Kunsten å stille de riktige spørsmålene. Var det verdt det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunsten å stille de riktige spørsmålene. Var det verdt det?"

Transkript

1

2 Kunsten å stille de riktige spørsmålene Vi lever i et Internettsamfunn. Aldri har så mye informasjon vært så lett tilgjengelig for så mange. Det er nærliggende å tro at vi som lever i dag, er klokere og vet mer enn noen tidligere generasjoner. All verdens kunnskap ligger jo bare et tastetrykk unna. Men så viser det seg at selv om vi i dag har tilgang til ufattelig store informasjonsmengder, gjør det oss ikke klokere av den grunn. Ofte finner vi ikke frem til det vi ser etter, og når vi finner noe, så er det ofte så mye og motsetningsfullt at det er vanskelig å vite hva vi skal tro, eller rett og slett upålitelig. Vi må vite mye på forhånd både for å kunne stille de riktige spørsmålene og for å kunne forstå og vurdere de svarene vi får. Selv om vi mestrer kunsten å finne frem i all verdens kunnskapskilder, oppdager vi fort at det ikke er slik at nå er det meste funnet ut og avklart. Tvert imot: Jo mer vi vet, jo flere ubesvarte spørsmål oppstår. Noen har sammenlignet kunnskap med et lys som står midt på en mørk slette. Når lyset blir sterkere, blir et større område opplyst. Men jo større det opplyste området blir, jo større blir også randsonen mellom lys og mørke, altså grensen mot det vi ikke vet. Det er bra. Litt tilspisset kan vi si at like viktig som de svarene forskningen gir oss på ting vi trenger å vite eller rett og slett lurer på, like viktig er det å bli klar over nye spørsmål og problemstillinger som kan undersøkes. Kunsten å stille de rette spørsmålene er viktig ikke bare for forskere, men også i arbeids- og privatlivet. Bare den som kan stille det rette spørsmålet, og som vet hvordan hun skal lete etter svar og forstå det hun finner, kan løse hverdagslivets problemer. Og bare den som har evnen til undring og til å spørre om hvordan ting egentlig henger sammen, kan bli klokere og forstå mer av den verden vi lever i. Å lære å forske er å lære å tenke. Holbergprisen i skolen er et tilbud til elever som gjerne vil vite mer om hvordan dette gjøres, og om hvordan de kan utvikle sin egen evne til å stille de rette spørsmålene og tolke de svarene de får. Den som har prøvd dette, har lært mer, ikke bare om hva forskning er, men også om hva det er å tenke systematisk, og lære mer om seg selv. Jan Fridthjof Bernt Leder i styret for Holbergprisen Var det verdt det? Åtte intense uker har elevene lagt bak seg. Fra en nølende start med uklare problemstillinger, hypoteser, etiske dilemmaer, til spørreskjemaer hvor noen aldri dukker opp igjen, informanter som ikke alltid forstår alvoret og en tidsfrist som bare rykker nærmere. Dette har preget mer enn 300 elevers skolehverdag denne høsten, en hverdag som kan sammenlignes med forskerens virkelige verden. Vi visste ikke at forskning var så slitsomt, uttaler tre elever til en journalist som er på besøk i klasserommet en uke før prosjektet skal leveres inn. Det er ikke bare disse elevene som har arbeidet iherdig. Det er mange som har brukt fritiden og helgene på å gjøre arbeidet sitt ferdig. I etterkant er det flere av lærerne som spør seg selv: Var det verdt det? Gjennom lærerrapporter og skriftlige evalueringer, e-poster og telefonsamtaler konkluderer lærerne: Ja, det var verdt det. Men hvorfor? Gjennom forskningsprosessen lærer elevene å jobbe strukturert. Det er viktig å være nøye og notere ned kilder og henvisninger, og elevene lærer seg kunsten å strukturere tiden sin. Det blir en kamp mot tiden og med et materiale som vokser i alle retninger, og som krever elever som jobber poengtert og målrettet. Hver enkelt må kunne arbeide sammen med sine medelever om et felles prosjekt. Holbergprisen i skolen er først og fremst et prosjekt som involverer hele klassen. Noen er god på statistikk. Andre på intervju og skape kontakt med mennesker. Andre igjen liker best å skrive. Sakte, men sikkert, samles bitene sammen til et helhetlig forskningsprosjekt. Holbergprisen i skolen knytter hvert skoleprosjekt opp til forskere som arbeider innenfor elevenes tema- og metodevalg. Forskerne kommer til skolen og skaper ikke bare et engasjert klasserom, men gir også elevene et innblikk i en ukjent og for mange fjern forskerverden. Ikke bare er forskerne rause og deler sin kunnskap og forskererfaring med elevene, de møter også elevenes materiale med nysgjerrighet og interesse. Det er en tillit som elevene vokser på både faglig og sosialt. Prosjektarbeidet skaper elever som føler de blir tatt på alvor. Elevene opplever at de leverer verdifulle forskningsbidrag som blir lagt merke til og som skaper oppmerksomhet. Det gir de unge et løft og fører hver enkelt av dem et steg nærmere studentrollen. Derfor var det verdt det! Nå sitter vi på mye kunnskap basert på unge forskeres enorme innsatsvilje, som bare venter på å bli brukt. Siri Breistein Ansvarlig for Holbergprisen i skolen

3 : PORTRETTET Muhammedkarikaturer og engleskoler. I en tid der mange trodde religion ville forsvinne fra vestlige samfunn, er det tvert imot blitt en snakkis. Det synes også i flere av årets skoleprosjekter. Religion til salgs Norske ungdommer er veldig nysgjerrige på kunnskap om religion, er Ingvild Gilhus inntrykk. Hun er professor i religionsvitenskap, og i høst har hun vært forskerkontakt for årets Holbergprisen i skolen. Flere elevgrupper har forsket på ulike sider ved religion, og Gilhus forteller at elevene har vært ivrige til å stille spørsmål, både om nyreligiøsitet og om omfanget av religiøse forestillinger blant ungdom i dagens samfunn. Kristendom var også nyreligiøs Nyreligiøsitet er et litt misvisende ord, for det høres jo ut som det betyr at disse retningene er helt nye. Men mange religioner har lange røtter. En del religiøse bevegelser som regnes som nyreligiøsitet i Vesten, som for eksempel den indiske Krishnabevegelsen, har lange røtter i hinduistisk tradisjon. Selv om noe er nytt hos oss, betyr det ikke at det ble funnet på i går, påpeker hun. Men vi har også nyreligiøse retninger som ikke eksisterte for hundre år siden, for eksempel Scientologi-kirken, som kanskje først og fremst er kjent for å ha Tom Cruise i medlemsregisteret. Samtidig har nyreligiøsitet alltid vært en del av det religiøse bildet. Det er bare innholdet i begrepet som forandrer seg. De første århundrene etter Kristus var jo kristendommen en nyreligiøs bevegelse. Det vi bruker ordet til i dag, er å beskrive bevegelser som er nye for oss, det vil si enten bevegelser som er nye i Vesten, eller som har oppstått i løpet av for eksempel de siste hundre år, forteller Gilhus. Religion som identitetsmarkør Mens nordmenn for tretti år siden var lommekjente i bibelhistorien og delte kristne referanser, har vi ikke lenger kristendommen i ryggmargen på samme måte. Til gjengjeld vet vi mer om andre religioner, fordi vi har fått dem nærmere inn på livet. Vi leser om dem i avisene. Vi hører om dem på TV. Vi har naboer som er muslimer. De som tror at religion kommer til å forsvinne etter hvert som samfunnet utvikler seg og blir mer moderne og høyteknologisk, har så langt ikke fått rett. Vi ser at religion blir mer synlig i media, og det brukes i større grad som identitetsmarkør, mener Gilhus. Se bare på fremmedarbeiderne som kom til Norge i slutten av sekstiårene. Da de kom, ble de kalt fremmedarbeidere. Etter hvert begynte vi å kalle dem pakistanere, og siden nittiårene er de blitt kalt muslimer. Det er blitt vanligere å karakterisere folk ut fra religiøs tilhørighet, og i det storpolitiske bildet blir konfliktfronter tegnet ut fra religiøse motsetninger. Religion har jo mange funksjoner, og de fleste av dem er fredelige. Men i konflikter kan det virke som om religion er en katalysator som heller nører opp under konflikter enn å dempe dem. Det interessante er at det først og fremst er andre mennesker som blir beskrevet ut fra sin religion. Vi er først og fremst nordmenn, ikke kristne. Tvert imot har vi tatt i bruk begrepet kulturkristendom, for å beskrive mennesker som ikke nødvendigvis er troende, men som er oppvokst i en del av verden hvor kristendommen har preget historie og kultur i lang tid. Av en eller annen grunn har vi lett for å tro at mennesker fra andre religiøse kulturer er mye mer religiøse enn oss selv, selv om forskning viser at det slett ikke trenger å være slik. Religion selges som en vare Denne sommeren skapte Prinsesse Märtha blest i nyhetsbildet da hun lanserte sin skole hvor elevene

4 : PORTRETTET : finalist Ingvild Sælid Gilhus er professor i religionshistorie ved Universitetet i Bergen og professor 2 i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Gilhus har gitt ut og vært medforfatter av en rekke bøker (bl.a. Laughing Gods, Weeping Virgins, Routledge 1997, Kulturens refortrylling, Universitetsforlaget 1998, Nytt blikk på religion, Pax 2001 og Myte, magi og mirakel i møte med det modernen, Pax, 1999). Høsten 2007 besøkte Gilhus elever ved Bergen Handelsgymnasium og Bergen Katedralskole. Her holdt hun foredrag og veiledet elevene videre i forskningsprosessen. Elevene ved de to skolene hadde valgt å forske på ungdom og nyreligiøsitet og ungdoms forhold til horoskoper, overtro og bruk av religiøse symboler. Ingvild Gilhus har vært på flere av skolene og besøkene har vært en viktig inspirasjonskilde for elevene blant annet lærer å få kontakt med engler. Utdannelsen koster kroner i halvåret, og er et eksempel på at religiøse tjenester absolutt ikke er gratis. Forbindelsen mellom penger og religion er noe Ingvild Gilhus er interessert i å forske mer på. Tradisjonelt har man tenkt på religion som noe som er gratis, hvor blant annet Scientologikirken er blitt hengt ut for å ta betalt for religiøse tjenester. I virkeligheten koster jo all religion penger. Det er bare det at hvis pengene kommer fra staten, blir de mindre synlige. Da ser det ut som om vi kan bruke kirkens tjenester gratis, mens vi egentlig betaler for dem via skatteseddelen. Men i et senkapitalistisk samfunn som vårt, virker det som det religiøse markedet blir mer synlig. Folk formidler sine religiøse tjenester mer åpent, og religion kan selges som en vare. Det er noe nytt i dagens bilde, hevder hun. Siden religion i stadig større grad kjøpes og selges, finner vi oftere enn før religiøse symboler i sammenhenger der de egentlig ikke hører hjemme, som i musikk, film, mote og reklame. Det er igjen med på å bestemme hva slags inntrykk vi får av religioner. Vi bestemmer selv hva vi vil tro på Samtidig som nordmenn er blitt mer kjent med andre religioner, har vi sluttet å tro på alt presten forteller oss. Det er ikke lenger vanlig å innrette hele livet sitt etter religiøse autoritetspersoner. Istedet er vi blitt våre egne religiøse autoriteter. Vi tror og tviler som vi ønsker, og vi bestemmer selv hva vi vil tro på og ikke tro på. Ingvild Gilhus kan tenke seg flere mulige religiøse framtidsscenarier. Man kan forestille seg at verden blir fundamentalistisk, slik at vi må ha en religiøs tilhørighet hvis vi vil regnes med i samfunnet. Eller man kan tenke seg at religion får mindre plass i den offentlige sfære, slik at samfunnsinstitusjoner blir stadig mer sekulariserte, og at man samtidig får en oppblomstring av forskjellige religiøse retninger som opererer utenfor samfunnsinstitusjonene. Det eneste Gilhus er sikker på, er at religion ikke vil forsvinne fra folks bevissthet på en god stund. Religion har vært en samfunnsdimensjon vi kan følge tilbake så langt vi har menneskelige kilder. Så det er jo utenkelig å tro at den plutselig skulle bli borte nå! Tekst: Kjerstin Gjengedal Foto: Paul Sigve Amundsen Illustrasjon: Margareth haugen Forsket på tribunefeber Fem gutter fra Langhaugen videregående skole gikk til finalen med en rapport om supporterkulturen i norsk fotball. Daniel Nygård, Børge Mastberg, Sondre Aasen Aukland, Gisle Jakobsen og Kim Eirik Larsen var interessert i å finne ut hva det er med supporterkulturen i fotballen som appellerer til folk, og om supporterkulturen i Bergen skiller seg fra den vi finner andre steder i Norge. Mer enn bare fotball Tre av guttene er ivrige Brannsupportere, så gruppen hadde en del kvalifisert synsing som bakgrunn for prosjektet sitt. I selve forskningen benyttet de dybdeintervjuer av to unge og seriøse Brannsupportere, samt deltakende observasjon på Brann-kamper og på supporterarrangement. Intervjuobjektene våre fortalte at riktignok elsker de Brann, men det er ikke bare derfor de er supportere. Det har også å gjøre med samholdet og atmosfæren på tribunen, og alt som skjer før, under og etter kampen, sier Gisle. Utløp for sterke følelser Til og med Kim Eirik, som var heller lunken til hele supporterkulturen før prosjektet startet, har forståelse for den følelsen av fellesskap og av eierskap til klubben som supporterne får. Spillerne og trenerne byttes ut, men supporterne er der jo hele tiden. Det gir en følelse av at det er supporterne som er laget, forklarer han. Det kommer fram i måten supporterne snakker på. En ekte supporter sier: Vi spilte bra i dag. På fotballkamp kan man dessuten være en helt annen enn den man er til vanlig, forteller Børge. Mange får utløp for sterke følelser som fotballsupporter. Intervjuobjektet Thomas forklarte det slik: På en fotballkamp kan du skrike, juble, synge og gråte uten at noen ser rart på deg. Engelsk tribunekultur Gruppen mener at Brann-supporterne har adoptert en engelsk form for tribunekultur, med spontane tilrop og applaus når det skjer noe i kampen. Brann-supporterne bruker ikke trommer og forsangere til å holde stemningen oppe, slik en del andre supportere gjør. Samtidig har Branns supporterklubb relativt færre medlemmer enn mange andre klubber. Andre steder må man gjerne være medlem av supporterklubben for å vise sin tilhørighet. I Bergen trenger man ikke det. Alle tar for gitt at er man bergenser, så støtter man Brann, hevder Daniel. Guttene hadde en del problemer og forsinkelser i starten, og kom derfor ganske seint i gang med prosjektet. De legger ikke skjul på at det var en positiv overraskelse å komme til finalen. Samtidig har vi lært mye. Dette er en måte å jobbe på som jeg liker veldig godt, forteller Børge. Tekst og foto: Kjerstin Gjengedal

5 : finalist : finalist Kultur eller kriminalitet? Alle vet at ulovlig nedlasting av musikk er utbredt blant ungdom, men hva er årsakene? Det ville finalistene fra Fredrikstad finne ut av. Vi valgte temaet fordi vi ville forske på noe som ungdom generelt, inkludert vi selv, er opptatte av, sier Martin Nielsen. Han går på medier og kommunikasjon ved Glemmen videregående skole, og sammen med medelevene Lars Emil Johannessen, Eirik Lavik, Atli Thor Bjarnason og Kristoffer Andreassen har han undersøkt ungdoms vaner og holdninger når det gjelder ulovlig nedlasting av musikk. Nedlastning er vanlig Det er velkjent at mange ungdommer laster ned mye musikk og annet opphavsrettslig beskyttet materiale, og at mye av denne nedlasting skjer ulovlig. Plate- og filmbransjen er i harnisk og saksøker i øst og vest, uten at det ser ut til å stoppe den ulovlige nedlastingen. Samtidig begynner andre så smått å tilpasse seg den nye hverdagen: Bandet Radiohead la for eksempel nettopp sitt nye album ut på nettet til fri nedlasting. De som ville, kunne betale for platen, og de bestemte selv hvor mye de ville betale. Stuntet bekreftet at nedlasting forlengst har blitt en kultur. Vi fikk bekreftet at nedlasting er veldig vanlig. Det som overrasket oss mest, var hvor tidlig man begynner: Våre yngste respondenter går i åttende klasse, og de hadde allerede full peiling, sier Martin. Favorittmusikken kjøpes i butikken Nå er det jo ikke akkurat noen nyhet at ungdom laster ned musikk ulovlig. Derfor ville Glemmenelevene undersøke hvorfor det skjer. De fant mange ulike forklaringer: Man slipper å måtte bruke mye penger på å kjøpe musikken, det er enklere enn å gå i butikken, mange laster ned musikk de er nysgjerrige på, eller musikk som de uansett ikke ville betalt for. Eller nedlastingen kan være en protest mot opphavsrettslovgivningen. Favorittmusikken sin kjøper ungdom derimot ofte i butikken, for å få en original albumutgave, eller fordi de vil støtte artisten. Jenter med dårlig samvittighet Gruppens resultater viste også at nedlastingen avtar med alderen, og at jenter og gutter laster ned like mye, men jenter er mer tilbøyelige til å ha dårlig samvittighet etterpå. Generelt har ikke ungdom sterke samvittighetskvaler over å laste ned musikk ulovlig. En av ungdommene som ble intervjuet i undersøkelsen, mente at han drev med kopiering, ikke stjeling. Han lastet ned musikk, men ville aldri finne på å stjele en cd i butikken. De fem guttene valgte en kombinasjon av spørreskjema og intervjuer i prosjektet sitt, og resultatet ble presentert som en film. Her intervjuet de både ungdom og fagpersoner. Svarene var stort sett som forventet, med ett unntak: Vi snakket med en artist, og han var veldig for nedlasting, for på den måten fikk han spredd musikken sin til flest mulig. Det overrasket oss litt, innrømmer Martin. Tekst: Kjerstin Gjengedal Illustrasjon: Margareth haugen Lykkejegerne Finalistene fra Stavanger Katedralskole gikk rett til kjernen i tilværelsen da de skulle gjennomføre sitt forskningsprosjekt: De har forsket på hva som gjør ungdom lykkelige. Vi vurderte mye forskjellig, men vi endte med å forske på lykke fordi vi ville undersøke noe som berører oss i hverdagen, sier Andreas Thorsdalen Tveit når han skal forklare hvorfor gruppen hans valgte noe så diffust og abstrakt som lykke. Dessuten virket det som det er forsket lite fra før på hva lykke innebærer for ungdom. Rike men lykkelige? Norge er flere ganger kåret til verdens beste land å leve i, og norsk ungdom burde være blant de lykkeligste på jorden i hvert fall dersom lykke måles i materiell velstand. Gruppen, som for øvrig besto av Birgitte Kongsgård, Erlend Stene og Elise Waldenstrøm, var interessert i å finne ut hvordan lykke fordeler seg i forhold til økonomisk og kulturell bakgrunn. Kort sagt: Er ungdom i fattige land like lykkelige som oss? Palestinske flyktninger er også lykkelige Stavanger Katedralskole har en vennskapsskole i flyktningeleiren Shatila i Libanon, en leir for palestinske flyktninger, og elever fra denne skolen ble respondenter i undersøkelsen ved siden av elever fra Stavanger. Vi har hatt god kontakt med disse elevene gjennom et prosjekt som kalles Internasjonal Solidaritet, som har gått over flere år. De var veldig glade over å hjelpe oss, og vi har kontaktet dem etterpå og fortalt om hovedfunnene våre, forteller Andreas. Det viste seg nemlig at til tross for forskjellene i trygghet og levestandard, oppga elevene i Libanon at de var nesten like lykkelige som de norske elevene, som ikke overraskende befinner seg i øverste del av lykkeskalaen. De palestinske ungdommene hadde også en fremtidsoptimisme som nesten kunne måle seg med den norske. Har lært mye Ungdommenes opplevelse av lykke ble sortert etter en mengde andre variable, alt fra religion og familieforhold, til fritidsaktiviteter og materiell rikdom. Den viktigste forskjellen er at de norske elevene oppgir at venner er veldig viktig for deres lykke, mens for de palestinske elevene betyr religion og familie mye mer. Det kan nok ha noe med deres kulturbakgrunn å gjøre, tror Andreas. I tillegg til å lære om egen og andres lykke, har gruppen lært en hel del om organisering og om hvor viktig det er med tydelig kommunikasjon. Vi har utført alt arbeidet på fritiden, og det har nok gått en del ut over andre ting. Likevel har i hvert fall jeg hatt det kjempegøy. Jeg har lært mye som også vil bli nyttig senere, forteller Andreas. Tekst: Kjerstin Gjengedal 8 9

6 : holbergprisen på forskningsdagene Mett av matpakken Forsker Eldbjørg Fossgård får god innsikt i barnas matpakkevaner under Forskningsdagene Holbergprisen i skolen deltok på Forskningsdagene i Bergen 2007 med forskningsstasjonen Skolemat under lupen. Hva har du med deg i matpakken din? Spiser du den opp? Hva er drømmematpakken din? Matpakken vår feirer snart 70 år, og fremdeles har de fleste norske skolebarn med seg matpakke på skolen. Skiver og knekkebrød med ost og fårepølse er det vanligste - og kanskje litt frukt og grønt. Er det stor forskjell på matpakkene i klassen din? Smører du matpakken din selv eller er det mamma eller pappa som hjelper deg? Ser du forskjell på om mamma eller pappa smører matpakken? Det ble en interaktiv matpakkestasjon hvor samtaler, spørreskjema og dataprogram til sammen gav en spennende innsikt i bergenske barns skolematvaner. Stasjonen ble utviklet i samarbeid med vinnere av Holbergprisen i skolen 2006 og forskere fra Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Bergen. Elevene fra Bergen Handelsgymnasium vant 1. pris i 2006 med prosjektet: Ungdom og skolematvaner. To problemstillinger var sentrale i elevenes arbeid: Er det forskjell på jenters og gutters skolematvaner, og er det forskjell i matvaner hos elever som går på en skole med kantine sammenlignet med elever fra en skole uten kantine? Elevenes resultater viser interessante forskjeller mellom kjønn og mellom skoler: Jenter har generelt noe sunnere matvaner enn gutter men spiser mer snop! Elever på skole uten kantine kjøper oftere hurtigmat og er mindre fornøyd med spisemiljøet enn elever på skole med kantine. Tale Bjerknes fra Bergen Handelsgymnasium hjelper to nysgjerrige gjennom matpakkeforskningen På Forskningsdagene fikk vi være med på å skape blest om viktigheten av gode matvaner og sunt kosthold hos sjetteklassingene og dataprogrammet om matpakken var veldig populært. Vi fikk mange morsomme og relevante tilbakemeldinger fra elevene. Forskningsdagene gjorde at vi også fikk skape blest om viktigheten av gode matvaner og sunt kosthold hos skoleelever. Den september deltok vi på Forskningsdagene i Bergen med forskningsstasjonen Skolemat under lupen. Bakgrunnen var at vi høsten 2006 gjorde en studie av ungdoms skolematvaner ved to videregående skoler i Bergen. Samtidig var matpakketradisjonen i Norge og barn og unges skolematvaner valgt ut som ett av flere tema for Forskningsdagene. Samarbeid med kulturforskere Forskningsstasjonen om matpakken ble planlagt sammen med forskerne, Gry Heggli, Eldbjørg Fossgård og Bente Alver, fra Kulturstudier ved Universitetet i Bergen. Vi hadde flere møter med forskerne i løpet av våren. I tillegg til en stand, planla vi et miniforedrag og en muntlig presentasjon av vår egen undersøkelse. Fokus på sunn matpakke Siden Forskningsdagene har besøk av skolelever, ville vi benytte anledningen til å gjøre en liten undersøkelse av 6. klassingers matpakkevaner mens de besøkte standen vår. Til dette utarbeidet vi et eget spørreskjema. Vi laget også et lite dataprogram der elevene kunne sette sammen sin egen matpakke og få tilbakemelding på om sammensetningen gav passe mengde kalorier i forhold til kjønn og alder. På selve Forskningsdagene laget vi standen slik at den blant annet hadde eksempler på sunne matvarer og informasjon om matpakketradisjonen i Norge. Den første dagen hadde vi besøk av elever fra ulike Bergensskoler. Elevene svarte på spørreskjemaene, Gutter og jenter har ulik matpakke Den andre dagen var det familiedag. Her holdt Eldbjørg Fossgård et kort foredrag om matpakkens historie i Norge, og vi fikk presentere vår egen undersøkelse og de foreløpige resultatene fra spørreskjemaene fra dagen før. Det var interessant å se at mange av de samme forskjellene vi fant mellom jenter og gutter i den videregående skolen også kunne sees hos 6. klassinger. Det var inspirerende å få lov til å være med på Forskningsdagene. Det var særlig lærerikt å måtte tenke gjennom hvordan vi på en god måte kan formidle forskningsresultater, og selvsagt hyggelig å få presentere egne funn. Det å være med på Tekst: Tale Litlere Bjerknes, Christina Borge, Troy Nøstdal og Silje Vevle Nordtvedt - elever ved Bergen Handelsgymnasium Foto: Forskningsdagene i Bergen / Paul Sigve Amundsen, SIRI BREISTEIN Om forskningsdagene Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter. Arrangementene favner alt fra foredrag, demonstrasjoner, debatter og åpent hus til revyer, torgboder og konkurranser. Forskningsdagene i Bergen er et bredt samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene i byen og et utvalg samarbeidspartnere fra det lokale næringsliv. 10

7 : Lærerstipend : tidligere finalist Kunsten å ta elevene på alvor Tenk deg at du står utenfor en tradisjonell norsk skolebygning. Over inngangsportalen henger en stor banner med teksten: - Her utvikles skapende, lekende og utforskende mennesker. Ville du hatt lyst til å gå på den skolen? Små barn utforsker spontant verden rundt seg og de lærer å beherske den gjennom egen skapende virksomhet. Utfordringen for oss lærere er å fange opp denne kraften i alle elevene våre og dra nytte av den i læringsarbeidet. Derfor er det viktig å benytte elevaktiviserende undervisningsmetoder, som eksempelvis elevforskning. Skoleprosjektet tar elevene på alvor Holbergprisen i skolen gir drahjelp til en slik pedagogisk tilnærming. Det skyldes flere faktorer: En faglig utfordring som pirrer nysgjerrighet og konkurranseinstinkt hos både elever og lærere. Metodisk veiledning, klare frister og tydelige krav både til forskningskvalitet og formidlingsevne. Kontakt med og veiledning fra forskere som tar elevforskning på alvor. Elevenes produkter løftes opp og synliggjøres gjennom prisutdeling, fagseminar og pressedekning. Og sist, men ikke minst: En anledning til å møte elever og lærere fra andre skoler som forsker på tilsvarende problemstillinger. Kontakt med språkforskere gir inspirasjon Vennesla videregående skole har deltatt to ganger i Holberprisen i skolen. Gjennom forskningsprosjektet 12 har vi fått kontakt med språkforskere ved universiteter og høgskoler over hele landet. Det har vært en solid støttet for oss som lærere og inspirert elevene i deres forskningsprosess. Samtidig ser vi at det gir forskerne en mulighet til å formidle resultatene av sine arbeider til et bredere publikum. De elevene som vi i dag har i videregående skole er morgendagens studenter. Derfor er det spennende å se at flere av elevene som har deltatt i Holbergprisen i skolen i ettertid har valgt å studere norsk. Det er mye vi fremdeles ikke vet om den verden vi lever i. Vi gleder oss til å forske videre, gjerne i samarbeid med Holbergprisen i skolen. Tekst: Ragna Tørdal, Jone Nyborg og Oddvar Engan, Vennesla videregående skole foto: Scanpix / Holbergprisen Om DialektXperten 13 elever fra Vennesla videregående skole fikk i 2005 førstepris for prosjektet: Mysteriet om Vennesladialekten. Dialekt og identitet i Vennesla. I tillegg til intervjuer med språkforskere, intervjuet elevene 46 ungdommer i alderen år om deres holdning til egen dialekt. Året etter, i 2006, fikk tre lærere ved Vennesla videregående skole lærerstipendet på kr for prosjektet Multietnolekter i Norden. Begge disse forskningsprosjektene er i dag en del av arbeidet med DialektXperten, en digital læringsressurs som utvikles ved Vennesla videregående skole i samarbeid med elever, lærere og språkforskere over hele landet. Om lærerstipendet Læreren er en sentral ressurs og inspirasjonskilde i skoleprosjektet, og Holbergprisen i skolen ønsker å fremheve lærerens rolle i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elever i den videregående skole. Derfor deler Holbergprisen ut et lærerstipend på kr. Målet er at lærerne skriver ned sine erfaringer fra prosjektene som elevene har gjennomført. Evalueringen fra lærerne fungerer som en viktig rettesnor i det videre arbeidet med Holbergprisen i skolen. Rapporten blir levert inn sammen med elevprosjektene den 1. november og vurdert av en fagjury. Vinneren av lærerstipendet blir invitert til Bergen og får utdelt stipendet under den offisielle skoleprisutdelingen på Bergen katedralskole. I november 2005 kom Ole Magnus Mostad til Bergen for å ta imot 2. pris i Holbergprisen i skolen, sammen med sine medforskere fra Glemmen videregående skole. To år etterpå er han tilbake, denne gangen som student ved Universitetet i Bergen. Selv påstår han at Holbergprisen hadde en finger med i spillet da han skulle velge studiested. Da jeg var i Bergen i forbindelse med Holbergprisen, ble jeg jo litt kjent med byen. Jeg fikk inntrykk av at det var en kompakt og personlig by, og jeg trodde jeg kunne trives her. Jeg har ikke angret på at jeg valgte Bergen. Oslo blir litt for stor og upersonlig, forklarer han. Forsket på medier og vennskap Ole Magnus gikk på medier- og kommunikasjonslinjen ved Glemmen videregående skole, og det gjenspeilte seg i forskningsprosjektet han og gruppen valgte for to år siden: De undersøkte hvordan ungdom bruker forskjellige medier, som mobiltelefon og MSN, for å utvikle og vedlikeholde vennskaps- og kjæresteforhold. Nå når han studerer medievitenskap, har han fått et litt mer reflektert forhold til prosjektet. Særlig har jeg tenkt på det med mobiltelefoner. Det har jo vært en voldsom utvikling når det gjelder bruk av nye medier, og mobilen er på en måte et uttrykk for alt dette. Før brukte vi mobilen til å ringe hjem og si fra at vi ikke nådde hjem til middag. Nå bruker vi den til bilder og internett. Vi sender jo ikke postkort lenger. Mobilen har overtatt veldig mange funksjoner, forteller Ole Magnus. Dialekt og mobil Han ser ikke bort fra at mobiltelefonen kan være noe å ta for seg når tiden kommer for oppgaveskriving litt senere i studiet. Fra Holbergfinalist til student Ole Magnus Mostad forsket på ungdom og medier da han deltok i Holbergprisens skoleprosjekt for to år siden. Nå er han bitt av mediebasillen. Jeg tror det er mange innfallsvinkler til mobilbruk som jeg kan få bruk for i studiet. Tenk på språkbruk i tekstmeldinger, for eksempel. Tekstmeldinger er jo en slags muntlig sjanger, man bryr seg ikke så mye om store og små bokstaver eller grammatikk. Det brukes mye dialekter. Det kunne vært gøy å se nærmere på sånne ting. Selv ringer Ole Magnus når han skal holde kontakten med familie og venner hjemme i Fredrikstad, eller han bruker Facebook, det siste skuddet på stammen av nye kommunikasjonsmidler. Hjem som lærer? Etter bachelorgraden i medievitenskap planlegger han å ta ett år med pedagogikk, før han satser på å dra til Oslo for å ta mastergrad i journalistikk. Og selv om Ole Magnus tenker seg en jobb i media i første omgang, er han ikke fremmed for tanken på å arbeide som lærer på linjen han selv gikk på. I så fall vil han møte høye forventninger, for elever fra denne linjen har nå fått andrepris i Holbergprisens skoleprosjekt to år på rad. Nå er det jo nesten blitt en tradisjon at Glemmen får andreprisen, ler han. Tekst og foto: Kjerstin Gjengedal I 2005 vant Ole Magnus fra Glemmen videregående skole 2. prisen med forskningsprosjektet: Vennskap og kjærlighetsforhold gjennom medier. Prosjektet skrev han sammen med Camilla Brække, Victoria Amundsen, Madeline Ulsness og Ida Larsen. I dag er Ole Magnus student ved Institutt for Informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

8 FOTO: Tove K. Breistein Vil du være med å forske? Holbergprisen i skolen inviterer hvert år videregående skoler over hele landet til å bli med å forske - og kanskje har du og klassen din lyst til å være med? Hva er det som gjør oss lykkelige? Er du lykkelig? Og er det mulig å måle lykke? Mange søker til fotballens supporterkultur. Hva er det med denne kulturen som er så fascinerende og tiltrekkende? Ungdom er mest aktive på ulovlig nedlastning via internett men gjør det dem til forbrytere? Søknadsfrist for 2008 er 1. mars. Du finner mer informasjon på e: Dette er bare noen av de mange spørsmål som mer enn 300 elever har forsket på i høst. Det er sikkert mange andre spørsmål som du og klassen din lurer på, og som dere kunne tenke dere å finne mer ut av. Send oss noen ord og bli med å forske

9

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1 !""# $ % Holbergprisen i skolen 1 FORORD Denne forskningsrapporten er utarbeidet av fire elever fra VK1 ved Bergen Handelsgymnasium i Bergen. Elevene som har deltatt i prosjektet er Tale Bjerknes, Christina

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2014 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og alle barna som skal begynne nå i august har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Hvem er dagens ungdom? magasin om Holbergprisen i skolen 2006 / 2007

Hvem er dagens ungdom? magasin om Holbergprisen i skolen 2006 / 2007 Hvem er dagens ungdom? magasin om Holbergprisen i skolen 2006 / 2007 Uten nysgjerrighet stopper Norge! Mange ser på forskning som en litt livsfjern aktivitet som drives av særlig interesserte, på god avstand

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER I VÅR TID I dette kapittelet skal du lære om: - Hva nyreligiøsitet er - Tenkemåter og fremgangsmåter i alternativbevegelsen - Fornyelse av gamle naturreligioner NOEN VIKTIGE

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen Rødtvet skole Den ElevVill festivalen Egen skrevet rap tekst fra en gruppe på 3.trinn. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2014/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Fortellerkunstner Per

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina er et naturlig samlingssted for våre 1350 elever og 230 ansatte. Vi er 7 ansatte fordelt på5 årsverk og har ca 1000 besøkende hver dag.

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

www.fiboline.no 18.02.2012 Gjett tre kort Mastermind www.fiboline.no Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

www.fiboline.no 18.02.2012 Gjett tre kort Mastermind www.fiboline.no Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI www.fiboline.no Utstyr En kortstokk Gjett tre kort Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person trekker tre kort

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og

Detaljer

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. Årsplan 2016 og vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE Satsingsområde Årsmål

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer