Nyhetsbrev NORWAT. Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade NORWAT

Transkript

1 Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade NORWAT Nordic Road Water NORWAT Etatsprogrammet Nordic Road Water, NORWAT, er et fireårig forsknings- og utviklingsprogram (FoU) i Statens vegvesen som startet januar NOR- WAT skal frembringe ny kunnskap og nye metoder slik at Statens vegvesen planlegger, bygger og drifter vegnettet uten å gi uakseptabel skade på vannmiljøet. Hovedformålet med programmet er å lage en verktøykasse som kan brukes under anlegg og drift for å avgjøre når og hvordan forurenset vegvann skal renses. For å oppnå dette skal NOR- WAT generere kunnskap om nye miljøgifter og effekter av forurenset avrenningsvann på vannmiljøet. Programmet skal også vurdere tiltak for å hindre at forurensing oppstår. I tilfeller der spredning av miljøgifter er uunngåelig, skal det utarbeides tiltak for å redusere risikoen for skader på miljøet. NORWAT omhandler kjemiske og biologiske miljøkonsekvenser som følge av forurenset vegvann fra både anleggs- og driftsfasen av vegnettet. Dette inkluderer også forurenset tunnelvaskevann og avrenning fra snø- og massedeponi. Det skal frembringes kunnskap om dagens renseløsninger bl.a. i forhold til tilstand, funksjonalitet (renseegenskaper) og deres betydning i landskapet utover det å være et rensetiltak (estetikk, biologisk mangfold etc.). Nye tiltak og metoder vil også bli testet. Utarbeidelse av kriterier for når, og eventuelt hvilke renseløsninger som skal velges hvor, vil være en viktig suksessfaktor for prosjektet. Resultatene fra NORWAT forventes å ha stor nytte ikke bare internt i Statens vegvesen og aktører i samferdselssektoren, men også for miljø-forvaltningen og forskningsmiljøene. NORWAT har to arbeidspakker; «Miljø i anleggsfasen» og «Miljø i driftsfasen». Begge arbeidspakkene har delprosjektene Miljøgifter, Biologiske effekter og tålegrenser, Renseløsninger utforming og drift, Kildereduksjon og Deponi. Mer informasjon om NORWAT er tilgjengelig på programmets nettsider: Hauerseter. Foto: Susanne Lund Johansen 15. februar 2013

2 Spredning av plastfibre fra sprøytebetong - Kartlegging av spredningsmåte og mottiltak Plastfibre benyttes i sprøytebetong for å sikre fjelloverflaten. En del av sprøytebetongen vil under sprøyting prelle av fjellet og falle ned på sålen i tunnelen. Flere av Statens vegvesens tunnelprosjekter har erfart at store mengder plastfiber fra sprøytebetong ender opp langs kyst- og strandsone. Byggstudentene Inna Likhosherskaya og Kalambayi Rodrigue har i sommer bistått Vegdirektoratet med å avdekke hvordan plastfiber kan spres fra tunnelanleggene, miljøpåvirkning utover å være et forsøplingsproblem samt tiltak for å redusere og hindre fiberspredning. Flere av tiltakene som foreslås vil også være effektive for å hindre spredning av tennlunter (Nonel-slanger). Arbeidet er oppsummert i Statens vegvesen rapport nr Denne kan lastes ned fra våre nettsider: Fag/Publikasjoner/Publikasjoner Som oppfølging til prosjektet er det nå satt fokus på om spredning av mikrofibre som tilsettes betong for brannsikring av denne også kan utgjøre et miljøproblem. Aktiviteten kartlegger dagens praksis ved bruk og påføring av brannsikringsfibre, mulige spredningsveier til omgivelsene og aktuelle tiltak for å hindre spredning av fibre fra anlegget til omliggende miljø. Innspill og erfaringer mottas med takk! Kontaktperson: Miljømessige konsekvenser og tiltak for tunnelbygging i områder med alunskifer NORWAT har igangsatt et FoU-samarbeid med Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) og utbyggingsprosjektet Rv4 Gran grense - Jaren om riktig håndtering av masser fra veganlegg med alunskifer. Alunskifer, en variant av svartskifer, er en meget variert bergart med en rekke ulike egenskaper og effekter. Noen typer kan være kilde til sur avrenning som vasker ut iboende tungmetaller og radioaktive nuklider, mens andre typer ikke har disse egenskapene. Statens vegvesen rapport nr. 146 «Spredning av plastfibre fra sprøytebetong kartlegging av spredningsmåte og mottiltak» av Inna Likhosherskaya og Kalambayi Rodrigue Nyembwe Problemstillinger knyttet til utbygging i alunskiferområder er spesielt aktuelle for prosjektet Rv4 Gran grense Jaren som starter bygging i Det er anslått at prosjektet må håndtere m3 alunskifer. FoU-arbeidet har som hovedformål å sikre at utbygging i alunskiferområder ikke skal ha uakseptable konsekvenser for miljøet. Arbeidet vil fokusere på muligheten for lokal deponiløsning som sikrer at alunskiferen ikke får muligheten til å 2

3 reagere med fukt og luft og dermed avgi skadelige stoffer til omliggende miljø. Prosjektet vil også fokusere på å fremme gode tiltak for å unngå negative effekter av reaktiv alunskifer på omliggende miljø under og etter at vegen er bygget. Resultatene fra dette samarbeidsprosjektet vil være førende for hvordan man skal håndtere alunskiferproblematikk i andre vegprosjekter samt annen aktivitet som f.eks. gruvedrift og byggeaktivitet. Miljøforvaltningen vil også ha stor nytte av resultatene. Alunskifer i veksling med mænaitt, Rv 4 gran. Foto: Per Hagelia. Lindis Skipperud (Universitetet for miljø og biovitenskap): lindis.skipperud@umb.no Siltgardiner Funksjon, tilpassing og oppfølging Ved anleggsgjennomføringer nær og i vann, ved grave-, mudre- og utfyllingsarbeider, samt utslipp av ulike typer drivevann og vann fra byggegroper og anleggsområder ellers, trenger Statens vegvesen å ha kontroll på partiklene i dette vannet. Dette gjelder både rene partikler og partikkelbundne forurensninger. Derfor er det viktig at Statens vegvesen ved anleggsgjennomføring gjennomfører beskyttelsestiltak og følger opp med kontroller. Turid Winther-Larsen utarbeider i disse dager en rapport om siltgardiners funksjon, tilpassing og oppfølging. Målgruppen for rapporten er: Prosjektleder - som gir en faglig oversikt over miljøbeskyttende tiltak og deres funksjon. Prosjektmedarbeider - som bestiller bruk av siltgardin i et utbyggingsprosjekt gjennom beskrivelser og krav i kontraktens prosesskoder. Kontrollingeniøren som skal følge opp entre prenøren og tiltakets funksjon og virkning, under anleggsgjennomføringen. Turid Winther-Larsen (Statens vegvesen, Region Øst): turid.winther-larsen@vegvesen.no 3

4 Regulering av ph i avløpsvann fra tunnelanlegg med CO2-gass Anleggsvann fra tunneldriving kan periodevis være sterkt basisk og ha ph opp mot som følge av kontakt med fersk sprøyte- og injeksjonsbetong. Høy ph kan i seg selv være skadelig for vannlevende organismer. Regulering av tunnelvannets ph er imidlertid også viktig for å unngå for høye konsentrasjoner av giftig ammoniakk. Ammoniakken stammer fra udetonert emulsjonssprengstoff kombinert med ph > 8. Malin Torp og Hedda Vikan arbeider med en rapport som tar for seg prinsipper for regulering av basisk tunneldrivevann ved hjelp av CO2-gass. Metoden blir sammenlignet med dagens praksis hvor syredoseringsanlegg blir benyttet for ph-regulering. Rapporten gir eksempler på CO2-anlegg og erfaringer fra svenske prosjekter. Malin Torp (Statens vegvesen, Region Øst): malin. torp@vegvesen.no Forurensningsproduksjon i tunneler Tunnelvaskevann er sammenlignet med ordinært vegvann betydelig mer forurenset. I nyere tunneler er det derfor vanlig å inkludere renseløsninger i form av rensebasseng. Imidlertid er det mange eldre tunneler som ikke har dette. NORWAT har etter ønske fra Byggherreavdelingen i Region Øst utarbeidet en oversikt over tunneler med og uten renseløsning. I tillegg har det blitt gjennomført en skrivebordsøvelse for å estimere forurensingsproduksjonen i disse tunnelene. Dette vil være viktig informasjon i forhold til å vurdere hvorvidt rensetiltak skal iverksettes i tunneler uten noe form for rensing av vaskevann. Endelig rapport vil være klar i løpet av våren Malin Torp (Statens vegvesen, Region Øst): malin.torp@vegvesen.no Internasjonale renseløsninger for vegavrenning Litteraturstudie Et av NORWATs resultatmål er å lage en metode for å avgjøre når, hvor og hvilke rensetiltak som skal iverksettes. I den sammenheng ønsker vi å få en oversikt over hvordan avrenning fra veg og vegprosjekter forvaltes av andre lands vegmyndigheter. Aquateam jobber for tiden med en litteraturgjennomgang som beskriver praksis for når og hvordan vann fra veg og vegprosjekter renses i Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland, sveits, England, Østerrike og Portugal. Studiet er basert på en spørreundersøkelse og et dokumentsøk. Rapporten forventes ferdigstilt i løpet av februar Arnt-Olav Håøya (Aquateam): arnt-olav.haoya@aquateam.no 4

5 Biodiversitet i rensedammer For å rense forurenset avrenningsvann fra høytrafikkerte veier så er det i de siste årene bygget over 150 naturbaserte rensedammer, og flere er under planlegging. I tillegg til å rense avrenningsvannet, så ser det ut som om disse renseløsningene også kan være av betydning som habitat for flere ulike vannlevende organismer. Det er blant annet registrert amfibier og sjeldne øyenstikkerlarver i noen rensedammer. Det er en generell nedgang i antall gårdsdammer i landbrukslandskap, og rensedammer langs vei kan tenkes å bidra positivt til at dammer som biotop opprettholdes. Det er imidlertid lite kunnskap om dette både i Norge og internasjonalt. NORWAT har derfor inngått FoU-samarbeid med Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) for å studere dette nærmere. Hovedformålet er å avdekke rensedammenes betydning for biologisk mangfold i et lokalt og regionalt perspektiv, samt egnethet som biotop for damlevende organismer. Prosjektet startet våren 2012 og forventes avsluttet Masterstudent ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) Helene Thygesen har vært med fra starten og vil i løpet av våren 2013 presentere de første resultatene fra prosjektet. Biologiske effekter av vegsalt tidsstudie av småkrepssamfunnet i Øvre Jerpetjern NORWAT inngikk i november 2012 FoU-avtale med Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å avdekke eventuelle biologiske endringer i Øvre Jerpetjern som følge av vegsalt fra E134 mellom Kongsberg og Notodden. Innsjøen har vært en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet av langtransporterte forurensinger (sur nedbør) og hvor det finnes data over tidsutviklingen i vannkjemi og biologi (småkreps). Selv om saltkonsentrasjonene i Øvre Jerpetjern fortsatt er relativt lave sammenlignet med andre vegsaltpåvirkede innsjøer, har saltkonsentrasjonene firedoblet seg siden midten av 80-tallet og frem til i dag. Overvåkning av denne innsjøen gjennom flere år gir oss derfor en unik mulighet til å se om de økte saltkonsentrasjonene har medført endringer i småkrepssamfunnet. Resultatene ventes klare juni Innsamling av bunndyr fra Skullerud rensedam. Foto: Sondre Meland John Edward Brittain (Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum): j.e.brittain@nhm.uio.no Småkrepssamfunnet i Øvre Jerpetjern domineres av vannloppen Bosmina longispina og hoppekrepsen Cyclops scutifer. B. longispina er den vanligste vannloppe i Norge og opptrer både i de frie vannmasser i innsjøer og strandsonen. C. scutifer er den vanligste hoppekrepsen. Man finner den primært i de frie vannmasser, men den kan også treffes i strandsonen (foto: Inta Dimante-Deimantovica). Thomas Corell Jensen (Norsk Institutt for Naturforskning): thomas.jensen@nina.no 5

6 Tilstandsstatus rensebassenger NORWAT skal i 2013 gjennomføre en kartlegging av tilstanden til et utvalg av rensebassenger langs hovedvegnettet i Norge. Det er et behov for å se nærmere hvorvidt rensedammene fungerer som de skal. Det er i de siste årene bygget mange slike renseanlegg, og det er naturlig å ha en gjennomgang for å få en oversikt over hvordan disse fungerer driftsmessig. Konkurransegrunnlaget ble lagt ut i starten av februar, med tilbudsfrist 1. mars. Claire Bant (Statens vegvesen, Region Øst): claire. bant@vegvesen.no Ny renseløsning for tunnelvaskevann ved Nordbytunnelen Vassum rensebasseng er lokalisert langs E6 (Frogn kommune, Akershus) og er bygget som et vått overvannsbasseng bestående av et støpt forsedimenteringskammer etterfulgt av et hovedbasseng Bassenget mottar vaskevann fra tre tunneler; Nordby-, Smiehagen- og Vassumtunnelen. I tillegg mottar bassenget avrenning fra vegarealet i mellom de nevnte tunnelene. Hensikten med bassenget er å redusere bidraget av forurensende stoffer til Årungselva, som er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Til tross for rensetiltak er det dokumentert negative effekter i form av redusert vekst hos ensomrig sjøørret nedstrøms E6. I tillegg er det dokumentert utslipp av høye konsentrasjoner av løste forurensningsstoffer i utløpet av rensebassenget under vaskeepisoder. Med bakgrunn i dette ble det i 2012 gjennomført et prosjekt for å vurdere muligheten for å etablere et ekstra rensetrinn, med den hensikten å fjerne forurensningsstoffer løst i vannfasen. Oppdraget gikk til COWI AS og resulterte i rapporten «Nytt rensetrinn i Vassum rensebasseng mulighetsstudie». En av løsningene som er beskrevet i dette mulighetsstudiet er en egen separat renseløsning for tunnelvaskevann fra Nordbytunnelen. Nordbytunnelen er klart det største bidraget av tunnelvaskevann til Vassum rensebasseng, og ved å separere det bort fra rensebassenget antar man at rensebassenget vil kunne fungere optimalt for tunnelvaskevann fra de øvrige to tunnelene, samt avrenning fra vegarealet i mellom de tre tunnelene. Renseløsningen, som baserer seg på sedimentering og filtrering, vil i første omgang bli testet ut i form av et pilotanlegg. Pilotanlegget vil om mulig bli ferdig bygget i 2013 og klar for uttesting i Resultatene som oppnås herfra vil kunne avgjøre om det skal etableres en permanent løsning for Nordbytunnelen senere, og eventuelt om denne løsningen er aktuell for andre tunneler. Oversiktsbilde over E6 (Frogn kommune, Akershus) med sedimenteringsbasseng og omkringliggende tunneler. Renset vaske- og avrenningsvann drenerer ut i Årungselva. Innsjøen Årungen ligger til høyre i bildet. Elisabeth Rødland (Statens vegvesen, Region Øst): elisabeth.rodland@vegvesen.no 6

7 Fordrøyning og rensing av overflatevann ved vanning av grøntanlegg langs veg NORWAT har inngått samarbeid med Prosjekt rv. 150 Ulven-Sinsen om å utvikle en ny løsning for å rense, fordrøye og utnytte lokalt overvann fra trafikkert veg til å vanne planter. Det brukes betydelige ressurser på å tilføre vann med drikkevannskvalitet til grøntanlegg langs vei og gate i tettbygde strøk. Trær og annen vegetasjon bruker store mengder vann på solrike og varme dager og dersom man kan fordrøye overvann fra nedbørsrike perioder kan det brukes til vanning av vegetasjon når det er behov for det. Forutsetningene er at kvaliteten på vannet er tilstrekkelig god til at plantene utvikler seg normalt. Det er utarbeidet et forslag til løsning med fordrøyning av overvann fra veg i betongkummer under bakken. I systemet inngår en forbehandling med sedimentering og oppsamling av vann i magasiner. Vannet i magasinet pumpes opp i grøntanlegget ved hjelp av en pumpe som drives av energi fra et lokalt plassert solcellepanel. Prosjektet skal se på mengden av partikkelbundne og løselige elementer i systemet og vurdere plantenes vekst og utvikling i tillegg til effektiviteten av renseløsningen. Prosjektering av løsningen vil foregå i FoU-avtale med NIVA om miljøgifter og biologiske effekter NORWAT og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) inngikk et FoU-samarbeid høsten 2012 med varighet ut programperioden. I samarbeidet skal nye og gamle miljøgifter fra veiavrenning undersøkes og resultater her kobles mot økotoksikologi. Prosjektet vil ha en inndeling i 4 ulike temaer; 1) State of the art vegrelaterte miljøgifter, 2) Tunnelvaskevann, 3) Vegbygging (f.eks. tunneldriving) og 4) Vegvann. I «State of the vegrelaterte miljøgifter» vil bl.a. Klima og forurensningsdirektoratet sitt produktregister bli gjennomgått for å finne ut hvilke kjemikalier som brukes og det vil bli gjort en vurdering av miljøegenskapene (giftighet, nedbrytbarhet og bioakkumuleringspotensiale). I «Tunnelvaskevann» og «Veganlegg» vil blant annet avrenningsvann fra tunnelvaskevann og tunneldriving screenes for miljøgifter og toksisiteten vurderes. Temaet for «Vegvann» vil være å vurdere giftigheten av vann fra veg i dagen, snødeponering og håndtering av avrenningsvann, avrenning fra vegfyllmaterialer og vurdering av ulike rensemetoder. Sissel Brit Ranneklev (Norsk institutt for vannforskning): sissel.ranneklev@niva.no Fordrøyning-, rense- og vanningsanlegg i byområde. Ill: Basal Kontaktperson: Ingjerd Solfjeld (Statens vegvesen, Region Øst): Ingjerd.solfjeld@vegvesen.no Astrid Brekke Skrindo (Statens vegvesen, Vegdirektoratet): astrid.skrindo@vegvesen.no 7

8 Masterstudenter Isabel Stubberud Næss, Naturmiljø og Analytisk kjemi v/ntnu Tema for masteroppgaven er hvordan anleggsarbeid påvirker vannkjemien i gjennomgående bekkesystemer. Utbyggingsprosjektet langs E6 er brukt som case. Viktig tema for oppgaven er å studere hvordan byggeaktiviteten påvirker metallenes tilstandsformer (speciering) i bekkevannet. Kunnskap om dette er viktig blant annet ut i fra at metallenes tilstandsform er helt avgjørende i forhold til negative effekter på vannlevende organismer. Halldis Fjermestad og Tari Helmers, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap v/umb I forbindelse med bygging av tunnel på ny Rv 4 på Hadeland så gjennomføres en kartlegging av mobiliteten av uran og andre tungmetall fra bergartene inkludert alunskifer i området. Sekvensiell ekstraksjon av borekaksprøver fra tunnelområdet vil bli gjennomført for på den måten å studere hvor hardt de ulike metallene er bundet til steinen. I tillegg vil det bli gjennomført utlekkingsforsøk som funksjon av tid og ph av et utvalg av prøvene. Resultatene vil inngå i miljørisikovurderingen knyttet til deponering av alunskifermasse lokalt i området. Isabell i gang med vannprøvetagning i felt. Foto: Siri Guldseth Helene Thygesen, Institutt for naturforvaltning v/umb Masteroppgaven inngår som en del av FoU-samarbeidet med Naturhistorisk museum innen biologisk mangfold i rensedammer. Bunndyr og vannkjemi er samlet inn fra 12 rensebassenger ved E6 (Oslo- Råde). Oppgaven skal forsøke å avdekke hvilke faktorer (vannkjemi, trafikkmengde, nærhet til andre dammer etc.) som påvirker biodiversiteten i rensebassengene. Susanne Lund Johansen, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap v/umb I flere av Statens vegvesen sine rensebasseng lever det rumpetroll om våren. Min masteroppgave går ut på å finne ut om rumpetroll i to rensebassenger langs E6 (Oslo og Akershus) akkumulerer metaller etterhvert som de vokser opp. Dessuten undersøker jeg om de er påvirket av eventuell metallforurensning og organiske miljøgifter ved hjelp av biomarkørene metallothionein og EROD. Hovedhypotesene er at konsentrasjonen av metaller i rumpetrollene øker over tid, at uttrykt metallothionein og EROD øker over tid og at metallkonsentrasjon i vev kan forklare metallothionein-nivåene. Froskedød etter tunnelvask. Rumpetroll av vanlig buttsnute frosk (Rana Temporaria) fra Vassum rensedam. Foto: Susanne Lund Johansen 8

9 Programleder Sondre Meland Programsekretær Marie (Mia) Haakensen Miljø i anlegg Hedda Vikan Miljø i drift Kjersti Wike Kronvall kjersti.kronvall@vegvesen.no (Permisjon) NORWAT skal gjennom ny kunnskap bidra til at Statens vegvesen planlegger, bygger og drifter vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Miljø i drift Kristine Flesjø kristine.flesjo@vegvesen.no NORWAT Nordic Road Water 9