av en sak langs de dimensjoner en mente var nødvendige, er det i dag en forventning om at kommunens saksbehandling i alle fall ikke forsinker nyskapingsarbeid. Flere steder er dette "grodd inn i" kommunens selvoppfatning. I noen få tilfeller ser vi faktisk spor av en kommunal kultur hvor det er kommunen som driver tempoet opp og drar aktører fra andre sektorer etter seg. Hitra kommune er en av kommunene med mer balansert utviklingskultur. Det er sterkt fokus på interne forhold i organisasjonen (omsorg for medarbeidere og åpen kommunikasjon) det legges vekt på at organisasjonen skal være, pålitelig, forutsigbar, rask, fleksibel og ta hensyn til eksterne forhold. Dette gir en robusthet i forhold til å møte ulike former for forventninger. Utfordringen er sannsynligvis at kommunen også arbeider aktivt med å gjøre alle til lags, noe som på sikt kan redusere deres evner til å bevege seg mer målrettet og raskt i én definert retning. Det er stort fokus på Hitra som en vekstkommune med god næringutvikling og befolkningsutvikling. Vekst i sysselsetting og befolkningsutvikling er positivt, men også krevende for kommunen, ved at det krever økt fokus på alle samfunnsområder. Det er en stor utfordring for kommunen å prioritere blant oppgavene, slik at man får satt fokus på de viktigste områdene. Så langt ønsker kommunen mer fokus på følgende områder: Bolyst og utvikling av gode bomiljø Hvordan styrke kommunikasjons-tilbudet fra/ til Hitra for å gi bedre pendlemuligheter/ bli en del av en større bo og arbeidsregion? Hva er god integrering for oss og våre nye innbyggere? Hvordan stimulere til tilflytting og befolkningsvekst? Hvordan styrke bredden i næringslivet på Hitra samtidig som man arbeider for god vekst i eksisterende næringer? Hvordan begrense skadevirkninger ved en eventuell nedlegging av større bedrifter i kommunen? Hvordan skal vi arbeide for å bedre folkehelsen i kommunen? Hvordan skal kommunens organisasjon i større grad arbeide tverrfaglig? Kommunedelplan oppvekst - Kvalitet i oppvekstsektoren nylig vært ute til høring. Planen utgjør en viktig del av samfunnsplanleggingen. Kommunens målsettinger knyttet til oppvekstområdet bør kunne gjenkjennes i kommuneplanens samfunnsdel. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Side 7 av 7 I tillegg til oppvekst sektoren er det utarbeidet en rekke planer for øvrige sektorer (Helse- pleie og omsorg, Drift, Kultur og næring). Kommunens plansystem er fremstilt i vedlegg til planstrategi. Vi har tidligere anbefalt at sektorplanene så langt det er mulig innarbeides i samfunnsdelen. Både for å forenkle planprosessen, og for å tydeliggjøre sammenhenger mellom planene. Visjon og målsetting bør kunne gjenkjennes (være gjennomgående) på tvers av sektorene og på tvers av plannivå. Planprogrammet presenterer behov for utredninger (som kan være aktuelle å gjennomføre i løpet av planperioden): - ROS-analyse - Behov knyttet til skole og barnehage - Utredning av rekrutteringsbehov for Hitra kommune - Utredning av fremtidens boligbehov - fokus på bolyst - Hvilke muligheter har Hitra for å utvikle seg som pendlerkommune? - Behov for systematisk arbeid opp mot integrering - Synliggjøring av vekstpotensialet for kommunikasjon fra/ til kommunen. - Utredning av hvilke næringslivstyper som kan være aktuelle for å sikre et bredere arbeidsmarked. Kommunen har gjort et godt arbeid med planstrategi og forslag til planprogram. Vi oppfatter at kultur, friluftsliv og folkehelse får plass i samfunnsdelen, og at begrepet mestring vil være et viktig tema. Opplevelse av mestring gir gevinst på alle plan i samfunnet. Planprogrammet omhandler regionalt samarbeid. Hitra har en viktig rolle i regionen. Samarbeid på tvers av kommunegrensene blir mer utbredt og bør vies plass/ oppmerksomhet i planen. Vi minner om at strategien universell utforming for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle skal ligge til grunn for planleggingen. Trafikksikkerhet bør også omhandles i planen, jfr Vegvesenets innlegg i regional planforum vedr fylkets trafikksikkerhetsplan «Vi skal rive Trollveggen!». Som vanlig er fylkeskommunen til disposisjon for videre drøftinger rundt planarbeidet og prosessen dersom dette er ønskelig. Hitra ungdomsråd har i brev av følgende merknader: Først og fremst så vil vi at transporten både innenfor kommunen og mellom nabokommunene bør ha et større utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel. Buss og kollektiv trafikk burde vært vesentlig med tanke på økningen av innbyggere i kommunen. Kommunen bør ha et bedre tilbud når det gjelder lærling og arbeidsplasser i fremtiden, slik at ungdommen på Hitra blir værende på Hitra. Prioritering av boliger for unge i etableringsfasen både prismessig og kapasitetsmessig, slik at unge får råd til en plass å bo i tidlig alder. Internett, både mobilt og bredbåndsdekning blir også en viktig del av Hitra, med tanke på modernisering i verdenssamfunnet. Det tas inn følgende punkt under kap 4.11: Hva skal Hitras samfunnsmessige rolle i regionen være? På side 22 i tekstboks vedrørende «Inkluderende samfunn» tas følgende inn: «Hvordan kan vi arbeide tydelig og målrettet med universell utforming?» Det tas inn følgende punkt under kap 4.11: Hvordan arbeider vi med trafikksikkerhet i kommunen? Punktene anses som svært relevante for det videre arbeidet med kommuneplanen. Vi ser likevel ikke grunn til å endre planprogrammet. For å sikre at ungdommens stemme blir hørt ut over det som sikres gjennom vanlig offentlig høring av plan, avholdes kafemøte med tema Barn og unges fremtid. HUR inkluderes i planleggingen av dette møtet. Vedlikehold og renovering av veier må bli bedre i fremtiden. Bygging av offentlige bygninger kan det settes et større preg på, med tanke på befolkningsøkning og slike ting. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har i brev av følgende merknader: Fylkesmannen har mottatt ovennevnte planprogram til uttalelse, og har følgende vurdering: Barn og unge Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 Side 8 av 8 Barn og unge skal vies oppmerksomhet i kommunal planlegging, jf. Formålsparagrafen i plan og bygningsloven. Det er positivt å legge til rette for medvirkning fra barn og unge som eget temna på kommuneplankafé: Barn og unges fremtid - «å bestemme sjøl». Samfunnssikkerhet Vi er fornøyd med at planprogrammet tar opp tanker om samfunnssikkerhet og beredskap, og liker særlig godt setningen om at «Alle mål i kommunens planer skal vurderes i forhold til beredskapshensyn og samfunnssikkerhet.» Universell utforming I planprogrammet omtales mestring, folkehelsearbeid og samhandlingsreform, og tanker om universell utforming er knyttet opp mot dette. Vi vil imidlertid bemerke at når det gjelder universell utforming er dette tradisjonelt sett på som tilrettelegging for handikappede. Etter hvert ses tydelige tegn på at det går mot en mer helhetlig tanke for hvordan man fysisk kan utforme et samfunn slik at det blir enklere for alle å ferdes både innendørs og utendørs. Vårt ønske for kommuneplanens samfunnsdel for Hitra er derfor at den blir tydelig på målsetninger og arbeid med universell utforming. På side 22 i tekstboks vedrørende «Inkluderende samfunn» tas følgende inn: «Hvordan kan vi arbeide tydelig og målrettet med universell utforming?» Sosial og helse Ingen merknad. Landbruk og bygdeutvikling Forslag til planprogram synliggjør hvilke utfordringer Hitra kommune anser som sentrale. Det vil være viktig a fokusere på den betydningen landbruket har innenfor de ulike satsningområdene. Ut over dette har vi ingen andre merknader. Miljøvern Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel er godt gjennomarbeidet og synliggjør viktige utfordringer i planperioden. Det er positivt at det i kapittel 4 om muligheter og utfordringer legges vekt på bærekraftig utvikling, klima og energi. Med det fokuset planen har på endringer innen sysselsetting og næringsutvikling, i tillegg til forventet befolkningsøkning, pekes på koblingen mellom mangfold av naturressurser og kapittel 4.9 helse og omsorg. Nærhet til natur og et positivt nærmiljø er viktige faktorer for folkehelsearbeidet. I kapittel 4.5 omtales utfordringer innen næringsutvikling. Her savnes en videreføring av tidligere satsing på sjøbasert reiseliv. Dette var sentralt tema ved forrige revisjon av kommuneplanens arealdel i Hitra kommune, sammen med tilrettelegging for fortsatt økning i fritidsbebyggelse i kommunen. Samfunnsdelen bør etter Fylkesmannens vurdering også si noe om kommunens utfordringer i forhold til en stor andel fritidsbebyggelse og etter hvert endret bruk av fritidsboligene. De brukes mer enn tidligere, og det er økende krav til standard og til ulike servicetilbud. Under kap 4.11 Viktige fokusområder, bør det også sies noe om Hitra kommunes rolle i øyregionen, særlig med fokus på etableringen av store industri-/næringsareal, funksjon som viktig trafikknutepunkt og som en del av nærområdet til Ørland flystasjon. I fokusområdet «Hvordan styrke bredden i næringslivet på Hitra samtidig som man arbeider for god vekst i eksisterende næringer og dyrker «god-foten» inngår også landbruk. På side 15 under pkt 4.4 tas følgende setning inn: «Det er også viktig i arbeidet med samfunnsplanen å se på de muligheter og utfordringer som følger det faktum at flere benytter fritidsboligene til bosted.» Det tas inn følgende punkt under kap 4.11: Hva skal Hitras samfunnsmessige rolle i regionen være? I tillegg til ovennevnte endringer er fremdriftsplanen er justert noe på grunn av endret tidsbehov. Vedlagt planprogram er opprettet i henhold til innstillingen. Ut fra overnevnte vurdering vil en ovenfor Hitra kommunestyre tilråde stadfesting av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel i perioden under forutsetning av at planprogrammet endres i henhold til innstillingens punkter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM Hitra kommune FASTSATT I HITRA KOMMUNESTYRE xx.xx.xx

14 INNHOLD 1 LITT BAKGRUNNSINFORMASJON Kommuneplanlegging Kommunal planstrategi Kommuneplanen Visjon og overordna mål for Hitra kommune 4 2 HITRA KOMMUNE SINE OPPGAVER OG ULIKE ROLLER Kommunens ulike roller Kommunen som tjenesteyter og velferdsprodusent Kommunen som tilrettelegger og samfunnsutvikler Kommunen som myndighetsutøver og forvalter av fellesskapets verdier Kommunen som arbeidsgiver 7 3 OVERORDNEDE LOVER SOM MÅ TAS HENSYN TIL Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regional planstrategi Overordnede føringer og endringer i rammebetingelser 10 4 MULIGHETER OG UTFORDRINGER HVORDAN SKAL SAMFUNNET PÅ HITRA UTVIKLES? Dagens målsettinger Telemarksforskings suksessfaktorer Bærekraftig utvikling, klima og energi Befolkningsutvikling og demografi Sysselsetting- og næringsutvikling Kommunens tilgjengelige ressurser økonomisk handlefrihet Utfordringer og eventuelle omstillinger i næringslivet Næringsområdet på Jøstenøya, Hitra kysthavn og Hitra Industripark Kommunens mulige engasjement i næringslivet Teknisk infrastruktur, beredskapshensyn og samfunnssikkerhet Barnehage og skole Kultur, idrett, friluftsliv og frivilligheten Helse og omsorg Livsløpstankegangen og tverrfaglig samarbeid Viktige fokusområder for planarbeidet 22 5 PROSESS, FREMDRIFTSPLAN OG OPPLEGG FOR MEDVIRKNING Dialog om Hitras utvikling og fremtid Arbeid med scenarioer Opplegg for medvirkning Kommuneplan-kafé, møter med fokus på tema Arbeid med tverrfaglig organisasjonsmetodikk Media og nettbasert informasjon Organisering av kommuneplanprosessen Fremdriftsplan 25 2 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

15 1 LITT BAKGRUNNSINFORMASJON Plan- og bygningslovens 10-1 gir kommunene i oppgave å vurdere kommuneplanen samlet minst en gang hver kommunestyreperiode. Dette er gjort gjennom arbeidet med kommunal planstrategi. Planstrategien ble vedtatt i kommunestyret høsten I planstrategien ble det på bakgrunn av de endringer man har hatt i Hitra de siste årene, konkludert med at det må utarbeides en ny samfunnsplan for kommunen. Første milepæl i arbeidet med samfunnsplanen er å utarbeide planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for hva vi vil konsentrere oss om i revisjonen. Hvordan vi skal foreta planarbeidet utdypes og detaljeres i planprogrammet. Planprogrammet skal dermed gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring i minimum 6 uker etter vedtak i planutvalget (formannskapet) og fastsettes deretter av kommunestyret. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 3

16 1.1 KOMMUNEPLANLEGGING Planlegging i kommunene skal samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Plansystemet er et av kommunens viktigste styringsverktøy, og det er derfor viktig å ha en tydelig strategi for hvordan plansystemet skal håndteres og fungere i kommuneorganisasjonen. Hitra kommunes planstrategi ble vedtatt i k-sak 98/12 den Planstrategien kan leses i sin helhet her VISJON OG OVERORDNA MÅL FOR HITRA KOMMUNE Visjonen kan defineres som et bilde på hvordan man ønsker at Hitra skal være i fremtiden. Visjonen er et uttrykk for ønsker, behov, verdier og drømmer for kommunen som helhet. Målene beskriver mer konkret hva man ønsker å oppnå. Det finnes flere arbeidsmetoder for å komme frem til ønsket målsetting. Hvilken metodikk kommunen ønsker å benytte i prosessen blir tatt opp i kapittel Kommuneplanen Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal i et langsiktig perspektiv angi mål for utviklingen i kommunen og gi retningslinjer for sektorenes planlegging. Kommuneplanens arealdel skal gi retningslinjer og overordnede bestemmelser for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanen skal opp til ny vurdering i hver valgperiode. Det kan også lages del- og temaplaner som omhandler utvalgte geografiske områder eller deler av virksomheten. De langsiktige hovedmålene i kommuneplanen er utgangspunkt for 4-årige delmål i handlingsprogrammet som igjen er utgangspunkt for 1-årige resultatmål i enhetenes virksomhetsplaner. Den langsiktige planleggingen konkretiseres i kommunens årsbudsjett og i økonomiplanen som rulleres hvert år og har et 4-årig perspektiv. 1 Adresse til nettsted: ments/kommunal%20planstrategi%20for%20hitra% %20vedtatt/Kommunal%20planstrategi.pdf 4 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

17 2 HITRA KOMMUNE SINE OPPGAVER OG ULIKE ROLLER Hitra sin kommuneorganisasjon har svært varierte og store oppgaver som landets kommuner for øvrig. Kommunen skal yte lovpålagte pleie- og omsorgstjenester og ha et godt undervisningstilbud, samtidig som kommunen har en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for en fremtidsrettet og god samfunnsutvikling og verdiskaping i næringslivet. Kommunen er også en stor arbeidsgiver, og det settes høye krav til både effektiv organisering og kommunens bruk av lokalsamfunnets ressurser. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 5

18 2.1 KOMMUNENS ULIKE ROLLER Kommunen som tjenesteyter og velferdsprodusent Kommunen har et overordnet ansvar for velferdstilbudet til sine innbyggere, bl.a. i forhold til barnehager, grunnskoleopplæring, sosialtjeneste, primærhelsetjeneste, helse- og omsorgstjeneste og en god og verdig eldreomsorg. Nærhet til innbyggerne gir kommunen gode forutsetninger for å tilrettelegge for effektiv tjenesteproduksjon innenfor en rekke av de viktigste velferdsoppgavene. Forventningene til kommunal tjenesteyting øker i takt med velferdsøkningen. Det stilles krav til at kommunen skal bidra til sysselsetting og bosetting, at kommunen må møte «eldrebølgen» ved å øke tilbudet på pleie- og omsorgstjenester, og det stilles stadig høyere krav til kvalitet i skolen Kommunen som tilrettelegger og samfunnsutvikler Stedlig suksess 2 er noe mange kommuner ønsker å oppnå. I studien «Suksessrike distriktskommuner» 3 publisert av Telemarksforsking i 2012, ble Hitra ranket best samlet sett over områdene basisnæring, besøksnæring og bosetting av totalt 177 distriktskommuner. I denne undersøkelsen peker studien på tre hovedfunn som er felles for distriktskommunene som har opplevd suksess. Den første indikatoren er at i kommuner som lykkes med god utvikling, finner man tydelige spor av en offensiv og 2 Begrepet «stedlig suksess» forstås i denne sammenhengen som en kombinasjon av et steds vekst i sysselsetting og befolkningsutvikling. Suksess er å vokse i bosetting og/eller sysselsetting mer enn resten av andre norske distriktskommuner. 3 Adresse til nettsted: iler/2097.pdf optimistisk utviklingskultur. Stedlig suksess handler altså om stedlig kultur. Den andre suksessfaktoren er å være i stand til å utnytte «smådriftsfordeler» som distriktskommuner ser ut til å inneha. «Smådriftsfordelene» handler ofte om kunnskapsdeling og tillitsbygging på tvers av fag- og sektorgrenser og at det er kort vei mellom ideer og beslutninger. Den tredje faktoren er betydningen av lokale entreprenører det som ofte går under betegnelsen «ildsjeler». I mange tilfeller vil enkeltpersoner være viktige for betydningsfulle tiltak, nyskapningsinitiativer eller nye veivalg som blir tatt i kommunen. Dette handler både om personer i og utenfor den kommunale organisasjonen. I studien som Telemarksforskning gjennomførte pekes det også på at de kommunene som har lykkes, har benyttet de anledninger som er kommet. De suksessrike kommunene ser ut til å ha hatt et særlig heldig grep med å «fange mulighetene» - snu kriser til muligheter, se på farer som potensialer osv. En ny viktig faktor i kommunens arbeid som samfunnsutvikler, er fokuset på folkehelse 4 som skal innarbeides tverrfaglig i alle sektorer. Dette må ha stort fokus i arbeidet med samfunnsplanen Kommunen som myndighetsutøver og forvalter av fellesskapets verdier Som myndighetsutøver pålegger Hitra kommune plikter og tildeler rettigheter innenfor de rammene som lover og statlige retningslinjer trekker opp. Kommunen er myndighetsutøver i en rekke sammenhenger, 4 Adresse til nettsted: kehelse-og-kommuneplanlegging-moment-ogtipsliste/publikasjoner/folkehelse-ogkommuneplanlegging-moment-og-tipsliste.pdf 6 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

19 f.eks. i saker etter sosial- og helselovgivningen, plan- og bygningsloven og tilskuddsforvaltning til frivillige lag for å nevne noe. Hitra kommune har oppgaver både som velferdsprodusent og som myndighetsutøver. Dette gjør hensynet til rettssikkerhet viktig i forholdet mellom kommunen og innbyggerne. Rettssikkerhet innebærer at den enkelte skal være sikret mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, at den enkelte skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Det stilles krav både til selve saksbehandlingen og til innholdet i de vedtak som fattes. Kommunen må derfor til enhver tid ha en arbeidsstokk som er dimensjonert både faglig og størrelsesmessig etter det arbeidet som skal utføres Kommunen som arbeidsgiver Utbyggingen av det norske velferdssystemet, bl.a. omsorgssektoren og undervisning, har bidratt til å skape et stort behov for arbeidskraft i kommunesektoren. Et godt utbygd tjenestetilbud vil ofte være en nødvendig betingelse for å rekruttere og beholde mennesker med nøkkelkompetanse. Dette kan dermed være en viktig konkurransefaktor for kommunen, bl.a. i forhold til å etablere og utvikle bedrifter og arbeidsplasser innenfor det som ofte betegnes som kunnskapsbaserte næringer, men også i forhold til kommunens egen virksomhet innenfor bl.a. administrasjon og utdanning. Hitra kommune som organisasjon, tilrettelegger og samfunnsutvikler: Hvordan kan kommunen ha enda større fokus på suksessfaktorene nevnt over? Hvordan tilrettelegger vi for et godt og helhetlig fokus på folkehelse i kommunen? Hvilke verdier og hvilken bedriftskultur skal prege kommuneorganisasjonen? Hvordan kan Hitra kommune bli enda mer attraktiv som arbeidsgiver? Hvordan kan man arbeide for at Hitra sine private arbeidsgivere kan bli enda mer attraktive som arbeidsgivere slik at flyttestrømmen opprettholdes. Fokus på tilstrekkelig og riktig kompetanse. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 7

20 3 OVERORDNEDE LOVER SOM MÅ TAS HENSYN TIL Kommunen må ta hensyn til overordnede lover, forskrifter, retningslinjer og planer i sin kommuneplanlegging. Denne delen av planprogrammet tar for seg de viktigste av disse planforutsetningene. 8 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

21 3.1 NASJONALE FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING Regjeringen vedtok i juni 2011 en kongelig resolusjon om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette er utgitt som et eget dokument 5. De nasjonale forventningene knyttes bl.a. til: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regional planstrategi Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok regional planstrategi Den regionale planstrategien skal gjøre rede for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, og vurdering av langsiktige utviklingsmuligheter. Videre skal denne planstrategien gi en oversikt over prioriterte planoppgaver. I regional planstrategi er det lagt opp til fokus på følgende: Prioriterte områder: Klima som utfordring og mulighet Energi - produksjon og anvendelse Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting Regionale myndigheter mener klimahensyn vil måtte implementeres innen de fleste sektorer og politikkområder. En felles regional transportplan er under utarbeidelse. Sør- Trøndelag har en klima- og energiplan som skal rulleres. Enøk-potensialet i produksjonsbedrifter i Trøndelag er utredet, og skal følges opp med tiltak. Det vil også bli utarbeidet en felles FoU strategi for Trøndelag. Vedtatte strategier i landbruksmelding og marin strategiplan rulleres og følges opp med handlingsplaner. Regionen har et felles ansvar som vannregionmyndighet. Strategisk reiselivsplan og kulturnæringsplan for Trøndelag følges opp med handlingsplaner. Eventuelle føringer i Regional klimaplan og transportplan må innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Temaene nevnt over må være en del av det fokuset som man har i samfunnsplanen slik at Hitra sin plan henger sammen med de målene man har nasjonalt for landet vårt. 5 Adresse til nettsted: pdf 6 Adresse til nettsted: 0planstrategi%20for%20S%c3%b8r- Tr%c3%b8ndelag% pdf Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 9

22 3.1.2 Overordnede føringer og endringer i rammebetingelser Parallelt med planarbeidet foregår det også en rekke andre plan- og utviklingsprosesser, med stor betydning for utviklingen av regionen vår. Noen av de mest sentrale prosessene er: Samhandlingsreformen: Formålet med samhandlingsreformen 7 er rett behandling på rett sted til rett tid. Et av målene med reformen er at kommunen skal overta en del av ansvaret som sykehusene har i dag. Samhandlingsreformen skal på sikt gi mer helse for kronene. Kommunene skal nå sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig inngripen, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan oppnås. Reformen forventes å gi store utfordringer for kommunene i årene som kommer. Samhandlingsreformen trådte i kraft , og kommunen overtok da finansieringsansvaret for utskrivningsklare pasienter. Arbeidet med samhandlingsformen gjennom SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) og prosjektets rapport finnes her 8. Folkehelse: Folkehelsearbeidet har som hovedmål å fremme god og rettferdig fordeling av helse. (For å kunne utjevne helseforskjellene, må også forskjellene i levekår utjevnes). Dette krever tverrsektoriell innsats og engasjement i lokalsamfunnet. Frivillige lag og foreninger er spesielt viktige i dette arbeidet. Ny 7 Adresse til nettsted: r/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsreformen-ikortversjon.html?id= Adresse til nettsted: mhandlingsreformen/documents/sluttrapport%20 SIO.pdf folkehelselov 9 gjelder fra , og gir Hitra kommune forpliktelser til å tenke folkehelse tverrsektorielt. Konsekvenser for folkehelsen skal vurderes i all kommunal planlegging, ikke bare innen helsesektoren. Man ser at fokus på tidlig forebygging vil kunne redusere mange av de sykdommer som mennesker får senere i livet. Det er av den grunn særlig viktig med forebyggende arbeid i alderen 0-20 år. Dette er også den aldersgruppen som regionale myndigheter ønsker å ha fokus på med tanke på forebygging. Folkehelse på Hitra: Hva er god helse for oss på Hitra? Hvordan har hitterværingen det? Hvordan skal vi jobbe for at alle får oppleve god helse? Hvilken forebyggende innsats kan settes inn? Det er derfor viktig at kommunen håndterer folkehelse som utfordring i hele organisasjonen, og at man ser på hvilke måter man skal møte utfordringen på bred front. Dette bør gi utslag i utvikling av nye tiltak og prioriteringer. EUs vanndirektiv: Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Forvaltningsplan for alle vannområdene i Trøndelag skal vedtas i 2015, og har planperiode på Hitra er en del av 9 Adresse til nettsted: ehelse/folkehelsearbeid.html?id= Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

23 vannregion Trøndelag 10 sammen med andre kommuner i Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag, samt deler av Nordland, Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal fylker. Det er viktig at Hitra gjennom sitt samfunnsarbeid tar hensyn til de overordnede mål i direktivet. Kystsoneplan: Hitra er med i samarbeidsprosjektet Kysten er klar. Ett av arbeidsfeltene for samarbeidsprosjektet er at kommunene Agdenes, Snillfjord, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord skal lage en felles kystsoneplan. Planen skal omfatte alt sjøareal og kystsonen i alle de 11 kommunene. Mer informasjon om prosjektet finnes her 11. Felles fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for perioden omfatter både Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, og er utarbeidet i fellesskap. Fylkesdelplan for klima og energi Regional plan klima og energi for Sør- Trøndelag ble vedtatt i fylkestinget 15. desember Planen finner du her 13. Fylkesdelplan for vindkraft Sør-Trøndelag har egen fylkesdelplan for vindkraft 14 som gir retningslinjer for slik utbygging. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelag Det er arbeidet med ROS-analyse for Trøndelag. Fylkesmannen har informasjonen og samlet rapportene på denne siden 15. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hitra ligger her 16. Gjeldende samfunnsplan Hitra kommune sin gjeldende samfunnsplan 17 ligger på kommunen sine hjemmesider. Strategisk plan for næringsutvikling Hitra næringsforening utarbeidet i 2007, i samarbeid med flere instanser, en strategisk plan for næringsutvikling. I arbeidet med ny samfunnsplan blir det viktig å inkludere næringslivets mål da dette henger tett sammen med samfunnsplanen. Andre kommunale planer Det vises her til kommunal planstrategi. Behov for utredninger Arbeidet med kommuneplanen forutsettes i hovedsak å bygge på kjent informasjon, men det kan også være behov for ny kunnskap. Følgende undersøkelser kan være aktuelle å gjennomføre i løpet av planperioden: ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) Behov knyttet til skole og barnehage 10 Adresse til nettsted: Adresse til nettsted: m_content&view=category&layout=blog&id=114& Itemid= Adresse til nettsted: elles%20fylkesplan%20web.pdf 13 Adresse til nettsted: n%20b/reg-plan%20sluttversjon.pdf 14 Adresse til nettsted: indkraft/ 15 Adresse til nettsted: Trondelag/Samfunnssikkerhet-og-beredskap/ 16 Adresse til nettsted: apsplan/documents/risiko%20og%20sårbarhetsan alyse%20(ros)% pdf 17 Adresse til nettsted: eplan/samfunnsdel/documents/strategisk%20plan %20for%20samfunnsutvikling%202007%20- % pdf Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 11

24 Utredning av rekrutteringsbehov for Hitra kommune med utgangspunkt i Rammeområde 3 sin rekrutteringsplan. Utredning av fremtidens boligbehov fokus på bolyst Hvilke muligheter har Hitra for å utvikle seg som pendlerkommune? Behov for systematisk arbeid opp mot integrering.(integrering er denne sammenheng tilrettelegging og tilpassing for at tilflyttere skal bli inkludert i samfunnet på Hitra.) Synliggjøring av vekstpotensialet for kommunikasjon fra/ til kommunen. Utredning av hvilke næringslivstyper som kan være aktuelle for å sikre et bredere arbeidsmarked. Samordning av alle gode intensjoner: Kommunen skal løse mange oppgaver og må evne å kunne tenke mange tanker samtidig under arbeidet med kommuneplanen. Hovedoppgaven blir å forme en plan som tar opp i seg alle retningslinjene vi har å forholde oss til, samtidig som man har fokus på god utvikling for Hitra. En av de viktigste utfordringene i planen blir å prioritere (rangere etter viktighet) blant oppgavene i samfunnsplanen, slik at man får satt fokus på de viktigste oppgavene. 12 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

25 4 MULIGHETER OG UTFORDRINGER - HVORDAN SKAL SAMFUNNET PÅ HITRA UTVIKLES? Kommuneplanen er et viktig utgangspunkt i planleggingen av framtidas Hitra gjennom utforming av verdier, visjoner og overordna mål for kommunen. Når kommuneplanen utformes må den ta utgangspunkt i viktige tema som bærekraftig utvikling, klima og energi, befolknings-, sysselsettings- og næringsutvikling, teknisk infrastruktur, beredskapshensyn og samfunnssikkerhet, utdanning og folkehelse, helse og omsorg, og boligområder, tettstedsog næringsutvikling. Det å finne overordnede målsettinger for en kommunes utvikling gjennom 12 år, kan by på utfordringer. Fokusområdene må ha bakgrunn i analyser av samfunnet samt at man må anta hvilken utvikling man får på bakgrunn av disse analysene. Vi vet mye om kommunen på nåværende tidspunkt. Det er blant annet gjort et grundig arbeid gjennom et prosjekt gjennomført av Distriktssenteret, som har brukt Telemarksforsking for å se på hva som gjør at noen distriktskommuner opplever suksess og andre ikke. Forskningsmaterialet (Link til hovedrapporten finnes i kapittel 4.2) peker på viktige tema som må tas opp til diskusjon i hittersamfunnet, slik at man kan få en god utvikling videre. For det er lett å enes om at man ønsker en god utvikling, men det å definere hva god utvikling er for Hitra, blir en av de store oppgavene i planarbeidet. Det er også lett å bli enig om at man ønsker at befolkningen på Hitra skal ha et godt liv i gode omgivelser, men hvordan finner vi frem til hva som er et godt liv? Dette må man ha brede debatter om samtidig som det blir politikerne sin oppgave å prioritere tiltak og gi oppgaver til kommunen som helhet, der dette blir nødvendig. I årene foran oss vil det komme store oppgaver som skal løses av små samfunn, og da er det av betydning at oppgavene vi gir oss selv er klare og entydige. Ett tema det er reist debatt om i flere kommuner, er menneskets opplevelse av mestring. Begrepet mestring i sin videste forstand henger ofte sammen med et godt liv, selvstendighet, trygghet og ikke minst frihet. Å oppleve mestring vil også være en viktig del av å oppfatte god folkehelse samt kravene til å universelt utforme et godt samfunn. Nedenfor er det satt opp fokusområder som tar opp i seg de nasjonale mål samt legger et arbeidsperspektiv ut fra de lokale forutsetninger for planarbeidet. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 13

26 4.1 DAGENS MÅLSETTINGER I dag har Hitra kommune følgende overordnede målsettinger: Kommunen som satser på barn og unge med arbeidsplasser for framtida et senter for kulturell verdiskaping med livskvalitet for alle med god offentlig service og tjenester som førende i regional tenking og utvikling Er dette fremdeles viktige og realistiske (oppnåelige) målsettinger i dag? Vil det være nødvendig å justere kursen i forhold til endringene som Hitra har gjennomgått? 4.2 TELEMARKSFORSKINGS SUKSESSFAKTORER Telemarksforsking har gjennom sitt arbeid i et utvalg av distriktskommunene, definert en modell med faktorer som er med og skaper suksess i distriktene. Rapporten finnes i sin helhet her 18. Telemarksforsking konkluderer at: «Steder vokser dermed fram av ulike årsaker men mennesker står sentralt i alle tre. Vi har utviklet en modell hvor vi sorterer den stedlige veksten i tre attraktivitetsdimensjoner: Attraktivitet som bosted, besøkssted eller som bedriftssted.» Hitra kan bli mer attraktiv som bosted gjennom bl.a.: å stimulere til boligbygging å skape sosiale møteplasser og sentra å støtte næringsutvikling hos naboer å bedre kommunikasjon for pendlere å ta bedre vare på innvandrere 18 Adresse til nettsted: iler/2097.pdf Hitra kan bli mer attraktiv for besøk gjennom bl.a.: nye tilbud til egne innbyggere tilbud for andre i region og fylke hyttebygging fortsatt destinasjonsutvikling og fokus på turisme kontinuerlig omdømmebygging Hitra kan bli mer attraktiv for bedrifter gjennom bl.a.: å bli mer attraktiv for kompetente arbeidsgivere/ -takere samarbeid over kommunegrenser fokus på innovasjon og nettverk Figur 1 Attraktivitetspyramiden 4.3 BÆREKRAFTIG UTVIKLING, KLIMA OG ENERGI Begrepet Bærekraftig utvikling er opprinnelig definert som en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjons behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine behov. Hitra kommune har utarbeidet en energi- og klimaplan som lister opp mål for redusert klimautslipp og energibruk, og det er de siste år arbeidet med å løfte kvalitetsnivået på kommunale bygninger slik at disse er mer energibesparende ut fra punkter i denne planen. Energi- og klimaplanen må også være med som bakgrunn for arbeidet med samfunnsplanen. 14 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

27 Hitra har et stort mangfold av naturressurser som er viktig både for næringsutvikling og for befolkningens mulighet for å utøve friluftsliv. I arealplanen er det fokusert på et balansert forhold mellom vern og bruk. Dette forholdet vil igjen bli vurdert ved rullering av kommuneplanens arealdel i Hitra er sårbar for klimatiske endringer da kommunens hovednæring er avhengig av stabile klimatiske forhold. En økning i havtemperatur vil kunne være kritisk for oppdrettsnæringen. Kommunens vanntilgang er også en faktor som det er viktig å ha fokus på. Drikkevann og produksjonsvann innenfor lokal industri baseres på overflatevann som renses. Vanntilgang er dermed en faktor som må ha fokus ved vurdering av hvordan samfunnet på Hitra skal utvikles. 4.4 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG DEMOGRAFI Hitra har opplevd en vekst i befolkningstallet som ikke var ventet ut fra tidligere fremskrivninger. De siste år har kommunen hatt en økning i innbyggertall på ca. 10 %. Kommunen må nå arbeide godt for å holde denne veksten ved like. En av oppgavene i samfunnsplanen blir å finne faktorene som kan påvirke veksten enda mer i positiv retning. Et av de viktigste punktene å merke seg er at befolkningsveksten i sin helhet har bakgrunn i arbeidsinnvandring, mens det på samme tid er fødselsunderskudd og fraflytting av innenlandske personer, se figur 2 side 16. Hitra har også en ung befolkning og man ser av utviklingen at en eldrebølge først kan ventes i 2020, se figur 3 side 16 Hitra har en sterk grendestruktur, se figur 4 side 17, flere velfungerende tettsteder og et godt fungerende sentrumsområde. Samfunnet er oversiktlig og hitterværingen har en sterk identitetsfølelse. En viktig oppgave for kommunen som samfunn, blir å integrere tilflyttere på en god måte og samtidig videreformidle de gode kvalitetene Hitra allerede har. Samfunnsplanen må ta opp i seg hvordan dette skal skje. Det er også viktig i arbeidet med samfunnsplanen å se på de muligheter og utfordringer som følger det faktum at flere benytter fritidsboligene til bosted. Befolkningsutvikling: Hvilke mål for vekst bør vi sette oss? Hvordan opprettholder vi den positive befolkningsveksten? Hvilke suksessfaktorer skal vi arbeide ut fra for å bli en enda mer attraktiv bostedskommune? 4.5 SYSSELSETTING- OG NÆRINGSUTVIKLING Hitra kommune har flere sysselsatte i primærnæringene (landbruk, fiske og oppdrett) og sekundærnæringene (videreforedling, industri og anlegg), og færre i tertiærnæringene (offentlig og privat tjenesteyting) enn gjennomsnittet for Sør- Trøndelag og Norge som helhet, se figur 5 side 17. Hitra er en vekstkommune med god næringsutvikling og befolkningsutvikling. Totalt er det 197 aktive bedrifter i Hitra kommune i 2012 en økning fra 103 aktive bedrifter i Dersom man inkluderer enkeltmannsforetak i dette tallet er det 1050 virksomheter på Hitra. Verdiskapingen på Hitra er variert, men hovedtyngden av næringsaktiviteten er rettet inn mot havbruksnæringen. Det er verdt å merke seg at utviklingen innen handel viser at næringen har lykkes med grep for å hindre handelslekkasje og at man har fått en større andel arbeidsplasser innenfor virksomhetsområdet, se figur 6 side 19. Dette er et positivt trekk som kommunen må bygge videre på. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 15

28 70,0 % 63,9 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 32,2 % 26,5 % 30,8 % 29,3 % 20,0 % 20,9 % 18,6 % 16,0 % 10,0 % 0,0 % 5,7 % 8,0 % 8,6 % 5,2 % 5,7 % 4,6 % 4,2 % 4,5 % 4,7 % 5,2 % 2,2 % 1,8 % 1,3 % 0-5 år 6-12 år år år år år 67 år + Innvandrere Hele befolkningen Befolkningen utenom innvandrerne Figur 2 Befolkningssammensetning Hitra ,0 % 60,0 % 61,5 % 62,6 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 7,5 % 8,0 % 8,3 % 5,7 % 4,2 % 3,8 % 4,7 % 5,1 % 10,9 % 8,5 % 5,1 % 4,2 % 0,0 % 0-5 år 6-12 år år år år år 80 år + Hitra Sør-Trøndelag Figur 3 Alderssammensetningen på Hitra pr Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

29 Tr.heim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen M- Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal SUM S-T 25,0 % 22,2 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 10,1 % 8,7 % 7,7 % 5,0 % 2,7 % 0,0 % -5,0 % Fillan krets Barman krets Fjellværøy krets Strand krets Kvenvær krets Sum -10,0 % -15,0 % -11,5 % Figur 4 Kretsvis befolkningsendring % 90% 80% 34% 25% 25% 27% 33% 33% 29% 35% 30% 26% 33% 31% 35% 34% 33% 28% 28% 31% 34% 32% 31% 31% 33% 37% 37% 41% 70% 60% 50% 40% 30% 74% 75% 73% 66% 67% 68% 71% 65% 71% 74% 68% 69% 65% 66% 68% 71% 73% 69% 67% 68% 69% 69% 67% 63% 63% 59% 20% 10% 0% Private og off. foretak Offentlig forvaltning Figur 5 Fordeling av sysselsatte (bosatt i kommunene) Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 17

30 4.5.1 Kommunens tilgjengelige ressurser økonomisk handlefrihet Kommunens inntekter er i stor grad bestemt av forhold som kommunen ikke selv kan påvirke. Skatteinntekter og statlige overføringer utgjør hoveddelen av inntektene. Staten benytter kommuneøkonomien som et vesentlig redskap i den makroøkonomiske styringen fordi overføringene til kommunene i stor grad påvirker den samlede etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft. Hitra kommune har pr tiden en balansert økonomisk forvaltning. Det må likevel bemerkes at store deler av inntektene pløyes i dag inn i drift samtidig som investeringsnivået er høyt. For å sikre en bærekraftig økonomi frem mot 2024, blir det av stor betydning å prioritere oppgavene som ligger foran kommunen slik at man har god balanse mellom inntekts- og investeringsnivå. Internasjonal økonomi er for tiden inne i en lavkonjunktur som skaper utfordringer for hele verdensøkonomien. Noen av konsekvensene bl.a. i Europa er høy arbeidsledighet, lavere økonomisk handlefrihet og store økonomiske markedsutfordringer. Det er vanskelig å forutsi hvor lenge krisen vil pågå og hvordan man skal komme ut av den, men det er viktig å ha dette som bakteppe for forståelsen av utviklingen i egen kommune. Majoriteten av Hitras næringsliv står for eksport til utlandet og man har et noe ensidig næringsliv. Markedsutfordringene må derfor følges nøye for å kunne reagere raskt ved behov. Ettersom arbeidsledigheten øker i Europa, vil det også være muligheter for at tilflytningstrenden til Hitra-Frøya regionen øker, i og med at området allerede er et godt etablert arbeidsmarked for utenlandsk arbeidskraft Utfordringer og eventuelle omstillinger i næringslivet Det blir i kommuneplanprosessen viktig å forstå de utfordringer som finnes for næringslivet på Hitra i dag. Dersom det viser seg nødvendig, er det av betydning at man tenker nye tanker samtidig som man viderefører dagens suksessfaktorer. Omstilling kommer ikke av seg selv. Den drives frem av flere aktører (næringsaktører, samfunnsaktører og politiske aktører). Omstilling i næringslivet kan for eksempel oppfylles med godt gründermiljø, konkurranse- og utviklingsorienterte bedrifter, samarbeid mellom bedriftsmiljøer, offentlige myndigheter, forsknings- og utdanningsmiljøer og gjennom gode kommunale tjenestetilbud. En av utfordringene som kommunen må ta i betraktning, er hvordan man kan demme opp mot eventuell fraflytting ved endringer i arbeidsmarkedet. I dag er kommunen sårbar for eventuelle strukturendringer og nedleggelser innenfor havbruksnæringen. En slik endring vil i dag i verste fall medføre radikal fraflytting. Se også oversikten over sårbare kommuner i figur 7 side 19. Det er viktig å merke seg at i andre distriktskommuner er det dokumentert at man også kan oppnå suksess som kommune dersom man arbeider godt for å tilby befolkningen gode kommunikasjonslinjer for pendling ut av kommunen til arbeidsplasser i nabokommuner eller nærliggende regioner. På denne måten kan befolkningen ha et større arbeidsmarked tilgjengelig og flytting vil ikke være det eneste alternativ. 18 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

31 40% 30% 20% 22% 18% 21% 36% 32% 22% 10% 0% -10% -6% -5% -20% -17% -30% -23% -24% -27% -40% -50% -90% -49% -59% -63% -54% -43% -54% -39% -42% -66%-76%-51% -58% Figur 6 Detaljvarehandel 1. halvår 2012 i % av landsgjennomsnitt Figur 7 Oversikt over sårbarhet i Kommune-Norge Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 19

32 4.5.3 Næringsområdet på Jøstenøya, Hitra kysthavn og Hitra Industripark Kommunen satser stort på næringsområdet på Jøstenøya og Kalvøya. Dersom området utbygges maksimalt, vil dette kunne medføre svært mange nye arbeidsplasser og en betydelig tilflytting. I arbeidet med samfunnsplanen blir det derfor viktig å vurdere boligutviklingen i kommunen med fokus på attraktive boligområder og botilbud, og tilrettelegging innenfor andre deler av kommunens drift for å kunne tilby et godt tilflytningstilbud Kommunens mulige engasjement i næringslivet Hitra kommune har et tett samarbeid med lokalt næringsliv. Likevel er næringsplanen SUN 19 (Strategisk Utviklingsplan for Næring) skilt fra samfunnsplanen. Næringslivets utvikling og forutsetninger henger tett sammen med de forutsetninger kommunen har å jobbe etter. Antallet arbeidsplasser påvirker hvor mange barnehagepasser og skoler kommunen skal ha. Arbeidsmarkedsutviklingen har innvirkning på tilflytting i kommunen og har stor innvirkning på bosettingsmønsteret. Det er derfor av betydning at samarbeidet mellom næringsliv og kommune fortsetter å være nært slik at kommunen kan handle raskt dersom endringer skjer. Kommunen kan bidra på flere måter som tilrettelegger for nyskaping og næringsutvikling. Aktivt engasjement fra kommunen er viktig for å utvikle lokalt næringsliv, både når det gjelder tilbud om 19 Adresse til nettsted: ategi pdf gode kommunale tjenester til næringslivet og støtte til nyetablerere. Kommunen har frem til i dag støttet Hitra Næringsforening med betydelige summer for å være felles talerør for kommunens næringsliv. Det vil i prosessen med samfunnsplanen være viktig å få godt samarbeid med foreningen for å få en plan som tar opp i seg den utvikling man synes er nødvendig for fortsatt vekst innen næringslivet. Sysselsettings- og næringsutvikling: Hvordan må kommunen legge til rette for næringsetableringer? Hvilken type arbeidsplasser bør kommunen arbeide for å tiltrekke seg? Hvordan skal vi motvirke sårbarheten i Hitras næringsliv? Hvordan kan Hitra bli en del av en større bo- og arbeidsregion? Hvilke møtepunkter mellom næringsliv og kommune skal vi ha? Kan Hitra også bli en pendlerkommune i større grad (bo på Hitra arbeide utenfor kommunen)? 4.6 TEKNISK INFRASTRUKTUR, BEREDSKAPSHENSYN OG SAMFUNNSSIKKERHET Det er viktig å avklare hva kommunen skal prioritere av bygging og drift i årene som kommer. Det blir også viktig å avklare i hvilken grad kommunen skal benytte utbyggingsavtaler. Kommunen arbeider aktivt og målbevisst med å forebygge uønskede hendelser, unngå å skape nye risikoer og å redusere skadevirkningene dersom uønskede hendelser inntreffer. Alle mål i kommunens planer skal vurderes i forhold til beredskapshensyn og samfunnssikkerhet. 20 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

33 4.7 BARNEHAGE OG SKOLE Et godt skole- og barnehagetilbud både kvalitets- og kapasitetsmessig er viktige suksessfaktorer i et lokalsamfunn. Oppvekstsektorens kvalitetsmessige innhold vil være en viktig diskusjon i samfunnsplanen. Dette punktet vil kunne ha stor betydning for valg av bostedskommune for tilflyttende barnefamilier. Gode fagmiljøer i oppvekstsektoren vil også kunne medføre at det blir lettere å få rekruttert ny arbeidskraft inn i skole- og oppvekstsektoren. Lokalisering av barnehager og skoler er også et tilbakevendende diskusjonstema, og det legges ofte vekt på at grendestrukturen har behov for det samlingspunkt som en skole eller barnehage er. Det vil i arbeidet med samfunnsplanen også være nødvendig å se på lokalisering opp mot kommunens tilgjengelige ressurser, samt at man får gode diskusjoner i grendene for hvordan man får en best mulig struktur. 4.8 KULTUR, IDRETT OG FRILUFTSLIV OG FRIVILLIGHETEN Gode muligheter for kultur, idrett og friluftsliv er viktig fordi det bidrar til å styrke lokal identitet og tilhørighet. Kulturformidlingen er også viktig opp mot tilflyttere da dette kan medføre større grad av tilhørighet og følelse av integrering. Det er også viktig i et folkehelseperspektiv å skape aktivitet og trivsel i lokalsamfunnet. Svært mange av Hitras innbyggere er i dag organisert i ulike lag og foreninger. Disse organisasjonene gjør et formidabelt arbeid opp mot både integrering, samfunnsbygging og folkehelse i tillegg til å utøve den enkelte lag og forenings aktivitet. Det vil bli lagt vekt på samarbeid med Hitras lag, foreninger og Hitra Kultursenter i kommuneplanprosessen for å sikre at man har et avstemt gjensidig forventningsnivå og en plan som tar opp i seg kunnskapen og engasjementet som finnes i lokalsamfunnet. 4.9 HELSE OG OMSORG Ny folkehelselov har som tidligere nevnt i dokumentet, trådt i kraft siden forrige rullering av samfunnsplanen for Hitra. Arbeidet med folkehelse krever tverrfaglig samarbeid i hele kommunen. Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse. Mens kommunehelsetjenesteloven la oppgavene direkte til helsetjenesten i kommunen, er nå ansvaret løftet til kommunen som sådan, og prinsippet om å fremme folkehelse i alle sektorer ( helse i alt vi gjør ) gjelder for kommune, fylkeskommune og stat. Dette innebærer at helsehensyn skal integreres i beslutningsprosesser og for eksempel i utøvelse av rollen som eier av virksomhet og eiendom, arbeidsgiver, utviklingsaktør, tjenesteyter m.v. Kommunen har også ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. God helse i befolkningen er en vesentlig ressurs i dagliglivet og for sosial og økonomisk utvikling. Samhandlingsreformen legger også føringer for hvordan kommunen skal bygge opp sitt helsetilbud. Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 21

34 Inkluderende samfunn: Hvordan kan vi arbeide for at Hitra blir et mer inkluderende samfunn? Hvordan kan vi arbeide tydelig og målrettet med universell utforming? Hvordan kan vi utvikle og fremme tilbud og treffsteder som fremmer fysisk og psykisk helse? 4.10 LIVSLØPSTANKEGANGEN OG TVERRFAGLIG SAMARBEID I dagens organisering av kommunens administrative struktur, er det lagt vekt på sektoriell oppdeling. Dette er en tradisjonell oppbygging som også speiler inndelingen av departementene i Norge. Innenfor mange fagfelt er det etter hvert stort behov for tverrfaglig samarbeid både for å oppnå et bedre resultat og å unngå dobbeltarbeid innenfor områder. Flere av lovene som er vedtatt de siste årene slik som folkehelseloven, medfører et krav til kommunene om tverrfaglighet for i det hele tatt å kunne gjennomføre lovens intensjoner. Et av prinsippene i folkehelseloven er å drive forebygging så tidlig som mulig. Ved forebygging gjennom tidlig innsats og tverrfaglighet i en sømløs organisasjon vil man i større grad være i stand til å unngå store kostnader i senere faser av folks liv. Det å ha fokus på det kommunale livsløpet gjennom livsfasene i et tverrfaglig perspektiv vil dermed i større grad sikre at ressursene knyttet til de kommunale tjenestene blir optimalisert. For å lykkes med dette kreves det at hele organisasjonen er oppgavefokusert i et tverrfaglig perspektiv og har mindre fokus på ansvarsområder og eget rammeområde. Livsløpstankegangen og tverrfaglighet: Hvilke fagområder har vi behov for samarbeid innenfor? Hvordan organiseres det tverrfaglige samarbeidet? Hvordan skal vi få til mer effektiv ressursutnyttelse og bedre kvalitet? 4.11 VIKTIGE FOKUSOMRÅDER FOR PLANARBEIDET Faktorene for suksess ble oppsummert under kap Det er også i dette dokumentet oppsummert andre utviklingstrender som har samfunnsmessig betydning. Hitra lykkes med mye den dag i dag, men for å lykkes enda bedre ønsker vi å ha fokus på følgende områder i arbeidet med samfunnsplanen: Bolyst og utvikling av gode bomiljø Hvordan styrke kommunikasjonstilbudet fra/ til Hitra for å gi bedre pendlemuligheter/ bli en del av en større bo og arbeidsregion? Hva er god integrering for oss og våre nye innbyggere? Hvordan stimulere til tilflytting og befolkningsvekst? Hvordan styrke bredden i næringslivet på Hitra samtidig som man arbeider for god vekst i eksisterende næringer og dyrker «god-foten» (jf. Eggens filosofi om å spille hverandre god)? Hva skal Hitras samfunnsmessige rolle i regionen være? Hvordan begrense skadevirkninger ved en eventuell nedlegging av større bedrifter i kommunen? Hvordan skal vi arbeide for å bedre folkehelsen i kommunen? Hvordan arbeider vi med trafikksikkerhet i kommunen? Hvordan skal kommunens organisasjon i større grad arbeide tverrfaglig? 22 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

35 5 PROSESS, FREMDRIFTSPLAN OG OPPLEGG FOR MEDVIRKNING I et planarbeid er ofte den avgjørende faktoren medvirkning fra de parter som planen vil ha betydning for. Det er viktig å sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. Når man skal foreta konkrete grep er det en del momenter som er viktig å ha fokus på: Åpenhet i alle prosesser Involvere barn og ungdom Mobilisere ildsjeler de som alltid mener masse og som av og til kan forandre verden Engasjere eldre og grupper som ofte er godt synlige Ha tematiske møter med kafedialog, kulturopplevelse og god regi Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 23

36 5.1 DIALOG OM HITRAS UTVIKLING OG FREMTID Det å finne den gode plan som legger til rette for god utvikling med sterk vekst og som har fokus på gode strukturer for både internt og eksternt arbeid, er utfordrende. Man må benytte ulike metoder for å kunne finne de gode løsningene. En av de største utfordringene for kommunen er sannsynligvis en eventuell omstrukturering eller nedleggelse i næringslivet som sannsynligvis ut fra dagens situasjon får konsekvensen fraflytting. For å kunne finne gode avbøtende tiltak for dette temaet, velger man å arbeide med scenarioer. Arbeid med scenarioer er tatt opp i kap Det vil også gjennomføres kommuneplan-kafé. Dette er beskrevet nærmere i kap Dialog underveis i planarbeidet skal bidra til å finne gode forslag til løsninger og mål som er konkrete og som er gjennomførbare i forhold til perspektivet i planen Arbeid med scenarioer Det er flere grunner til at scenarioer oftere tas i bruk i forbindelse med kommunale planprosesser. Fordelen med en scenariobasert planleggingsprosess er at man tar høyde for flere ulike mulige utviklingsbaner for samfunnet. På denne måten er det også lettere å identifisere kritiske punkter kommunen må ta hensyn til i planleggingen. Scenariobeskrivelser utarbeides av kommunens administrasjon. Scenarioprosessen gjennomføres av formannskap og rådmannens ledergruppe. Tema for scenarioene: Sterk vekst i befolkning samt vekst i arbeidsplasser Utflating av vekst i befolkning arbeidsmarkedet flater ut Bedrifter flytter ut, sterk fraflytting Scenarioer eller fremtidsbilder, er ulike fortellinger om hvordan et samfunn kan se ut en gang i fremtiden, altså historien om hvordan samfunnet kan utvikle seg fra i dag til et bestemt tidspunkt. Scenarioene er verken planer, strategier, ønskebilder eller visjoner, men karikerte fremtidsbilder som skal danne grunnlag for en debatt. Virkelighetens Hitra vil i framtida kunne inneholde elementer fra alle scenarioene. Det er viktig at bildene man kommer frem til er troverdige fremtidsbilder som skaper engasjement. Disse må også være spennende, illustrerende og skape fremtidstro, kanskje spesielt blant barn og unge. 5.2 OPPLEGG FOR MEDVIRKNING Alle som utarbeider og fremmer planforslag har plikt til å legge til rette for aktiv medvirkning (pbl 5-1). Kommunen har en særskilt oppgave med å tilrettelegge for grupper som ellers ikke så lett kommer til orde i planprosessen. I loven er barn og unge spesielt nevnt. Medvirkningen vil følge planog bygningslovens bestemmelser om prosess, og i tillegg legges det opp til følgende dialog: Kommuneplan-kafé, møter med fokus på tema Under tilrettelagte møter vil kommunens administrative og politiske ledelse invitere til diskusjoner rundt de mest vesentlige muligheter og utfordringer som kommunen må ha fokus på i framtida. Temaene som foreslås er: Inkludering 24 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

37 Det gode liv på Hitra/ de myke verdier - bolyst Transport- og kommunikasjonsmuligheter i framtida Barn og unges fremtid «å bestemme sjøl» Næringsutvikling Folkehelse/ mestring Ildsjel-politikk Arbeid med tverrfaglig organisasjonsmetodikk Arbeidet med å finne den riktige formen for tverrfaglig arbeidsmetodikk i kommunens organisasjon vil pågå sammen med øvrig arbeid med samfunnsplanen. Resultatet av kommuneplanprosessen vil være førende for dette arbeidet. Det vil bli oppnevnt arbeidsgrupper bestående av representanter fra flere fagområder som ut fra lovtekst om folkehelse skal arbeide frem hvordan kommunen som organisasjon kan oppnå bedre resultater med fokus på forebygging. Gruppene vil bli nedsatt og vil få mandat til å arbeide frem konkrete løsninger for behandling. vil man finne saker som skal til behandling, tidligere vedtak, grunnlagsrapporter og oversikt over fremdrift. 5.3 ORGANISERING AV KOMMUNEPLANPROSESSEN Ansvar og ledelse av kommuneplanleggingen iht. plan- og bygningslovens 9-1 er kommunestyret, mens formannskapet fungerer som kommuneplanutvalg og politisk prosjektgruppe. Det administrative ansvaret for kommunens planleggingsoppgaver etter plan- og bygningslovens 9-2 har rådmannen som er leder av kommunens administrasjon. Det settes ned en administrativ prosjektgruppe med rådmannen i spissen. Administrativ referansegruppe for samfunnsplanen vil være oppnevnte personer fra rammeområdene: drift, kultur, helse, oppvekst og barnerepresentanten. Hitra ungdomsråd, eldres råd og brukerrådet vil involveres etter behov underveis i planprosessen Media og nettbasert informasjon Kommunens internettsider vil til enhver tid gi oppdatert informasjon om planarbeidet. Her 5.4 FREMDRIFTSPLAN Fase Ansvar Tidsrom 1 Skisse til planprogram Administrasjonen Oktober/ November/ Desember Orientering/ drøfting i planutvalget. Utlegging til off. Formannskapet Januar 2013 ettersyn 3 Annonsere høring av planprogram og melde oppstart Administrasjonen Januar 2013 av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 4 Samråd med offentlige sektormyndigheter, Administrasjonen Februar 2013 nabokommuner 5 Høringsfrist planprogram Mars/ april Fastsetting av planprogram i kommunestyret Kommunestyret Mai 2013 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune 25

38 7 Kafémøter/ temamøter Administrasjonen/ politikere/ frivillige April/ Juni/ August Utarbeide skisse for samfunnsdelen Administrasjonen Mai/ Juni Møter med sektorinteresser og næringsliv Administrasjonen/ Juni/ August 2013 Formannskapet 10 Utarbeide forslag til samfunnsdelen Administrasjonen Mai/ Juni/ Juli/ August gangs behandling: Utlegging til offentlig ettersyn av Formannskapet Oktober 2013 samfunnsdelen 12 Samråd med offentlige sektormyndigheter om Administrasjonen/ Oktober 2013 planforslag Formannskapet 13 Høringsfrist kommuneplan Desember gangs behandling: Formannskapets innstilling til Formannskapet Desember 2013 kommunestyret 15 Sluttbehandling og vedtak av kommuneplan Kommunestyret Desember 2013/ Januar Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hitra kommune

39 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2013/986-2 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: TV-aksjonen oppretting av kommunekomite Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Vedlegg: Ingen Innstilling: Til kommunekomité ved årets TV-aksjon NRK Nasjonalforeningen for folkehelsen, velges: leder Elbjørg Broholm (Frivilligsentralen) sekretær Ann-Vigdis Cowburn (Hitra kommune) - sekretær En person fra HUR (ikke utpekt ennå) Ester Nordbotn - Demensteamet Malfrid Knutshaug - Sanitetsforeningene Wenche Lervold Helsø - tillitsvalgt Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

40 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken NRK s årlige innsamlingsaksjon går av stabelen søndag 20. oktober Det skal opprettes en fylkesaksjonskomité i Sør-Trøndelag som skal ledes av fylkesmannen. Fylkesaksjonskomitéen vil fungere som en regional støttespiller i gjennomføringen av innsamlingen. Ved brev av 15. april 2013 anmoder fylkesaksjonslederen Hitra kommune å etablere en kommunekomité, samtidig som de ber ordføreren ta lederfunksjonen for aksjonen. Saksopplysninger Årets TV-aksjon er tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsen og de innsamlede midlene skal gå til folkehelsens arbeid med demens. Over mennesker har i dag en demenssykdom, og det er ventet en fordobling de neste ti årene. Rundt mennesker er nærmeste pårørende og hele befolkningen er mer eller mindre berørt. Pengene fra aksjonen skal gå til forskning for å løse demensgåten og dermed gi grunnlag for utvikling av medisiner og vaksine. Tilbudet til demenssyke og deres pårørende skal styrkes, så de kan få flere gode dager. TV-aksjonen og pengene fra bøssebæringen skal også være med på å gi informasjon om sykdommen, slik at tabuene mister sin kraft og mytene knuses. Nasjonalforeningen for folkehelsen har som TV-aksjonen sterke lokale tradisjoner gjennom sine over 500 helselag og demensforeninger medlemmer rundt om i Norges land ivrer etter å komme i gang med TV-aksjonsarbeidet. Vurdering Det er ikke etablert lokallag på Hitra av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Frivilligsentralen har sagt seg villig til å være en aktør og sekretær ved årets TV-aksjon. Det er også avklart at de vil ta en slik rolle i fremtidige TV-aksjoner. Ved å knytte em person fra administrasjonen i kommunen opp mot Frivilligsentralen, kan oppgavene fordeles, slik at disse blir overkomlige. På denne på skapes et grunnteam som er bærebjelken i de årlige TV-aksjonene, sammen med representanten fra tillitsvalgtordningen. I tillegg foreslås en representant fra demensteamet, som har et faglig ansvar for demente på Hitra, som har fått god kompetanse innen dette utfordrende fagområdet. Representant for sanitetsforeningene er naturlig deltaker i årets aksjonskomite, NKS omfatter også demens på samme måte som Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hitra er i den heldige situasjon at det over tid er lagt en godt og omfattende grunnlag for gjennomføring av de årlige TV-aksjonene, og dette grunnlaget styrkes ytterligere gjennom den forankring den nå legges opp til. Følgende personer/instanser er forespurt og stilt seg villig til å være med i kommuneaksjonskomitéen for aksjonen: Elbjørg Broholm (Frivilligsentralen) Ann-Vigdis Cowburn (Hitra kommune) Wenche Lervold Helsø (tillitsvalgt Fagforbundet/representant fra Kvenvær) Ester Nordbotn (Demensteamet) Malfrid Knutshaug (Sanittsforeningen) Representant fra HUR Når det gjelder leder av komiteen så fremmes ingen forslag. Rådmannen foreslår at ovennevnte personer velges til kommunekomité ved årets TV-aksjon. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

41 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Omar Pleym Dato: Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Vedlegg: 1 Verdikartlegging friluftsliv_ Infomøter m kommunene_6 Innstilling: 1. Formannskapet vedtar at Hitra kommune starter opp med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i tråd med saksfremlegget. 2. Det kjøpes konsulenttjenester til prosjektlederjobben høsten Midlene til kjøp av konsulenttjenester tas fra fond avsatt til tur og friluftsformål. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

42 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Henvendelse fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune i epost av 17. april Saksopplysninger På anmodning fra Miljøverndepartementet har fylkesrådet i Sør-Trøndelag, i april 2012, vedtatt å igangsette gjennomføring av en kartlegging av friluftsområdene i alle fylkets kommuner. Det er tilsatt en koordinator for å lede gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet er en del av Sør-Trøndelag fylkeskommunes handlingsplan for friluftsliv. Med bakgrunn i dette foreslås det å starte opp med friluftslivskartlegging i Hitra kommune, i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det er et viktig poeng at arbeidet gjennomføres likt i de ulike kommunene. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder følger Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok, DN-håndbok (under revisjon). Kartleggingen legger særlig vekt på nærturområder, grøntdrag/turdrag og grøntområder i og nær bebyggelse/tettsteder. Skoler og barnehager involveres i arbeidet. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en temakartlegging, og ikke en plan. Arbeidet skal gi flere konkrete resultater i avveining av ulike interesser i plan- og sikringsarbeid. Gjennom arbeidet etableres det også viktige nettverk mellom de ulike frilufts aktørene. Arbeidet vil danne grunnlaget for vurdering av friluftslivsinteresser i bl.a. kommuneplan og kommunedelplaner. Tilgang på friluftslivsområder av høy kvalitet er viktig for livskvalitet, folkehelse og utvikling av byer og tettsteder. Selve kartleggingsarbeidet gjøres av ansatte i Hitra kommune, som en del av en arbeidsgruppe. Denne gruppen vurderer relevant grunnlagsdata og informasjon, kartfester arealene og gir en beskrivelse av de ulike områdene. Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar med midler til en prosjektkoordinator som får et ansvar for framdrift og koordinering av arbeidsopplegg- og prosess. Kommunen skal selv eie sin prosess og sitt arbeid, og det er viktig at kommunens prosjektansvarlig gis tid til arbeidet sammen med kommunens GIS/kart-ansvarlig. Formålet med kartleggingen Friluftslivets arealer i kommunen har stor identitets- og trivselsskapende verdi. De er viktige for det helsefremmende arbeidet og er en viktig ressurs som friluftslivsområder for bl.a. næringslivet i kommunen. Målet med kartleggingen er å: Få oversikt over og tydeliggjort friluftslivets arealer i kommunen Skape forutsigbarhet i arealplanleggingen Ta vare på opplevelseskvaliteter knyttet til friluftsliv og rekreasjon Unngå bit-for-bit nedbygging og fragmentering Gi grunnlag for utarbeiding av planer som bl.a. grønnstruktur, sti- og løypeplaner og marka planer for kommunen Gi grunnlag for helhetlig tenkning når nye tema og utbyggingspress dukker opp Gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler Få verdsatt og prioritert friluftslivets arealer i kommunen og gjennom dette sikre god tilgang på relevant friluftslivsinformasjon i kommunens eget arbeid og for eksterne parter Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

43 Side 3 av 3 Resultat Kartfiler i sosi-format (legges inn som et temalag i kommunens digitale kartløsning) Interaktivt kart som presenterer friluftslivsområdene på nett. Eks. fra foreløpig nettside for kommunene i Salten: Prosjekteier Hitra kommune Lokal prosjektleder Det engasjeres en lokal prosjektleder (kjøp av konsulenttjenester) i en tidsbegrenset periode høsten Prosjektkoordinator Torunn Spets Storhov, Sør-Trøndelag fylkeskommune Forslag til arbeidsgruppe i Hitra kommune Lokal prosjektleder/sekr. Fra kulturenheten En arealplanlegger GIS/Kartansvarlig i kommunen FYSAK koordinator Lokale samarbeidspartnere* *Lokale samarbeidspartnere vil være grendelagene, grunnskolene, barnehager, jakt og fiskeforening, idrettsrådet, barnas representant i plansaker m.fl. Vil variere ut ifra område til område i kommunen. Mandat for arbeidsgruppe og prosjektleder Gjennomfører selve kartleggingen. Dette innebærer å vurdere relevant informasjon og grunnlagsmateriale, kartfeste friluftslivsområdene, inkl. beskrive de ulike områdene, og gjennomføre verdisetting etter metodikk i DN-håndbok (under revisjon). Arbeidsplan Oppgave Oppstarts vedtak, inkl. nedsetting av arbeidsgruppe Første møte i arbeidsgruppa: Metodikk/arbeidsform, framskaffelse av informasjon om friluftsområdene, avgrensing områder/test av metodikk. Viktig med GIS-kompetanse tilstede Framskaffelse og systematisering av eksisterende informasjon, kontakt mot aktuelle samarbeidspartnere som bl.a. barnehager og skoler (med vekt på tettbebygde områder) Møte i arbeidsgruppa: Avgrensning og beskrivelse av friluftslivsområder Møte i arbeidsgruppa: Verdisetting av friluftsområdene, ferdigstilling av manuskart og tilhørende tabell med egenskaper og beskrivelse for hvert område Ferdig digitalisering av friluftsområdene med egenskapsdata. Annonsering og utleggelse på nett for enkel høring/kvalitetssikring Møte i arbeidsgruppa: Korrektur og eventuelle justeringer Ferdigstilling og endelig SOSI-fil oversendes DN Evt. presentasjon i Hitra kommunestyre Det er et mål at arbeidet er ferdig for hele kommunen innen årsskiftet 2013/2014. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

44 Side 4 av 4 Ressursbruk Lokal prosjektleder antas å måtte bruke 2-3 ukesverk. Arbeidsinnsatsen fra administrasjonen og deltakere i arbeidsgruppa vil utgjøre til sammen 3-4 ukesverk. For GIS-/kartansvarlig i kommunen antas det å være ca. 1 ukesverk for digitalisering av materialet og ferdigstilling av kartfil (SOSI-fil). Vurdering Et viktig arbeid som vil være med på å gi et bedre og bredere grunnlag i kommunens arealplanlegging. Arbeidet er såpass omfattende og har en forholdsvis kort tidsfrist slik at det må ansettes en egen prosjektleder for å lede arbeidet med denne saken høsten Det arbeidet som skal gjøres med «kartlegging og verdsetting av friluftsområdet» bør videre kunne sees i sammenheng med arbeidet i SAK 134/12 «Disponering av midler til utvikling av tur- og friluftsformål 2012/2013». Her foreslås det at midlene avsatt i pkt. 2c) «Tilrettelegging og utvikling av kulturminner som turmål, kr » brukes til kjøp av konsulenttjenester for prosjektleder i prosjektet. I tillegg vil det legges inn arbeidsoppgaver knyttet til utvikling av nye tur- og friluftsformål, spesielt med fokus på kulturminner for prosjektlederstillingen. Det viser seg at arbeidet med tur- og friluftsformål er mye mer omfattende enn først forutsatt, det er derfor avgjørende at det kan kjøpes konsulenttjenester for å få utført fylkets forslag til kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Hitra kommune. Tilbakemelding vedr. sak 134/12 «Disponering av midler til utvikling av tur- og friluftsformål 2012/2013» vil komme til Formannskapet når prosjektperiode er over. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

45 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Infomøte Hitra Frøya Torunn Spets Storhov, prosjektkoordinator friluftsliv

46 Agenda Velkommen til møtet. Presentasjon av deltakere Hvorfor et slikt initiativ bakgrunn og litt info om hva dette arbeidet kan brukes til 15 min Verdsetting og kartlegging. Presentasjon av hva som ligger i arbeidet min Eks fra Nordland/Salten (15 min) Spørsmålsrunde Videre prosess

47 Bakgrunn for arbeidet St.meld. 39 ( ): Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet Stadig færre har tilgjengelighet Utmark bygges planløst ned bit for bit Friluftsliv = Folkehelse Forventninger fra Staten

48 Kunnskap om friluftslivsområder vil Skape forutsigbarhet i arealplanleggingen Ta vare på opplevelseskvaliteter knyttet til friluftsliv og rekreasjon Unngå bit-for-bit nedbygging og fragmentering Gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets infrastruktur Gi grunnlag for utarbeiding av planer for bla grønnstruktur, sti-og løypeplaner og markaplaner Gi grunnlag for helhetlig tenkning når nye tema og utbyggingspress dukker opp, for eksempel: vindmøller, minikraftverk, fiskeoppdrett m.m Gi grunnlag i uttalelse/behandling til kommunens arealplaner og i forbindelse med rullering av kommuneplan Gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler Gi grunnlag for forvaltning av nye oppgaver som for eksempel innenfor vilt og ferskvannsfisk

49 Resultat: temakart for friluftsliv Dette er en kartlegging, ingen ny plan. Digitalt temakart for friluftsliv blir resultatet. Politisk vedtak etter ferdig arbeid på at data skal benyttes. Kartgrunnlaget (temakart friluftsliv sømløst mellom kommunene) blir viktig kunnskap/ grunnlagsmateriale i all videre planlegging. Kartleggingen skal ikke kobles direkte til arbeidet med kommuneplanens arealdel som en del av revidering/rullering. Temakartet skal være et eget arbeid som skal brukes som grunnlag i kommunens arealplan.

50 Fase 1. Oppstartsfase Prosjektkoordinatoren bidrar med å komme i gang og senke terskelen. Kommunene eier sin prosess helt til sluttføring. Viktig å få utpekt lokal prosjektleder/ansvarlig i kommunen. Ca 2-3 ukesverk over 1 år med motivasjon og ressurser tilgjengelig. Etablere lokal arbeidsgruppe med aktuelle representanter med god oversikt og lokalkunnskap. Politisk vedtak om at oppstart av arbeidet igangsettes. Lokal prosjektleder og deltakere i arbeidsgruppa være avklart som en del av vedtaket.

51 Arbeidsgruppas sammensetning Viktig at sammensetningen i gruppa dekker kommunen geografisk, ulike friluftsinteresser, begge kjønn, spredning i alder. Antall 6-8 stk, avhengig av størrelsen på kommunen Det antas at arbeidet i arbeidsgruppa vil utgjøre ca. 4 ukesverk til sammen. I tillegg ca. 1 ukesverk for GIS/kartansvarlig. Fagfelt fra kommuneadministrasjonen kan være: -Arealplan -Friluftsliv/idrett -Landbruk -Naturmangfold -Barnas representant -Kart/GIS, støttefunksjon (VIKTIG) Andre ressurser i arb.gruppa kan være: Frivillighet f.eks turlag, jeger/fisk, idrettslag, personer med god lokalkunnskap

52 Arbeidsgruppa bør også hente inn kunnskap fra f.eks grunneierlag, lokalutvalg, skoler, barnehager, frivillige organisasjoner, enkeltpersoner mm, som ikke er representert i gruppa. Kartverket, Fylkesmannen, friluftsråd, friluftsorganisasjoner og andre vil være viktige samarbeids- og kommunikasjonspartnere.

53 Fase 2. Områdeavgrensning og verdsetting. Kartlegging og verdsetting av områder etter en bestemt metodikk (jfr DN-Håndbok 25, under revidering). Områdetyper: Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområde Grønnkorridor Marka Strandsonen Kulturlandskapet Utfartsområde Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlige kvalitetsområder Andre friluftslivsområder

54 Verdsettingskriterier Brukerfrekvens Nasjonale/regionale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Lydmiljø

55 Verdsettingsskjema Disse gis en karakter fra 1-5 basert på en skala og vil samlet få en verdiklassifisering: Svært viktig Viktig Registrert - Ikke klassifisert.

56 Verdiklassifisering

57 Digitalisering og egenskapsinformasjon Det anbefales at områdegrenser og egenskapsinformasjon legges inn digitalt underveis i prosessen. Derfor svært viktig med GIS/kart-kompetanse involvert i arbeidet fra hver kommune. Informasjon om de ulike områder legges inn i en tabell i et regneark som kobles direkte mot de kartlagte områdene.