Bransjenorm slam. Møtenotat Referansegruppa. Mattilsynet, ved Torhild Tveito Compaore, og Jon Wold, MOVAR IKS hadde forfall

Transkript

1 Bransjenorm slam Hamar/ Oslo, Møtenotat Referansegruppa Møtedato: Torsdag 6. juni Tid: Sted: Klif konferansesenter Møteleder: Arne Haarr Deltakere: Norges Bondelag, v/ Ingrid Melkild Norsk Landbruksrådgiving, v/ Einar Strand Bioforsk, ved Anne Falk Øgaard Mattilsynet, v/ Torhild Tveito Compaore KLIF, v/ Terje Farestveit Arbeidsutvalget for bransjenorm: Arne Haarr, Norsk Vann Oddvar Tornes, IVAR IKS Mattilsynet, ved Torhild Tveito Compaore, og Jon Wold, MOVAR IKS hadde forfall Referat fra forrige møte med oppfølgingspunkter og status Referatet ble raskt gjennomgått. Videre om status for normen kommer under sak Revisjon av Gjødselvareforskriften Klif hadde meldt inn flere tema og spørsmål i forkant av møtet. Disse ble gjennomgått og kommentert underveis. Klif/Mattilsynet/Alle Generelt: Klif har fått eit oppdrag frå MD, skal levere forslag til revidert forskrift ca Klif samler nå inn synspunkt og innspill fra alle berørte. Innspill helst samordnet fra bransjen - er velkomne helst før Forskrift vil bli delt i 2: Del 1: Produkt og omsetning Del 2: Lagring og bruk Norsk Vann BA Vangsvegen 143, NO-2321 Hamar Telefon: Telefax: E-post: post@norskvann.no Internett: Organisasjonsnummer: NO MVA Bankgirokonto:

2 Side 2 av 5 Litt om bakgrunn: NH3-utslipp: landbruket står for 83% av utslippene Norge overholder ikke Gøteborgprotokollen på dette området. Under er notert stikkord fra drøftingen: Utvidet bruksområde for bruk av slam (viktig når vi får mer rensing i større deler av landet) Temaet er aktuelt for eksempel for nye produkter som er behandlet og foredlet langt ut over normal slambehandling, eks. er IVARs nye Minorga-gjødsel. Hvilke bruksrestriksjoner vil være nødvendige for slike produkter? Er det fortsatt behov for restriksjoner pga fare for smitte fra gjødsel til plante? Hva med grønnsaker? Her setter EUs Slamdirektiv begrensninger. Gjødsling av skog, juletreproduksjon, grøntarealer, parker? Dagens regelverk setter begrensning på maks 30 vol% slam i jordblanding. Denne begrensningen er fornuftig for noen jordblandinger og bruksområder, men kan være unødvendig streng for andre? Trender og betydning for utnyttelse av slam (jordprodukt, sambehandling av slam og naturgjødsel) Ved IVARs anlegg på Grødaland kan det være aktuelt å ta imot også husdyrgjødsel for å produsere mer biogass. Dette avhenger av vilkår for videre avsetning av biorest. Jordbruksavtalens gatefee på 30 kr/tn for husdyrgjødsel levert til biogassanlegg kan stimulere til dette, mens evt vilkår om at bonden må ta tilbake samme fosformengde som er levert inn, kan virke motsatt. Slam, naturgjødsel og bioenergi Forbrennning av slam er ikke et relevant tema for Gjødselvareforskriften. Klif har fått utarbeidet en rapport om forbrenning av slam. Denne synliggjør at det er urealistisk å se for seg etablering av monoforbenningsanlegg (anlegg der kun slam brennes) i Norge, dette pga svært høye kostnader. Forbrenning av biorest kan i noen tilfeller være aktuelt, særlig der det er stor avstand til jordbruksavsetning. Avgrensing i spredemengde knytta til mengde fosfor og ikke tørrstoff (miljøgifter kan vere et element her) Ulike scenarier ble drøftet, men vil ikke bli gjengitt i detalj her. Det kan være aktuelt å regulere maks tillatt tilførsel av N og P, uavhengig av gjødseltype. Utfordringen ved dette er at P- virkningen av slam er usikker. Dersom det blir en streng N- og P-kvote, må brukeren være sikker på at det som tilføres har effekt, noe som kan vanskeliggjøre bruk av slam. Mengdebegrensning har også en praktisk, spredeteknisk side. Tørt, smuldrende slam er lettere å spre jevnt i små mengder, mens slam med tørrstoffinnhold rundt 25 % TS ofte har en mer seig konsistens, og denne vil være umulig å spre jevnt i mengder mindre enn 1-2 tonn vått. Det ble vist til svenske regelverk for P-tilførsel, som også gjelder for slam. Plantetilgjengeligheten av P ble diskutert, dette vil vanskelig kunne reguleres. Det ble også tatt opp behovet for gode data til

3 Side 3 av 5 bruk i gjødslingsplaner. Her er det mye ugjort mhp slam. I Bioforsk/Matfondprosjektet er det sett på sammenhengen mellom innholdet av Fe og Al og P-plantetilgjengelighet. Det kan tenkes at slams evne til å levere plantetilgjengelig P kan bestemmes etter Fe og Al-innhold. Vil fare for avrenning begrense hvor slam (og annen gjødsel) kan brukes? Svaret her er nok ja, men samtidig kan tilførsel av organisk materiale (som slam) bedre jordstrukturen og dermed hindre erosjon. Hvor trengs det mer kunnskap og vil Bioforsk/Matfondprogrammet gi oss denne i løpet av tre år? Det trengs mer kunnskap om metoder for å hente ut P fra slam, for å bruke dette som P-gjødsel, dosert etter behov. Krüger- Kaldnes sammen med Bioforsk har hatt inne en søknad om innovasjonsmidler som ikke nådde opp. Denne gikk på metoder for å ta ut P fra slam. Se også programsidene: Ideelle spredeintervaller. I dag kan slammet spres hvert 10. år. Hva er årsaken til dette, er det aktuelt å se på andre intervaller? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Noen leverandører anbefaler halv spredemengde, men kan da gjenta spredning etter 5 år (VEAS). Kommuner rundt Haldenvassdraget krever halv mengde (over 10 år). Spredemetoder, hvor tynt er det reelt mulig å spre med dagens teknologi? Slam har et svært høyt fosforinnhold, og når man sprer 10 cm slam som man har anledning til etter dagens regelverk så gjødsler man med 10 ganger mer fosfor enn man har lov til med husdyrgjødsel. Derfor er det interessant å se på hvor mye av fosforet som er bundet, og om man kan spre slammet tynnere enn slik det gjøres i dag for å spre samme mengde over et større område. Se avsnitt over om TS og konsistens. Meldinger til kommunene. I dag må det meldes fra til kommunene før slammet spres. Fungerer dette systemet etter sin hensikt? Det finnes ulike meldings-skjemaer som er i bruk i kommunene. Eksempel vedlegges dette notatet. Kan det tenkes enklere, og mindre arbeidskrevende måter å gjøre dette på? For eksempel rammetillatelse for et område, eller for et nabolag? Forhold som er viktig å ta hensyn til er drikkevannsinteresser, - private brønner. Kommunene har ikke oversikt over disse må basere seg på grunneiers opplysninger. Andre forhold er avrenning, og fare for lukt. OBS: Grenseverdier for innhold av tungmetaller i jord, ref EUs Slamdirektiv. Fylkesvis kartlegging i kommunene ble gjennomført da denne bestemmelsen ble innført. Ble tatt ut jordprøver fra representative jordsmonn i hver kommune, som ble analysert for tungmetaller. Kommunene skal sitte med disse

4 Side 4 av 5 data. Mineral-organiske løsninger, Fremtidige løsninger, Noe spesielt dere mener vi bør tenke på ved revideringen Andre saker fra gruppens medlemmer Kort orientering om aktuelle saker Ny miljøgiftundersøkelse foreløpige resultater Dette er fjerde gang en landsomfattende, større undersøkelse av miljøgift-innholdet i slam fra norsk renseanlegg utføres. Arbeidet er et samarbeid mellom Klif og norske renseanlegg (15 stk) og Norsk Vann. Foreløpig rapport ble presentert denne gjøres tilgjengelig når ferdig Status Bransjenormen Innhold Implementering 4 anlegg har implementert MOVAR, IVAR, Larvik og Gjøvik. I tillegg er 5 anlegg i gang og ventes ferdig i løpet av høsten Mattilsynet oppfordrer bransjen til å ta i bruk normen, og ser nytten av den ved sine tilsyn hos anleggene. Videre arbeid. Norsk Vann planlegger en videre utvikling av Bransjenormen, med vektlegging av oppstrømsarbeid. Dvs kildekontroll, påslippskontroll, holdningsskapende arbeid etc. for å ytterligere redusere tilførsler av skadelige stoffer til avløpsnettet. Et mulig samarbeid med Klif er også under utvikling Nytt fra EU End of Waste (EoW) Status er at slam og MBT-kompost mest trolig ikke blir med i denne omgang. Dvs at disse ikke kan kvalifisere for betegnelsen EoW. Stor motstand fra enkelte medlemsland samt fra aktører i bransjen er årsaken til dette. EoW er en del av EUs Avfallsdirketiv, der en for enkelte avfallsfraksjoner (metall) har vært gjennom denne prosessen og definert kriterier for når dette ikke lenger er å betegne som avfall, og som dermed kan handles fritt over landegrensene. Alle /Klif Fertiliser Regulation. Denne er i dag EUs mineralgjødsel-regulering, pågående revisjonsarbeid har ambisjon å utvide denne til å omfatte også organisk gjødsel. Grenseverdier for kadmium i mineralgjødsel inngår i diskusjonene. Norsk Vann har deltatt på vegne av EUREAU i en arbeidsgruppe i dette arbeidet. Opprinnelig var kvalitetskriterier for slambasert gjødsel knyttet opp mot EoW-prosessen, men dette er nå mer usikkert ettersom disse pt er ute av bildet. Også her er det fra DG ENTR et ønske om å stimulere til mer handel over landegrensene med gjødselvarer. Også her er det dels stort sprik mellom medlemsland. Slambransjen (EUREAU) har ikke stort

5 Side 5 av 5 ønske om å åpne for handel med slambaserte gjødselvarer over landegrensene pr i dag, men ønsker regelverk som stimulerer til innovasjon, teknologiutvikling og nye løsninger framfor regelverk som hindrer dette. Med hilsen Arne Haarr