8. Operator overloading

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag 8.Operator overloading Mildrid Ljosland og Else Lervik Lærestoffet er utviklet for faget LV195D Objektorientert programmering i C++ 8. Operator overloading Resymé: Operator overloading betyr at vi utvider bruksområdet f or de vanlige operatorene. Vi kan eksempelvis bruke sammenligningsoperatorene < > og = = i stedet for en funksjon til å sammenligne objekter. Vi vil se at operatorene programmeres som vanlige funksjoner, det er bare navnet som er spesielt. Noen av operatorene er relativt enkle å programmere, mens andre er meget vanskelige. Spesielt nevnes tilordningsoperatoren som alltid bør programmeres dersom vi har en peker som datamedlem. Innhold 8.1. HVA MENES MED OPERATOR OVERLOADING? EKSEMPEL: KLASSEN BROEK OBJEKT SOM RETURVERDI *THIS SOM RETURVERDI DIVERSE RETURVERDIER IMPLEMENTASJON AV MEDLEMSFUNKSJONENE I KLASSEN BROEK Oppgaver, løsning bakerst i leksjonen Å DEFINERE OPERATORER SOM IKKE-MEDLEMSFUNKSJONER Første argument er ikke et objekt Å definere operatorer for klasser vi ikke har herredømme over Oppgaver, forts OPERATORER VI IKKE KAN OVERLOADE OPERATORER MED SPESIELLE REGLER NÅR BØR VI IKKE OVERLOADE EN OPERATOR? LØSNINGER TIL OPPGAVENE FORAN Referanser til lærebøkene: H. M. Deitel & P. J. Deitel: C++ How to Program, 5.Ed: Kapittel (kap handler om klassen String, det kan du jo!) Else Lervik og Mildrid Ljosland: Programmering i C++: Leksjonen er omtrent identisk med kapittel 15. Leksjonen er i sin helhet en tilpasning av kap 2 i følgende bok: Else Lervik og Mildrid Ljosland: Objektorientert programmering i C++. Gyldendal Akademisk Hva menes med operator overloading? Begrepet overloading er kjent fra funksjoner. Vi kan ha flere funksjoner med samme navn, bare parameterlisten er forskjellig i type/antall.

2 8.Operator overloading side 2 av 16 Vi skal se at vi på tilsvarende måte kan la samme operator brukes med forskjellige typer operander. Ja, dette er jo allerede kjent, ettersom for eksempel operatoren + kan brukes både for heltall og flyttall. Siden heltall og flyttall representeres på to vidt forskjellige måter internt i maskinen, vil det for kompilatoren være to helt forskjellige operasjoner. På samme måte kan vi bruke < til å sammenlikne to heltall, eller vi kan sammenlikne to flyttall, eller vi kan sammenlikne to tegn. Disse eksemplene viser hvordan samme operator kan brukes på forskjellige datatyper. I C++ kan programmereren også definere hva en operator skal bety (i motsetning til mange andre språk), men det forutsetter at den brukes i forbindelse med en klasse. Eksempel: I en funksjon for sortering av tall kan vi ha følgende: void sorter(int antall, int *tabell) {... if (tabell[teller] < tabell[hittilminst]) {... Vi kan lage en helt tilsvarende funksjon for å sortere objekter, dersom vi bare utvider bruksområdet til sammenligningsoperatoren til også å gjelde den aktuelle typen objekter. (Eksempelvis er dette gjort for alle string-objekter.) Vi skal programmere operatoren < for Flate (leksjon 2, side 11). Vi tar utgangspunkt i følgende medlemsfunksjon som sammenligner en flate (this) med en annen flate: int Flate::sammenlign(const Flate &denandre) const { const double toleranse = ; double areal1 = finnareal(); double areal2 = denandre.finnareal(); if (fabs(areal2 - areal1) < toleranse) return 0; else if (areal1 < areal2) return -1; else return 1; Her sammenligner vi to beregnede desimalverdier. Vi passer derfor på ikke å bruke == direkte på verdiene, men sjekker heller om forskjellen mellom verdiene er mindre enn en gitt toleranse. Funksjonen fabs() er deklarert i header-filen cmath. Sammenligningsfunksjonen kan brukes slik: int main(int) { Flate f1("flate1", 3, 3); Flate f2("flate2", 2, 5); int res = f1.sammenlign(f2); if (res == 0) cout << "Flatene er like\n"; else if (res < 0) cout << f1.finnnavn() << " er minst\n"; else cout << f1.finnnavn() << " er størst\n"; return 0; Utskriften blir slik: Flate1 er minst

3 8.Operator overloading side 3 av 16 Vi bruker denne funksjonen når vi skal lage sammenligningsoperatorene. Operatoren < ser for eksempel slik ut: bool Flate::operator<(const Flate &denandre) const { return (sammenlign(denandre) < 0); Det eneste som egentlig er spesielt her er navnet på funksjonen. På grunn av at < er en binær operator kan vi imidlertid ikke ha mer enn ett argument. Returtypen bestemmer vi selv, men det er naturlig å bruke bool som returtype for sammenligningsoperatorene. Vi kan bruke funksjonen som en vanlig medlemsfunksjon: if (f1.operator<(f2)) cout << f1.finnnavn() << " er minst\n"; Men det er jo ikke spesielt spennende. Poenget er at vi kan bruke denne funksjonen som en operator, vi har utvidet bruksområdet for operatoren <: if (f1 < f2) cout << f1.finnnavn() << " er minst\n"; Har vi en tabell med flate-objekter som skal sorteres kan vi nå skrive if (tabell[teller] < tabell[hittilminst])... på samme måte som for tabeller av heltall eller andre standardtyper. Funksjonen er ferdigdefinert til å hete operator<. På samme måte har vi funksjonsnavn tilsvarende de andre operatorene, for eksempel operator+ og operator!= Eksempel: klassen Broek Aller først en oppklaring: En binær operator er en operator som tar to operander, for eksempel multiplikasjon. Vi må alltid ha to operander for å utføre en multiplikasjon. En unær operator tar kun én operand. Pluss og minus er vanligvis binære operatorer, men kan også være unære. Eksempel: -tall, her utføres den unære operasjonen minus, resultatet av operasjonen er verdien til variabelen tall med motsatt fortegn. Brøker kan adderes, subtraheres, multipliseres og divideres. Dessuten kan de sammenliknes, og vi kan sette en brøk lik en annen. Alt dette kan vi definere ved hjelp av binære operatorer. Vi kan også definere noen unære operatorer: Å addere 1 til brøken, og å skifte fortegn på brøken. I programliste 1 nedenfor ser vi på et program som bruker en del av disse operatorene på noen brøker. Vi ser at vi kan bruke operatorene på akkurat samme måte for brøkene, som om det hadde vært int eller double. Vi kan skrive d = a / b; c = -c; b += a; (b > 0) osv. Definisjonen av klassen er vist i programliste 2. Der har vi definert mange operatorer. I tillegg har vi vanlige tilgangsfunksjoner. Vi skal se på noen av disse operatorene, og deler dem i tre grupper etter hvilken type returverdien har. Gruppe 1 returnerer en brøk, gruppe 2 returnerer en referanse til en brøk, og gruppe 3 returnerer andre typer (her bool). Programliste

4 8.Operator overloading side 4 av 16 broek_t.cpp Program som tester noen av funksjonene i klassen brøk. #include <iostream> #include <string> #include "broek.h" using namespace std; void skriv(const string &tekst, const Broek &Broek); int main() { Broek a(10, 20); Broek b(3, 4); Broek c; c.settbroek(5); Broek d = a / b; skriv("a = ", a); skriv("b = ", b); skriv("c = ", c); skriv("d = ", d); b += a; ++c; d *= d; skriv("b = ", b); skriv("c = ", c); skriv("d = ", d); c = a + b - d * a; c = -c; skriv("c = ", c); if (a + b!= c + d) cout << "a + b!= c + d" << endl; else cout << " a + b == c + d" << endl; while ( b > a) b -= a; skriv("b = ", b); return 0; Funksjon for å skrive en brøk. void skriv(const string &tekst, const Broek &broek) { cout << tekst << broek.finnteller() << " / "; cout << broek.finnnevner() << endl; /* Utskrift: a = 1 / 2

5 8.Operator overloading side 5 av 16 b = 3 / 4 c = 5 / 1 d = 2 / 3 b = 5 / 4 c = 6 / 1 d = 4 / 9 c = -55 / 36 a + b!= c + d b = 1 / 4 */ Programliste broek.h Klasse for å behandle brøker. NB: Hvis en brøk får nevner 0 avluttes hele programmet! #include <string> using namespace std; #ifndef BROEK_DEFINERT #define BROEK_DEFINERT class Broek { public: Broek(); Broek(int initteller, int initnevner); void settbroek(int nyteller, int nynevner = 1); int finnteller() const { return teller; int finnnevner() const { return nevner; Broek operator+(const Broek &denandre) const; Broek operator-(const Broek &denandre) const; Broek operator*(const Broek &denandre) const; Broek operator/(const Broek &denandre) const; Broek operator-() const; Broek &operator++(); Preinkrement Broek &operator--(); Predekrement Broek &operator+=(const Broek &denandre); Broek &operator-=(const Broek &denandre); Broek &operator*=(const Broek &denandre); Broek &operator/=(const Broek &denandre); Broek &operator=(const Broek &original); bool operator==(const Broek &denandre) const; bool operator!=(const Broek &denandre) const; bool operator<=(const Broek &denandre) const; bool operator>=(const Broek &denandre) const; bool operator<(const Broek &denandre) const; bool operator>(const Broek &denandre) const; private: void forkort(); int sammenlikn(const Broek &denandre) const;

6 8.Operator overloading side 6 av 16 int teller; int nevner; ; #endif 8.3. Objekt som returverdi + - * og / returnerer en brøk. Vi har to tall (brøker), og skal få som returverdi et tredje tall. De to tallene som er utgangspunktet skal ikke forandres. Funksjonen må derfor lage et nytt objekt, gi det verdier, og returnere det som funksjonsverdi. Operatoren - har både en unær og en binær versjon. For den unære versjonen gjelder det samme som for den binære: Et nytt objekt må lages. Verdien blir operanden med motsatt fortegn på telleren: Broek Broek::operator-() const { Broek hjelp; hjelp.teller = -teller; hjelp.nevner = nevner; operator- Den binære operatoren * lages på omtrent den samme måten. Her bruker vi settbroek( ) i stedet for å sette teller og nevner direkte. Det er gjort fordi settbroek( ) sørger for å sjekke om nevneren blir null, og den forkorter brøken. Broek Broek::operator*(const Broek &denandre) const { Broek hjelp; hjelp.settbroek(teller * denandre.teller, nevner * denandre.nevner); operator* Anta at vi har følgende setninger: Broek broeka; Broek broekb; Broek broekc; broeka.settbroek(1,2); broekc.settbroek(2,3); Vi kan skrive broekb = -broeka; Først brukes operator-( ) til å beregne -broeka. Deretter brukes dette uttrykket (som er et objekt) videre som argument til operator=( ). Det samme gjelder de binære operatorene. Uttrykket broeka + broekb er et objekt. Det kan brukes videre i uttrykket broeka + broekb + broekc Assosiativiteten gjør at uttrykket blir regnet ut som

7 8.Operator overloading side 7 av 16 (broeka + broekb) + broekc Vi bruker et objekt som returverdi når operatoren har som oppgave å lage et nytt objekt av samme type som *this. De mest aktuelle operatorene av denne typen er de binære operatorene + - * / % og de unære operatorene + og *this som returverdi Når vi vil at *this skal forandres, bruker vi normalt en referanse til *this som funksjonsverdi. Operatoren = er et eksempel på dette. Her vil vi at første operand (det som står foran likhetstegnet) skal få samme verdi som andre operand (det som står bak). Vi lager følgende implementasjon: Broek &Broek::operator=(const Broek &denandre) { teller = denandre.teller; nevner = denandre.nevner; return *this; operator= Nå kan vi skrive broeka = broekb; Resultatet blir at broeka får samme verdi som broekb. Vi kan også bruke uttrykket videre i nye beregninger, og skrive broeka = broekb = broekc; Siden tilordningsoperatoren er høyreassosiativ, vil uttrykket bli tolket som broeka = (broekb = broekc); Først får broekb samme verdi som broekc. Så brukes returverdien (som er broekb etter forandringen) til å gi ny verdi til broeka. Hadde vi i stedet laget funksjonen void Broek::operator=(const Broek &denandre) { teller = denandre.teller; nevner = denandre.nevner; operator= kunne vi fortsatt ha skrevet broeka = broekb; men ikke broeka = broekb = broekc; Denne skrivemåten krever en funksjonsverdi som kan anvendes i det siste funksjonskallet. Merk Kompilatoren definerer en standardversjon av operatoren = hvis vi ikke lager en egen utgave av denne operatoren. Standardversjonen sier at et objekt settes lik et annet objekt ved å sette alle datamedlemmene i det ene objektet lik de tilsvarende datamedlemmene i det andre. Dette fungerer ikke tilfredsstillende dersom vi har en peker som datamedlem, jamfør leksjon 4.

8 8.Operator overloading side 8 av 16 Vår implementasjon av = for klassen Broek gjør akkurat dette. Den er derfor unødvendig, og kunne vært utelatt. For eksempler der det er nødvendig å lage egen tilordningsoperator, se Deitel & Deitel, kapittel 11.8, spesielt side 592, og Lervik & Ljosland, kapittel 17.6 (du får bare se bort fra det som står om vector der, det kommer vi tilbake til i en senere leksjon). De mest vanlige operatorene som bør returnere *this, er og alle tilordningsoperatorene ( = += -= osv) Diverse returverdier Noen operatorer gir en annen returverdi enn et objekt eller en referanse til et objekt. Sammenlikningsoperatorene er et godt eksempel på dette. Vi lar dem ha typen bool. Også i klassen Broek har vi en medlemsfunksjon sammenlikn( ). På samme måte som i klassen Flate lar vi den returnere +1, 0 eller -1 hvis den første er henholdsvis større, lik eller mindre enn den andre. Sammenlikningsoperatorene bruker denne. bool Broek::operator==(const Broek &denandre) const { return (sammenlikn(denandre) == 0)? true : false; operator== Nå kan vi lage setninger av typen if (broeka!= broekb)... som finner ut om broeka har samme verdi som broekb Implementasjon av medlemsfunksjonene i klassen Broek I programliste 3 finner du implementasjon av medlemsfunksjonene. Noen funksjoner er implementert litt annerledes enn beskrevet. Det skyldes at vi gjør bruk av andre operatorer når vi implementerer nye. Eksempel: Operatoren * gjør bruk av operatorene *= og = Kompilatoren krever at funksjoner skal være erklært før de brukes, men den krever ikke at de skal være definert (implementert) før de brukes. Erklæringen av alle operatorene skjer i klassedefinisjonen (i "header"-filen), og vi kan derfor bruke enhver operator når vi skal implementere en annen, uavhengig av hvilken rekkefølge de er definert i. Programliste broek.cpp - implementasjonsfil #include "broek.h" #include <iostream> #include <string> #include <sstream> #include <cmath> using namespace std; Broek::Broek() { teller = 0; nevner = 1;

9 8.Operator overloading side 9 av 16 Broek::Broek(int initteller, int initnevner) { settbroek(initteller, initnevner); void Broek::settBroek(int nyteller, int nynevner) { if (nynevner!= 0) { teller = nyteller; nevner = nynevner; forkort(); else { cerr << "Nevneren ble null! Avslutter.\n"; exit(exit_failure); Broek Broek::operator+(const Broek &denandre) const { Broek hjelp = *this; hjelp += denandre; Broek &Broek::operator+=(const Broek &denandre) { settbroek(teller * denandre.nevner + nevner * denandre.teller, nevner * denandre.nevner); return *this; Broek &Broek::operator++() { teller += nevner; return *this; Broek Broek::operator-(const Broek &denandre) const { Broek hjelp = *this; hjelp -= denandre; Broek &Broek::operator-=(const Broek &denandre) { settbroek(teller * denandre.nevner - nevner * denandre.teller, nevner * denandre.nevner); return *this; Broek &Broek::operator--() { teller -= nevner; return *this; Broek Broek::operator-() const { Broek hjelp; hjelp.teller = -teller; hjelp.nevner = nevner;

10 8.Operator overloading side 10 av 16 Broek Broek::operator*(const Broek &denandre) const { Broek hjelp = *this; hjelp *= denandre; Broek &Broek::operator*=(const Broek &denandre) { settbroek(teller * denandre.teller, nevner * denandre.nevner); return *this; Broek Broek::operator/(const Broek &denandre) const { Broek hjelp = *this; hjelp /= denandre; Broek &Broek::operator/=(const Broek &denandre) { settbroek(teller * denandre.nevner, nevner * denandre.teller); return *this; Broek &Broek::operator=(const Broek &original) { teller = original.teller; nevner = original.nevner; return *this; bool Broek::operator==(const Broek &denandre) const { return (sammenlikn(denandre) == 0)? true : false; bool Broek::operator!=(const Broek &denandre) const { return (sammenlikn(denandre)!= 0)? true : false; bool Broek::operator<=(const Broek &denandre) const { return (sammenlikn(denandre) <= 0)? true : false; bool Broek::operator>=(const Broek &denandre) const { return (sammenlikn(denandre) >= 0)? true : false; bool Broek::operator<(const Broek &denandre) const { return (sammenlikn(denandre) < 0)? true : false; bool Broek::operator>(const Broek &denandre) const { return (sammenlikn(denandre) > 0)? true : false;

11 8.Operator overloading side 11 av 16 Sørger for at nevneren alltid er positiv, og brøken mest mulig forkortet. Bruker Euclids algoritme for å finne fellesnevneren. void Broek::forkort() { if (nevner < 0) { teller = -teller; nevner = -nevner; int a = teller; int b = nevner; int c; if (a < 0) a = -a; while (b > 0) { c = a % b; a = b; b = c; teller /= a; nevner /= a; Returnerer +1 hvis *this > denandre, 0 hvis de er like, -1 ellers int Broek::sammenlikn(const Broek &denandre) const { Broek hjelp = *this - denandre; if (hjelp.teller > 0) return 1; else if (hjelp.teller == 0) return 0; else return -1; Oppgaver, løsning bakerst i leksjonen Oppgave 1 Hvorfor bruker vi Broek som returverdi når vi skriver men Broek & når vi skriver return *this;? Oppgave 2 Det er mulig å la returverdien for operator= være av typen const Broek & i stedet for bare Broek &. Anta at vi har gjort det, og skriver følgende: A = B = C; (A = B) = C; ++(A = B); Hva vil skje? Forklar hvorfor Å definere operatorer som ikke-medlemsfunksjoner Hittil har vi bare sett på hvordan vi definerer operatorer som medlemsfunksjoner. Men det er også mulig å lage dem som vanlige funksjoner.

12 8.Operator overloading side 12 av 16 Det fins to grunner til det: Første operand skal ikke være et objekt av den klassen vi skal knytte operatoren til. Vi ønsker å definere en operator knyttet til en klasse som vi ikke har herredømme over Første argument er ikke et objekt Vi ønsker å kunne addere en brøk og et heltall. Ved å utvide bruksområdet til operatoren + på følgende måte: Broek Broek::operator+(int heltall) const { Broek hjelp; hjelp.settbroek(heltall); hjelp += *this; operator+ kan vi skrive broeka + 3 Det blir tolket som broeka.operator+(3); Men vi kan ikke skrive 3 + broeka siden første operand ikke lenger er et objekt av klassen Broek. For å kunne bruke begge uttrykksmåtene, må vi lage en ny utgave av operatoren. Utenfor klassen (men gjerne på samme fil som klassedefinisjonen) plasserer vi følgende erklæring: Broek operator+(int tall, const Broek &denandre); I implementasjonsfilen kan vi skrive følgende: (Merk at vi ikke bruker Broek:: siden det ikke er en medlemsfunksjon.) Broek operator+(int tall, const Broek &denandre) { Broek hjelp; hjelp = denandre + tall; operator+ Nå kan vi skrive 3 + broeka i klientprogrammet. Det blir tolket som operator+(3, broeka) Å definere operatorer for klasser vi ikke har herredømme over Operatoerene << og >> er egentlig bitmanipuleringsoperatorer. Men i forbindelse med filer og strømmer er de definert på en annen måte. Uttrykket cout << tall; betyr egentlig cout.operator<<(tall); Operatoren er erklært på følgende måte: ostream &operator<<(type var); Det er definert mange versjoner med forskjellige datatyper på argumentet. Funksjonsverdien er *this, noe som gjør at funksjonskallene kan kjedes sammen. cout << "A = " << A << endl;

13 8.Operator overloading side 13 av 16 betyr ((cout << "A = ") << A) << endl; Andre operand kan være en variabel av hvilken som helst innebygd type. Hvis vi utvider bruksområdet for operatoren kan den også aksepterer et objekt av en klasse som andre operand. Vi ønsker å definere << slik at vi kan skrive ut brøker ved hjelp av den. << hører til klassen ostream, som vi ikke kan forandre, så vi kan ikke lage en medlemsfunksjon. Men vi kan lage en ikke-medlemsfunksjon. Det gjør vi ved å bytte ut skriv-funksjonen i filen Broek_t.cpp med følgende: ostream &operator<<(ostream &ut, const Broek &broek) { ut << broek.finnteller() << " / " << broek.finnnevner(); return ut; operator<< I stedet for skriv("a = ", a); skriver vi: cout << "A = " << a << endl; Her utføres først cout << "a = ". Dette er den ferdigdefinerte betydningen av << for tekststrenger. Den gir *this, altså cout, som funksjonsverdi. Neste trinn er cout << a. Siden a er en Broek, brukes den funksjonen vi har laget. Funksjonskallet blir operator<<(cout, a) og returverdien blir cout. Til slutt får vi utført cout << endl, der vi igjen bruker en ferdigdefinert betydning av << Oppgaver, forts Oppgave 3 Det er mulig å lage << for brøker som en medlemsfunksjon på følgende måte: class Broek { public:... ostream &operator<<(ostream &ut) const;... ; Broek Lag funksjonen, og vis eksempler på hvordan den kan brukes. Er det mulig å kjede sammen flere cout-uttrykk med den? Hvorfor vil vi normalt ikke ønske å definere den på denne måten? Oppgave 4 Oppramsingstypen Dag er definert slik: enum Dag {mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, loerdag, foendag; Utvid bruksområdet til << slik at verdier av typen Dag kan skrives ut.

14 8.Operator overloading side 14 av Operatorer vi ikke kan overloade Følgende operatorer kan vi ikke definere egne utgaver av:..* ::?: sizeof Alle de andre operatorene (liste over alle operatorene i C++ finner du på side 1228 i boka) kan vi overloade, men bare i forbindelse med klasser. Bruker vi andre typer enn klasser, brukes alltid den ferdigdefinerte betydningen som gjelder for disse typene Operatorer med spesielle regler Postfiksversjonene av operatorene ++ og -- betraktes som binære operatorer når vi erklærer og definerer dem, men som unære når vi bruker (kaller) dem. I prototypen og definisjonen må de ha et argument av typen int, men dette skal ikke brukes til noe. Derfor setter vi heller ikke noe navn på argumentet. Dette argumentet er nødvendig for å skille de to funksjonene fra hverandre. Broek Broek::operator++(int) { Broek hjelp; hjelp = *this; ++(*this); operator++ postfiks Broek broeka; broeka.settbroek(1, 2); Broek broekb = broeka++; Operatoren -> vil bli betraktet som en unær operator hvis vi utvider bruksområdet til den. Operatorene new og delete har spesielle regler for bruk. Dette må vi ta hensyn til hvis vi skal definere dem. Temaet blir ikke behandlet her. Ikke lag egne utgaver av dem før du vet nøyaktig hva du gjør Når bør vi ikke overloade en operator? Vær forsiktig når du utvider bruksområdet for operatorer! Det er fullt mulig å definere + til å bety subtraksjon, men det ville skape kaos for den som måtte bruke det. Vi prøver å holde oss så nær den naturlige betydningen som mulig. Lager vi en ny betydning, må den være slik at den ikke er til å misforstå. Eksempel: Operatorene + og - brukes til å addere/subtrahere verdier, for eksempel brøker, komplekse tall og matriser. + kan dessuten brukes til å "addere" (skjøte sammen) tekststrenger, mens - er mer tvilsom i denne sammenhengen. - kan derimot brukes til å finne differansen mellom to tidspunkt (dato og/eller klokkeslett), mens + ikke bør brukes mellom to tidspunkter, det er for usikkert hva det skulle bety. Derimot vil + gi god mening mellom en dato og et heltall (tolket som et antall dager). Når vi utvider bruksområdet for operatorer, kan vi ikke omdefinere prioritet, assosiativitet og antall operander. Det kan i enkelte tilfeller gjøre at vi bør avstå fra å definere en operator vi egentlig kunne ønsket oss.

15 8.Operator overloading side 15 av 16 Eksempel: I programmeringsspråket Pascal betyr operatoren ^ potensering. Det kan være fristende å definere den slik her også, slik at vi kunne skrevet broeka ^ 8; for å opphøye brøken i åttende potens. Men prioritet og assosiativitet er ikke den samme som vi ville forventet ut fra slik den er definert i matematikken. Matematisk sett er den høyreassosiativ, og har høyere prioritet enn multiplikasjon, mens den i C++ ville blitt venstreassosiativ med lavere prioritet enn multiplikasjon. broeka * broekb ^ 8 ville blitt tolket som (broeka * broekb) ^ 8 ikke som broeka * (broekb ^ 8) For å unngå misforståelser bør vi derfor la være å overloade denne operatoren. Ikke kan vi finne en annen som vil fungere tilfredsstillende heller, for alle høyreassosiative operatorer med høyere prioritet enn multiplikasjon er unære Løsninger til oppgavene foran Oppgave 1 hjelp er en lokal variabel som vil forsvinne når funksjonen er ferdig. Derfor kan vi ikke returnere en referanse til denne variabelen, bare en kopi av den. *this vil derimot ikke forsvinne, så den kan vi returnere en referanse til. Oppgave 2 A = B = C; tolkes som A = (B = C); Verdien av siste uttrykk er const, OK (A = B) = C; får const uttrykk på venstre side, gir kompileringsfeil ++(A = B); kan ikke øke verdien av en const, kompileringsfeil Den mest vanlige bruken av operatoren vil gå bra, mens mer spesiell bruk gir kompileringsfeil. Oppgave 3 ostream &broek::operator<<(ostream &ut) { ut << teller << " / " << nevner; return ut; Funksjonskall Broek A;... A << cout << endl; cout << "Svaret blir " << A; OK kompileringsfeil (hvis den vanlige eksisterer, blir den brukt) Ved sammenkjeding må brøken stå først. Det er lite hensiktsmessig siden vi ofte vil ønske å skrive ut andre ting (f.eks. tekster) foran. En annen grunn til at vi vil ha argumentene i motsatt rekkefølge, er at det er lettest å huske (og forstå) hvis samme operator har argumentene i samme rekkefølge i alle versjonene.

16 8.Operator overloading side 16 av 16 Oppgave 4 #include <string> #include <iostream> using namespace std; enum Dag {mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, loerdag, foendag; const string dagnavn[] = {"mandag", "tirsdag", "onsdag", "torsdag", "fredag", "lørdag", "søndag"; ostream &operator<<(ostream &ut, Dag dag) { ut << dagnavn[dag]; return ut; int main() { skriver ut mandag og onsdag cout << mandag << endl; cout << onsdag << endl; return 0;