logisk løsning vindkraft Gisle M. Eckhoff, Logica les mer på side 8-11 Nytt fra føyen nr 01/2012 > Bilag om Vindkraft finner du i midten av bladet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "logisk løsning vindkraft Gisle M. Eckhoff, Logica les mer på side 8-11 Nytt fra føyen nr 01/2012 > Bilag om Vindkraft finner du i midten av bladet"

Transkript

1 3 Arbetsrätt över gränserna 6 Dømt for annen manns forurensing 14 Nye permitteringsregler 16 Er lufta for alle? 20 Tungrodde EU-regler 26 Proffere outsourcing Nytt fra føyen nr 01/2012 vindkraft > FOYEN Group > Hvordan gjøre vindkraftprosjekter attraktive? > Hvordan tiltrekke seg kapital? > Konsesjonsbehandling > Expropriation för vindkraft? > Kommunenes acceptans > Bilag om Vindkraft finner du i midten av bladet > føyen fortsetter Veksten side 2 > arve føyen blant norges mektigste side 13 logisk løsning Gisle M. Eckhoff, Logica les mer på side 8-11

2 Partner/styreleder Ottar F. Egset Innhold 2 Føyen fortsetter veksten 3 Arbetsrätt över gränserna 4 Bordet fanger! 5 Se opp for takras! 6 Dømt for annen manns forurensing 7 Vaskemaskinen er borte! 8 Logisk løsning Kundeprofilen: Gisle M. Eckhoff, adm. dir. i Logica Norge AS 11 Kommune holdt ansvarlig for manglende vedlikehold 12 Salg av bolig 13 Hva har dommerne sagt siden sist? 13 Arve Føyen blant Norges mektigste 14 Nye permitteringsregler 16 Er lufta for alle? 17 Elektronisk faktura til staten fra 1. juli Vern om industrielle rettigheter! 19 Advokatprofilen Kristine Andresen 20 Tungrodde EU-regler 22 Aldersdiskriminering er tillatt 23 Innsyn i konkurrentenes tilbud 24 Statens standardavtale: En risikosport? 25 FØYEN går for gull! 26 Proffere outsourcing 27 Sykdom i arbeidsforholdet 28 Nytt om navn i FØYEN 29 FØYEN på møteplass med jusstudentene 29 Nye muligheter for yngre jurister/advokater 30 Grønne leieavtaler er introdusert 31 Juridiske utfordringer med Cloud computing FØYEN for tset te r veksten FØYEN har på nytt lagt bak seg et år med fortsatt vekst. Siden 2005 har vi, som grafen viser, gjennomsnittlig økt omsetningen med i overkant av 10 % hvert år ble ikke noe unntak. Vi har også klart å bedre resultatet, noe vi er svært fornøyd med. Antallet gode hoder har også økt, og vi er i dag i overkant av 40 medarbeidere var et begivenhetsrikt år for oss. Vi har flyttet til nye, større og mer hensiktsmessige lokaler, som vi allerede har hatt mye glede av. Våre kundearrangementer i høst har hatt meget god respons. Planene for tilsvarende arrangement for våren 2012 er allerede lagt. Fjoråret representerte også en ytterligere styrking av vårt samarbeid med vårt «systerbolag» i Sverige. Vi har til dels en lang felles historie med FOYEN i Sverige, og i de siste årene har vi satset mye på å synliggjøre vår grenseoverskridende virksomhet. I høst satte vi i gang et utvekslingsprogram der yngre advokater får reise til FØYEN eller FOYEN og delta i vertskontorets aktiviteter, samtidig som det utveksles faglig kunnskap innen de ulike fagfelt. Vi håper at dette programmet ytterligere vil styrke vårt samarbeid. FOYEN har lang og bred spisskompetanse innen vindkraft og fornybar energi. Sammen med FOYEN satser vi på å videreutvikle dette fagfeltet, også her i Norge. Å spå om framtiden er ikke alle gitt. Utsiktene for inneværende år er usikre og ekspertene synes heller ikke å være enige om hva fremtiden bringer. Vi i FØYEN vet ikke mer om fremtiden enn andre, men vi har tro på fortsatt vekst også i Fortsatt vekst krever hardt arbeid og ikke minst engasjement av alle våre medarbeidere. Uten dedikerte og positive medarbeidere er det ikke mulig å skape ytterligere vekst. Vi i FØYEN skal fortsette å styrke kompetansen og det faglige nivået slik at vi kan yte den beste bistand til våre kunder innen de ulike bransje- og fagområdene blir et spennende år og vi ser fram til utvikle nye og eksisterende kundeforhold i tiden som kommer. Tall i kr , , , , , , , ,0 0,0 Utvikling omsetning År Omsetning Arbetsrätt över gränserna Vilken lagstiftning skall tillämpas i samband med att svenska arbetstagare arbetar i Norge? Ett norskt bolag anställer en svensk arbetstagare som bor i Norge Utgångspunkten är att parter i ett anställningsavtal kan komma överens om att ett visst lands lag skall gälla. En sådan över enskommelse skall då tydligt framgå av anställningsavtalet. Arbetsrätten är dock en skyddslagstiftning till förmån för den anställde. Detta innebär att man inte kan avtala bort tvingande lagregler som egentligen skulle ha vara tillämplig vid en lagprövning. Om man exempelvis kommer överens med den anställde om att norsk rätt ska tillämpas och att det efter en rättsligbedömning skulle visa sig att svensk rätt skulle ha varit tillämplig, kan man alltså inte avtala bort svenska tvingande lagregler. Följden av vad som nyss sagts är att den anställde kan välja vilken lagstiftning denne skall stödja sig på, beroende på vilken av dem som denne tycker är förmånligast i det enskilda fallet. Om parterna inte har avtalat om vilken lands lag som skall tillämpas, får man istället utgå från var den anställde vanligtvis utför sitt arbete. Vid denna bedömning utgår man från var arbetstagaren tillbringar den största delen av sin arbetstid. Om det vid den sammantagna bedömningen visar sig att arbetet vanligtvis utförs i exempelvis Sverige men att det ändå finns en starkare anknytning till Norge, skall norsk rätt tillämpas. Vid en sådan bedömning får man utgå från omständigheter som var anställningen har ingåtts, på vilket språk anställningsavtalet är skrivet, i vilken valuta lönen betalas ut, om ett visst lands kollektivavtal är tillämplig etc. I ovannämnda situation torde dock norsk rätt tillämpas, då det kan antas att arbetet vanligtvis utförs i Norge. Dessutom torde anställningsavtalet vara utfärdat i Norge, på norska, samt lön betalas ut i norska kronor, vilket styrker antagandet att norsk rätt skall tillämpas. Ett norskt bolag anställer en svensk arbetstagare som bor kvar i Sverige och pendlar till Norge I Norge har man vanligtvis högre lön och bättre arbetstid än i Sverige. I Sverige råder dock i regel lägre levnadsomkostnader, vilket gör det lockande för svenskar att pendla till Norge. Karin Nordgren fra Arbeidsrettsavdeling, FOYEN Stockholm. Denna situation kan väcka frågor hos parterna angående vilket lands lag som skall tillämpas på anställningsförhållandet. En annan fråga som uppstår är om en norsk arbetsgivare skall tillämpa svenska kollektivavtalsrättsliga regler? Inledningsvis skall nämnas att utgångspunkten är att svenska kollektivavtal endast är giltiga i Sverige, eftersom de bygger på svensk rätt. Ett norsk arbetsgivare behöver alltså inte som regel tillämpa svenska kollektivavtal. Vad gäller tillämplig lag gäller att om parterna inte har av talat om lagval, skall man utgå från var arbetet vanligtvis utförs. I ovannämnda fall bör man kunna utgå från att arbetet vanligtvis utförs i Norge och att norsk rätt skall tillämpas. Det torde inte heller föreligga omständigheter som innebär att avtalet skall anses ha starkare anknytning till Sverige, och att därför svensk rätt skall tillämpas. Det skall här kort nämnas att ett kollektivavtal som träffats mellan ett norskt företag och en norsk fackförening kan tillämpas på den svenske arbetstagaren. Man lånar helt enkelt det norska kollektivavtalets regler och applicerar på arbetstagaren. En svensk arbetstagare hyrs ut till ett norskt bolag Varje dag skickas åtskilliga svenska anställda ut av sin svenska arbetsgivare för att utföra arbete åt norska bolag i Norge och många bemanningsföretag har etablerat sig på arbetsmarknaden. I dessa fall föreligger det två avtalsförhållanden, nämligen ett mellan det norska bolaget och det svenska bolaget (bemanningsföretaget) och ett mellan det svenska bolaget och den svenska arbetstagaren (anställningsavtal). I de flesta fall brukar bolagen komma överens om att norsk rätt skall tillämpas på bemanningsavtalet. Man måste dock komma ihåg att anställningsavtalet mellan det svenska bolaget och arbetstagaren primärt styr förhållandena för arbetstagaren och i övervägande fall blir svensk rätt tillämplig på detta (anknytningen till Sverige torde vara så pass stark att denna blir vägledande för vilket lands lag som skall tillämpas). Denna omständighet kan i det långa loppet även leda till verkningar för det norska bolaget, även om denna situation torde vara ovanlig. Skulle arbetsrättsliga frågor uppstå, bör dock dessa kunna lösas mellan det norska bolaget och det svenska bemanningsföretaget utan att tvist uppstår. Føyen Advokatfirma DA Postadresse: Postboks 7086, St. Olavs Plass, N-0130 Oslo Besøksadresse: C.J.Hambros Plass 2 D, N-0164 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: Ansvarlig redaktør Marianne Smith Magelie Kommunikasjonssjef Telefon: Adresseforandring Telefon: Produksjon Modul Reklamebyrå AS

3 Bordet fanger! Ikke lag en avtale som du ikke vil inngå Knut Glad / tlf: nytt fra føyen 1/2012 Dette høres kanskje banalt ut, men stadig er det saker i domstolene hvor uenigheten består i om en avtale er inngått eller ikke. Nylig var en slik sak oppe i Høyesterett. Ett av de store revisjonsfirmaene ble ansett for å ha bundet seg til en avtale om 5 års leie av kontorlokaler, selv om leiekontrakten aldri hadde blitt signert. Høyesterett la vekt på at «alle vesentlige forhold i avtalen var avklart». I norsk avtalerett gjelder ingen formkrav. En avtale kan inngås muntlig eller f. eks. via e-post. Oversendelse av et avtaleutkast via e-post kan oppfattes som et tilbud. Dersom motparten aksepterer innholdet, kan bindende avtale være inngått, selv om tilbyder hadde tenkt å arbeide videre med andre deler av avtalen. Husk derfor å ta nødvendige forbehold ved oversendelse av avtaleutkast dersom tilbudet ikke er ment å være endelig. Ved større avtaleforhandlinger løses dette ved at partene inngår en intensjonsavtale først. Intensjonsavtalen regulerer betingelsene for senere avtale forhandlinger og hva som skal til for at en endelig avtale anses for å være inngått. Intensjonsavtalen inneholder ofte bestemmelser om taushetsplikt om forretningshemmeligheter partene utveksler i forbindelse med avtaleforhandlingene. For det tilfelle at partene ikke kommer frem til en bindene avtale, vil taushetsplikten fortsatt gjelde. Keep It Simple, Stupid! KISS-prinsippet gjelder også for juridiske avtaler. Skriv enkelt og forståelig. Ikke sjelden fylles avtaler opp med lange og vidløftige avtaleklausuler, gjerne etter bruk av klipp og lim fra avtalemaler på Internett. Dersom du ikke selv helt skjønner meningen med klausulen, er nok sannsynligheten stor for at ingen andre gjør det heller. Vidløftighet fører ofte til større uklarhet. I verste fall kan avtalen få et utilsiktet innhold eller motstridende bestemmelser. Pølsa penga! Beskrivelsen av partenes ytelser er kjernen i avtalen. Gjør partene en innsats og god jobb i denne fasen, legger man sannsynligvis også et godt grunnlag for den fremtidige forretningsvirksomheten mellom partene. Særlig samarbeidsavtaler med lang varighet bør være balanserte og «bærekraftige» for begge parter og gi rom for endringer underveis dersom forhold skulle endre seg. Se på arbeidet med avtalen som en forsikring mot senere problemer. Partene må ved avtaleinngåelsen ta seg tid til å definere hva de har til hensikt å levere av varer og tjenester, og hva de forventer av motparten. Egen leveranse kan være avhengig av at motparten medvirker og samarbeider. Har man en resultatforpliktelse eller innsatsforpliktelse? Dersom en av partene har en resultatforpliktelse, blir beskrivelsen av ytelsen særlig viktig, både av hensyn til forutberegnelighet, men også en eventuell mangelsvurdering, som skjer i forhold til hva partene har avtalt. Selv om en part ikke har resultatforpliktelser, kan det være greit å gi uttrykk for hvilket kvalitetsnivå man forventer av motparten. Tenk gjennom alle sider av avtaleforholdet hvem skal levere og gjøre hva, til hvilken tid og til hvilken pris. Det vakke min skyld! Skyld eller ikke skyld det går ikke alltid som partene forventer. Gode avtaler regulerer også hva som skal skje dersom ting ikke går som planlagt. Avtalepartene må synliggjøre hvilke forutsetninger som ligger til grunn for å kunne levere egen ytelse, og fordele risikoen mellom partene dersom disse forutsetningene ikke oppfylles. Hva skjer om en ytelse blir forsinket? Hva hvis forsinkelsen skyldes andre enn parten selv? Hva hvis en av ytelsene er mangelfull, hvordan vil dette endre avtalen? Hva hvis en av partene ønsker å endre på egen ytelse eller den andres ytelse skal dette være mulig, og eventuelt hvordan skal dette skje? I enkle avtaleforhold vil ofte en henvisning til bakgrunnsretten være nok i forhold til regulering av misligholdsbeføyelser. Andre ganger kan det være hensiktsmessig å avtale konkrete misligholdsbeføyelser, f. eks. dagbøter, uten at en part trenger å dokumentere at han har lidt noe tap som følge av den andres mislighold. Vær forsiktig med å benytte engelske avtalemaler med utførlig regulering av misligholdsbeføyelser mv, med mindre dette er bevisst og gjennomtenkt. Husk ansvarsbegrensninger og vær realistiske med hensyn til beløp. Har din bedrift ryggrad til å bære et maksimalt tap etter avtalen? Mange avtaler fastsetter et erstatningsansvar tilsvarende kontraktens verdi. Dette ansvaret er i mange tilfeller urimelig stort. Spør deg selv om fortjenesten står i forhold til risikoen. Retten er satt! En konflikt mellom partene vil normalt måtte løses ved de alminnelige domstolene med mindre partene har avtalt voldgift, eller annen form for konfliktløsning. Voldgift innebærer at partene selv oppnevner en domstol, gjerne med en eller tre dommere. Avtalen om hvordan konflikter skal løses, bør tilpasses avtalens innhold og verdier. Voldgift er effektivt man får en endelig avgjørelse i «første instans», mens en sak for de alminnelige domstolene kan ankes og kanskje vandre i rettssystemet i flere år. Er tvistegjenstanden liten, kan det være lite hensiktsmessig å avtale en voldgiftsprosess hvor sakskostnadene raskt overstiger tvistegjenstandens verdi. I et slikt tilfelle vil voldgiftsbestemmelsen i realiteten kunne hindre en part i å kreve sin rett etter avtalen. I andre tilfeller kan det være hensiktsmessig å avtale mekling eller bruk av en oppmann som kan ta beslutninger partene er uenige om gjerne underveis mens partene fortsetter å levere andre ytelser etter avtalen. Krever saksområdet en særlig kompetanse hos dommerne? Da kan kanskje voldgift være hensiktsmessig; dommerne i en voldgiftsrett må ikke være jurister. Ikke alle saker egner seg i avisen, eller partene har kanskje særlige behov for konfidensialitet om forretningsforhold mv. Alle har normalt tilgang til saker som føres for de alminnelige domstolene. Voldgift gir mulighet til å avtale hemmelighold av tvisten og resultatet av avgjørelsen. Og til slutt har du først brukt tid på å skrive en god avtale, ikke legg den i skuffen, men bruk den underveis! Illustrasjonsfoto: colourbox.no spørsmål & svar / 1 Hos oss raser det rett som det er fra taket i mars. Er det tilstrekkelig at vi har hengende oppe skilt som viser at det er fare for ras fra taket? Politivedtektene for Oslo lyder: «Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere eller lignende innretning som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. Avvisere skal fjernes senest etter syv dager med mindre eieren kan dokumentere lengre ventetid på rekvirert bistand til takrydding.» Mange setter opp skilt og sperringer som varsler om fare. Problemet er at dette blir stående oppe permanent. Signal- og varseleffekten av slike skilt blir av mindre verdi når mange benytter dem og har dem stående ute over lengre tid. Slik skilting vil kunne redusere ansvar i en viss utstrekning, men fritatt for ansvar blir en gårdeier ikke ved å forsøke å skyve ansvaret over på de forbipasserende og spare penger til rydding av taket. Som vedtektene også sier, skal eieren uansett snarest sørge for rydding av taket. Sperring av fortauer over lengre perioder kan være i strid med politivedtekter. spørsmål & svar / 2 Jeg leier et butikklokale i første etasje. Er jeg ansvarlig om det raser fra taket? Den som driver forretning i første etasje er ikke den som står nærmest til å reagere ved fare for ras fra taket. Leiekontrakter har ofte bestemmelser om at det er gårdeier som har ansvaret både for måking og rassikring. Leiekontraktens bestemmelser fritar imidlertid ikke leietaker i forhold til den tilfeldig forulykkede og politivedtektene lyder: «Plikter som er lagt på eier av bygning eller grunn, hviler også på den som bruker eller leier lokaler på gatenivå, fester, eller bestyrer bygning eller grunn.» Leietaker har ingen generell plikt til å påse sikring av bygningen. Dette må regnes som en gårdeieroppgave. Er derimot leietakeren gjort oppmerksom på en konkret fare og på den måten gitt en spesiell oppfordring til foreta seg noe, vil også en leietaker kunne bli ansvarlig for de skader som oppstår. Se opp for takras! Det er ikke nok med stokker og skilt som viser at det kan være farlig på fortauet. Gårdeiere må ha gode rutiner for å unngå ansvar for rasskader forårsaket av ras fra taket. Finn Eirik Winther / tlf: Vinteren nærmer seg, og etter den kommer snesmeltingen. Gårdeiere bør være særlig påpasselige med å ha gode rutiner for å hindre takras og redusere muligheten for at fotgjengere og biler kommer til skade. Ulykken i 2010 har vært mye omtalt i media etter at Oslo tingrett avsa dom i sommer. Saken er påanket til lagmannsretten. En ung mann fikk store hjerneskader som følge av snø- og isras fra taket på en bygård. Oslo tingrett kom til at tilstrekkelige rutiner for å unngå ras og skade verken eksisterte eller var fulgt. Den ene tiltalte var aksjonær i selskapet som eide gården. Den andre var driftsansvarlig for den samme bygård. De to ble dømt til henholdsvis 75 og 60 dagers ubetinget fengsel. Selskapet ble dømt til en bot på kr Sammen ble de tre holdt ansvarlig for oppreisning med kr Signalet til både aksjonærer, styrer, daglige ledere, driftsansvarlige og vaktmestere i gårdselskaper er derfor at det må vises særlig aktsomhet i perioder med snø og kulde. Aktsomhetskravet blir neppe mindre når det nå er satt fokus på problemet gjennom bred omtale av episoden fra Det må etableres rutiner for rassikring. Slike rutiner må etterleves og kunne dokumenteres. spørsmål & svar / 3 Hva skal jeg som gårdeier gjøre for å hindre ansvar? Ulykker som skjer som følge av takras til tross for at man har forsøkt å forhindre dem, vil en gårdeier ikke risikere ansvar for. Objektivt erstatningsansvar for gårdeiere ved takras har domstolen så langt ikke fastslått, men det pålegges en streng aktsomhetsplikt. For bygningsdeler som faller ned fra bygningen, er det imidlertid objektivt ansvar for erstatning. For straffeansvar kreves uaktsomhet. For å unngå ansvar, enten vi snakker om erstatningsansvar eller straffeansvar, bør det foreligge kontrollrutiner for å hindre ras fra taket sørges for at kontrollrutinene følges foreligge rutiner og oppfølging av disse for varsling av forbipasserende foreligge dokumentasjon for de tre ovennevnte punkter 1/2012 nytt fra føyen 5

4 Vaskemaskinen er borte! Ingen grunn til å klage. Fra nå av følger kun hvitevarer på kjøkken med ved kjøp av bolig. KLIF krevde 2,3 millioner dekket av grunneieren. Dømt for annen manns forurensing At forurensing av en eiendom kan bli dyrt for forurenser, er en kjent sak. Men i en ny dom ble grunneieren holdt ansvarlig for det som skjedde. Roar R. Lillebergen / tlf: Forurenserens ansvar for opprydningskostnadene er et veletablert prinsipp innen norsk forurensningsrett. Også eieren av en eiendom kan imidlertid bli holdt ansvarlig for forurensning i grunnen, selv om det er andre som har stått for denne. I Eidsivating lagmannsretts dom av 30. november 2011 ble bortfesteren av en eiendom holdt ansvarlig for forurensning forårsaket av festeren. Sakens bakgrunn Elverum Treimpregnering AS hadde fra 1950 drevet med treimpregnering på den aktuelle eiendommen i Elverum. Selskapet festet eiendommen fra eieren. På grunn av impregneringsvirksomheten hadde eiendommen blitt svært forurenset. Dette førte til at KLIF (tidl. SFT) anså det nødvendig å gjennomføre opprydningstiltak. Kostnadene knyttet til dette kom på 15 millioner kroner. Av ulike årsaker viste det seg vanskelig å avklare hvem som formelt sett var ansvarlig for forurensningen. KLIF valgte å rette krav om refusjon for utgiftene mot grunneier med hjemmel i forurensningsloven 76. Dette til tross for at det var uomtvistet at forurensningen ikke kunne tilskrives grunneiers bruk av eiendommen. KLIF krevde 2,3 millioner dekket av grunneieren. Årsaken til at ikke hele kravet på 15 millioner kroner ble fremmet, knytter seg til at forurensningsmyndigheten har hjemmel til å lempe ansvaret. Grunneier bestred ansvar, og saken havnet i retten. Rettens vurdering Både tingretten og lagmannsretten ga KLIF medhold. Retten slo fast at grunneier kunne holdes ansvarlig for festerens forurensning. For så vidt gjaldt kravet fra KLIF, ble dette betydelig lempet kravet var 2,3 millioner kroner av totalt 15 millioner kroner. Bakgrunnen for denne betydelige reduksjonen var i hovedsak basert på en vurdering av eiendommens verdi før og etter gjennomførte opprydningstiltak. Selv om det vil fremstå som en overraskelse for grunneiere at man kan holdes ansvarlig for andres forurensning på egen eiendom, fremstår ikke dette som juridisk tvilsomt. Det skal her nevnes at kravet reflekterte at tomten var ubrukelig i forurenset tilstand, mens den etter opprydningen kunne benyttes til ethvert formål. Opprydningen medførte således en betydelig verdiøkning for eieren. Det var følgelig ikke urimelig at han måtte betale en andel av kostnadene. Hvordan unngå krav fra forurensningsmyndighetene? Både tomtefesteloven og husleieloven gir grunneier rett til å kreve at brukeren av en eiendom rydder opp etter seg. Uansett om man fester eller leier ut eiendommen, må grunneier sørge for at fester/leier tar nødvendige grep knyttet til forurensning som er forårsaket på eiendommen. Dersom eier unnlater å følge opp dette, risikerer man å bli sittende igjen med regningen for tiltak som man blir pålagt eller som gjennomføres av forurensningsmyndighetene. Mari Sønju / tlf: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) endrer listen over løsøre og tilbehør fra 1. februar 2012 kun hvitevarer på kjøkkenet medfølger ved kjøp av bolig dersom ikke annet er avtalt. Vaskemaskin og tørketrommel kan selgeren ta med på flyttelasset. Omtalen av at hvitevarer følger med på kjøpet har skapt forventninger til at det har skjedd en regelendring som gir kjøperen større rettigheter. Nyere underrettspraksis (LA ) trekker i retning av at listen vil bli tillagt vekt hvor det er tvil om hvilket tilbehør som følger med ved salg av boligen. Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester har i en uttalelse fra rettet oppmerksomhet mot megleren og hans ansvar for å avklare hva som følger med. Endring i NEFs liste over løsøre og tilbehør fra 1. februar 2012 Fra 1. februar skal kun hvitevarer som er i kjøkken følge med på kjøpet i følge NEFs liste over løsøre og tilbehør, dersom ikke annet er avtalt eller fremgår av markedsføringen. Videre heter det at «løse småapparater medfølger likevel ikke». Endringen modifiserer gjeldende løsøre og tilbehørs liste. Ved endring av 1. juli 2010 ble det tilføyd at alle hvitevarer som står i boligen på visning skal være i boligen ved overtakelse. Fra 1. februar er det altså kun hvitevarer på kjøkkenet som medfølger. Listen gjelder både ved salg av bolig og fritidsbolig og har til formål å redusere antall konflikter mellom kjøper og selger. Forholdet til avhendingslova Avhendingslova 3-4 bestemmer at selger og kjøper står fritt til å avtale hvilket løsøre og tilbehør som skal følge boligen ved salg. Hvis ikke noe særskilt er avtalt, gir avhendingslova 3-5 eksempler på løsøre og til behør som skal følge med. Lovens eksempler er ikke uttømmende, men det skilles mellom frittstående og integrerte kjøkkenapparater. Avhendingsloven bestemmer at innebygde kjøkkenapparater skal følge boligen. Frittstående apparater følger derimot ikke med. NEFs regler går derfor lenger enn lovens. NEFs liste over løsøre og tilbehør skaper forventing i markedet. Liste over løsøre og tilbehør ble første gang utarbeidet av NEF for over 18 år siden. Det har likevel vært usikkert hvilken betydning NEFs liste ville få dersom en tvist om hvilket løsøre og tilbehør som regnes for å følge en bolig ved salg blir gjenstand for rettslig behandling. I dom fra lagmannsretten (LA ) legger retten til grunn at parafinen i en nedgravd tank falt inn under avhendingsloven 3-5 som «særskilt tilhøyrsle». Til støtte for dette syn viser retten bl.a. til NEFs liste hvor det står at «Olje-/parafinfat», eventuell beholdning av parafin/fyringsolje, avregnes direkte mellom partene per overtakelsesdato.» Avhendingslovas 1-2 sier at loven bare kan fravikes ved avtale. Bransje norm eller handelsbruk kan derfor bare slå igjennom overfor avhendingslovas bestemmelser dersom dette er i samsvar med partenes forutsetninger og dermed kan ansees som en del av avtalen. Etter dette skal det derfor skilles mellom kjøp hvor NEFs liste fremkommer i kjøpekontrakten eller i markedsføringen av boligen og andre avtaler om kjøp og salg av bolig. For kjøp hvor listen må ansees som en del av det avtalte, skal alle hvitevarer på kjøkken følge med. For andre avtaler vil listen kun være retningsgivende og bare slå igjennom overfor avhendingslovas bestemmelser dersom den må ansees å være i samsvar med partenes forutsetninger. Lagmannsrettens uttalelser i ovennevnte dom viser at NEFs liste vil kunne være retningsgivende hvor det er tvil om hva som er avtalt. Meglers ansvar I en uttalelse fra Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester av hadde megleren opptrådt i strid med god meglerskikk ved å ikke bidra til at det ble opplyst om hvilke hvitevarer som fulgte med på kjøpet. Klageren hadde kjøpt en bolig og trodde med bakgrunn i NEFs løsøre og tilbehørsliste at alle hvitevarene som sto i boligen på visning, skulle følge med mindre annet var avtalt. Megleren bestred at listen kunne oppfattes som en bindende bransjenorm, og at megleren kunne holdes ansvarlig for at publiseringen av listen hadde bidratt til å gi inntrykk av at det var skjedd en regelendring. Reklamasjonsnemnda fant at det var en forsømmelse av megleren å ikke ta opp spørsmålet om hvitevarer, og at megleren hadde et spesielt ansvar for å bidra til å avklare dette spørsmålet på bakgrunn av den medieomtale som har vært om at hvitevarer følger med. Forsømmelsen medførte ikke at megleren ble erstatningsansvarlig for klagerens kostnader med å skaffe tilsvarende hvitevarer som selgeren tok med seg. Reklamasjonsnemnda uttalte at det i denne saken ikke var mulig å avklare hva som ville blitt resultatet dersom megler hadde tatt opp spørsmålet med partene. Vilkårene for erstatningsansvar var derfor ikke oppfylt, ettersom det ikke var sannsynliggjort at det forelå et økonomisk tap som en adekvat følge av meglerens forsømmelse. 6 nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 7

5 » Eckhoff Gisle M. Eckhoff, adm. dir. i Logica Norge AS. 53 år, født i Oslo, oppvokst på Kolsås i Bærum. Han bor nå i Ullevål Hageby i Oslo sammen med samboer Marit og datter Emma. Logica er en ledende leverandør av IT-tjenester med ansatte i 36 land. I Norden er Logica er den nest største IT-leverandøren i med 9000 ansatte, fordelt på ca 70 kontorer. Logica tilbyr forretningsrådgivning, løsningsutvikling og systemintegrasjon, IT-drift og outsourcing. I Norge er det ca 600 ansatte som er fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Haugesund, Hamar, Sarpsborg, Stavanger og Tønsberg. Logica er notert på London Stock Exchange og Euronext (Amsterdam) (LSE: LOG; Euronext: LOG). >>> Fortsetter >>> 8 nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 9

6 Etter å ha arbeidet i utlandet i femten år, besluttet jeg meg i 2011 for å skifte til Logica. Jeg har i dag rollen som daglig leder av Logicas selskap i Norge. Kommune holdt ansvarlig for manglende vedlikehold Logica og jus FØYEN har vært juridisk rådgiver for Logica i flere år. Samarbeidet har utviklet seg positivt. Vi ser en styrke i FØYENs kompetanse på vårt område. Det bidrar til en effektiv og løsningsorientert arbeidsmåte som vi setter pris på, forteller Gisle M. Eckhoff til Nytt fra FØYEN. Logisk løsning Marianne Smith Magelie / tlf: Jeg startet karrieren innen forsikringsbransjen. På midten av 80-tallet var jeg med å etablere et IT-selskap som etter hvert ble en del av selskapet CSC. Jeg har hatt en rekke roller i CSC, sist som daglig leder for CSC selskaper i Norge og sverige. I tillegg hadde jeg resultatansvaret for alle kunder i den finansielle sektor i Norden. Hvorfor tilbake til Norge Hovedgrunnen til at jeg ønsket meg tilbake til det norske markedet, er de mange spennende endringer som har skjedd og vil skje i det norske IT-servicemarkedet. Vår kundegruppe går inn i en tid hvor de vil kreve mer komplekse, effektive og ressursbesparende løsninger. Dette åpner for store muligheter for et selskap som Logica. Innen energibransjen vil for eksempel innføringen av AMS gi store endringer. For å understøtte de nye behovene, vil det kreves avanserte og moderne IT-systemer. Innen offentlige sektor ser man at store investeringer må på plass for å levere i henhold til de visjoner som er forespeilet landets innbyggere, både i sentrale og kommunale områder. I olje- og gassbransjen vil det være behov for store investeringer av globale ITløsninger. Innen tjenesteytende næring vil det være behov for å gjøre investeringer for å effektivisere driften og sikre kundetilfredshet. I Logica er vi godt forberedt på å mestre disse utfordringene. Vi gleder oss til å bidra til våre kunders utvikling. Om Logica Logica er et markedsledende globalt firma med en profesjonell og kompetent lokal organisasjon i Norge. Logica har vært en viktig spiller i det norske IT-markedet i mange år. Vi går en spennende fremtid i møte fordi vi både evner å være en lokal partner og samtidig inneha en bred og mangesidig leveransestyrke. Logicas brede dekningsområde i Europa innebærer at vi kan selge og levere fra et servicested nær kunden. Hos oss finnes det store muligheter innen samhandling på tvers av løsnings- og driftsområder. Vi ønsker å etablere nye og sterke tilbud til markedet basert på sammensetting av enkeltløsninger. For eksempel vil sammenslåing av drift og CRM være et sterkt løsningsforslag i en skytjeneste. Logica er en av meget få IT-leverandører som kan tilby så mange deler av verdikjeden. Fra infrastrukturdrift med egne datasentre i Norge via en mangfoldig applikasjonskompetanse til en av Norges beste og mest prisvinnende avdelinger innen brukeropplevelse. Dette gir Logica en fenomenal posisjon til å kunne hjelpe kundene til å etablere nye og effektive forretningsløsninger basert på teknologi. Vi innehar mange høykvalitetsløsninger og har en kompetent ressursbase som danner et godt grunnlag for videre vekst. Denne kompetansen, kombinert med evne til å utnytte ressurser både i Norge og internasjonalt, er en solid plattform for effektiv levering av tjenester til kundene våre. Nærhet til kunden Det kan være vanskelig å skille IT-leverandører fra hverandre. Vi er ydmyke nok til å innse at våre konkurrenter på mange områder kan levere tilsvarende tekniske løsninger som Logica. I bunn og grunn benytter vi ofte alle de samme byggeklossene for å levere de produktene som blir etterspurt. For en vellykket forretning ser vi at vi må inneha høy kunnskap om kundens virksomhet og fokusere på langsiktige relasjoner. Vi vil ikke kun levere én teknisk løsning, men samarbeide med og tilrettelegge for kundene i deres langsiktige utvikling. Det er bare da vi kan skape deres fremtid sammen med dem. Derfor er «client intimacy» et nøkkelbegrep for oss. Dette må være den fundamentale bærebjelke i forretningen. Økosystem Begrepet økosystem betegner det dynamiske samspillet som eksisterer mellom mennesker, bedrifter og teknologi. Teknologien er en essensiell del av våre kunders hverdag, og fungerer ikke IT-verktøyene som forventet, fungerer heller ikke virksomheten optimalt. De ansatte får ikke gjort jobben sin og vil kaste bort tid som ellers kunne blitt brukt på å bygge broer, bygninger og veier. Arbeidshverdagen vil bli tyngre, og man vil få misfornøyde medarbeidere som ikke kan leve opp til forventningene, som bedriften og kundene setter til dem. Logica skaper verdi ved å integrere mennesker, forretningsdrift og teknologi i effektive og bærekraftige økosystemer. Innovasjon Det er viktigere enn noensinne å ligge foran konkurrentene. Det betyr at du må levere innovative produkter til markedet raskere og rimeligere enn før. Kunden vil ha nytte av å samarbeide med en organisasjon som legger avgjørende vekt på innovasjon og som baserer denne på samarbeid. Logica er en slik organisasjon. Med kombinasjonen av teknologi, kreativitet og organisasjonskompetanse inspirerer vi til utvikling også i kundens organisasjon. Be Brilliant Together Vårt verdibudskap Be Brilliant Together illustrerer et løfte om hva våre kunder kan forvente av et samarbeid med Logica: Vi søker å skape verdi gjennom vellykket integrasjon av mennesker, bedrift og teknologi i bærekraftige økosystemer. Vi er opptatt av langsiktige samarbeid med kunden og kundens partnere. Våre medarbeidere bruker sin innsikt til å utvikle innovative løsninger for kundens virksomhetsbehov. Vi jobber for å oppnå høy innsikt i kundens virksomhet og har omfattende praktisk kunnskap om teknologi og systemer. Finn Eirik Winther / tlf: Forurensningsloven pålegger anleggseier ansvar for skade som et avløpsanlegg volder når skaden skyldes manglende kapasitet eller utilstrekkelig vedlikehold av anlegget. Mange kommuner har imidlertid en ansvarsbegrensning i sine abonnementsbetingelser. I en dom fra Høyesterett avsagt i midten av oktober 2011 fant retten at en slik begrensning var i strid med lovens bestemmelse. En huseier i Alta hadde fått tilbakeslag i avløpsanlegget på grunn av forstoppelse i anlegget. Det var forhold ved anlegget som medførte forstoppelsen. Forstoppelsen kunne vært unngått ved et mer omfattende vedlikehold. Vedlikeholdet var utført i henhold til det sanitærreglement som var utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund. Partene var enige om at vedlikehold utført i henhold til reglementet, representerte et forsvarlig vedlikehold av anlegget. Forurensningsloven etablerer ansvar for anleggseieren «uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller vedlikeholdet ikke har vært tilstrekkelig.» Bestemmelsen innebærer at anleggseieren er ansvarlig selv om det ikke er noe å bebreide ham. Kommunen skulle derfor være ansvarlig for det tap huseieren var påført. Kommunens ansvarsforsikringsselskap, som var saksøkt i saken, hevdet at kommunen likevel ikke kunne gjøres ansvarlig, fordi kommunen i sine avtaler med abonnentene hadde inntatt en bestemmelse som fritok kommunen for ansvar med mindre kommunen kunne klandres for at avløpssystemet ikke fungerte som forutsatt. Spørsmålet for retten var om en slik bestemmelse i avtalen var gyldig når forurensningsloven påla kommunen ansvar uten hensyn til skyld. En dom avsagt av Høyeste rett i 2007 hadde lagt til grunn at Stavanger kommune Forutsetningen er at anlegget er forsvarlig planlagt og prosjektert. hadde anledning til å fraskrive seg ansvar for skade som var en følge av helt ekstraordinær nedbør som anlegget ikke var prosjektert for og som det ikke ville være normalt å prosjektere et anlegg for. Høyesterett hadde således allerede lagt til grunn at anleggseier kunne fraskrive seg ansvar for skader forårsaket av ekstraordinære forhold. Spørs målet var derfor om denne retten også kunne gjøres gjeldende i den foreliggende sak. Tre av rettens fem medlemmer mente forurensningsloven måtte forstås slik at den ikke ga Alta kommune anledning til å fraskrive seg ansvaret for skader forårsaket av objektivt sett utilstrekkelig vedlikehold av anlegget selv om kommunen ikke var noe å bebreide i forhold til omfanget av det vedlikeholdet kommunen hadde utført. Kommunens ansvarsforsikringsselskap ble derfor holdt ansvarlig for skaden. Den rettslige situasjonen etter disse to dommene er at kommuner, som har denne type ansvarsbegrensninger inntatt i sine avtaler med kundene, kan påberope seg ansvarsbegrensningen når anleggets kapasitet svikter. Forutsetningen er at anlegget er forsvarlig planlagt og prosjektert, samt at skaden skyldes ekstraordinære forhold. Anleggseier kan derimot ikke fraskrive seg ansvar for skader som skyldes at vedlikeholdet ikke har vært omfattende nok, selv om dette ikke kan bebreides anleggseieren. 10 nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 11

7 Salg av bolig VAGE FORMULERINGER GIR IKKE BINDENDE LØFTE Konsekvensen av utbyggers selgers vage formuleringer om overtakelse i kjøpekontrakten betyr ikke nødvendigvis at en boligkjøper får kompensasjon hvis overtakelsen blir senere enn angitt. Høyesterett har nylig i to dommer kommet til at vage formuleringer i kjøpekontrakten ikke gir bindende løfte om når overtakelse skal finne sted. Hva har dommerne sagt siden sist? Kristine Andresen / tlf: Mari Sønju / tlf: I Nye Major saken (Rt ) fikk boligkjøper ikke tilkjent dagmulkt, som er en standardisert form for erstatning. I saken om Kruses gate (Rt ) mente Høyesterett at arbeidet ikke var utført med rimelig fremdrift og uten nødvendige avbrudd. Boligkjøper ble derfor tilkjent dagmulkt. Hvis kjøpekontrakten er vag med hensyn til tidspunkt for overtakelse, er selgeren forpliktet til å overlevere boligen innen angitt ramme? I Nye Major saken het det i kontrakten at «selger tar sikte på ferdigstillelse av Boligen 2. halvår 2007», og i Kruses gate-saken var boligene «planlagt innflytningsklare i løpet av 3. kvartal 2007». I begge sakene ble boligene først overtatt 1-2,5 år senere enn angitt. Høyesterett kom til at «tar sikte på» og «planlagt» ikke kunne forstås på en annen måte enn at selger gir uttykk for at det er usikkert når overtakelse vil finne sted, og at det dermed heller ikke var lovet et konkret tidspunkt. Tidsangivelsene i kontraktene kunne heller ikke forstås som en prognose som bandt selgeren til levering innen rimelig tid etter det angitte tidsrom. Retten mente derfor at det ikke var avtalt et bindende overleveringstidspunkt. Hvis kontrakten ikke angir et bindende overtakelsestidspunkt, er utbygger likevel bundet av en bestemt overtakelsesfrist etter bustadoppføringslova? Gir i så fall forsinket overlevering forbrukeren rett på dagmulkt? Etter bustadoppføringslova er ikke selger forpliktet til å fastsette et bestemt tidspunkt for overtakelse. Det kan være flere grunner til at selger ikke ønsker å binde seg til et nærmere bestemt tidspunkt eller tidsrom. I utbyggingsprosjekter der forbrukeren inngår kontrakt med utbygger selgeren som igjen har engasjert én eller flere utførende entreprenører til å stå for selve arbeidet, kan det være vanskelig å binde seg til en fast overtakelsesfrist på det tidspunktet prosjektet legges ut for salg. Slike utbyggingsprosjekter blir gjerne lånefinansiert. Lånegiver vil normalt kreve at en viss andel av boligene er solgt før det gis lånetilsagn. Det er nødvendig at finansiering er på plass før det tas endelig beslutning om realisering av prosjektet. Det følger likevel av bustadoppføringslova 10 tredje ledd at arbeidet skal utføres med rimelig fremdrift og uten nødvendige avbrudd. Det har tidligere vært uklart hva som skal til for at selger skal sies å ha brutt denne fremdriftsplikten. Høyesterett har i Kruses gate-saken fastslått at det må foreligge uaktsomhet fra selgers side for at fremdriftsplikten skal være brutt. Det er en konsekvens av at fremdriften skal drives rasjonelt og uten unødig avbrudd. I Høyesterettsdommen «Nye Major» fastslo retten at det må foretas en konkret vurdering av om fremdriften rent faktisk har vært urimelig treg, eller om det har foreligget unødige opphold. Hvorfor ble selger ilagt dagmulkt i Kruses gate-saken og ikke i Nye Major saken? I Nye Major-saken mente Høyesterett det ikke forelå konkrete holdepunkter for at byggeprosessen hadde vært urimelig treg. Boligkjøper ble derfor ikke tilkjent dagmulkt. I Kruses gate-saken var det grunnlag for dagmulkt fordi arkitektfirmaet hadde unnlatt å ta med utskifting av vinduene i den opprinnelige rammesøknaden. Dette førte til avbrudd i bygge arbeidene mellom slutten av september 2007 og juli Høyesterett mente at arkitekten hadde vært uaktsom. Denne uaktsomheten fant Høyesterett at selger måtte ha ansvaret for i forhold til kjøper. Borgarting lagmannsrett har avsagt en dom som blant annet inneholdt spørsmålet om partenes behandling av varslingsreglene innebar at de var satt til side, og om en avtalt søksmålsfrist gjaldt. Konflikten mellom partene var meget omfattende og tvistesummen var stor. Saksøker ble tilkjent ca NOK 100 mill inkl renter. I avtalen mellom partene var det satt en konkret varslingsfrist som lagmannsretten satte til side. Årsaken var at partene under veis hadde hatt et «avslappet» forhold til varslingsfristene. Lagmannsretten kom likevel til at alminnelige lojalitetsprinsipper tilsa at man måtte varsle og at for når det måtte varsles, måtte legges til grunn «den alminnelige entrepriserettslige regel om at varsel må gis uten ugrunnet opphold». En rekke av kravene ble dermed ansett for å være varslet for sent. Det er etter min oppfatning en uttalelse som er gjort litt for generell, for det må anses tvilsomt om det er en «alminnelig» entrepriserettslig regel at det må varsles uten ugrunnet opphold. På samme måte fremstår det som tvilsomt om konsekvensen av forsinket varsel etter alminnelige entrepriserettslige regler, er at krav faller bort. Det er likevel all mulig grunn til å merke seg avgjørelsen og rette seg etter den. En underentreprenør prosederte også på at kontraktens søksmålsfrist var satt til side. Dette fikk han ikke medhold i og en rekke av hans krav ble avvist av denne grunn. Kravene var reist for sent. Arve Føyen blant Norges mektigste Computerworld har vist en oversikt over It-Norges 100 mektigste. Vi finner vår advokat Arve Føyen blant IT-direktører, adm.-/konserndirektører og ministre. Advokat Føyen er rangert på 22. plass. Han er eneste advokat blant de 100 mektigste. Computerworld skrev om Arve: «Aktiv debattant innen digitale, juridiske spørsmål, med et stort nettverk». Se hele listen her: Arve Føyen. Karl Marthinussen / tlf: nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 13

8 Nye permitteringsregler Preben Haugmoen Mo / tlf: Store konsekvenser for arbeidsgivere og arbeidstakere Fra gjelder nye regler om virkningene av permittering. Konsekvensene er en fordobling av perioden arbeidsgiver må betale lønn og en vesentlig reduksjon i maksimal permitteringsperiode fra 52 uker til 30 uker. Mårten Brandsnes Faret / tlf: EU-krise kan få konsekvenser for norsk arbeidsmarked Til tross for en vesentlig bedring i enkelte næringssektorer i Norge har året 2011 vært preget av stor finansiell uro og økonomisk nedgang i Europa. Sysselsettingen har gått kraftig ned. Tall fra Regjeringen viser at hele 25 millioner mennesker ufrivillig er uten arbeid 1. Norge er ikke upåvirket av den europeiske uroen. Næringsministeren har varslet at særlig norske eksportbedrifter og andre konkurranseutsatte næringer kan bli rammet av fallende etterspørsel i markedet. Faren for at en del norske arbeidsgivere ser seg nødt til å ty til midler som permitteringer og oppsigelser, er nærliggende. LO sentralt har gitt sin tilslutning til Næringsministerens pessimisme. 2 Permittering virkemiddel for å beholde kompetanse Et viktig og praktisk virkemiddel for både arbeidsgiver og arbeidstaker i nedgangstider er permittering. Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker fritas fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver fritas fra lønnsplikten. Arbeidsforholdet består under hele permitteringsperioden. Forutsetningen for å kunne benytte permittering er at arbeidsstansen er av forbigående karakter. Slik kan bedriften holde på kompetansen i perioder med lav eller ingen aktivitet, som skyldes forhold utenfor arbeidsgivers kontroll, uten å måtte gå til oppsigelse. Folketrygden sikrer arbeidstaker en viss inntekt gjennom dagpengeordningen. Konsekvensene av de nye reglene er en fordobling av arbeidsgiverens lønnsutgifter og arbeidsgiveravgift. Permitteringsperiodens vesentlig kortere maksimale lengde innebærer også større sannsynlighet for at arbeidsgiverne benytter oppsigelser i stedet for permitteringer. Årsaken er økt sannsynlighet for at permitteringer etterfølges av nedbemanninger når permitteringsperioden forkortes dramatisk. Å gjennomføre en permitteringsprosess etterfulgt av en nedbemanningsprosess er mer krevende økonomisk og ressursmessig enn å gjennomføre nedbemanningsprosessen med en gang. Flere slike negative prosesser som etterfølger hverandre, skaper også økt utrygghet blant de ansatte på arbeidsplassen. Nærmere om permitteringsinstituttet Hovedavtalen mellom LO og NHO Permitteringsreglene er i liten grad basert på lovregler. Hovedsakelig er permitteringsinstituttet utviklet gjennom tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. Hovedavtalen mellom LO og NHO er den mest sentrale. Store deler av Hovedavtalens bestemmelser om permittering har etter hvert blitt sedvane og vil gjelde også for dem som ikke er bundet av den. Noe annet kan imidlertid følge av annen tariffavtale eller arbeidsreglement. Permitteringsadgangen Det kreves saklig grunn for å permittere arbeidstakere. Det er utelukkende bedriftsmessige forhold som kan tilfredsstille kravet til saklig grunn. Eksempler på saklig grunn kan være nedgang i oppdrag, fulle lagre, praktiske og faktiske arbeidshindringer og ulykker. Arbeidsgiver kan ikke benytte permittering med begrunnelsen i måten arbeidstakere utfører sitt arbeid på, eller hvordan arbeidstakere ellers overholder sine plikter som følger av arbeidsforholdet. Utvelgelsesregler I henhold til Hovedavtalen (LO og NHO) skal ansiennitetsprinsippet som utgangspunktet legges til grunn ved utvelgelsen av arbeidstakerne som permitteres. Fravik fra dette utgangspunktet kan imidlertid skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov. Bedrifter som ikke er bundet av Hovedavtalen, er ikke bundet av ansiennitetsprinsippet. For disse bedriftene vil ansiennitet kun være et av flere mulige kriterier for en saklig utvelgelse. Kriterier for utvelgelsen må vurderes individuelt for den enkelte bedrift. Eksempler på utvelgelseskriterier er formell og reell kompetanse, inntjeningspotensial på kort og/eller lang sikt, kunderelasjoner, servicegrad, fleksibilitet, mfl. Meldingsplikt, varslingsfrist og dagpenger Arbeidsgiver skal gi melding til NAV, og arbeidstaker skal varsles skriftlig minst 14 dager før iverksettelse av permitteringen. I varslingsperioden skal arbeidstaker arbeide og motta lønn som vanlig. Lønn og dagpenger ved permittering Lov om lønnsplikt under permittering regulerer arbeidsgivers plikt til å betale lønn til arbeidstaker etter permitteringens iverksettelse arbeidsgiverperioden. Denne utgjør nå 10 virkedager for permitterte som har fått redusert arbeidstiden med minst 40 % og 15 dager for andre. Lov om folketrygden, kapittel 4, angir vilkårene for arbeidstakers rett til dagpenger.. Etter arbeidsgiverperioden vil arbeidstaker vanligvis ha krav på dagpenger fra NAV. Arbeidstaker har imidlertid tre ventedager etter arbeidsgiverperiodens utløp før retten til utbetaling av dagpenger inntrer. Dette er å regne som en egenandel. Hovedregelen er at dagpengeperioden maksimalt kan være på 26 uker. Forskriftsbestemmelser åpner for en utvidelse av dagpengeperioden i overensstemmelse med permitteringsperioden på totalt 30 uker. Ferie- og sykefravær Det er verdt å merke seg at avvikling av ferie stopper virkningen av permitteringen, både i relasjon til arbeidsgiverperioden og den perioden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn. Arbeidstaker skal ha utbetalt ferie penger for den aktuelle ferien, og dagpengene stoppes for samme periode. Ved sykdom vil arbeidsgivers utbetaling av sykepenger stoppe ved tidspunktet for iverksettelsen av permitteringen for den som er sykemeldt. Arbeidstakeren vil motta dagpenger i stedet. I permitteringsperioden opprettholder arbeidstaker fulle sykepengerettigheter. Dette medfører at arbeidstakere som blir sykemeldt etter at permitteringen ble iverksatt får utbetalt sykepenger basert på dagpengesatsen. Permitteringsperiodens utløp og kortvarig behov for arbeid Etter utløpet av permitteringsperioden har arbeidstaker både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet. Dette gjelder også dersom arbeidsgiver har behov for kortvarig arbeidskraft i permitteringsperioden. Blir arbeidstakeren gjeninntatt i mer enn seks uker, vil videre permittering anses som ny permittering med krav om ny varselfrist, arbeidsgiverperiode og søknad om dagpenger mv. Hva hvis de dystre markedsutsiktene for norsk eksportnæring innfris? Til tross for at de nye reglene i større grad legger opp til en lengre lønnsplikt og en vesentlig reduksjon i permitteringsperioden, vil en realisering av de dystre markedsutsiktene for deler av norsk næringsliv trolig på ny medføre en utvidelse av permitteringsperioden. Dette skjedde i 2009 og regelverket ble da tilpasset arbeidsgivers og arbeidstakers behov for forutsigbarhet i et svært vanskelig økonomisk handelsmarked. De nye permitteringsreglene og virkningene de får Fra er arbeidsgiverperioden perioden arbeidsgiver plikter å betale lønn ved permittering økt fra 5 til 10 virkedager. Dette gjelder for permitterte arbeidstakere som har fått redusert arbeidstiden med minst 40 %. For andre gjelder det en arbeidsgiverperiode på 15 virkedager. Arbeidstakere kan maksimalt permitteres i 30 uker. Dette er en reduksjon på hele 22 uker. Ved opphøret av permitteringen gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt og arbeidstakers arbeidsplikt. I perioden arbeidstakere er permitterte, har de som hovedregel rett til utbetaling av dagpenger fra NAV. Dagpengesatsen baseres på arbeidstakernes lønn oppad begrenset til en brutto årslønn tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet er p.t. kr ,-. Beløpet justeres vanligvis 1. mai hvert år. 1 Nettartikkel fra Dagens Næringsliv, publisert Nettartikkel fra Dagens Næringsliv, publisert nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 15

9 Høyesterett vurderer eiendoms- og bruksretten til luften og vinden over egen tomt. Oversiktskart over regulert område. Privat eiendomsrett: Er lufta for alle? Julie Cathrine Holth / tlf: Høyesterett behandlet 27. mai 2011 en sak hvor en nabo til en nyoppført vindmøllepark på Jæren påberopte seg at hans private eiendomsrett til luften over egen eiendom var krenket som følge av virksomheten på nabotomten. - Er lufta for alle, eller må man ta hensyn til også naboens potensielle utnyttelse når man selv disponerer over den? Høyesterett avgjorde etter en konkret vurdering saken til fordel for vindkraftprodusenten, men unnlot å ta stilling til spørsmålet på generelt grunnlag. Den private eiendomsrettens innhold og virkeområde Privat eiendomsrett defineres ofte som retten til å disponere juridisk og faktisk over ting, eller fast eiendom så langt denne retten ikke kolliderer med andres rettigheter, eller for øvrig er begrenset av forbud. Eiendomsrettens andre side er anledningen til å hindre andre i å benytte seg av Bildet er hentet fra tingen eller eiendommen. Et av spørsmålene i denne saken var hvorvidt luft, eller nærmere bestemt vind, måtte anses å være underlagt en slik privat eiendomsrett, noe Høyesterett besvarte benektende. Sakens faktiske side I 2002 igangsatte Jæren Energi arbeidet med en privat reguleringsplan for et område på Høg- Jæren med det formål på sikt å etablere en ny vindmøllepark. De ble innvilget den nødvendige konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat, og det ble gitt ekspropriasjonstillatelse for de nødvendige arealer. Reguleringsplanen ble godkjent av de berørte kommunene i Senere samme år ble planen stadfestet av Miljøverndepartementet. Flere grunneiere i området avstod grunn til de inntil 32 planlagte vindmøllene. Vindmølleparken grenser blant annet til nabo Ingolv Hellands landbrukseiendom som store deler av året brukes som beitemark. De seks vindmøllene som tvisten stod om, var planlagt plassert i en slik avstand til tomte grensen at rotorbladene aldri ville komme inn over nabotomten. «Første mann til mølla» eller fordelingsprinsipp? Gjennom de to første rettsinstansene hevdet helland at plasseringen av vindmøllene var til så stor ulempe for ham at det stred mot nabolovgivningen. Da dette ikke førte fram, anførte han for Høyesterett at Jæren Energi hadde krenket hans private eiendomsrett ved det at deres drift av vindmølleparken skapte turbulens som forringet hans anledning til selv å drive energiproduksjon med vindkraft. Helland hevdet at vindressursene måtte utnyttes etter et fordelingsprinsipp lignende det som benyttes for vassdrag og grunnvann, slik at Jæren Energi ikke fikk bedre utgangspunkt enn ham selv til å drive med energiproduksjonen. Høyesterett bemerket til dette at luft som sådan ikke er underlagt noen slik eiendomsrett som beskrevet innledningsvis, men at eierskap til grunnen normalt sett vil innebære en rett til å nyttiggjøre seg av luften og dermed vinden over egen eiendom. En enstemmig Høyesterett konkluderte med at Hellands eiendomsrett ikke direkte var krenket ved at hans mulighet for å drive vindkraftproduksjon til en viss grad var forringet. Retten fant at lovregler som gjelder vannressurser som grunnvann og vassdrag ikke kunne anvendes, blant annet fordi disse reglene er utformet med tanke på en historisk langt viktigere ressurs enn vind, noe reglene gjenspeiler. Urimelige og unødvendige ulemper? Slik anført for tingrett og lagmannsrett ble det anført subsidiært at plasseringen av de omtvistede vindmøllene påførte Helland ulemper som lå utenfor det han måtte forventes å tolerere. Førstvoterende anerkjente at det var visse ulemper knyttet til vindproduksjonen, men uttalte at: «Det at plasseringen av de seks vindmøllene representerer visse ulemper for Helland, er i seg selv ikke tilstrekkelig til at tiltaket skal være i strid med naboloven 2. Det må være «urimeleg eller uturvande» til ulempe på naboeiendommen». Og på bakgrunn av nettopp dette om ulempene kunne sies å være urimelig eller uturvande, altså unødvendige konkluderte også Høyeste rett som siste rettsinstans med at dette ikke var tilfellet. Både i spørsmålet om eiendomsretten og hvorvidt driften på naboeiendommen påførte Helland unødvendig ulempe trakk førstvoterende fram hensynet til den samfunnsmessige utviklingen, og at det var en prioritert politisk målsetning at man så en overgang til mer produksjon av vindkraft. Samtidig vil bygging av vindkraftanlegg på land typisk ville skje i relativt uberørte områder. Det valgte området på Høg-Jæren er på grunn av lokale vindforhold og kort avstand til overføringsnett var godt egnet til formålet. Sakens prinsipielle side og rettstilstanden Saken er prinsipiell og vedrører grenseflaten mellom eierrådighet og naborettslige tålegrenser. Den reiser tilsynelatende også problemstillinger av interesse når det gjelder hvorvidt disse tålegrensene kan være relative og eventuelt heves i tilfeller der det kollektive samfunnets behov står som interessemotpart. Høyesterett tok ikke stilling til hvorvidt man under planleggingen av en ny vindmøllepark generelt må ta hensyn til naboeiendommer hvor det foreligger realistiske planer om tilsvarende produksjon. Rettstilstanden på området er således fortsatt uavklart og en gjennomgang av naborettslige spørsmål før eventuell utbygging av store kraftproduksjonsområder trolig er å anbefale. Elektronisk faktura til staten fra 1. juli 2012 Fra sommeren holder det ikke å skanne en papirfaktura og sende en PDF videre. Kirill Miazine / tlf: I avtaler som inngås etter 1. juli 2012 skal statlige virksomheter kreve at deres leverandører av varer og tjenester sender faktura og kreditnota elektronisk. Elektronisk faktura skal være på gitt format EHF. Det vil altså ikke holde å skanne en papirfakturafaktura og sende en PDF videre. Hva skjer? I 2007 utredet FØYEN på oppdrag etter Fornyings- og administrasjonsdepartementet det juridiske grunnlaget for et krav om obligatorisk elektronisk faktura i staten, i tillegg til å se på andre tilgrensende juridiske konsekvenser av innføring av et krav om obligatorisk elektronisk faktura. Vi konkluderte den gang med at det var ingen rettslige hindringer for at elektronisk faktura skulle tas i bruk når staten faktureres. Plikten til elektronisk fakturering fom. 1. juli 2012 har sitt grunnlag i Fornyings- og administrasjonsdepartementets rundskriv av 25. oktober Plikten vil gjelde for de en hetene som er underlagt instruksjonsmyndighet. De vil ha en plikt til å etablere løsninger for elektronisk faktura og vil videreføre denne plikten i avtalene med leverandørene. Regjeringen tar sikte på å pålegge norske kommuner og fylkeskommuner med hjemmel i forskrift å bruke samme standardformat som staten innen 1. juli 2012, mens pålegg til de regionale helseforetakene vil skje gjennom foretaksmøte. Med ca. 5 millioner fakturaer i staten og 20 millioner fakturaer i kommunene, estimerte departementet netto nåverdi for prissatte virkninger av innføring av elektronisk faktura til å være om lag 1,9 mrd kroner. Nåverdien er positiv for næringsliv, staten og helseforetakene. Hva er faktura? En faktura er et entydig og omforent salgsdokument som presenterer selgerens/leverandørens krav og dokumenterer kundens rettigheter til å motta produkter og tjenester. Faktura skal tilfredsstille kravene i forskrift om bokføring 5.1. Hva er elektronisk faktura? Elektronisk faktura er en faktura i en omforent strukturert form som transporteres elektronisk fra fakturautsteder til fakturamottaker og som kan behandles videre maskinelt hos fakturamottakeren. Det er ikke tilstrekkelig at fakturaen er «elektronisk» eller maskintilgjengelig. I tillegg må data være strukturert på en slik måte at det elektroniske dokumentet kan behandles automatisk av de systemene som håndterer dokumentet. Det vil si at en skannet faktura normalt ikke vil tilfredsstille definisjonen av elektronisk faktura. Elektronisk faktura må heller ikke forveksles med efaktura. efaktura er en betegnelse på et produkt som tilbys i markedet av BBS og bankene. efaktura fra BBS og bankene inkluderer en betalingstransaksjon i tillegg til ulike former for fakturahåndtering. Elektronisk faktura til staten ikke vil omfatte betalingstransaksjonen. Infrastruktur for elektronisk faktura Kravet om elektronisk faktura innebærer samtidig at det må etableres teknisk infrastruktur for å håndtere elektronisk faktura. Fra 1. juli 2011 var statlige virksomheter pålagt å kunne ta i mot faktura og kreditnota i det elektroniske EHF-formatet. Det vil si at infrastrukturen i staten skal være på plass før kravet om obligatorisk elektronisk faktura trer i kraft. For virksomheter som ikke har etablert egne løsninger for elektronisk faktura, blir det etablert en egen web-portal for elektronisk faktura. Elektronisk faktura vil ikke gå direkte fra virksomheter til staten. Fakturautstederen vil sende faktura til et aksesspunkt som igjen vil sende det videre til fakturamottaker. Aksesspunktene vil være tilknyttet andre aksesspunkter, slik at fakturautstederen vil kunne sende faktura til mottakere som er tilknyttet andre aksesspunkter. På denne måten likner infrastrukturen for elektronisk faktura i stor grad på infrastrukturen for e-post. 16 nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 17

10 Vern om industrielle rettigheter! Varemerke, patenter og design kan avgjøre konkurransen. Frode Fugelsnes / tlf: Øyvind E. Ransedokken / tlf: De såkalte industrielle rettigheter varemerker, patenter og design utgjør en sammensatt gruppe av immaterielle rettigheter som representerer store verdier i markedet. Effektiv sikring av slike rettigheter er derfor av stor betydning for alle virksomheter som besitter slike verdier og det gjelder de langt fleste! Varemerke Et varemerke er et identitetskjennetegn for en virksomhets varer eller tjenester. Det kan bestå av et hvilket som helst tegn som er egnet til å skille virksomhetens varer og tjenester fra andres. Det typiske er rene ordmerker, rene figurmerker, eller kombinerte merker bestående av ord og figurelementer. Enerett til et varemerke kan oppnås enten ved registrering i varemerkeregisteret eller ved innarbeiding av merket i markedet, ved at merket blir godt kjent som et kjennetegn for virksomhetens varer eller tjenester i den relevante omsetningskretsen. For at et varemerke skal kunne registreres, må det kunne gjengis grafisk og ha tilstrekkelig særpreg i tilknytning til de varer eller tjenester det skal registreres for. Illustrasjon: colourbox.no Enerett til et varemerke innebærer at ingen andre i næringsvirksomhet kan benytte identiske eller lignende tegn for varer eller tjenester av samme eller lignende slag uten innehaverens samtykke, dersom det ved slik bruk oppstår en risiko for forveksling mellom merkene eller produktene. Patent Et patent er et vern for en konkret oppfinnelse som kan utnyttes industrielt. Oppfinnelsen må være en teknisk løsning på et praktisk problem, og løsningen må kunne reproduseres. For å oppnå patent på en oppfinnelse ved registrering i patentregisteret, må oppfinnelsen være ny og dessuten skille seg vesentlig fra andre tidligere oppfinnelser som er kjente fra før av. Oppnåelse av patentrett gir vern mot at andre i næringsvirksomhet kan utnytte selve produktet, fremgangsmåten eller anvendelsen som er gjenstand for patentet. Design En design består av utseendet til et produkt eller en del av et produkt. Som et produkt regnes enhver industrielt eller håndverksmessig fremstilt gjenstand. Edb-programmer omfattes ikke, men selve brukergrense snittet eller grafiske elementer i skjermbilder som dannes ved bruk av edbprogrammer er viktige praktiske eksempler på design som vil kunne nyte vern etter designloven. For at en design skal kunne registreres, må den være ny og ha individuell karakter. Eneretten man oppnår gjennom registrering av en design, innebærer en enerett til utnyttelse av designen i næringsvirksomhet, herunder bruk eller salg av et produkt som designen inngår i eller anvendes på. Eneretten omfatter enhver design som ikke gir den informerte brukeren et annet helhetsinntrykk. Registrering av de industrielle rettigheter Rettighetssikringen for både varemerker, patenter og designer skjer ved søknad om registrering til Patentstyret, som er det offentlige organ som behandler og forvalter nasjonale søknader om industrielle rettigheter. Dersom Patentstyret etter en vurdering både av søknadens innhold og forholdet til rettigheter med bedre tidsprioritet, godkjenner søknaden, blir den aktuelle rettigheten registrert og offentlig publisert i varemerke-, patent-, eller designregisteret. Registrering hos Patentstyret gir imidlertid kun vern i Norge. Internasjonalt vern krever som hovedregel registrering i det enkelte land. Hvis man ønsker å oppnå vern i flere land, vil det imidlertid være hensiktsmessig å benytte seg av de ulike internasjonale eller regionale ordninger som samordner søknads- og registreringsprosessen for en rekke land. For varemerker og design er det også mulig å søke EU-varemerke eller EUdesign. Dette gir vern for hele EU, men krever til gjengjeld at varemerket/ designen er registrerbart i hvert enkelt land. Betydningen av rettighetssikring Det er som det fremgår, viktige forskjeller mellom de ulike typer industrielle rettigheter. Relevansen av de ulike former for rettigheter vil naturlig nok variere fra virksomhet til virksomhet avhengig av virksomhetsområdet, ettersom f.eks. ikke alle virksomheter beskjeftiger seg med nye oppfinnelser til hverdags. Varemerker står nok her i en særstilling fordi de nettopp representerer selve identitetskjennetegnet til virksomhetens varer og tjenester. Generelt sett vil nok derfor varemerke retten være relevant for en bredere krets av virksomheter enn de øvrige typer industrielle rettigheter. Felles for alle de industrielle rettigheter er imidlertid at de kan representere store verdier og utgjøre avgjørende konkurransefortrinn i de forskjellige markeder dersom de sikres og utnyttes på riktig måte. Sikring av industrielle rettigheter er ikke noe mål i seg selv, men er ofte en forutsetning for å optimalisere og realisere verdipotensialet i virksomheten. Som vi har sett, er registrering av virksomhetens industrielle rettig heter ofte en forutsetning for i det hele tatt å oppnå vern for rettighetene. Ved å sikre seg eksklusive rettigheter til verdifulle industrielle rettigheter, oppnår man en slags monopolsituasjon og dermed et konkurransefortrinn i forhold til andre markedsaktører. Dette gjør det mulig å beskytte seg mot at andre legger seg for tett opp til eller kopierer virksomhetens produkter, ved at man lettere kan motsette seg andre aktørers «snylting» eller utnyttelse av virksomhetens opparbeidede goodwill. På den måten forhindrer man dermed også utvanning av virksomhetens forretningskonsepter. Hvis man unnlater å sikre sine rettigheter, vil det også lettere oppstå konflikter ved at man ikke vil være i stand til å dokumentere sin enerett før denne eventuelt blir fastslått ved dom i en konkret rettstvist. Slike konflikter kan koste virksomheten mye ressurser i form av både tid og penger. Ved å få et ubestridt registreringsbevis for sin enerett blir det også enklere å kunne utnytte verdi potensialet i virksomheten gjennom ulike typer lisensiering. Virksomheter som har et bevisst forhold til beskyttelse av sine rettigheter og produkter, kartlegger hvilke beskyttelsesverdige innsatsfaktorer de råder over og sørger for en aktiv forvalting av slike innsatsfaktorer. Dette kan være av stor betydning ved verdsettelse av en virksomhet ved salg, og for ivaretakelse av virksomhetens totale verdier i konkurranse med andre! Kristine Andresen er tilknyttet firmaets avdeling for Eiendom Entreprise. Hun er nylig blitt fast advokat i firmaet. Kristine arbeider mye med insolvensrelaterte spørsmål og bistår firmaets bostyrer ved behandling av konkursboer. Hun arbeider også med kontraktsrett og fast eiendom generelt. Kristine har erfaring med gjeld- og familierett fra sin praksis i Juss-Buss under studiet. Hun har også lært seg fransk da hun har vært på utveksling i Frankrike, hvor hun studerte internasjonal privatrett. OM Kristine Kristine Andresen Fast advokat E-post: Telefon: Team: Eiendom Entreprise Språk: Engelsk og fransk Advokatbevilling: 2011 Praksisområder: Insolvens, eiendom og entreprise Kristine er 28 år og fra Jar utenfor Oslo. Hun er glad i å reise til fjerne himmelstrøk, men trives også godt på ski i den norske fjellheimen. Kristine liker også å forsøke seg på gastronomiske utfordringer på kjøkkenet, med vekslende hell. 18 nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 19

11 Tungrodde EU-regler Reglene for overføring av personopplysninger til såkalte tredjeland er ikke alltid forståelige eller praktisk tilrettelagt. Et eksempel er problemstilling ene som oppstår når en norsk «databehandler» ønsker å benytte seg av en «under-databehandler» i India eller Kina. Inge Kristian Brodersen / tlf: Overføring til databehandler i tredjeland Som rettslig grunnlag for over føring av personopplysninger til land som ikke sikrer en forsvarlig behandling av opplysningene, benyttes i praksis ofte unntaket i personopplysningslovens 30 annet ledd. Unntaksbestemmelsen angir at Datatilsynet kan tillate overføring til tredjeland dersom det gis «tilstrekkelige garantier for vern av den registrertes rettigheter». Datatilsynet anbefaler at partene benytter EUs standardvilkår for overføring av personopplysninger til utlandet. Bruk av vilkårene vil også forenkle og forkorte til synets saksbehandlingsprosess. personopplysninger skal overføres fra EU/EØSbasert behandlingsansvarlig til EU/EØS-basert databehandler, og derfra til under-databehandler i tredjeland. Denne begrensningen fremgår av vedtaket som standardvilkårene bygger på, samt av standardvilkårene selv. Blant annet vil «data exporter» etter standardvilkårene være den behandlingsansvarlige, mens i vår situasjon vil jo eksportøren være den EU/EØS-baserte databehandleren (som behandler data på vegne av den behandlingsansvarlige). Konsekvensen er at EUs myndigheter i denne sammenheng har innført et smidigere avtaleverk for databehandlere basert i tredjeland, men ikke for databehandlere innenfor EU/EØS. Dette kan i prinsippet gi data behandlere i tredjeland et konkurransemessig fortrinn. Den rådgivende «Artikkel 29-gruppen» har kritisert forholdet (jf. gruppens «Working paper 161»), og har i denne sammenheng oppfordret EU-kommisjonen til å utarbeide tilsvarende standardvilkår som regulerer overføring mellom databehandler i EU/EØS og under-databehandler i tredjeland. Oppfordringen har foreløpig ikke vært tatt til følge. Hvordan skal man da tilrettelegge avtalegrunnlaget for en overføring mellom EU/EØS-basert databehandler og under-databehandler i tredjeland? Artikkel 29-gruppen identifiserer følgende alternative fremgangsmåter (jf. «Working paper 176»): 1. At det inngås direkte kontrakt mellom behandlingsansvarlig i EU/EØS og underdatabehandler i tredjeland 2. At behandlingsansvarlig gir databehandleren i EU/EØS et klart mandat til å bruke EUs standardvilkår på vegne av behandlingsansvarlige og i den behandlingsansvarliges navn 3. «Ad-hoc»-kontrakter (dvs. ikke-standardvilkår som ivaretar prinsippene i standardvilkårene) Det finnes utfordringer ved de angitte fremgangsmåtene. Første alternativ understreker forskjellen på å være databehandler i eller utenfor EU/EØS; databehandleren i EU/EØS kan ikke opprette avtalerelasjonen med egen underdatabehandler. Annet alternativ minner om opp legget som gjelder for databehandler i tredjeland, men det må altså et eget mandat inn i avtalen mellom behandlingsansvarlig og databehandler innenfor EU/EØS. Tredje alternativ krever utarbeidelse av egen avtaletekst, og vil også kunne medføre ekstra saksbehandlingstid for søknaden hos det relevante datatilsyn. Veien videre 25. januar i år ble utkast til ny forordning om personvern i EU lagt frem. Til forskjell fra direktiver som åpner for en viss fleksibilitet medlemsstatene i mellom, benyttes forordninger på områder hvor det er behov for et fullt homogent regelverk i hele EU. Etter behandling i EUs sentrale organer og implementering, vil forordningen også gjelde for Norge (med mindre Norge som EFTA-stat mot formodning skulle benytte seg av «reservasjonsretten»). En av flere målsetninger med det nye regelverket er generelt å bedre tilretteleggingen for overføring av personopplysninger til utlandet. Det gjenstår å se om målsetningen konkret vil resultere i utarbeidelse av egnede standardvilkår for overføring av personopplysninger fra databehandler innenfor EU/EØS til under-databehandler i tredjeland. Forventet saksbehandlingstid tilsier at forordningen ikke vil tre i kraft før om 3-4 år. Eventuelle oppdaterte standardvilkår på bakgrunn av forordningen kan tenkes å komme enda senere. Dette er ikke et oversiktlig og tilrettelagt opplegg for smidig håndtering av et stadig mer utbredt fenomen innen sourcing av IT! Det finnes utfordringer ved de angitte fremgangsmåtene. EU har utarbeidet kun ett sett med avtalevilkår for overføring av data over landegrenser mellom behandlingsansvarlig og databehandler (jf. EU Commission Decision 2010/87/EU fra 5. februar 2010). Disse gjelder overføring av personopplysninger fra behandlingsansvarlig basert i EU/EØS-området til databehandler i tredjeland. Nye og reviderte standardvilkår ble utgitt i Et hovedpoeng med revisjonen var å tilpasse standardvilkårene til den teknologiske utvikling, særlig med tanke på den økende bruk av «outsourcing». Blant annet skulle det bli lettere for databehandler («processor») i tredjelandet å videre føre forpliktelsene til en under-databehandler («sub-processor») og eventuelle «subsub-processors» som også befinner seg i tredjeland. Vilkårene åpner for at databehandleren, etter den behandlingsansvarliges («controllers») forhåndsgodkjenning, kan benytte seg av underdata behandler i tredjeland så lenge denne skriver under på en databehandler avtale med databehandler som innebærer tilsvarende eller strengere forpliktelser enn etter databehandleravtalen mellom behandlingsansvarlig og databehandler. Standardvilkårenes begrensede anvendelsesområde En utfordring med standardvilkårene er at de ikke kan benyttes direkte på situasjonen hvor 20 nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 21

12 Aldersdiskriminering er tillatt Sist sommer var saken mot Gjensidige Forsikring ASA (Gjensidige) til behandling i Høyesterett. Det ble slått fast at bedriftens fastsatte aldersgrense på 67 år er lovlig. I etterkant har EU-domstolen truffet en avgjørelse med motsatt resultat. Vil det påvirke norsk rett? Jens-Ove Hagen / tlf: I forrige nummer av «Nytt fra FØYEN» skrev jeg om Gjensidigesaken da den nylig hadde vært oppe for lagmannsretten resultatet ble ikke annerledes etter endelig behandling i Høyesterett. EU-domstolen kom i høst til motsatt resultat i en liknende sak. Nå venter en ny aldersdiskrimineringssak for Høyesterett. Arbeidstakeren fikk ikke arbeide etter fylte 67 år Gjensidige har konsekvent praktisert en aldersgrense som er lavere enn arbeidsmiljølovens (aml) aldersgrense på 70 år. Dette innebærer at ansatte automatisk må avslutte sitt arbeidsforhold ved fylte 67 år. En arbeids taker som hadde vært ansatt i Gjensidige fra 1981 og frem til hun fylte 67 år i 2009, ønsket å fortsette i sin stilling etter at hun fylte 67 år. Det fikk hun ikke. Arbeidstakeren arbeidet som kunderådgiver, og det var intet å utsette på hennes arbeidsprestasjon. Spørsmålet i saken var om aldersgrensen på 67 år var i strid med forbudet om aldersdiskriminering. Høyesteretts vurdering av saken Arbeidstakerens oppsigelsesvern opphører når arbeidstakeren fyller 70 år. Dette følger av aml 15-13a. En lavere aldersgrense kan likevel være lovlig dersom den er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende. Forbudet mot aldersdiskriminering er hjemlet i aml 13-1 (1). Høyesterett slo innledningsvis fast at en aldersgrense på 67 år er direkte diskriminering. Neste spørsmål var derfor om aldersgrensen likevel kunne være lovlig med hjemmel i unntaket fra forbudet mot diskriminering i aml 13-3 (2). Høyesterett vurderte hvorvidt den bedriftsfastsatte aldersgrensen på 67 år var nødvendig for å oppnå et saklig formål, og om den var uforholdsmessig inngripende overfor kvinnen som mistet jobben. Vurderingen av om aldersgrensen hadde et saklig formål skulle ta utgangspunkt i hvilket formål Norge som stat hadde for å akseptere en bedriftsfastsatt aldersgrense, og ikke hvilket formål Gjensidige hadde med aldersgrensen. Høyesterett mente at aldersgrensen var basert på et saklig sosialpolitisk formål om arbeidsdeling mellom generasjonene. Videre sier Høyesterett at så lenge arbeidstakeren er sikret pensjon ved fratredelse, kan ikke aldersgrensen være uforholdsmessig inngripende. Arbeidstakeren fikk både pensjon fra folketrygden og en tjenestepensjon. Konklusjonen ble derfor at aldersgrensen på 67 år er lovlig. Ny EU-rettspraksis: Må Høyesterett endre standpunkt? Ettersom diskrimineringsbestemmelsene i den norske arbeidsmiljøloven er en direkte inkorporering av EU-retten, er EU-rettens praksis høyst relevant for spørsmålet om en bedriftsfastsatt aldersgrense er lovlig. 13. september 2011 avsa EU-domstolen en ny dom om aldersgrense Prigge-saken. Dommen gjaldt Lufthansas piloters rett til å arbeide etter fylte 60 år. Lufthansa argumenterte med at eldre piloters helse ble vesentlig svekket og at aldersgrensen derfor var begrunnet i luftfartssikkerhet. EU-domstolen la avgjørende vekt på at Tyskland hadde en nasjonal aldergrense for piloter på 65 år. Denne aldersgrensen var også begrunnet i luftfartssikkerhet. EU-domstolen konkluderte derfor med at Lufthansa ikke hadde saklig grunn for å ha en lavere aldersgrense enn 65 år. Aldersgrensen var derfor ulovlig. Videre uttalte domstolen at hensynet til luftfartssikkerhet kunne ivaretas på andre måter enn ved en aldersgrense, som for eksempel gjennom fysiske tester. Innsyn i konkurrentenes tilbud Siv Owing Maanum / tlf: Har du deltatt i en offentlig anbudskonkurranse og stilt deg selv spørsmål om riktig tilbyder fikk tilslaget? Kristine Wang Melbye / tlf: Burde tilbudet vært avvist? Var tilbudet som fikk tilslaget virkelig bedre enn det du leverte? For å vurdere dette, er det viktig å ha innsyn i prosessen og konkurrentens tilbud. Begrunnelsen for innsyn Innsyn sikrer gjennomsiktighet i saksbehandlingen. Leverandører, politikere og allmennheten skal kunne kontrollere at det ikke tas utenforliggende hensyn når samfunnets midler blir disponert. For forbigåtte leverandører gir innsyn mulighet til å avdekke feil for eventuelt å kunne klage på tildelingsbeslutningen. Innsyn i konkurrentens tilbud er også viktig for den leverandør som ønsker å forbedre seg. Innsynsrett er hovedregelen Enhver har rett til innsyn med mindre annet følger av lov eller forskrift jf. Forskrift om Offentlige Anskaffelser (FOA) 3-5 jf. Offentlighetsloven (offl.) 3. Et generelt unntak gjelder innsyn i tilbud og anskaffelsesprotokoller. Ifølge FOA 23 tredje ledd kan oppdragsgiver unnta tilbudsdokumentene og anskaffelsesprotokollene for innsyn frem til valg av leverandør er foretatt. Etter at leverandør er valgt, er konkurrentenes tilbud og anskaffelsesprotokollen åpen for innsyn. I tidsrommet fra beslutning om tildeling er tatt og frem til kontrakt er signert, er det mulig å omgjøre et feil vedtak. For den leverandør som ønsker å få kontrakten, er det særlig viktig med innsyn i dette tidsrommet. Da vil han kunne klage før kontrakt er signert. Forretningshemmeligheter er unntatt Etter at leverandør er valgt, må oppdragsgiver ha særskilt hjemmel for å unnta opplysninger fra innsyn. Forhold som er taushetsbelagt, er særskilt unntatt. Oppdragsgiver har plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter, eller drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. Det er viktig å merke seg at det kun er «opplysninger» som er unntatt taushetsplikt og som det ikke kan gis innsyn i. Det vanlige er at oppdragsgiver sladder dokumentet for opplysninger som er taushetsbelagte. Forretningshemmeligheter er uansett viktig å beskytte. Hvilke opplysninger som anses som forretningshemmeligheter, må vurderes konkret for det enkelte tilbud. Oppdragsgiver plikter å vurdere hvilke opplysninger som er forretningshemmelighet. Det er få retningslinjer å gå etter, men i praksis fra KOFA er det lagt til grunn at når det for eksempel gjelder priser, er utgangspunktet at fastpriser eller totalpriser ikke kan anses som forretningshemmeligheter. Mens enhetspriser lett kan bli ansett som forretningshemmelighet. Timepriser og produktpriser må vurderes konkret for det enkelte tilbudet, hvor en blant annet må se på hvilke konkrete uheldige virkninger det kan få dersom prisen blir kjent. Når det gjelder delpriser, vil disse normalt være av mindre interesse for å få belyst saken og klagers anførsler. I utgangspunktet kan det derfor her være grunn til å praktisere en mer restriktiv holdning. Oppsummering Etter at leverandør er valgt, er hovedregelen at de andre leverandørene har rett til innsyn i tilbud og anskaffelsesprotokoller. Imidlertid må opplysninger som er å anse som forretningshemmeligheter sladdes fordi de er taushetsbelagte. Innsynsretten er viktig for at både offentligheten generelt og andre leverandører kan kontrollere at prinsippene i anskaffelsesregelverket blir fulgt. Og innsynsretten i konkurrentens tilbud er særlig viktig i perioden fra leverandør er valgt og frem til kontraktsignering, slik at leverandørene har et best mulig grunnlag for å vurdere om det foreligger grunn til å klage på avgjørelsen. Dommen viser en tendens til at EU strammer inn unntaket fra diskriminering, og at kravet til saklighet har blitt strengere. Helikoptersaken for Høyesterett i januar Parallelt med at denne artikkelen skrives, (januar 2012), men før den kommer på trykk, kommer en ny aldersgrensesak opp til behandling for Høyesterett. Saken gjelder Helikopterpiloter i Nordsjøen. Saken har stått på vent inntil resultatet fra Prigge-saken forelå. Det blir spennende å se om aldersgrenser står like fjellstøtt i norsk rett etter oppmykningen i EU-rettslig praksis. 22 nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 23

13 Statens standardavtale: En risikosport? Jan Andréasson, Generalkonsul, Norsk-Svenska Handelskammaren. Statens standardavtale er ubalansert sett med leverandørens øyne. Den inneholder større risiko enn det som er vanlig i norske kontrakter. Lars Folkvard Giske / tlf: Offentlige, kommersielle kunder og private selskapers bruk av statens standardavtaler medfører betydelig større ansvar og risiko for leverandører når det oppstår vanskeligheter i leveransen, sammenlignet med når kunden er en offentlig, ikke-kommersiell innkjøper. Statens standardavtaler brukes som regel alltid av det offentlige ved innkjøp av IKT-løsninger og tjenester. Avtalene er kjent som kundevennlige, med mange bestemmelser som er ubalanserte sett fra et leverandørståsted og som til dels øker risikoeksponeringen for leverandørene i forhold til hva som ellers gjelder etter vanlig norsk kontraktsrett. Er leverandøren uenig i risiko og ansvarsfordelingen i standarden, er det i utgangspunktet lite å få gjort med dette hvis man først vil delta i en offentlig konkurranse. Etter reglene om offentlige anskaffelser skal et tilbud avvises om det inneholder vesentlige forbehold til kontraktsvilkårene. Slik dette praktiseres, skal det ikke store forbeholdene til før vesentlighetsterskelen er overtrådt. Det kan dog stilles spørsmålstegn ved hvorvidt avvisningsmuligheten nå brukes i større grad enn det er grunnlag for etter regelverket. Eksempler på ubalanserte og upraktiske reguleringer er: At leverandøren ikke har en helt vanlig tilbakeholdsrett ved kundens mislighold (inkludert betalingsmislighold). At standardavtalene ikke åpner opp for å inkludere tredjeparts lisensbetingelser, hvor leveransen gjelder implementering av tredjeparts standardprogramvare. At avtalenes mekanisme er at leverandør blir erstatningspliktig dersom det avdekkes feil i programvaren/bugs etter godkjenning har skjedd, selv om leverandøren utbedrer feilene raskt. At det er foreldelseslovens regler som begrenser hvor lenge i tid kunder kan fremmer erstatningskrav. Hovedregelen er 3 år fra kravet oppstår, og i noen tilfeller vil fristen være maksimalt 10 år. At akseptansetesten vil stanses automatisk, om kunden har meldt en feil til leverandøren, hvorpå leverandøren utbedrer og melder dette til kunden, men det viser seg at feilen likevel ikke var helt utbedret. stansen skjer også om dette gjelder små og ubetydelige feil, med den konsekvens dette får for dagbot. At en ved hevingsoppgjør i tjenesteavtalene risikerer å måtte tilbakebetale vederlag for tjenester som er kontraktmessig utført, om heving skjer før etableringsfasen er godkjent. Som at kundens endelige godkjenning av at leveransen er levert i henhold til avtalte krav, ikke hindrer Kunden å komme tilbake i ettertid (igjen innenfor foreldelseslovens frist på 3 år/maks 10) og hevde at levert funksjonalitet likevel ikke var i implementert i henhold til avtalte krav. Det finnes også en rekke andre eksempler på ubalanserte reguleringer. Denne type reguleringer øker risikoen for leverandøren. Risikoen for leverandøren blir imidlertid mye større når avtaleverket benyttes av offentlige, kommersielle kunder (som Vinmonopolet, Norges Bank, kraftselskaper osv) og når private kunder bruker avtalene uendret i sine innkjøpsprosesser. En av årsakene til den økte risikoen ligger i at statens standardavtale pkt i første avsnitt sier at erstatningsplikten ved mislighold i utgangspunktet kun gjelder «direkte tap». «Direkte tap» er ikke et definert begrep i avtalen. Kjøpslovens klare svar blir da fort veiledende. Dette vil også gjelde når tjenesteelementet er større enn selve varen (f.eks standardprogrammet) slik at kjøpsloven i utgangspunktet ikke vil gjelde. Etter kjøpsloven er alt tap direkte tap hvis det ikke faller inn under definisjonen av indirekte tap. I opplistingen av indirekte tap fremkommer det at «tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt» anses som indirekte tap, men bare dersom «kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet». Dette fører til at det er direkte tap dersom kunden taper fortjeneste når kontrakt med tredjepart bortfaller, og kunden har gjort det som er rimelig for å begrense tapet. Tapsbegrensningsplikten er for øvrig en forpliktelse en kunde alltid vil ha etter vanlig norsk rett. Den uklarheten dette skaper, er kanskje ikke så viktig i forhold til ordinær offentlig virksomhet fordi disse normalt ikke vil ha tap av omsetning, tapt fortjeneste og lignende. Private og offentlige, kommersielle kunder vil imidlertid lettere kunne lide tap av fortjeneste eller tap av omsetning. Dette vil for eksempel inntreffe om Norges Banks programvare for beregning av valutainntekter, eller kraftselskapers løsninger for avregning og fakturering, eller Vinmonopolets ERP-løsning eller kjøpsportal på nett ikke fungerer i en periode. På dette punkt innebærer altså bruk av Statens Standardavtaler en signifikant ansvarsøking, sammenlignet om kunden er en offentlig, ikke-kommersiell innkjøper. En annen årsak til den økte risiko er at leverandøren etter statens standardavtaler vil være ansvarlig for indirekte tap i tilfeller hvor kundens data går tapt i en misligholdssituasjon dersom leverandøren er ansvarlig for datahåndteringen (for eksempel konvertering, eller rett og slett utfører driftsytelser). I slike tilfeller vil kunden kunne kreve erstattet alt indirekte tap, som for eksempel bortfalt produksjon eller omsetning, avsavnstap og all tapt fortjeneste. Det er uklart hvorvidt man dermed også egentlig har ment å fjerne den normale tapsbegrensningsplikten, jf. ovenfor. Er det snakk om en kommersiell offentlig eller privat kunde som for eksempel mister 2 måneders omsetning, kan ansvaret bli stort. Statens Standardavtaler om at tapet «med rimelighet kan tilbakeføres til misligholdet» kan ved første øyekast oppfattes som en livbøye. Kan det ikke med rimelighet bevises at tapet skyldes misligholdet, vil leveran døren ikke bli erstatningsansvarlig. Det er imidlertid høyst uklart om man med dette egentlig har ment å redusere bevisbyrdeterskelen slik at den blir lavere enn det som følger ellers i kontraktsretten. Bestemmelsen vil i så fall øke risikoen for leverandøren i forhold til det som ellers gjelder og det er derfor en usikkerhet som ingen leverandør bør akseptere. Jeg nevner også at statens standardavtale nekter leverandøren en helt vanlig tilbakeholdsrett ved kundens mislighold etter. Om det er rimelig eller ei når kunden er en offentlig virksomhet er en diskusjon i seg selv, men er kunden et privat selskap, må man ikke akseptere bestemmelsen slik den står. Det og ikke kunne holde tilbake egne ytelser ved for eksempel kundens betalingsmislighold, betyr jo fort at en risikerer å måtte levere ytelsene gratis til Kunden i en periode, selv om årsaken til betalingsmisligholdet er at kunden har dårlig likviditet og er i ferd med å gå konkurs. Statens Standardavtaler bør således endres på en rekke punkter, spesielt dersom kunden er en kommersiell aktør eller et privat selskap. Opplistingen ovenfor er bare noen eksempler, og det finnes flere eksempler på risikofylte og ubalanserte reguleringer. FØYEN går for gull! Bedre muligheter i det norsk-svenske markedet Marianne Smith Magelie / tlf: FØYEN og søsterselskapet FOYEN i Sverige har inngått avtale med NORSK-SVENSK Handelskammer i hhv Oslo, Gøteborg og Stockholm. Vi har over tid vært medlem av handelskammeret og har utviklet gode relasjoner med forretningsmessige muligheter. FØYEN/FOYEN ønsker imidlertid å styrke samarbeidet ytterligere og har besluttet å gå for et Gullmedlemskap. Dette gir FØYEN/ FOYEN enda bedre muligheter i det norsk-svenske markedet. Vi ønsker å delta på så mange arrangementer som mulig, samtidig som vi selv initierer aktiviteter hvor vi vil ha med handelskammeret som samarbeidspartner. Gullmedlemsskapet med Talent - nettverk for morgendagens ledere er noe vi ser på med store forvetninger. Det matcher godt vårt eget utvekslingsprogram for yngre jurister/advokater mellom Norge og Sverige. Vi setter også pris på å komme i det gode selskap med andre gullmedlemsbedrifter som bla DNB, Schibsted, Telenor, Bring, ICA, Nordea, Nasdaq OMX, Investment Partners, Veidekke, SEB, StatoilHydro,SEB og Statkraft. I i forbindelse med innvielsen av Clarion Hotel Post (en investering på 1,4 mdr SEK) 26. januar, ble Nordic Choice Hotels utnevnt til årets norsk-svenske selskap Prisen ble utdelt av NSHK Anne Lund (Norges ambassadør i Sverige) Ola Kleiven, og Jan Andréasson. Generalkonsul, Jan Andréasson, i Gøteborg er meget glad for vår beslutning og vil gjøre sitt for at samarbeidet skal fungere, og samtidig bidra til en vinn-vinn-situasjon. 24 nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 25

14 Kilde: NAV FOtO: EivinD YggEsEth Onsdag 25. januar 2012 Arve Føyen / tlf: Forventninger til Sourcing er betydelig høyere enn realisert gevinst. 26 nytt fra føyen 1/2012 Proffere outsourcing I kapittelet «Strategiske utfordringer» i rapporten «IT i praksis 2011» utarbeidet av Rambøll Management Consulting i samarbeid med Den Norske Dataforening, nevnes på side 32 at forventet gevinst relatert til sourcing av IT er høy i forhold til realisert gevinst. Rapporten er blant annet basert på en spørreskjema-undersøkelse blant de 500 største private og offentlige virksomhetene i Norge. Ut i fra rapporten, hvilke forventninger er det bedriftene har til sourcing/outsourcing? Det er store forventninger til effekten av tjenesteutsetting. Den oppnådde effekten av outsourcing er imidlertid langt lavere enn forventningen skulle tilsi. Rapporten knytter den betydelig lavere effekten (enn hva som var forventet) som angis å være oppnådd ved outsourcingen, til at bare halvparten av de virksomhetene som har svart på undersøkelsen, har utarbeidet og styrer etter en sourcing strategi. Jeg vil i tillegg peke på at en vesentlig del av det forventningsgapet som uttrykkes på denne måten, skyldes manglende fokus på behovet for kompetanse på innkjøp av sourcede tjenester. Kompetanse som kreves for å kontrahere og styre IT- ressursene gjennom en kontrakt med en ekstern leverandør (f. eks i Ukraina eller i India), er nokså annerledes enn den kompetansen som trengs for å styre interne IT-ressurser i en bedrift. Det er derfor et paradoks at den samme rapporten i svarene (fra de IT-ansvarlige i private bedrifter) på hvilken kompetanse IT-ansvarlige må ha, viser at kompetanse på innkjøp og sourcing prioriteres lavest av de kompetanseformene de ble spurt om (Rapporten side 55). Hvorfor er det så stort gap mellom realisert og oppnådd effekt av sourcing/outsorcing? Min oppfatning er at én vesentlig årsak til gapet mellom realiserte og oppnådd effekter av sourcing/ outsourcing er manglende avdekking av kundens og leverandørens forventninger ved avtaleinn gåelsen. Det vil nødvendigvis bli uoverensstemmelser mellom partene og en opplevd dårlig leveranse, dersom forventningsgapet er stort. En annen viktig årsak er manglende realisme hos kunden, med hensyn til mulighet for å oppfylle de krav som stilles til innsats fra kunden i transisjonsprosjektet, og i den løpende oppfølgingen av leverandøren. Som advokat ser jeg også svært ofte en manglende profesjonalitet i innhenting av tilbud, kontraktsforhandlinger, i den løpende kontraktsforvaltningen og i nøyaktighet i kommunikasjonen mellom kunde og leverandør. Har du et tips til bedrifter når det gjelder sourcing av IT? Et råd knyttet til sourcing av IT både fra innenlandske og utenlandske leverandører av tjenester er å profesjonalisere innkjøps- og oppfølgingsfunksjonen for sourcing av tjenester. Dette vil innebære å styrke kompetansen på innkjøp, kontraktsforvaltning og styring vedr fobruk av sourcede tjenester. Outsourcing, sourcing og Cloud computing er i ferd med å bli en av de viktigste driverne for innovasjon og målrealisering i mange virksomheter. Det bør derfor bli slutt på at sourcing og innkjøp av sourcede tjenester utføres som venstrehåndsarbeid uten en profesjonell tilnærming, og uten tilgang på nødvendig kompetanse for å gjennomføre og følge opp sourcing-prosjekter. Sykdom i arbeidsforholdet Når den ansatte er for syk til å medvirke, må arbeidsgiver dokumentere sine forsøk på å følge reglene. Når arbeidstakeren er for syk til å medvirke kan ikke arbeidsgiveren oppfylle sine lovpålagte plikter til å avholde oppfølgingsmøter, dialogmøte og utarbeide oppfølgingsplan. Arbeidstakeren har en lovpålagt plikt til å medvirke Det følger av arbeidsmiljøloven (aml.) 2-3 andre ledd f) at arbeids takeren skal medvirke ved utarbeidning og gjennomføring av oppfølgings planer. Etter aml. 4-6, fjerde ledd skal også arbeidstakeren delta i dialogmøte. Tilsvarende forpliktelser oppstilles i folketrygdloven (ftrl.) 8-8. Medvirkningsplikten innebærer imidlertid ikke en plikt til å gi medisinske eller sensitive opplysninger. Arbeidstakeren skal kun opplyse hva som kan utføres av oppgaver. Hva kan og bør arbeidsgiveren foreta seg når arbeidstakeren ikke oppfyller sin lovbestemte medvirkningsplikt? Arbeidsgiveren må først og fremst ha respekt for at arbeidstakeren kan være så langt nede fysisk eller psykisk at vedkommende faktisk ikke er i stand til å medvirke ved deltagelse på oppfølgingsmøter, dialogmøter og liknende. Arbeidsgiverens utfordring er imidlertid at denne merkelappen/ diagnosen for syk til å medvirke benyttes både av arbeidstakeren, og undertiden også av behandlende lege, uten at arbeidsgiveren har noen mulighet til å etterprøve denne. I tillegg kommer at denne situasjonen ofte vil oppstå i saker hvor arbeidstakeren er sykmeldt som følge av en opplevd konflikt på arbeidsplassen. Det viktigste arbeidsgiveren kan gjøre i slike situasjoner, er å sikre dokumentasjon for at arbeidsgiveren har gjort det som er mulig i henhold til forsøk på oppfølging og tilrettelegging av den sykmeldte arbeidstakeren. Alle brev, forsøk på telefonsamtaler, SMSer må nedtegnes skriftlig og lagres. Hvis arbeidstakeren ikke overholder oppfølgingsplanen eller deltar på dialogmøter, bør arbeidsgiveren rapportere til NAV om arbeidstakerens manglende medvirkning samt redegjøre for hva arbeidsgiveren selv har gjort i forhold til forsøk på dialog og oppfølging, Arbeidsgiveren kan også be NAV om at sykepenger opphører. Det følger av ftrl. 8-8 at retten til sykepenger kan falle bort om arbeidstakeren nekter å medvirke eller ikke 24 Onsdag 25. januar 2012 gir nødvendige opplysninger. Råd til arbeidsgiveren Opptre menneskelig og utvis respekt for den sykmeldte arbeidstakeren. Vær aktiv i oppfølgingsarbeidet og sikre dokumentasjon! Bruk tillitsvalgte, verneombud og bedriftshelsestjeneste aktivt i oppfølgingsarbeidet. Tilskriv NAV ved manglende oppfølging fra arbeidstakerens side. God oppfølging og dokumentasjon bidrar til at arbeidstakeren kan komme raskere tilbake til arbeidet. God oppfølging og dokumentasjon kan også danne grunnlag for at arbeidsgiveren lettere kan sette arbeidstakeren til nye oppgaver, annen stilling eller gå til oppsigelse av arbeidstakeren ved utløpet av verneperioden på 12 måneder. Faksimile fra Finansavisen onsdag 25. januar Anniken Astrup / tlf: Nytt om navn KARRIERE Arbeidsgiver settes sjakk matt Flere bedrifter sliter med å oppfylle kravene til oppfølging av sykmeldte, fordi den sykmeldte er for syk til å medvirke. SIljE SunDt KvaDShEIM Arbeidsgivers plikter i I fjor sommer ble regelverket for oppfølging av sykmeldte revidert, med 4 uker: Utarbeide oppfølgingsplan og sykefraværsoppfølgingen: nye og kortere frister. Fra 1. januar i sende denne til sykmelder. år kan det også gi konsekvenser for 7 uker: Avholde dialogmøte 1 med den arbeidsgiveren dersom disse reglene sykmeldte, eventuell bedriftshelsetjeneste og sykmelder. ikke følges. Nå kan det nemlig vanke bøter eller tvangsmulkt dersom ikke 9 uker: Alltid sende rapporteringsskjema og som hovedregel også oppføl- oppfølgingsplan eller dialogmøte er gjennomført innen fristen. gingsplan til NAV. Det har ført til en kattepine for enkelte arbeidsgivere. For hva gjør man da når arbeidstaker er for syk at ikke arbeidsgiveren er passiv til å samarbeide med arbeidsgiveren? selv om arbeidstakeren er det, sier Astrup. Må gjøre noe Arbeidsgiveren kan også be om I det siste har vi hatt flere saker at sykepengene stoppes, men dette der arbeidsgiver sliter med at arbeidstaker er for syk til å medvirke fra tilfelle til tilfelle, og som jeg ikke er et tiltak som må vurderes konkret til å utarbeide oppfølgingsplan og uten videre kan anbefale, sier hun. gjennomføre dialogmøte, forteller I Trygderetten anket høsten 2010 Anniken Astrup, senioradvokat i en kvinne over vedtaket om opphør Føyen Advokatfirma. av sykepenger, men fikk ikke medhold i trygderetten. Årsaken var at Hun forteller at arbeidsgiveren nærmest blir satt sjakk matt hun ikke hadde møtt til flere møter når arbeidstakeren er for syk til å hun var innkalt til hos arbeidsgiver. medvirke, siden arbeidsgiveren da ikke får oppfylt sine forpliktelser Etter ett år i henhold til folketrygdloven og Et annet spørsmål mange arbeidsgivere lurer på er om de kan si opp arbeidsmiljøloven. Man må selvfølgelig ha respekt ansatte som har vært sykmeldt i 12 for at noen kan være så syke at de måneder, forteller Astrup. ikke er i stand til å medvirke. Samtidig er det nødvendig å gjøre noe, spesielle oppsigelsesvernet syke- Etter 12 måneder er nemlig det dersom arbeidstakerens man- Det viktigste er at Da gjelder meldte har over. glende medvirkning ikke ikke arbeidsgiveren om saklig grunn vanlige regler sk a l ra m me er passiv selv om arbeidstakeren er det til oppsigelse, arbeidsgiveren, forteller Astrup. sier Astrup. Hun påpeker at det da er anniken astrup, føyen advokatfirma Hun forteller at det gjerne er i sammensatte og nødvendig å ha forsøkt både tilrettelegging og omplassering før man kompliserte saker en slik situasjon oppstår, og at det ikke er uvanlig at går til oppsigelse. Arbeidsgiverens det er i forbindelse med konflikt på dilemma er imidlertid at i tilfeller arbeidsplassen eller en psykisk diagnosevirket og dialog rundt tilretteleg- hvor arbeidstakeren ikke har medging derfor ikke har latt seg gjennomføre, vil arbeidsgiveren verken Dokumentasjon Så hva bør arbeidsgiver gjøre? vite om eller når vedkommende Vi anbefaler at arbeidsgiveren forventes tilbake i arbeid, ei heller skriftlig nedtegner og dokumenterer hva man har gjort for å skape en Dersom arbeidsgiveren har i hvilken stilling. dialog med arbeidstaker. Arbeidsgiveren bør også informere NAV om den sykmeldte uten at det har gjort klare forsøk på å følge opp de tiltak som har vært forsøkt iverksatt for derigjennom å dokumentere arbeidsgiverens sak. Nettopp der- ført frem, vil det uansett styrke at man har forsøkt å skape en dialog for er det så viktig å dokumentere med arbeidstaker, men at arbeidstaker ikke har medvirket, sier Astrup. sier Astrup. oppfølgingen av den sykemeldte, Fordi fristene er så korte er det viktig at arbeidsgiveren har Ikke gjort nok gode rutiner inne i forbindelse Flere dommer viser verdien av å ha med oppfølging. Det viktigste er dokumentert oppfølgingen av den Sykmeldte som ikke møter til dialog møte skaper trøbbel sykemeldte. I en forholdsvis nylig sak i Oslo Tingrett ble NSB dømt til å betale erstatning til en tidligere konduktør på grunn av usakelig oppsigelse. Han hadde vært konduktør i 37 år før han ble sykmeldt. Etter en lengre periode med ulike attføringstiltak ble han sagt opp fra sin stilling, rundt tre år etter han første gang ble sykmeldt. Retten kom til at NSB ikke hadde dokumentert at det var gjort nok for å finne annet passende arbeid i bedriften, heter det i dommen. per olav Walmann har overtatt som daglig leder i jimmy royal. Han kommer fra stillingen som designansvarlig i samme byrå. NHO - Vi er i dialog med NAV En del arbeidsgivere har vært oppgitte over informasjonen rundt de nye kravene til oppfølging av sykmeldte, sier Lars Jacob Hiim i NHO. Dette har vi tatt opp med NAV, og nomføres, og i hvilke tilfeller det er har nå en god dialog rundt, forteller åpenbart unødvendig. Hiim, som er fungerende avdelingsdirektør for Arbeidsliv i NHO. Må melde fra Blant irritasjonsmomentene Hiims råd hvis arbeidstaker ikke bedriftene har klaget over er informasjon om når møtene skal gjen- stiller opp er det samme som Astrups: morten Isachsen er ansatt i jimmy Royal som strategisk rådgiver. isachsen har ledet og bygget opp Dist Creative som har gjort stor Dersom arbeidstakeren ikke medvirker, må arbeidsgiveren melde fra til NAV. Det er tross alt tre parter i denne avtalen, NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker, sier han. Og hvis ikke arbeidstaker medvirker kan han risikere å miste sykepengene sine, sier Hiim. Ytterligere presiseringer Men vet arbeidsgiverene dette? suksess siden oppstart. i tillegg har han over syv års erfaring fra kundesiden som nordisk markedssjef i Levi strauss. NAV har fortsått at det er behov for ytterligere presiseringer knyttet til regelverket. Det gjelder også blant annet at det ikke er behov for slike dialogsamtaler dersom det er åpenbart unødvendig. Det kan for eksempel være dersom sykdommen har en klart definert varighet, eller dersom man er så syk at det ikke er noen vits med tilrettelegging, sier Hiim. Andreas Thalund-Fossen er ansatt i hands som avdelingsdirektør for Retail, trade & Logistics. han kommer fra KPMg norge hvor han har må ha RUTINER: Fordi fristene er så korte er det viktig at arbeidsgiveren har gode rutiner inne i forbindelse med oppfølging, sier Anniken Astrup i Føyen Advokatfirma. Vi håper også at NAV kan bidra til at enkelte av kravene kan være mer praktisk gjennomførbare, for eksempel at møte med legen kan gjøres over videooverførsel, sier han. NAV har forstått at det er behov for ytterligere presisering, og det er også årsaken til at NAV har trukket tilbake gebyrer knyttet til manglende oppføling av sykmeldte i fjor, sier han. 1/2012 nytt fra føyen 27 vært leder for Business Effectiveness avdelingen i KPMg Advisory. han har også erfaring fra Marubeni Corporation i England. Svensk vekst Xtra persone Bemanningsselskapet Xtra personell økte omsetningen med 13 prosent i fjor, men resultatet krympet. SILjE SUNDT KVADShEIm Xtra personell hadde med 643 millioner kroner sin høyeste omsetning noen sinne i fjor. Veksten fra året før var på 13 prosent. Imidlertid var det enn lavere veksttakt enn i 2010, da omsetningsøkningen var på 20 prosent. Veksttakten korresponderer godt med selskapets strategi, og veksten kommer innenfor de markedene som vi har satset tyngst på, sier Kristian Fæste, adm. direktør i Xtra personell. Opp i IT Spesielt er det i det svenske markedet at selskapet har økt. En av årsakene er at Xtra personell i fjor kjøpte det svenske konsulentformidlingsselskapet Konsulthus. Vi la en strategi i 2010 basert på at vi så at vekstpotensialet for bemanningstjenester generelt og IT spesielt var større i Sverige enn i Norge. Vi ser nå også at helsebemanning øker i Sverige, sier Fæste. LAVERE DIFTS spansjon koster, K direktør i Xtra per Ned i helse Omsetningen i Norge er omtrent som året før. En liten vekst innenfor IT, kontor og administrasjon er oppveid av en liten nedgang innenfor helse. Den generelle veksten i helsebemanningsmarkedet i Norge har stoppet opp, mye som følge av de enkeltsakene knyttet til arbeids- Xtra person (mill. kr) Omsetning Driftsresultat tidsbestemmel nert i mediene, til Adecco-skan Disse sak kvenser for alle det har gitt en innkjøp av he nester, sier Fæs Resultatet ne Veksten til tros ner igjen på bun sonell i fjor. Dr på 20 millioner millioner i 2010 Ekspansjo tatnedgangen sier Kristian F nell mer i mån Heltidsansatte i industrien har fått en lønnsøkning på 4,9 prosent. Fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at heltidsansatte i industrien økte sin lønn med 4,9 prosent fra oktober 2010 til oktober Etter det var den gjennomsnittlige månedslønnen eksklusive tillegg på kroner. For operatører økte lønnen med 4,3 prosent til kroner, mens tallet for håndverkere var en økning på 4,7 prosent til kroner i måneden. mer utdanning En bidragsfaktor til lønnsøkningen er at en stadig større andel av heimir Björgvin er ansatt i hands som Björgvinsson kommer har jobbet i it-sektore de ansatte i ind med krav til h Månedslønnen demiske yrker sent til I denne grupp annet sivilinge mer, prosjektle rådgivere. I to sektor snittsøkningen skipsbyggings ringsmiddelind Ansatte i led hadde en gjenn lønn på k Det var en øknin året før, altså en den gjennomsni i industrien.

15 nytt om navn i Føyen Roar R. Lillebergen (33) er utnevnt til ansvarlig advokat. Roar er tilknyttet firmaets avdeling Eiendom Entreprise og arbeider særlig innenfor fagområdene entrepriserett, plan- og bygningsrett. Han holder jevnlig kurs og foredrag innenfor dette temaet. Han har også erfaring innen plan- og bygningsrett fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Buskerud. Roar arbeider også med problemstillinger knyttet til overdragelse av virksomheter. Videre har han erfaring med bank og finans, herunder panterettslige spørsmål og insolvens. I sin studie tid oppholdt han seg også 1 år ved Queensland University of Technology hvor han tok en master innen Information Technology Law, med hovedvekt på immaterialrettigheter. Roar har hatt tillitsverv innen ELSA både i Bergen og for Norge ELSAs viktigste oppgave er å jobbe for samarbeid mellom jusstudentene i Europa, samt å arrangere kurs og seminarer. Hvert år arrangerer jusstudentene ved Universitetet i Oslo arbeidslivsdager. Formålet med arbeidslivsdagene er å gi studentene et innblikk i yrkeslivet som venter dem, og de mange valgmuligheter de har når studentdagene er over. FØYEN på møteplass med jusstudentene Siv Owing Maanum (26) er ansatt som advokatfullmektig i vår avdeling for IKT Media. Hun er uteksaminert fra Universitetet i Bergen i Siv tok sin masteroppgave innenfor barnerett. I sin studietid oppholdt hun seg også ved University of Cape Town, hvor hun blant annet tok faget International Law on Disputes and the Use of Force, i tilknytning til mastergraden. Tidligere arbeidserfaring har hun fra en rekke serviceorienterte virksomheter. FØYEN deltar hvert år med egen stand og presentasjon som skal gi nysgjerrige studenter et innblikk i hvordan arbeidsdagen er i vårt firma. Mårten Brandsnes Faret (27) er ansatt i FØYEN som advokatfullmektig i vårt Arbeidsrettsteam. Han er uteksaminert fra Universitetet i Oslo i Mårten tok sin masteroppgave innenfor arbeidsrett. I sin studietid oppholdt han seg også ved Universitetet i Stockholm, hvor han blant annet tok fagene Maritime and Transportation Law og Maritime Insurance, i tilknytning til mastergraden. Han har også faget Arbeidsrett, individuell del ved Universitetet i Oslo. Tidligere arbeidserfaring har han fra Universitetet i Oslo, som vitenskapelig assistent ved Institutt for offentlig rett, og som saksbehandler i Oslo kommune. Han har også deltatt som medforfatter på bøker i arbeidsrett sammen med prof. em. Henning Jakhelln. 1. februar i år deltok advokater og fullmektiger på Arbeidslivsdagene for å snakke med studentene og svare på de spørsmålene de måtte ha. Samtidig er arbeidslivsdagene en god møteplass der vi får anledning til å treffe de mange dyktige og entusiastiske studentene som ut-gjør morgendagens advokater. Til venstre advokat Anniken Astrup og til høyre advokat Kristine Wang Melbye. Julie Cathrine Holth (27) er ansatt som advokatfullmektig på vår avdeling Eiendom Entreprise. Julie kommer fra stillingen som megler/eiendomsmegler. Hun er uteksaminert fra Universitetet i Oslo høsten 2010 og avsluttet sitt studie med master i rettsvitenskap med tittelen «Prosjekteringsrisiko en sammenligning av rådgiver og totalentreprenørers prosjekteringsforpliktelser». Julie har gjennomført ulike kurs bla innen rådgivningsstandardene NS 8401, -02 og -03, totalentreprisestandardene NS 3431 og nye NS 8407 samt kurs innen kontraktsutforming i tilvirkningskjøp. Tidligere arbeidserfaring har hun fra en rekke serviceorienterte virksomheter. Hun har også hatt sitt eget firma med kursvirksomhet innen presentasjons-/skriveteknikk med videregående skole som målgruppe. Finn Eirik Winther (43) er ansatt som ansvarlig advokat i vår avdeling Eiendom Entreprise. Finn Eirik er uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 1995 og har arbeidet som advokat siden I sin studietid studerte han også EF-rett, konkurranserett, sjørett og lufttransportrett ved Universitetet i Aix-en-Provence i Frankrike. Finn Eirik har erfaring som dommerfullmektig ved Ytre Sogn sorenskriverembete og har arbeidet i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Han har erfaring både fra fagområdet fast eiendom og tilgrensende områder slik som f.eks. selskapsrett. I tillegg har han bred prosedyreerfaring både fra de alminnelige dom stoler og voldgiftsretten. Marianne Smith Magelie / tlf: Nye muligheter for yngre jurister/advokater FØYEN har sammen med sitt søsterselskap i Sverige etablert et utvekslingsprogram. Karin Nordgren fra Stockholm praktiserte en uke på Arbeidslivsavdelingen i Oslo. Advokat Roar R. Lillebergen reiser til Stockholm i mars og skal praktisere ved FOYENs Eiendom Entrepriseavdeling. Hensikten er å få en god faglig forståelse og kunnskap mellom landene samtidig som vi oppfatter at det sosiale, bli bedre kjent, vil styrke samholdet og gi kunder som har behov for assistanse over landegrensene, en bedre service. Hva vil dette si i praksis? En yngre advokat eller jurist skal være vertsmentor for den besøkende advokat og en vertspartner skal være faglig ansvarlig. Her utarbeides også faglig og sosialt program. Den besøkende advokat skal holde minst ett foredrag for vertskontorets jurister om ett aktuelt emne innenfor juristens arbeidsområde. Eva-Marie Stryker (27) er ansatt som advokatfullmektig i vår Arbeidslivsavdeling. Hun er uteksaminert fra Universitetet i Oslo i Eva-Marie tok sin masteroppgave innenfor sjømannsrett/arbeidsrett hvor hun tok for seg reglene om overdragelse av rederi etter sjømannsloven 19 femte ledd. Hun har tatt valgfagene innenfor arbeidsrett, både den kollektive og den individuelle del. Eva-Marie var også trainee hos oss i september - oktober 2010 hvor hun var tilknyttet avdelingen for Arbeidsliv. Ulrik Rød Karlsson (26) er ansatt som advokatfullmektig i vår avdeling Eiendom Entreprise. Han ble ut eksaminert fra Universitetet i Oslo i 2010 og skrev masteroppgave om bustadoppføringslovas regler om dagmulkt. Ulrik har også valgfag i arbeidsrett og boligrett. Foruten diverse traineeopphold i studietiden har Ulrik sin arbeidserfaring fra Advokatfirmaet Legalis AS, hvor han jobbet som advokatfullmektig i omlag halv annet år. Han har prosedert en rekke saker for domstolene og vil få sin advokatbevilling i august Ulrik har også publisert diverse artikler i ulike magasiner. Videre skal den besøkende advokat delta på kundebesøk og bistå vertskontorets jurister i alle mulige ærender som ansees som passende, ikke bare dem som man har tilknytning til i sitt hjemland. Den besøkende juristen skal, vel tilbake, holde et kort foredrag om sine erfaringer fra det andre kontoret og beskrive forskjeller i arbeidsform. Foredraget skal også munne ut i forslag på arbeidssett og metodikk som hjemmekontoret kan ta lærdom av. Å hente inspirasjon til artikler vil også være en viktig del av programmet. 28 nytt fra føyen 1/2012 1/2012 nytt fra føyen 29

16 Grønne leieavtaler er introdusert Juridiske utfordringer med Cloud computing På årets City-konferanse ble såkalte grønne leie avtaler introdusert. Grønne leieavtaler er et resultat av et samarbeidsprosjekt initiert av Norsk Eiendom og med Forum for Næringsmeglere og Huseiernes Landsforbund som samarbeids partnere. Ottar F. Egset / tlf: Grønne leieavtaler en brosjyre som beskriver konseptet rundt grønne leieavtaler. 30 nytt fra føyen 1/2012 Miljøstiftelsen Bellona og Grønn Byggallianse har sikret den miljømessige delen av avtalen, mens Advokatfirma BA-HR og FØYEN ADVOKATFIRMA har bidratt på det juridiske plan. Hos FØYEN har det vært advokat Ottar F. Egset som har vært ansvarlig for arbeidet. Hva er en grønn leieavtale? En grønn leieavtale er en avtale mellom utleier og leietaker om at leieobjektet eller bygget skal få en bedre miljømessig standard i løpet av leieperioden slik at leieobjektets negative miljøpåvirkning reduseres samtidig som en fremmer en bærekraftig utvikling. Avtalen legger opp til et samarbeid mellom partene om gjennomføring av miljømessige tiltak. Det skjer dermed en endring av leieobjektet i leieperioden. Formålet er at dette samlet skal bidra til lavere energiforbruk mv. som er til fordel for begge parter. Avtaleteknisk er det utarbeidet et grønt bilag som er tenkt som et bilag til standard leie avtale for utleie av næringseiendom. Dette er utarbeidet av de samme organisasjonene. Det er også utarbeidet en mal for grønn brukeravtale som stiller krav til partenes bruk av leieobjektet med tanke på reduksjon av forbruk mv. Hvorfor grønn leieavtale? Begrunnelsen for å utarbeide en grønn brukeravtale er at leieavtaler flest ikke gir hverken utleier eller leie taker noe incitament til å gjennomføre f eks energi økonomiske tiltak. Utleier må ta kostnadene for opp graderingen, mens resultatet av redusert forbruk tilfaller leietaker. For å motivere partene til å foreta miljøforbedringer er det derfor laget et bilag til standard leieavtaler som regulerer fordeling av kostnader, besparelser og nytte. Bilag kan brukes både i eksisterende og nye leieforhold. Grønt bilag Innholdet i bilaget er todelt. Første del inneholder konkrete miljøtiltak som skal gjennomføres i leieperioden. Når partene signerer bilaget foreligger det derfor en beskrivelse av til takene som skal gjennomføres, hva en skal oppnå med disse, kostnadsestimater og en avtale om hvordan kostnadene skal fordeles mellom partene. Den som har mest nytte av tiltaket, skal normalt betale mest, men det skal ses hen til gjenværende leietid. Kostnadene dekkes gjennom økt husleie, men felleskostnadene kan bli redusert. Bilaget inneholder detaljerte regler for hvordan denne fordelingen kan gjennomføres. Andre del i bilaget inneholder en form for samarbeidsavtale der partene også etter at avtalte miljøtiltak er gjennomført, forplikter seg til løpende å vurdere ytterligere tiltak. Utleier vil her være sentral da det legges opp til at utleier skal foreslå nye tiltak. Dersom partene ikke skulle bli enig om videre tiltak, kan også utleier selv velge å gjennomføre tiltakene, men da slik at all besparelse på driften som følge av investeringen skal tilfalle utleier. Grønne leieavtaler Grønn brukeravtale Grønn brukeravtale kan brukes uavhengig av grønt bilag. Brukeravtalen setter fokus på partenes bruk av bygg og lokale. Dette gjelder både for energiforbruk, materialvalg, inneklima, avfallshåndtering, vannfor syning, transport mv. Malen er todelt. Del 1 inneholder obligatoriske temaer, mens del 2 inneholder forslag til ut-dypende bestemmelser. Dette er gjort for at malen skal kunne anvendes i flest mulige tilfeller da det er høyst forskjellig hvilke tiltak som er realistiske i de ulike bygg. Dersom du ønsker å lese mer om grønne avtaler, se hjemmesiden til Norsk Eiendom Der kan du også laste ned en brosjyre som beskriver nærmere konseptet rundt grønne leieavtaler. Bedrifter og offentlig forvaltning har for lengst etablert seg i «dataskyen», men lovens krav til personvern er fremdeles kompliserte. «Cloud computing» må antas å være nær toppen av «hype-kurven». Noen vil si at dette er keiserens nye klær, og at det bare er en ny betegnelse på leveranseformer og tjenester som har vært markedsført og solgt siden 1970-tallet. Noen sider ved leveransene har imidlertid definitivt skiftet karakter. Kjennetegn ved Cloud computing er at skalerbare og svært kraftige tjenester (plattform, lagring og/eller applika sjoner) leveres som en tjeneste over internett, oftest basert på et web-grensesnitt. En stor fordel er at kunden som bruker, slipper å investere i infrastruktur og programvare, men kan betale etter forbruk etter hvert som behovet oppstår og kan skalere raskt opp og ned etter behov. Leverandørene er gjerne store flernasjonale selskap med betydelig virksomhet i mange land på flere kontinenter (Amazon, Microsoft, Salesforce, Google osv), med svært begrenset vilje (og kanskje også evne) til å forhandle og inngå individuelle avtaler med sine kunder. Bruk av Cloud som tjenesteplattform for bedrifter og offentlig forvaltning reiser en rekke juridiske problemstillinger som må håndteres. Lovgivningen er «konservativ» i den forstand at det tar lang tid å vedta nye lover og tilpasse gamle i forhold til samfunnsutviklingen. Det er imidlertid ikke slik at nye former for leveranse av databehandlingstjenester forgår i «lovtomme rom», selv om lovgivningen ikke er tilpasset og kan passe dårlig. De lover vi faktisk til enhver tid har, benyttes på det som skjer, selv om lovene måtte passe dårlig. De juridiske problemstillingene kan overordnet deles inn i regulatorisk juridiske problemstillinger og kontraktsmessige problemstillinger. De kon traktsmessige lar jeg ligge i denne omgang, selv om de er problematiske nok. Det finnes en rekke (regulatoriske) krav i lovgivningen som gjelder næringslivets opp bevaring og sikring og av data. Dette gjelder f. eks Personopplysningsloven, Bokføringsloven med krav til oppbevaring og tilgjengelighet av regnskapsbilag, IKT-forskriften med krav vedrørende utkontraktering og dokumentasjon, Helseregisterlovgivningen osv. Tilsvarende krav til oppbevaring og sikring av data gjelder også innenfor offentlig forvaltning. Et eksempel på lovgivning som må hensyntas, og som kan være problematisk i forhold til bruk av Cloud-tjenester, er Personopplysnings loven. Loven opererer med «Databehandlingsansvarlig» (den som samler inn og behandler personopplysninger for et nærmere angitt formål) og «Databehandler» (den som behandler data på oppdrag fra den databehandlingsanvarlige). Etter Personopplysningsloven er det et krav at det skal foreligge en skriftlig «databehandler avtale» mellom databehandlingsansvarlig og databehandler. Hvis det er flere ledd (under leverandører av databehandlingstjenester), skal slik avtale omfatte alle ut til siste ledd i kjeden. Dette følger av Personopplysningsloven 15, som lyder: En databehandler kan ikke behandle personopplysninger på annen måte enn det som er skriftlig avtalt med den behandlingsansvarlige. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lagring eller bearbeidelse. I avtalen med den behandlingsansvarlige skal det også gå frem at databehandleren plikter å gjennomføre slike sikringstiltak som følger av 13. Som det fremgår av andre ledd i bestemmelsen over, skal det fremgå av databehandler avtalen at databehandleren plikter å gjennomføre sikringstiltak som angitt i Personopplysningsloven 13. Loven inneholder også en rekke andre bestemmelser som må hensyntas ved behandling av personopplysninger ved bruk av Cloud tjenester. Lovgivningens krav til oppbevaring av data varierer, er kompliserte og svært fragmentariske. Det finnes ingen helhetlig oversikt over slike krav. Dersom Cloud-tjenester skal bli den leveranseplattformen mange drøm mer om, kan det være grunn til å begynne med en kartlegging av hvilke grenser lovgivningen setter, slik at bruk av Cloud kan avpasses, og eventuelt slik at lovgivningen på forsvarlig vis kan tilpasses denne leveranseplattformen. Arve Føyen / tlf: «Cloud computing» må antas å være nær toppen av «hype-kurven». 1/2012 nytt fra føyen 31

17 Returadresse: FØYEN Advokatfirma DA Postboks 7086, St. Olavs Plass N-0130 Oslo Oslo / Stockholm / Göteborg / Malmö / Falun

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse?

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Advokat/partner Jens Kristian Johansen e-post: jejo@grette.no, mob: 99 70 87 78 Advokat Vibeke Holm e-post: viho@grette.no, mob: 97 66 92 62 Når

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

FORSINKELSE I BOLIGPROSJEKTER Erling M. Timm Kittil Eriksrud Bergan

FORSINKELSE I BOLIGPROSJEKTER Erling M. Timm Kittil Eriksrud Bergan FORSINKELSE I BOLIGPROSJEKTER Erling M. Timm Kittil Eriksrud Bergan Risiko for fremdrift når er utbygger forsinket? Kan risiko for uavklarte forhold overføres til kjøper? Nødvendige offentlige tillatelser

Detaljer

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 c-~ FORBRUKERO MB UD ET Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 Dato: 12.02.2016 Høring - forslag

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Sunnaas Sykehus HF Org.nr: 883 971 752 heretter kalt Selger og Kjøper: Askim Kommune Org.nr: 840 894 312 heretter kalt Kjøper er i dag inngått følgende avtale: 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

Formidling av bolig under oppføring (prosjektmegling)

Formidling av bolig under oppføring (prosjektmegling) Rundskriv Formidling av bolig under oppføring (prosjektmegling) RUNDSKRIV: 21/2011 DATO: 23.06.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Eiendomsmeglingsforetak Advokater som driver eiendomsmegling FINANSTILSYNET

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

Tema. Prosessen ved omstilling, oppsigelse og endring av ansettelsesforhold. Side 2

Tema. Prosessen ved omstilling, oppsigelse og endring av ansettelsesforhold. Side 2 Tema Prosessen ved omstilling, oppsigelse og endring av ansettelsesforhold Side 2 1 Prosessen ved omstilling, oppsigelse og endring Permitteringer ved midlertidig behov for bemanningsreduksjoner Oppsigelser

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 29.05.07 sak 05/712 Ansvarlig for dokument: Kontorleder 1 ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Om midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 2. juni 2000, godkjent i statsråd

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ Protokoll i sak 715/2013 for Boligtvistnemnda 04.09.13 Saken gjelder: Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider I klagen for

Detaljer

Avtalevilkår for Egoria Televakt

Avtalevilkår for Egoria Televakt Online Services AS Telefon: 55 70 64 40 Postboks 219 Sentrum Telefaks: 55 32 73 91 NO-5804 BEREN E-post: post@egoria.no NO 988 914 754 MVA Internett: www.egoria.no Avtalevilkår for Televakt (heretter kalt

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER BOLIGKJØPERFORSIKRING HVA ER DET? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Protokoll i sak 666/2012. for. Boligtvistnemnda 29.11.12 ------------------------------------

Protokoll i sak 666/2012. for. Boligtvistnemnda 29.11.12 ------------------------------------ Protokoll i sak 666/2012 for Boligtvistnemnda 29.11.12 Saken gjelder: Krav om dagmulkt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 16. juli 2011 "Kontrakt om planlegging

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

VANN, AVLØP OG NYE RETTSREGLER 2014 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE ANSVARET

VANN, AVLØP OG NYE RETTSREGLER 2014 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE ANSVARET VANN, AVLØP OG NYE RETTSREGLER 2014 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE ANSVARET VED ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN ADVOKATFIRMAET GUTTORM JAKOBSEN AS KONGSVEIEN 91, 1177 OSLO TLF. 900 69 522 guttorm.jakobsen@juris.no

Detaljer

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold De viktigste lovparagrafer i forbindelse med ansettelser, oppsigelser og tvistebehandling Fraktefartøyenes Rederiforening 1. Ansettelse Skipsarbeidsloven

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad. Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg og Forsikringsoppgjør mm.

Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad. Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg og Forsikringsoppgjør mm. NOTAT Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad Fra : Advokat Jens Christian Skallerud skallerud@campbellco.no Dato : 11. mars 2016 Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 207.19/NSS 8. mars 2011. Akademikerne ber om lovarbeid som kan klargjøre adgangen til permittering

Deres ref Vår ref Dato 207.19/NSS 8. mars 2011. Akademikerne ber om lovarbeid som kan klargjøre adgangen til permittering Arbeidsdepartementet Postboks 8019 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 207.19/NSS 8. mars 2011 Akademikerne ber om lovarbeid som kan klargjøre adgangen til permittering Innledning Akademikerne anmoder med

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER BOLIGKJØPERFORSIKRING HVA ER DET? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Dette er nettadressen til brosjyren: http://www.fellesforbundet.no/internet/templates/section.aspx?id=803 Informasjonshefte ved permitteringer

Dette er nettadressen til brosjyren: http://www.fellesforbundet.no/internet/templates/section.aspx?id=803 Informasjonshefte ved permitteringer Opplysningene i denne brosjyren er basert på aktuelle avtaler og lover som var gjeldende i oktober 2008. Brosjyren finnes også i en nettbasert versjon på Fellesforbundets hjemmesider som vil bli oppdatert

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01156-A, (sak nr. 2009/188), sivil sak, anke over dom, (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Plahte)

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01156-A, (sak nr. 2009/188), sivil sak, anke over dom, (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Plahte) NORGES HØYESTERETT Den 5. juni 2009 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2009-01156-A, (sak nr. 2009/188), sivil sak, anke over dom, X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Plahte) mot A (advokat Bent

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre seg tariffavtalen(e)? Hovedtemaer 1. Organisasjonsretten 2. Særavtaler og

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE

ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE Vedtatt av administrasjonsutvalget, sak 0013/03, 05.06.04 Arbeidsreglement vedtatt i adm.utv. 05.06.2003 sak 0013/03 ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode

Detaljer

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer

Praktisk husleierett for næringseiendom

Praktisk husleierett for næringseiendom Praktisk husleierett for næringseiendom Utleie av nybygg/rehabiliterte lokaler Advokat Ottar F. Egset ottar.f.egset@foyen.no Problemstilling 2 Utleiers og leietakers rettigheter og forpliktelser i bygge/rehabiliteringsfasen

Detaljer

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Sammen med Oppdragsbekreftelsen gjelder disse Generelle forretningsvilkår arbeidsleie som People4you utfører for oppdragsgivere, om ikke annet uttrykkelig er avtalt

Detaljer

Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL

Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL Permitteringsinstituttet er vesentlig innskjerpet! Regelendringene fra 1.januar 2014 Arbeidsgiverperioden

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Staten, v/forsvarsdepartementet, v/ Forsvarsbygg Skifte eiendom Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo 0105 Oslo Org.nr: 975 950 662 heretter kalt selger og Selger: Rissa kommune

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER Boligkjøperforsikring hva er det? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19 KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND FORURENSNINGSLOVEN 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et

Detaljer

Informasjonshefte ved permitteringer

Informasjonshefte ved permitteringer Informasjonshefte ved permitteringer Revidert 1. oktober 2009 1 Informasjonshefte om permitteringer Dette heftet gir en beskrivelse av de lover, forskrifter og avtaler som gjelder i forbindelse med permittering

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER Boligkjøperforsikring hva er det? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Kort om omstilling og nedbemanning

Kort om omstilling og nedbemanning Kort om omstilling og nedbemanning TM dagen 19. januar 2009 Morten Bjerkhaug, advokatfullmektig HSH Ikke la dette bli deg Hvert år havner opp mot 1500 nye avskjeds- og oppsigelsessaker i rettssystemet.

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015 Skanska Norge AS v/trygve Schiøll Innkjøpsservice Advokatfirma AS Nyveien 19 8200 Fauske Besøksadresse Oslo: Akersgaten 8, 0158 Oslo Tlf.: +(47) 93 40 12 11 Dette brevet er kun sendt på e-post til: trygve.schioll@skanska.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

AVTALE OM DATASERVICETJENESTER knyttet til programvaren STORKJØKKENDATA 8.0 - ELEKTRONISK MATBESTILLING OG HJEMMEBOENDE ELDRE (heretter kalt Avtale)

AVTALE OM DATASERVICETJENESTER knyttet til programvaren STORKJØKKENDATA 8.0 - ELEKTRONISK MATBESTILLING OG HJEMMEBOENDE ELDRE (heretter kalt Avtale) AVTALE OM DATASERVICETJENESTER knyttet til programvaren STORKJØKKENDATA 8.0 - ELEKTRONISK MATBESTILLING OG HJEMMEBOENDE ELDRE (heretter kalt Avtale) mellom BS KJØKKENINFO (heretter kalt BS) og (heretter

Detaljer

Vedlegg 4 AVTALE. Det er i dag inngått avtale om mellom. Numedalsutvikling IKS Numedalstunet 3628 Veggli. Entreprenør

Vedlegg 4 AVTALE. Det er i dag inngått avtale om mellom. Numedalsutvikling IKS Numedalstunet 3628 Veggli. Entreprenør Vedlegg 4 AVTALE Det er i dag inngått avtale om mellom Numedalsutvikling IKS Numedalstunet 3628 Veggli og Entreprenør Innhold 1. Alminnelige bestemmelser... 4 1.1 Oppdragets omfang... 4 1.2 Gjennomføring

Detaljer

AVTALE OM STØYTILTAK

AVTALE OM STØYTILTAK AVTALE OM STØYTILTAK Prosjekt nummer 150035 Ephorte nummer: Kontraktsnummer: 1. PARTENE Tiltakshaver Navn: Organisasjonsnr: Staten v/forsvarsdept v/forsvarsbygg 975 950 662 Adresse: Pb 405 Sentrum, 0103

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

GENERELLE SALGS- OG LEVERINGSBETINGELSER FOR KGH

GENERELLE SALGS- OG LEVERINGSBETINGELSER FOR KGH GENERELLE SALGS- OG LEVERINGSBETINGELSER FOR KGH 1. Generelt 1.1 Disse generelle salgs- og leveringsbetingelser ("Vilkårene") gjelder for alle tjenester som ytes fra KGH til Kunden, med mindre noe annet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Om kontrakten Denne kontrakten gjelder for kjøp av bolig og fritidsbolig mellom private, der selgeren ønsker å selge eiendommen «som den er». Kontrakten er tilpasset avhendingslova som gjelder ved slike

Detaljer

NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER. Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013

NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER. Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013 NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013 1 INTRODUKSJON TIL TEMAET Omstillinger en del av hverdagen Krav til konkurransekraft

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stangeland & Co advokatfirma Veverigata 1 4514 MANDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0077-8 02.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Forsikringsdagene Hamar 2015. Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør

Forsikringsdagene Hamar 2015. Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør Forsikringsdagene Hamar 2015 Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør Tema Storskader så langt i år Problemstillinger knyttet til kommuners ansvar ved arealplanlegging og byggetillatelser Nytt innen

Detaljer

ASLEM 12 26. 1. Anvendelse 2. Forholdet ASLEM 12. Side 1 av 6 6.01.2012

ASLEM 12 26. 1. Anvendelse 2. Forholdet ASLEM 12. Side 1 av 6 6.01.2012 26 6.01.2012 Anbefalte salgs av Elektroforeningen. og leveringsbetingelser for elektrisk materiell i Norge, utarbeidet Salgs og leveringsbetingelsene regulerer ikke levering av tjenester, elektriske husholdningsapparater,

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Parter Kjøper Navn: fødselsnr.: Navn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/sted: E-post: Selger Navn: fødselsnr.: Navn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/sted: E-post: Side 1 av 8 Betaling Kjøpesum, kr med bokstaver

Detaljer

Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015

Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015 Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015 Rundskriv nr 8/2014 utgår Til småkvalfangere og registrerte kjøpere av kvalprodukter REGULERING AV KVALFANGSTEN 2015 AU legger opp til samme reguleringsopplegg som i fjor,

Detaljer

Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER.

Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER. Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER. Alminnelige leveringsbetingelser Anvendelse 1. Nedenstående

Detaljer

Arbeidstakeroppfinnelser

Arbeidstakeroppfinnelser Arbeidstakeroppfinnelser Bioteknologisk Brennpunkt Møteplass IPR Arbeidstakeroppfinnelsesloven og erfaringer fra meklingsnemnda Lisbeth Garder Wolther lgw@zacco.com Arbeidstakeroppfinnelser lovens virkeområde

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Energi Norge Energiakademiet 25. januar 2012 Advokat Hallvard Gilje Aarseth Tema Et forsvarlig sikkerhetsnivå En

Detaljer

STORTINGETS ADMINISTRASJON. Enkel rammeavtale tjenester. Barnehageplasser

STORTINGETS ADMINISTRASJON. Enkel rammeavtale tjenester. Barnehageplasser STORTINGETS ADMINISTRASJON Enkel rammeavtale tjenester Barnehageplasser Avtalenummer: Avtalens tidsrom: 27.01.2016-01.07.2018 ENKEL RAMMEAVTALE TJENESTER Avtalen er inngått mellom: Org.nr.

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Norsk Bedriftshelsetjeneste AS Att. Svein Thomas Madsen Postboks 1374 5507 HAUGESUND Deres referanse Vår referanse Dato 2010/291 09.02.2012 Avvisning av klage på

Detaljer

BEDRIFTSFASTSATTE ALDERSGRENSER. Advokat Tor Brustad DM300012

BEDRIFTSFASTSATTE ALDERSGRENSER. Advokat Tor Brustad DM300012 BEDRIFTSFASTSATTE ALDERSGRENSER Advokat Tor Brustad DM300012 Hva jeg hadde tenkt å kommentere Hva er gjeldende rett? Hvor går vi? Hvilke problemer må vi finne en løsning på? Liv og lære? Behov for avklaring?

Detaljer

Entreprenørens forsinkelse i totalentrepriser, NS 3431 punkt 25. av advokat Thor Johan K. Larsen

Entreprenørens forsinkelse i totalentrepriser, NS 3431 punkt 25. av advokat Thor Johan K. Larsen I. Innledning Entreprenørens forsinkelse i totalentrepriser, NS 3431 punkt 25 av advokat Thor Johan K. Larsen Ikke sjelden avsluttes totalentreprenørens kontraktarbeid senere enn den avtalte sluttfrist.

Detaljer

Gjennomgang og status rettslige utgangspunkter, nyere rettspraksis mv. Advokat Jens Naas-Bibow

Gjennomgang og status rettslige utgangspunkter, nyere rettspraksis mv. Advokat Jens Naas-Bibow Gjennomgang og status rettslige utgangspunkter, nyere rettspraksis mv Advokat Jens Naas-Bibow 1 Rett til å ha/etablere nettanlegg forutsetter et stiftelsesgrunnlag Rett til å ha eller etablere infrastruktur

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV JORD

AVTALE OM LEIE AV JORD AVTALE OM LEIE AV JORD 1. AVTALENS PARTER: Eier (den som leier ut jord) Navn som eier av eiendommen Mellom og Leier (den som skal leie jord) Navn som eier av eiendommen gnr bnr kommune gnr bnr kommune

Detaljer

HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE

HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN g.jakobsen@haavind.no

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.01.2007 Ref. nr.: 07/2282 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr. 28/2006 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

KONTRAKTBESTEMMELSER 2. PRESISERINGER OG ENDRINGER I FORHOLD TIL ANVENDT KONTRAKTSSTANDARD

KONTRAKTBESTEMMELSER 2. PRESISERINGER OG ENDRINGER I FORHOLD TIL ANVENDT KONTRAKTSSTANDARD Vedlegg 04 KONTRAKTBESTEMMELSER 1. KONTRAKTSBESTEMMELSER Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser (i det følgende "NS 8407"), samt de presiseringer

Detaljer

1. GENERELT 1.1 Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag om tjenester som utføres for kjøper, med mindre annet er avtalt skriftlig.

1. GENERELT 1.1 Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag om tjenester som utføres for kjøper, med mindre annet er avtalt skriftlig. Side 1 av 6 1. GENERELT 1.1 Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag om tjenester som utføres for kjøper, med mindre annet er avtalt skriftlig. 1.2 Dersom leverandøren benytter eller henviser

Detaljer

ER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER?

ER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER? ER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER? DA BØR DU LESE DETTE. Når Vegvesenet, Jernbaneverket, Statnett eller andre tiltakshavere skal utføre byggearbeider på eller over

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer