Kjø bransjen 1. Elgprodukter fra Østfold til Berlin

Transkript

1 Kjø bransjen F Ekspertpanel ser i glasskulen Cardinal med nytt eggpakkeri Slaktet gris nr i 2010 Vil ha mer Omega 3 i pølser Elgprodukter fra Østfold til Berlin

2 Spennende hverdagsretter er mulig og MatPrat vet hvordan! Når tidsklemma virkelig får festet grepet, er det ofte både lett og fristende å ty til lettvintløsninger i matveien. Og det er synd! Det er nemlig svært lite som skiller et kjedelig måltid fra et spennende måltid. Du må bare vite hvilke råvarer du skal velge, og hva du gjør med dem. Og det er her MatPrat kommer inn i bildet. På matprat.no kan kundene dine fi nne en liten hærskare av morsomme, sunne, gode og ikke minst raske middagsoppskrifter. De aller fl este lages fra bunnen av, tar under 30 minutter å lage, smaker godt, er sunne og gir adskillig bedre samvittighet enn dypfryste ferdiggreier fra fryseren. VISES PÅ TV KOTELETTER VISES PÅ TV KYLLINGLÅR TIKKA VISES PÅ NETT OMELETT OG HAMBURGER KAMPANJEPERIODE: I uke 9 12 vil MatPrat kjøre både fi lmer og internettannonsering for morsomme, gode og raske retter. Vi viser frem kyllinglår, egg, koteletter og kjøttdeig pass på å ha nok av det i disken, og fortell kundene dine at alt de trenger for å lage god mat raskt, fi nner de i din butikk og på våre nettsider! UKE/KANAL TV2 TV3 Zebra MAX FEM Viasat 4 TVNorge Internett Koteletter Kyllinglår Tikka Hamburger Omelett

3 innhold nyheter Slår alarm om råvaretilgangen i Trøndelag Horns Slakteri med kraftig slakteøkning Marel med titalls nye produkter hvert år Kjøttforbruket lavere enn før antatt Kjøtt med størst prisnedgang i 2010 Nortura utsetter kyllingvedtak Ny daglig leder ved Røros Slakteri Solid fjorår for Ådne Espeland Ny virksomhet etter Børresen-konkursen Eidsmo Dullum skal slakte på Oppdal Skinnpris til Ole Ringdal Underdekning på 3500 tonn storfekjøtt reportasjer Kan spare millioner på at SLF regulerer kjøttmarkedet Stiller spørsmålstegn ved Omsetningsrådets autoritet Kjøttbransjens ekspertpanel spår om 2011 Cardinal med nytt eggpakkeri i Ski Prima samarbeid om biff Kjøttbedrifter på Grüne Woche i Berlin To KLF-slakterier passerte gris i 2010 faglig: Det kompliserte saltet Vil ha mer Omega-3 i kjøttprodukter Markedsreguleringen av rein må på anbud fast stoff Leder Gjestekommentaren Jushjørnet KLF-nytt Kryssord 20 forsiden: Trygve Skjolden og Kjell Ringstad hadde med seg 400 kilo elg-produkter til Berlin og det aller meste gikk med i løpet av fire fem dager. foto: per a. sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: e-post: pas@kjottbransjen.no postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: A2media Anita Madshus mobiltelefon: fax: e-post: anita@a2media.no web: abonnement: 630 kr pr år medarbeidere: 430 kr pr år 1

4 leder Bemerkelsesverdig slakteøkning 2011 kan vise seg å bli et historisk år for råvareleverandørene innenfor den frittstående del av norsk kjøttbransje. Jeg tenker selvsagt på de private slakteriene rundt om i Norge og jeg tenker på den oppsiktsvekkende utviklingen i markedsandel vi hadde i fjor. Om denne utviklingen fortsetter i år, og det meste tyder på det, vil slakteier her i landet, organisert som private aksjeselskaper, ha en slakteandel på rundt 33 prosent for firbeinte dyr. Det vil si en tredjedel av all slakting her i landet. Vi må ikke mange år tilbake for å finne at denne andelen var på en fjerdedel eller 25 prosent. Med andre ord et byks i markedsandelen på mer en fem prosent og spørsmålet som melder seg er hvorfor vi har sett denne vedvarende trenden. Etter å ha snakket med en hel rekke bønder både på privat og samvirkesiden, er det noen opplagte svar. Ett av disse svarene handler om pengeboka. Norske bønder har i stadig større grad de siste årene innsett at de som bedriftsledere må tenke mest på egen inntjening. Dermed velger de det slakterialternativ som gir best oppgjørspris. De utnytter selvsagt sin makt. Så enkelt er det. Men for kjøttsamvirket er denne utviklingen alt annen enn enkel. Tradisjonelle bånd som opp gjennom historien har knyttet samvirket tett til primærprodusenten, er ikke lenger like tradisjonelle. Bønder handler ikke lenger på instinkt. Norske profesjonelle bønder er blitt mer og mer kritiske, og mindre og mindre «politiserte». De ser nytten av reell konkurranse i kjøttmarkedet, og der må de selv bidra. Dette bidraget er bl.a. økte leveranser til private slakterier. I denne utgaven av Kjøttbransjen har vi intervjuet to representanter for primærleddet som er nokså typiske for den nye trenden blant bønder. De er ikke i utgangspunktet låst verken til Nortura-slakterier eller KLF-slakterier. De går etter god pris, god service og medbestemmelse. Alt dette finner de to produsentene hos henholdsvis Fatland Oslo og Furuseth. Derfor sørget disse to svineprodusentene for at de to slakteriene rundet slaktede gris i fjor. Norske bønder har i stadig større grad de siste årene innsett at de som bedriftsledere må tenke mest på egen inntjening. Det er imidlertid ikke slaktingen av gris som er mest bemerkelsesmessig om vi legger fjorårets utvikling til grunn. Derimot privat sides kraftige økning i storfeslaktingen. Og i tider med underdekning på nettopp storfe, bør dette være et tankekors for den store aktøren i markedet, Nortura. Men utviklingen i markedsandel de siste årene rokker selvsagt ikke med det faktum at kjøttsamvirket på det nærmeste er monopolist i råvaremarkedet for kjøtt. Det vil de trolig være i overskuelig framtid. Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: administrerende direktør Dag Henning Reksnes mobiltelefon: dag.henning@kjottbransjen.no markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: endre@kjottbransjen.no kommunikasjonsog organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: hulda@kjottbransjen.no økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: judith@kjottbransjen.no mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: mette@kjottbransjen.no kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: randi@kjottbransjen.no klf media Daglig leder/redaktør Per A. Sleipnes mobiltelefon: pas@kjottbransjen.no 2 assisterende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: bjorn-ole@kjottbransjen.no fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: marlene@kjottbransjen.no sjefsveterinær Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: ida@kjottbransjen.no

5 nordicsupply.no P R O D U K S J O N S U T S T Y R PROSESSERING - VKING - PAKKING - KONTROLL VKEMKINER RØYKE/KOKESKAP PAKKEMKINER KVERNER SAGER HURTIGHAKKERE GSMÅLERE FOR MAP GSMIKSERE ISMKINER STAND B02-10 PÅ NEF DAGENE NORDICSUPPLY.NO 6260 SKODJE Tel: Mail: adm@nordicsupply.no

6 gjestekommentaren 2011 et spennende og viktig år for kjøttbransjen Av Erik Yggeseth, styreleder Godt nytt år blir et svært spennende år for norsk landbruk og norsk matindustri. To store utredninger er under arbeid og mange av oss ser frem til å lese den nye Landbruksmeldingen. Også arbeidet med maktutredningen langs hele verdikjeden for dagligvarer blir spennende lesning. Denne kommer også før sommerferien. Sistnevnte utredning skal jeg ikke dvele lenge ved. Vi får bare håpe at den gir noen signaler som bidrar til ryddigere forhold mellom aktørene og mindre maktutøvelse enn vi har vært vitne til de seneste årene. Til syvende og sist er dette til fordel for forbrukerne. Både KLF og NHO Mat og Bio har lagt ned et betydelig arbeid i å påvirke utformingen av Landbruksmeldingen i bestrebelsene på at den blir en total verdikjedemelding mer enn en tradisjonell melding med ensidig fokus på landbruket. Både landbruket og matindustrien har hver for seg rammevilkår som er for dårlig tilpasset dagens virkelighet. Vi trenger sårt en melding og en ny politikk som gir begge næringer sunne vekst- og utviklingsmuligheter under erkjennelsen av at begge lever i et tett skjebnefellesskap. Med denne erkjennelsen bør de ansvarlige myndigheter sørge for, og legge til rette for et konstruktivt samspill langs hele verdikjeden. Spoleres denne muligheten nå, kan det gå år til vi neste gang får mulighet til å påvirke verdikjedetankegangen på nytt. Uavhengig av den ene eller den andre meldingen, går strukturrasjonaliseringen i norsk kjøttindustri sin gang. Det har skjedd mer de siste par årene enn på lenge. Noen liker det, andre misliker det. På kort sikt har det ført med seg en hyggelig økning i markedsandeler på slakting for den private sektoren, noe vi kan glede oss over. Vi må imidlertid ikke glemme at denne nødvendige rasjonaliseringen på lengre sikt vil gjøre Nortura til en enda mer slagkraftig konkurrent for oss andre. La oss ikke falle for fristelsen til å undervurdere deres styrke og slagkraft fremover selv om det en periode har vært litt motbakke. På privat side skjer det adskillig mindre på denne fronten, hvis vi ser bort fra Grilstadkonsernets konsentrasjon om færre anlegg. Jeg spør meg av og til om hva som egentlig må til for at privat sektor iverksetter sine strukturtiltak? Må pengekassene først være tomme før vi samordner oss på en mer framtidsrettet måte? Jeg håper ikke det. Uansett hva vi selv måtte tro på, vil vi i årene framover stå overfor en langt mer brutal konkurransehverdag enn den vi hittil har opplevd. Det krever handling. Bedre samordning, høyere totalproduktivitet og derved lavere kostpriser pr. kilo er den enkleste måten å møte denne utfordringen på. Vi skal selvfølgelig ikke glemme betydningen av gode innovative prosesser, men bedre total samhandling må til uansett. At strukturtiltak og integrasjoner kan skje både vertikalt og horisontalt er Remas samarbeid og til dels oppkjøp i bransjen et eksempel på. Det er både interessant og tankevekkende at det synes å være Remas industripartnere som er blant bransjens mest lønnsomme. Det er mange veier frem til målet. Det er et håp at kjøttbransjen når sine mål gjennom en god verdikjedemelding, men ikke minst gjennom etablert vilje til bedre samordning og samhandling blant bedriftene selv. Ha et fremgangsrikt år! Uansett hva vi selv måtte tro på, vil vi i årene framover stå overfor en langt mer brutal konkurransehverdag enn den vi hittil har opplevd. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) Telefon:

7 nyheter Slår alarm om nedgang i råvaretilgangen TRONDHEIM: At vi i midt Norge har opplevd reduksjon i råvaretilgangen på rødt kjøtt de siste årene, når andre regioner i landet har opplevd det motsatte, er bekymringsfullt. Nå må alle gode krefter i Trøndelag ta et krafttak for å snu denne utviklingen. Av Per A. Sleipnes Konserndirektør Ståle Gausen i Grilstad trenger mer kjøtt fra trønderske produsenter. I dag er bedriftens dekningsprosent på 30 i forhold til behovet. Det vil si om lag 7000 tonn. Grilstad forbruker årlig rundt tonn kjøttråvare fra firbeinte dyreslag. Rogaland øker Gausen representerer et kjøttindustrikonsern som i løpet av de siste to årene har snudd en negativ utvikling. Bedriften hadde blodrøde tall i 2008 (200 millioner kroner i underskudd) til plussresultat i fjor. Det har skjedd gjennom kraftige strukturendringer og effektiviseringer. Men Ståle Gausen legger ikke skjul på at han er bekymret for utviklingen i Trøndelag. For mens kjøttprodusentene i Rogaland har økt sin produksjon med 25 prosent i perioden fra 2000 til 2008, har produksjonen i Sør-Trøndelag gått ned med 7,1 prosent. vil ha trønderkjøtt: Konserndirektør Ståle Gausen i Grilstad ønsker mer kjøtt fra trønderske produsenter. Dugnad På et stort møte nylig med politikere på alle nivå, næringslivstopper og andre beslutningstakere i Trøndelag, tok Gausen for seg situasjonen og ga en entydig melding: Vi må gjøre en felles innsats for å styrke råvareproduksjonen i Trøndelag. Kall det gjerne en dugnad, men noe må skje. Alle gode krefter må trekke i samme retning. Og grunnlaget er der. Vi har arealer, vi har dyktige bønder og vi har en godt utbygd næringsmiddelindustri. Men vi må skape framtidstro. Alle snakker om at både vi i Norge og verden forøvrig vil få matmangel om noen år. Da har vi bare en ting å gjøre nå og det er å brette opp ermene, sier Gausen. Ingen krise Betyr det at du frykter råvaretilgangen til egen bedrift? Nei, det er ikke snakk om noen akutt krise for oss. Grilstad har gode og langsiktige avaler med flere råvareleverandører, så jeg prater ikke for min syke mor. Debatten jeg forsøker å trekke opp, handler i grunnen om alle som foredler råvarer fra landbruket. Vi må være føre var. Tilgang på kjøttråvare til en riktig pris, er selve fundamentet for vår virksomhet Hva er årsaken til at Trøndelag sakker akterut når det gjelder råvareproduksjon, mens Rogaland går motsatt vei? Et vanskelig spørsmål å svare entydig på. Her er det mange forhold som har spilt gjennom flere år. Et forhold kan være at konkurransesituasjonen på kjøttsiden har vært en annen i Rogaland med tre store aktører. Dette har nok trigget alle til innsats. Jeg tror definitivt ikke det har å gjøre med samvirket kontra privat bransje. Vi samarbeider utmerket om slakt her i midt- Norge. Det stikker dypere, påpeker Ståle Gausen. 5

8 nyheter Horns Slakteri med formidabel slakteøkning Horns Slakteri på Leknes opplevde en eventyrlig økning i slaktingen i fjor. Hele 23 prosent økte slaktingen med i 2010 og det tilsvarer drøyt 500 tonn. Det er tilsig av gamle Norturaprodusenter som tidligere leverte til Norturas anlegg på Sortland som er hovedforklaringen på slakteøkningen. Og trenden fra 2010 er den samme så langt i år, fastslår daglig leder Arild Horn (bildet). Vi er virkelig i støtet akkurat nå. Slakteøkningen i januar var på nærmere 20 prosent og det er på småfe og storfe vi øker mest. I 2010 slaktet vi 6500 flere lam og 500 flere storfe enn året før og det bidrar til at tonnasjen i fjor endte på 2700 tonn. Året før slaktet vi 2200 tonn, sier Horn. Målet i år er 3000 tonn og det er innen rekkevidde. Slakteøkningen på Leknes avleirer seg også i regnskapstallene Marel med mer enn 60 nye produkter hvert år Marels visjon er å være kundens foretrukne leverandør av integrerte systemer, produkter og profesjonelle tjenester til fiske-, kjøtt- og fjørfeindustrien. Marel er leverandør av standardutstyr og komplette skreddersydde løsninger til den landbaserte næringsmiddelindustrien, samt fiskeflåten. Selskapet har en desentralisert og høyt kvalifisert serviceorganisasjon som står til tjeneste 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Våre varemerker Marel, Stork Poultry Processing og Townsend Further Processing er blant de mest respekterte i industrien. Sammen med disse, tilbyr Marel sine kunder løsninger på ulike produksjonsbehov, sier Konráð Olavsson. Marel er et globalt selskap, med for Horns Slakteri. Av en omsetning i fjor på 160 millioner kroner, sitter det familieide slakteriet igjen med et overskudd før skatt på 5,5 millioner kroner. Det til tross for at anlegget på Leknes ble oppgradert og bygd ut for ni millioner kroner i fjor. Det ble bl.a. bygd nytt fjøs, nye kjølerom og ny dyrebil ble anskaffet. mer en 3500 ansatte over hele verden. Etter at konstellasjonen av islandske Marel, danske Scanvægt og engelske AEW Delford i 2006, ble Marel Norge stiftet i 2007 og erstatter i dag tidligere distribusjonskanaler i det norske markedet. Selskapet har mer enn 50 ansatte i Norge. På NEF dagene 2011 vil selskapet blant annet vise frem en grensesprengende robot for næringsmiddelindustri, som jobber integrert med produksjonslinje og pakkemaskin, samt en Townsend Skinner som gir mer lønnsom og effektiv sluttbehandling av ferskt kjøtt. Kjøttforbruket lavere enn tidligere angitt Kjøttforbruket per person har tidligere vært anslått til nær 79 kilo i året. Disse tallene inkluderer imidlertid råvare som forsvinner på veien fra slakteri til forbruk, som bein, blod, avskjær og innvoller. Det er Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) som har gjort de nye beregningene på oppdrag fra Nortura. De nye tallene gir et mye mer korrekt bilde av hvor mye kjøtt vi faktisk spiser, sier fungerende avdelingsdirektør Gro Steine i NILF. Basert på de nye beregningene var det reelle forbruket av kjøtt i Norge 50,3 kilo per innbygger i Størst prisnedgang på kjøtt Forbrukerprisen på de fleste matvarer gikk ned i løpet av Størst prisnedgang var det på kjøtt som gikk ned med 3,4 prosent (desember 2009 til desember 2010). Det viser tall fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Estimert kjøttkonsum for hver av oss er dermed nedjustert fra halvannen til litt under én kilo i uka. Det er likevel langt igjen til det anbefalte inntaket fra helsemyndighetene på under en halv kilo i uka. Inntaket inkluderer kjøtt av storfe, svin, lam, vilt, fjærkre samt påleggs- og biprodukter, som for eksempel leverpostei. Den største prisnedgangen opplevde vi på blandingsprodukter (herunder kjøttdeig), der nedgangen var på 13,9 prosent. Forbrukerprisen på svinekjøtt gikk ned med 3,1 prosent, mens prisen på storfekjøtt (biffer) og fjørfekjøtt gikk begge ned med 1,6 prosent. Det var kun lammekjøtt som hadde en prisøkning fra desember 2009 til desember Denne økningen var på 6,0 prosent. Fra november til desember (2010) var det imidlertid en prisøkning på kjøtt med 1,0 prosent. Prisøkningen var størst på lammekjøtt med 4,7 prosent, etterfulgt av blandingsprodukter (herunder kjøttdeig) med 0,9 prosent, og svinekjøtt (0,7 prosent). Fra november til desember gikk prisen på storfekjøtt (biffer) og fjørfekjøtt ned med henholdsvis 1,3 prosent og 3,0 prosent. Det var prisnedgang på egg fra desember 2009 til desember 2010 på 1,8 prosent. I løpet av den siste måneden (november til desember 2010) gikk prisen på egg ned med 0,3 prosent. ilustrasjonsfto: opplysningskontoret for kjøtt / bård gudim

9 nyheter TINE INGREDIENS Vi blander oss i det meste Nortura utsetter kyllingvedtak Det blir foreløpig ingen avklaring i spørsmålet om hvordan Nortura skal organisere sin fjørfestruktur. Saken skulle vært avklart i styremøte i slutten av januar. I utgangspunktet skulle saken vært oppe til realitetsbehandling i desember. Deretter var det forventet forslag til styret 25. januar. Nortura sier nå at en tidligst kan forvente forslag til ny struktur i februar/mars. Vi beklager at denne beslutningen drar ut i tid. Saken er svært kompleks og Norturas situasjon gjør at vi må være ekstremt bevisste på hvilke premisser som skal legges til grunn, sier kommunikasjonsdirektør Sundqvist i en pressemelding. I oktober kom forslagene fra en arbeidsgruppe i Nortura om å legge ned kyllingslakteriet på Elverum. I tillegg ble det foreslått at Nortura Hærland utvikles til en integrert fabrikk med fjærfeslakteri, skjæring og foredling med høyest mulig grad av automatisering. Dette ville da innebære at aktiviteten ved Nortura Rakkestad flyttes til Hærland, som ligger 20 kilometer unna. Samtidig er det foreslått nytt kyllingslakteri i Rissa. Tore Hermo slutter på Røros Styret i Røros Slakteri har ansatt Marit Evanger som ny daglig leder ved Røros Slakteri. Hun tar over etter Tore Hermo (bildet). TINE produserer Jarlsberg, Norvegia, Nøkkelost, Mozzarella og Cheddar som skorpefrie hele oster. Hvitost fra TINE kan også leveres som revet eller ternet ost. Dette gjør det enkelt og kostnads effektivt å benytte ostene direkte i produksjonen. TINE Ingrediens tilbyr ulike oste blandinger som er spesialutviklet for bruk på pizza, i bakevarer og i farseprodukter av kjøtt eller fisk. Hvordan den enkelte oste blanding oppfører seg med hensyn til ned smelting, tråd trekking og fettutskillelse, er viktige kriterier for hvilken sammensetning som bør benyttes. Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og kundene, sammen skaper vi produktene. Hermo har siden 1999 har vært daglig leder ved virksomheten. Han har nå besluttet å søke nye utfordringer i en annen virksomhet. Marit Evanger er i dag ansatt som Trygg Mat sjef ved slakteriet, og tiltrer stillingen som daglig leder fra 1. mars Hun har vært ansatt ved virksomheten siden september 2009, da hun kom fra Tine Tolga. 7

10 nyheter Solid 2010 for Ådne Espeland Kjøttforedlingsbedriften Åsne Espeland i Ålgård oppnådde rekordoverskudd i fjor. 20 millioner kroner i pluss ble status og det til tross for lavere omsetningen i fjor i forhold til Det ble produsert til sammen 3800 tonn kjøttvarer til en verdi av godt og vel 300 millioner kroner ved Ådne Espeland i fjor. En tredjedel av denne omsetningen skriver seg fra kjøttråvarer av kylling. Denne utviklingen er vi selvsagt svært tilfredse med. Fjoråret ble et svært godt år for oss og gledelige er det at vi øker kraftig på fjørfekjøtt. Storhusholdning er vår hovedsatsingsområde og uansett hvor i landet du spiser pizza fra Dolly Dimple s, Pizzabakeren eller Peppes Pizza, kommer kjøttet på toppen fra Ålgård og Ådne Espeland. Vi er med andre ord størsst på pizza-topping i Norge, sier en tilfreds adm. direktør, Noralf Espeland. Hva med 2011? Vi har inngått flere nye kontrakter for det året vi nå er inne i, så den gode utviklingen ser ut til å fortsette. Vi vil i år jobbe tett med andre norske kjøttbedrifter med tanke på leveranser av produkter. Det kan vi gjøre fordi vi har en topp moderne fabrikk med god kapasitet på Ålgård. Ny virksomhet etter Børresen-konkurs Bedriften Arne Børresen i Hamar gjenoppstår etter konkursen rett før jul. Lars Børresen, og Per Ekås satser videre i lokalene og beholder navnet. Selskapet hadde rundt 15 ansatte, men nå blir dette antallet mer en halvert. Poenget er å gå forsiktig ut, sier den nye daglige lederen Per Ekås. Han er sønn av Sverre Ekås som tidligere drev kjøttbedrift på Elverum. Lars Børresen, sønn av gründeren Arne Børresen, er også med på eiersiden i det nye selskapet. Vi registrerte umiddelbart etter konkursen stor etterspørsel i markedet etter våre produkter. Derfor har vi tro på dette. Nå er navnet kjøpt opp og vi spisser satsingen mot butikker i vårt nærområde, sier Ekås til Kjøttbransjen. Det var Dag Swanstrøm (bildet) som drev Hamar-bedriften fram til desember i fjor. Men med en gjeld på nær 10 millioner kroner til ulike råvareleverandører, var det ikke mulig å drive videre. Swanstrøms selskap Alvim kjøpte opp kjøttbedriften i To år etter gikk altså bedriften konkurs. Men problemene har stått i kø. For ett år siden ble en fjerdedel av staben permittert. Ifølge Swanstrøm skyldtes permitteringene den gang sesongsvingninger. På under ett år er fire av Swanstrøms selskaper slått konkurs. Siste selskap ut var nisjemeieriet Telemarkskyri. I løpet av fjoråret gikk Kortreist kvalitetsmat, Nye Majonæsfabriken og Arne Børresen konkurs. Det ble rekordoverskudd for Noralf Espeland i fjor. ISO sertifisert 8 Ingredienser Ingredienser du du vil vil lykkes lykkes med med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Besøk oss under NEF dagene, stand B Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no

11 nyheter Eidsmo Dullum skal slakte på Oppdal Slakthuset Eidsmo Dullum har inngått avtale om å leie Grilstads tidligere slakteri på Oppdal. Selskapet har kjøpt alt slakteriteknisk utstyr fra Grilstad. Daglig leder Rune Dullum sier at anlegget er oppgradert for mellom seks og syv millioner kroner. Det ble siste gang slaktet i anlegget høsten Det er i første omgang snakk om sesongbasert virksomhet. Dette slakteriet vil gå for fullt i høstsesongen. Vi har ikke kommet helt i gang enda, men jeg anslår at vi vil trenger rundt 40 personer på slakteriet til høsten. Dette er noe vi har valgt å gjøre for å lette presset på slakteriet vårt i Kvål, forteller han. Selskapet tar sikte på å utnytte anleggets kapasitet fullt ut under de travle høstmånedene, og anslår å slakte rundt småfe hver høst. Eidsmo Dullum har de siste årene hatt en betydelig volumvekst, og i 2010 var småfeslaktingen mer enn doblet, mens storfeslaktingen økte med 21 prosent. Dullum sier det nye slakteriet vil være et steg i riktig retning for dem. Vi håper på å øke markedsandelen og omsetningen vår med dette, forklarer Dullum. Oppstart av anlegget er regnet å komme i gang i løpet av høsten. Skinnpris til Ole Ringdal På bildet ser vi noen av slakterne hos Ole Ringdal som av Norskinn fikk overrakt kake og tinnfat som beste Norskinn-leverandør på sau/lammeskinn Foran med tinnfatet slaktemester Amund Lien. BLEKKSTRÅLEPRINTERE SJEKKVEIERE RØNTGEN PRINTERE DISPENSERE EXPO SOFTWARE VEIEMKINER RFID BESØK OSS PÅ STAND B02-18 NYHET! NYHET! Trondheimsveien Kløfta

12 nyheter Underdekning på 3500 tonn storfekjøtt Norturas januar-prognose for 2011 antyder at markedsbalansen for svin vil bli bedre enn det november-prognosen anslo. Den forventede balansen for storfeog lammekjøtt ser nå ut til å bli et underskudd. 500 tonn lavere tilførsel og 350 tonn høyere engrossalg enn antydet i novemberprognosen, fører til at underdekningen av norskprodusert storfekjøtt sammen med kvoteimport nå anslås til å bli 3500 tonn i Nortura har dermed økt anslaget for underskuddet med 1100 tonn sammenlignet med novemberanslaget. Det prognoserte underskuddet er likevel relativt lite i forhold til situasjonen i I januar-prognosen er et forventet overskudd av svin justert ned til 2000 tonn, sammenlignet med 3100 tonn i novemberprognosen. Grisemarkedet ser dermed ut til å styre mot en bedre balanse i 2011 enn tidligere antatt. Bakgrunnen for nedjusteringen er en nedgang i tilførselen på 1000 tonn, i kombinasjon med uendret engrossalg. Den gode lammesesongen, samt svært godt pinnekjøttsalg til jul, førte til høy vekst i engrossalget av lam i Nortura melder at salgsveksten i 2010 betyr at vi starter 2011 med nesten tomme reguleringslagre. Det økte engrossalget er hovedårsaken til at Nortura i januar anslår et underskudd på omlag 500 tonn i Avregningsprisen på lam økte med 0,80 kr fra og med 24. januar som en følge av redusert omsetningsavgift. Engrossalget for både kylling og kalkun forventes å øke med tre prosent i 2011, sammenlignet med Salgsveksten vil kunne bidra til at de store lagrene av fjørfekjøtt bygges ned i løpet av året. Til tross for forventet salgsøkning vil produsentene også i 2011 måtte kjøre med begrenset innsett for å holde produksjonsveksten nede. Fortsatt underdekning på storfe i Vi deler gjerne vår kunnskap med deg besøk oss på NEF stand B05-32 Arne B. Corneliussen har mer enn 60 års erfaring som leverandør til nærings - middelindustrien og har store og markedsledende agenturer. Våre produktsjefer er spesialister på hvert sitt område og deler gjerne sin kunnskap med deg. Velkommen til faglig påfyll på vår stand B05-32! ABC Arne B. Corneliussen Faks

13 Besøk oss på NEF - dagene februar Bokken og Tarber stiller ut på fellesstand B05-18 En unik mulighet til å se hvor du kan få alt på et sted til rett pris til rett tid. Bekledning / Rekvisita / Emballasje / Maskiner Rex vakuumstoppere i alle størrelser med porsjonering. Fuerpla blandere i fl ere størrelser Kapasitet opp til 1500kg/t Medoc lettbetjente båndsager til kjøtt og fi skeindustrien. Ulma skålforseglingsmaskiner Kompakt og stillegående med vakuum/ gass / skinpack Manuell og helautomatiske Jarvis er verdens største leverandør av skjære og slakteutstyr til kjøttindustrien Henkelman vakuumpakkemaskiner for kjøtt, fjærkre, fisk, ost og grønnsaker. Trimming av brunkjøtt på laks Trimming av spekeskinke Elektriske og luftdrevne roterende trimmekniver for kjøtt og fi sk Funksjonelt fi ber for et hvert formål i produksjon av næringsmidler. Fiber som gir kvalitet og sikkerhet for sluttproduktet. Dipp, breading og mange spennende reseptløsninger. Flytende røk av ypperste kvalitet. Røkprodukter som gir smak og farge som forventes av et naturprodukt. Ingen forurensning i og på utstyret, til luft eller til vann. Og ikke minst ingen forurensende avgasser og rester på produktene. TARI er fosfater, fargeregulerende stabilisatorer, smak og krydder for lake og massering. Laktat med og uten asetat. Spesialblandinger for alle næringsmidler. Er naturens store under. stiller på egen stand i smakshallen nr. D05-12 Europas store krydderhus med egen produksjon av marinader, supper og privat label til et hvert behov. Telefon Bokken : : Epost: post@bokken.no Telefon Tarber : : Epost: jack.nilsen@tarber.no Telefon Tarber : Reidar Alsvik

14 marked Kan spare millioner på at SLF«overtar» markedsreguleringen Stiller spørsm Omsetningsrå OSLO: Har omsetningsrådets autori aktører legger føringer for rådets 12 OSLO: Det er mulig å spare godt og vel 10 millioner kroner årlig ved å la Statens Landbruksforvaltning (SLF) overta jobben med å administrere markedsreguleringsordningen. Det viser beregninger KLF-sekretariatet har gjort. Av Per A. Sleipnes I dag er det markedsordninger innenfor kjøtt, egg, melk, korn og deler av grøntsektoren. Nortura håndterer markedsreguleringsordningen for egg og kjøtt. Å administrere markedsordninger er en kostbar affære som spiser av bøndenes inntekter. Markedsregulator får dekket alle lønnsutgifter og driftsutgifter til involverte i markedsreguleringen. Dette selv om mye av resultatene av arbeidet uansett er helt nødvendige å fremskaffe for den kommersielle delen i bedriften som har ansvar for reguleringen. 24 årsverk Med utgangspunkt i SLFs årsmelding fra 2009 antydes kostnad pr årsverk inkl alle driftsutgifter å være i størrelsesorden kroner. Tilsvarende kostnad for markedsregulatorene (unntatt grønt) i samme periode varier fra ca til kroner. Med 24 årsverk og overgang til SLF lønns- og kostnadsnivå ville norske bønder kunne spare mer enn 10 millioner kroner i året. Ja, det hadde sågar vært mulig å spare penger ved å la landets statsminister ta det operative ansvaret for å drive markedsregulering på egg og kjøtt For markedsregulator for kjøtt og egg er det fastslått at regulator skal få dekket 40 prosent av lønnskostnadene til bedriftens ansvarshavende for markedsordningene. I fjor dreide det seg om nær kroner, noe som tilsvarer en samlet årsverkskostnad på 1,9 mill kroner. «Umusikalsk» Derfor har KLF nå sendt brev til SLF der det blir foreslått at Omsetningsrådet setter i gang et arbeid for å se om det er behov for å foreta endringer, tilpasninger eller justeringer i dagens prinsipper for fastsetting av administrasjonsgodtgjøring. Det er ikke spesielt musikalsk at vi innretter oss slik at vi kan spare kostnader til å administrere markedsreguleringen ved å overføre det utøvende ansvaret til landets statsminister, sier assisterende KLF-direktør, Bjørn-Ole Juul-Hansen. Har skjedd mye Det er snart 10 år siden sist en grundig gjennomgang ble foretatt. I løpet av denne perioden har det skjedd en hel del på dette området. Og det er primært for å sikre bøndene akseptable inntekter at privat kjøttbransje nå ønsker en slik gjennomgang. I det pågående arbeid med ny landbruksog matmelding er nettopp økt inntekt til bøndene ett av kravene som stilles. At Omsetningsrådet, gjennom sine vurderinger, beslutninger og handlinger, bidrar aktivt ved å snu steiner, vil være et positivt signal, sier Juul-Hansen. To veier å gå Han skisserer to alternative veier å gå i en gjennomgang av lønns- og administrasjonskostnader for utføring av markedsreguleringsoppgaver. Enten en full gjennomgang av ordningen med administrasjonsgodtgjøring, herunder prinsippet om full dekning av kostnadene til markedsregulering kontra å få dekket merkostnadene til gjennomføring av markedsregulering. Eller en utredning om konsekvenser og tilpasninger som følge av bruk av faktiske kostnader kontra normerte kostnader ved dekning av utgifter. Ja, mener KLF som nå skriftlig har bedt Statens Landbruksforvaltning (SLF) om en avklaring av roller, ansvar og prinsipper for habilitet og saksbehandling i Omsetningsrådet. SLF er sekretariat for Omsetningsrådet og nå slår altså KLF alarm om bl.a. rådets integritet i viktige saker. Det er fravær av ryddighet i viktige prosesser som har fått KLFdirektør Dag Henning Reksnes til å reagere. I brevet som ble sendt SLF rett før jul, ber man om at SLF involverer ansvarlig departement for å oppnå den avklaring som blir etterlyst. Låser rådet Det har ved flere anledninger oppstått problemer knyttet til Omsetningsrådets roller og oppgaver i forhold til Landbruks- og matdepartementet (LMD) og partene i jordbruksoppgjøret. Eksempel på dette er saker der avtalepartene fatter vedtak i Jordbruksavtalen som forutsetter at det skal bevilges omsetningsmidler til tiltak som ligger utenom det omsetningsmidler i utgangspunktet er ment brukt til. Det aller ferskeste eksempel er penger til Nyt Norge-konseptet, men det finnes flere, forklarer Reksnes. Han ber om at SLF vurderer det han kaller «låsing» av midler som Omsetningsrådet strengt tatt styrer selv. Mandat fra Stortinget Omsetningsrådet har sitt mandat direkte fra Stortinget gjennom lov. Med mindre vedtak i rådet strider mot disse lovene, kan ikke LMD gjøre om vedtak som fattes i rådet. KLF-direktøren mener at det i forbindelse med budsjettdiskusjoner i rådet, ved flere anledninger har blitt lagt fram argumenter via sekretariatet og rådets leder, basert på politiske signal fra departementet. Vårt spørsmål i den forbindelse er om rådet, etter SLF oppfatning, skal la seg styre av departementet i forbindelse med håndtering av saker eller er rådet uavhengig av departementet, sier Reksnes.

15 ålstegn ved dets autoritet tet og integritet blitt svekket ved at andre arbeid og håndtering av viktige saker? Frykter inhabilitet Du frykter ikke at den kritikken som nå framsettes kan bli oppfattet som en smule konspiratorisk? Nei, vår rolle er å være på vakt og sørge for at forholdene legges til rette for ryddige prosesser. Vi er simpelthen avhengig av ryddighet i denne type spørsmål. Derfor denne henvendelsen til SLF. Bruken av omsetningsmidlene har direkte konsekvenser både for aktørene i kjøttmarkedet her i landet, og ikke minst for produsentene. Rådets medlemmer har et særskilt ansvar struktur å sikre at bøndenes penger blir brukt kostnadseffektivt og målrettet. Vi er derfor også svært opptatt av habiliteten i forbindelse med Omsetningsrådets avgjørelser. Da reagerer vi på at avgjørelser som direkte angår Omsetningsrådet og som i enkelte tilfeller overstyrer rådet, blir tatt av andre organer men med personer som sitter i rådet eller som tar avgjørelser om rådet i overordnet departement. Vi ønsker spesielt habiliteten utredet her, påpeker Dag Henning Reksnes. problemer: Det har ved flere anledninger oppstått problemer knyttet til Omsetningsrådets roller og oppgaver i forhold til Landbruks- og matdepartementet (LMD) og partene i jordbruksoppgjøret, mener KLF-direktør Dag Henning Reksnes. W.CSB-SYSTEM.COM Kjenner du dine konkurrenters suksess Kjenner du dine oppskrift? konkurrenters suksess Ledende Ledende selskaper selskaper i kjøtt oppskrift? kjøtt W.CSB-SYSTEM.COM industrien industrien over over hele hele verden verden har har med med suksess suksess satset satset på på CSB CSB System Ledende selskaper i kjøtt System industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System BLI DEN NESTE SUKSESS HISTORIEN BLI DEN NESTE SUKSESS HISTORIEN! Møt oss på NEF Dagene Møt oss på NEF Dagene februar februar 2011 Stand: B01-28 BLI Stand: B01-28 Velkommen! DEN NESTE SUKSESS HISTORIEN! Møt Velkommen! oss på NEF Dagene februar 2011 Stand: B01-28 Velkommen! Den Den forretningsmessige forretningsmessige IT IT løsningen løsningen for for hele hele bedriften bedriften Den forretningsmessige IT løsningen for hele bedriften Xworks as PO.Box Xworks 308, 1387 as KER PO.Box 308, KER lars@xworks.no, lars@xworks.no, Xworks as PO.Box 308, 1387 KER lars@xworks.no, W.CSB-SYSTEM.COM CSB_MEAT_Industry_01_2011.indd :44:33 CSB_MEAT_Industry_01_2011.indd :44:33 13

16 trender 2011: Ingen revolusjon OSLO: Utviklingen fortsetter, men det blir ingen revolusjon i kjøttbransjen i Det er de enige om, Kjøttbransjens ekspertpanel, som har satt seg ned for å spå om året som bare er en måned gammelt. Svein E. Skorstad, Haavard Elstrand, Audun Skeidsvoll og Ståle Økland spår fortsatt polarisering mellom nisje og lavpris, og mellom helse og hurtigmat. Av Georg mathisen Her er noen av rådene fra bransjekjennerne til deg i året som kommer: Gi kunden enda mer informasjon om kvalitetsproduktene, og sørg for at han har enda mer å fortelle spisegjestene enn bare hvilken gård dyret kommer fra. Informer enda tydeligere om hva produktene dine faktisk inneholder. Kost på deg skikkelig emballasje: Kvalitetspakninger som bidrar til å selge produktet. Hold det du lover, og sats på kommunikasjonen med kundene dine som konkurransefortrinn. Vær forberedt på tøff konkurranse og svake marginer i år, også. illustrasjon: victor correira Nå eller aldri i WTO OSLO: Haavard Elstrand i NHO Mat og Bio ser for seg et år med fortsatt tøff konkurranse, og tror 2011 blir et avgjørende år for om det kommer noe ut av WTO-forhandlingene. 14 Jeg vet ikke om jeg ser de helt store jordskjelvene, sier Haavard Elstrand, adm. direktør i NHO Mat og Bio. Jeg tror fortsatt vi må regne med tøff konkurranse i markedet, og vi må antagelig i større grad regne med økt importkonkurranse. Det blir veldig spennende å se hva som skjer i WTO. Hvis det kommer noe ut av forhandlingene der, blir det opptakten til en betydelig tøffere konkurranse i årene som kommer, konstaterer han. Avgjørende WTO-år Elstrand tror 2011 blir avgjørende for om det blir noen WTO-avtale i det hele tatt i denne omgang. Hvis vi ikke får det i år, tror jeg løpet langt på vei er kjørt i forhold til denne forhandlingsrunden. Da begynner det å bli så mange år siden hovedpremissene ble lagt, at fundamentet for mye av det de driver med nå, vil være for forskjellig fra hvordan verden har utviklet seg. Jeg tenker ikke da på grunnlaget for landbruksforhandlingene, men på hele bildet med at nye store økonomier som Kina og Brasil har vokst frem i mellomtiden. Hvis det skal bli en avtale, må det skje i år. Ellers forvitrer det, og prosessen må eventuelt restarte, sier han. Uavhengig av WTO-prosessen ser han for seg fortsatt tilpasning på struktur-siden: Vi har en overkapasitet, og det vet bransjen. Vi vil fortsatt se en tilpasning både på privat side og samvirkesiden, men ikke i noe annet tempo enn det vi har sett de senere årene. Nortura har sine prosesser på gang, og deres sterke kostnadsfokus vil også ha effekt på den uavhengige delen, konstaterer Haavard Elstrand. wto-avtale?: Haavard Elstrand i NHO Mat og Bio varsler en helt annen verden for kjøttbransjen om det blir WTO-avtale. Men skal det bli noen avtale i denne runden, må den komme i år. Innovative produkter På markedssiden regner han med enda større muligheter for innovative produkter, og også for tradisjonsprodukter. Vi har og vil ha et kjøpesterkt marked i Norge; et marked som samtidig vil være opptatt av spesielle produkter, sier han. Og det skal være norsk: Selv om vi lever i en verden som fortsatt globaliseres, tror jeg at bevisstheten om nasjonal matproduksjon og -foredling er økende. Det betyr et diversifisert marked der det fremdeles er etterspørsel etter lav pris, men også etter spesielle produkter, produkter som er innovative og produkter som gjør hverdagen enklere. Vi kommer ikke unna at mest mulig kostnadseffektiv produksjon er viktig, men det handler altså ikke bare om å produsere og foredle kalorier eller proteiner billigst mulig, som Haavard Elstrand sier det. Dette gir markedsmuligheter som det er viktig for industrien å utnytte, sier han. Kjøttindustriens generelt svake marginer over mange år er imidlertid en stor utfordring for evnen til å utnytte mulighetene, og det er bekymringsfullt, mener Elstrand.

17 trender Kommuniser tydeligere OSLO: I år øker fokuset på hva som faktisk tilsettes i kjøttproduktene. Forbrukerråd-direktør Audun Skeidsvoll (bildet) råder bransjen til å være føre var og kommunisere tydelig. foto: cf wesenberg, kolonihaven I 2010 var kvalitet et tema for fisk i frysedisken. Fosfat-saken var med på å bygge opp en bevissthet hos forbruker rundt at både kjøtt og fisk i Norge blir tilsatt en del stoffer. Dette kommer det til å bli mye fokus på i Du kan gjerne kalle det fokus på rene produkter, hvor forbrukerne i økende grad reagerer på produksjonshjelpemidler og tilsetningsstoffer, sier Audun Skeidsvoll, som er forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet. Han har forståelse for at ikke alle medieoppslagene er like godt fundert, og ser noen paradokser: På den ene side vil forbrukeren ha mat som er lettvint å tilberede raske middager på bordet. Så når disse sakene dukker opp er det veldig ofte vi opplever at forbrukerne blir tatt litt på senga og opplever at de ikke er blitt holdt godt nok informert, sier han. I mange tilfeller er det slik at bransjen underkommuniserer den informasjonsplikten som den har overfor forbrukerne. «Hva er resten?» Han bruker som eksempel kjøttdeig, pølse og andre foredlede kjøttprodukter: Når de inneholder helt ned mot 60 prosent kjøtt, er det klart at det kommer en diskusjon om «Hva er resten?». Noen har begynt å merke produktene sine med hvor stor andel kjøtt det er i pølsa, men for forbrukeren handler det om at han tror at pølse stort sett er kjøtt. Bransjen må ta ansvar og informere om disse paradoksene. Det er sikkert ikke feil, men det er et informasjonsgap mellom det bransjen vet og det forbrukerne tror at er fakta, sier Skeidsvoll. På den ene siden må bransjen være flinkere til å opplyse om de kompromissene man er nødt til å inngå i moderne matproduksjon for å lage produkter som møter forbrukernes forventning. Både at det brukes produksjonshjelpemidler som kunne vært unngått, og også enkelte rene tilfeller av juks hvor man rett og slett manipulerer med råvaren for å tjene mer penger. Ferskt og sunt Forbruker-direktøren tror det kommer til å bli gradvis økt fokus på ferskvare. For eksempel går lavpriskjedene noen skritt i retning av flere ferskvarer i disken. Kanskje kommer det flere produkter som ligner på Salma-laksen, som kombinerer lenger lagringstid med ferskvareprofil. Mein fremfor alt vil folk gjerne vite hva maten inneholder og føle seg trygge på både sikkerhet og kvalitet, konstaterer han. Dette kan vi også sette inn i en trend med veldig mye fokus på mat. Vi ønsker å vite hva maten inneholder, og den skal være så lite manipulert som mulig i prosessene frem til kjøttdisken, sier han. Skeidsvoll ser ellers generelt fokus på magre produkter og sunne valg, og regner med at den trenden blir forsterket. Spesielt i conveniencesektoren som alternativ til pølse. Derimot tror jeg dessverre at økologisk er i ferd med å bli mindre vesentlig, sier Skeidsvoll, direktør i Forbrukerrådet. Ikke tenk som de store OSLO: De store må være rasjonelle. Tenker de små akkurat slik som de store, har de tapt, konstaterer bransjeveteran Svein E. Skorstad (bildet n.t.v.). Svein E. Skorstad titulerer seg selv som pensjonist, og bruker tiden på konsulentvirksomhet og styreverv. Men etter en årrekke i topplederjobber både i kjøttbransjen og handelen, følger han fortsatt godt med. Går ikke fort Vi har ofte tenkt at det kommer til å bli en endring i utviklingen. Det er klart at hvis en ser det over lang tid, har det skjedd store strukturendringer som følge av kjedekonsentrasjon og behov for størrelse. Men fra år til år er ikke endringene store, konstaterer han. Den tidligere konsernsjefen i Coop Norden bruker den bevisste forbruker som eksempel på at utviklingen ikke går så fort som spåmennene liker å tro: Vi hører at forbrukeren blir så bevisst på hva han putter i seg. Ja, det er jo noen det er til og med noen som ikke spiser kjøtt men det har heller aldri vært solgt mer fastfood. Det er et veldig segmentert marked, og det tror jeg det vil være fortsatt, sier Svein E. Skorstad. Bedre emballasje Han tror det viktige er å vite hvilket markedssegment man retter seg inn mot. De store må være rasjonelle, og da kan ikke de små tenke på samme måte. De store må fortsatt bli enda mer rasjonelle og tenke kapasitet og utnyttelse. Da er det viktig for de små, som har høyere kostnader i produksjonen, å ikke legge seg på samme nivå. Det som gjelder for alle, er at det må være betalingsvillighet: Ferske pølser er et eksempel på et nytt marked med produkter som forbruker er villig til å betale godt for. en helhet i tenkningen. Det hjelper ikke hvor godt produkt du har hvis du ikke har god eksponering i butikk og synliggjør det på en helhetlig måte. Det er mange kvalitetsprodukter som surres bort med dårlig pakning Gode sjaktelpakninger selger ofte godt, sier Skorstad. Hold det du lover! Når du først selger deg inn i butikken eller restauranten, må du holde det du lover. Mange sier at de kommer ikke inn men virkeligheten 15

18 trender Innovasjonen er tilbake OSLO: Innovasjon er i skuddet igjen etter finanskrisen, og nå skjer det ting i premiumsegmentet. Det konstaterer trendekspert Ståle Økland. Han mener at det ikke er nok i fremtiden å fortelle hvilken gård et dyr kommer fra. Forbrukeren vil vite mer. Ståle Økland reiser verden rundt for å følge med på de siste trendene i detaljhandelen. Men sjefen for Global Retail Trends har også god oversikt over de nære ting hjemme i norsk kjøttbransje: Det satses mye nytt på premiumsegmentet igjen, sier han, og trekker frem samarbeidet mellom Prima Jæren og Eyvind Hellstrøm som et godt eksempel. Selv har han vært med og utviklet Jærbiff for Helgø og Fatland. Da finanskrisen kom, handlet det meste om å kutte kostnader, sikre de kundene en hadde og ikke ta sjanser. Det er ikke noen tvil om at lavpris kom best ut av krisen. Men nå kommer vi til å se oppsving for supermarkedene, og vi får fokus på innovasjon igjen. Hvis vi får en Lidl-effekt fremover, der kjedene kjøper opp svære partier med ett eller annet og dumper prisen, kan det godt skje på kvalitetsvarer. Lavpriskjedene har behov for å markere seg mer i helgehandelen, sier Ståle Økland. nyvinning: Slaktere som selger lokale produkter gjennom egne ferskvareautomater det er en av nyvinningene som Ståle Økland har sett for å kombinere lokale produkter med tilgjengelighet. Kvalitetsklasser Han regner samtidig med at det kommer til å bli viktig og riktig å snakke om kvalitetskategorier ikke bare om «det beste» eller «det billigste». Da jeg kjøpte pinnekjøtt til jul, sto det at det kom fra den spesielle gården. Det er ikke nok i fremtiden. Har du ikke et forhold til gården og vet hvor det er, så holder det bare et stykke på vei, sier han. Bransjen må også begynne å snakke om de ulike kvalitetskategoriene som kjøttet er delt inn i. Hvis du virkelig skal jobbe med premiumprodukter og bli nisjemerke, så må du nok fortelle mer til forbruker i tiden fremover. Lær av vin Trendeksperten tror at polariseringen mellom lavpris og kvalitet kommer til å fortsette. Han regner ikke med noen revolusjon i 2011, men alle utviklingstrekk peker i samme retning. Det varierer litt etter hvilket land du reiser til, men alle er veldig bundet opp i enten lavpris eller butikker type Ultra. Ta Japan som eksempel. Japanerne har et helt absurd forhold til kvalitet, og det er ikke sikkert vi kommer til å se sånne utslag. Men det er ikke tvil om at for kunden som samler venner og lager mat i helgene, er det veldig viktig å fortelle om produktet. Der kan matindustrien lære mye av vin, sier han, og regner i den andre retningen med enda mer av kjedenes egne merkevarer i tiden som kommer. Ferskvareautomater I land som har vært rammet av matkatastrofer i en helt annen grad enn Norge, er det å handle lokalprodusert blitt enda viktigere. Spesielt i land der mattryggheten ikke har vært så høy, kommer det mer av at forbrukeren vil gå til den lokale slakteren og kjøpe lokale slaktervarer. I Norge har landbruket veldig høy troverdighet, men du skal ikke lenger enn til Tyskland før det er noe helt annet. Der går man gjerne til den lokale slakteren som lager lokale produkter, forklarer Økland. Nå har vi sett i Tyskland at de har begynt å utplassere automater der kunden kan kjøpe fersk lokalmat. Jeg har til og med sett en slakter i Spania som har gjort om butikken sånn at når han stengte på kveldstid, var en del av butikken en stor automat der kundene kunne gå inn og handle til alle døgnets tider. Da kombinerer du convenience med kvalitet, og det tror jeg også blir sentralt fremover. Åpningstidene hos de norske slakterne er jo ikke tilpasset dagens forbrukerkrav, sier Ståle Økland. 16 er at mange kommer inn, men åker fort ut igjen. Kommunikasjonen med butikk eller grossist tror jeg vil bli et konkurranseelement som virkelig teller. Svein E. Skorstad tror utviklingen vil fortsette både når det gjelder strukturen i bransjen og når det gjelder segmenteringen av markedet, men han ser ikke for seg noen revolusjon. En del skaper jo nye, små nisjemarkeder som gir veldig god lønnsomhet. Spekeprodukter der en smelter litt sammen med det spanske og italienske på både skinke- og pølsesiden, for eksempel. Og ferske pølser, som er blitt et relativt nytt marked med et nytt pølsespekter med høyt kjøttinnhold, som forbrukeren er villig til å betale for. Det er en spennende bransje! erklærer han. Samtidig roser han gjerne de gamle produktene som holder stand og fortsatt rettferdiggjør plassen i butikken. Jædersylte og Henriksenpølse er gode eksempler, mener Skorstad.

19 Kundens førstevalg Vår visjon er Å være kundens førstevalg for levering av integrerte systemer, produkter og tjenester til fisk-, kjøtt- og fjærkrebransjen. Marel er en verdensledende leverandør av avansert utstyr, systemer og tjenester til fisk-, kjøtt- og fjærkrebransjen. Varemerkene våre Marel, Stork Poultry Processing og Townsend Further Processing er blant de mest respekterte i bransjen. Sammen gir vi kundene fordelen med én totalleverandør for å oppfylle alle deres behov og samarbeider med dem for å øke produktiviteten i matproduksjonsbransjen. Marel ønsker velkommen til Stand B på NEF-dagene. OSLO BERGEN ÅLESUND KRISTIANSUND HARSTAD TROMSØ TRONDHEIM

20 egg Cardinal med nytt og topp moderne eggpakkeri SKI: Arne Magnussen har blitt til Cardinal Foods Ski. Samtidig er bedriften på plass i flunkende nye lokaler i Ski utenfor Oslo. I løpet av 2011 vil det blir pakket til sammen 225 millioner egg på anlegget. Av Per A. Sleipnes I snart 40 år har bedriften Arne Magnussen pakket egg og det i trange lokaler på Økern i Oslo. Nå innleder bedriften en ny æra etter at virksomheten er flyttet til leide lokaler i et industriområde på Ski. Fordobling Og det er et eggpakkeri i medvind som nå får mer albuerom. Markedsandelen har vist en stadig stigende kurve de siste årene og er nå opp i imponerende 30 prosent. Den var på 16 prosent for fem år siden og vi snakker med andre ord om en nær fordobling i løpet av denne perioden. Syv millioner kroner er investert i nytt pakkeutstyr og annen type oppgradering og det nye tilfredse: Rune Hennum og fagsjef egg/fjørfe i KLF, Marlene Furnes Bagley, er begge tilfredse med det nye anlegget. eggpakkeriet er skreddersydd for den spesielle virksomhet som skal drives her. Ikke rart at daglig leder Rune Hennum stråler som en sol når han viser oss rundt i nyanlegget. Ny transportemballasje Våre kunder, våre ansatte og dyktige produsenter har fortjent dette. Nå kan vi yte enda bedre service overfor våre nær 70 produsenter rundt om i Norge. Jeg kan jo nevne at vi tar i bruk en helt ny type transportemballasje for egg. Den avløser de tradisjonelle grå pappkvadratene som egg har blitt transportert på fra produsent og inn til pakkeriet. Vi er først i Norge med denne type emballasje. Ved å gå over til ny plastemballasje, oppnår vi økt mattrygghet gjennom at emballasjen blir omhyggelig rengjort i en spesialvaskemaskin her på anlegget, sier Hennum. To pakkeroboter Han håper og tror at ingen kunder i dagligvaremarkedet har merket at anlegget nå er flyttet ut av Oslo. Flytting og oppmontering av pakkelinja ble nemlig utført i løpet av en helg i begynnelsen av januar og nå er anlegget så godt som på skinner. Og apropos skinner. I løpet av kort tid vil det bli montert to avanserte pakkeroboter som skal sørge for at eggene som pakkes i kartonger blir viderebefordret inn på lageret på aller enkleste måte. Dette bidrar bl.a. til å frigjøre tre årsverk. Men viktigere er det at lagerholdet blir enda mer systematisert og effektivisert ansatte Hvorfor har dere vokst så kraftig de siste årene? Det har flere årsaker men det faktum at Rema 1000 har vokst kraftig og etterspør stadig mer egg, er ett viktig forhold. At vi er alene om

21 produktutvikling Prima samarbeid om biff NÆRBØ: Prima Jæren tar mål av seg til å levere norske forbrukere biff i verdensklassen. I samarbeid med Bocuse d Or Norge skal bedriften utvikle norsk storfekjøtt for første gang på flere tiår! Prima Jæren har som målsetting å få frem stabil produksjon av førsteklasses storfekjøtt i Norge. Kjøttet er basert på storferasen Angus. Som et ledd i denne strategien, videreføres altså samarbeidet med Stiftelsen Bocuse d Or Norge. Systematisk jobbing I dag finnes det ingen kvalitetssortering, og under navnet kan storfe forbrukeren ende opp med både okse, kvige og kastrat som har vesentlige kvalitetsforskjeller. I tillegg til dette vil også dyrets rase, størrelse, oppvekstvilkår og fôring påvirke spisekvaliteten. Biffer som tilbys i det norske marked i dag står dessverre langt tilbake for kvalitetsnivået som vi finner i utlandet. Arbeidet som Prima Jæren har gjort gjennom de siste fem årene viser at det er mulig å få frem førsteklasses biff med basis i norsk råvare, men at det må jobbes vesentlig mer systematisk for å kunne tilby dette kjøttet til markedet på en stabil måte, sier Anbjørn Øglend, gründer i Prima Jæren. Angus Som et ledd i arbeidet, har Prima Jæren deltatt i flere forskingsprosjekter i regi av Nofima og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Innovasjon Norge har også støttet prosjektet. Både i USA og i flere europeiske markeder ser vi at den ypperste merkevare av biff kommer fra Angus. Samarbeidet mellom Prima Jæren og Bocuse d Or Norge vil derfor være basert på Angus. Bocuse d Or Norge har samarbeidet med Prima Jæren gjennom flere år. Vi har lært selskapet å kjenne som et industrimiljø på råvaresiden i norsk kjøttbransje som arbeider seriøst med utvikling av førsteklasses råvare. Det er viktig å engasjere Bocuse d Or Norge i et industrielt samarbeid for norsk gastronomi på denne måten, og vi er veldig glad for å ha blitt spurt av Prima Jæren om å være med på dette, sier Eivind Hellstrøm som leder Bocuse d Or Norge. tettere: Anbjørn Øglænd og Eivind Hellstrøm akter å samarbeide enda tettere for å øke kvaliteten på biff. foto: karl emil sødergren oppgradert: Syv millioner kroner er investert i nytt pakkeutstyr og annen type oppgradering i det nye eggpakkeriet, sier daglig leder Rune Hennum. å serve ICA, forklarer også mye av framgangen. I ICA-butikkene dreier det seg om egg fra Den Stolte Hane, mens det i Rema-systemet handler om EMV, forklarer Rune Hennum. I år forventer han at bedriften skal pakke egg for nærmere 330 millioner kroner. I fjor kom omsetningen opp i 316 millioner kroner. Holder spådommen til Hennum stikk, innebærer det at rundt egg blir anrettet i eggkartonger hver eneste time fem dager i uka. Det tilsvarer 50 tonn pr. dag eller tonn i løpet av Den jobben er det 21 ansatte, fortrinnsvis vietnamesere som står for. Verdt å merke seg er at sykefraværsprosenten kun er på 1,8 prosent. Bedriften ble i fjor kåret til Gaselle-bedrift av Dagens Næringsliv.

22 Kraftig tysk respons på Østfold-elg BERLIN: At tyskere flest har stor sans for norsk laks og sjømat vet vi fra før. På den store matmessen Grüne Woche i Berlin fikk vi dokumentert at også norsk elg er en sikker vinner i matgale Tyskland. Det fikk kjøttbedriften Brødr. Ringstad fra Østfold merke. I Berlin: Per A. Sleipnes Denne kjøttbedriften var sentral utstiller på den store norske standen på messen og både elgburgeren og elg-pølsa ble begjærlig tatt imot av tyske matentusiaster. Ja, det var til tider kødannelser foran Ringstad-monteret. Akkurat det hadde slett ikke daglig leder Kjell Ringstad noe imot. Samarbeid Dette er jo rett og slett overveldende. Vi vet jo at produktene våre er gode men at responsen skulle bli så voldsom hadde vi ikke turt å håpe på. Tyskerne er jo ville etter elg, sier Kjell Ringstad, mens han ekspederer en «kunde». Én euro koster en miniatyrburger basert på elgkjøtt og bacon. Samme pris er satt på elgpølsa som er dandert i en norsk potetlefse fra en annen utstiller på Grüne Woche. Det dreier seg nemlig om samarbeid når Norge viser seg fram for berlinere. Den norske standen er formet som en stor firkant der en rekke norske matprodusenter har sin plass. Her finner vi alle typer matbedrifter fra hele landet. Og formålet er klart: få tyskere til å finne det for godt å reise til Norge og spise mer av herlighetene. Turistimport Men tror du tyskere kommer til Rakkestad for å spise elgprodukter? Ja, hvorfor ikke. Vi må ha troen på det vi driver med og det er jo enklere å få tyskere til å komme til oss enn å eksportere produktene til Tyskland. Vår tilstedeværelse her på messa har derfor ikke så mye med kjøtteksport å gjøre. Mer «turistimport», påpeker Kjell Ringstad. Lokalgrossisten Han har med seg sin nære samarbeidspartner Trygve Skjolden som har hånd om distribusjonen av kjøttproduktene fra Rakkestad-bedriften. Skjolden er daglig leder i selskapet Lokalgrossisten og dette firmaet har spesialisert seg på lokal- og nisjemat. Å være tilstede på en slik messe med så mange norske beslutningstakere innenfor dagligvare- og HORECA-markedet, er viktig for oss. Med andre ord veldig god timing ettersom vi fortsatt opplever positive etterdønninger i kjølvannet av NM i kjøttprodukter. Der hentet vi hjem heder og ære for nettopp den elgburgeren du ser en miniatyr av her, sier Skjolden stolt. 400 kilo: Kjell Ringstad hadde med seg 400 kilo elgprodukter til Berlin og det aller meste gikk med i løpet av fire fem dager. 60 millioner HORECA-markedet er desidert viktigst for Brødr. Ringstad som er i ferd med å få sving på merkenavnet. Bedriften omsatte i 2007 for 20 millioner kroner, men tredoblet denne omsetningen i fjor. Resultatmarginen ligger på rundt fem prosent og det er akseptabelt i kjøttbransje-sammenheng. Ja, det har virkelig ballet på seg de siste tre fire årene. Vi samarbeider tett med flere andre kjøttbedrifter bl.a. Finn Hunstad og det bidrar positivt. I fjor investerte vi i anlegget for nær 10 millioner kroner og har en gjeng medarbeider som fungerer veldig godt. Nå topper vi med deltagelse på denne messen og det gir oss ny motivasjon til å stå på videre, sier Kjell Ringstad. liten burger: og dette er miniatyrburgeren av elg.

23 Norsk and for første gang i Berlin BERLIN: For aller første gang ble norsk and og produkter av and presentert for tyske forbrukere. Det sørget KLF-bedriften Gårdsand i Vestfold for. Tre ulike produkter av and ble presentert på messen. Varmrøkt andebryst, and-confit og speket andebryst og ifølge markedssjef Anita Rød var mottagelsen veldig god. Vi viste på forhånd at vi ikke klarte å konkurrere med elg og lam når det gjelder tyske forbrukeres oppmerksom rundt norsk mat, men det å være tilstede på en stand som den norske, var en stor opplevelse. All grunn til å gi honnør til Anne Lise Melbye og den øvrige staben fra Innovasjon Norge som tilrettelegger den norske satsingen i Berlin. De gjør virkelig en solid jobb. Man blir stolt av å være nordmann og norsk produsent av mat i en slik setting, sier Anita Rød. For Gårdsand er det å knytte kontakter svært viktig på en messe som denne. Bedriften er fortsatt i en oppbyggingsfase og å møte entusiastiske norske innkjøpere er nyttig. Også kontakt med representanter for det politiske Norge er viktig. Grepet med å samle bedrifter fra Oslofjordregionen i en del av den norske standen, var i så måte vellykket, sier Rød. Dette er Grüne Woche Messen ble arrangert for 76 gang i år og Norge har vært med som utstiller siden Grüne Woche er en av verdens største forbrukermesser for mat og landbruk med nær besøkende, ca 1600 utstillere fra 60 land og rundt 4000 akkrediterte journalister. Og Norges tilstedeværelse har på sett og vis blitt stadig sterkere. I år var rundt 100 personer beskjeftiget på den norske standen og hele 75 bedrifter presenterte produkter. Norge la i år beslag på 340 kvadratmeter messeareal. Landbruks- og matdepartementet står bak den norske deltakelsen med blant annet Innovasjon Norge og Norges ambassade i Berlin som sentrale samarbeidspartnere. Lofot-lam for tredje gang kontakskapende: For Gårdsand er det å knytte kontakter svært viktig på en messe som denne. Her ser vi daglig leder Adne Søyland i samtale med Landbruks-og matminister Lars Peder Brekk. BERLIN: Lofot-lam er i ferd med å bli litt av en gjenganger på den norske standen under denne tradisjonsrike matmessen. For tredje året på rad ble lofotlam og produkter med basis i lofotolam promotert på denne messa. På årets messe hadde ildsjelene i Lofotlamprosjektet gått i kompaniskap med KLF-bedriften Tind og fått laget en spekepølse basert på lam fra Lofoten og krydret med lokale urter. Veldig mange smakte på denne spekepølsa og omtrent like mange roste produktet. Ikke rart lederen for Lofotlam BA, Ailen Skogeng var tilfreds. Veldig mange tyskere besøker Lofoten og det å få blest rundt vårt lammekjøtt er viktig. Tar mange med seg en eller flere spekepølser med seg hjem, blir det omsetning ut av det. Og jeg merker en klar tendens til at tyskerne får mer og mer sans for lam. Da vi debuterte på Grüne Woche for tre år siden, opplevde vi en nokså lunken mottagelse. Det har endret seg, sier Skogeng som i tillegg til å lede Lofotlam også driver med sau. Det gjør hun sammen med 90 andre produsenter av Lofot-lam i regionen. Til sammen nær 3000 lam blir hvert år klassifisert som Lofot-lam og så å si samtlige blir slaktet ved Horns Slakteri på Leknes. Bøndene får 10 kroner ekstra pr. kilo for å levere dette spesielle lammet. økt interesse: Jeg merker en klar tendens til at tyskerne får mer og mer sans for lam, sier Ailen Skogeng i LofotenMat. 21

24 slakteri/produsent Furuseth og Fatland Oslo passerte slaktede gris SKARNES/HØLAND: Både Furuseth og Fatland Oslo klarte før jul å passere den magiske grensen for slaktede gris i løpet av ett kalenderår. Dermed er disse to slakteriene størst på slakting av gris på privat side akkurat nå. Av Per A. Sleipnes Fredag 10. desember slaktet Furuseth gris nummer i Grisen fikk skrott nr , veide 79 kg og den hadde en kjøttprosent på 59. I 2009 ble til sammen gris slaktet ved Dal-slakteriet og det tilsvarer tonn. Volumet i fjor kom opp i tonn. En økning på 800 tonn med andre ord. 40 purker Det var Thore Petter Westheim fra Dalsrud gård på Skarnes som leverte gris nr til Furuseth og han har levert til Furuseth siden januar Han sender årlig 650 slaktegris til Dal-slakteriet i tillegg til storfe. Nå planlegger han utbygging og økt satsing på gris. Ettersom det er langt fram til konsesjonsgrensen på 2100 slaktegris årlig, har jeg mye å gå på. I dag har vi rundt 40 purker i kombinertdrift og jeg har plass til ytterligere 10. Vi har klart å kombinere produksjonen av slaktegris med kjøttproduksjon basert på storfe, men det ligger an til at vi vil spisse satsingen mot mer gris, sier Westheim (bildet) som i tillegg har 25 ammekyr. grisekvartett: på bildet fra venstre bonde Thore Petter Westheim, kona Siv Anita Westheim, dyrebilsjåfør Jan Woldvik, (kjørte grisen) og slaktemester Rune Morten Johansen. Ryddighet og forutsigbarhet Westheim kjøpte gården i 1973 og fra 1977 har han drevet kjøttproduksjon. I startfasen både gris og sau. Han er klar på at samarbeidet med Furuseth er svært godt og en av årsakene til at han ønsker å levere enda mer gris. Ryddighet, forutsigbarhet og service er det jeg vil trekke fram i min beskrivelse av Furuseth. Jeg var misfornøyd med styre og stell i Nortura da jeg valgte å bytte for fire år siden. Det ble for stort og upersonlig i Nortura, i tillegg til at oppgjørsprisen var lavere. Og med all den uro vi har sett i kjøttsamvirket de siste par tre årene var det nok et fornuftig trekk å foreta et bytte for vårt vedkommende i 2007, sier Thore Petter Westheim. 22 Rekord ved Fatland Oslo Også hos Fatland Oslo ble fjoråret et rekordår i slaktevolum. Til sammen ble det slaktet tonn, og det er en økning på 1700 tonn. Gris nummer ble slaktet rett før nyttårsrakettene ble sendt opp, og den ble levert av svineprodusent Andreas Klerud fra Høland. Utviklingen ved anlegget her i Oslo var i fjor svært gledelig. Og alt tyder på at denne utviklingen fortsetter også i år. En kombinasjon av økt kapasitet ved anlegget på Furuset og stor pågang fra tidligere Nortura-produsenter er forklaringen. Gjennom oppgraderinger og omgjøringer i anleg-

25 slakteri/produsent Private slakterier tar fortsatt markedsandeler OSLO: KLF-slakteriene tar stadig markedsandeler på bekostning av Norturas slakterier. Og det mest iøynefallende var den kraftige forskyvningen i slakteandelen på storfe i fjor. get, har vi fått til en langt mer rasjonell slakteprosess. Men uten slaktedyr nytter det ikke med moderne anlegg og det mest gledelig for oss er den pågang vi har opplevd av nye produsenter. Vårt svar til disse har vært god pris og god service, forklarer slakteriansvarlig Axel Dønnum Jensen. 400 kroner pr. gris Andreas Klerud (bildet over) på Løken gård er ingen ny produsent i Fatland-sammenheng. Og på gården i Høland har det blitt produsert slaktegris i mer enn 100 år. I dag kjøper han smågris fra Fatland-systemet som fôres opp til slaktegris. En ordning som fungerer veldig bra, ifølge Klerud. Tre ganger i året får han smågris fra Fatland og i snitt har han en nettofortjeneste pr. gris på 400 kroner. Det er jeg tilfreds med. Jeg driver en liten bedrift og da er det bunnlinja som teller. I tillegg til god pris på grisen jeg leverer, er kommunikasjonen med Fatland Oslo enkel og uproblematisk. Jeg forholder meg i praksis til min faste dyrebilsjåfør og til han melder jeg inn slakt og mottar smågris akkurat når jeg har behov, sier Klerud. Mye melk Han har valgt å ikke ha egne purker. Det gjør driften enklere og det blir enklere å kombinere med melkeproduksjon som er en viktig del av driften på gården. Jeg leverte 300 tonn melk i fjor og i år vil den mengden øke med 50 tonn. Også leveransene av slaktegris vil øke kraftig i år. Vi er nemlig inne i en spennende oppbyggingsfase akkurat nå, forteller Klerud. Han har drevet gården i 20 år og den har vært i familiens eie siden tidlig på 1900-tallet. I fjor leverte Klerud slaktegris til en verdi av 1,2 millioner kroner i fjor. Det er sammenlignbare tall fra Animalia for 2009 og 2010 som viser dette. Mens Nortura slaktet tonn storfe i 2009, var denne tonnasjen redusert til tonn i fjor. Tilsvarende økte KLF-slakteriene sin slakting av storfe fra tonn i 2009 til tonn, dvs med 11 prosent, i fjor. Med andre ord har de private slakteriene fått 3,4 prosentpoeng mer av slaktevolumet. Det betyr at slakteandelen på storfe for året 2010 er på 69,8 prosent (Nortura) og 30,2 prosent (KLF). Storfe Det er interessant at bøndene i stadig større grad bruker sin markedsmakt og velger det som gagner dem. I løpet av 2009 og 2010 har dette blitt svært tydelig, særlig i forbindelse med leveranser av storfe. Gjennom mange år har Norturas markedsandel ligget stabilt på over og rundt 75 prosent. I 2009 falt andelen med ca to prosentpoeng og fjor enda kraftigere. Bedre betingelser, gode relasjoner og nærhet til slakteriene er årsaker vi oppfatter er viktig for overgangen, sier markeds- og prognosesjef i KLF, Endre Myhr. Gris God utvikling i slaktevolum og markedsandel på privat side er det også for gris. Forskjellen er at privat bransje gjennom mange år har tatt markedsandeler på griseslakting. I fjor var denne andelen på 33,4 prosent, en økning på 2,5 prosent i forhold til Dette gir tonn slaktet gris i fjor mot tonn i En økning på 12,6 prosent med andre ord. Kjøttsamvirket økte med beskjedne 365 tonn. Lam Også for sau og lam tok KLF-slakteriene andeler i fjor. Markedsandelen på privat side endte på 32,6 prosent, med en samlet tonnasje på i underkant av 8000 tonn. Ser vi på den totale slaktesituasjonen for firbeint, viser den at KLF-andelen nå er på 32,1 prosent, mot 29,2 prosent i Det betyr igjen at kjøttsamvirket for første gang i moderne tid har en markedsandel på under 70 prosent. illustrasjonsfoto: dmitry kalinovsky (okse) / mark bond (lam) / simone van den berg (gris)

26 faglig Det kompliserte saltet Visse ting vi gjør hver dag virker så enkle og rutinemessige. Alt vi trenger for å lage en kopp kaffe, for eksempel, er å trykke inn en knapp og vente et øyeblikk. Salting av mat ser vi også på som dagligdags og enkelt. Det er gjort på et øyeblikk og koster oss lite. Enkelt og greit. 24 Men kaffekoking kan være alt annet enn enkelt: blanding av kaffetypene i riktig forhold, finmaling av bønner til definert partikkelstørrelse, oppvarming av vann til riktig temperatur, eventuelt tilsetting av melk eller sukker og tilslutt pumping av kaffen bare for å nevne noe. Tilsvarende er det mye som ligger bak tilsetting av salt til mat. Før vi tar en nærmere titt på prosessen med å tilsette salt, er det nødvendig å slå fast at salt (natriumklorid eller NaCl) er et meget nyttig stoff i mat. Salt har en rekke teknologisk viktige egenskaper som bidrar til ferskhet og holdbarheten av maten. Saltet reduserer vannaktiviteten i mat, det hemmer vekst av mikroorganismer ettersom vann blir mindre tilgjengelig for dem. Salt binder både vann og fett i maten, som reduserer svinn ved koking og steking. Salt er interaktivt Går vi videre til smaken, så påvirkes den ikke bare gjennom graden av saltsmak, men også gjennom intensiteten av andre smaker. Dette skyldes at salt samspiller med proteiner, fett og andre bestanddeler av maten. Gjennom samspillet med salt vil strukturen av de andre bestanddelene endres til strukturer med mer smak, som gjør saltet mat mer smaksrikt enn usaltet. Ved siden av smaken kan også strukturen av maten bli forandret av salt. Et godt eksempel er at tilsetting av salt til kjøtt vil gi bedre mørhet, ofte i kombinasjon med andre metoder. Salt kan være skadelig For mye salt er uheldig for helsen vår. Det kan gi forhøyet blodtrykk og dermed øke risikoen for hjertesykdom. Vi spiser i dag for mye salt, i gjennomsnitt 9 g pr. dag, mens Verdens helseorganisasjon anbefaler under 5 g inntak pr. dag. Undersøkelser viser at 95 % av voksne menn og 75 % av voksne kvinner spiser for mye salt. De viktigste kildene til salt i mat er kjøttprodukter, som skinke og pølser, samt brødvarer. Dersom saltinnholdet i disse produktene reduseres vesentlig, vil vi leve med at kvaliteten på produktene, som smak, tekstur og holdbarhet, kan bli dårligere og at prisene på varene vil bli høyere. Relativ mengde av natrium i dietten fra: 77 % matvareindustrien 5 % salt tilsatt under koking 6 % salt tilsatt ved bordet 12 % salt fra naturlige kilder Kan salt erstattes? Å finne en fullgod erstatning for NaCl er ikke en enkel sak tatt i betraktning alle de gode egenskaper salt har. Utfordringen ligger i å bevare de «gode» effektene som NaCl gir (lav bakterievekst, mørhet, smak etc.), og samtidig unngå de «dårlige» egenskaper ved NaCl som gir uheldige helseeffekter. Mens vi har mye kunnskap om hvordan salt påvirker mikroorganismer og sensoriske egenskaper i mat, vet vi lite om hvordan salt påvirker den fysiske strukturen, som er ansvarlig for matens tekstur, smak og vannbinding. Vi trenger en bedre forståelse av samspillet mellom salt og biomolekyler i mat. Dette bringer oss tilbake til kompleksiteten av matens fysiske struktur. Samspill Fra den store gruppen av biomolekyler i mat vil vi fokusere på proteiner i denne artikkelen. Når vi snakker om samspill mellom salt og proteiner illustrasjonsfoto: ann lundin

27 faglig INDUSTRIAL REFRIGERATION SYSTEM i mat, så tenker vi på tre hovedfaktorer proteinmolekylet, saltionene og vannmolekylene. Proteinene er biomolekyler med mange komplekse funksjoner, som er nært knyttet til deres struktur. Proteinenes struktur er igjen sterkt påvirket av mangesidige vannmolekyler og andre ladde partikler som saltioner. Det er interessant å følge samspill mellom disse tre faktorer, hvor hver av dem påvirker og blir påvirket av de andre. Det er innlysende at det ikke er lett å klarlegge hvilke endringer som forårsakes av en av faktorene og hvilke som forårsakes av en kombinasjon av to eller tre. Detektivens metoder Samspillet mellom protein, salt og vann har vært studert og forsket på i årtier, og det er blitt utviklet mange teorier som kaster lys over hva som skjer, men disse er ofte motstridende. I prosessen med å forstå samspillet er mange avanserte analyseteknikker tatt i bruk i den senere tiden. Dette gjelder spektroskopiske teknikker som Raman spektroskopi, infrarød spektroskopi, nøytron spektroskopi, magnetisk resonans teknikk og røntgen-diffraksjonsteknikk, for å nevne noen. Hvert av disse verktøyene kan gi oss deler av hele bildet. For å bygge opp hele bildet, må alle brikkene fra hver av teknikkene matches og settes sammen på riktig vis, som i et puslespill. Norsk Kulde har historie tilbake til Selskapet har vokst til å bli en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. Brukbare erstatninger Et av forskningsprosjektene, LowSalt, som for tiden pågår på Nofima i Ås har som mål å finne gode alternativer til NaCl. Forskningen gjøres i samarbeid med SINTEF i Trondheim og en rekke industribedrifter (Mills, Stabburet, Nortura, SPIS-Grilstad, Finsbråten, Brødrene Remø og Berggren). Her undersøkes samspillet mellom saltioner og proteiner med de ulike analysemetoder. Formålet er å forstå hva som egentlig skjer når NaCl tilsettes for eksempel kjøtt, for å belyse samspillet mellom saltioner og proteiner. Samtidig blir virkningen av NaCl sammenliknet med virkningen av andre salter som er aktuelle som erstatninger for NaCl. På denne måten kan en eventuell erstatning bli valgt på basis av likhet med NaCl med hensyn til virkning på proteinstrukturen. Proteinstrukturen er igjen ansvarlig for mange av de makroskopiske kvalitetsegenskaper hos mat som vi kan forestille oss. Forhåpentligvis vil vi finne brukbare erstatninger som kan gi de ønskelige effekter på strukturen i mat, som videre gir god smak, tekstur og holdbarhet. På den andre siden, eventuelle helseeffekter av nye erstatninger til NaCl må nøye avklares før det kan være aktuelt å ta de i bruk. Salting er ikke så enkelt som det kan høres egentlig er det temmelig komplisert. Og det dreier seg om langt mer enn det enkle bordsaltet. figur 1: Helseorganisasjonenes anbefalinger med hensyn til saltinntak sammenliknet med nåværende inntak og hovedkildene til salt (data tatt fra World Health Organization (WHO), Institute of Medicine (IOM), United States Department of Agriculture (USDA), American Heart Association (AHA), Canadian Hypertension Education Program (CHEP) and the French Food Standard Agency (AFSSA)). NEF-dagene Stand B

28 Mer og mer produktutvikling omega 3: Fagkonsulent Marie Steinslien ønsker seg mer Omega 3 i pølser og andre kjøttprodukter. omega llustrasjon: dušan zidar / melk-bakgrunn: tina rencelj OSLO: Omega 3 i pølser og andre kjøttprodukter, samt økt bruk av flytende melk framfor melkepulver! Det er noe fagkonsulent og diplompølsemaker Marie Steinslien ønsker seg mer av i tiden som kommer. Tekst og foto: Georg Mathisen For å ta den flytende melken først: Kjøttbransjen i Norge har lang tradisjon for å benytte melkeproteiner og melkepulver som ingredienser i sine kjøttprodukter, særlig farseprodukter. Flytende melk har mange gode egenskaper og det er verdt å nevne at melk i flytende form gir produktene bedre smak, bedre konsistens og bedre bitt. Den er et miljøvennlig al-

29 produktutvikling Omega 3 og flytende melk ternativ og flytende melk kan fungere som en temperaturregulator i prosessen. Verdt å nevne er det også at norsk melk og melkepulver kan profileres som en naturlig og ekte ingrediens, og kan inngå i flere merkeordninger som finnes i markedet, påpeker Steinslien som er fagkonsulent i TINE Ingrediens. SIAL-messen Men også Omega 3 i pølser og kjøttprodukter er en viktig kjepphest for henne. Og hun lot seg inspirere da hun besøkte SIAL-messen i Paris i fjor høst. Der kom det klart fram at såkalt IQmat er i tiden. Produsentene merker for eksempel emballasjen med at her er det forbedringsmuligheter for hjernekapasiteten. For norske kjøttbedrifters vedkommende er det først og fremst omega-3 som kan sees på som hjerneføde i nær fremtid. Omega-3 har ikke blitt noen stor suksess i kjøttprodukter så langt i Norge, men TINE Ingrediens leverer EPHADA Omega-3 til en dansk produsent som bruker det i pølser. Produktet er nøkkelhullsmerket og eksporteres til mange land innad i EU, forteller Marie Steinslien. Dårlige eksempler Vi har gjort gode forsøk med Omega-3 i kjøttvarer, og spesielt i pølser, leverpostei og spekepølser, sier hun, men mener at de ideelle Omega-3-pølsene er lavfettprodukter i utgangspunktet, helst nøkkelhullsmerkede varianter som får Omega-3 som ekstra verdi i forhold til sunnhet og helse. Standardpølsene er det neppe så lurt å tukle med. Særlig pølse er produkter som er blitt veldig bra de siste årene. Men hvis du har tenkt å ta ut viktige bestanddeler, så må du tenke deg om. Bransjen må ikke gå på flere smeller, sier Marie Steinslien, og peker på bruken av soya og innsprøytingen av vann i spekeskinker som dårlige eksempler. Mer ost Det går ikke an å ødelegge produktene fordi de skal ned i pris! Norske forbrukere er interesserte i å ha gode varer. Endelig er pølseprodukter oppe på et bra nivå, og da bør man ikke begynne å tulle med varene, sier Steinslien, som selv er diplompølsemakermester. En annen ingrediens som dukker opp i flere og flere kjøttprodukter, er ost. Som du blant annet kunne lese i Kjøttbransjen nummer seks i år, er pølser med ost og bacon en variant som stadig blir mer populær, ikke minst i servicehandelen. TINE Ingrediens har veldig stor omsetning på ost. Det finnes analog ost på markedet, produkter som er laget av vegetabilsk fett og ikke har lov til å merkes «ost». Men ekte ost har vel stort sett hele markedet i kjøttbransjen, fastslår fagkonsulenten. Eget pølsemakeri Hun er overrasket over at ikke flere har merket seg laktosefri melk som en mulig ingrediens. Den selges dagligvaren, men foreløpig ikke industrimarkedet. Men de som ønsker å lage et laktosefritt produkt, har den muligheten. For tiden er den ganske dyr, og mer et nisjeprodukt her i Norge, men hvis den blir populær, vil det jo også presse prisen ned, understreker hun. Som ingrediensleverandør opererer TINE Ingrediens både med kunder som utvikler produktene ferdig selv, og med kunder som gjør produktutviklingen i samarbeid med leverandørene sine. Vi har mange som kommer til anlegget vårt på Kalbakken i Oslo og gjør forsøk sammen med oss. Med eget pølsemakeri kan vi kjøre en minibatch og teste nye produkter. Og det hjelper å få kunden ut av egen bedrift for å tenke og få litt annet fokus, sier Marie Steinslien. Kjøp KLFs jubileumsbok Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) er en interesse- og bransjeorganisasjon som representerer den privateide, frittstående delen av kjøtt-, eggog fjørfebransjen i Norge. KLFs jubileumsbok kan nå bestilles fra KLFsekretariatet. Prisen er 5. juni samles rundt 50 menn i Kristiania. De er fra Stavanger og Bergen, fra Trondheim og Sandefjord, fra alle ulike kanter av landet. Håndtrykk utveksles. De er alle kolleger slaktere og pølsemakere. Stemningen er spent, men på samme tid kr porto. Kontakt bestemt. De er her for en grunn. De er samlet nettopp for å samles. kontorsjef Randi Spidsberg på mobil eller send e-post til randi@kjottbransjen.no KJØTT- OG FJØRFEBRANSJEN LANDFORBUND 100 ÅR AV NØDVENDIGHET ÅR AV NØDVENDIGHET KJØTT- OG FJØRFEBRANSJENS LANDSFORBUND I nittenhund der spiret frem De kom fra Ped og gikk til all Fikk slagter, pø og samlet alle Hvor fikk l og landsforen sang ved s 27

30 The key to success RS 301 Passer til produksjon av små og store volum, pølsestoppare oppnår høyt fylltrykk, og sikrer en skonsam prosess. RS 405 Den nye pølsestopparen som prosesserer klebrige produkter (der vor kreves høyt tryck) og har utmerket fyllepresisjon når det gjelder kvalitets- og vektkontroll. RS 503 Den avanserte pølsestopparen til bruk i storindustri, komplett med moderne system som fyller og kverner under utsopping. For eksempel til salami og kjøttdeig Riscos Serier RS 300, RS 400, RS 500: dynamikk, progresjon, pålitelighet og mye mer Alle Riscos vakumfyllere har Riscos Long Life fyllesystem, som gjennom sin utmerkede fyllepresisjon i forhold til kvalitets- og vektkontroll, sørger for at alle kjøtt- og andre matprodukter får en delikat og presis prosessering,lave vedlikekostnader. Den nye Risco Datakontroll med ikoner gjør det mulig å overvåke maskinen på en direkte og effektiv måte, og er i stand til å for eksempel øke hastigheten og optimere produksjonsprosessen. Alle produksjonsprogrammer er lett tilgjenglige for operatøren, og kan endres umiddelbart under prosessen. Hele utvalget av Riscos fyllere kan synkroniseres perfekt med tilläggsytstyr som klipsemaskiner. e.t.c og alt tilbehør fra Risco, og sørger dermed for en fullstendig og tilfredsstillende produksjon i små og store bedrifter. Risco: Partner in Your Success SM TECH AB Gustafsberg Uddevalla - Sweden Tel /88576 s_ekstrom@tele2.se

31 jushjørnet Kopiering av merkevaresuksesser Av hildegunn raa grette, advokat i Advokatfirmaet Haavind Varemerker, logoer og design får stadig større betydning ved markedsføringen av varer og tjenester. Mens design tidligere var forbeholdt typiske moteprodukter, benyttes design nå også for å tiltrekke seg kunder innenfor stadig større områder ikke minst innenfor næringsmiddelindustrien. grunnlag: norma cornes Salgssuksess for én produsent, frister ofte konkurrentene til å forsøke å ta del i suksessen. Nye versjoner av suksessproduktet dukker gjerne opp i ulike varianter. Hvor går da grensen mellom lovlig inspirasjon og ulovlig etterligning? Betydningen av design Mange varer har fått en betydelig omsetningsøkning som følge av god og strategisk design. Nye vareforpakninger (emballasjeutforming og logoer) oppleves som forfriskende nyskapninger i varesegment som ellers er lite preget av variasjon. Design kan formidle kjerneverdier som kvalitet, matglede og tradisjon og kan videre benyttes for å skape felles opplevelse mellom varer innen samme produktfamilie. Når suksess oppnås, blir fristelsen til å kopiere varene stor og etterligninger vil dukke opp. Lovlig inspirasjon eller ulovlig etterligning Å la seg inspirerer av andre er i utgangspunktet lovlig. Inspirasjon er også en viktig kilde til videreutvikling, fremgang og en effektiv konkurranse i samfunnet. For å stimulere til nyskapning og kreativitet, er det likevel viktig at investeringer og innsats gis en viss beskyttelse. Markedsføringsloven gir derfor vern mot illojal og urimelig utnyttelse av andres innsats. For det første beskytter markedsføringsloven mot etterligninger som medfører forvekslingsfare og som urimelig utnytter resultatene av andres selvstendig innsats. Dette rammer den som «snylter» på andres investeringer. For det andre krever markedsføringsloven at næringsdrivende opptrer i samsvar med god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Beskyttelse etter denne bestemmelsen kan bli illustrasjon: jörg röse-oberreich aktuell dersom en etterligning anses å være illojal, til tross for at forveklingsfare ikke foreligger. For å oppnå beskyttelse etter markedsføringsloven, stilles det imidlertid krav til at den som krever beskyttelse selv har gjort en innsats. Dette innebære at designutformingen må ha en viss originalitet for å nyte vern. Aktører som kun har kopiert andre, har ikke selv krav på beskyttelse. Særpreget emballasje I vurderingen av om en etterligning anses å være urimelig, må det foretas en helhetsvurdering av produktenes likhetsgrad. Finnes det mange like produkter på markedet, og det samtidig er vanlig at aktørene i markedet etterligner hverandre, kan det være vanskelig å påberope noen enerett. En aktør som har utviklet en ny og særpreget emballasje, vil derimot ha et betydelig sterkere vern mot etterligninger. Tilsvarende gjelder for dem som etter stor innsats, har lykkes i å gjøre et produkt godt kjent i markedet. Et viktig moment i etterligningsvurderingen, er om konkurrentene har utnyttet mulighetene for å skape variasjon i designutformingen. Ren snylting på andres goodwill og merkeverdi for å spare egne utviklingsog markedsføringskostnader, vil lett anses som en illojal konkurransehandling og varen vil dermed utgjøre en ulovlig etterligning. Erstatningsplikt Konsekvensen av at noen har lagt seg for tett inntil konkurrentenes emballasjeutforming og logo, er at de ikke får lov til å selge produktene. Produktene må derfor trekkes fra markedet og vareforpakningene endres. Den ulovlige etterligningen vil videre kunne medføre en erstatningsplikt overfor originalprodusenten. Ta kontakt Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker. 29

32 -nytt KLF lærer offentlig ansatte HACCP KLF har inngått en avtale med Fagakademiet om å gjennomføre kurs i HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Points). Det er Mette Juberg Varan som vil gjennomføre kurset for Fagakademiet. Det første kurset er allerede overfylt og det vil mest trolig bli satt opp flere slike kurs, sier Mette Juberg Varan. HACCP inngår i krav til regelverket for alle næringsmiddelvirksomheter, og alle berørte er derfor pålagt å sette seg inn i dette. Deltakerne skal bli i stand til å innføre HACCP-metodikk på egen arbeidsplass. De nye kravene som Hygienepakken stiller, innebærer at HACCP er noe alle innen mathåndtering må forholde seg til også offentlig ansatte. Fagakademiet retter seg i stor grad mot offentlig ansatte og tilbyr praksisorienterte kurs, konferanser, fagskole- og høyskolestudier for hele den offentlige sektor. Kurset som legges opp i Fagakademiet retter seg mot kantine, storkjøkken og institusjoner. HACCP Grüne Woche viktig møteplass Grüne Woche er en viktig møteplass, også for oss. Både for å se hva som rører seg i Europa, og treffe både norske og internasjonalt viktige aktører i og rundt bransjen, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen. Han skryter også av to av KLF-medlemmene som deltok på messen, Gårdsand og Brødrene Ringstad. De hadde begge med seg flotte, velsmakende produkter det var stor rift om. På den måten representert de både sine egne bedrifter og den private kjøtt- og fjørfebransjen i Norge, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF. Slakterimøte og bransjemøte Holdes på Gardermoen 15. og 16. februar. Tema for slakterimøte 15. februar er ny modell for innfrakttilskuddet, WTO, leveringsbetingelser, mottaksplikt med mer. Bransjemøte 16. februar er sammen med Animalia og Nortura. Fra kjøtt til sykkel Kommunikasjons- og organisasjonssjef i KLF, Hulda Tronstad Nydal (bildet), har sagt opp stillingen i KLF. Hun går over til stillingen som informasjonssjef og stedfortredende generalsekretær i Syklistenes Landsforening. Kjøttbransjen har noen spennende år foran seg som jeg nå vil følge litt mer på avstand, sier Tronstad Nydal. Ny kommunikasjonssjef i KLF er Dorthe Moe Lianes. Hun kommer fra stillingen som informasjonsrådgiver i Oslo kommune Viktige frister til landsmøtet mai Ifølge vedtektene er det flere frister som er viktige i forbindelse med Landsmøtet i KLF. Saker som ønskes behandlet må være innsendt innen 1. april. Vedtektsendringer som ønskes behandlet må være innsendt innen 1. mars. Aktuelle datoer for KLF framover: TID ARRANGEMENT STED februar Kvalitetssamling Trondheim februar Slakterimøte og bransjemøte Gardermoen 1. mars Frist vedtektsendringer KLFs landsmøte, sendes randi@kjottbransjen.no mars kompetanseskole: Eggproduksjon, del 2 Klækken Hotell, Hønefoss mars HACCP-kurs Trondheim 1. april Frist innsending av saker til Landsmøtet, sendes randi@kjottbransjen.no mai Landsmøte/ERFA-samling Normandie, Frankrike Huskeliste Har du sjekket om du har underskrevet avtalene om bransjens retningslinjer? Meld deg på gratis nyhetsbrev fra KLF (sjekk nettsidene

33 KJØTT- OG FJØRFEBRANSJEN INVITERER TIL LANDSMØTE PROGRAM OG ERFA-SAMLING Onsdag: Torsdag: PROGRAM Fredag: Onsdag: Lørdag: Torsdag: Onsdag: OGRAM sdag: sdag: PROGRAM Avreise fra Oslo. Ankomst Paris. Busstur til Cabourg. Underveis stopper vi hos en calvadosprodusent med omvisning og prøvesmaking. Middag. Tidlig avreise til kjøttindustri og kjøttprodusenter. En buss med tema: Industri, og en buss med tema: Håndverk. Turen slutter ute ved kysten med en spesiell opplevelse, inkludert middag på Le Mont Saint Michel. Landsmøte. ERFA-samling med aktuelle foredragsholdere. Program kommer Avreise fra senere. Oslo. Ledsagere Ankomst Paris. kan nyte Busstur strender til Cabourg. eller shopping i byen Underveis Cabourg. Gourmetmiddag. stopper vi hos en calvadosprodusent med omvisning og prøvesmaking. Middag. Tur med tema landgangen i Normandie og Gange-Rolvs fotspor i Tidlig Normandie. avreise Lunsj. til kjøttindustri Fri på egen og hånd. kjøttprodusenter. Middag på et typisk fransk En Avreise brasserie. buss fra med Oslo. tema: Ankomst Industri, Paris. og en Busstur buss med til Cabourg. tema: Håndverk. Turen Underveis slutter stopper ute ved vi hos kysten med calvadosprodusent spesiell opplevelse, med omvisning inkludert middag og prøvesmaking. på Le Mont Middag. Saint Michel. PÅMELDING Landsmøte for KLF i 2011 vil holdes i byen Cabourg i Normandie, Frankrike Fredag: Torsdag: Landsmøte. Tidlig avreise ERFA-samling til kjøttindustri med og aktuelle kjøttprodusenter. foredragsholdere. Program kommer En buss med senere. tema: Ledsagere Industri, kan og en nyte buss strender med tema: eller Håndverk. shopping i byen Turen Cabourg. slutter : Gourmetmiddag. ute ved kysten med en spesiell opplevelse, inkludert Grunnpris i dobbeltrom middag fly/hotell på Le Mont 4 netter Saint pr Michel. person kr 9 750,- Grunnpris Lørdag: i dobbeltrom Tur med fly/hotell tema landgangen 3 netter pr i Normandie person kr 8 og 250,- Gange-Rolvs fotspor i Fredag: Landsmøte. Normandie. ERFA-samling Lunsj. Fri på egen med hånd. aktuelle Middag foredragsholdere. på et typisk fransk Program kommer brasserie. senere. Ledsagere kan nyte strender eller shopping i byen Grunnpris i dobbeltrom Cabourg. fly/hotell Gourmetmiddag. 4 netter pr person kr ,- Grunnpris i dobbeltrom fly/hotell 3 netter pr person kr 9 500,- Lørdag: invasjonen D-dagen Tur med tema startet landgangen 6. juni i Normandie og Gange-Rolvs fotspor i Tillegg PÅMELDING enkeltrom Normandie. pr natt pr person Lunsj. kr Fri 750,- på egen hånd. Middag på et typisk fransk brasserie. Prisene inkluderer overnatting : og frokost, buss til og fra flyplassen og Grunnpris bussen på de i dobbeltrom faglige turene fly/hotell underveis, 4 samt netter norsktalende pr person kr guider ,- Grunnpris i dobbeltrom fly/hotell 3 netter pr person kr 8 250,- Tillegg: PÅMELDING Avreise fra Oslo. Ankomst Paris. Busstur til Cabourg. Onsdag: Underveis stopper Slottsbesøk vi hos med en calvadosservering. calvadosprodusent Middag med inkludert omvisning drikke kr 700,- Torsdag: Grunnpris og prøvesmaking. i dobbeltrom Fagdag, Middag. fly/hotell lunsj : og middag, 4 netter inkludert pr person drikke kr 11 kr 500, ,- Fredag: Grunnpris i dobbeltrom Konferansepakke: fly/hotell 34 Lunsj netter og pr middag person inkl kr 9 drikke, 500,- 750,- samt kaffe, Grunnpris Tidlig avreise i dobbeltrom forfriskninger til kjøttindustri fly/hotell underveis 3 netter og kjøttprodusenter. kr 1 person 900,-. Kun kr 8 middag 250,- kr 900,-. Tillegg En buss enkeltrom med tema: pr natt Industri, pr person og kr en 750,- buss med tema: Håndverk. Lørdagens Turen slutter utflukt er ute ikke ved en kysten del av det med obligatoriske en spesiell programmet. opplevelse, Her inkludert kan du velge om du Prisene Grunnpris vil delta inkluderer i i dobbeltrom det oppsatte overnatting fly/hotell programmet, frokost, 4 netter buss eller til pr bare og person fra delta flyplassen kr på 11 middagen. 500,- og Totalpris lunsj, middag på Le Mont Saint Michel. bussen middag, Grunnpris på busstur de i dobbeltrom faglige og inngang turene fly/hotell underveis, museer: 3 samt netter Kr 1 norsktalende 950,-. pr person Bare middag kr guider ,- (inkludert drikke) kr 700,- Normandie har en betydelig kjøtt- og melkeproduksjon ved siden av en stor fruktproduksjon. Normandie er kjent for blant annet camembertost, calvados, sider og fantastisk kjøtt fra både store, lam og svin. Det var også i Normandie dag: dag: Tillegg: Bindende Landsmøte. enkeltrom påmelding ERFA-samling pr natt pr til person Randi med kr Spidsberg aktuelle 750,- foredragsholdere. randi@kjottbransjen.no. Program Onsdag: kommer senere. Slottsbesøk Ledsagere med kan calvadosservering. nyte strender Middag eller shopping inkludert drikke i byen kr 700,- Fullstendig Torsdag: Prisene Cabourg. inkluderer program Gourmetmiddag. overnatting Fagdag, og lunsj priser og og frokost, middag, samt buss sakspapirer, inkludert til og fra flyplassen drikke se kr og 1 400,- Fredag: bussen på de faglige Konferansepakke: turene underveis, Lunsj samt norsktalende og middag inkl guider. drikke, samt kaffe, forfriskninger underveis kr 1 900,-. Kun middag kr 900,-. PRAKTISKE Tur med tema landgangen OPPLYSNINGER i Normandie og Gange-Rolvs fotspor i Tillegg: Lørdagens Onsdag: Normandie. Lunsj. utflukt Slottsbesøk Fri på egen hånd. Middag på et typisk fransk er ikke en del med av calvadosservering. det obligatoriske programmet. Middag inkludert Her kan drikke du velge kr 700,- om Torsdag: du Flightnr. brasserie. vil delta i det oppsatte Fagdag, Dag/dato lunsj programmet, middag, eller inkludert Destinasjon bare delta drikke på middagen. kr 1 400,-Totalpris Avreise/ankomst lunsj,

34 reinmarkedet Markedsregulering av rein må ut på anbud OSLO: Til tross for at Nortura ikke lenger er markedsregulator på reinkjøtt, fikk samvirkeselskapet tilbudet/ oppdraget med oppkjøp av inntil 200 tonn helt slakt, samt 120 tonn småkjøtt og finnbiff fra utvalgte slakterier i Finnmark. Hvorfor Nortura ble valgt uten konkurranse eller anbud til å forestå det risikofrie oppkjøpet med innkalkulert fortjeneste, stilles det nå spørsmålstegn ved. arkivfoto 32 Det var Norske Reindriftsamers Landsforbund og Staten som ble enige om å utvide avtalen om en midlertidig reguleringsordning med oppkjøp av reinkjøtt med basis i den vanskelige markeds-situasjonen for reinkjøtt. Da avtalen ble undertegnet for en tid tilbake, uttrykte landbruks- og matminister Lars Peder Brekk stor tilfredshet med det som hadde skjedd. Jeg forventer nå at både slakterier og reineiere følger opp og øker slakteuttaket. Selv om dette er et kortsiktig tiltak, var det nødvendig å foreta denne utvidelsen, sa Brekk. Like tilfreds er slett ikke representanter for landets frittstående slakterier. Ikke slik å forstå at man er motstander av å regulere reinmarkedet i en kritisk situasjon, men på privat side mener man at andre aktører enn Nortura har blitt holdt utenfor. Inngripen i markedet Det er ikke en selvfølge at Nortura skal håndplukkes for å gjøre denne jobben for staten og reineierne. Mye tyder på at gevinsten for kjøttsamvirket er på rundt en halv million kroner gjennom denne avtalen. Dermed står vi overfor en situasjon der en aktør i kjøttmarkedet blir forfordelt, påpeker assisterende direktør i KLF, Bjørn- Ole Juul-Hansen. For han er det viktig å få belyst denne saken grundigere med tanke på hvilke forhold og formuleringer i forskifter og avtaler som utelukker at andre enn Nortura fikk oppdraget. I den situasjon som nå foreligger har avtalepartene vedtatt å benytte penger fra reindriftsavtalen til å foreta et oppkjøp av slakt og stykningsdeler som allerede er kjøpt og betalt av flere privateide slakterier. Avtalepartene foretar i realiteten en inngripen i markedet på et punkt i verdikjeden der produktene som ønskes regulert har passert avtalepartenes råderett. Lagerbeholdning KLF bestrider ikke at avtalepartene har unntak fra konkurranselovens 10 og 11 gjennom 2 i forskrift nr 651: Forskrift om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske. Vi er imidlertid usikre på om unntaket kan fortolkes slik at dette også gjelder når avtalepartene ønsker å benytte avtalemidler til å foreta tilbakekjøp fra markedet av varer allerede solgt til private bedriftsaktører. KLF kan ikke se at det er noen prinsipiell avgrensing mellom å foreta oppkjøp fra slakterienes lagerbeholdning enn fra for eksempel tilbakekjøp av småkjøtt og finnbiff fra handelen for å sikre avsetning av varene gjennom andre kanaler. Analogien i forhold til vedtatte tiltak, der slakteriene skal bli motivert til å ta inn nye dyr til slakting, er den samme ved at handelen i så tilfelle vil bli motivert til å foreta nye innkjøp av reinprodukter, sier Juul-Hansen som i brevs form ba Landbruks- og matdepartementet om en forklaring. Hastesak I svaret fra LMD går det fram at Nortura ble valgt som administrator for ordningen fordi tiltaket måtte iverksettes umiddelbart og at Norturas «reguleringserfaring» tilsa at kjøttsamvirket fikk oppdraget. At tiltaket ble iverksatt umiddelbart var nødvendig for at reineierne i Finnmark fikk slaktet sin rein. Om man ikke hadde fått lagt til rette for økt slakting denne høsten, hadde reinen blitt sluppet ut på vinterbeitene. Dette hadde medført en ytterligere belastning på disse beitene og dermed et tilbakeslag for arbeidet med å redusere reinbestanden til bærekraftige nivåer, heter det i brevet fra departementet. Likeverdig konkurranse Men dette beroliger ikke Juul-Hansen i KLF: Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund er svært opptatt at det innenfor det til enhver tid eksisterende regelverk legges til rette for en så likeverdig og rettferdig konkurranse mellom aktørene i kjøtt- og fjørfebransjen som mulig. Vi mener det er i alles interesse at reell konkurranse tilstrebes. Det vil normalt gi lavere kostnader, eller gi mer for pengene om en vil; i dette tilfellet for staten som part i reindriftsavtalen. Med andre ord å medføre en samfunnsøkonomisk gevinst. I tillegg vil over tid hele bransjen styrkes fordi flere aktører får økt erfaring, kunnskap og kompetanse gjennom å delta i konkurransen om, og fortrinnsvis gjennomføre, store bransjeprosjekter og tiltak.

35 bransjeregister : Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: info@garos.se, Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 Vi dekker ditt bemanningsbehov! info@db-partner.no Tlf Tlf info@db-partner.no info@db-partner.no Tlf Tlf info@db-partner.no opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. Kroktarm 38/40. Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem NORILIA Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Faks: Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: post@permanor.no / tlf: Tel Tel Tel Tärna, strimla, Tel portionera, Maskiner, Maskiner, Maskiner, skiva med service service service TREIF! og og og www. jarvis.se forbruksartikler forbruksartikler forbruksartikler Maskiner, til den service nordiske og forbruksartikler til den nordiske til kjøttbransjen kjøttbransjen kjøttbransjen den nordiske AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: til 30 T-fax: den 0046 nordiske info@garos.se, kjøttbransjen! Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Sealed Air Norge, as Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO tel , 11 50, fax CRYOVAC er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation RAPS Scandinavia Flavour for Your success Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! Tlf E-post: info@raps.no Internett: Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System Xworks as, PO.Box 308, 1387 KER lars@xworks.no, Er din bedrift opptatt av trygg mat? Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige , : COM tlf: Sug og vakuumteknikk 33

36 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Krydder og tilsettinger for store smaksopplevelser OFK annonse.qxp:ofk annonse :30 Side 1 tlf: web: Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe Faks: Epost: animalia@animalia.no Besøk oss på matprat.no/bransje Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: Telefaks: post@matprat.no Mobil britt@k-o-m.no Spesialtilpassede maskinløsninger Spesialtilpassede : : maskinløsninger : 74 : : : VI KAN MATSIKKERHET! Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T Nils Hansens vei 4 F Postboks 6166 Etterstad 0602 OSLO info@eurofins.no analyser rekruttering utvikling - implementering Økt arbeidsglede og engasjement gjennom fokus på lederes og medarbeideres atferd og kompetanse. Ta kontakt på: eller e-post: bw@mgroup.no Besøk oss på: Ring oss på eller les på hjm.indd :31:52.indd hjm.indd :31:52 08:31:52 34 Din totalleverandør av: Natur- og kunsttarmer Natur- og kunsttarmer Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer Stivelse Proteiner Hjelpe- og tilsetningsstoffer Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium) Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo Telefon: Telefaks: office@abcorneliussen.no Bemanningsspesialisten Velkommen til For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, : , : , worp@online.no

37 bransjeregister slakteribedrifter Eidsmo Slakteri adresse: 7228 Kvål tlf: e-post: web: Eidsmo Kjøtt adresse: 7228 Kvål mobil: fax: e-post: Oppdal Spekemat adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal tlf: fax: e-post: Slak adresse: 7228 Kvål mobil: e-post: web: Vardeveien Dal tlf.: faks mobil: e-post: web: FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT Hellesylt Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo P.b Ølen Hommersåkv Hommersåk tlf: e-post: web: FATLAND Fatland Sandefjord Fokserød 3233 Sandefjord Fatland Hud og Skinn Nedre Blekeveien Bergen Fatland Gjestal Ull Karmøy: Lofoten: Hommersåk: P.b. 90 Husøy, 4299 Avaldsnes SLAKTERI E18 SENTER 4790 LILLESAND / Telefax: Storgt Stange : PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN SLAKT Telefon