Flatanger Formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 16:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tema: Orientering om Zephyr A/S sine planer og status for vindkraftutbygging på Innvordfjellet v/prosjektleder Tor Ottar Karlsen Olav Jørgen Bjørkås Leder Anita Stamnes Hågensen sekretær

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 19/12 RS 49/12 RS 50/12 Innhold Referatsaker Vedr. ønske om representant fra Samarbeidsutvalget for Vangan Barnehage i plan-og byggekomite. Innkalling til generalforsamling RS 51/12 Årsrapport Nav 2011 RS 52/12 RS 53/12 Tilskudd til tilpasning FW: Marin konsulent Nord-Trøndelag - behandling av henvendelse vedrørende medfinansiering RS 54/12 Klagesak 2011/274 RS 55/12 RS 56/12 Søknad om støtte til klassetur Referat møte Ytre namdal og Ytre Namsen vannområde 18.april 2012 RS 57/12 Klage over avslag på krav om innsyn i opplysninger - Kommunens avslag stadfestes Lukket PS 20/12 Søknad om å få gå på Sæter skole X PS 21/12 PS 22/12 PS 23/12 PS 24/12 PS 25/12 PS 26/12 Endring i selskapsavtale for Namdal Rehabilitering IKS Framtidig bruk av tidligere kafeteria-lokaler på Miljøbygget Høringsuttalelse til NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak Eierdokument for MN Vekst AS Behov, finansiering og forvaltning av kommunens bilpark Valg av medlemmer til lagmannsrettens utvalg, meddommere til Namdal Tingrett og utvalg for jordskiftesaker, samt forslag til skjønnsmedlem. PS 27/12 Valg av forliksrådsmedlemmer for perioden

4 PS19/12Referatsaker RS49/12Vedr.ønskeomrepresentantfraSamarbeidsutvalgetforVangan Barnehageiplan-ogbyggekomite. RS50/12Innkallingtilgeneralforsamling RS51/12ÅrsrapportNav2011 RS52/12Tilskuddtiltilpasning RS53/12FW:MarinkonsulentNord-Trøndelag-behandlingavhenvendelse vedrørendemedfinansiering RS54/12Klagesak2011/274 RS55/12Søknadomstøttetilklassetur RS56/12ReferatmøteYtrenamdalogYtreNamsenvannområde18.april2012 RS57/12Klageoveravslagpåkravominnsyniopplysninger-Kommunens avslagstadfestes

5 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Endring i selskapsavtale for Namdal Rehabilitering IKS Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 21/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Selskapsavtalen 1, 2 ledd endres til (endring står i kursiv): 1 Namdal Rehabilitering IKS er et interkommunalt driftsselskap som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Følgende kommuner er eiere i selskapet: Kommune Eierandel Eierandel Bindal 1 Namsos 6 Fosnes 1 Namsskogan 2 Grong 3 Nærøy 1 Høylandet 3 Overhalla 2 Leka 1 Røyrvik 1 Lierne 1 Vikna 2 Namdalseid 1 Flatanger 1 Totalt 26 eierandeler. Andre kommuner, fylkeskommune eller interkommunale selskaper kan Slutte seg til selskapet.

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Ny selskapsavtale Namdal Rehabilitering S Endring i selskapsavtale for Namdal Rehabilitering IKS post@namdalrehab.no Vedlegg 1 Ny selskapsavtale Namdal Rehabilitering 2 Selskapsavtale ny_1061 Saksopplysninger Behovet for endringer i selskapsavtalen skyldes at Snåsa kommune er trådt ut av selskapet. I 1 i selskapsavtalen for Namdal Rehabilitering IKS står eierne i selskapet, samt antall andeler. Det som må endres er at Snåsa kommune med andel tas ut av opplistingen og at samlet andeler da blir 26. Viser for øvrig til vedlagte saksutredning fra daglig leder i Namdal Rehabilitering IKS, Åshild Nymo. Vurdering Endring i selskapsavtalen krever likelydende vedtak i alle eierkommuner. Snåsa sin uttreden fra selskapet er nå en realitet, slik at foreslåtte endringer bør ut fra dette være en formalitet. Rådmannens innstilling i saken er likelydende med framlagte forslag fra daglig leder i Namdal Rehabilitering IKS. Rune Strøm Rådmann

7 Untitled document file://\\mnssakpdf\pdfconverterdocprocessingdirectory\ html Side 1 av Hei vedlagt følger endringen i selskapsavtalen til Namdal Rehabilitering. vennligst send dette til de som skal ha det i kommunen. Ber om at denne saken behandles i kommunestyret. Mvh Karen Mo Røli Namdal Rehabilitering

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Framtidig bruk av tidligere kafeteria-lokaler på Miljøbygget Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 22/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling.

22 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Framtidig bruk av tidligere kafeteria-lokaler på Miljøbygget Saksopplysninger Siden sensommer/høst 2011 har kommunens kafeterialokaler stått tomme. Forrige leietaker/ restaurant-driver avsluttet da, av forskjellige årsaker, sitt korte leieforhold med kommunen. Forut for forrige utleieperiode, ble kommunens/kjøkkenets komfyr midlertidig utlånt til Framheim grendahus på Vik. Pr. dags dato er ikke denne komfyr reetablert på kjøkkenet, og slik lokalene fremstår i dag begrenser dette også utleie av lokalene til ulike arrangement som er avhengig av funksjonelt kjøkken. Begrunnelsen for at rådmannen legger fram denne sak nå, er å få vedtak/signaler på ønsket framtidig bruk av lokalene. For ett til to år tilbake var signalene entydige fra politisk hold om at en ønsket kafeteria- drivere i våre lokaler. Ikke minst ut fra at det burde være et helårig dagtilbud for å få kjøpt seg mat i kommunesenteret for tilreisende, samtidig med at dette ga kommunen husleieinntekter. Vurdering Rådmannen ser i utgangspunktet for seg tre hoved-strategier: - La lokalene stå tomme, men der kjøkkenet innehar en funksjonalitet at de er attraktive for utleie til ulike arrangement. Fordeler/ulemper: Krever små/ingen investeringer og begrenset administrering. Gir et tilbud på selskapslokaler m.v. til befolkningen. Kommunen får ingen/svært begrensede inntekter på deler av sin bygningsmasse. - Annonsere lokalene ledig for utleie til kafeteria-drivere. Fordeler/ulemper: Kan gi et etterspurt tilbud til fastboende og tilreisende? Gir kommunen leieinntekter. Kan dette gi negativ konkurransevridning Zanzibar Inn AS, kaffekrok på framtidige Spar? Erfaringsmessig vet vi at det er svært få, om ingen, potensielle drivere som vil melde sin interesse ved en annonseringsrunde på kafeterialokaler til leie. Krever noe mer administrering, men mest i etableringsfasen. - Se på lokalene som en del av framtidig romløsning på hele kommunehuset, slik at en kan finne arealer som kan omgjøres til utleiearealer for lokalt næringsliv. For eksempel kan kafeterialokalene overta dagens funksjon for sal 1 som møte- og arrangement -lokale? Sal 1 kan i da evt. omdisponeres til kontorlokaler som kan leies ut til lokalt næringsliv. Fordeler/ulemper: Medfører investeringskostnader, men gir samtidig økte husleieinntekter. Imøtekommer dessuten et lokalt framtidig behov fra næringsdrivende? Eller bør lokalt næringsliv helst (sam)lokaliseres utenfor kommunehuset? En kan her vise til utvidelsen på antall ansatte i Aquakompetanse AS, som allerede i dag presser arealbehovet på kommunehuset. Total tilgang på kontorlokaler i kommunen for privat næringsliv er et pre i smfunns- og lokal næringsutvikling. Økt sameksistens mellom privat og offentlig arbeidsliv kan også ses på som en fordel?

23 Rådmannen har bevisst ikke trukket fram forholdet til behovet for kantinefunksjon for ansatte i denne vurdering. Dette ut fra at dette anses å kunne tilpasses uavhengig av valg av strategi. Tidligere interne undersøkelser har også vist at ansatte i liten grad vil benytte seg av en kantinefunksjon gjennom kjøp av mat. Matpakken vil fortsatt i hovedsak bli foretrukket. Saken legges fram til diskusjon/vedtak, og uten innstilling. Rune Strøm Rådmann.

24 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Høringsuttalelse til NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 23/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommune er glad for at Brofossutvalget ønsker å styrke arbeidsmulighetene for personer med redusert arbeidsevne. Vi er også tilfredse med at utvalget understreker behovet for å øke innsatsen overfor disse målgruppene. Dette er etter vår oppfatning helt nødvendig, dersom en skal lykkes med å få flere ut i arbeidslivet. Vi registrerer samtidig at utvalget er delt i sin anbefaling av fremtidig innretting av arbeidsrettede tiltak, og har fremsatt forslag til tre ulike modeller. Flatanger kommune støtter imidlertid modellen som har størst tilslutning i utvalget, heretter kalt modell 1. Som medeier av vekstbedriften Nidtre-Namdal vekst AS har Flatanger kommune bygget opp et godt virkemiddelapparat for å nå NOUens målgrupper. Det kommunale eierskapet er etter vår mening en styrke for attføringsarbeidet, og sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriften(e). Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger for våre innbyggere med redusert arbeidsevne. Denne kunnskapen ivaretas best i modell 1, gjennom en videreutvikling av dagens system, basert på et tett samarbeid mellom kommunene, NAV som bestiller og tiltaksbedriften som leverandør. Kompetansen som forefinnes, og som over flere år er bygget opp i en rekke vekstbedrifter over hele landet, bør i større grad utnyttes mot oppfølgingsfunksjonene inn mot ulike typer treningsog opplærings- og arbeidsforhold i det ordinære arbeidsliv. Samtidig ser vi klart at dette systemet har forbedringspotensial. Blant annet er det behov for mer helhetlige attføringsløp, uten uhensiktsmessige tidsavbrudd. I dag er ventetiden for å komme inn i et tiltak for yrkesrettet attføring generelt for lang. Dette er uheldig da det medfører tap av motivasjon for den enkelte, og i mange tilfeller faller brukere ut fra en positiv utvikling. I så måte er modell 1s dreining fra aktivitetsrettede til individrettede tiltak et viktig steg i riktig retning, da dette vil gi mer fleksible løsninger tilpasset den enkelte.

25 Vi støtter også kravene i modell 1 om bl.a. oppdatert metodikk og kompetanse hos tiltaksbedriftene og krav til endringsprosesser hos bruker. I tillegg tas det til orde for å stille krav til ordinært arbeidsliv om å styrke sin inkluderingskompetanse. Vi mener dette til sammen vil styrke tilbudet til målgruppene. Flatanger kommune støtter et samlet utvalg i at mer av attføringen skal foregå i ordinært arbeidsliv. Vi vil imidlertid påpeke at attføringsarbeidet fremdeles må utføres av personer med nødvendig attførings- og inkluderingskompetanse. Vi er svært usikre på om næringslivet er klar til å overta det arbeidet som er foreslått i modell 2, den såkalte arbeidsinkluderingsmodellen. Etter vårt syn vil modell 2 kunne medføre at dagens vekst- og attføringsbedrifter blir borte. Sammen med bedriftene vil også deres ekspertise i tilrettelagt arbeid og attføring forsvinne. Dette er ekspertise som det vil være svært vanskelig samle igjen når det viser seg teoriene bak modell 2 viser seg å ikke stemme med virkeligheten. Vi stiller oss også sterkt kritiske til at det er riktig og hensiktsmessig at NAV gis en utvidet rolle i attføringsarbeidet, som arrangør av attføringstjenester slik modell 2 forutsetter. Etter vår mening bør NAV fortsatt ha rollen som avklarende, kontrollerende og oppfølgende instans. Når det gjelder arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for personer med uførepensjon, er vi glade for at flertallet av utvalgets medlemmer går inn for å videreutvikle denne ordningen. For denne målgruppen opplever vi at det er et tydelig udekket behov, som må møtes med flere tiltaksplasser. Dagens eierskapsmodell forutsetter at et eventuelt overskudd skal komme tiltaksdeltakerne og bedriftene til gode. Dette prinsippet bør videreføres. Attføringsarbeidet er etter vårt syn lite egnet for anbudsutsetting, som bl.a. skissert i modell 3. Vi frykter at kvaliteten i arbeidet blir vesentlig redusert dersom dette arbeidet overtas av bedrifter som har bedriftsøkonomisk overskudd som fremste formål. Vi frykter at et anbudssystem vil redusere tilbudet til brukerne og da særlig for de brukerne som har størst bistands- og/eller tilretteleggingsbehov. Med kommunal eierstruktur sikrer man videre et geografisk likeverdig tilbud til brukerne i distriktene.

26 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I VS: Vedrørende Brofossutvalget Kåre Aalberg I Høring av NOU 2012: Arbeidsrettede tiltak. Det Kongelige Arbeidsdepartement S Høringsuttalelse til NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak Vedlegg 1 Høring av NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak 2 Høringsinstanser 3 Hovedkonklusjoner og alternative modeller Saksopplysninger Viser til sakens vedlegg. Utredningen som er lagt ut på høring er avgitt til Arbeidsdep. Av Utvalget for arbeidsrettede tiltak ( Brofossutvalget ). Utvalget har foretatt en gjennomgang av skjermede virksomheters rolle og plass i arbeidsmarkedspolitikken, og har fremmet forslag til hvordan de arbeidsrettede tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne bør innrettes i framtiden. Utredningen ser lagt ut til høring, med høringsfrist 13.juli Utvalget klarte ikke å enes om en framtidig strategi, og endte opp med 3 ulike modeller for framtidig strategi. Nærmere beskrivelser av de ulike modellenes innhold er beskrevet i vedlegg, men stikkordsmessig har de følgende innhold: Modell 1 Individretting og forhåndsgodkjenning. - En videreutvikling av dagens system med direkte avtaler mellom Arbeids- og velferdsetaten og forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. (Eks.: MN-Vekst AS), men samtidig vekt på tidlig utplassering i det ordinære arbeidsliv. Det skal rettes et langt skarpere søkelys mot oppfølgingsfunksjonene inn mot ulike typer trenings-, opplæringsog arbeidsforhold i det ordinære arbeidsliv. Modell 2 Arbeidsinkluderingsmodellen - Innebærer en gradvis, men samtidig omfattende og langsiktig satsning i retning av en mer direkte arbeidsinkluderende tilnærming, slik at denne på sikt blir hovedmodellen for tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. I denne modellen ses ordinært arbeidsliv både som det viktigste målet og det viktigste virkemidlet. Modell 3 Modell for konkurranseutprøving. - Strukturelt har modellen likhetstrekk med modell 2, men deler at virkemiddel apparatet skal fortsatt forbeholdes forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, men samtidig en dreining mot at ordinært arbeidsliv skal tildeles et større ansvar for å møte utfordringen knyttet til personer med nedsatt arbeidsevne. Økt konkurranseutsetting av ulike arbeidstilretteleggingstiltak. Vurdering Gjennom vårt eierskap i MN-Vekst AS, med etablering av virksomhet både i Namsos og i Flatanger (Flatanger vaskeri AS som datterbedrift), har vi etablert et virkemiddel som er tilrettelagt for personer med nedsatt arbeidsevne.

27 Det kommunale eierskapet er etter rådmannens mening en styrke for attføringsarbeidet, og sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriften(e). Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger for våre innbyggere med redusert arbeidsevne. Videre ser en at den kompetanse som er utviklet og forefinnes i våre vekstbedrifter også bør og kan benyttes i en videre sammenheng enn i dag, bla annet å benytte denne kompetanse når arbeidstakere skal inkluderes inn det ordinære arbeidsliv. Ut fra dette bør en etter rådmannens syn, og strategier lagt i eierdokument for MN Vekst AS (egen sak), arbeide for en videreutvikling av virkemiddelapparatet gjennom å ta utgangspunkt i det eksisterende (vekstbedriften). Denne kunnskapen og strategi vurderes å bli best ivaretatt i modell 1, gjennom en videreutvikling av dagens system, basert på et tett samarbeid mellom kommunene, NAV som bestiller og tiltaksbedriften som leverandør. Ut fra dette, med samlet begrunnelse som ligger i rådmannens innstilling, oppfordrer rådmannen til at kommunestyret avgir høringsuttalelse i saken. Rune Strøm Rådmann

28 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se liste Deres ref. Vår ref. Dato 12/ Høring av NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak Arbeidsdepartementet sender på høring NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak. Utredningen er avgitt til Arbeidsdepartementet av Utvalget for arbeidsrettede tiltak som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 29. januar 2010 og overleverte sin utredning til departementet den 9. februar Utvalget har foretatt en gjennomgang av skjermede virksomheters rolle og plass i arbeidsmarkedspolitikken, og har fremmet forslag til hvordan de arbeidsrettede tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne bør innrettes i framtiden. Utvalgets utredning kan hentes fra Arbeidsdepartementets nettsider: 'erin en.no html?id= Utvalget har blant annet anbefalt mer bruk av tiltaksplasser i det ordinære arbeidslivet, større vekt på individuell tilpassing og en forenkling av de arbeidsrettede tiltakene. Vi ønsker blant annet høringsinstansenes vurdering av forslaget om i større grad å bruke ordinært arbeidsliv i den arbeidsrettede bistanden. For øvrig har utvalget ikke samlet seg om en modell for de arbeidsrettede tiltakene, men foreslår tre alternative modeller. Arbeidsdepartementet ber om at høringsinstansene kommer med sine høringsuttalelser innen fredag 13. juli I merknadene ber vi om at det refereres til kapitler og avsnitt. Høringsuttalelsene sendes elektronisk til departementets postmottak på adressen: astmottakgad.de.no. Av hensyn til videre framdrift i saken vil det ikke bli gitt utsatt høringsfrist. En liste over høringsinstansene ligger vedlagt. Vi ber om at høringsinstansene ved Postadresse Kontoradresse Telefon Arbeidsmarkedsavdelingen Saksbehandler Postboks 8019 Dep Møllergata Thomas Såheim 0030 Oslo Telefaks postmottak@ad.dep.no Org. nr

29 behov sørger for foreleggelse av høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter, etater, medlemsorganisasjoner m.v., og at høringsuttalelsene fra disse blir vedlagt. Eventuelle spørsmål til høringen kan rettes til seniorrådgiver Thomas Såheim, tlf , e-post: Med hilsen &d7,4æ Odd Wålerigen (e.f. avdelingsdirektør Åne Osmunddalen seniorrådgiver Vedlegg: Liste over høringsinstanser Side 2

30 Høringsinstanser - NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak Arbeidsforskningsinstituttet Akademikerne Alle de vitenskapelige høgskolene Alle departementene Alle fylkesmannsembedene Alle helseforetakene Alle kommunene Alle norske pasientorganisasjoner Alle universitetene Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Spekter Arbeidstilsynet ASVL Attføringsbedriftene Blå kors Den norske legeforening Fafo Fagforbundet Fellesforbundet Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Forum for arbeid med bistand Frelsesarmeen Frisch-senteret Frivillighet Norge Fylkeslegene Fysioterapeutforbundet Handelshøyskolen BI Helsedirektoratet Hovedorganisasjonen Virke Human-Etisk forbund Ideelt nettverk Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Institutt for samfunnsforskning Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Kirkens bymisjon Konkurransetilsynet Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS-bedrift Landbrukets arbeidsgiverforening Landsorganisasjonen i Norge

31 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede Lederne Likestillings- og diskrimineringsombudet Manpower Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming NITO Nordlandsforskning Norges bondelag Norsk attføringsforum Norsk bonde- og småbrukarlag Norsk forbund for utviklingshemmede Norsk psykologforening Norsk tjenestemannslag (LO) NOVA Næringslivets hovedorganisasjon OMOD Organisasjonen mot offentlig diskriminering Proba samfunnsanalyse Rehabiliteringsinstitusjoner Rehabiliteringssenteret AiR Røde kors Rådet for psykisk helse SAFO Samediggi / Sametinget Statens arbeidsmiljøinstitutt Telemarksforskning Trygderetten Unio Velferdsalliansen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 2

32 17 Hovedkonklusjoner... - regjeringen.no Side 1 av 3 i 17 Hovedkonklusjoner og alternative modeller 17.1 Innledning I dette kapitlet presenteres utvalgets hovedvurderinger og forslag. Kapitlet er inndelt i fire hoveddeler. Først presenteres noen hovedkonklusjoner utvalget er enig om. Deretter presenteres de tre modellene hvor utvalgets innstilling er delt. I utvalgets mandat heter det blant annet at utvalget skal vurdere ulike modeller for de skjermede virksomhetenes arbeid for de aktuelle målgruppene og rollefordelingen mellom de skjermede virksomhetene, deres eiere, Arbeids- og velferdsetaten og andre aktører. Utvalget presenterer tre ulike modeller for det framtidige arbeidet med personer med nedsatt arbeidsevne. Utvalget er delt i synet på hvilke modeller som best vil ivareta målene for bistanden til personer med nedsatt arbeidsevne. Uenigheten i utvalget går særlig langs tre dimensjoner: 1. I hvilken grad det er ønskelig og mulig å bruke ordinære virksomheter som arena, hvem denne metodikken passer for og hvordan forholdet skal være mellom tradisjonell kvalifisering utenfor arbeidslivet og bruk av ordinære virksomheter som arena. Enkelte utvalgsmedlemmer vil i langt større grad satse på tiltak som finner sted i ordinære virksomheter kombinert med tett oppfølging av brukeren (bruk av arbeidslivscoach). Andre medlemmer ønsker også mer bruk av ordinære virksomheter som arena, men ser i større grad dette som ett av flere virkemidler i forlengelsen av tradisjonell kvalifisering utenfor ordinært arbeidsliv. 2. I hvilken grad Arbeids- og velferdsetaten skal produsere tjenester for den aktuelle brukergruppen eller i hvilken grad tjenestene skal kjøpes eksternt. Mye av tiltaksarbeidet utføres av tiltaksbedrifter. Arbeids- og velferdsetaten kjøper disse tjenestene eksternt. Utvalget er ikke samstemte når det gjelder i hvilken grad Arbeids- og velferdsetaten selv skal produsere arbeidsmarkedstjenester for personer med nedsatt arbeidsevne, og i hvilken grad disse tjenestene skal kjøpes eksternt. Enkelte utvalgsmedlemmer mener Arbeids- og velferdsetaten bør rendyrke sin bestillerrolle og rollen som oppfølger og kontrollør av tjenestene som er kjøpt eksternt. Andre medlemmer mener at Arbeids- og velferdsetaten har gått for langt i å sette ut tjenester og mener denne utviklingen i noen grad bør reverseres ved å øke etatens egenproduksjon av avklarings- og oppfølgingstjenester. 3. I hvilken grad det skal åpnes for andre aktører enn de tiltaksbedriftene som oppfyller de nåværende kravene i tiltaksforskriften. Noen av utvalgets medlemmer ønsker å åpne for at flere typer aktører kan tilby tjenester for målgruppen for enkelte typer tiltak. Andre utvalgsmedlemmer, ønsker ikke dette, men ønsker i hovedsak å videreutvikle dagens system med forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. De ulike synene gjenspeiler seg i de ulike modellene. Hovedteksten når det gjelder presentasjon av de tre modellene er formulert av de medlemmene som står bak modellene og står i helhet for deres regning. Under følger en kort sammenfatning av de viktigste elementene i hver av de tre modellene. Modell 1 Individretting og forhåndsgodkjenning Modell 1, Individretting og forhåndsgodkjenning støttes av medlemmene Brørby, Norman, Gogstad, Sannes, Paulsen og Oen. Denne modellen kan beskrives som en videreutvikling av dagens system med forhåndsgodkjente tiltaksleverandører (skjermede virksomheter). Modellen Individretting og forhåndsgodkjenning baserer seg på en videreutvikling av dagens system med direkte avtaler mellom Arbeids- og velferdsetaten og forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Bedriftene skal forhåndsgodkjennes på faglig grunnlag, de skal som hovedregel ha kommunal aksjemajoritet (men med åpning for godkjennelse også av bedrifter med ideelt formål), og de skal ikke kunne betale utbytte til eierne. Det legges til grunn at ordningen utformes på en måte som er innenfor regelverket for statsstøtte og reglene for offentlige anskaffelser. Modellen tar utgangspunkt i en fire-deling av brukerne: 1. Brukere med enkle bistandsbehov av midlertidig karakter 2. Brukere med enkle bistandsbehov av varig karakter 3. Brukere med sammensatte bistandsbehov av midlertidig karakter 4. Brukere med sammensatte bistandsbehov av varig karakter Tiltak for brukere med enkle bistandsbehov behandles bare kort, og hvor brukere følges opp enten av Arbeids- og velferdsetaten eller ved strukturerte aktivitetsbaserte tiltak anskaffet i et åpent marked. Hovedfokus er på brukere med sammensatte bistandsbehov, og det er her modellen ønsker en videreutvikling av dagens system med forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Med sammensatte bistandsbehov mener forslagstillerne at brukernes utfordringer ikke bare gjelder sykdom, lyte eller skade som hindrer arbeidsdeltakelse, men at disse brukerne også sliter med å mestre sitt eget liv i bredere forstand. Eksempler på dette er problemer knyttet til

33 17 Hovedkonklusjoner... - regjeringen.no Side 2 av 3 boforhold, økonomi, avbrutt skolegang, manglende basiskunnskaper, språk, rus, mangel på selvtillit og sosiale og psykiske problemer. Den viktigste strukturelle endringen som foreslås i modellen er overgang fra aktivitetsrettede til individrettede tiltak. Det skjer ved at fire av dagens tiltak erstattes av to nye: Tiltakene Avklaring, Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, Arbeid med bistand og Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift erstattes av et arbeidsinkluderende tiltak og et kvalifiserende tiltak. Det legges opp til at ordinært arbeidsliv skal brukes som arena for attføringen i langt større grad enn i dag, men samtidig understrekes det at dette ikke alltid er hensiktsmessig, spesielt ikke i en tidlig fase av tiltakene. Dette valget skal tas etter en konkret vurdering av den enkelte bruker i samarbeid mellom tiltaksarrangøren, bruker og Arbeids- og velferdsetaten. Dette skal skje innenfor rammen av det arbeidsinkluderende eller kvalifiserende tiltaket. I tillegg blir det foreslått en forsøksordning med bruk av Supported Employment i sin rene form. Gruppen brukere med sammensatte behov av tidsubestemt karakter omfatter blant annet personer som i dag har tilbud gjennom tiltakene Varig tilrettelagt arbeid (VTA), Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO) og Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TIA). For disse brukerne legger modell 1 i utgangspunktet opp til en videreføring av dagens system, men med to endringer. For det første et sterkere fokus på bruk av ordinært arbeidsliv, der brukere som anses klare til dette kan bruke vanlige bedrifter som arena for attføringen. Det foreslås også en ordning der VTA-deltakere kan ansettes på prøve i ordinære bedrifter og med retrettmulighet for brukeren. Den forhåndsgodkjente tiltaksbedriften vil ha ansvaret for oppfølgingen av brukeren, For det andre foreslås det å videreutvikle tiltaket TIA som et utviklingsnivå over VTA. Istedenfor uførepensjon vil disse brukerne motta ordinær lønn. Modellen legger ikke opp til at Arbeids- og velferdsetaten skal utføre attføringstjenester for personer med sammensatt bistandsbehov. Det legges på den andre siden opp til en forsterkning av etatens rolle når det gjelder arbeidsavklaring og oppfølging av tiltaksarrangørene. Arbeids- og velferdsetaten beslutter oppstart, innhold, avbrudd og avslutning av tiltaksløpene. På bakgrunn av Arbeids- og velferdsetatens bestillinger skal det utarbeides en individuell målplan med milepæler. Ved hver milepæl rapporteres framdriften. Modell 2 Arbeidsinkluderingsmodellen Modell 2, Arbeidsinkluderingsmodellen, støttes av medlemmene Brofoss, Hernes, Holand, Ramberg og Spjelkavik. Den tilnærmingen til arbeidsrettede tiltak som presenteres i modell 2, innebærer en gradvis, men samtidig omfattende og langsiktig satsning i retning av en mer direkte arbeidsinkluderende tilnærming, slik at denne på sikt blir hovedmodellen for tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. I denne modellen ses ordinært arbeidsliv både som det viktigste målet og det viktigste virkemiddelet, noe som får konsekvenser for både komposisjonen og innretningen på de arbeidsrettede tilbudene. Dette innebærer noe mer enn tekniske endringer av arbeidsmarkedstiltak i regi av aktører i en skjermet sektor - det vil kreve samtidige framstøt på flere fronter. Hovedgrepene består i å rette et langt skarpere søkelys mot oppfølgingsfunksjonene inn mot ulike typer trenings-, opplærings- og arbeidsforhold i det ordinære arbeidslivet vekt på tidlig utplassering i ordinært arbeidsliv å styrke inkluderingskompetansen i det ordinære arbeidslivet over tid en ekspansjon av disse tilbudene, delvis på bekostning av midlertidige tilbud i skjermede omgivelser å slippe til flere kompetente aktører som kan bidra med kraft og kompetanse inn i dette arbeidet, og i større grad åpne for at NAV selv kan yte denne typen tjenester En hovedtanke er et fleksibelt oppfølgingstilbud som kan doseres individuelt og kombineres med en rekke andre virkemidler som kan bidra til å redusere opplevd arbeidsgiverrisiko og «åpne dørene innenfra» - og også med ulike ordninger for arbeidstrening og mer varig deltakelse i det ordinære arbeidslivet. Det vektlegges at oppfølging av brukere i ordinære virksomheter krever en annen type kompetanse enn ved oppfølging i skjermede miljøer. Innen skjermet sektor, som fortsatt vil spille en viktig rolie på den framtidige attføringsarenaen, tar en med utgangspunkt i den kompetansen som sektoren har bygd opp et forenklende grep: De midlertidige tiltakene slås sammen, blant annet for å få mer sørnløse, arbeidsrettede forløp for den enkelte brukeren. Samtidig skal Arbeidsog velferdsetaten som bestiller - som ideelt sett skal skreddersy et individuelt opplegg og bestilling - sammen med tiltaksarrangøren kunne ta utgangspunkt i ulike «konsepter» som en kan velge blant og eventuelt kombinere. Modell 3 Modell for konkurranseutprøving Modell 3 støttes av medlemmene Lødemel, Moen og Møller. Modell 3 legger opp til en tiltakssammenslåing der tiltakene Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, Kvalifisering og delvis Arbeid med bistand inngår i et nytt tiltak kalt Opplæring og praksis, forkortet OoP. Dette har en del likheter med de tiltakssammenslåingene som er foreslått i både modell 1 og 2. Dagens tre tiltak erstattes med mer fleksible konsepter. Med konsept menes metodiske opplegg rettet mot bestemte målgrupper. Det sammenslåtte tiltaket forbeholdes forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Modell 3 foreslår også at det opprettes et nytt tiltak kalt Arbeidspraksis med støtte (AmS), som er basert på tidligutplassering i ordinære virksomheter (Supported Employment). Strukturelt har modellen derfor likhetstrekk

34 17 Hovedkonklusjoner... - regjeringen.no Side 3 av 3 med modell 2. Det er likevel forskjell mellom modellene i forhold til formålet med etableringen av det nye tiltaket, dynamikken i tiltaksstrukturen og implementeringen. En forskjell er at modell 3 legger opp til konkurranse mellom AmS- og OoP-tiltaket, mens modell 2 legger opp til at tidlig utplassering i ordinære bedrifter blir hovedregelen. Formålet er at muligheten for å velge mellom de to tiltakene, skal stimulere til bedre kvalitet og utvikling. Desentralisert myndighet og lokal tilpassning er også viktige elementer i filosofien som ligger bak modell 3. Det betyr blant annet at konseptene innenfor OoP-tiltaket utformes i et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksarrangørene. Videre forutsetter modell 3 at fordelingen mellom de to tiltakene AmS og OoP avgjøres lokalt, mens modell 2 legger opp til at sentrale myndigheter legger føringer i retning av bruk av ordinære virksomheter som arena for tiltakene. Modell 3 legger også vekt på en skrittvis og forsøksbasert implementering av tiltakene. I likhet med forslaget i modell 2, skal AmS-tiltaket ikke være forbeholdt forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Tiltaket kjøpes gjennom begrenset anbudskonkurranse mellom tilbydere som tilfredsstiller visse kriterier som skal sikre seriøsitet og kvalitet (pre-kvalifisering). Medlemmene bak modell 3 foreslår å styrke tiltakene Varig tilrettelagt arbeid og Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet, både når det gjelder antall tiltaksplasser og når det gjelder innhold. Det foreslås at disse tiltakene blir skilt ut som en egen post på statsbudsjettet

35 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Eierdokument for MN Vekst AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 24/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Framlagte forslag til eierdokument for MN Vekst AS vedtas. Dette under forutsetning av at Namsos kommune gjør det samme.

36 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Oppstart, utforming av eierdokument for MN-Vekst AS I Referat fra styresmøte i MN-Velst MN Vekst AS Flatanger Vaskeri U Oppstart, utforming av MN Vekst eierdokument for MN-Vekst AS X Særutskrift - Oppstart, utforming av eierdokument for MN-Vekst AS X Særutskrift - Oppstart, utforming av eierdokument for MN-Vekst AS I Eierdokument MN Vekst Kåre Aalberg S Eierdokument for MN Vekst AS Vedlegg 1 Eierdokument rev2 Saksopplysninger Den var ordfører og rådmann i møte med ledelsen i MN-Vekst AS på Spillum, sammen med ordfører og rådmann i Namsos. Ledelsen i selskapet etterlyser klare signaler/strategier på hva eierne vil med selskapet, og agendaen for møtet var å orientere eierne om styrets ønske om å få utarbeidet et eierdokument som legger eiernes strategier for selskapet. Styret i MN-Vekst AS og Flatanger Vaskeri AS fattet den følgende vedtak: Styret vedtar å følge opp arbeidet med å få utarbeidet og vedtatt et eierdokument med utgangspunkt i den utarbeidete skissen og med følgende framdriftsplan: 1. Presentasjon av utkast og utfordringer for ordfører/rådmann i eierkommunene (januar) 2. Tilbud til eierkommunene om orientering om bedriften og eierdokument i kommunestyre/formannskap (februar/mars) 3. Vedtak i kommunestyrene (april) 4. Implementering i MN Vekst AS med nødvendige justeringer av vedtekter på generalforsamling (mai). MN-Vekst AS, som også er et morselskap til Flatanger Vaskeri AS, eies av Namsos (71%) og Flatanger (29%) kommuner i fellesskap. Forskrift om kontrollutvalg 14 lyder som følger: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3.

37 Ut fra dette er det klare forventninger til kommunene om at en innehar eierstrategier for selskap som er i deres eie, samt at det blir ført kontroll med at dette etterleves. I møte den tok formannskapet saken opp til behandling og fattet følgende vedtak: Arbeidet med utforming av eierdokument for MN-Vekst AS oppstartes. Som kommunens representanter for styringsgruppa, velges ordfører og rådmann. Sekretærarbeid utføres av MN- Vekst AS- Vedtaket er fattet med i hjemmel i kommunens delegasjonsreglement. Møte i styringsgruppa, der også Namsos kommune stilte med ordfører og rådmann, ble gjennomført Her ble utkast til eierdokument gjennomgått og revidert i fellesskap, med daglig leder i MN Vekst AS, Kåre Ålberg, som sekretær. Resultatet fra dette møte fremmes nå som endelig forslag til eierdokument, og må sluttbehandles i kommunestyrene i Flatanger og Namsos. Vurdering Vedlagte forslag til eierdokument klargjør eiernes strategier og målsetninger. I eierdokumentet ligger en klar målsetning om at MN Vekst AS skal være eiernes foretrukne tiltaksarrangør og veileder vedrørende attføring i regionen både for oppdragsgivere, deltakere og næringslivet. Videre skal MN Vekst AS være eiernes redskap for tilrettelegging av arbeid for innbyggerne som har behov for bistand i arbeidslivet. I dette ligger også en ambisjon om en videreutvikling og utvidelse i oppgaveportefølje for MN- Vekst AS, bla gjennom at kompetansen som forefinnes i vekstbedriften også bør utnyttes i arbeidsrettede tiltak utenfor vekstbedriften, for eksempel i ordinært arbeidsliv eller tiltaksrettede prosjekter. Foruten at en forventer at dette vil gi større effekter med hensyn til å inkludere arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne i større grad i det ordinære arbeidsliv, forventer en også at en får mer igjen for samfunnets ressursinnsats og bidrar til en styrking og videreutvikling av vekstbedriften. Rådmannen foreslår at framlagte forslag til eierdokument vedtas. Rune Strøm Rådmann

38 Eierdokument for MN Vekst AS Utgangspunkt. KS Eierform har gitt anbefalinger om eierskap, selskapsdannelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak. I denne anbefalingen er følgende formuleringer om eierskapsmeldinger trukket ut og gjengitt En eierskapsmelding kan defineres som et overordnet politisk styringsinstrument for virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre eller en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. En eierskapsmelding vil sikre nødvendige styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre lokalpolitikernes ansvar. Gjennom en eierskapsmelding kan kommunen dessuten gi mer overordnede styringssignaler til selskapsstyrene KS EIENDOM: Anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskap og foretak. Slik eierdokument defineres her er dette en konkret eierskapsmelding som uttrykker eiernes Namsos kommune og Flatanger kommune sin eierskapsstrategi for selskapet MN vekst AS. Eierdokumentet vedtas av kommunestyrene i eierkommunene og er styrende både for eierne og selskapet når det gjelder selskapets virksomhet. Aksjeselskaper (AS) Begrenset ansvar for deltakerne Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere eiere. Denne selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom en ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Et aksjeselskap skal ha en minste aksjekapital på kroner, og må til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital. Et særtrekk ved aksjeselskapsformen er at deltakerne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser, med mindre dette er særskilt avtalt. Eierskapet utøves gjennom generalforsamlingen Gjennom generalforsamlingen kan eierne gjennom vedtekter, instrukser (f.eks aksjonæravtaler eller eierskapsdokumenter) og andre generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leders ledelse av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. Styret samlet er øverste forvaltningsorgan, og daglig drift ivaretas av daglig leder Selskapet ledes av et styre og en daglig leder. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og for at det drives i samsvar med selskapets formål og innenfor rammen av lovgivningen og selskapets vedtekter og instrukser fastsatt av aksjonærene gjennom generalforsamlingen. Daglig leder står for den daglige

39 ledelsen av selskapets virksomhet, og skal i denne forbindelsen følge retningslinjer og pålegg styret har gitt. Mandat for arbeidet med Eierdokument for MN Vekst AS. Etter initiativ fra styret i MN Vekst AS har Generalforsamlingen i møte den 27. mai 2011 bedt om at MN Vekst tar opp sak med eierkommunene Flatanger og Namsos om å få utarbeidet og vedtatt et eierdokument for MN Vekst AS. Formannskapene i Namsos og Flatanger ga sine tilslutninger til dette etter at selskapet hadde orientert formannskapene om selskapets drift og utfordringer og styrets ønske om et eierdokument. Målsetting Eierdokument for MN Vekst AS skal være et styringsdokument som definerer og beskriver Flatanger og Namsos kommunes overordnede politiske føringer og prioriteringer for bedriften. Videre skal dokumentet beskrive eiernes visjon, målsettinger og strategier for bedriften. Bedriften MN Vekst AS Litt historikk MN Vekst ble stiftet 20.mai 1988 under navnet Namsos ASVO AS. Selskapets formål var å drive arbeidssamvirke i offentlig virksomhet. Bakgrunnen for etableringen var å legge til rette for arbeidsplasser for personer med utviklingshemming under omsorg av Helsevern for psykisk utviklingshemming (HVPU). Selskapet startet sin virksomhet i Klingenbergheimens lokaler i Klinga, men flyttet i 1989 til lokaler i Akslavegen på Spillumsstranda hvor mesteparten av dagens virksomhet foregår. En presentasjon av MN Vekst AS er gjort i HiNT- Utredning nr år på lag! (Brenne) Selskapet har utviklet seg fra å være et arbeidssamvirke (ASVO) til en arbeidsmarkedsbedrift som gjennom individuell tilrettelegging av arbeidsoppgaver og opplæring utvikler og kvalifiserer mennesker for arbeidslivet. Bedriften er et kommunalt eid aksjeselskap. Namsos kommune eier 71 % og Flatanger kommune 29 %. MN Vekst eier Flatanger Vaskeri AS som er en arbeidsmarkedsbedrift i Flatanger kommune. Virksomhet. Bedriftens virksomhet baseres på to ulike hovedvirksomheter tilrettelegging av arbeidsplasser/ attføringsvirksomhet med siktemål tilbake til jobb/ evt. ny jobb produksjon av varer og tjenester i tillegg ta på seg oppdrag fra eierne når det gjelder arbeidsorganisering/ arbeidsrelatert aktivitet til personer som ikke kommer inn under tiltak fra NAV

40 MN Vekst AS får sine oppdrag fra eierkommunen og NAV. De driftsmessige forutsetningene baseres på oppdrag fra eierne, de avtaler som inngås og de resultater som produseres. MN Vekst AS har en produksjon som skaper tilfredsstillende inntjening med overskudd. Eierne kan - etter de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten - ikke ta ut aksjeutbytte fra bedriften. Overskudd og annen verdiskaping i bedriften benyttes til investeringer og utvikling for å sikre at bedriften når selskapets, avtalepartnernes og eiernes målsettinger. Jamfør Lov om arbeidsmarkedstjenester av (Arbeidsmarkedsloven) og Forskrift om arbeidsrettede tiltak m.v. av fra Arbeidsdepartementet. MN Vekst er ikke en industribedrift, men en virksomhet som legger til rette for utvikling av mennesker. De varer og tjenester som produseres er virkemidler for å nå målsettinger. De ytre forholdene som har størst innvirkning for driften ved MN Vekst AS er: NAV om oppdragsgiver. Det som skjer i NAV har innflytelse på hva som skjer med antall tiltaksplasser og bestillingsrutiner i forhold til attføringstiltak. Eierkommunene. I forhold til eierkommunene er det nødvendig at MN Vekst AS hele tiden ser på mulighetene til å øke samarbeidet både i forhold til å ta på seg oppdrag og for å utvikle samarbeidet på nye områder. Markedet. Endringer og veksten i markedet vil være med å påvirke utviklingen i bedriften Som en heleid kommunal tiltaksbedrift som eksisterer i en konkurransesituasjon med annet næringsliv gjelder Regelverk for offentlig anskaffelser med to klare unntak: 1. Dersom den aktuelle produksjonen i hovedsak kun utføres for eier kan eier tildele oppdrag til bedriften uten anbud. 2. Det offentlig kan på forretningsområder der dette er aktuelt gjennomføre begrenset anbud. Dette betyr at som anbudskonkurranse til å være bedrifter som i hovedsak sysselsetter funksjonshemmede. A. Eiers visjon Best på utvikling, rådgiving og gjennomføring av tiltak for personer som har behov tilrettelegging i arbeidslivet i Flatanger og Namsos kommune (i Midtre Namdal). B. Eiers målsettinger. 1. MN Vekst AS skal være Flatanger og Namsos kommunes virkemiddel/ redskap for tilrettelegging av arbeid for innbyggere som har behov for bistand i arbeidslivet. Dette betyr at Flatanger og Namsos kommune har sin egen vekstbedrift som kommunene skal oppfatte som en del av kommunens tjenesteapparat. 2. MN Vekst AS skal være Flatanger og Namsos kommunes foretrukne tiltaksarrangør og veileder vedrørende attføring i regionen både for oppdragsgivere, deltakere og næringslivet

41 Dette betyr at bedriften må ledes og utvikles på en måte som gjør at denne målsettingen kan nås og at MN Vekst AS blir opplevd og erfart å ha det de beste løsninger 3. MN Vekst AS skal være konkurransedyktig på kvalitet og kostnad på produkter og tjenester. Dette betyr at bedriften må utvikle og levere varer og tjenester som etterspørres av oppdragsgivere og kunder. 4. MN Vekst AS skal sørge for at alle tiltak som gjennomføres skal baseres på kvalitet, tilgjengelighet og deltakelse i et inkluderende arbeidsmiljø. Dette betyr at bedriften må tilpasse seg samfunnets og arbeidslivets lover og regler, men at dette stiller ekstra stor krav til inkludering og deltakelse 5. MN Vekst AS skal legge til rette - og sørge - for at alle tiltak som gjennomføres skal være tilpasset enkeltmenneskene behov og muligheter Dette betyr at bedriften skal ta utgangspunkt i hver enkelt persons ressurser og muligheter og søke å etablere arbeidsoppgaver i tråd med dette 6. MN Vekst AS skal initiere og gjennomføre utviklingsarbeid som bidrar til nye tiltak og arbeidsplasser for personer med behov for tilrettelegging. Dette betyr at bedriften må søke etter nye produksjoner i egen virksomhet og i samarbeid med andre bedrifter med muligheter for tilrettelegging. Dette betyr også at eierne (kommunene) må vurdere kommunale tjenesteområder som aktuelle arbeidsplasser for personer med behov for tilrettelegging. Dessuten må eierne unngå å etablere aktiviteter som er i konkurranse med tiltaksplasser organisert av MN Vekst AS 7. MN Vekst AS skal ha systematisk og målrettet kontakt med eierne. Dette betyr at både eiere, styret og daglig ledelse må legge til rette for at det må etableres flere kontaktpunkter enn de lovpålagte gjennom generalforsamling C. Strategier 1. MN Vekst AS skal være Flatanger og Namsos kommunes virkemiddel/ redskap for tilrettelegging av arbeid for innbyggere som har behov for bistand i arbeidslivet. Dette betyr at Flatanger og Namsos kommune har sin egen vekstbedrift som kommunene skal oppfatte som en del av kommunens tjenesteapparat. 1.1.MN Vekst AS skal være et heleid kommunalt aksjeselskap.

42 1.2.MN Vekst AS er en vekstbedrift jamfør Lov om arbeidsmarkedstjenester (Arbeidsmarkedsloven) av og Forskrift om arbeidsrettede tiltak m.v. av fra Arbeidsdepartementet. 1.3.MN Vekst AS kan opprette datterselskap heleid av MN Vekst AS eller i felleskap med andre 1.4.MN Vekst AS skal legge til rette for å være tiltaksarrangør i Midtre Namdal 1.5.MN Vekst AS skal samarbeide med andre tiltaksarrangører MN Vekst AS er en del av kommunens organisasjon og vil være en underleverandør til eiernes kjerneproduksjon 1.6.Eierne kan ikke ta ut overskudd fra MN Vekst AS, men MN Vekst AS skal bidra til at overskudd i bedriften føres til eierne gjennom å realisere eiernes og bedriftens målsettinger 2. MN Vekst AS skal være Flatanger og Namsos kommunes foretrukne tiltaksarrangør og veileder vedrørende attføring i regionen både for oppdragsgivere, deltakere og næringslivet Dette betyr at bedriften må ledes og utvikles på en måte som gjør at denne målsettingen kan nås og at MN Vekst AS blir opplevd og erfart å ha det de beste løsninger 2.1.MN Vekst AS skal levere tjenester av god kvalitet og kompetanse som etterspørres. 2.2.MN Vekst AS skal ha medarbeidere med kompetanse som gjør at MN Vekst AS skal være kommunenes foretrukne tiltaksarrangør og veileder vedrørende attføring i regionen. 2.3.MN Vekst skal ha kompetanse og kvalitet på tjenester som gjør at MN Vekst AS blir etterspurt og foretrukket av oppdragsgivere, deltakere og næringslivet 2.4.MN Vekst AS skal ha en plan for utvikling av samlet kompetanse i bedriften som etterspørres 2.5.Bruk av MN Vekst AS skal være tema i eiernes dialogmøte med NAV 2.6.MN Vekst AS skal levere tjenester til NAV innenfor rådgiving, bistand og kompetanseheving 2.7.MN Vekst As skal være et helse- og sosialpolitisk virkemiddel i kommunene 3. MN Vekst AS skal være konkurransedyktig på kvalitet og kostnad på produkter og tjenester. Dette betyr at bedriften må utvikle og levere varer og tjenester som etterspørres av oppdragsgivere og kunder.

43 3.1.MN Vekst AS skal levere produkter og tjenester som kommunene etterspør av tilrettelagte løsninger og aktiviteter 3.2.MN Vekst AS skal levere tjenester med etterspurt kvalitet og til en pris som er konkurransedyktig 3.3.MN Vekst As skal levere produkter med god kvalitet og til en pris som er akseptabel både for bedriften og markedet. 3.4.MN Vekst AS skal ikke utnytte rimelig arbeidskraft for å konkurrere ut bedrifter i det ordinære arbeidsmarkedet 3.5.MN Vekst AS brukes av eierne når dette skaper: Arbeidsplasser for personer med nedsatt arbeidsevne Produkter og tjenester som er i tråd med kommunale behov og målsettinger 3.6.Eierkommunene skal ved tildeling av oppdrag til MN Vekst AS følge Lov om offentlig anskaffelser og nytte bruk av Reserverte anbud og Utføring i egenregi der dette er formålstjenlig 4. MN Vekst AS skal sørge for at alle tiltak som gjennomføres skal baseres på kvalitet, tilgjengelighet og deltakelse i et inkluderende arbeidsmiljø. Dette betyr at bedriften må tilpasse seg samfunnets og arbeidslivets lover og regler, men at dette stiller ekstra stor krav til inkludering og deltakelse 4.1.MN Vekst AS skal bidra til tilrettelagte arbeidsplasser 5. MN Vekst AS skal legge til rette - og sørge - for at alle tiltak som gjennomføres skal være tilpasset enkeltmenneskene behov og muligheter Dette betyr at bedriften skal ta utgangspunkt i hver enkelt persons ressurser og muligheter og søke å etablere arbeidsoppgaver i tråd med dette 5.1.MN Vekst As skal kunne organisere og legge til rette for arbeid og aktiviteter for mennesker med store behov for tilrettelegging og oppfølging 5.2.MN Vekst AS skal bidra til gode arbeidsplasser som gir arbeidstakerne utviklingsmuligheter 5.3.MN Vekst AS skal kunne tilby tjenester i forhold til: Opplæring i ungdomsskole Opplæring i videregående skole og overgang til arbeidslivet Individuelle opplæringsplaner 5.4.MN Vekst AS skal kunne tilby kurs i forhold til: