MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT. Orkdal kommune

Transkript

1 MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT Orkdal kommune Behandlet i Hovedutvalg forvaltning Vedtatt i kommunestyret

2 FORORD I rundskriv av juli 2002 Forvaltning av hjortevilt og bever er det gitt føringer om at kommunene skal utarbeide målsettinger for hjorteviltet. Den nye forskriften om forvaltning av hjortevilt og bever la også et større ansvar for denne forvaltningen fra Fylkesmannen til kommunen. I forskriften står bl.a.: Kommunens økte handlingsrom skal løse de lokale utfordringene og sikre de verdiene som hjortevilt og bever representerer. Kommunen får økt ansvar for de offentlige verdier knyttet til hjortevilt og bever. De offentlige verdier og interesser er bl.a. knyttet til opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer og andre skader/ulemper. Kommunene har derfor et ansvar for å regulere størrelsen på de ulike bestandene. Kommunene skal stimulere til at jaktrettshaverne lager sine forvaltningsplaner og at tildeling av hjortevilt skjer etter godkjente planer. I forskriftens 14 står bl.a.: Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Bestandsplanene til jaktrettshaverne skal altså ta hensyn til den offentlige målsettingen kommunens målsetting. Orkdal kommune har til nå ikke hatt noen slik målsetting nedfelt i noe kommunalt dokument. Fram til nå har likevel ikke viltforvaltningen i kommunen foregått uten mål og mening. Samarbeidet mellom kommunens viltorgan og jaktrettshaverne har vært konstruktivt og godt i mange år. Framover skal nå det gode samarbeidet være forankret i dette konkrete dokumentet. Hovedutvalg forvaltning ga i møte høsten 2008 sin tilslutning til at arbeid med et målsettingsdokument skulle settes i gang. Ei arbeidsgruppe bestående av Geir Inge Singstad fra hovedutvalget, Per Kåre Vinterdal fra Orkdal Utmarksråd, Anders Husdal fra Orkdal Skogeierlag og Erling Revhaug fra Orkla Landbruk som sekretær, har hatt to møter og legger med dette fram sitt forslag. Innhold 1. Historikk Hjorteviltet i Orkdal Utvikling i hjorteviltbestandene i Orkdal Regelverket Viltloven Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Forskrift om utøvelse av jakt og fangst Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Orkdal kommune Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort Avtale mellom kommunen og Orkdal Utmarksråd Definisjoner Mål - forvaltning av hjortevilt i Orkdal Hovedmål Delmål Fellingsavgift og feilskyting Varighet og revidering

3 1. Historikk 1.1 Hjorteviltet i Orkdal Hjortevilt har vært en del av kommunens dyreliv helt fra historisk tid. Antall og omfanget av dyregraver viser at viltet som matressurs har vært utnyttet fra gammelt av. Fra de første åra av 1900 tallet er de tidligste opplysningene om dyr som er blitt skutt. Noe av det mest særegne for vilthistorikken i Orkdal står minister Christian Thams for da han i 1907 kjøpte Songlia og etablerte Sognli Jaktklub A/S. Han startet et nybrottsarbeid med aktiv viltpleie for å gagne hjorten på Songlieiendommen og fikk raskt som resultat en stor lokal hjortestamme. Utover mellomkrigstida ble hjorten et stadig vanligere innslag i Orkdalsfaunaen, med unntak for områder øst for Orkla der den fortsatt er nokså sjelden å se i nordre deler. Utbredelsen av rådyr har økt på etter 2. verdenskrig, og den finnes i dag over hele kommunen. Elg har vi hatt sporadisk over hele kommunen i minst 100 år, særlig i øst, men de store mengdene vi har sett de siste 10-åra har vi nok neppe hatt tidligere. Fram til viltnemndene ble opprettet i 1952 var adgangen til å felle dyr knyttet til skattenummer. I 1952 ble de statlige viltnemndene opprettet og det ble innført minsteareal for fellingsløyve. I 1976 ble det felt 13 elg av en tildelt kvote på 16. Tildeling og felling økte jevnt det etterfølgende tiåret, og i 1988 ble det for første gang felt mer enn 100 dyr. Veksten i elgstammen fortsatte å skyte fart og nådde en topp i år 2000 med 313 skutte elger. Deretter har en bevisst arbeidet for å få redusert mengden dyr og har nå i 2008 kommet ned på nivået først på nittitallet. I de siste tiåra har elgen vært det dominerende hjorteviltet, både når det gjelder mengder og interesse blant jegere, men etter at elgstammen ble redusert har hjortestammen fortsatt sin økning. Hjorten er nå kanskje å betrakte som den viktigste viltressursen i kommunen. Veksten i elgstammen sammen med økt fokus på beiteressursen satte fart i debatten om størrelsen på stammen og beite som begrenset ressurs. De første planene utarbeidet av rettighetshaverne kom og økte fokuset på viltet som ressurs sett i sammenheng med rettighetshavernes øvrige ressurser. I 2006 ble all tildeling av elg gjort med bakgrunn i bestandsplaner. Et av de kriterier som slike planer skal måles opp i mot er kommunens overordnede målsettinger for viltforvaltningen. Overføring av forvaltningsansvar til rettighetshaverne styrker behovet for en god prosess med størst mulig oppslutning om de overordnede målene. I perioden fra 1999 til 2001 ble det gjennomført et større merkeprosjekt i regionen. Dette prosjektet gav ny kunnskap om elgbestanden i kommunen. Av de merkede dyrene i området var det tilnærmet bare stedbundne elg, i motsetning til våre nabokommuner der det i stor grad var trekkende elg. Den nye kunnskapen gav elgforvaltningen i kommunen en grei avklaring på avgjørende spørsmål. 1.2 Utvikling i hjorteviltbestandene i Orkdal Elg Innføring av rettet avskyting i 1974, i praksis fredning av hunndyr og stor andel kalveskyting, og omlegging i skogbruket med mer bestandsskogbruk, førte til en økning av elgstammen i kommunen. Stammen steg jevnt og trutt fra noen få 10-talls dyr på 3

4 sekstitallet og først på syttitallet og gjorde noen kraftige byks på nittitallet fram til toppen rundt år Elgbestanden i Orkdal har forandret seg mye fra 1990 til 2008 (se figur nedenfor). I siste halvdel av 1990-tallet var elgbestanden sannsynligvis på sitt største i tetthet. Samtidig var produksjonen svært lav med blant annet en lav andel ku med kalv og en relativt lav andel tvillingkalver. Samtidig var andelen okser i bestanden svært lav, og spesielt var andelen store okser fraværende. Med unntak av 1998 har jakttrykket på okser vært det høyeste av alle kjønns- og alderskategorier. På sitt verste var det i overkant av 4 kyr per okse i bestanden. Fra slutten av 1990-tallet og fram til de siste par åra har en hatt et økt jakttrykk på kyr. I disse åra ble over 10 % av kuandelen i stammen tatt ut. Dette har tydeligvis hatt den ønskete virkning på å få elgstammen ned på et akseptabelt nivå i forhold til de skogskadeproblemer vi har hatt. Den store tettheten av elg førte til et økt beitepress på skogen, og flere steder fantes store og omfattende beiteskader Kvote Felt Antall dyr Årstall Figuren viser utvikling i tildeling og avskyting av elg i Orkdal fra 1990 til Fra 2000 har tettheten i elgbestanden gradvis blitt redusert til under det halve i Hjort Med bakgrunn i fellingsstatistikker, har det fra starten av 1980-tallet til slutten av tallet vært en jevn vekst i hjortebestanden i kommunen. Mye av årsaken til dette kan blant annet skyldes høy avskytning på hanndyr og lavere avskytning på hunndyr. Alder og kjønnsammensetningen i jaktuttaket har vært skjevt fordelt over lengre tid. Voksen bukk har vært den kategorien som har vært beskattet høyest av alle kjønns- og alders kategorier. Først på åttitallet ble det felt 3-4 ganger så mange bukker som koller, mens det de siste åra har blitt atskillig bedre fordeling. Gjennomsnittet for årene var 39 % felte bukker og 32 % felte koller. Andelen ungdyr av disse har også økt. Kalvuttaket har prosentvis vært nokså jevnt i alle år. I 2007 ble det i sett færre enn 2 koller pr. bukk. 4

5 Som figuren under viser har det nærmest vært en eksplosiv økning i hjortebestanden utover 2000-tallet. Kanskje ser vi nå en utflating som resultat av en bedre kjønns- og aldersbalanse i uttaket. Den store hjortestammen har hatt uheldige virkninger på jordbruk og biltrafikk, og det har derfor vært ønskelig å bremse den kraftige økningen i stammen vi har sett i det siste Tildelt Felt Antall dyr Årstall Figuren viser utviklingen i tildeling og avskyting av hjort i Orkdal i årene 1990 til Rådyr Antall felte rådyr har variert mye fra år til år. På starten av 1990-tallet ble det felt svært mye rådyr,85 dyr i 1985, mens situasjonen endret seg dramatisk mot 2000-tallet, med over en halvering i antall felte rådyr. Fra 2000 til 2005 kan det tyde på at bestanden har økt noe igjen, og antall fellinger har hatt en gradvis økning. De seinere åra har det vært tilnærmet fri avskyting på rådyr, og en mener at variasjon i stammestørrelse først og fremst skyldes rovdyrpredasjon og vinterklima. Tildelte kvoter har betydd minimalt for jaktresultatene fordi fellingsprosentene lå godt under 50 %. I Orkdal har ikke jakta hatt samme betydning for utviklingen slik som for elg og hjort. 2. Regelverket Noe av det lovverket og avtaleverket som legger rammene for viltforvaltningen i Orkdal er gjengitt nedenfor. 2.1 Viltloven De viktigste momentene i loven er gjengitt nedenfor: 1. (lovens formål) 5

6 Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 2. (lovens virkeområde) Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Loven gjelder også i Norges økonomiske sone. 3. (fredningsprinsippet) Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved vedtak om jaktbarhet og jakttider etter 9 skal det særlig legges vekt på at arten produserer et høstingsverdig overskudd og at den har ressursbetydning. Det skal også legges vekt på jakt- og fangsttradisjon i vedkommende område og på den skade viltet gjør. Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Det er forbudt å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt. Dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr. Forbudet etter 24 og 25 gjelder ikke slik avliving. Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. 2.2 Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 1. Formål Formålet med denne forskrift er å bidra til at forvaltningen av hjortevilt og bever ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Forvaltningen skal legge til rette for en lokal, langsiktig forvaltning med næringsmessig og rekreasjonsmessig nyttiggjørelse av viltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som medfører at hjortevilt og bever ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Hele forskriftsteksten finnes på Forskrift om utøvelse av jakt og fangst 1. Formål Formålet med denne forskrift er å bidra til at: a) jakt- og fangsttradisjonene føres videre gjennom høsting av viltproduksjonen til gode for landbruksnæringen og friluftslivet, b) jakt- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser, og c) jakt- og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom. Hele forskriftsteksten finnes på Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Orkdal kommune Fastsatt av Orkdal kommune 20. april 2002 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. 6

7 Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Orkdal kommune. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele/Deler av kommunen Elg: Minsteareal i daa I II Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Bever Fordelingsgrunnlag Hele kommunen Beverjakt ikke innført Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Orkdal kommune i forskrift 11. juni 2002 nr. 604 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. III 2.5 Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 23. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 13, 40, 43 og Formål Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort skal etablere et kommunalt viltfond. Øvrige kommuner kan etablere et slikt viltfond i samsvar med reglene i denne forskrift. 4. Disponering av fondet a. Fondet kan brukes til: - tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. - å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. - tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. b. Fondet kan ikke brukes til: - kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). - å erstatte skader voldt av vilt. - skuddpremier. 5. Om fellingsavgifter 7

8 Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort, skal fastsette og kreve inn fellingsavgift for felte dyr av disse artene innenfor rammer fastsatt av Kongen jf. viltloven 40. Fellingsavgiftene skal gjelde for vald som er godkjent av kommunen, selv om valdet omfatter areal i nabokommuner. Dersom valdet omfatter flere kommuner, skal inntektene årlig fordeles mellom kommunene i samme forhold som fordelingen av tellende areal for vedkommende art. Hele forskriftsteksten finnes på Avtale mellom kommunen og Orkdal Utmarksråd Revidert avtale høsten 2008 til erstatning for avtale inngått Denne avtalen har til formål å beskrive arbeidsdeling mellom kommunen og utmarksrådet i saker som har sin lovmessige hjemmel i viltloven. Avtalen er en rammeavtale med opplisting av oppgaver som utmarksrådet overtar fra kommunen. Ansvar etter loven ligger likevel til kommunen, men utmarksrådet gjennomfører arbeidsoppgavene på kommunens vegne. 2. Som godtgjørelse for gjennomføring av oppgaver i henhold til punkt 1 stilles årlig til disposisjon en andel av årets innkrevde fellingsavgifter for jakt på elg og hjort. I tillegg beholder utmarksrådet verdien av omsatt kjøtt som etter viltlovens bestemmelser er viltfondets eiendom. For arbeid i henhold til avtalens punkt 3.a faktureres kommunen for påløpte utgifter. For øvrige oppgaver ytes et tilskudd tilsvarende ¾ av innkrevde fellingsavgifter, men da med fradrag i tilskuddet for oppgaver etter punkt 3.a. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis ved starten av hvert år. 3. Fra og med år 2009 er følgende oppgaver lagt til utmarksrådet: 3.a Ettersøk og ivaretakelse av trafikkskadd vilt. 3.b Praktisk håndtering av fallvilt, syke dyr og dyr som er til fare og sjenanse i boligstrøk. 3.c Gi kommunen råd i saksbehandling vedrørende håndtering av vilt som gjør skade eller er til fare for mennesker. Gjennomføre vedtak om avliving av skadedyr. 3.d Ivareta kommunens ansvar i forbindelse med skadeskyting og ettersøk under ordinær jakt 3.e Arbeide for å få på plass bestandsplaner i tråd med hjorteviltforskriften 3.f Gi kommunen og bestandsplanområdene/valdene råd om avskytingsavtaler/-strategier 3.g Avholde orienteringsmøter/kontaktmøter med grunneiere og jegere angående aktuelle saker i viltforvaltningen. 3.h I samråd med kommunen gi økonomisk støtte til viltstelltiltak, bestandsplanlegging og organisering av rettighetshavere som gagner den private viltforvaltningen. 3.i Arbeide for bedre beslutningsgrunnlag i viltforvaltningen gjennom å igangsette og delta i prosjekter for registreringer av viltmessige data 3.j Bistå kommunen i årlig innsamling av statistiske rapporter i forbindelse med jakt og annen avgang av vilt. Arbeide for at rettighetshavere og 8

9 jegere tar sitt lovmessige ansvar når det gjelder rapportplikt til det offentlige. 3.k Være kommunens faglige støttespiller i forskriftsarbeid i medhold av viltloven, eksempelvis når det gjelder jakttider, åpning av ny jakt, fastsettelse av minstearealer og fellingsavgifter mv. 3.l Være kommunens medrepresentant i interkommunale fora og prosjekter. 3.m Være en aktiv medspiller i kommunens arbeid med viltkartverk 4. I den grad det vil være nødvendig eller hensiktsmessig skal det utarbeides egne avtaler for underpunktene i denne avtalens punkt 3. Eksempelvis er det utarbeidet ei liste over fordeling av ulike arbeidsoppgaver mellom flere av aktørene i viltforvaltningen. 5. Denne avtalen er ikke til hinder for at utmarksrådet kan søke om midler fra kommunens viltfond til oppgaver som er nevnt i punkt 3 eller til andre formål som viltfondsmidler kan benyttes til. 6. Utmarksrådet skal hvert år avgi revisorgodkjent regnskap som viser hvordan tildelte midler etter punkt 2 er blitt disponert. Det forutsettes at midlene brukes i overensstemmelse med bestemmelsene i forskrift for kommunale viltfond. 7. Denne avtalen gjøres gjeldende fra Avtalen kan sies opp av begge parter med seks måneders varsel. Endringer av avtalen kan gjøres fortløpende når partene er enig. 3. Definisjoner Rettighetshaver Person eller institusjon som har retten til jakt eller fiske i et gitt område. Institusjon kan være sameie, stat, kommune, bedrift, stiftelse m.m. Vald Et vald er det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på arter av hjortevilt og bever, og som tildeles fellingstillatelser fra viltmyndigheten. Bestandsplan En flerårig plan, maksimalt 5 år, for det enkelte vald som beskriver forvaltningsstrategien i valdet for jakt på hjortevilt. Planen skal inneholde status og målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Når bestandsplanen er godkjent av kommunen, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Jaktfelt Er et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. Tellende areal Antall dekar av de arealtyper som vedkommende art benytter regelmessig over flere år. Minsteareal 9

10 Minste antall dekar tellende areal som skal ligge til grunn for godkjenning av et vald og for hver fellingstillatelse der dette tildelingsgrunnlaget benyttes. Bestand Begrepet bestand brukes gjerne om alle individer av en art innenfor et geografisk område. Den geografiske avgrensningen av bestanden kan være naturlig der forekomsten av arten er atskilt helt eller delvis fra andre forekomster av arten. Sett-Elg Sett elg-registreringene brukes til å regne ut forholdstall for utviklingen i elgbestanden. Forholdstallene kalles gjerne indekser eller parametere. Indekser for sett elg: Sett per jegerdagsverk Viser et gjennomsnitt av hvor mange elg hver elgjeger ser per dag. Indeksen tar ikke hensyn til antall timer jaktet. Verdien beregnes ved å dele antall elg som er sett på antall jegerdager. Ku per okse Er et forholdstall mellom observerte kyr (ett år og eldre) og okser (ett år og eldre). Verdien regnes ut ved å dele antall sette kyr på antall sette okser. Ofte beskrives verdien som et forholdstall. Er det sett to kyr per okse kan dette beskrives som 2:1. Kalv per ku Sier oss noe om produksjonen i bestandene. Regnes ut ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kuer (inkludert kviger). Kalv per kalvku Er et mål på hvor stor andel av observerte kuer med kalv som er sett med tvillingkalver (tvillingrate). Verdien får man ved å dele antall observerte kuer med tvillinger på summen av alle kuer observert med kalv (enkelt- og tvillingkalver). Verdien 1 legges til for å synliggjøre at alle kuene har minst en kalv. Andel ku med kalv Er et forholdstall mellom antall observerte kyr med kalv og antall observerte kyr. Indeksen regnes ut ved å ta totalantall kyr observert med kalv multiplisert med hundre og dividert med totalantall observerte kyr. Felt av sett Er et mål på hvor stor andel av observert elg som felles, og kan fortelle oss noe om jakttrykket. Antall skutte dyr multipliseres med hundre og divideres med antall observerte dyr. Sett-Hjort Sett hjort-registreringene brukes til å regne ut forholdstall for utviklingen i hjortbestanden. Forholdstallene kalles gjerne indekser eller parametere. Indeksene/analysene for hjort er omtrent de samme som for sett elg. Solbraa metode (SKI- metoden) Takseringsmetode for elgbeite (overvåkingstakst) utviklet av Knut Solbraa ved Skogbrukets Kursinstitutt. Metoden går ut på å taksere trær og busker i ungskog (hogstklasse 2). Metoden gir grunnlag for å beregne tetthet, høyde og beitegrad på de ulike treslaga. ROS 10

11 Fellesbenevnelse for løvtreartene rogn, osp og selje Biologisk bæreevne Er den tettheten av dyr som utnytter beitegrunnlaget best mulig. Det tas da ut så mye fôr som mulig uten at framtidig skudd- eller fôrproduksjon reduseres på grunn av overbeite. Biologisk mangfold Variasjonen mellom og innen alle arter av planter, dyr og mikroorganismer. Mangfoldet omfatter også miljøet og økosystemene som artene er en del av. 4. Mål - forvaltning av hjortevilt i Orkdal 4.1 Hovedmål For mange her til lands er jakta en viktig del av friluftslivet. Det spesielle med jakt i motsetning til annet friluftsliv, er ressursforvaltningen av de artene det jaktes på. Særlig gjelder dette hjorteviltet. Det primære målet er at viltet forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor disse rammene kan en jakte slik at det kommer landbruksnæringen og friluftslivet til gode. Bestandene av elg, hjort og villrein skal stabiliseres innenfor et nivå som til en hver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheten i andre sektorer, blant annet skogbruk og samferdsel. Kommuner i flere fylker har redusert bestandene gjennom økte fellingskvoter. Dermed har negative effekter på innmark og skog blitt redusert og det er lagt grunnlag for mer livskraftige elg- og hjortebestander. Kommunenes ansvar i forvaltningen av hjorteviltbestandene er å tilpasse den enkelte bestand til leveområdets bæreevne. For å sikre dette er både administrative og økonomiske virkemidler lagt til kommunene. Skal en lykkes, må målene og tiltakene være lokalt forankret (Hentet fra Miljøstatus i Norge, nettsider fra regjeringen) Hjortevilt i Orkdal kommune skal forvaltes innenfor de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter, og med bakgrunn i tilgjengelig kunnskap om de ulike artene. Det er et mål å ha en forvaltning som gir bestander med optimal produksjon og god avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns- og aldersfordeling og med en passende størrelse i forhold til leveområdets biologiske bæreevne og i forhold til andre samfunnsinteresser. 4.2 Delmål Mål for en bærekraftig forvaltning Forvaltningen av hjortevilt skal legge til rette for stabile bestander på et bærekraftig nivå i forhold til naturgrunnlaget og skader på andre interesser. I tillegg skal det legges vekt på bevaring av biologisk mangfold og andre miljøgoder som en del av naturressursene. Mål regionalt samarbeid Kommunen skal ved forvaltning av hjortevilt samarbeide nært med nabokommuner og ellers alle naturlige samarbeidsparter i regionen. Samarbeidet skal fortrinnsvis foregå via 11

12 Hjorteviltregion 2 og 3. Orkdal kommune skal være en aktiv samarbeidspartner i disse hjorteviltregionene. Mål for organisering Organisering i vald Kommunen skal legge til rette for og stimulere til hensiktsmessig organisering mellom jaktrettshaverne. Det er et mål at kommunens jaktbare arealer ikke bør deles inn i flere enn fire vald. Alle vald bør omfatte flere enn ett jaktfelt. Bestandsplaner som omfatter tellende areal mindre enn dekar vil ikke bli godkjent. Videre skal forvaltningen av elg, hjort og rådyr samordnes innenfor disse valdene, og inngå i en og samme bestandsplan. Bestandsplan Det er et mål at forvaltningen av hjortevilt skal være bestandsrettet og basert på bestandsplaner. Kommunen ønsker at bestandsplanene skal ha en varighet på 3 år. Bestandsplanene skal inneholde en beskrivelse av følgende punkter: 1. Beskrivelse av planområdet Valdets beliggenhet og grenser Områdets totalareal og tellende areal Medlemmer (jaktfelt) som inngår i valdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet Utbredelse og trekkforhold Beiteskader på skog/innmark Irregulær avgang Sett elg- og sett hjort data Fellingsdata Andre tilgjengelige bestandsregistreringer (eks Aldersanalyser) Forhold til andre brukergrupper (annen jakt og friluftsliv) 5. Målsettinger Kommunale mål Hovedmål. Delmål. o Bestandsstørrelse. o Sammensetning av bestanden. 6. Virkemidler Avskyting Fallvilt og felling av skadedyr. Innsamling av data. Tiltak mot skader på skog, innmark etc. Skjøtsel av området. 7. Avskytingsplan Totalt antall dyr og prosentvis fordeling mellom kjønn og alder Krav om rapport til kommunen etter endt planperiode. 8. Reaksjonsbestemmelser 12

13 Avvik fra avskytningsplanen Avskytningsplanen fremstår som en bindende avtale mellom valdet og kommunen. Avvik fra avskytningsplanen skal beskrives med eventuell årsak i en rapport etter utgangen av planperioden. Vesentlig avvik i alders- og kjønnssammensetningen av det totale uttaket i avskytingsplanen, samt avvik fra bestandsplanens forutsetninger kan føre til at kommunen trekker godkjenningen tilbake, eventuelt ikke godkjenner ny bestandsplan. Tildelt kvote skal på ingen måte overskrides. Forholdet til andre samfunnsinteresser Forvaltningen av hjortevilt skal gi muligheter for næringsinntekt og rekreasjon. Forvaltningen skal sikre opprettholdelsen av det biologiske mangfoldet og videre tilpasses slik at det tas hensyn til andre samfunnsinteresser. Med andre samfunnsinteresser prioriteres det her i første omgang: Trafikkpåkjørsler Trafikkskader og andre konflikter skal forebygges gjennom å ha en aktiv dialog med veimyndigheter og grunneiere med sikte på gjennomføring av effektive tiltak som vil minske risiko for slike konflikter. Det vil dreie seg om rydding langs utsatte veistrekninger og kanskje oppsetting av varslingsreflekser slik det er gjort med hell i Oppdal kommune. Dernest kan det være aktuelt med et forholdsvis høyt uttak av dyr i problemområder. Det settes som et mål at det i trafikken ikke forekommer flere påkjørsler enn 5 % av det som skytes under jakta av den enkelte hjorteviltarten. Beiteskader på skog og åker Se mål for de ulike artene. Generelt må viltinteressene samarbeide godt med jord- og skogbruksinteressene for å unngå forhold som er til skade for noen av partene. Andre jaktinteresser Samjakt (samtidig utøvelse av småvilt- og storviltjakt) bør utøves på de områdene hvor dette er naturlig. Annet friluftsliv Jakta skal foregå på en hensynsfull måte i forhold til annen friluftsaktivitet. Kommunal/privat hjorteviltforvaltning Orkdal kommune skal gi god service og støtte oppunder den etablerte rettighetshaverstyrte hjorteviltforvaltningen, gjennom blant annet: Kursing og formidling av beslutningsgrunnlag i bestandsplanleggingen Drifting av hjorteviltregisteret ( Mål for forvaltning av elg Bestandsstørrelse Målet for størrelsen på elgstammen i Orkdal skal relateres til parameteren Sett elg pr. jegerdagsverk. I gjennomsnitt for hele kommunen bør denne ikke være over 0,5. Kommentar: På hele 90-tallet lå antall sett elg per jegerdagsverk langt over 0,5. Det var samtidig stedvis store beiteskader i skogen. Fra 1999 gikk andelen sett elg per dag betydelig ned og lå i 2008 på 0,40. Samtidig ble beiteskadene redusert. 13

14 Beitegrunnlaget Elgbestanden i kommunen skal uansett ikke være større enn hva som er optimalt sett i forhold til beitegrunnlaget. Målet skal sees i nøye sammenheng med eventuelle konfliktområder. Blant annet med å foreta overvåking av elgbeite etter de prinsipper og metoder som ligger i elgbeiteregistreringen (Solbraa metode). Hvis beiteovervåkingen viser en negativ utvikling for ROS-artene samt furu og gran, skal det settes inn tiltak for å snu denne utviklingen. Sammensetting og produksjon Det er et mål å ha en sunn elgstamme med en naturlig kjønns- og aldersfordeling. Med sunn forstås friske dyr i godt hold og som har tilgang til tilstrekkelige mengder av naturlig føde gjennom hele året. I gjennomsnitt for kommunen tilstrebes følgende fordeling: Ku/okse i sett-elg bør ikke være høyere enn 2:1 Ku/okse-forholdet har de seinere åra vært rundt 3:1. Kommunen mener at det bør være flere okser i stammen. Kommentar: Forskningen har anbefalt et ku/okse forhold mellom 1,5-1,7 for å unngå uheldige effekter på produktivitet og kjønnsbalanse. Andelen kalv per ku har i Orkdal de seinere år ligget over 0,60, noe som kan regnes som en gjennomsnittlig produksjon i en elgstamme. Nivået bør holdes. Andelen ku med kalv av alle kyr bør være så høyt som mulig med tanke på god produksjon sett i forhold til beitegrunnlaget. Fra 2000 har verdien ligget på rundt 50 %. Mål for forvaltning av hjort Bestandsstørrelse Målet for størrelsen på hjortestammen i Orkdal skal relateres til parameteren Sett hjort pr. jegerdagsverk. Innføringen av sett hjort-skjema ble gjennomført først i Det er derfor vanskelig å sette et bestemt parameter for hjorten. Det er uansett et mål at størrelsen på hjortestammen ikke skal øke sett i forhold til situasjonen de siste par årene. Kommentar: Sett hjort per jegerdagsverk i 2007 lå på 0,75. Beitegrunnlaget Bestanden av hjort skal ikke være større enn at beiteskadene kan aksepteres av jord- og skogbruket. Det bør legges opp til et større uttak av dyr i problemområder enn i andre deler av kommunen. Behovet for uttak av skadedyr som beiter ned grasavlinger på engarealer bør ligge på et minimum og ikke være et årvisst fenomen. Sammensetting og produksjon Det er et mål å få en bedre fordeling i kjønns- og alderssammensettingen i hjortebestanden. 14

15 Mål for forvaltning av rådyr Det er et langsiktig mål at rådyr skal forvaltes på lik linje som elg og hjort. I første omgang har kommunen et mål om at all tildeling av rådyrkvoter skal skje med bakgrunn i godkjente bestandsplaner, som beskriver målsetting for rådyrbestanden, og årlig uttak innen valdet. 4.3 Fellingsavgift og feilskyting Fellingsavgiften fastsettes av kommunen, og skal fastsettes innenfor de til en hver tid gjeldende nasjonale rammer. Orkdal kommune har vedtatt at fellingsavgiften settes lik de sentralt fastsatte maksimalsatser. Det er innføres en egen nedklassifiseringsordning for elg i kommunen. Felles det dyr som ligger under en satt vektgrense innenfor en kjønns- og aldersklasse, kan dyret belastes ungdyr- eller kalvkvoten. Dette forutsetter at dyret er kontrollveid av representant utnevnt av kommunen. Det innføres også en ordning for nedklassifisering av hjort. Følgende vektgrenser gjøres gjeldende i forhold til fellingsavgiften: Elg: Elgkalv på 35 kg og lettere fritas for fellingsavgift og går ikke på tildelt kvote. Ungdyr 11/2-åring på 100 kg og lettere belastes fellingsavgift som kalv. Hjort: Hjortekalv på 18 kg og lettere fritas for fellingsavgift og går ikke på tildelt kvote. Ungdyr 11/2-åring bukk og kolle med henholdsvis vekter på 45 kg og 40 kg og begge lettere belastes fellingsavgift som kalv. Et nedklassifisert dyr (gjelder både elg og hjort) skal føres på sett-skjema og i fellingsrapporter i den kjønns- og aldersklassen det i virkeligheten tilhører. 5. Varighet og revidering Da det er første gangen kommunen utarbeider egne forvaltningsmål for hjortevilt, bør målene revideres første halvår Målene skal uansett vurderes fortløpende i forhold til utvikling i bestandene, og ved tilgang på ny kunnskap, samt ved andre forhold som gjør revidering nødvendig. Dersom Orkdal kommune innfører jakt på bever, skal revidert utgave av dette dokumentet også innbefatte bever. 15