AVDELING FOR HELSEFAG (AHF) AHF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVDELING FOR HELSEFAG (AHF) AHF"

Transkript

1 AVDELING FOR HELSEFAG () Avdelinga sin aktivitet er fordelt på to studiestader; Førde og Sandane. På Vie i Førde er det om lag 410 studieplassar og 45 tilsette, med vekt på grunn- og vidareutdanningar i sjukepleie. På Studiesenter Sandane er det 24 studieplassar og 4 fagtilsette i musikkterapi/musikk og helse. Opningstid i avdelingsekspedisjonen: kl og Telefonnummer til avdelinga: Faxnummer til avdelinga: ADMINISTRASJON: TELEFON: Førde: Dekan: Eva Marie Halvorsen Kontorleiar: Inger Margrethe Hove Ås Studieleiar grunnutdanning: Anne-Grethe Naustdal Studieleiar vidareutdanning: Toril Midtbø Sandane: Telefonnummer: Faxnummer: Studieleiar: Brynjulf Stige Kontorleiar: Marit Helgheim STUDIUM: Studium i Førde Ansvarleg fagperson Bachelorstudium sjukepleiar (3 år heiltid/4 år deltid, 180 sp) Anne-Grethe Naustdal Aldersdemens, vidareutdanning (deltid 15 sp) Merete Dale Psykisk helsearbeid, vidareutdanning (deltid 60 sp) Sara Osland Rettleiing som leiingsverktøy, vidareutdanning (deltid 30 sp) Marit Solheim Rettleiing, innføringskurs (deltid 9 sp) Marit Solheim Anestesi-, operasjon- og intensivsjukepleie, vidareutdanning (heiltid 90 sp) Elisabeth Solheim Lindrande behandling, vidareutdanning i (deltid 15 sp) Marianne Gjertsen Studium på Sandane Musikk og helse, årsstudium (60 sp) Musikkterapi, 2-årig vidareutdanning (120 sp) Brynjulf Stige Brynjulf Stige 22

2 2003/2004 AVDELING FOR HELSEFAG 23

3 BACHELORSTUDIUM I SJUKEPLEIE Krava i kvalitetsreforma til ny gradstruktur, Bachelor, er innarbeidd innanfor rammene i eksisterande Rammeplan og forskrift for sjukepleiarutdanning. Fagplanen er vedtatt av Styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane den og gjeld frå og med august Fagplanen inneber følgjande endringar: Utdanninga vert rekna i studiepoeng (erstattar vekttal), bokstavkarakter (erstattar talkarakterar), nye lærings- og vurderingsformer (mappevurdering, endra eksamensformer, arbeidskrav, tettare studentoppfølging, tilbakemelding til studentane) og internasjonalisering med vekt på studentmobilitet. Fagplanen medfører ikkje endringar for studentane sin studieprogresjon. Studentar som starta sjukepleiestudiet før 2002 følgjer denne fagplanen frå det studieåret studenten er i. Plan for dei ulike studieår og for praksis vil konkretisere og utdjupe fagplanen. OPPTAKSKRAV Opptakskrav skjer på grunnlag av generell studiekompetanse og realkompetanse. Opptak til 3-årig grunnutdanning skjer to gonger i året. Opptak til 4-årig deltidsutdanning skjer kvar haust. TILDELING AV BACHELORGRAD Vitnemål vert tildelt på bakgrunn av fullført og greidd 3-årig (heiltid) eller 4-årig (deltid) sjukepleiarutdanning og gjev grunnlag for autorisasjon som sjukepleiar. Grunnutdanninga i sjukepleie utgjer 3 år normert studietid og gir grunnlag for tildeling av Bachelorgraden. Fullført utdanning og minimum 1 års yrkespraksis gjev grunnlag for opptak på vidareutdanning i sjukepleie. Fullført Bachelorgrad kan gje grunnlag for opptak til Mastergrad. MÅL FOR STUDIET Mål for studiet er å utdanne sjukepleiarar som: utøver etisk, juridisk og fagleg forsvarleg sjukepleie basert på kunnskapar, forskingsresultat og kritisk vurdering av eigen praksis har innsikt i sjukepleiefaget si utvikling i eit historisk perspektiv og utøver sjukepleie basert på grunnleggande omsorgsverdiar har eit reflektert og heilskapleg syn på mennesket som utgangspunkt for utøving av sjukepleie utøver sjukepleie som tek omsyn til pasienten sine individuelle omsorgsbehov i ulike fasar i livet har yrkesidentitet som er grunna på sjølvstende og ansvar i utføringa av den direkte pasientretta, administrative, undervisande og fagutviklande sjukepleiefunksjonen tek samfunns- og fagansvar ved å ha ei kritisk haldning til helsetenesta og ved å samarbeide med andre yrkesgrupper i løysinga av helseproblem ORGANISERING AV STUDIET Utdanninga er lagt til rette slik at ein kan gjennomføre studiet over tre år på heiltid 24

4 2003/2004 AVDELING FOR HELSEFAG eller fire år på deltid. Ein fylgjer same fagplan. Avdelinga sine planar for det enkelte studieår vil gje ei nærare konkretisering av mål, innhald og arbeidsmåtar. Dei viser korleis studiet er organisert i høve omfang, tidsramme for gjennomføring av studieopplegget og pensum. HEILTIDSSTUDIUM Heiltidsstudiet har opptak to gongar i året. Kvart studieår startar med ei teoretisk innføring i høve fokus i det aktuelle studieår. Læringsformene vil innebere oversiktsførelesningar, gruppearbeid, prosjekt og problembasert læring. Forventa studieinnsats i teorivekene er 40 timar kvar veke, av det vil lærarstyrt undervisning/ rettleiing utgjere i snitt 15 til 20 timar i veka. For heiltidsstudentane nyttar høgskulen praksisplassar i heile fylket. Reglar for tildeling av praksisplassar går fram av Avdeling for helsefag sitt interne reglement. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for gjennomføring av studiet og i utøving av sjukepleie. Dette krev kunnskapar om og metodar for innhenting, kritisk utveljing, handsaming, strukturering og formidling av informasjon munnleg og skriftleg. Studenten vil tidleg i studiet få opplæring i bruk av IKT og bibliotektenester. DESENTRALISERT DELTIDSSTUDIUM Deltidsutdanninga har eit studieforløp på fire år, med opptak ein gong i året. Det blir lagt til rette for at studentane i størst muleg grad kan bu på heimplassen sin. Ein vil gjere nytte fleksible undervisningsmetodar knytt opp til lokale studiegrupper, regionale samlingar på Høgskulen i Sogn og Fjordane sine studiestadar (Sandane, Sogndal og Førde) og fellessamlingar ved Avdeling for helsefag i Førde. I teoriperiodane vil det vere fire til seks fellessamlingar. Samlingane vert organisert over ei til to veker samanhengande ved Avdeling for helsefag i Førde. Organisering av fellessamlingar og regionale samlingar kjem fram av årsplan for kvart studieår. I starten av studiet vil det bli oppretta grupper som basis for vidare samarbeid gjennom studiet. Kriterium for gruppesamansetninga vil primært vere geografisk tilknyting. Arbeidet i gruppene vil vere sjølvstyrt og bestå av skriftlege oppgåver, dialog og diskusjon der ein tar kontakt med faglærar etter behov. Ein tilrår gruppene å møtast ein gong kvar veke og at gruppene utarbeidar ei skisse over korleis ein vil legge opp arbeidet. Praksisstudia vil bli gjennomført på same måte som for heiltidsstudentar. Skisse over deltidsstudie viser fordeling av teori og praksis gjennom dei fire studieåra. Ein tek sikte på å legge til rette praksisstudia i kommunehelsetenesta i nærleiken av studenten sin bustadadresse. I medisinsk, kirurgisk og psykiatrisk praksis vert lokalsjukehusa og Sentralsjukehuset i Førde nytta. Det elektroniske læringsstøttesystemet, Classfronter, vil bli brukt som kontaktledd mellom studentar og og mellom dei enkelte studentane. Dette inneber at 25

5 studentane ved deltidsstudiet må ha eigen PC med tilgang til Internett. Gjennomføring av eit desentralisert deltidsstudium set store krav til motivasjon og eigeninnsats. Studentane må vise initiativ og eit sjølvstendig ansvar og eit aktivt forhold til læring er ein premiss. INNHALD OG OPPBYGGING Bachelorstudiet i sjukepleie er delt i fire hovudemne som tek utgangspunkt i sjukepleiefaget sine ulike kunnskapstilfang. Som ein ser av skissa på neste side, er kvart hovudområde delt i delemne. Kontinuiteten i fagplanen er sikra gjennom at dei same kunnskapsområda går igjen i dei tre/fire studieåra, sjølv om studiefokuset er ulikt i studieåra. 26

6 2003/2004 AVDELING FOR HELSEFAG Innhald i sjukepleieutdanninga Studie -poeng 1 år ** 2 år ** 3 år ** 1. Sjukepleiens faglege og vitskaplege grunnlag (inkl. kliniske studiar) 33 1 A. Sjukepleien si historie, tradisjon og yrkesetikk B. Sjukepleien sitt vitskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskingsmetode C. Vitskapsteori og forskingsmetode 6* D.Etikk 9* Sjukepleiefaget og yrkesgrunnlaget (inkl. kliniske studiar) 72 2 A. Sjukepleiaren sin funksjon i spesialisthelsetenesta 36 26,25 9,75 2 B. Sjukepleiaren sin funksjon i kommunehelsetenesta 36 16,5 19,5 3. Medisinsk og naturvitskapleg grunnlag (inkl. kliniske studiar) 45 3 A. Anatomi, fysiologi og biokjemi B. Generell patologi, sjukdomslære og farmakologi 24 1,5 19,5 3,0 3 C. Mikrobiologi, infeksjonssjukdommar og hygiene 9 7,5 1,5 4. Samfunnsvitskapleg grunnlag (inkl. kliniske studiar) 30 4 A. Psykologi og pedagogikk B. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløysing 6* C. Sosiologi og sosialantropologi 6 1,5 2,25 2,25 4 D.Stats- og kommunalkunnskap, helseog sosialpolitikk, inkludert juridiske rammer 9* 3 1,5 4,5 Studiepoeng * studiepoeng frå generell del (30 studiepoeng felles innan helse- og sosialfag) ** desentralisert deltidsutdanning vil gå over fire år, det vil seie 45 studiepoeng pr. studieår. Skisse over deltidsutdanninga i fagplanen viser korleis dette er fordelt. 27

7 LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER Utdanninga ynskjer å legge tilhøva til rette for varierte læringsformer med høg grad av studentaktivitet, både individuelt og i grupper. Læring er ein aktiv prosess og både den sosiale samanheng læring skjer innanfor og studenten sine personlege erfaringar vil påverke læreprosessen. Det er eit overordna mål at studenten utviklar personleg kunnskap og har eit aktivt forhold til eigne erfaringar og ny kunnskap. Dette krev ei aktiv studiedeltaking gjennom heile studiet med drøfting undervegs, av både faglege og pedagogiske sider ved studiet. Studiekvalitet vert drøfta i fagutval i dei ulike studieår og i det lokale studiekvalitetsutvalet ved avdelinga. Sjukepleiefaget, vitskaplege grunnlag og yrkesgrunnlaget, medisinske og naturvitskaplege og samfunnsvitskaplege fag er i fokus i heile utdanninga. Teoretiske og praktiske studiar er integrert i desse kunnskapsområda, og du finn oversikt over fordelinga mellom teori og praksis vedlagt fagplanen. Avdeling for helsefag har fokus på rettleiing relatert til praksis. Undervisningspersonalet er nær knytt opp til praksis ved at dei har sine spesialfelt og fylgjer studentane tett opp i praksisstudia. I dei to fyrste studieåra har lærar rettleiingsdagar med studentane i praksisperiodane. I tredje studieår vert rettleiing individuelt og i gruppe meir vektlagt. Fokus for læring er studentane sine erfaringar frå praksis. Desse vert drøfta og reflektert over i lys av aktuell litteratur og nyare forskingsresultat. Ved at lærar er nært knytt opp til praksisfeltet blir også koplinga mellom teori og praksis styrka ved at lærar kan knytte eksempel frå praksisfeltet inn i teoriundervisninga. Demonstrasjonsundervisning og aktiv trening på sjukepleielaboratoriet er nødvendig for å synleggjere grunnleggande sjukepleieferdigheiter og førebu seg til møte med pasientane i praksisfeltet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for gjennomføring av studiet og i utøving av sjukepleie. Dette krev kunnskapar om og metodar for innhenting, kritisk utveljing, handsaming, strukturering og formidling av informasjon munnleg og skriftleg. Studenten vil tidleg i studiet få opplæring i bruk av IKT og bibliotektenester. TEORISTUDIUM Teoristudium utgjer 90 studiepoeng fordelt over heile studiet. Kvart studieår vil starte med ei teoretisk innføring i høve fokuset i det aktuelle studieår. Læringsformene vil vere oversiktsforelesingar, gruppearbeid, prosjekt og problembasert læring. Studieinnsatsen i teorivekene vil vere 40 timar, av det vil lærarstyrt undervisning/ rettleiing utgjere i snitt 15 til 20 timar i veka. PRAKSISSTUDIUM Praksisstudium utgjer 90 studiepoeng (60 veker). Desse er fordelt på: Direkte pasientretta praksisstudium 75 studiepoeng (50 veker) Integrasjon av teoretisk og klinisk kunnskap 15 studiepoeng (10 veker) Som i teoristudia legg ein til grunn ein forventa studieinnsats på 40 timar kvar veke, av det skal studenten sin praksis utgjere gjennomsnittleg 30 timar kvar veke. 28

8 2003/2004 AVDELING FOR HELSEFAG Praksisstudium er rettleia og det betyr at høgskulen sitt fagpersonale har eit overordna ansvar i høve til å rettleie studentane og legge til rette gode læresituasjonar i praksis. Sjukepleiarane på praksisplassen har ansvar for å rettleie studentane i høve praksisplassen sin spesialitet og eigenart. Studentane skal i praksisstudiet ha kontinuerleg rettleiing av ein sjukepleiar som bør ha rettleiingskompetanse og minst eit års erfaring som sjukepleiar. Høgskulen arrangerar kvart år eit innføringskurs i rettleiing på 9 studiepoeng der sjukepleiar med rettleiingsansvar blir prioritert ved opptak. I tillegg har høgskulen vidareutdanning i rettleiing på 30 studiepoeng. I praksisstudiet vil studenten ha direkte kontakt med pasientar og få erfaring i korleis sjukepleiar kan vurdere pasientar og setje i verk tiltak. Studenten vil møte menneske i ulike situasjonar, det vil kunne gi innsikt og erfaring. Studenten vil og få innblikk i korleis organisering og gjennomføring av arbeidet vert gjort i dei ulike praksisfelta. I tillegg vil ein stimulere studentane til bevisstgjering av rolleoppfatning og haldningar. Eit mål for praksisstudie er at studenten er bevisst og reflekterer over om eigen praksis er i samsvar med faglege krav. Direkte pasientretta praksisstudium 75 studiepoeng (50 veker) 1. studieår - Grunnleggjande sjukepleie Kommunehelsetenesta sjukeheim 8 veker 2. studieår - Spesialisthelsetenesta ved somatisk sjukehus Medisinsk avdeling 10 veker Inkl. hospitering ved føde/barselavdeling og medisinsk poliklinikk Kirurgisk avdeling 10 veker Inkl. hospitering ved operasjon/overvakingsavdeling og kirurgisk poliklinikk 3. studieår Kommunehelseteneste, psykisk helsevern og fordjuping Kommunehelsetenesta/heimebaserte tenester/omsorgsbustader 8 veker Psykisk helsearbeid i spesialisthelseteneste eller kommunehelseteneste 8 veker Valfri fordjupingspraksis knytt opp mot avsluttande eksamen i sjukepleie 10 veker der 180 timar er direkte pasientretta praksis. 29

9 VURDERING AV PRAKSISSTUDIAR Vurdering er ein kontinuerlig og obligatorisk del av praksisrettleiinga. For kvar rettleia periode skal det gjerast ei avsluttande vurdering i høve måla for praksisperioden. Ein rettleia praksisperiode reknast som eksamen jmf. Forskrift om eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Vurderingane skal skrivast på fastlagt skjema der hovudpunkta er like for alle tre studieåra. Kriteria for greidd/ikkje greidd praksis og reglement som regulerar praksisstudiane ligg ved vurderingsskjemaet. Ein tar utgangspunkt i nivået studenten er på gjennom mål for praksisperioden, kriteria for greidd/ikkje greidd praksis og studentane sin plan for praksis. Vurderingane skal gjennomførast av student, kontaktsjukepleiar og lærar. TRENING I PRAKTISKE FERDIGHEITER, FØREBUING TIL OG REFLEKSJON OVER PRAKSISSTUDIUM Ferdigheiter lærer ein gjennom utprøving og erfaring. Ferdigheiter let seg ikkje åleine formidle teoretisk, men krev øving. Sjukepleielaboratoriet i Høgskulen sine lokale er ein måte å øve inn praktiske ferdigheiter. I tabellen nedanfor er det skissert ei fordeling mellom studieåra. Innhaldet i den praksisretta undervisninga før ein går ut i direkte pasientretta praksis, vil gå fram av planane for det enkelte studieår. 1. studieår Praksisretta undervisning, demonstrasjonsundervisning, prosjektarbeid 2. studieår Praksisretta undervisning, demonstrasjonsundervisning 3. studieår Praksisretta undervisning, demonstrasjonsundervisning, problembasert læring psykisk helsevern, avsluttande eksamen i sjukepleie. INTERNASJONALISERING Som sjukepleiarstudent ved Høgskulen i Sogn og Fjordane kan ein ta delar av utdanninga hjå Høgskulen sine samarbeidspartnarar innanfor Norden eller Storbritannia utan at den totale studietida blir forlenga. Utdanninga ved dei universitet og høgskular vi samarbeidar med, erstattar tilsvarande utdanning ved Avdeling for helsefag i Førde. Som utanlandsstudent kan ein få stipend gjennom Nordplus og stipend gjennom Statens lånekasse. Studenten kan ta fjerde og/eller femte semester ved University of Sunderland, Storbritannia. Norplus er eit samarbeidsprogram under Nordisk Ministerråd med siktemål å styrke samarbeid og forståing innan Norden. Frå fjerde, femte og/eller sjette semester kan du ta frå åtte veker til eit semester hjå våre samarbeidspartnarar innan Norden som i Sverige er Høgskolan i Kalmar og Karolinska Institutet i 30

10 2003/2004 AVDELING FOR HELSEFAG Stocholm, i Danmark Sygepleie- og Radiografskolen i Aalborg og i Finland Mikkeli Yrkeshøgskola i Savonlinna og Pohjois-Savo Yrkeshøgskola i Kuopio. INDIVIDUELLE UTDANNINGSPLANAR Ved studiestart skal HSF, Avdeling for helsefag og den einskilde student underskrive ein gjensidig forpliktande utdanningsplan der Avdeling for helsefag sine forpliktingar og ansvar overfor studenten og studenten sine forpliktingar overfor institusjonen og medstudentar vert klarlagt. Utdanningsplanen vert ikkje rekna for å vere ei juridisk bindande kontrakt, men ei læringskontrakt som tydeleggjer dei ulike forventningane. OPPFØLGING AV DEN EINSKILDE STUDENT Den einskilde student vil verte følgt opp gjennom studietida på ulike måtar. Studenten sin utdanningsplan vil ligge som grunnlag for samtale mellom Avdeling for helsefag og studenten kvart semester. Studenten vil få oppfølging i praksis og få kontinuerleg vurdering av lærar og sjukepleiarar i praksis. Gjennom arbeid med arbeidskrav og mappevurdering vil studenten få kontinuerleg tilbakemelding på sin eigen studieprogresjon. ARBEIDSKRAV Gjennom studietida vil det verte stilt krav til gjennomføring av arbeidskrav som skal vere godkjende før studenten kan starte i praksis, få godkjent praksis eller framstille seg for bestemte eksamenar. Arbeidskrav kan omfatte at studenten er fysisk tilstades (frammøteplikt), målsetjing og arbeidskrav i praksis, gruppeoppgåver, skriftlege arbeid, gjennomføring av trening i prosedyrar, undervisningsopplegg, kasustikk med meir. Arbeidskrav skal knytast til sjukepleien sitt kompetanse- og kunnskapsområde, medverke til integrasjon av ulike fagområde i sjukepleie, til fordjuping i ulike fagområde/emne, refleksjon over kliniske situasjonar og erfaring, individuell utviking og utvikling av samarbeid gjennom gruppearbeid. Nokre av arbeidskrava vil vere gruppevis og andre individuelle. Arbeidskrava skal oppbevarast i eigne studentmapper som studenten sjølv tek vare på/har ansvar for. Utfyllande reglar om arbeidskrav vil gå fram av "Utfyllande reglar om arbeidskrav/ vilkår for å gå opp til eksamen, under Studere ved HSF. OBLIGATORISK DELTAKING Obligatorisk deltaking gjeld dei delar av studiet som studenten vanskeleg kan tilegne seg gjennom sjølvstudium, studiar som har særleg relevans for praksis og/eller pasienten sin tryggleik og studiar der sjølve arbeidsmetoden er ein del av læringa. Obligatorisk frammøte vil bli dokumentert gjennom registrering av frammøte. Alle praksisstudiar er obligatoriske. Ved fråvær i læresituasjonar som krev obligatorisk frammøte/gjennomføring av arbeidskrav, må student og ansvarleg faglærar avtale korleis studenten kan tileigne seg dei aktuelle kunnskapane. Dersom avtale ikkje vert gjennomført vil det kunne føre 31

11 til at studenten ikkje kan framstille seg til eksamen eller starte i påfølgjande praksisstudie. Studenten har sjølv ansvar for å gjere seg kjent med kva delar av utdanninga som inneheld obligatorisk studiedeltaking. Spesifisering av innhald i arbeidskrav, og kriterium for vurdering vil gå fram av plan for det aktuelle studieår. MAPPEVURDERING Mappevurdering er ei vurderingsform som skal dokumentere den kompetansen som institusjonen føreset at studenten utviklar gjennom studiet. Studenten skal gjennomføre arbeidskrav som går fram av plan for det enkelte studieår. I planane vil det gå fram kva arbeidskrav som skal vere ein del av studenten si mappe og vere gjenstand for vurdering isolert eller som ein del av eksamen. Studenten har i tillegg til arbeidskrava ansvar for å samle alle vurderingsskjema, studentsamtalar og eventuelle varsel om ikkje greidd praksis i ei mappe. Denne mappa skal studenten ha med på forventningssamtalar. Studenten skal bruke tidlegare vurderingar i sin plan for ny praksis. Retningslinjer for mappevurdering finn du i vedlegg 7 i fagplanen. SLUTTVURDERING Alle arbeidskrav må vere utført for at studenten skal kunne gå opp til eksamen i det aktuelle faget i samsvar med retningslinjer for arbeidskrav. Eksamen 1. Studieår Emne Vurderingsform Tid Vurdering Studiepoeng SK106 Mikrobiologi 3C Individuell skriftleg 3 t. Gradert karakter 7,5 SK107 Anatomi/ fysiologi/biokjemi 3A Individuell skriftleg 5 t. Gradert karakter 12 SK110 Sjukepleie 1.studieår 1A, 1B, 1D, 2B Kombinert vurdering Individ. skriftleg 60% Mappevurd. 40% Samla karakter 4 t. Gradert karakter 21 SK115 Prosjekt i førebyggjande helsearbeid 1C, 2B, 4A, 4D Heimeeksamen i gruppe 3 v. Godkjent/ ikkje godkjent 19,5 32

12 2003/2004 AVDELING FOR HELSEFAG Eksamen 2. Studieår Emne 3B, 3C Vurderingsform Kombinert vurdering Individ. skriftleg 80 % Farmakologitest 20% Samla karakter Tid 4 t. Vurdering Gradert karakter SK120 Sjukdomslære/farmakologi Studiepoeng 25,5 SK125 Sjukepleie 2. studieår 1B,1D, 2A, 4A Kombinert vurdering Individ. skriftleg 60 % Mappevurd. 40% Samla karakter 5 t. Gradert karakter 34,5 Eksamen 3. Studieår Emne Vurderingsform Tid Vurdering Studiepoeng SK128 Heimeksamen i sjukepleie 1A, 1B, 1C, 1D, 2A, 2B Gruppe eller individuelt 8 v. Godkjent/ Ikkje godkjent 9 SK130 Samfunnsfag 4A, 4B, 4C Individuell skriftleg open bok eksamen 6 t. Gradert karakter 18 SK135 Lovgjeving 4D Individuell skriftleg 3 t. Gradert karakter 4,5 SK141 Avsluttande eksamen i sjukepleie med munnleg høyring av eit utval av kandidatane 1A,1B, 1C,1D, 2A,2B Individuell heimeeksamen inkl. munnleg høyring 12 v. Gradert karakter 19,5 SK129 Sjukepleie 3. studieår 1A, 1B, 1C, 1D 2A, 2B, 3B Mappevurdering Gradert karakter 9 33

13 VURDERINGSSKALA Ved eksamen vil ein nytte gradert karakter eller godkjent/ikkje godkjent. Arbeidskrav som ikkje inngår i mappevurdering, vert vurdert til godkjent/ikkje godkjent. Praksisstudium vert vurdert til godkjent/ikkje godkjent. KRAV OM STUDIEPROGRESJON VED AVDELING FOR HELSEFAG Studenten må ha karakter "greidd" i fylgjande fag/eksamenar for å gå vidare i studiet: SK106 Mikrobiologi og SK107 Anatomi/fysiologi/biokjemi må vere greidd før studenten kan starte i praksis i spesialisthelsetjenesta. SK110 Sjukepleie 1.studieår og SK115 Prosjekt i førebyggjande helsearbeid må vere greidd før studenten kan starte i 2.praksisperiode i spesialisthelsetjenesta. SK120 Sjukdomslære/farmakologi, SK125 Sjukepleie 2.studieår, SK130 Samfunnsfag, SK128 Heimeeksamen i sjukepleie og SK135 Lovgjeving må vere greidd før studenten kan starte på fordjupingspraksis og avsluttande eksamen i sjukepleie. Studenten må ha greidd praksisstudia for å kunne halde fram utdanninga og gå opp til eksamen. Høgskulen sitt styre kan i fylgje forskrift om fagleg innhald og vurderingsordningar for sjukepleiarutdanninga i særskilte tilfelle, for eksempel sjukdom, gjere unntak frå denne bestemminga. Ved ikkje greidd praksisstudie har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle perioden ein gong til. Når det ligg føre særskilte grunnar kan studenten søke styret for høgskulen om å få tilrettelagt ein tredje periode. Arbeidskrav i dei ulike studieår må vere gjennomført/greidd for å gå opp til aktuelle eksamenar og praksis. Oversikt over arbeidskrava kjem fram i plan for det enkelte studieår. Test i medikamentrekning skal vere greidd før studenten kan starte praksis i spesialisthelsetenesta. Ved særskilte høve kan studenten søke avdelingsråd/styret om dispensasjon frå dette reglementet. PRIVATISTER Fylgjande eksamenar er ope for privatistar: Eksamen Emne Eksamensform Tid Vurdering Studiep. Sjukdomslære/ farmakologi Lovgjeving Mikrobiologi Anatomi/fysiologi/ biokjemi 3B, 3C 4D 3C 3A Kombinert vurdering Individ. skriftleg 80 % Farmakologitest 20% Samla karakter Individuell skriftleg Individuell skriftleg Individuell skriftleg 4 t. 3 t. 3 t. 5 t. Gradert karakter Grad.karak. Grad.karak. Grad.karak. 25,5 4,5 7,

14 2003/2004 AVDELING FOR HELSEFAG PSYKISK HELSEARBEID I EIT TVERRFAGLEG PERSPEKTIV - VIDAREUTDANNING DEL 1.: FELLESDELEN (30 studiepoeng) OPPTAK HAUST 2002 DEL 2.: FAGSPESIFIKK DEL (30 studiepoeng) OPPTAK HAUST 2003 KODE: PS110 STUDIEPOENG: INNLEIING Vidareutdanning i psykisk helsearbeid er eit tverrfagleg studietilbod for fagpersonar i helse- og sosialtenesta som ynskjer å styrkje og vidareutvikle fagleg og personleg kompetanse i arbeid med menneske (barn, unge, vaksne og eldre) som har psykososiale vanskar/ psykiske lidingar. Psykiske lidingar er samansette, noko som gjer at helse- og sosialtenesta står framfor komplekse, faglege utfordringar. Utdanninga ynskjer å stimulere til auka tverrfagleg samarbeid og samordning av tenestetilboda. PLANAR OG REGLEMENT Rammeplan for vidareutdanning i psykisk helsearbeid er fastsett med heimel i 46, nr. 2 i lov av 12.mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskular, og er utarbeidd av Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag (RHHS). Studiet vart godkjent av Kyrkje, -utdannings- og forskingsdepartementet i mai 1997, og ajourført 18. desember Med rammeplanen som grunnlag er det utarbeidd ein fagplan, godkjend av avdelingsstyret. Presentasjonen av studiet i denne studiehandboka er ein kortversjon av fagplanen. KOMPETANSE Vidareutdanning i psykisk helsearbeid kvalifiserer for fagleg ansvar innan den kommunale helse-og sosialtenesta og spesialisthelsetenesta på fylkeskommunalt og statleg nivå. Utdanninga er sett saman av to delar, kvar på 30 studiepoeng og utgjer samla 60 studiepoeng. MÅLGRUPPE Vidareutdanninga i psykisk helsearbeid skal legge til rette for ei fordjuping og vidareutvikling av kunnskap og erfaring knytt til psykiske lidingar, psykisk helsevern og psykisk helsearbeid, for ei tverrfagleg målgruppe frå helse- og sosialtenestene på kommune-, fylkes- og statleg nivå. MÅL FOR UTDANNINGA Gjennom tverrfagleg vidareutdanning i psykisk helsearbeid kan fleire yrkesgrupper innanfor helse- og sosialtenestene få auka kompetanse i psykisk helsearbeid, og verte stimulert til samordning og samarbeid, noko som kan gje eit meir heilskapleg tenestetilbod til menneske med psykiske lidingar. 35

15 I studiet byggjer ein vidare på kunnskapar og erfaringar som studenten har med seg frå eiga grunnutdanning og praksis. Studentane skal utvikle si evne til å gi omsorg og hjelp til menneske med ulike grader av psykiske problem og lidingar på ein måte som styrker deira evne til å ta i bruk eigne ressursar for å meistre eigen livssituasjon. Utvikling av studentane sin relasjons- og samarbeidskompetanse med målgruppa er hovudfokus i heile utdanninga. INNHALD/ORGANISERING Studiet er ei deltidsutdanning over fire semester på to år med 15 studiepoeng pr. semester. Kvart semester har 5-7 vekesamlingar på skulen. Dei kliniske praksisstudia i tredje semester er på heiltid over ni samanhengande veker. Fagleg innhald: DEL 1 inneheld desse emna: Menneske, psykiske lidingar og det sosiale miljø Organisering av tenestene for menneske med psykiske lidingar Kommunikasjon, samhandling og konfliktløysing I DEL 2 - FAGSPESIFIKK DEL - FOR STUDIEÅRET 2003/2004: - kan sjukepleiarar velje mellom ein av to fordjupingseiningar: Tverrfagleg fordjuping i psykososialt arbeid Fagspesifikk fordjuping i sjukepleie Studentane må ha greidd eksamen i del 1 for å gå vidare til del 2. LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER For å nå studiet si målsetting, vert det lagt vekt på å nytte varierte arbeidsformer som: rettleiingsgrupper, praksisstudium, førelesingar, seminar, rollespel, sjølvstudium, basisgruppe, ulike skriftlege arbeid individuelt og i gruppe. Studentane vil få rettleiing i samband med skriftlege arbeid. ARBEIDSKRAV DEL 1 FELLESDEL 1. semester Individuelle skriftlege arbeidskrav. 2. semester Tverrfagleg prosjektarbeid, skriftleg. Individuelt skriftleg arbeidskrav. DEL 2 FAGSPESIFIKK DEL 3.semester: Ni veker med rettleidd praksis med fagleg delansvar for pasient/ klient/ brukar/familie og skriftlege arbeid relatert til dette samarbeidet. 4. semester: Skriftlege arbeid. Studentane må få praksisstudia godkjend og levere obligatoriske, skriftlege arbeid til rett tid og få dei godkjend, før dei kan ta eksamen i del 1 og del 2. 36

16 2003/2004 AVDELING FOR HELSEFAG SLUTTVURDERING DEL 1-30 studiepoeng Ved slutten av fellesdelen (del 1) skal studenten gjennomføre: Skriftleg skuleeksamen, 6 timar Bokstavkarakter DEL 2-30 studiepoeng Individuell fordjupingsoppgåve innlevert i 4. semester og som tel 75%. Kortare fagtekstar frå mappe, denne tel 25% Bokstavkarakter Studiet er ikkje ope for privatistar. PENSUM Pensumoversyn vert delt ut ved studiestart. RETTLEIING SOM LEIINGSVERKTØY - VIDAREUTDANNING Deltidsstudium over to semester Etter rammeplan for pedagogisk veiledning KUF KODE: PR101 STUDIEPOENG: 30 MÅLSETJING FOR STUDIET Studiet skal vidareutvikle kompetanse i høve til leiing og rettleiing innan offentleg og privat sektor. Rettleiing vil her vere eit verkemiddel for fagleg og personleg utvikling. Studenten skal kunne gje rettleiing til individ, grupper og organisasjonar, og utvikle ei bevisst haldning til korleis ein som leiar kan rettleie eiga yrkesgruppe og fleirfagleg samansette grupper i og utanfor eigen organisasjon. MÅLGRUPPE Studiet rettar seg mot personar som gjennom sitt arbeid møter utfordringar i høve til leiing, personalansvar og utviklingsarbeid og som ønskjer å bruke rettleiing på gruppenivå og til personleg og fagleg utvikling. Målgruppa er personar som er leiarar eller mellomleiarar. Her tenkjer ein t.d. på personalleiarar, organisasjonskonsulentar, utdanningskonsulentar i ulike verksemder og ansvarlege innan HMS-arbeid i offentleg og privat sektor. Studiet er og relevant for personar som ynskjer å bli leiarar. OPPTAKSKRAV 3-årig høgskule-/universitetsutdanning 2 år yrkespraksis utdanning i rettleiing eller liknande kompetanse, tilsvarande Innføringskurs i rettleiing (PR130) 37

17 FAGLEG INNHALD Hovudemne 1: Leiingsperspektiv på rettleiing, 18 studiepoeng Leiar som rettleiar Leiing er kommunikasjon Leiing og læring Etikk i rettleiing og leiing Hovudemne 2: Rettleiing i endringsarbeid og kompetanseutvikling, 12 studiepoeng Prosessar, samspel og læring i grupper Rettleiing som verktøy i leiing og kompetanseutvikling ORGANISERING 10 fellessamlingar, dei fleste over 2 dagar. I tillegg kjem deltaking i rettleiingsgruppe og gjennomføring av eigen rettleiingspraksis. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER På fellessamlingane vil sentrale emne og problemstillingar bli teoretisk og praktisk belyst og arbeidd med. Studentane skal delta i grupperettleiing. Eigen rettleiingspraksis, ein vil få individuell rettleiing i høve dette. Arbeid i mindre grupper og bruk av IKT. PRAKSIS Studenten skal planlegge og gjennomføre eitt utviklings- /innovasjonsarbeid som inneber rettleiing til gruppe/organisasjon. Arbeidet skal strekkje seg over minimum 2 månader. ARBEIDSKRAV Praksis Valfritt pensum knytt til prosjektarbeid i praksis Skriftleg praksisplan Tre refleksjonsnotat (to knytt til praksis, eitt som fortel om eiga læring og utvikling gjennom studiet) Frammøteplikt til delar av undervisninga. Nærare spesifikasjonar i fagplanen SLUTTVURDERING Skriftleg oppgåve knytt til praksisprosjekt, denne tel 60 % av samla karakter. Individuell skriftleg heimeeksamen, 10 dagar, som omfattar pensum i begge hovudemna, utgjer 40% av samla karakter. PRIVATISTAR Kurset er ikkje ope for privatistar. PENSUM Viser til pensumliste i fagplanen. 38

18 2003/2004 AVDELING FOR HELSEFAG RETTLEIING - INNFØRINGSKURS Deltidsstudium over eitt semester. Etter Rammeplan for pedagogisk veiledning KUF , modul 1 og utdrag av Rammeplan for videreutdanning i praksisveiledning, KUF KODE: PR130 STUDIEPOENG: 9 MÅLSETJING FOR STUDIET Kurset gjev ei første innføring i rettleiingsteori og rettleiingsmetodikk, studenten får utvikle kompetanse i ein rettleiingsstrategi prega av reflekterande rettleiing. MÅLGRUPPE Lærarar, helse- og sosialpersonell og andre tilsette i tenesteytande etatar og organisasjonar som er eller skal bli rettleiarar for studentar, kollegaer eller andre. OPPTAKSKRAV 3-årig høgskule-/universitetsutdanning 1 år yrkespraksis FAGLEG INNHALD Rettleiingsomgrepet og rettleiingsretningar. Rettleiingsprosessen. Kommunikasjon. Rettleiing individuelt og i gruppe. ORGANISERING 3 fellessamlingar, totalt 30 undervisningstimar. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Kurset er lagt opp med både teori og praktiske øvingar i rettleiing. Alle studentane både får og gjev rettleiing i løpet av kurset. ARBEIDSKRAV 1-2 mindre skriftlege arbeidskrav 80 % frammøte SLUTTVURDERING Individuell skriftleg heimeeksamen over 10 dagar. PRIVATISTAR Kurset er ikkje ope for privatistar. PENSUM Viser til pensumliste i fagplanen. 39

19 ANNA Kurset kan inngå som ein del av Vidareutdanning i rettleiing. (Vidareutdanning i rettleiing har etter planen nytt opptak haust 2004.) ALDERSDEMENS VIDAREUTDANNING, DELTID KODE: AD100 STUDIEPOENG: 15 MÅL OG INNHALD Studiet tar sikte på å gi studentane kunnskap om normal aldring og forandringar som oppstår ved ulike former for kognitiv svikt og psykiske symptom ved demens. Det vil blir sett søkelys på juridiske aspekt og etiske problemstillingar knyttet til omsorg og behandling ved demens. Andre sentrale tema er samarbeid med pårørande og musikkterapi. Studiet rettar seg mot personar som gjennom sitt arbeid møter eldre med ei eller anna form for funksjonssvikt. Det kan være personar som arbeider med kompetanseutvikling i eldreomsorg OPPTAKSKRAV Krav til opptak er 3-årig helse- eller sosialfagleg utdanning frå høgskule eller universitet. Søkjar bør ha minst eitt års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkjarar med anna enn 3-årig høgskule- eller universitetsutdanning, og søkjarar med realkompetanse, kan takast opp etter særskild vurdering. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Vidareutdanninga er eit deltidsstudium over to semester som gir 15 studiepoeng. Det vert lagt opp til fem undervisningsdagar pr semester. Det er to introduksjonsdagar i byrjinga av kvart semester og deretter ei samling pr månad. Studiet startar medio september 2003 og blir avslutta sist i april Studieaktive metodar vert vektlagt. ARBEIDSKRAV Studentane skal skrive fire arbeidskrav i løpet av studiet. Kvart arbeidskrav har eit omfang på inntil ti sider. SLUTTVURDERING To av arbeidskrava vert lagt til grunn for sluttvurderinga. Studenten vel sjølv kva arbeidskrav han eller ho ynskjer skal danne grunnlag for sluttvurderinga. PENSUM Ca 1000 sider. Det blir sendt ut studieplan og informasjon om studiet ved opptak. PRIVATISTAR Utdanninga er ikkje open for privatistar 40

20 2003/2004 AVDELING FOR HELSEFAG LINDRANDE BEHANDLING - VIDAREUTDANNING Deltidsstudium over to semester. KODE: LI100 STUDIEPOENG: 15 OPPSTART: VÅREN 2004 MÅLSETJING FOR STUDIET Vidareutdanninga skal auke kvaliteten på behandling og omsorg til menneske med sjukdom som ikkje kan lækjast. Vidareutdanninga skal og føre til auka refleksjon og samarbeid mellom helsepersonell som har interesse av og som jobbar med Lindrande behandling. MÅLGRUPPE Studiet rettar seg primært til legar og sjukepleiarar som i sitt arbeid møter menneske med alvorleg sjukdom som ikkje kan lækjast. Andre med minimum 3 årig høgskule- /universitetsutdanning innan helsefag kan og søkje. FAGLEG INNHALD Utdanninga er delt i 4 modular. Behandling og omsorg til sjuke som ikkje kan lækjast er komplekst. Ulike plagar og behov må sjåast i samanheng. Studiet utgjer derfor ein heilskap. Samtidig er kvar modul eit avgrensa emne, som kan takast kvar for seg. Det er mogeleg å søkje på enkeltmoduler, når høgskulen set fram slikt tilbod. Dei 4 modulane er: Psykiske, eksistensielle og sosiale behov Smertelindring Symptomkontroll i lindrande behandling Kommunikasjon og samhandling LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER Der er 2-3 førelesningsdagar i kvar modul. Modulane avsluttast med ei prøve eller eit arbeidskrav. SLUTTVURDERING Arbeidskrava inngår i ei mappeevaluering. Når alle arbeidskrav er utført vert desse vurdert ved ei avsluttande mappevurdering. Kvar modul vert organisert slik at dei kvar for seg gjev utteljing i høve til legeforeininga sine reglar for godkjenning av frie kurs. PRIVATISTAR Utdanninga er ikkje open for privatistar. PENSUM Pensum i studiet vil ha eit omfang på 1000 sider. 41

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla: 1 Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk (60 stp) Programmet Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk kvalifiserer for arbeid som musikkpedagog på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskulen,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskuleutdanning i helse og sosialfag Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskulane i Hordaland 7 fagskular Tekniske og maritime fag, marine fag, grøne fag, helse og sosialfag Hordaland fagskulestyre m/7

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Fusa fagskule. Helsefagskuletilbod pr 2014. HFK konferanse 05.03.2104

Fusa fagskule. Helsefagskuletilbod pr 2014. HFK konferanse 05.03.2104 Fusa fagskule Helsefagskuletilbod pr 2014 HFK konferanse 05.03.2104 Fagskuleutdanning 1 eller 2 årige spesialiseringar på tertiært nivå Opptakskrav er relevant fagbrev (eller tilsvarande realkompetanse)

Detaljer

Psykososialt. arbeid med barn og unge. Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane

Psykososialt. arbeid med barn og unge. Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Psykososialt arbeid med barn og unge Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Relevante vidareutdanningar ved HiSF Barnefagleg rettleiing Rusproblematikk og rusarbeid Spesialpedagogikk Helsepsykologi Psykisk

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Oppbygging av språkpakken, ny versjon: HAUST STP VÅR STP SPLA100H, introduksjonskurs 1 SPLA111 Spansk grammatikk I 10 Ordinært kurs utvida med stp språk

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015.

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Oppbygging av språkpakken: Haust TYS124 Tyskspråkleg litteratur for lærarstudentar 10 stp Veiledet oppgave

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Tor Solheim rektor 01.10.2013

Tor Solheim rektor 01.10.2013 Tor Solheim rektor Fagskulelova 1 Formål og virkeområde «Med fagskuleutdanning meinast korte yrkesretta utdanningar som bygger på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse.» «Med yrkesretta

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Studieplan for årsstudium i musikk og helse: startkull høst 2014

Studieplan for årsstudium i musikk og helse: startkull høst 2014 Vedtatt i studieutvalget 31.1.2014 Studieplan for årsstudium i musikk og helse: startkull høst 2014 Vedtatt 31. januar 2014 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon

Detaljer

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy

Detaljer

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester TYS100H Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Engelsk emnenamn Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk Tysk og norsk Emnet er ope for lærarstudentar

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011 1 2 VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND gjeldande frå 01.01. 2011 1. DRIFT I SAMSVAR MED NORSK LOV Eigaren av barnehagane er Studentsamskipnaden for

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng STUDIUM I Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng Høgskolen i Telemark Framlegg til studieplan Spansk og latinamerikansk språk og kultur 02.10.08 Innhald Spansk språk og latinamerikansk-

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang

Detaljer

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Studiepoenggivande kurs 5 studiepoeng Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Garden som ressurs Å bruke garden som ein ressurs til grupper med ulike hjelpebehov, opplæringsarena eller

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

ALLMENN LITTERATURVITSKAP

ALLMENN LITTERATURVITSKAP 28 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Opplæringsplan for lærlingar i helsearbeidarfaget. Spesialisthelsetenesta (modul 4) Helse Førde HF

Opplæringsplan for lærlingar i helsearbeidarfaget. Spesialisthelsetenesta (modul 4) Helse Førde HF Opplæringsplan for lærlingar i helsearbeidarfaget Spesialisthelsetenesta (modul 4) Helse Førde HF 04-05 Versjon 4 - gyldig til.8.05 Opplæringskontoret for offentleg sektor i Sogn og Fjordane Storehagen

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil.

Høgskolen i Telemark. Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil. Høgskolen i Telemark Studieplan Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning Innleiing Folkekunst

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 18. august 2010 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I FORMING (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I FORMING (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I FORMING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3.mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I FORMING I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte Norsk Emnekode: BFØ210_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og lengd: Haust, 2 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1)

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: Kode: EN130MOD1 Studiepoeng: 15 Vedtatt: Foreløpig utkast Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1) Fagplanenes inndeling 1. Najonal rammeplan 2. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes Ny utdanning i Norge! ARBORIST Fagskulane i Hordaland avdeling Hjeltnes Om studiet Ynskjer du ein spennande etterutdanning? Er du fasinert av og likar å arbeide med tre? Bli Arborist! Fagskuleutdanninger

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar.

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar. Vedlegg 10 UUI 090915 Emnekode ENG332 emne i engelskspråkleg litteratur/kultur II Engelsk emnenamn Selected topic in English Literature and/or Culture II Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE 10 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 19. februar 2014 1. Innleiing Politihunden er en viktig ressurs i vinter- og fjellredningstenesten,

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS Revidert 24.januar 2012 Anny Aasprang Agnes Fotland 1. INNLEIING Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

Detaljer

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne. Vurderingskriterier for aktivitørfaget Planleggingsdel Bestått meget Bestått Ikke bestått - Innsamling av info -Dagsplan - Mål og observasjonsmuligheter av bruker og aktivitet - Motivasjon av brukere -

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Vedtekter for barnehagane i Austrheim. Oppdatert 26.03.2014

Vedtekter for barnehagane i Austrheim. Oppdatert 26.03.2014 Vedtekter for barnehagane i Austrheim Oppdatert 26.03.2014 Innhald: side 1. Føremål 4 2. Forvaltning 4 3. Opningstider/barnehagerute 4 4. Ferieavvikling for barn 5 5. Areal 5 6. Betalingssatsar 5 7. Opptak

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) 1. Innleiing 1.1 Nasjonale retningslinjer 1.2 Norskfaget i lærarutdanninga Norsk er eit

Detaljer