Markeder og markedsmuligheter for småskala matproduksjon på Agder

Transkript

1 Forprosjekt Markeder og markedsmuligheter for småskala matproduksjon på Agder Sluttrapport Foto: Julemarkedet på Dyrskuplassen, Evje 2002 (K.E. Steindal) *) Med småskala matproduksjon menes i denne sammenheng mat som gjennom sin produksjonsmåte og opprinnelse har en slik egenart at kundene oppfatter de som spesielle Prosjektleder Kirsten Engeset Steindal Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen - Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelingen SND Agder

2 Forord Myndighetenes satsing på utvikling av småskala matproduksjon vil kunne gi Agder-jordbruket nye muligheter. Med småskala matproduksjon menes i denne sammenheng mat som gjennom sin produksjonsmåte og opprinnelse har en slik egenart at kundene oppfatter de som spesielle. Forprosjektet ble satt i gang etter initiativ fra Fylkesmannens landbruksavdeling på Agder (FMLA) fordi en av de største flaskehalsen for å lykkes med satsing på småskala kvalitetsprodukter, er at både produsenter og veiledere for Agder-jordbruket har for liten markedskunnskap. Ønsket var å få mer kunnskap når det gjelder markeder og markedsmuligheter for slik produksjon. Hovedmålet med forprosjektet var å identifisere og øke kunnskapen om markeder, markedskanaler og distribusjon av mat fra småskala kvalitetsproduksjon, med det mål å kunne formidle denne kunnskapen til produsenter som vil drive egen produksjon, foredling og/eller omsetning. Prosjekteiere har vært FMLA i begge Agderfylkene og SND Agder. Styringsgruppa har bestått av Håvard Næss Thomassen fra SND Agder, Hans Birger Nilsen fra FMLA i Aust-Agder, Arne Hjulstad og Unni Svagård fra FMLA i Vest-Agder. Prosjektleder har vært Kirsten Engeset Steindal med kontorplass hos Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen. Brekkestø den 30. april 2003 Arne Hjulstad, Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen Hans Birger Nilsen, Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelingen Unni Svagård, Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen Håvard Næss Thomassen SND Agder Kirsten Engeset Steindal prosjektleder (sign) 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Innledning Organisering og gjennomføring Organisering Gjennomføring Resultater og vurderinger Oppsummering av intervjuer med ulike aktører: Grossister Kjeder: Foredlingsindustri: Hotell og restauranter Andre markedskanaler: Organisasjoner: Produsenter: Kompetansebedrifter Kurs og møter Deltagelse på kurs og møter Presentasjon prosjektarbeidet på ulike møter: Kartlegging av småskala produsenter på Agder Resultatvurderinger etter spørreundersøkelsen Evaluering Regnskapet for prosjektet Regnskap for perioden 1. mai 2002 til og med 28. februar Regnskap: En ekstra måned 1. mars til og med 31. mars Forslag til aktuelle arbeidsområder for et hovedprosjekt Skape nettverk mellom ulike aktører i markedet på Agder Merkevareoppbygging Markedsplasser Styrke de som er etablert Opplæring og kompetanseheving Vedlegg 1 Vedlegg 2 Sammendrag fra Norsk Landbrukssamvirke om Bondens marked Spørreskjema og resultater av spørreundersøkelse blant produsenter 3

4 Sammendrag Hovedmålet med forprosjektet var å identifisere og øke kunnskapen om markeder, markedskanaler og distribusjon av mat fra småskala kvalitetsproduksjon. Kunnskap på dette området vil ha avgjørende betydning for om vi lykkes eller ikke i en satsing på småskala matproduksjon. Prosjekteiere har vært FMLA i begge Agderfylkene og SND. Prosjektleder har vært Kirsten Engeset Steindal med kontorplass i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Gjennom intervjuer er det innhentet informasjon fra personer innenfor ulike aktører i markedet på Agder. Dette gjelder grossister, kjeder, foredlingsindustri, andre markedskanaler, organisasjoner, produsenter og Kompetansenettverket for Agder v/ NORCONSERV i Stavanger. I forprosjektet ble det gjennomført en kartlegging av småskala produsenter i begge Agderfylkene. Disse produsentene fikk tilsendt et spørreskjema hvor spørsmålene i hovedsak dreide seg omkring hvilken form for markedsføring, salgskanaler og samarbeid de benyttet seg av. Samtidig fikk vi innblikk disse produsentenes syn på fremtiden. Det som kjennertegner de spurte er at produksjonen foreløpig ikke er hovednæringen på gården, men de har ønske om at den skal kunne bli det på sikt. De som har svart er for det aller meste positive og ser lyst på fremtiden. Etablering av faste markedsplasser vil gjøre det lettere å øke produksjonen av spesialprodukter fra landbruket på Agder. Det ble også innhentet informasjon og knyttet kontakter gjennom deltagelse på ulike møter. Prosjektarbeidet har også blitt presentert på ulike møter i regi av det offentlige og landbrukets organisasjoner. Ved siden av diverse kartlegging har prosjektleder i perioden vært involvert i arbeidet med Landbrukets julemarked 2002 på Dyrskuplassen på Evje og tilrettelagt og gjennomført møterunde for representanter fra NORCONSERV. I forprosjektperioden ble det sendt søknad til Norsk Landbrukssamvirke for at Sørlandet skulle få tildelt et av pilotene for Bondens marked i Denne søknaden ble imøtekommet og Agder tar sikte på å få gjennomført fem Bondens marked siste halvdel av 2003 med åpning 9. august. Hovedkonklusjonen av forprosjektet er at det i det videre arbeid blir viktig å få etablert Bondens marked og andre markedsplasser for direkte salg av produkter fra landbruket på Agder. Det blir viktig å støtte opp omsettere og produsenter som allerede er i markedet. Det gjelder blant annet de etablerte gårdsbutikkene, Setesdal Mat, Landhandel1 og Agder bær og grønt. Det er også viktig å bidra til å fremskaffe merkevarer fra Agder som gjennom sin produksjonsmåte og/eller opprinnelse blir spesielle i forbrukerens øyne. Merkevaren kan være et produkt fra en liten del av Agder og/eller et eget merke som gjelder all småskalamat produsert på Sørlandet. Hvis vi lykkes i dette, vil det gjøre det mulig å komme inn i de store etablerte kjedene med produkter fra Sørlandet. Framover blir det viktig å skape nettverk mellom ulike aktører i markedet på Agder. Det bør skapes et felles forum for markedsaktørene på Agder med spesiell interesse for nisjeprodukter. Dette vil kunne gi økt markedskompetanse og verdiskapning for alle parter. 4

5 1. Innledning Jordbruket på Agder er preget av små driftsenheter, som har begrensede muligheter for å delta i den rasjonaliseringsprosessen som nå foregår i norsk landbruk. Landbrukets foredlingsindustri er også kraftig redusert på Agder de senere år, slik at det er nødvendig å ta vare på den lokale foredling som er igjen og samtidig utvikle nye muligheter. Behovet for å tenke nytt og alternativt i forholdet til store volumer og lave priser er påtrengende. Vi har et mangfoldig landbruk med små driftsenheter. De små enhetene og faglig dyktige produsenter er den beste garanti for produksjon av spesialiserte matvarer av høy kvalitet. Begge fylkene har gjennom sin kultur, identitet og særpreg fortrinn som må utnyttes. Samtidig har landbruksnæringen på Agder en rekke produkter som kan gi gode muligheter til å lykkes med nisjeproduksjon av spesialiserte matvarer. Myndighetenes satsing på utvikling av småskala matproduksjon vil kunne gi Agder-jordbruket nye muligheter. Med småskala matproduksjon menes i denne sammenheng mat som gjennom sin produksjonsmåte og opprinnelse har en slik egenart at kundene oppfatter de som spesielle. En av de største flaskehalsene for å lykkes med satsing på småskala kvalitetsprodukter er at både produsenter og veiledere for Agderjordbruket har for liten markedskunnskap. For å lykkes trenger vi å innhente mer kunnskap på områdene marked, markedskanaler, distribusjon og nettverksbygging. Denne kunnskapen finnes det noe av, men den er spredt, og ofte knyttet til bestemte produksjoner. Kunnskap på dette området vil ha avgjørende betydning for om vi lykkes eller ikke i en satsing på småskala matproduksjon. Hovedmålet med forprosjektet er å identifisere og øke kunnskapen om markeder, markedskanaler og distribusjon av mat fra småskala kvalitetsproduksjon med det mål å kunne formidle denne kunnskapen til produsenter som vil drive egen produksjon, foredling og/eller omsetning. Gjennom dette forprosjektet søkte Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder v/ landbruksavdelingene og SND å: identifisere markeder og markedskanaler for mat fra småskala kvalitetsproduksjon - først og fremst på Agder skaffe oversikt over ressurspersoner og institusjoner med hensyn til marked og markedsføring av slike produkter innhente kunnskap om markedets oppfatning av og behov for mat fra småskala kvalitetsproduksjon, hvilke krav som settes med hensyn til volum, kvalitet, produksjonsmåte, merking, emballasje og leveringsdyktighet identifisere problemer eksisterende/tidligere produsenter har erfart knytte kontakter mellom produsenter og omsetningskanaler for slike produkter identifisere eksisterende og potensielle produsenter av mat fra småskala kvalitetsproduksjon og stimulere disse til produksjon og samarbeid med andre identifisere aktuelle samarbeidsformer særlig hva angår markedsføring produsenter i mellom, mellom industri (foredlingsaktører/omsetningsledd) og produsent, mellom produsenter og serveringsbedrifter, og mellom eventuelle andre aktører i markedet bidra til å skape en positiv holdning til produksjon av småskala matproduksjon hos matprodusenter på Agder gjennom konkrete resultater av prosjektet begynne å bygge opp markedskompetanse hos produsentene av mat fra småskala kvalitetsproduksjon 5

6 2. Organisering og gjennomføring 2.1 Organisering Prosjekteiere har vært Fylkesmannens landbruksavdelinger (FMLA) i begge Agderfylkene og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, SND-Agder. Styringsgruppa har bestått av Håvard Næss Thomassen fra SND-Agder, Hans Birger Nilsen fra FMLA i Aust-Agder, Arne Hjulstad og Unni Svagård fra FMLA i Vest-Agder. Prosjektleder har vært Kirsten Engeset Steindal med kontorplass i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Forprosjektet har hatt en budsjettramme på kr ,- og det har vært 100% statlig finansiert. Finansieringsformen bidro til at det har vært enklere å innhente nyttig informasjon fra ulike aktører i markedet. Prosjekteierne så det nødvendig å ta initiativ til dette forprosjektet for å stimulere og fokusere på Verdiskapningsprogrammet for mat. 2.2 Gjennomføring Følgende hovedaktiviteter (HA) er utført i forprosjektet: HA-1 Utarbeidelse av prosjektplan for forprosjektet prosjektoppfølging og rapportering. Utarbeidelse av rapport fra forprosjektet og prosjektplan for hovedprosjekt Forberedt og gjennomført fem møter i styringsgruppa HA-2 Gjennom intervjuer er det innhentet informasjon fra personer innenfor ulike aktører i markedet som: o Grossister, matvarekjeder, foredlingsindustri og andre markedskanaler o Organisasjoner og produsenter. o Kompetansenettverket for Agder/NORCONSERV HA-3 Gjennomført en kartlegging av småskala produsenter i begge Agderfylkene. o Det er blitt sendt ut en spørreundersøkelse til 91 produsenter med en svarprosent på 36 i Aust-Agder og 46 i Vest-Agder. HA-4 Innhentet informasjon og knyttet kontakter gjennom deltagelse på ulike møter som: o Landssamling for matkontakter i regi av SND sentralt o Seminar i Bergen i forbindelse med Bønder i Byd`n, høsten 02 o Møter/kurs vedrørende økologisk landbruk o Møte med representanter fra Iveland kommune HA-5 Presentert prosjektarbeidet på ulike møter: o Ledermøtet i Aust og Vest-Agder Bondelag o Fellessamlingen for landbruksforvaltningen i Vest-Agder o Evaluerings-/strategimøte for Landbrukets Julemarked o Økologisk fagdag Evje, sauemøte Bykle og repr.skapsmøte Norsk Gardsmat HA-6 Annet o Delaktig i arbeidet med Landbrukets Julemarked på Evje 7. desember 02 o Tilrettelagt og gjennomført møterunde for representanter fra NORCONSERV o Vært pådriver for å få et av pilotene for Bondens Marked etablert på Agder o Dagskonferanse om næringsutvikling i regi av VA Fylkeskommune o Matmesse inkludert seminar om matmerking på Lillestrøm o Temakveld i Kvinesdal om aktuelle selskapsformer 6

7 3. Resultater og vurderinger 3.1 Oppsummering av intervjuer med ulike aktører: Grossister Etter møtet med flere grossister er det spesielt Matgrossisten Sør i Kristiansand som vil egne seg som kanal for spesialprodukter fra landbruket på Agder. Dette er en grossist som i lang tid har vært opptatt av kvalitet og merkevarer fremfor pris. Denne grossisten deltok på nittitallet i et samarbeid med andre aktører i næringsmiddelbransjen på Agder og det ble i den forbindelse utarbeidet et merkenavn: Det beste fra din egen landsdel En grossist er i utgangspunktet et fordyrende ledd, men for mange og spesielt større produsenter vil en grossist være en viktig kanal for å nå ut i butikker, storhusholdning og restauranter Kjeder: NorgesGruppen Kjedene setter strenge krav med hensyn til volum og pris. Det kan gjøre det vanskelig å satse på disse kanalene med det første. Når vi har fått frem en merkevare fra Sørlandet i en viss mengde, kan NorgesGruppen bli en aktuell kanal. Produktene vil da kunne bli solgt gjennom NorgesGruppens butikker i andre deler av landet. I Rogaland har NorgesGruppen satset på prosjektet Beine Veien i utvalgte Meny- og Sparbutikker. Hensikten med konseptet er å få ferskere mat levert raskeste vei fra produsent til butikk. Kravet er at de spesielle foredlede produktene skal ha god kvalitet, og bonden må være tilstede i butikken et visst antall ganger i løpet av året. I Rogaland har trettifem produsenter og ti butikker deltatt i Beine Veien - prosjektet. Produktene som er med i Beine veien ligger sammen med andre varer i butikken, men skiller seg ut fra det andre gjennom merkeording, og i det siste er det hengt opp store gjenkjennelige plakater som viser at her finns det Beine Veien -produkter. Hvis de etter hvert lykkes med Beine Veien -konseptet i Rogaland, vil nok NorgesGruppen utvide dette konseptet til andre deler av landet. Da vil det være viktig at produsentene på Agder kommer på banen. Coop Coop kan bli en samarbeidspartner i forbindelse med en form for butikk i butikk. Det vil si at et sted i tilknytning til butikken gjøres om til et torv hvor bønder fra distriktet står og selger sine ferske kvalitetsvarer. Dette kan bli et fast innslag i butikken for eksempel hver fredag og lørdag. Coop-ledelsen mener at lokalt produsert mat vil øke i årene som kommer. Coop ønsker å bidra i den sammenheng, men krever at alle produsenter av mat, også de små, må ha et kvalitetssystem. Coop kan bidra blant annet gjennom å sponse, inspirere, gi hylleplass, delta i aktiviteter, lage egen merkevare og ha en positiv policy. Coop Nordens perspektiv for produktinnkjøp til sine butikker er at 28% vil være internasjonale merker, 50% vil være riksprodukter og 22% vil være regionale og lokale produkter. 7

8 3.1.3 Foredlingsindustri: Foredlingsindustrien kan bli et viktig redskap for produsenter av småskala matprodusenter, men samvirkeslakterier er det snart ingen igjen av på Sørlandet. Slakteriet i Kvinesdal reduserer også sin aktivitet. Dette bør medføre at Norsk Kjøttsamvirke inngår samarbeid med andre aktører innenfor samme bransje her på Agder. De viktigste aktørene i markedet på Sørlandet er TINE Meieriet Sør - Setesdal, slakter Eide AS og Sand Mølle. Det som kjennetegner alle disse er at de er nisjeorientert. Alle er bevisst på kvalitet og er opptatt av opprinnelsesmerking. I tillegg har de mulighet til å være mer fleksible med hensyn til utprøving av spesialprodukter enn de store organisasjonene. Norsk Kjøtt tenker volum, men har lagt opp ordninger for produsenter når det gjelder returkjøp. På grunn av lange avstander kan det bli en kostbar frakt for de som ønsker å være med på denne ordningen. Norsk Kjøtt er i ferd med å legge forholdene bedre til rette for produsenter som ønsker å ta sitt eget kjøtt i retur Hotell og restauranter Småskala mat til hotell og restauranter har nok størst mulighet gjennom de små selvstendige kurs-/overnattingsstedene. I følge denne næringen er råvarekostnadene bare en liten del av utgiftsbildet, og derfor kan bruk av lokal mat være et konkurransefortrinn i forhold til de store hotellkjedene. Vi har allerede matprodusenter i området rundt Kvinesdal som har avtale med restauranten Bølgen & Moi. Bølgen & Moi er anerkjent og har restauranter flere steder i Norge og eierne er opptatt og stolt av sin oppvekst i Kvinesdal. Selv om restauranten deres er lagt ned i Kvinesdal, ønsker de i utgangspunktet å kjøpe råvarer fra hjemtraktene til sine bedrifter rundt om i landet. Til og med veden til alle sine restauranter kjøper de fra bønder i Kvinesdal Andre markedskanaler: Bondens marked: Bondens marked er et konsept for et sted der forbruker kan kjøpe varer direkte fra den som har høstet, avlet, fanget, syltet, bakt, røkt eller på annen måte foredlet produktene. I andre land, som for eksempel Sverige, Storbritannia og USA, er Bondens marked (Farmers Market) en suksess. Norsk Landbrukssamvirke har i samarbeid med Norsk Gardsmat rettighetene til Bondens marked og det er ansatt en sentral prosjektleder. Med felles start 9. august 2003 vil syv pilotområder i landet avholde Bondens Marked. Etter søknad gjennom forprosjektet, har Agder fått tildelt et av pilotarrangementene. Dette er en unik mulighet for matprodusenter på Agder til å få markedsført og solgt sine produkter. I tillegg til 9. august skal pilotene arrangere tre til fire markeder utover høsten (Vedlegg 1) Dyrskuplassen på Evje er nyrestaurert og egner seg godt som markedsplass for småskala matproduksjon og andre produkter laget på gårdene. Plassen ligger sentralt til for bønder både fra Aust- og Vest-Agder. Dette viste julemarkedet som ble gjennomført 7. des 02. Markedet hadde en omsetning på langt over kr ,-. Matrelaterte produkter solgte mest og enkelte gikk tomme etter kort tid. De 35 deltagerne var svært fornøyd! 8

9 Felleskjøpet Rogaland Agder: Felleskjøpet Rogaland Agder har planer om etablering av en butikk i Sørlandsparken rettet mot vanlige forbrukere. I den forbindelse kom vi i dialog med ledelsen med tanke på et fast landbruksmarked inne i FK butikken. Gildeanlegget i Lillesand: Det nedlagte Gildeanlegget er kjøpt opp av Sand Mølle AS fra Grimstad. Flere næringsmiddelbedrifter har etablert seg i anlegget. Sand Mølle AS ønsker å knytte til seg enda flere bedrifter innenfor bransjen i de ledige lokalene. De har planer om å bygge opp en liten mølle for matmel og de ser positivt på å få etablert et landbruksmarked i tilknytning til anlegget. Gildeanlegget ligger meget strategisk plassert i forhold til ny E18 trasè. Gårdsalg: Det har etter hvert blitt etablert flere gårdsbutikker. Kundegrunnlaget for slik virksomhet er god i denne landsdelen med mye turister i vekstsesongen. Mange gårdsbutikker er etablert nær folketette områder og mange av eierne er organisert i Norsk Gardsmat (NGM). Norsk Gardsmat representerer et varemerke med deltagelse fra gardsbedrifter fra hele landet. De viktigste kriteriene for å være med i Norsk Gardsmat er mat direkte fra gården og lokalt særpreg. Etablering av Bondens marked i sentrale strøk vil kunne skape økt omsetning for de som driver direkte salg fra gården. Bygdeturisme: Flere gårdbrukere har i de senere årene satset på turisme som en del av virksomheten på gården. Denne kombinasjonen gir turistene opplevelse av natur, kultur og mennesker på nært hold, enten de ønsker overnatting, servering av mat og drikke eller aktiviteter og opplevelser av ulike slag. Mange av disse bedriftene er medlem av organisasjonen Norsk Bygdeturisme (NBT). Setesdal Mat: Produksjon og salg av god tradisjonell mat fra Setesdal er hovedsatsingen til Setesdal Mat. De kopler god tradisjonsmat sammen med ny teknologi og leverer maten ferdigpakket i vakuum og klar til oppvarming i mikrobølgeovn. Setesdal Mat vil kunne bli en viktig kanal for produsentene i området. Setesdal Mat er en av de første virksomheter som ble etablert i den gamle militærleiren på Evjemoen. Landhandel1: Denne virksomheten er stasjonert på Evje og er basert på abonnementsalg. De som er abonnenter får levert en kasse med økologiske grønnsaker og frukt hjemme på døren hver fjortende dag. Eierne ønsker i størst mulig grad å omsette lokale varer, og det er en viktig kanal for produsenter med økologiske produkter. Hvis denne omsetningsformen øker, vil det kunne gi et marked for økt produksjon av økologisk frukt og grønt. Av hensyn til arbeidsbyrden, tar de to ansvarlige sikte på å øke omsetningen til et nivå som gjør det mulig å ansette flere personer Organisasjoner: For å komme videre med småskala matproduksjon, må spesielt de tillitsvalgte og ansatte i landbrukets organisasjoner bli motivert for denne satsingen. Det trengs motivasjon og inspirasjon til å tenke annerledes enn man har gjort etter krigen. For mange kan satsingen på småskala matproduksjon og direktesalg lett kollidere med gamle ideologier. Holdningsendring tar tid og vil kreve ressurser og engasjement. 9

10 3.1.7 Produsenter: Hovedhensikten med dette forprosjektet var å få informasjon fra ulike markedskanaler. Det er derfor kun foretatt dybdeintervju med noen få produsenter. Disse produsentene har noe erfaring fra direktesalg enten fra gården, torv eller gjennom Internett. De få produsentene som er intervjuet, er entusiastiske med tro på fremtiden for det de holder på med. Spørreundersøkelsen ga et godt inntrykk av situasjonen. Jfr Kap Kompetansebedrifter I forbindelse med Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon er det opprettet et Kompetansenettverk for småskala matproduksjon, med fem regionale nav. Navene skal primært tilfredstille småskala matprodusenters matfaglige kompetansebehov. Agder er i denne forbindelse tilknyttet NORCONSERV i Stavanger som dekker Rogaland og begge Agder-fylkene. I tillegg er Gastronomisk institutt, Fagsenteret for kjøtt, Næringsmiddeltilsynet og Matmerk (tidligere Godt Norsk) viktige aktører fremover sammen med den kompetanse ansatte hos SND og FMLA sitter på. Ved siden av stor kompetanse har de fått tilført ressurser for å kunne bistå med gratis hjelp til produsenter og små næringsmiddelforetak som ønsker å satse på foredling og/eller omsetning av småskala matproduksjon. 10

11 4. Kurs og møter 4.1 Deltagelse på kurs og møter (ikke alle er omtalt her) Landssamlinger for matkontakter i SND og FMLA fra hele landet Disse samlingene har vært til stor nytte i arbeidet med forprosjektet. Disse samlingene har gitt inspirasjon og kunnskap, og i tillegg har det blitt knyttet viktige kontakter for det videre arbeidet. Seminar i Bergen i forbindelse med Bønder i Byd`n. Bønder i Byd`n er en matfestival hvor bønder fra Hordaland og Sogn og Fjordane inntok Torgallmenningen i Bergen med sine produkter. Fylkesmannen og Fylkeskommunen i begge fylkene var arrangører sammen med Bergen kommune. I tilknytning til arrangementet ble det arrangert seminar hvor blant annet dagsaktuelle problemstillinger innen mat og matproduksjon ble belyst. Møter/kurs vedrørende økologisk landbruk. I prosjektperioden har prosjektleder deltatt på kurs om økologisk landbruk på Agder for ansatte på landbrukskontorene. Ved siden av innhenting av kunnskap, har også disse møtene gitt viktige kontakter for det videre arbeidet. Styrking av det økologiske produsentmiljøet er viktig i forbindelse med satsingen på omsetning av småskala matvarer. De økologiske produsentene på Agder sitter på stor markedskunnskap gjennom lang erfaring med direktesalg og torvsalg. Seminar om matmerking som markedsmulighet i forbindelse med Matmessen i Lillestrøm Prosjektleder deltok på Matmessen i Lillestrøm med utstillere fra landet. I den forbindelse arrangerte Matmerk seminar om matmerking som markedsmulighet med flere interessante foredrag. I to av foredragene fikk vi belyst hvilken stor betydning merkeordninger har hatt for utviklingen av salget for deres produkt.. Det gjaldt barnematen Småfolk og Skotsk biff en suksess basert på kvalitet og opprinnelse. I prosjektperioden var en representant fra Matmerk på besøk hos FMLA i Vest-Agder for gjensidig orientering. Samling for arrangører av Bondens marked 2003 Prosjektleder deltok sammen med organisasjonssjefen ved Norges Bondelag Agder-kontoret på samlingen i Oslo for de som har fått tildelt pilotprosjektene for Bondens Marked. Ved siden av at representanter fra alle pilotene informerte om situasjonen i de respektive fylker, var det foredrag av lederen for Bondens marked i Sverige, Næringsmiddeltilsynet og NILF. Temakveld om selskapsformer og organisasjonsformer Kvinnenettverket i landbruket på Agder arrangerte en møteserie hvor ulike selskapsformer og organisasjonsformer ble belyst. Prosjektleder deltok på samlingen i Kvinesdal Presentasjon av prosjektarbeidet på ulike møter: Arbeidet med forprosjektet ble lagt frem på samlingen for alle lokallagslederne i Aust- og Vest-Agder Bondelag høsten 2002 på Byglandsfjord. Ellers er arbeidet blitt presentert på Økofagdag på Evje, Fellessamlingen for landbruksforvaltningen i Vest-Agder, Evalueringsog strategimøte for Landbrukets Julemarked, Sauemøte på Bykle, Representantskapsmøte for Norsk Gardsmat i Hægebostad og i møte med Iveland kommune med tanke på å få etablert Iveland Gårdsmat. 11

12 5. Kartlegging av småskala produsenter på Agder 5.1 Resultatvurderinger etter spørreundersøkelsen For å få en oversikt over hva som finnes av nisjeprodusenter i fylkene, ble det foretatt en ringerunde til de lokale landbrukskontorene. På grunnlag av denne kartleggingen ble det ble sendt en spørreundersøkelse til de 91 produsentene som ble registrert. (Vedlegg 2: Spørreskjema og Resultat av undersøkelsen). Oppsummering av resultat fra spørreundersøkelsen: Salget foregår gjennom: Selvplukk, levering på døra, ulike markeder/messer, torvsalg, salg direkte til bedrifter, netthandel gjennom Landhandel1, bensinstasjon, egen/annen gårdsbutikk, spesialbrød gjennom kjeder/bakerbutikk, storkjøkken, egen kafé, til kurs, møter og restaurant. De aller fleste får solgt alt, men kun et fåtall lever av denne produksjonen. De få som har problemer med salget, har denne produksjonen som levevei. Samarbeid: Et fåtall samarbeider med andre om salget, men mange ønsker et slikt samarbeid under visse forutsetninger, som for eksempel kun et lite lokalt fellesskap, ønske om å beholde sitt merkenavn og/eller det må lønne seg økonomisk. Mange kunne også tenke seg å selge sine produkter gjennom andre kanaler enn i dag. Markedsføringen skjer via jungeltelegrafen, arbeidsplasser, lokale butikker, grossister, gjennom familie og venner, messer, annonse, egen brosjyre og Internett. Produksjonens økonomiske betydning: Få av de spurte lever av denne produksjonen, men mange av dem ønsker å kunne gjøre det på sikt. Et stort flertall mener at markedet for sitt produkt er økende, og for de fleste har inntjeningen per enhet vært økende. Alle ønsker å fortsette, bortsett fra 3 stykker som er litt i tvil. Et stort flertall av de spurte ser lyst på fremtiden. Konklusjon: Det som kjennertegner de spurte er at produksjonen foreløpig ikke er hovednæringen på gården, men de ønsker at den skal kunne bli det på sikt. De som har svart er for det aller meste positive og ser lyst på fremtiden. Etablering av faste markedsplasser vil gjøre det lettere å øke produksjonen av spesialprodukter fra landbruket på Agder. 12

13 6. Evaluering Hovedmålet med forprosjektet var å identifisere og øke kunnskapen om markeder, markedskanaler og distribusjon av mat fra småskala kvalitetsproduksjon med det mål å senere kunne formidle denne kunnskapen til produsenter som vil drive egen produksjon, foredling og/eller omsetning. Gjennom forprosjektarbeidet skulle vi identifisere markeder og markedskanaler for mat fra småskala kvalitetsproduksjon først og fremst på Agder. Det skulle skaffes oversikt over ressurspersoner og institusjoner m.h.t marked og markedsføring av slike produkter. Vi fikk oversikt over hvilket kanaler som egner seg best, og vi har fått en viss oversikt over ressurspersonene/-bedriftene på området. Faglagene og spesielt Norges Bondelag har i alle år hatt et tett samarbeid med samvirkeorganisasjonene i landsdelen. For at vi skal lykkes med salg og utvikling av spesielle matvarer fra Agder, bør det bli et nærere samarbeid fremover også med organisasjonene utenfor samvirke. Tidspresset i prosjektperioden gjorde at det ble liten anledning til å knytte kontakter mellom produsenter og omsetningskanaler for slike produkter. Dette er noe det bør arbeides med videre. I prosjektperioden ble det innhentet kunnskap fra kjedene om markedets oppfatning av og behov for mat fra småskala kvalitetsproduksjon, hvilke krav som settes med hensyn til volum, kvalitet, produksjonsmåte, merking, emballasje og leveringsdyktighet. Kjedenes krav på dette området samt et generelt prispress, gjorde at konklusjonen raskt ble det ikke bør være målet å omsette gjennom disse leddene i første omgang. Vi fikk en viss oversikt over Beine veien -prosjektet til NorgesGruppen i Rogaland. Det ble liten anledning til å gå i dybden på dette prosjektet med det mål å kunne utvikle noe lignende her i landsdelen. Gjennom kontakten med landbrukskontorene fikk vi identifisert eksisterende og potensielle produsenter av mat fra småskala kvalitetsproduksjon. Det ble for liten tid til å stimulere disse til produksjon og samarbeid med andre aktører i markedet. Ulike samarbeidsformer vil forhåpentligvis utvikles etter hvert som både denne type produksjon økes. Arbeidet har bidratt til å skape en positiv holdning til produksjon av småskala matproduksjon hos matprodusenter her på Agder. Dette skyldes i første rekke en utadvendt arbeidsform, vår deltagelse i Julemarkedet på Evje og det at vi fikk tildelt et av pilotene for Bondens marked i prosjektperioden. 13

14 7. Regnskapet for prosjektet 7.1 Regnskap for perioden 1. mai 2002 til og med 28. februar 2003 R:1/5-02 til 28/2-03 B: perioden Noter Kostnader: Sum lønnskostnader , ,- Reisekostnader , ,- Kontorutgifter Fylkesmannen , ,- Andre kostnader/hjemmekontor , ,- Sum utgifter , ,- Inntekter: BU-midler fra FMLA i V-A , ,- BU-midler fra FMLA i A-A , ,- SND Agder , ,- FMLA i Vest-Agder, kontorutg ,- Sum inntekter , ,- Resultat 974,22 0, Regnskap: En ekstra måned 1. mars til og med 31. mars 2003 Resultat mars 2003 Note Kostnader: Sum lønn inkl. sosiale kostn ,00 Reisekostnader 1 378,50 Sum andre kostnader 1 000,00 Sum utgifter ,50 Inntekter: BU-midler FMLA i V-A ,- 2 BU-midler FMLA i A-A ,- 2 Overskudd fra prosjektperioden 1/5-02 til 28/ ,22 Sum inntekter ,22 Underskudd (overføres neste prosjekt) ,28 3 Noter: Note 1: Forprosjektet fikk et overskudd på kr 974, 22. selv om prosjektet ble forlenget med en måned. Note 2: Prosjektet ble forlenget ytterligere en måned grunnet uklarheter i forbindelse med eierforholdet til videreføring av nytt prosjekt, en avklaring som tok mye mer tid enn antatt.. I den forbindelse ble det gitt en ekstrabevilgning med BU-midler fra FMLA i Aust- og Vest-Agder. Note 3: Underskuddet overføres neste prosjekt i tillegg til 52 plusstimer. De ekstra timene skyldes merarbeid i forbindelse med videreføring av prosjektet. I tillegg ble arbeidet med Bondens marked påbegynt i denne perioden. Bondens marked vil få en sentral rolle i det nye prosjektet. 14

15 8. Forslag til aktuelle arbeidsområder for et hovedprosjekt For at småskala matproduksjon skal ha en positiv klang hos de fleste sørlandsbønder, blir det viktig at det også blir litt volum ut av denne satsingen. Hvis vi lykkes, vil det kanskje være mulig å omsette enkelte spesialprodukter andre steder i landet og muligens varer for eksport. 8.1 Skape nettverk mellom ulike aktører i markedet på Agder Gjennom koordineringsarbeid bidra til at produsenter og markedsaktørene i landsdelen finner hverandre. For å lykkes med satsingen på småskala matproduksjon er det viktig at de ulike aktørene samarbeider tett. Skape et felles forum for markedsaktørene på Agder med spesiell interesse for nisjeprodukter. Skape engasjement og entusiasme blant tillitsvalgte og ansatte i næringsorganisasjonene. 8.2 Merkevareoppbygging Bidra til å fremskaffe merkevarer fra Agder som gjennom sin produksjonsmåte og/eller opprinnelse blir spesielle i forbrukerens øyne. Merkevaren kan være et produkt fra en liten del av Agder og/eller et eget merke som gjelder all småskalamat produsert på Sørlandet. 8.3 Markedsplasser Mobilisere produsentene til å få etablert ulike landbruksmarkeder: Mobilisere og koordinere Bondens marked i august. Etablering av Bondens marked må bli hovedsatsingsområde i nærmeste fremtid. Plassen bør ligge bynært, for eksempel på torvet i av de store byene på Agder Støtte opp om ulike arrangementer, deriblant etablering av Landbrukets Dag på Dyrskuplassen på Evje Butikk i butikk fredag og lørdag hver uke i de største butikkene hele året. Bidra til at landbrukets nisjeprodusenter deltar på Julemarkedet i Skomakergata i Dyreparken hver lørdag og søndag i desember måned 8.4 Styrke de som er etablert Det blir viktig å støtte opp under de grossistene, omsetterne og produsentene som allerede er i markedet. Det gjelder blant annet etablerte gårdsbutikker, Setesdal Mat, Landhandel1 og Agder bær og grønt. 8.5 Opplæring og kompetanseheving Bidra til opplæring og kompetanseheving innenfor: Produktutvikling/emballasje Næringsmiddelforhold Markedsføring/salg Bedriftsledelse/-økonomi Merkevareoppbygging Generell markedskompetanse 15

16 16