Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssal Øst Møtedato Tid 15:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 27/15 Ny Kulturplan - Analyse og debatt 28/15 Bibliotekene i Akershus Rapport fra fylkesbibliotekets besøk til folkebibliotekene i Akershus /15 Akershus Kunstsenter - status for arbeidet med et mulig nybygg i Lillestrøm 30/15 Utvikling av Nordre Øyeren naturinformasjonssenter og Fetsund lenser - orientering om status 31/15 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Akershus - orientering om prosjektsamarbeid og tilskuddssøknad /15 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus Status, politisk involvering og forankring underveis i arbeidet 33/15 Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune /15 Akershus - Friluftslivets År-fylke /15 Fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Akershus /15 Fordeling av spillemidler til kulturarenaer i Akershus /15 Kommunenes ressursinnsats sett opp mot revidert avtale av desember om styrking av skolehelsetjenesten 38/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Akershus (FFO) - årsmelding /15 Studieforbundene i Akershus - årsmelding 2014 og lån av fylkeskommunale bygg

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 27/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Ny Kulturplan - Analyse og debatt Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag I arbeidet med ny kulturplan for Akershus er det lagt vekt på å hente fram et kunnskapsgrunnlag med tanke på at brukerne det vil si publikum og aktive aktører innen kulturfeltet, skal kunne kjenne seg igjen i planens innhold og intensjon. Dette er gjort ved å hente fram statistisk materiale fra SSB, KOSTRA og Norsk kulturindeks. Kulturplanens prosjektgruppe har hatt en god dialog med fylkeskommunens analysestab for å hente fram det statistiske materiale som gir grunnlag for denne saken. - Forskning viser at Akershus har en lav fylkesidentitet og at både regional og kulturell identitet i regionen er sterkt knyttet til Oslo. Akershus utmerker seg som et familiefylke, det er ca flere grunnskolebarn i Akershus enn i Oslo, samtidig er det ca flere innbyggere i aldergruppen 20 til 44 år i Oslo enn i Akershus. - For Asker og Bærum, Follo og Øvre Romerike er befolkningsutviklingen med hensyn til norsk opprinnelse og etnisk sammensetning stabil. Dette i motsetning til Nedre Romerike, der den er svært ulik. Dette betyr at Nedre Romerike er den av de fire regionene i Akershus som har gjennomgått størst endring, og i 2020 vil regionen være den mest befolkningsrike delen av Akershus. - På bakgrunn av tall som viser hva Akershus fylkeskommune bidrar med til kultur, ligger Akershus under gjennomsnittet i forhold til landet for øvrig, men med bruk av statlige midler og andre inntekter, ligger Akershus over gjennomsnittet. - De samme kommunene som kommer godt ut av SSBs kulturbarometer scorer også høyt på KOSTRA-undersøkelsene, mens de kommunene som har røde tall og kommer dårlig ut er de samme i begge statistikkene.

7 - Det er satt i gang en kulturdebatt på sosiale medier. I samarbeid med kommunikasjonsstaben er det opprettet en egen hjemmeside for dette formålet. Ut over denne hjemmesiden vil det bli opprettet en egen Facebook-profil og en egen Twitterkonto til bruk i planarbeidet. Bakgrunn og saksopplysninger Akershus fylke har store utfordringer vedrørende by- og tettstedsutvikling og hvordan offentlige tjenester skal komme en raskt økende befolkning til gode. Disse utfordringene merkes også i kulturfeltet. I arbeidet med ny kulturplan for Akershus vil vi legge vekt på å hente fram relevant kunnskap med tanke på hva kulturplanen skal inneholde og hvem den skal henvende seg til, i et håp om at brukerne skal kunne kjenne seg igjen i planens innhold og intensjon. I sak 3/15 «Framdrift i arbeidet med ny Kulturplan» som ble behandlet av Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse het det at «Vi vil gjerne ha et så representativt statistisk grunnlag som mulig. Dette vil det bli arbeidet med i løpet av våren 2015 slik at vi kan legge fram resultatet av denne undersøkelsen også til hovedutvalgsmøtet 2. juni 2015». Det er resultatet av dette statistiske grunnlaget som nå legges fram. Videre het det i saken at «Vi vil gjerne at arbeidet med Kulturplanen blir så transparent som mulig. Vi vil derfor også legge til rette for en kulturdebatt på sosiale medier». Det er invitert flere aktuelle kulturdebattanter til å skrive innlegg på den opprettede hjemmesiden, disse vil bli bekjentgjort både på Twitter og Facebook. I dette arbeidet er det engasjert en prosessdriver som har erfaring med publikasjoner på nett og som har journalistisk erfaring. Vedkommende har et tett og godt samarbeid med kommunikasjonsstaben. Saken som nå legges fram er preget av arbeidet analysestaben har gjort for kulturseksjonen. Prosjektgruppen har hatt en positiv dialog med analysestaben med tanke på å hente fram statistisk materiale omkring kulturell identitet, bruk av kulturtilbud, kulturproduksjon og ikke minst forskjeller og prioriteringer i de ulike kommunene i Akershus. Denne kunnskapen vil bli avgjørende med tanke på framdrift i arbeidet med kulturplanen, men også for innholdet i selve planen. (Notat-2 fra analysestaben følger som vedlegg til denne saken.) Hjemmesiden knyttet til kulturdebatten på sosiale medier er nettopp opprettet. Av den grunn vil det ikke i denne saken framkomme hva som skjer på innholdssiden av dette, men administrasjonen vil holde hovedutvalget løpende orientert. Saksutredning Her følger noen av de viktigste trekkene som analysestaben har redegjort for i sitt notat: Identitet Identitet er gjerne knyttet til en oppfatning av at vi har felles språk, historie, etniske og kulturelle fellestrekk. I arbeidet med den nye kulturplan har vi vært opptatt av om det er mulig å finne en egen identitet for Akershus og om det finnes et statistisk materiale som underbygger dette. I notatet fra analysestaben heter det at «forskning viser at Akershus har en lav regional identitet og at både den regionale og den kulturelle idetiten er sterkt knyttet til Oslo» (s.1). En nasjonal studie fra 1993 og 2000 viser at fylket som identitetsmarkør kommer bak landet, bygda/byen, landsdelen og kommunen. Fylket som tilhørighet er slik sett svakt utviklet med hensyn til kulturell identitet i Norge. Det er grunn til å anta at identiteten knyttet til en av de fire regionene i Akershus er sterkere utviklet enn identiteten tilknyttet selve fylket. 2

8 Demografisk sammensetning Den kulturelle identiteten til de som bor i Akershus er knyttet til å være en region i skyggen av Oslo. Asker og Bærum er preget av sin nærhet og tilknytning til Oslo-vest, slik Follo-regionen er det med sin nærhet til Nordstrand og Holmlia, og Nedre Romerike til Groruddalen. I notatet redegjøres det for den demografiske sammensetning i Akershus (s.7 og 8). Det som er interessant å legge merke til er at for Asker og Bærum, Follo og Øvre Romerike er befolkningsutviklingen med hensyn til opprinnelse og etnisk sammensetning relativ stabil. Dette i motsetning til Nedre Romerike, der den er radikalt forskjellig. Dette betyr at det er Nedre Romerike som har gjennomgått størst endring de siste årene, og det er denne regionen som i løpet av årene fram mot 2020 vil bli den mest befolkningsrike regionen i Akershus. Familiefylket Akershus Akershus utmerker seg som et familiefylke. Det er ca flere grunnskolebarn i Akershus enn i Oslo. Det er en tendens til at barnefamilier flytter ut av Oslo når barna skal begynne på skole (s.6). Dette gir seg blant annet utslag i størrelsen på Den kulturelle skolesekken i Akershus, som totalt sett er den største i landet. De unge voksne Det som likevel er interessant å merke seg er at i alle aldersgrupper er størrelse og variasjon mellom regionene i Akershus og Oslo relativ stabil og lik utenom aldergruppen mellom 20 til 44 år (s.5). Det bor flere innbyggere i denne aldergruppen i Oslo enn Akershus. Mange i denne aldersgruppen søker til Oslo på grunn av utdannelse og arbeid, når de skal etablere seg har de en tendens til å flytte tilbake til Akershus. Det er kanskje denne aldergruppen som er mest interessant som brukere og utviklere av kunst- og kulturtilbud fordi bruk av kunst og kultur er en naturlig del av deres hverdagsliv. Bruk av kulturtilbud I følge SSBs kulturbarometer er det kino og konserter som er mest attraktivt for befolkningen i Akershus, mens de andre formene teater, opera og danseforestillinger benyttes mindre (s.9 og 10). Det er imidlertid verd å merke seg at det kan være store variasjoner fra kommune til kommune der noen har høyere besøksfrekvens til bestemte arrangementer enn andre. Det er viktig for kommunene å legge til rette for egendeltagelse i kulturlivet. Det er 37 % av befolkningen som oppgir at de kan spille et instrument og hele 14 % har opptrådt offentlig. 7 % er med i kor eller orkester (s.11). Dette betyr at musikkaktiviteten i Akershus er svært høy. Når 14 % oppgir at de har opptrådt offentlig og at halvparten av disse er med i kor eller orkester, er det grunn til å tro at musikkaktivitet tilknyttet den rytmiske musikken, altså pop, rock, jazz og blues som ikke fanges opp av denne statistikken, er ganske stor. Dette sammenliknet med aktivitet innen de andre sjangerne som er relativt stabile. Fylkeskommunens prioritering av kultur Budsjettet til kulturformål i Akershus fylkeskommune har økt med 8,2 % siden I Akershus brukes det per i dag 262 millioner på kultur. På bakgrunn av tall som viser hva fylkeskommunen selv bidrar med (136 millioner), ligger dette under snittet i forhold til landet for øvrig. Med bruk av de statlige midlene inkludert (126 millioner), ligger Akershus over landsgjennomsnittet (s. 12 og 13). Kommunens bruk av midler til kultur På bakgrunn av SSBs kulturbarometer bruker kommunene i Akershus mer penger til kulturformål enn gjennomsnittet i Norge (s.15 og 19). Det er syv kommuner som bruker mer enn Oslo og mer enn landsgjennomsnittet for øvrig, nemlig Asker, Bærum, Lørenskog, Oppegård, Frogn, Nesodden og Skedsmo. De neste syv kommunene ligger på eller rett ved 3

9 landsgjennomsnittet, mens det er ni kommuner som ligger under landsgjennomsnittet. Felles for disse ni er at de alle ligger på Romerike. Om en legger KOSTRA-tall til grunn er variasjonen i forhold til hva kommunene selv oppgir ikke så forskjellig fra SSB sine tall. KOSTRA er delt inn i ulike grupper med tanke på kostnader per innbygger og frie disponible midler. De samme kommunene som kommer godt ut av denne statistikken er de samme som på SSBs kulturbarometer, og som har røde tall er noen av de samme ni kommunene på Romerike som det vises til i SSBs statistikk. Problemstillinger og alternativer På bakgrunn av de opplysninger som kommer fram i saken bør kulturplanprosessen ta stilling til spørsmål som på hvilken måte hovedstadsregionens infrastruktur vil være et hinder eller en mulighet for helhetlig tenking omkring utvikling av kulturtilbud, og på hvilken måte befolkningsutvikling og urbanisering vil påvirke kunst og kulturtilbudene. - Akershus har både utfordringer, men også store fordeler av å ligge i nærheten av Oslo. Selv om det i løpet av de siste 10 årene er etablert mange kunst- og kulturinstitusjoner i Akershus, orienterer innbyggerne seg fortsatt mot Oslo fordi det her er et rikholdig tilbud av kunst og kultur. Grunnen er ikke alltid fordi kvaliteten på det som presenteres i Oslo er bedre enn i Akershus, men infrastrukturen er laget slik. Det er enklere å ta seg til Oslo fordi alle veier, tog og busser går dit. Oslo blir et filter som befolkningen i Akershus må gjennom for å kunne besøke hverandre. Hvordan kan den nye kulturplanen bidra til et helhetlig regionalt kulturperspektiv for Akershus på bakgrunn av en slik kunnskap? - I Akershus fylkeskommune har vi lenge snakket om utfordringer tilknyttet det faktum at det kommer nye innbygger til hovedstadsregionen innen Etter de framskrivinger som finnes vil mange av disse bosette seg i randsonen til Oslo, kommuner som i dag er i Akershus. Som tidligere påvist vil denne endringen komme sterkest på Nedre Romerike. Hva vil den sterke befolkningsveksten ha å si for forholdet mellom Akershus som fylke og de fire regionene? Vil dette svekke Akershusidentiteten og/eller styrke regionsidetiten? - Det er ulike prioriteringer i kommunene med hensyn til bruk av midler til kulturformål. Som både SSBs kulturbarometer og KOSTRA-tallene viser ligger noen over, noen på og noen under landsgjennomsnittet. Slik sett er muligheten for deltagelse i og opplevelser av kunst og kultur avhengig av hvilken kommune eller region en bor i. Vi vet at ni av kommunene som i begge statistikker er under gjennomsnittet ligger på Romerike. Betyr det at kulturtilbudene på Romerike er dårligere enn i Asker og Bærum? Betyr det at større kommuner er bedre i stand til å legge flere ressurser inn i arbeidet med kultur enn små kommuner? - Med tanke på de utfordringer Akershus som region har og kunnskapen vi har om at fylkesidentiteten er svakt utviklet sammenlignet med regionsidentiteten, vil det være fornuftig å legge opp kulturplanen i tråd med dette? Kan det for eksempel lages en kulturstrategi for hele fylket, med egne handlingsplaner for hver av de fire regionene i Akershus? Fylkesrådmannens anbefalinger I denne saken er det reist en rekke problemstillinger og spørsmål som det vil bli viktig å adressere i det videre arbeidet med kulturplanen. Fylkesrådmannen anser det som viktig at det her foreligger et godt kunnskapsgrunnlag å jobbe videre ut fra. På denne måten kan Akershus 4

10 fylkeskommune utvikle en mer kunnskapsbasert kulturpolitikk. Det anbefales at Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse tar saken og den vedlagte rapporten til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øivind Nordal Vedlegg 1 Notat : Kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunal og fylkeskommunal kulturproduksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer 5

11 2015 Saksnr. 2014/ NOTAT- 2 Kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunalog fylkeskommunal kulturproduksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer Det vises til møte den og møte den , med ønske om å få data for arbeidet med en ny kulturplan. Etter siste møte er notatet blitt oppdatert. Forskning om regional identitet viser at Akershus har en lav regional identitet, og at både den regionale og den kulturelle identiteten er sterkt knyttet til Oslo. Akershus har imidlertid noen særpreg som gir en egenidentitet. Fylket har særpreg som et familie og barne- og ungdomsfylke, med delt identitet knyttet til arbeidssted og bosted, og et høyt utdannings- og inntektsnivå. Det er store forskjeller mellom både kommuner og fylkeskommuner i netto driftsutgifter til kultursektoren. Akershus fylkeskommune bruker minst blant fylkene av egne midler til kulturformål, men får en stor andel statlige midler til spillemidler og Den kulturelle skolesekken. Akershuskommunene ligger litt over landsgjennomsnittet i andel av kommunens totale netto driftsutgifter til kultur, men det er store forskjeller mellom kommunene. Store investeringer i idrettsanlegg forklarer de meste av forskjellene, men også graden av bundne kostnader og frie disponible inntekter forklarer mye. I Telemarksforskings kulturindeks for 2014 kommer Akershus best ut når det gjelder kunstnertettet og kinotilbud. Nesodden og Ski kommune er her med på å trekke fylket opp, for henholdsvis en høy kunstnertetthet og et godt kinotilbud. Analysestaben Akershus fylkeskommune

12 Innholdsfortegnelse: 1. Regional identitet og regional kultur Akershusidentiteten... 3 Et barne- og familiefylke... 3 Et pendler- eller omegnsfylke med forstadskommuner... 6 Et velstandsfylke - som splitter akershusidentiteten i delregionale identiteter Bruken av kulturtilbud... 9 Folk går mest på kino og konserter og mange kan spille et instrument Fylkeskommunale prioriteringer...11 Lav andel nettodriftsutgifter til kultursektoren men stor andel spillemidler...11 Høy aktivitet innen Den kulturelle skolesekken Kulturelle forskjeller og profiler mellom kommunene...14 Store forskjeller i netto driftsutgifter investeringer i idrettsanlegg forklarer mest Sammenligninger av kulturaktiviteten i kommunene etter fylke...18 Akershuskommunene kommer både godt og dårlig ut i sammenligninger...18 Norsk kulturindeks 2014 ikke bare et spørsmål om resultat, men også om hvordan sette mål på noe...21 Kilder:

13 1. Regional identitet og regional kultur Forskning om regional identitet og regional kultur har som regel tatt utgangspunkt i felles historiske-, språklige-, etniske- og kulturelle/sosiale fellestrekk, eller forskning knyttet til felles tilhørighet til sted, mennesker og miljø. I denne sammenheng blir spørsmålet om Akershus alene eller sammen med Oslo har en egen regional identitet og et særpreget kulturelt uttrykk forskjellig fra landet ellers? I en landsomfattende spørreundersøkelse 1 fra 1993 er andelen som oppgir å ha stor tilknytning til Akershus lavest av alle fylker (31 prosent mot 61 prosent i Finnmark og Vestfold). Generelt sett er fylkestilknytningen lavest på Østlandet. En forklaring kan være at Akershus kommer i «skyggen» fra storbyen Oslo, men også delingen av fylket med Oslo som geografisk midtpunkt kan forklare den lave regionale identiteten og tilhørigheten (Baldersheim, 2003). I samme undersøkelse fra 1993 ble utvalget også spurt om tilknytning til ulike områder. De samme spørsmål ble også gjentatt i en annen undersøkelse i år 2000 (Din Mening, 2000) 2. Det er stor overenstemmelse mellom svarene i undersøkelsene. Begge undersøkelser viser at det er nasjonen og lokalmiljøet som folk i sterkest grad identifiserer seg med. Identiteten til fylket viser seg å være lav, og lavere enn landsdelen. Andel med størst tilknytning til ulike områder, to uavhengige undersøkelser med samme spørsmål, år 1993 og * 2000** Norge Bygda/bydelen Landsdelen Kommunen Fylket Norden Europa Tettstedet i kommunen : 42 Kilde: Baldersheim 2003, og oppdrag år 2000, se fotnote. * 1993-undersøkelsen var landsomfattende ** 2000-undersøkelsen omfattet kun befolkningen i Hedmark og Møre og Romsdal Om det kan være vanskelig på peke på en særegen regional kulturidentitet for fylket, vil det urbane, profesjonelle og institusjonelle preget som Oslo har ved å være landets kulturhovedstad, også være med på å prege Akershus. De største og tyngste kulturinstitusjonene ligger her, og de fleste kunstnere i Norge bor og arbeider enten i Oslo eller i Akershus. Med fokus på regionalisering og utvikling av sterke og funksjonelle regioner er utgangspunktet for forskningen om «regional identitet» blitt dreid mot hva som er felles bolig-, 1 Et utvalg på 3820 personer. Gjennomført av Universitetet i Oslo ved Institutt for statsvitenskap ved Lawrence Rose. 2 Spørsmålet som ble stilt var: «Jeg føler stor grad av tilhørighet til». Undersøkelse utført i et representativt utvalg av befolkningen i Hedmark og Møre og Romsdal på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunene i Hedmark og Kommunaldepartementet i år Utført av meningsmålingsinstituttet Din Mening. 2

14 arbeidsmarkeds- og serviceregioner. Med en slik tilnærming vil regional identitet kunne måles objektivt gjennom blant annet pendlings- og handelsanalyser. Slike analyser viser at Oslo og sentrale deler av Akershus har en felles regional identitet gjennom å være en felles bolig-, arbeidsmarkeds- og serviceregion. Georg Arnestad (2005) hevder at Norge mangler en regional kulturidentitet, og at årsaken til dette er at den regionale kulturen er for avhengig av statlig finansiering og de statlige kulturinstitusjoner i regionene: «Det norske institusjonaliserte kulturlivet, og særlig kunstlivet, har en grunnleggende tro på staten og en tilsvarende mistro til det regionale og det lokale nivået». Han mente unntak kan være regionale satsinger der kommuner og fylkeskommuner har vært viktige økonomiske støttespillere og fått med staten som medfinansiør. Etter 2005 med det statlige «kulturløftet» som doblet de statlige bevilgningene fra 5 milliarder til om lag 10 milliarder i 2013, skjedde nettopp dette. Det regjeringsoppnevnte «Kulturutvalget» skriver at fylkeskommunens kulturpolitiske rolle etter 2005 endret seg fra å være en iverksettingsagent for statlig kulturpolitikk til å bli en selvstendig aktør for en regionalisert nasjonal kulturpolitikk (NOU 2013:4). Både det lokale og det regionale kulturlivet har blomstret med kulturløftet, med økte bevilgninger til festivaler, idrettsanlegg og kulturhus. Men samtidig har bevilgningene til «den kulturelle grunnmuren» stagnert (folkebiblioteker, kulturskoler, fritidsklubber og det frivillige kulturlivet). For fylkeskommunen som regional kulturaktør er det likevel en problemstilling at mye av de statlige kulturmidlene som går til fylkeskommunene, forutsetter delt finansiering fra fylkeskommunen og kommunene. Dette kan noen ganger gå på tvers av fylkeskommunes prioriteringer og redusere fylkeskommunens handlingsfrihet. Utvalget konkluderte derfor med at det er behov for dialog mellom Kulturdepartementet, fylkeskommunene og kommunene om den statlige ressursinnsatsen. 2. Akershusidentiteten Det kan være vanskelig å peke på en egen regional identitet, men enklere å peke på forskjeller mellom Akershus, Oslo og andre fylker som likevel preger og gir Akershus en identitet. Det kan være befolkningsstruktur, bosetting og arbeidsmarked, og sosioøkonomiske kjennetegn ved befolkningen. Et barne- og familiefylke Akershus og Oslo har en svært forskjellig alderssammensetning. Største gruppe i Akershus er aldersgruppen fra år. I Oslo er største aldersgruppe 10 år yngre fra år. Befolkningspyramidene under illustrerer forskjellene, og hvis de hadde blitt lagt oppå hverandre hadde befolkningspyramiden for fylkene passet perfekt sammen og gitt en normal og riktig form. 3

15 Befolkningspyramide for Akershus, folkemengde per Kilde: SSB Befolkningspyramide for Oslo, folkemengde per Kilde: SSB Ulikhetene i alderssammensetningen kan forklares slik. I tidlig voksen alder fra 20 år og oppover flytter akershusungdommen til Oslo for å ta høyere utdanning eller finne arbeid. I denne tidsperioden finner de en partner de får barn med. Før barna starter på skolen flytter de tilbake til Akershus. Det fødes derfor flere barn i Oslo enn i Akershus, og Akershus har flere skolestartere og barn og ungdom i grunnskole og videregående enn Oslo. I aldersgruppen fra 45 år og eldre er det derfor flere innbyggere i Akershus enn i Oslo. I gruppen år er det også flere innbyggere i Akershus, men over 90 år er det en liten 4

16 overvekt for Oslo. Folkemengde per etter aldersgrupper, for Akershus med regioner og Oslo Alle aldersgrupper 80 år og 0-5 år 6-12 år år år år år år eldre Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus totalt Oslo Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank Når vi ser på den relative aldersfordelingen på regionnivå skiller den seg heller ikke ut fra hovedmønsteret mellom fylkene. Kun for andel 80 år og eldre er det regionale forskjeller. En stor andel eldre over 80 år i Bærum viser her en regional forskjell for Asker og Bærum sammenlignet med andre regioner i fylket og Oslo. Andeler i de enkelte aldersgrupper av befolkningen i Akershus med regioner og Oslo, per år og Sum 0-5 år 6-12 år år år år år år eldre andeler Asker og Bærum 7,9 9,7 4,1 5,5 31,0 28,4 8,8 4,6 100 Follo 7,8 9,6 4,1 5,5 31,4 28,9 9,4 3,4 100 Nedre Romerike 7,6 9,2 4,0 5,2 33,6 28,0 9,1 3,3 100 Øvre Romerike 7,8 9,3 4,0 5,0 34,1 27,8 8,7 3,3 100 Akershus totalt 7,8 9,5 4,0 5,3 32,4 28,3 9,0 3,7 100 Oslo 8,2 7,1 2,7 3,7 44,3 23,6 7,0 3,5 100 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank Forskjeller i husholdningstyper mellom fylkene illustrerer tydelig at Akershus er et familiefylke. Forskjellene utfyller også bildet av flyttemønsteret mellom Akershus og Oslo i et livsløp. Tabellen viser at Oslo har mange aleneboende, og Akershus færre enn gjennomsnittet for landet. Akershus har flere husholdninger med barn i alt enn gjennomsnittet for landet. 5

17 Personer i privathusholdninger i prosent etter husholdningstype, per Kilde: SSB Akershus Oslo Hele landet Aleneboende 14,3 27,6 18,0 Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) i alt 53,0 43,4 48,5 Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 1 barn 18,9 16,9 17,6 Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 2 barn 24,1 17,5 20,1 Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 3 barn eller flere 10,0 8,9 10,8 Andre husholdninger i alt 32,7 29,0 33,6 Andre husholdninger 2 personer 21,4 21,7 22,7 Andre husholdninger 3 personer eller flere 11,2 7,3 10,9 Et pendler- eller omegnsfylke med forstadskommuner Akershus har i praksis en rolle eller identitet som er sterkt knyttet til Oslo. Dette kan måles bl.a. med at Oslo har et arbeidsmarkedsoverskudd og Akershus har et arbeidsmarkedsunderskudd. Akershus er det fylket i landet med størst andel sysselsatte med arbeidssted i annet fylke enn bostedsfylke. Antall pendlere fra Akershus til andre fylker har også økt mye over tid, men omfanget er totalt sett ikke så omfattende som pendlingen til Oslo. Det er også motstrøms pendling fra Oslo til Akershus. Men denne pendlingen er sterkt konsentrert til noen få kommuner. Disse kommunene er Bærum, Lørenskog, Asker og Skedsmo. Disse kommunene med Oslo utgjør nå selve kjerneområdet i en sterkt integrert funksjonell bo-, arbeids-, service- og tjenesteregion. Sysselsatte etter dekningsgrad i eget fylke, arbeidssted og utpendling per 2011 Dekningsgrad eget Arbeider i Pendler ut fylke Akershus 87,7 59,9 40,1 Buskerud 90,3 77,0 23,0 Aust-Agder 88,5 82,2 17,8 Oslo 132,1 82,7 17,3 Vestfold 89,8 83,3 16,7 Østfold 88,8 83,5 16,5 : : : Nordland 97,3 93,9 6,1 Finnmark 98,5 94,2 5,8 Kilde: SSB/Panda Et velstandsfylke - som splitter akershusidentiteten i delregionale identiteter Akershus er samlet sett et velstandsfylke, som på sosiale og økonomiske indikatorer kommer bedre ut enn de fleste fylker i landet. I Sentios borgerundersøkelse fra 2012 ble spørsmålet «hvor tilfreds totalt sett er du med din kommune som en plass å bo og leve i» stilt. Fire av akershuskommunene var blant de fem med de mest tilfredse innbyggerne. Det viser at det er en god overenstemmelse mellom objektive fakta og egen opplevelse av å bo og leve i Akershus. 6

18 Hvor tilfreds totalt sett er du med din kommune som en plass å bo og leve i? Rangert etter grad av positiv tilbakemelding for perioden feb aug 2012 Rang Kommune Score maks 100 Fylke Kilde: Sentio Reserch, *Signifikant høyere eller lavere Snitt for kommunene (maks 100) 1. Bærum 87 Akershus 79 (* 2. Asker 86 Nord-Trøndelag Ullensaker 83 Rogaland 78 (* 4. Kristiansand 82 Vest-Agder Lørenskog 81 Sør-Trøndelag Drammen 80 Sogn og Fjordane Stavanger 79 Buskerud Sandnes 78 Oslo Gjøvik 77 Vestfold Lillehammer 76 Troms 75 Utdanningsnivået er høyt og medianinntekten for husholdninger i Akershus er høyest av alle fylker i landet. Det er lite barnefattigdom, og færre registrerte arbeidsledige, uføre og sosialt hjelpetrengende enn gjennomsnittet for landet. Akershusbeboeren lever også i snitt et år lengre (for begge kjønn) enn gjennomsnittet for landet. Det er imidlertid på dette området at akershusidentiteten må nyanseres, og at det blir mer riktig å snakke om regionale identiteter, som historisk er knyttet til den sosiale lagdelingen i Oslo, og dagens nærings- og infrastruktur. I denne analogien er Bærums identitet knyttet til Oslo vest, gjennom boligstrøkene som sømløst knytter seg til den delen av Oslo. Flyttestrømmene går samme vei, fra indre Oslo vest via ytre Oslo vest eller direkte til Bærum eller Asker. Tilsvarende går flyttestrømmen fra ytre Oslo Øst i hovedsak til Nedre Romerike, og fra ytre Oslo sør i stor grad til Follo (men ikke så entydig som for ytre Oslo vest og ytre Oslo øst) (Oslo kommune 2014). Regionen Asker og Bærum består av to kommuner som har svært mye til felles, og som sammen har det høyeste utdannings- og inntektsnivået i fylket og landet, men også de størst forskjellene mellom husholdningene i inntektsnivå. Regionen har flere kunnskapsintensive arbeidsplasser enn andre regioner i fylket, og har over tid fått en enda klarere profil i denne retningen. Næringsstrukturen i Asker og Bærum er en svært viktig bakgrunnsfaktor for den sosioøkonomiske profilen og identitet for regionen. Regionen Follo, er mer heterogen enn Asker og Bærum. Både utdannings- og inntektsnivået varierer mye mellom kommunene. Kommunene i Follo bærer i stor grad preg av å være forstadskommuner til Oslo, og jernbanen har i stor grad vært en felles nerve som har bidratt til tett bosetting langs linjen og en tilrettelegging for å bo i Follo og arbeide i Oslo. På Nesodden har båtforbindelsen til Oslo kanskje knyttet kommunen kommunikasjonsmessig tettere til Oslo, enn til resten av Follo. Nedre Romerike er den regionen i Akershus som har forandret seg mest - gjennom en sterk befolkningsvekst de siste år, og som også forventes å få en sterk befolkningsvekst framover. Allerede i år 2020 forventes det å bo flere personer i denne regionen enn i Asker og Bærum. 7

19 Nedre Romerike skiller seg fra de andre delregionene med å ha en meget høy andel av sin innenlandske nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent), se figur. Øvre Romerike (med unntak for Gjerdrum) framstår som en mer homogen region, og som et motstykke til Asker og Bærum. Regionen har hatt en identitet knyttet til landbruk. Med etablering av hovedflyplass på Gardemoen har næringsstrukturen endret seg med en stor andel sysselsatte innen transport og logistikk og mange innen overnattings- og servicevirksomhet (Oslo Economics, 2014). Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn. Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand 8

20 Tabellen over sysselsatte etter næring og arbeidssted viser at Asker og Bærum har en sterk næringsprofil innen teknisk tjenesteyting, mens Follo har dette innen varehandel og motorvognreparasjoner, Nedre Romerike innen helse- og sosialtjenester og varehandel, mens Øvre Romerike har en sterk næringsprofil innen transport og lagring, jordbruk, og overnatting. Oslo har på sin side som hovedstad en sterk næringsprofil innen offentlig administrasjon og tjenesteyting. Andel sysselsatte etter næring (SN2007) og arbeidssted, 2013 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Oslo Jordbruk, skogbruk og fiske 0,4 1,1 0,9 2,3 1,0 0,1 Bergverksdrift og utvinning 3,6 0,0 0,2 0,0 1,4 0,2 Industri 5,6 3,6 6,3 4,6 5,2 3,5 Elektrisitet, vann og renovasjon 0,4 0,6 1,0 0,5 0,6 1,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 5,8 7,6 8,0 7,4 7,0 6,2 Varehandel, motorvognreparasjoner 16,4 26,2 21,4 16,5 19,7 13,4 Transport og lagring 3,5 5,2 7,6 20,0 7,5 5,0 Overnattings- og serveringsvirksomhet 2,6 2,3 2,6 5,6 3,0 3,8 Informasjon og kommunikasjon 11,4 2,4 1,5 0,7 5,2 8,5 Finansiering og forsikring 2,8 0,5 0,6 0,5 1,4 4,4 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 12,5 6,1 5,0 2,9 7,7 10,1 Forretningsmessig tjenesteyting 5,2 4,2 5,8 5,5 5,2 7,4 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 3,5 5,1 5,7 6,9 4,9 8,7 Undervisning 5,7 10,5 7,0 6,8 7,2 6,4 Helse- og sosialtjenester 17,1 20,1 23,3 16,9 19,3 14,6 Personlig tjenesteyting 3,0 3,7 3,0 2,4 3,0 6,2 Uoppgitt 0,6 0,7 0,5 0,6 0,6 0,6 Alle næringer Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank 3. Bruken av kulturtilbud Folk går mest på kino og konserter og mange kan spille et instrument Tallene i tabellen nedenfor er data fra en nasjonal undersøkelse som SSB gjennomfører hvert fjerde år. Tabellen viser at kino og konserter er de kulturtilbud flest har benyttet. I tidsperioden har også andelen som i løpet av et år har vært på kino og/eller konserter økt. Det har også blitt flere som har vært på ballett- eller danseforestillinger, selv om dette sammen med opera eller operette er kulturtilbud som få benytter seg av. Andelen som har vært på teater, musikal eller revy har gått litt ned fra Generelt er det kvinner og personer med høy utdanning og inntekt som er de hyppigste brukerne av ulike kulturtilbud, særlig av teater, ballett- og danseforestillinger, kunstutstillinger, bibliotek og tros- og livssynsmøter. Menn er i større grad enn kvinner tilskuer på idrettsarrangement. Begge kjønn går i like stor grad på kino, kulturfestivaler, museer, konserter og opera eller operette (SSB, Kulturbarometeret 2012). Ut i fra Akershus sin sosiale profil kan det antas at kommuner med høyest inntekts- og utdanningsnivå også har flere brukere av ulike kulturtilbud som teater, ballett- og 9

21 danseforestillinger og kunstutstillinger. Andel personer i alderen 9 79 år som har brukt forskjellige kulturtilbud siste 12 måneder Kinobesøk Vært på konsert Vært tilskuer på idrettsarrangement Vært på folkebibliotek Vært på teater, musikal eller revy Vært på museum Vært på billedkunstutstilling eller utstilling av kunsthåndverk Tros- eller livssynsmøte Vært på kulturfestival Vært på ballett- eller danseforestilling Vært på opera eller operette Kilde: SSB, Kultur- og mediebruksundersøkelsene. 1) Spørsmål om konserter er slått sammen til ett tema i Tidligere tall er justert i forhold til det. 2) Omfatter ikke besøk i forbindelse med dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse. Barn og ungdom er hyppigere brukere, og av flere kulturtilbud enn andre aldersgrupper. Men de største endringene de siste 20 år har skjedd i den eldre aldersgruppen fra år. Mens 10 prosent i denne aldersgruppen var på kino i 1991, var andelen 32 prosent i For teater/musikal/ revy var endringen i samme tidsperiode fra 23 til 39 prosent, og for konserter fra 31 til 48 prosent. Aldersgruppen fra år er for øvrig de som i størst grad går på kunstutstillinger og opera/operetteforestillinger (SSB, Kulturbarometeret 2012). For kommunene er det en like viktig oppgave å legge til rette for egendeltakelse i ulike kulturaktiviteter som å vise kunst og kultur (jf kulturlova). SSBs kulturbarometer viser at over en tredel (37 prosent) kan spille et instrument, men kun en tredel av dem som kan spille spiller regelmessig. Likevel har dobbelt så mange (14 prosent) i forhold til de som er med i kor eller orkester (7 prosent), i løpet av siste to år opptrådt offentlig med sang eller musikk. Det er få (kun 2 3 prosent) som er medlem av amatørteatervirksomhet, filmklubber, eller kunstforeninger. 10

22 Deltakelse i ulike kulturaktiviteter i prosent etter aktivitet, Kan spille instrument Medlem av idrettslag Deltatt på idrettsarrangement siste 2 år Opptrådt offentlig med sang/musikk siste 2 år Spiller instrument regelmessig Driver med billedkunst/kunsthåndtverk Medlem av bokklubb Med i kor/orkester el. lign Driver med organisert dans Medlem av kunstforening Medlem av filmklubb Medlem av amatørteater/revygruppe Stilt ut billedkunst/kunsthåndtverk siste 2 år Abonnerer på teater Abonnerer på konsert Opptrådt offentlig med teater/revygruppe siste 2 år Abonnerer på opera Kilde: SSB, tabell Fylkeskommunale prioriteringer Lav andel nettodriftsutgifter til kultursektoren men stor andel spillemidler I regnskapsrapporteringen til Statistisk sentralbyrå SSB om fylkeskommunenes driftsutgifter til kultursektoren inngår bibliotek, museer, kunstformidling, kunstproduksjon, idrett og andre kulturaktiviteter. Fylkeskommunenes driftsutgifter til kulturminnevern og folkehelse kommer i tillegg til denne oversikten. Akershus brukte 68 kr pr innbygger til kulturminnevern, mot 42 kr pr innbygger i landet samlet i I tilskudd til frivillige kulturorganisasjoner bevilget Akershus fylkeskommune i ,5 mill. kr. Det er store forskjeller mellom hva fylkeskommunene rapporter for de fleste delområdene, men særlig for idrett og andre kulturaktiviteter. I rapportering skal ikke statlige midler inngå. I SSBs veiledning til regnskapsrapporteringen skal det under kategorien idrett (funksjon 775) inngå administrative utgifter til saksbehandling og forvaltning av spillemidler, drift og vedlikehold av idretts- og friluftsanlegg, og drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. Under andre kulturaktiviteter (funksjon 790) skal det inngå administrative utgifter til utadrettet arbeid mot kommunene, utgifter til samfunnshus og lokaler for kunst og kulturformidling, støtte til lokal mediavirksomhet, tilskudd til voksenopplæring i regi av studieforbund og tilskudd til frivillige organisasjoner som ikke hører inn under andre funksjoner. Utgifter til regionalt folkehelsearbeid inngår i funksjon 480 Diverse fellesutgifter, men det er ikke mulig å skille ut eksakt hva fylkeskommunene bruker på folkehelseområdet. Tabellen viser at Akershus bruker minst til kulturformål i prosent av samlede netto driftsutgifter og i kroner per innbygger av fylkeskommunene. Når det sammenlignes «i kroner per innbygger» vil fylker med færre innbyggere som regel komme bedre ut enn fylker med 11

23 mange innbyggere som Akershus. Men sammenligninger mellom fylkene «i prosent av samlede netto driftsutgifter» vil mer korrekt uttrykke fylkets utgiftsbehov og de gjeldende politiske prioriteringer. Siden Akershus har flest elever i videregående opplæring av alle fylker (også Oslo kommune), og svært store investeringsbehov og utgifter innen samferdsel, blir andelen av budsjettet fylket bruker til disse formålene større enn gjennomsnittet for landet 3. Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samlede nettodriftsutgifter (konsern), og netto driftsutgifter for de enkelte ansvarsområder i kroner pr innbygger (konsern), rangert etter nettodriftsutgifter i kr per innbygger, 2013 Kilde: SSB, tabell I prosent av samlede netto driftsutgift I kroner per innbygger Bibliotek per innbygger i kroner Oslo kommune 3,9 : : : Museer per innbygger i kroner Kunstformidling per innbygger i kroner Kunstproduksjon per innbygger i kroner Idrett per innbygger i kroner Andre kulturaktiviteter per innbygger i kroner Sør-Trøndelag fk 4, Troms fk Sogn og Fjordane fk 2, Aust-Agder fk 4, Nordland fk 2, Finnmark fk 2, Hedmark fk 3, Nord-Trøndelag fk 2, Landet uten Oslo 2, Hordaland fk 2, Oppland fk 2, Vestfold fk 3, Landet 1, Møre og Romsdal fk 1, Rogaland fk 2, Østfold fk 2, Buskerud fk 2, Telemark fk Vest-Agder fk 1, Akershus fk 1, Regnskapstallene for Akershus fylkeskommune 2013 viser at det totalt ble brukt 146,9 mill. kr til kultur, frivillighet og folkehelse. Det var økning på 8,2 prosent fra året før. 55,2 mill. kr av det totale kulturbudsjettet gikk til ulike kulturformål, og 47,5 mill. kr til kulturminneformål. 3 Andel netto driftsutgifter til videregående opplæring og samferdsel av samlede netto driftsutgifter, er til videregående 33,7 % for landet men 61,4 % for Akershus, og til samferdsel 20,8 % for landet, men 25,3 % for Akershus for år (Kilde: SSB, KOSTRA, tab 06942, og tab Konsern). 12

24 Andel av midler til kultur, frivillighet og folkehelse, regnskapstall, Akershus fylkeskommune 2013 Kilde: Akershus fylkeskommunes årsrapport 2013 Når statlige midler tas med endres profilen over midler og ressurser til ulike kulturformål som fylkeskommunen forvalter innen dette området. Fordelingen på de ulike formål blir her endret på grunn av at spillemidler til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og statlige midler til den kulturelle skolesekken er tatt med. Andel av midler til ulike formål, inkludert både egne og statlige midler til kultursektoren, 2013 Kilde: Akershus fylkeskommune, årsrapport for 2013 Høy aktivitet innen «Den kulturelle skolesekken» Innen kulturproduksjon og formidling er det en stor og bred kunstnerisk aktivitet i Akershus. Tabellen nedenfor viser aktivitet innen Den kulturelle skolesekken, med en svært høy produksjon og antall forestillinger på mange kunst- og kulturområder. 13

25 Forestillinger og tiltak innen Den kulturelle skolesekken i Akershus, 2013 År Grunn- Videre- Grunnskolgåendskolgående Videre- Grunn- Videre- skole gående Musikk Antall produksjoner Antall arrangement Visuell kunst Scenekunst Film Kulturarv Litteratur Antall produksjoner Antall arrangement Antall produksjoner Antall arrangement Antall produksjoner Antall arrangement Antall produksjoner Antall arrangement Antall produksjoner Antall arrangement Kilde: Akershus fylkeskommune, tabellbank Den kulturelle skolesekken er først og fremst rettet mot elever i grunnskolen. Antall arrangement over tid har økt for musikk, scenekunst og film. Samtidig ser vi at antall produksjoner har økt mest innen musikk. For visuell kunst var det et toppår i 2012 med rundt tre ganger så mange arrangement, som året før og året etter. Litteratur har hatt en nedgang i antall arrangementer de siste tre år, men kulturarv har en jevn produksjon og omtrent like mange arrangementer hvert år. 5. Kulturelle forskjeller og profiler mellom kommunene Store forskjeller i netto driftsutgifter investeringer i idrettsanlegg forklarer mest Tabellen nedenfor er rangert etter netto driftsutgifter til kultursektoren av kommunens totale netto driftsutgifter. I tabellen vises også andel netto driftsutgifter av kommunens totale nettodriftsutgifter til kultursektoren fordelt etter de ulike aktivitetsområdene innen sektoren. Lørenskog er den kommunen i Akershus som bruker mest til kultur av kommunens totale netto driftsutgifter, mens Asker er den som bruker mest i kroner per innbygger. De tre kommunene som bruker mest i kroner per innbygger, bruker over dobbelt så mye som de tre kommunene som bruker minst i kroner per innbygger. Forskjellen mellom de kommunene i Akershus som har høye nettodriftsutgifter og de med lave nettodriftsutgifter kan i hovedtrekk forklares med høyere utgifter til kommunale idrettsbygg og anlegg. I snitt bruker kommunene i Akershus mye mer til idrettsbygg og anlegg enn gjennomsnittet for kommunene i landet. 14

26 Andel netto driftsutgifter til kultursektoren (konsern) av kommunenes totale netto driftsutgifter, og andel netto driftsutgifter for de enkelte aktivitetsområdene i kultursektoren (konsern) i prosent, rangert 2013 Av kommunens totale netto driftsutgifter Per innbygger i kroner Aktivitets-tilbud barn og unge (F 231) Folkebibliotek (F370) Kino (F 373) Kilde: SSB, tabell Merknad: Aktivitetstilbud til barn og unge (F231) gjelder tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, drift av fritidsklubber og andre typer aktivitetshus for barn og unge i kommunal regi. Idrett (F380) gjelder støtte til lag og organisasjoner som er medlem av Norges idrettsforbund. Andre kulturaktiviteter (F385) gjelder støtte til andre lag eller organisasjoner. Museer (F 375) Kunst-formidling (F 377) Idrett (F 380) Kultur- og musikkskoler (F 383) Andre kulturaktiviteter (F 385) Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Kommunale kulturbygg (F386) Lørenskog 4, ,6 11,4 0,7 1,3 0,1 12,3 10,6 7,7 31,4 14,0 Asker 4, ,9 14,0 0,0 2,7 0,3 8,3 10,5 11,5 31,5 15,2 Bærum 4, ,3 13,8 0,0 0,2 5,9 6,3 11,1 8,1 39,1 7,2 Oppegård 4, ,6 15,5-0,1 0,4 0,1 17,6 14,5 8,3 18,2 9,9 Nesodden 4, ,7 14,3 0,0 0,2 0,1 1,0 21,9 11,2 26,9 9,8 Skedsmo 4, ,4 11,1 0,0 0,7 3,1 1,4 10,8 7,5 31,7 20,3 Frogn 4, ,9 13,2-0,2 1,0 4,8 6,3 17,8 12,4 26,7 5,0 Oslo kommune 3, ,9 13,9 0,0 7,2-0,6 1,5 3,4 16,9 35,1 2,7 Vestby 3, ,1 14,9 0,0 1,1 0,4 6,2 19,0 9,2 31,5 7,5 Ullensaker 3, ,5 13,3-4,6 3,5 5,2 5,6 15,6 4,0 30,1 6,8 Ås 3, ,2 18,4 0,1 0,1 0,5-0,7 24,4 5,3 20,2 21,5 Ski 3, ,0 21,7 0,0 0,0 0,0 2,4 11,7 7,4 41,0 5,9 Eidsvoll 3, ,9 14,5 0,0 3,6 0,0 5,5 15,5 13,1 30,0 11,9 Nes 3, ,6 14,7-0,6 2,9 0,4 19,3 15,8 18,9 0,2 9,8 Rælingen 2, ,4 12,3 0,0 0,3 0,5 3,5 15,1 12,2 36,9 8,7 Sørum 2, ,2 18,6 0,0 7,7 0,0 9,9 20,2 19,7 2,3 2,4 Enebakk 2, ,8 18,8 0,0 0,9 0,1 24,0 26,6 8,3 6,2 0,3 Nannestad 2, ,6 24,7-0,1 2,2 2,8 1,9 21,6 5,6 18,3 2,3 Gjerdrum 2, ,6 19,9-0,1 0,0 0,0 1,6 26,1 21,8 4,6 8,3 Nittedal 2, ,0 11,2 0,0 0,6 0,8 24,8 15,4 7,2 27,6 3,4 Aurskog-Høland 2, ,7 23,2 0,3 5,5 3,2 22,2 23,6 7,2 0,0 0,0 Fet 2, ,0 14,9 0,0-0,1 0,0 3,0 35,1 17,0 12,8 13,4 Hurdal 1, ,7 16,3 2,4 1,8 0,0 12,0 31,6 19,1 0,6 6,5 Akershus 3, ,9 14,5-0,2 1,3 2,4 7,7 14,1 9,4 29,6 10,3 Landet 3, ,3 14,2 0,4 4,0 4,8 9,6 13,6 12,5 21,8 8,9 Landet uten Oslo 3, ,7 14,2 0,5 3,5 5,7 11,0 15,3 11,8 19,6 9,9 Utgifter til drift av kommunale idrettsbygg og anlegg tar i gjennomsnitt 30 prosent av budsjettet for kommunene. I gjennomsnitt for landet (utenom Oslo) brukes 20 prosent av budsjettet til dette formålet. Nest største kostnad er bibliotekene, og deretter de kommunale kultur- og musikkskolene. Innen kulturbudsjettet utgjør kino, museer og kunstformidling en svært liten del andel av kommunens netto driftsutgifter. Det kan antas at de fleste av kommunene i Akershus har privatisert denne oppgaven, siden driftsutgiftene er lik null 4. 4 Hvis kinodriften hadde vært organisert i et kommunalt foretak, ville det ha kommet med i konsernregnskapet. Det kan derfor antas at kinodriften i de fleste akershus kommunene er privatisert. 15

27 Fordeling av netto driftsutgifter til kulturformål, akershuskommunene samlet per 2013 Kilde: SSB tabell Folkebibliotekene er en relativ stor post på kommunenes kulturbudsjett. Det er samsvar mellom de kommuner som har høye netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger og høye utlånstall per innbygger fra folkebibliotekene. Dette gjelder f eks Nesodden, Asker, Bærum, Oppegård og Ski. 16

28 Antall utlån fra folkebibliotek per innbygger etter kommune, 2013 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt Barnelitteratur, antall bokutlån per innbygger 0-13 år Kilde: SSB, tabell 06936, og Akershus fylkeskommune tabellbank Voksenlitteratur, bokutlån per innbygger 14 år og over Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger Vestby 3,5 2,4 6,3 1,5 1,1 Ski 5,4 3,7 11,7 1,8 1,6 Ås 4 2,5 9,2 1 1,5 Frogn 4 2,8 7,9 1,7 1,2 Nesodden 7,9 4,2 12,7 2,3 3,7 Oppegård 5,7 4 10,9 2,5 1,6 Bærum 5,8 3,9 9,2 2,7 1,8 Asker 6,8 4,3 9,2 3,2 2,5 Aurskog-Høland 3,2 2,3 6,1 1,6 0,9 Sørum 3,8 2,9 8,6 1,5 0,9 Fet 2,4 1,7 4,4 1,2 0,7 Rælingen 2,1 1,6 3,7 1,1 0,5 Enebakk 3,2 2,1 5,5 1,2 1,2 Lørenskog 4,5 3,3 9,4 2 1,2 Skedsmo 4,8 3,3 10,1 1,8 1,5 Nittedal 3,7 2,6 7,7 1,3 1,2 Gjerdrum 2,6 2 6,6 0,9 0,6 Ullensaker 3,6 2,7 7,8 1,4 0,8 Nes (Ak.) 3,5 2,5 7,7 1,5 1 Eidsvoll 3,5 2,3 5,8 1,5 1,2 Nannestad 3,3 2,4 5,7 1,7 0,9 Hurdal 2,1 1,5 2,6 1,3 0,5 Akershus 4,8 3,2 8,6 2 1,5 Oslo kommune 4,4 3,1 9,2 1,9 1,3 Landet 4,7 3,3 9,6 2 1,4 Musikk- og kulturskoler utgjør også en stor andel av kommunenes driftsutgifter til kulturformål. I Ås, Gjerdrum, Fet og Rælingen er det over 20 prosent av barna i grunnskolealder som undervises i kommunale musikk- og kulturskoler. De samme kommunene har i tillegg mange barn og unge på venteliste. For Akershus totalt undervises en litt mindre andel barn og unge enn i landet totalt. 17

29 Andel barn i grunnskolealder (6 15 år) på kommunale musikk- og kulturskoler rangert etter andel som undervises, 2013 Andel som Andel på undervises venteliste Ås 28,5 14,2 Gjerdrum 24,3 9,6 Fet 22,4 8,0 Rælingen 20,1 10,0 Enebakk 18,7 1,1 Oppegård 17,8 1,5 Frogn 15,3 3,7 Nannestad 15,0 8,6 Nesodden 14,8 7,6 Vestby 14,7 10,7 Asker 13,7 4,3 Hurdal 13,6 0,0 Skedsmo 12,2 4,0 Eidsvoll 12,1 0,8 Aurskog-Høland 10,8 0,6 Ullensaker 10,7 0,9 Sørum 10,6 4,7 Nittedal 10,5 0,5 Nes (Ak.) 10,5 4,1 Lørenskog 10,0 0,9 Ski 9,2 5,4 Bærum 8,5 4,3 Akershus 12,7 Oslo 9,1 2,4 Landet 14,8 Landet uten Oslo 15,5 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank 6. Sammenligninger av kulturaktiviteten i kommunene etter fylke Akershuskommunene kommer både godt og dårlig ut i sammenligninger I motsetning til de fleste av kommunenes oppgaver som er detaljstyrt både med krav til oppgaveinnhold og oppgavegjennomføring, er kultursektoren i liten grad statlig styrt gjennom lov og forskrifter. I kommuner med stor grad av bundne inntekter og lave frie disponible midler, må lovpålagte oppgaver prioriteres før kulturoppgaver. Å måle eller sammenligne kommuner på kulturområdet, og i hvilken grad de er effektive tjenesteprodusenter av kulturtilbud blir dermed vanskeligere å få et helhetsgrep på enn for andre kommunale oppgaver. En vanlig måte å sammenligne kommuner og fylker er å se på andel av nettodriftsutgifter til kulturformål av de totale nettodriftsutgifter. I en slik sammenligning kommer akershus kommunene samlet godt ut, med den 6-7 høyeste andelen nettodriftsutgifter til kulturformål av de totale nettodriftsutgiftene. Men hvis kommunene rangeres samlet per fylke etter netto driftsutgifter per innbygger i kroner, faller Akershus til en 14. plass. 18

30 Andel netto driftsutgifter til kultursektoren (konsern) av kommunenes totale netto driftsutgifter, og andel netto driftsutgifter for de enkelte aktivitetsområdene (konsern) i prosent, rangert etter fylke 2013 Av kommunens totale netto driftsutgifter Per innbygger i kroner Aktivitets-tilbud barn og unge (F 231) Folkebibliotek (F370) Kilde: SSB, tabell Merknad: Aktivitetstilbud til barn og unge (F231) gjelder tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, drift av fritidsklubber og andre typer aktivitetshus for barn og unge i kommunal regi. Idrett (F380) gjelder støtte til lag og organisasjoner som er medlem av Norges idrettsforbund. Andre kulturaktiviteter (F385) gjelder støtte til andre lag eller organisasjoner. Kino (F 373) Museer (F 375) Kunst-formidling (F 377) Idrett (F 380) Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Kultur- og musikkskoler (F 383) Andre kulturaktiviteter (F 385) Kommunale kulturbygg (F386) 1. Rogaland 4, ,1 11,0 0,3 3,9 7,5 11,4 21,8 13,6 12,7 8,7 2. Finnmark 4, ,2 15,4 2,1 5,0 1,3 11,4 20,2 13,4 8,7 14,3 3. Vest-Agder 4, ,9 13,6 0,9 5,9 14,1 7,6 13,4 11,3 11,9 12,5 4. Telemark 4, ,3 14,4 1,0 2,7 3,3 12,8 16,5 16,3 19,0 6,9 5. Sør-Trøndelag 4, ,5 11,5 0,1 3,1 9,1 13,7 19,4 17,6 8,9 6,1 6. Akershus 3, ,9 14,5-0,2 1,3 2,4 7,7 29,6 14,1 9,4 10,3 7. Oslo 3, ,9 13,9 0,0 7,2-0,6 1,5 35,1 3,4 16,9 2,7 8. Hordaland 3, ,1 13,3 0,2 4,9 10,7 11,7 18,9 14,5 7,9 8,6 9. Oppland 3, ,4 16,5-0,2 3,0 1,8 19,9 12,1 17,1 12,6 9,7 10. Troms 3, ,8 14,0-3,7 3,8 8,5 12,0 19,4 16,7 7,7 11,7 11. Aust-Agder 3, ,0 14,3 0,9 5,5 2,3 9,2 16,2 12,1 17,9 15,5 12. Nord-Trøndelag 3, ,0 14,9 6,4 1,6 3,0 10,3 16,9 19,4 13,7 5,9 13. Buskerud 3, ,3 16,5 1,2 3,2 2,0 10,4 16,1 13,9 16,3 12,1 14. Nordland 3, ,5 13,9 0,8 4,8 3,8 9,8 17,9 17,6 15,3 7,7 15. Sogn og Fjordane 3, ,2 17,9 1,3 1,6 3,2 11,5 15,2 20,9 12,6 10,8 16. Hedmark 3, ,1 17,3 0,7 1,6 4,1 14,0 14,0 18,0 8,9 11,3 17. Vestfold 3, ,1 18,2-0,1 4,3 6,5 11,0 18,3 11,9 9,6 13,1 18. Møre og Romsdal 3, ,1 14,8 1,0 2,8 3,8 8,5 19,2 22,4 11,1 11,4 19. Østfold 3, ,9 14,9 0,3 3,9 3,3 7,6 23,3 10,0 16,6 11,1 På kommunalt nivå kan det på mange måter bli feil å sammenligne alle kommuner med hverandre, siden det er store forskjeller i befolkningsstørrelse og inntektsnivå mellom kommunene. SSB har derfor delt kommunene inn i KOSTRA-grupper etter forskjeller i folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Ved å sammenligne kommuner innen samme KOSTRA-gruppe, blir sammenligningen mindre påvirket av ytre rammebetingelser (Langøren og Aaberge, 2011). I tabellen nedenfor er akershuskommunene inndelt i KOSTRA-grupper og sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i den respektive gruppen. Hurdal er i KOSTRA-gruppe 1, som er kommuner med få innbyggere og med lave frie disponible inntekter. Sammenlignet med andre kommuner i tilsvarende situasjon er andelen til kultur av kommunens totale nettodriftsutgifter om lag det halve av snittet i denne gruppen. Mye kan kanskje forklares ved at kommunen har lave kostnader knyttet til investeringer i idrettsanlegg. I KOSTRA-gruppe 7, som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter, kommer to kommuner i Akershus bedre ut enn snittet for denne gruppen. Det er Nesodden og Eidsvoll. I KOSTRA-gruppe 8, som er 19

31 mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter, er det kun Gjerdrum som ligger vesentlig lavere enn snittet. Andel netto driftsutgifter til kultursektoren (konsern) av kommunenes totale netto driftsutgifter, og andel netto driftsutgifter for de enkelte aktivitetsområdene i kultursektoren (konsern) i prosent for 2013, etter KOSTRA-grupper Kostragruppe 1: Av kommunens totale netto driftsutgifter Per innbygger i kroner Aktivitets-tilbud barn og unge (F 231) Folkebibliotek (F370) Kino (F 373) Museer (F 375) Kunst-formidling (F 377) Idrett (F 380) Kultur- og musikkskoler (F 383) Andre kulturaktiviteter (F 385) Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Kommunale kulturbygg (F386) Gjennomnsitt 3, ,8 16 0,8 2,4 1, ,1 18,8 17,3 8,6 Hurdal 1, ,7 16,3 2,4 1,8 0,0 12,0 31,6 19,1 0,6 6,5 Kostragruppe 7: Gjennomsnitt 3, ,2 15,2 0,7 2,4 1,9 9,2 19,1 17,6 12,6 9,9 Nesodden 4, ,7 14,3 0,0 0,2 0,1 1,0 21,9 11,2 26,9 9,8 Aurskog-Høland 2, ,7 23,2 0,3 5,5 3,2 22,2 23,6 7,2 0,0 0,0 Fet 2, ,0 14,9 0,0-0,1 0,0 3,0 35,1 17,0 12,8 13,4 Eidsvoll 3, ,9 14,5 0,0 3,6 0,0 5,5 15,5 13,1 30,0 11,9 Nes 3, ,6 14,7-0,6 2,9 0,4 19,3 15,8 18,9 0,2 9,8 Rælingen 2, ,4 12,3 0,0 0,3 0,5 3,5 15,1 12,2 36,9 8,7 Sørum 2, ,2 18,6 0,0 7,7 0,0 9,9 20,2 19,7 2,3 2,4 Enebakk 2, ,8 18,8 0,0 0,9 0,1 24,0 26,6 8,3 6,2 0,3 Nannestad 2, ,6 24,7-0,1 2,2 2,8 1,9 21,6 5,6 18,3 2,3 Kostragruppe 8: Gjennomsnitt 3, ,9 16,3 1,7 2,2 3,2 8,9 18,8 17,7 10,4 12,0 Vestby 3, ,1 14,9 0,0 1,1 0,4 6,2 19,0 9,2 31,5 7,5 Ås 3, ,2 18,4 0,1 0,1 0,5-0,7 24,4 5,3 20,2 21,5 Frogn 4, ,9 13,2-0,2 1,0 4,8 6,3 17,8 12,4 26,7 5,0 Gjerdrum 2, ,6 19,9-0,1 0,0 0,0 1,6 26,1 21,8 4,6 8,3 Kostragruppe 13: Gjennomsnitt 3, ,2 13,9-0,4 3,2 6, ,1 12, Ski 3, ,0 21,7 0,0 0,0 0,0 2,4 11,7 7,4 41,0 5,9 Oppegård 4, ,6 15,5-0,1 0,4 0,1 17,6 14,5 8,3 18,2 9,9 Asker 4, ,9 14,0 0,0 2,7 0,3 8,3 10,5 11,5 31,5 15,2 Bærum 4, ,3 13,8 0,0 0,2 5,9 6,3 11,1 8,1 39,1 7,2 Lørenskog 4, ,6 11,4 0,7 1,3 0,1 12,3 10,6 7,7 31,4 14,0 Nittedal 2, ,0 11,2 0,0 0,6 0,8 24,8 15,4 7,2 27,6 3,4 Skedsmo 4, ,4 11,1 0,0 0,7 3,1 1,4 10,8 7,5 31,7 20,3 Ullensaker 3, ,5 13,3-4,6 3,5 5,2 5,6 15,6 4,0 30,1 6,8 Kilde: SSB, tabell KOSTRA-gruppe 1: Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. KOSTRA-gruppe 7: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og lave frie disponible inntekter. KOSTRA-gruppe 8: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og middels frie disponible inntekter. KOSTRA-gruppe 13: Store kommuner utenom de fire største byene. 20

32 I KOSTRA-gruppe 13, som er store kommuner utenom de fire største byene, er det kun Nittedal som ligger vesentlig lavere enn snittet. De kommunene i Akershus som har høyest andel netto driftsutgifter både i forhold til kommunens totale nettodriftsutgifter og i kroner per innbygger ligger i denne KOSTRA-gruppen. En slik sammenligning av kommuner innen samme KOSTRA-gruppe gir dermed mer mening enn en sammenligning som ikke tar hensyn til demografiske og økonomiske rammebetingelser. Norsk kulturindeks 2014 ikke bare et spørsmål om resultat, men også om hvordan sette mål på noe Norsk kulturindeks utarbeides av Telemarksforsking. Kulturindeksen har totalt 10 kategorier og 32 indikatorer. Indikatorene er vektet. Indeksen gir bl.a. informasjon om andelen av befolkningen som er profesjonelle kunstnere (her medlem av en kunstnerorganisasjon), og kunstnermangfold (definert som hvor mange medlemmer fra ulike kunstnerorganisasjoner som er bosatt i kommunen). Akershus var i 2014 nest beste fylke i landet på dette området. Blant de 20 beste kommunene er Nesodden (1), Asker (5) og Bærum (20). Akershus kommer også godt ut i forhold til antall kinoforestillinger og kinobesøk totalt per innbygger. Ski kommune er her beste kommune i landet, med Skedsmo som femte beste. For bibliotekbesøk og utlån per innbygger kommer Nesodden ut som 13 beste kommune. Akershus kommer dårlig ut i forhold til museumsbesøk, konserter og scenekunst. Telemarksforsking tar utgangpunkt i tall per innbygger i kommunen. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger i kommunen. Småkommuner vil ha smådriftsfordeler og smådriftsulemper, ved å ha mindre ressurser til et mangfold av tilbud, men sannsynligvis god oppslutning om de tilbud de har. Store kommuner med romsligere økonomi vil ha stordriftsfordeler ved å kunne tilby et større mangfold av kulturtilbud, men befolkningen vil dermed også spre seg på flere aktiviteter. Når kulturtilbud måles i antall besøk per innbygger i kommunen, vil småkommuner komme veldig godt ut, hvis de har klart å etablere et kulturprodukt i kommunen som trekker til seg tilreisende fra andre kommuner. Eksempler på dette er småkommunene Træna kommune og Vang kommune som topper målingen for konsertbesøk pr innbygger i landet med henholdsvis Trænafestivalen og Vinjerock. Begge arrangementer trekker folk fra hele landet til to kommuner med få innbyggere. Noen av indikatorene vil være mer verdinøytrale for kommunestørrelse når de går på individuelle handlinger, slik som f eks totalt utlån fra bibliotek delt på antall innbyggere. På dette området kommer Akershus på en ellevte plass. Samlet kommer kommunene i Sør-Trøndelag best ut i Telemarkforskings kulturindeks. Oslo er nest best, og akershuskommunene kommer samlet på en femtende plass. Rangeringen i Norsk kulturindeks er som vi ser ikke i overenstemmelse med andel nettodriftsutgifter til kultursektoren av kommunens samlede nettodriftsutgifter eller nettodriftsutgifter i kroner pr innbygger. I denne oversikten kom rogalandkommunene best ut - med Sør-Trøndelag på en femte plass. 21

33 Kommunenes samlede score totalt per fylke i Norsk kulturindeks 2014, rangert med 2013 tall i kursiv med parantes. FYLKE KUNST- NERE KULTUR- ARB MUSEUM Sør-Trøndelag 4 (4 4 (4 4 (2 3 (2 1 (1 2 (2 5 (4 10 (12 2 (6 6 (4 1 (1 Oslo 1 (1 1 (1 1 (1 1 (1 3 (4 15 (17 1 (1 9 (19 5 (4 10 (9 2 (3 Troms 6 (6 3 (5 8 (7 3 (2 3 (3 7 (6 2 (2 12 (9 3 (3 18 (11 3 (2 Hordaland 3 (3 5 (3 3 (5 2 (6 8 (7 13 (11 4 (3 19 (18 1 (4 8 (6 4 (4 Telemark 5 (5 7 (8 12 (10 5 (5 7 (8 9 (12 3 (9 2 (3 14 (9 9 (12 5 (6 Vest-Agder 9 (8 6 (6 8 (11 7 (2 6 (5 1 (1 6 (5 8 (10 12 (1 16 (17 6 (4 Finnmark 14 (13 2 (2 2 (3 15 (12 11 (9 16 (15 7 (6 5 (6 4 (15 15 (18 7 (10 Oppland 7 (9 8 (7 5 (6 12 (10 18 (18 4 (10 15 (13 12 (4 8 (8 3 (5 8 (8 Nord-Trøndelag 17 (15 12 (13 8 (8 8 (12 13 (13 6 (5 14 (8 3 (5 10 (1 2 (3 9 (7 Sogn og Fjordane 18 (18 11 (12 14 (17 11 (7 15 (17 10 (8 9 (12 1 (1 5 (11 4 (7 10 (12 Nordland 15 (17 9 (9 6 (3 9 (9 16 (15 19 (18 10 (10 4 (2 11 (11 1 (1 11 (9 Hedmark 11 (11 12 (10 13 (12 12 (11 19 (19 7 (6 12 (11 7 (13 5 (7 7 (8 12 (11 Vestfold 8 (7 16 (15 14 (15 10 (17 2 (2 4 (4 13 (15 17 (15 17 (17 12 (10 13 (14 Rogaland 12 (12 10 (11 7 (9 15 (15 9 (12 2 (3 8 (7 18 (17 15 (14 17 (15 13 (13 Akershus 2 (2 14 (18 19 (18 19 (19 5 (6 11 (13 17 (18 11 (7 16 (13 14 (14 15 (16 Aust-Agder 16 (16 15 (14 17 (16 6 (8 14 (11 11 (9 18 (16 16 (11 12 (10 11 (13 16 (15 Møre og Romsdal 19 (19 16 (19 11 (14 17 (16 17 (16 18 (18 11 (14 6 (8 18 (19 5 (2 17 (17 Buskerud 10 (10 19 (17 16 (12 14 (14 12 (14 14 (14 16 (17 15 (14 19 (17 13 (16 18 (17 Østfold 13 (14 16 (16 18 (18 18 (18 10 (10 16 (16 19 (19 14 (15 9 (16 19 (19 19 (19 Kilde: Telemarksforsking, Norsk kulturindeks 2014 KON- SERTER KINO BIBLIO- TEK SCENE- KUNST KULTUR- SK. + DKS SENTR. TILD. FRI- VILLIG- HET TOTAL Et av de områdene Akershus skåret høyt på var kunstnertetthet. Figuren og tabellen under viser andel av befolkningen (20-66 år) i kommunen, som er ansatt i kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet. Dette er ikke den samme indikatoren som Telemarkforskning har brukt for kunstnertetthet og kulturarbeidere, men tabellen utfyller og forsterker det bildet som Telemarkforskning gir. Tabellen nedenfor viser at Nesodden også for ansatte i kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet har en svært stor andel innbyggere, større enn Oslo som har nest flest kulturarbeidere i landet jf. Norsk kulturindeks. I både figuren og tabellen under og i Telemarkforskning sin delindikator for kulturarbeidere, er kulturarbeidere registret etter arbeidssted. Siden de fleste kulturarbeidere på Nesodden kan antas å ha sitt arbeidssted i Oslo, slik arbeidstakere flest i Akershus, er det Oslo som med dette kommer ekstra heldig ut. Med en registrering av kulturarbeidere etter bosted ville akershuskommunene samlet ha kommet mye bedre ut en den 14 plassen fylket fikk i 2014, men ikke bedre enn Oslo. 22

34 Andel av befolkningen (20-66 år) i kommunen, som er sysselsatt i kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet (SN2007), per Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbanken Per var det ansatte i Akershus som i næringsstatistikken er registrert innen kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet. I Oslo var antallet I perioden har det vært en sterk vekst i antall ansatte innen denne næringen. Veksten har vært like sterk i både Akershus og Oslo. Innen Akershus sterkest på Nedre Romerike. Antall ansatte innen kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet (SN2007) i Oslo og Akershus fra , og vekst i antall ansatte i perioden Asker og Nedre Øvre År Akerhus Bærum Follo Romerike Romerike Oslo Vekst i prosent 141,2 126,1 157,8 171,8 101,3 141,5 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbanken På mange måter illustrerer dette at den kulturelle identiteten til Akershus er knyttet til Oslo, og at hovedstadsområdet Oslo og Akershus er en felles kulturregion. 23

35 Kilder: Audun Langørgen, Rolf Aaberge (2008): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008, Rapport 2011/8, SSB ( og Baldersheim, Harald (2003): Det regionpolitiske regimet i omforming i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 2003 Vol.19 (03), side Bård Kleppe og Gunn Kristin Aasen Leikvoll: Norsk kulturindeks 2014, TF-notat nr 43/2014. Georg Arnestad (2005): «Sterke regioner sett ut i frå et identitets- og kulturperspektiv», i Jon P Knutsen (red): Sterke regioner forskning og reform, Fagbokforlaget NOU 2013:4: Kulturutredningen Oslo Economics (2004): Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling, En vurdering av lokale og regionale virkninger av landets hovedflyplass, OE-rapport Oslo kommune 2014: Barneflyttinger fra vugge til ransel, i oslospeilet, nr 2 desember Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. 24

36 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 28/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Bibliotekene i Akershus Rapport fra fylkesbibliotekets besøk til folkebibliotekene i Akershus 2014 Innstilling Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse tar rapporten til orientering. Sammendrag Fylkesbiblioteket i Akershus besøkte i perioden desember 2014-februar 2015 alle de 22 folkebibliotekene i fylket. Hensikten var å få oversikt over folkebibliotekenes situasjon i dag og å få en større forståelse for hvilke utfordringer de står overfor i framtiden. I denne saken legges det fram en rapport som oppsummerer besøkene. Rapporten viser at folkebibliotekene i utstrakt grad har et likt syn på bibliotekenes utviklingsbehov i fylket. Rapporten vil sånn sett bli et nyttig verktøy i det pågående arbeidet med en ny kulturplan for Akershus, som også skal omfatte strategier for bibliotekutviklingen framover. Saksutredning Fylkesbiblioteket i Akershus besøkte i perioden desember 2014-februar 2015 alle de 22 folkebibliotekene i fylket. Fylkesbiblioteket er et utviklings- og kompetansesenter for bibliotek og skoler i Akershus, og skal blant annet yte bibliotekfaglig veiledning, arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. I dette er kunnskapen om og samarbeidet med folkebibliotekene helt sentralt. Hensikten med besøksrunden var derfor å få oversikt over folkebibliotekenes situasjon i dag og å få en større forståelse for hvilke utfordringer bibliotekene står overfor i framtiden. I tillegg var det et ønske å få et samlet bilde av bibliotekenes forventninger til fylkesbiblioteket som regional utviklingsaktør. Etter besøkene er det utarbeidet en oppsummerende rapport, som legges fram til orientering i denne saken. Besøkene og rapporten følger opp fylkesbibliotekets besøksrunde og rapport fra Folkebibliotekene har tradisjonelt vært et sted hvor man har stilt bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon til alle for å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. I dag er bibliotekene mer og mer blitt sosiale møteplasser i tillegg til en kultur- og læringsarena. Digitale ressurser utgjør en stadig større del av bibliotekenes samlede ressurser og den digitale

37 og den fysiske møteplassen utfyller hverandre. Folkebibliotekene er et kommunalt ansvar som er nedfelt i Lov om folkebibliotek av I 2013 ble loven revidert og endringene trådte i kraft 1. januar Den reviderte loven vektlegger i enda større grad bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon, og var en naturlig oppfølging av en utvikling som allerede var i gang i biblioteksektoren. Siden forrige besøksrunde i 2011 synes også bibliotektilbudet i Akershus å ha endret seg i takt med bibliotekutviklingen regionalt og nasjonalt. Rapporten søker å beskrive status for folkebibliotekene i Akershus og oppsummerer samtalene med det enkelte bibliotek. I tillegg søker rapporten å beskrive de viktigste utfordringene i et lengre perspektiv. For å sikre et best mulig sammenligningsgrunnlag tok alle bibliotekbesøkene utgangspunkt i et sett med spørsmål som ble sendt til bibliotekene på forhånd. Hovedtemaene og hovedtendensen i svarene var som følger (dette presenteres mer utfyllende i vedlagte rapport): 1. Det fysiske biblioteket biblioteket som attraktiv og aktuell møteplass Mange av bibliotekene sier at lokalene ikke fungerer med tanke på å ha en funksjon som debattarena. Rommene er ikke store nok, eller det er problemer med støy fra tilstøtende aktiviteter, og det er mye arbeid med rigging av stoler, teknisk utstyr, osv. Flere bibliotek ønsker seg egne rom som står klare til bruk ved arrangementer. Bibliotekene er opptatt av problemstillinger knyttet til såkalte meråpne bibliotek, hvor biblioteket åpnes fysisk for publikum uten at ansatte er til stede. Noen bibliotek er positive og utreder mulighetene for dette lokalt. Andre er mer avvisende og setter spørsmålstegn ved om ikke denne utviklingen går på tvers av den nye formålsparagrafen i bibliotekloven, hvor det står at bibliotekene skal være aktive formidlere, ikke «bare» stille materiale til disposisjon. 2. Attraktive tilbud aktuell for framtida? Funksjoner bibliotekene peker på som sine kjerneoppgaver knyttes til litteraturformidling og stimulering av leselyst, utlån, møteplassfunksjonen, og det å være en kultur- og læringsarena. Det bibliotekene ønsker å legge større vekt på framover er blant annet å utvikle seg som arrangører, involvering og inkludering av nye innbyggere, samarbeid med lag, foreninger og kulturtjeneste, oppsøkende virksomhet og markedsføring. Den pågående debatten om bibliotekene som en fri og uavhengig debattarena engasjerer. De fleste bibliotekene ønsker å være medarrangører og ha hånd om programmet dersom bibliotekenes lokaler skal benyttes. Samtidig er de klare på at bibliotekene ikke bør nekte noen å leie lokaler selv om de kanskje ikke liker saken. Det skilles ikke på formidling av papirbasert og digitalt innhold, men flere av bibliotekene peker på at det er vanskeligere å formidle digitalt innhold, og at de må bedre opplæringen av eget personale før formidlingen kan bli bedre. 3. Medier og samlingsutvikling Det pekes på at bibliotekene har mye å tjene på å fortsette og utvide samarbeidet om e-bøker. Flere av folkebibliotekene peker på at økonomien er stram og at samarbeid kan være den eneste løsningen dersom de skal kunne tilby digitalt innhold til sine brukere. 4. Kompetansehevende tiltak Bibliotekene er godt fornøyd med det eksisterende tilbudet fra fylkesbiblioteket. Flere bibliotek ønsker at gode kurs arrangeres flere ganger, slik at fler får mulighet til å delta.

38 Det er stor variasjon i hva bibliotekene trenger av kompetanse. 5. Biblioteksamarbeid, kommunereform, synlighet Bibliotekene involveres foreløpig i liten eller ingen grad i de pågående prosessene knyttet til kommunereformen, og ønsker seg en tydeligere rolle. De fleste bibliotekene håper og tror at bibliotekstrukturen blir opprettholdt slik den er i dag. De ser for seg færre stillinger innen ledelse, men at samarbeidet og utvekslingen av kompetanse vil bli større. På spørsmål om bibliotekbussene kan vær en del av biblioteksamarbeidet på en annen måte enn i dag, så svarer de fleste at de ikke har ressurser til å kunne bidra med eget personale i bemanning av bussene. Flere er imidlertid interessert i å delta i prosjekter der bussene kan hjelpe til med å nå større områder enn de stasjonære bibliotekene. De fleste bibliotekene ser fortsatt på fylkesbiblioteket som en viktig aktør i bibliotektilbudet. De framhever samordningsfunksjonen, medieutlånet, kurstilbudet og utviklingsrollen. 6. Prosjektutvikling Bibliotekene peker på at utfordringen knyttet til prosjektarbeid er at frigjøre nok tid. Samtidig peker de på hvordan prosjekter muliggjør faglig fellesskap, og framhever betydningen av nettverk. Det at fylkesbiblioteket kan bidra til å skrive søknader gjennom sitt prosjektsekretariat framheves som positivt. Det er særlig endringer knyttet til kommunereformen og digital samlingsutvikling som trekkes frem som sentrale utfordringer for bibliotekene i tiden framover. Rapporten viser i stor grad at det er sammenfallende syn på bibliotekenes utviklingsbehov i fylket. Den gir også et godt bilde på hvilke forventninger folkebibliotekene har til fylkesbiblioteket som regional samordnings- og utviklingsaktør. Bibliotekene sier også at de ser på fylkesbiblioteket som det opplagte regionale leddet i det nasjonale biblioteksystemet. Rapporten vil danne et godt grunnlag for strategisk utvikling og prioritering av samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene i Akershus. Rapporten vil bli fulgt opp i det pågående kulturplanarbeidet i Akershus fylkeskommune og i Avdeling kultur, frivillighet og folkehelse gjennom årlige handlingsplaner, økonomiplanprosesser og interne prioriteringer. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ser det som viktig at fylkesbiblioteket med jevne mellomrom besøker alle folkebibliotekene i Akershus på denne systematiske måten, ved siden av den mer løpende kontakten med bibliotekene knyttet til konkrete saker. Rapporten fra besøksrunden vinteren 2014/15 vil kunne fungere som et godt verktøy i det pågående arbeidet med en ny kulturplan for Akershus, hvor også strategier for bibliotekutviklingen i fylket skal inngå. Fylkesrådmannen anbefaler at Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse tar rapporten til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

39 Saksbehandler: Heidi Hovemoen Vedlegg 1 Bibliotekene i Akershus Rapport fra fylkesbibliotekets besøk til folkebibliotekene i Akershus 2014

40 Bibliotekene i Akershus 2014 Rapport: Besøk til folkebibliotekene