Markeder og markedsmuligheter for småskala matproduksjon på Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Markeder og markedsmuligheter for småskala matproduksjon på Agder"

Transkript

1 Forprosjekt Markeder og markedsmuligheter for småskala matproduksjon på Agder Sluttrapport Foto: Julemarkedet på Dyrskuplassen, Evje 2002 (K.E. Steindal) *) Med småskala matproduksjon menes i denne sammenheng mat som gjennom sin produksjonsmåte og opprinnelse har en slik egenart at kundene oppfatter de som spesielle Prosjektleder Kirsten Engeset Steindal Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen - Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelingen SND Agder

2 Forord Myndighetenes satsing på utvikling av småskala matproduksjon vil kunne gi Agder-jordbruket nye muligheter. Med småskala matproduksjon menes i denne sammenheng mat som gjennom sin produksjonsmåte og opprinnelse har en slik egenart at kundene oppfatter de som spesielle. Forprosjektet ble satt i gang etter initiativ fra Fylkesmannens landbruksavdeling på Agder (FMLA) fordi en av de største flaskehalsen for å lykkes med satsing på småskala kvalitetsprodukter, er at både produsenter og veiledere for Agder-jordbruket har for liten markedskunnskap. Ønsket var å få mer kunnskap når det gjelder markeder og markedsmuligheter for slik produksjon. Hovedmålet med forprosjektet var å identifisere og øke kunnskapen om markeder, markedskanaler og distribusjon av mat fra småskala kvalitetsproduksjon, med det mål å kunne formidle denne kunnskapen til produsenter som vil drive egen produksjon, foredling og/eller omsetning. Prosjekteiere har vært FMLA i begge Agderfylkene og SND Agder. Styringsgruppa har bestått av Håvard Næss Thomassen fra SND Agder, Hans Birger Nilsen fra FMLA i Aust-Agder, Arne Hjulstad og Unni Svagård fra FMLA i Vest-Agder. Prosjektleder har vært Kirsten Engeset Steindal med kontorplass hos Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen. Brekkestø den 30. april 2003 Arne Hjulstad, Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen Hans Birger Nilsen, Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelingen Unni Svagård, Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen Håvard Næss Thomassen SND Agder Kirsten Engeset Steindal prosjektleder (sign) 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Innledning Organisering og gjennomføring Organisering Gjennomføring Resultater og vurderinger Oppsummering av intervjuer med ulike aktører: Grossister Kjeder: Foredlingsindustri: Hotell og restauranter Andre markedskanaler: Organisasjoner: Produsenter: Kompetansebedrifter Kurs og møter Deltagelse på kurs og møter Presentasjon prosjektarbeidet på ulike møter: Kartlegging av småskala produsenter på Agder Resultatvurderinger etter spørreundersøkelsen Evaluering Regnskapet for prosjektet Regnskap for perioden 1. mai 2002 til og med 28. februar Regnskap: En ekstra måned 1. mars til og med 31. mars Forslag til aktuelle arbeidsområder for et hovedprosjekt Skape nettverk mellom ulike aktører i markedet på Agder Merkevareoppbygging Markedsplasser Styrke de som er etablert Opplæring og kompetanseheving Vedlegg 1 Vedlegg 2 Sammendrag fra Norsk Landbrukssamvirke om Bondens marked Spørreskjema og resultater av spørreundersøkelse blant produsenter 3

4 Sammendrag Hovedmålet med forprosjektet var å identifisere og øke kunnskapen om markeder, markedskanaler og distribusjon av mat fra småskala kvalitetsproduksjon. Kunnskap på dette området vil ha avgjørende betydning for om vi lykkes eller ikke i en satsing på småskala matproduksjon. Prosjekteiere har vært FMLA i begge Agderfylkene og SND. Prosjektleder har vært Kirsten Engeset Steindal med kontorplass i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Gjennom intervjuer er det innhentet informasjon fra personer innenfor ulike aktører i markedet på Agder. Dette gjelder grossister, kjeder, foredlingsindustri, andre markedskanaler, organisasjoner, produsenter og Kompetansenettverket for Agder v/ NORCONSERV i Stavanger. I forprosjektet ble det gjennomført en kartlegging av småskala produsenter i begge Agderfylkene. Disse produsentene fikk tilsendt et spørreskjema hvor spørsmålene i hovedsak dreide seg omkring hvilken form for markedsføring, salgskanaler og samarbeid de benyttet seg av. Samtidig fikk vi innblikk disse produsentenes syn på fremtiden. Det som kjennertegner de spurte er at produksjonen foreløpig ikke er hovednæringen på gården, men de har ønske om at den skal kunne bli det på sikt. De som har svart er for det aller meste positive og ser lyst på fremtiden. Etablering av faste markedsplasser vil gjøre det lettere å øke produksjonen av spesialprodukter fra landbruket på Agder. Det ble også innhentet informasjon og knyttet kontakter gjennom deltagelse på ulike møter. Prosjektarbeidet har også blitt presentert på ulike møter i regi av det offentlige og landbrukets organisasjoner. Ved siden av diverse kartlegging har prosjektleder i perioden vært involvert i arbeidet med Landbrukets julemarked 2002 på Dyrskuplassen på Evje og tilrettelagt og gjennomført møterunde for representanter fra NORCONSERV. I forprosjektperioden ble det sendt søknad til Norsk Landbrukssamvirke for at Sørlandet skulle få tildelt et av pilotene for Bondens marked i Denne søknaden ble imøtekommet og Agder tar sikte på å få gjennomført fem Bondens marked siste halvdel av 2003 med åpning 9. august. Hovedkonklusjonen av forprosjektet er at det i det videre arbeid blir viktig å få etablert Bondens marked og andre markedsplasser for direkte salg av produkter fra landbruket på Agder. Det blir viktig å støtte opp omsettere og produsenter som allerede er i markedet. Det gjelder blant annet de etablerte gårdsbutikkene, Setesdal Mat, Landhandel1 og Agder bær og grønt. Det er også viktig å bidra til å fremskaffe merkevarer fra Agder som gjennom sin produksjonsmåte og/eller opprinnelse blir spesielle i forbrukerens øyne. Merkevaren kan være et produkt fra en liten del av Agder og/eller et eget merke som gjelder all småskalamat produsert på Sørlandet. Hvis vi lykkes i dette, vil det gjøre det mulig å komme inn i de store etablerte kjedene med produkter fra Sørlandet. Framover blir det viktig å skape nettverk mellom ulike aktører i markedet på Agder. Det bør skapes et felles forum for markedsaktørene på Agder med spesiell interesse for nisjeprodukter. Dette vil kunne gi økt markedskompetanse og verdiskapning for alle parter. 4

5 1. Innledning Jordbruket på Agder er preget av små driftsenheter, som har begrensede muligheter for å delta i den rasjonaliseringsprosessen som nå foregår i norsk landbruk. Landbrukets foredlingsindustri er også kraftig redusert på Agder de senere år, slik at det er nødvendig å ta vare på den lokale foredling som er igjen og samtidig utvikle nye muligheter. Behovet for å tenke nytt og alternativt i forholdet til store volumer og lave priser er påtrengende. Vi har et mangfoldig landbruk med små driftsenheter. De små enhetene og faglig dyktige produsenter er den beste garanti for produksjon av spesialiserte matvarer av høy kvalitet. Begge fylkene har gjennom sin kultur, identitet og særpreg fortrinn som må utnyttes. Samtidig har landbruksnæringen på Agder en rekke produkter som kan gi gode muligheter til å lykkes med nisjeproduksjon av spesialiserte matvarer. Myndighetenes satsing på utvikling av småskala matproduksjon vil kunne gi Agder-jordbruket nye muligheter. Med småskala matproduksjon menes i denne sammenheng mat som gjennom sin produksjonsmåte og opprinnelse har en slik egenart at kundene oppfatter de som spesielle. En av de største flaskehalsene for å lykkes med satsing på småskala kvalitetsprodukter er at både produsenter og veiledere for Agderjordbruket har for liten markedskunnskap. For å lykkes trenger vi å innhente mer kunnskap på områdene marked, markedskanaler, distribusjon og nettverksbygging. Denne kunnskapen finnes det noe av, men den er spredt, og ofte knyttet til bestemte produksjoner. Kunnskap på dette området vil ha avgjørende betydning for om vi lykkes eller ikke i en satsing på småskala matproduksjon. Hovedmålet med forprosjektet er å identifisere og øke kunnskapen om markeder, markedskanaler og distribusjon av mat fra småskala kvalitetsproduksjon med det mål å kunne formidle denne kunnskapen til produsenter som vil drive egen produksjon, foredling og/eller omsetning. Gjennom dette forprosjektet søkte Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder v/ landbruksavdelingene og SND å: identifisere markeder og markedskanaler for mat fra småskala kvalitetsproduksjon - først og fremst på Agder skaffe oversikt over ressurspersoner og institusjoner med hensyn til marked og markedsføring av slike produkter innhente kunnskap om markedets oppfatning av og behov for mat fra småskala kvalitetsproduksjon, hvilke krav som settes med hensyn til volum, kvalitet, produksjonsmåte, merking, emballasje og leveringsdyktighet identifisere problemer eksisterende/tidligere produsenter har erfart knytte kontakter mellom produsenter og omsetningskanaler for slike produkter identifisere eksisterende og potensielle produsenter av mat fra småskala kvalitetsproduksjon og stimulere disse til produksjon og samarbeid med andre identifisere aktuelle samarbeidsformer særlig hva angår markedsføring produsenter i mellom, mellom industri (foredlingsaktører/omsetningsledd) og produsent, mellom produsenter og serveringsbedrifter, og mellom eventuelle andre aktører i markedet bidra til å skape en positiv holdning til produksjon av småskala matproduksjon hos matprodusenter på Agder gjennom konkrete resultater av prosjektet begynne å bygge opp markedskompetanse hos produsentene av mat fra småskala kvalitetsproduksjon 5

6 2. Organisering og gjennomføring 2.1 Organisering Prosjekteiere har vært Fylkesmannens landbruksavdelinger (FMLA) i begge Agderfylkene og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, SND-Agder. Styringsgruppa har bestått av Håvard Næss Thomassen fra SND-Agder, Hans Birger Nilsen fra FMLA i Aust-Agder, Arne Hjulstad og Unni Svagård fra FMLA i Vest-Agder. Prosjektleder har vært Kirsten Engeset Steindal med kontorplass i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Forprosjektet har hatt en budsjettramme på kr ,- og det har vært 100% statlig finansiert. Finansieringsformen bidro til at det har vært enklere å innhente nyttig informasjon fra ulike aktører i markedet. Prosjekteierne så det nødvendig å ta initiativ til dette forprosjektet for å stimulere og fokusere på Verdiskapningsprogrammet for mat. 2.2 Gjennomføring Følgende hovedaktiviteter (HA) er utført i forprosjektet: HA-1 Utarbeidelse av prosjektplan for forprosjektet prosjektoppfølging og rapportering. Utarbeidelse av rapport fra forprosjektet og prosjektplan for hovedprosjekt Forberedt og gjennomført fem møter i styringsgruppa HA-2 Gjennom intervjuer er det innhentet informasjon fra personer innenfor ulike aktører i markedet som: o Grossister, matvarekjeder, foredlingsindustri og andre markedskanaler o Organisasjoner og produsenter. o Kompetansenettverket for Agder/NORCONSERV HA-3 Gjennomført en kartlegging av småskala produsenter i begge Agderfylkene. o Det er blitt sendt ut en spørreundersøkelse til 91 produsenter med en svarprosent på 36 i Aust-Agder og 46 i Vest-Agder. HA-4 Innhentet informasjon og knyttet kontakter gjennom deltagelse på ulike møter som: o Landssamling for matkontakter i regi av SND sentralt o Seminar i Bergen i forbindelse med Bønder i Byd`n, høsten 02 o Møter/kurs vedrørende økologisk landbruk o Møte med representanter fra Iveland kommune HA-5 Presentert prosjektarbeidet på ulike møter: o Ledermøtet i Aust og Vest-Agder Bondelag o Fellessamlingen for landbruksforvaltningen i Vest-Agder o Evaluerings-/strategimøte for Landbrukets Julemarked o Økologisk fagdag Evje, sauemøte Bykle og repr.skapsmøte Norsk Gardsmat HA-6 Annet o Delaktig i arbeidet med Landbrukets Julemarked på Evje 7. desember 02 o Tilrettelagt og gjennomført møterunde for representanter fra NORCONSERV o Vært pådriver for å få et av pilotene for Bondens Marked etablert på Agder o Dagskonferanse om næringsutvikling i regi av VA Fylkeskommune o Matmesse inkludert seminar om matmerking på Lillestrøm o Temakveld i Kvinesdal om aktuelle selskapsformer 6

7 3. Resultater og vurderinger 3.1 Oppsummering av intervjuer med ulike aktører: Grossister Etter møtet med flere grossister er det spesielt Matgrossisten Sør i Kristiansand som vil egne seg som kanal for spesialprodukter fra landbruket på Agder. Dette er en grossist som i lang tid har vært opptatt av kvalitet og merkevarer fremfor pris. Denne grossisten deltok på nittitallet i et samarbeid med andre aktører i næringsmiddelbransjen på Agder og det ble i den forbindelse utarbeidet et merkenavn: Det beste fra din egen landsdel En grossist er i utgangspunktet et fordyrende ledd, men for mange og spesielt større produsenter vil en grossist være en viktig kanal for å nå ut i butikker, storhusholdning og restauranter Kjeder: NorgesGruppen Kjedene setter strenge krav med hensyn til volum og pris. Det kan gjøre det vanskelig å satse på disse kanalene med det første. Når vi har fått frem en merkevare fra Sørlandet i en viss mengde, kan NorgesGruppen bli en aktuell kanal. Produktene vil da kunne bli solgt gjennom NorgesGruppens butikker i andre deler av landet. I Rogaland har NorgesGruppen satset på prosjektet Beine Veien i utvalgte Meny- og Sparbutikker. Hensikten med konseptet er å få ferskere mat levert raskeste vei fra produsent til butikk. Kravet er at de spesielle foredlede produktene skal ha god kvalitet, og bonden må være tilstede i butikken et visst antall ganger i løpet av året. I Rogaland har trettifem produsenter og ti butikker deltatt i Beine Veien - prosjektet. Produktene som er med i Beine veien ligger sammen med andre varer i butikken, men skiller seg ut fra det andre gjennom merkeording, og i det siste er det hengt opp store gjenkjennelige plakater som viser at her finns det Beine Veien -produkter. Hvis de etter hvert lykkes med Beine Veien -konseptet i Rogaland, vil nok NorgesGruppen utvide dette konseptet til andre deler av landet. Da vil det være viktig at produsentene på Agder kommer på banen. Coop Coop kan bli en samarbeidspartner i forbindelse med en form for butikk i butikk. Det vil si at et sted i tilknytning til butikken gjøres om til et torv hvor bønder fra distriktet står og selger sine ferske kvalitetsvarer. Dette kan bli et fast innslag i butikken for eksempel hver fredag og lørdag. Coop-ledelsen mener at lokalt produsert mat vil øke i årene som kommer. Coop ønsker å bidra i den sammenheng, men krever at alle produsenter av mat, også de små, må ha et kvalitetssystem. Coop kan bidra blant annet gjennom å sponse, inspirere, gi hylleplass, delta i aktiviteter, lage egen merkevare og ha en positiv policy. Coop Nordens perspektiv for produktinnkjøp til sine butikker er at 28% vil være internasjonale merker, 50% vil være riksprodukter og 22% vil være regionale og lokale produkter. 7

8 3.1.3 Foredlingsindustri: Foredlingsindustrien kan bli et viktig redskap for produsenter av småskala matprodusenter, men samvirkeslakterier er det snart ingen igjen av på Sørlandet. Slakteriet i Kvinesdal reduserer også sin aktivitet. Dette bør medføre at Norsk Kjøttsamvirke inngår samarbeid med andre aktører innenfor samme bransje her på Agder. De viktigste aktørene i markedet på Sørlandet er TINE Meieriet Sør - Setesdal, slakter Eide AS og Sand Mølle. Det som kjennetegner alle disse er at de er nisjeorientert. Alle er bevisst på kvalitet og er opptatt av opprinnelsesmerking. I tillegg har de mulighet til å være mer fleksible med hensyn til utprøving av spesialprodukter enn de store organisasjonene. Norsk Kjøtt tenker volum, men har lagt opp ordninger for produsenter når det gjelder returkjøp. På grunn av lange avstander kan det bli en kostbar frakt for de som ønsker å være med på denne ordningen. Norsk Kjøtt er i ferd med å legge forholdene bedre til rette for produsenter som ønsker å ta sitt eget kjøtt i retur Hotell og restauranter Småskala mat til hotell og restauranter har nok størst mulighet gjennom de små selvstendige kurs-/overnattingsstedene. I følge denne næringen er råvarekostnadene bare en liten del av utgiftsbildet, og derfor kan bruk av lokal mat være et konkurransefortrinn i forhold til de store hotellkjedene. Vi har allerede matprodusenter i området rundt Kvinesdal som har avtale med restauranten Bølgen & Moi. Bølgen & Moi er anerkjent og har restauranter flere steder i Norge og eierne er opptatt og stolt av sin oppvekst i Kvinesdal. Selv om restauranten deres er lagt ned i Kvinesdal, ønsker de i utgangspunktet å kjøpe råvarer fra hjemtraktene til sine bedrifter rundt om i landet. Til og med veden til alle sine restauranter kjøper de fra bønder i Kvinesdal Andre markedskanaler: Bondens marked: Bondens marked er et konsept for et sted der forbruker kan kjøpe varer direkte fra den som har høstet, avlet, fanget, syltet, bakt, røkt eller på annen måte foredlet produktene. I andre land, som for eksempel Sverige, Storbritannia og USA, er Bondens marked (Farmers Market) en suksess. Norsk Landbrukssamvirke har i samarbeid med Norsk Gardsmat rettighetene til Bondens marked og det er ansatt en sentral prosjektleder. Med felles start 9. august 2003 vil syv pilotområder i landet avholde Bondens Marked. Etter søknad gjennom forprosjektet, har Agder fått tildelt et av pilotarrangementene. Dette er en unik mulighet for matprodusenter på Agder til å få markedsført og solgt sine produkter. I tillegg til 9. august skal pilotene arrangere tre til fire markeder utover høsten (Vedlegg 1) Dyrskuplassen på Evje er nyrestaurert og egner seg godt som markedsplass for småskala matproduksjon og andre produkter laget på gårdene. Plassen ligger sentralt til for bønder både fra Aust- og Vest-Agder. Dette viste julemarkedet som ble gjennomført 7. des 02. Markedet hadde en omsetning på langt over kr ,-. Matrelaterte produkter solgte mest og enkelte gikk tomme etter kort tid. De 35 deltagerne var svært fornøyd! 8

9 Felleskjøpet Rogaland Agder: Felleskjøpet Rogaland Agder har planer om etablering av en butikk i Sørlandsparken rettet mot vanlige forbrukere. I den forbindelse kom vi i dialog med ledelsen med tanke på et fast landbruksmarked inne i FK butikken. Gildeanlegget i Lillesand: Det nedlagte Gildeanlegget er kjøpt opp av Sand Mølle AS fra Grimstad. Flere næringsmiddelbedrifter har etablert seg i anlegget. Sand Mølle AS ønsker å knytte til seg enda flere bedrifter innenfor bransjen i de ledige lokalene. De har planer om å bygge opp en liten mølle for matmel og de ser positivt på å få etablert et landbruksmarked i tilknytning til anlegget. Gildeanlegget ligger meget strategisk plassert i forhold til ny E18 trasè. Gårdsalg: Det har etter hvert blitt etablert flere gårdsbutikker. Kundegrunnlaget for slik virksomhet er god i denne landsdelen med mye turister i vekstsesongen. Mange gårdsbutikker er etablert nær folketette områder og mange av eierne er organisert i Norsk Gardsmat (NGM). Norsk Gardsmat representerer et varemerke med deltagelse fra gardsbedrifter fra hele landet. De viktigste kriteriene for å være med i Norsk Gardsmat er mat direkte fra gården og lokalt særpreg. Etablering av Bondens marked i sentrale strøk vil kunne skape økt omsetning for de som driver direkte salg fra gården. Bygdeturisme: Flere gårdbrukere har i de senere årene satset på turisme som en del av virksomheten på gården. Denne kombinasjonen gir turistene opplevelse av natur, kultur og mennesker på nært hold, enten de ønsker overnatting, servering av mat og drikke eller aktiviteter og opplevelser av ulike slag. Mange av disse bedriftene er medlem av organisasjonen Norsk Bygdeturisme (NBT). Setesdal Mat: Produksjon og salg av god tradisjonell mat fra Setesdal er hovedsatsingen til Setesdal Mat. De kopler god tradisjonsmat sammen med ny teknologi og leverer maten ferdigpakket i vakuum og klar til oppvarming i mikrobølgeovn. Setesdal Mat vil kunne bli en viktig kanal for produsentene i området. Setesdal Mat er en av de første virksomheter som ble etablert i den gamle militærleiren på Evjemoen. Landhandel1: Denne virksomheten er stasjonert på Evje og er basert på abonnementsalg. De som er abonnenter får levert en kasse med økologiske grønnsaker og frukt hjemme på døren hver fjortende dag. Eierne ønsker i størst mulig grad å omsette lokale varer, og det er en viktig kanal for produsenter med økologiske produkter. Hvis denne omsetningsformen øker, vil det kunne gi et marked for økt produksjon av økologisk frukt og grønt. Av hensyn til arbeidsbyrden, tar de to ansvarlige sikte på å øke omsetningen til et nivå som gjør det mulig å ansette flere personer Organisasjoner: For å komme videre med småskala matproduksjon, må spesielt de tillitsvalgte og ansatte i landbrukets organisasjoner bli motivert for denne satsingen. Det trengs motivasjon og inspirasjon til å tenke annerledes enn man har gjort etter krigen. For mange kan satsingen på småskala matproduksjon og direktesalg lett kollidere med gamle ideologier. Holdningsendring tar tid og vil kreve ressurser og engasjement. 9

10 3.1.7 Produsenter: Hovedhensikten med dette forprosjektet var å få informasjon fra ulike markedskanaler. Det er derfor kun foretatt dybdeintervju med noen få produsenter. Disse produsentene har noe erfaring fra direktesalg enten fra gården, torv eller gjennom Internett. De få produsentene som er intervjuet, er entusiastiske med tro på fremtiden for det de holder på med. Spørreundersøkelsen ga et godt inntrykk av situasjonen. Jfr Kap Kompetansebedrifter I forbindelse med Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon er det opprettet et Kompetansenettverk for småskala matproduksjon, med fem regionale nav. Navene skal primært tilfredstille småskala matprodusenters matfaglige kompetansebehov. Agder er i denne forbindelse tilknyttet NORCONSERV i Stavanger som dekker Rogaland og begge Agder-fylkene. I tillegg er Gastronomisk institutt, Fagsenteret for kjøtt, Næringsmiddeltilsynet og Matmerk (tidligere Godt Norsk) viktige aktører fremover sammen med den kompetanse ansatte hos SND og FMLA sitter på. Ved siden av stor kompetanse har de fått tilført ressurser for å kunne bistå med gratis hjelp til produsenter og små næringsmiddelforetak som ønsker å satse på foredling og/eller omsetning av småskala matproduksjon. 10

11 4. Kurs og møter 4.1 Deltagelse på kurs og møter (ikke alle er omtalt her) Landssamlinger for matkontakter i SND og FMLA fra hele landet Disse samlingene har vært til stor nytte i arbeidet med forprosjektet. Disse samlingene har gitt inspirasjon og kunnskap, og i tillegg har det blitt knyttet viktige kontakter for det videre arbeidet. Seminar i Bergen i forbindelse med Bønder i Byd`n. Bønder i Byd`n er en matfestival hvor bønder fra Hordaland og Sogn og Fjordane inntok Torgallmenningen i Bergen med sine produkter. Fylkesmannen og Fylkeskommunen i begge fylkene var arrangører sammen med Bergen kommune. I tilknytning til arrangementet ble det arrangert seminar hvor blant annet dagsaktuelle problemstillinger innen mat og matproduksjon ble belyst. Møter/kurs vedrørende økologisk landbruk. I prosjektperioden har prosjektleder deltatt på kurs om økologisk landbruk på Agder for ansatte på landbrukskontorene. Ved siden av innhenting av kunnskap, har også disse møtene gitt viktige kontakter for det videre arbeidet. Styrking av det økologiske produsentmiljøet er viktig i forbindelse med satsingen på omsetning av småskala matvarer. De økologiske produsentene på Agder sitter på stor markedskunnskap gjennom lang erfaring med direktesalg og torvsalg. Seminar om matmerking som markedsmulighet i forbindelse med Matmessen i Lillestrøm Prosjektleder deltok på Matmessen i Lillestrøm med utstillere fra landet. I den forbindelse arrangerte Matmerk seminar om matmerking som markedsmulighet med flere interessante foredrag. I to av foredragene fikk vi belyst hvilken stor betydning merkeordninger har hatt for utviklingen av salget for deres produkt.. Det gjaldt barnematen Småfolk og Skotsk biff en suksess basert på kvalitet og opprinnelse. I prosjektperioden var en representant fra Matmerk på besøk hos FMLA i Vest-Agder for gjensidig orientering. Samling for arrangører av Bondens marked 2003 Prosjektleder deltok sammen med organisasjonssjefen ved Norges Bondelag Agder-kontoret på samlingen i Oslo for de som har fått tildelt pilotprosjektene for Bondens Marked. Ved siden av at representanter fra alle pilotene informerte om situasjonen i de respektive fylker, var det foredrag av lederen for Bondens marked i Sverige, Næringsmiddeltilsynet og NILF. Temakveld om selskapsformer og organisasjonsformer Kvinnenettverket i landbruket på Agder arrangerte en møteserie hvor ulike selskapsformer og organisasjonsformer ble belyst. Prosjektleder deltok på samlingen i Kvinesdal Presentasjon av prosjektarbeidet på ulike møter: Arbeidet med forprosjektet ble lagt frem på samlingen for alle lokallagslederne i Aust- og Vest-Agder Bondelag høsten 2002 på Byglandsfjord. Ellers er arbeidet blitt presentert på Økofagdag på Evje, Fellessamlingen for landbruksforvaltningen i Vest-Agder, Evalueringsog strategimøte for Landbrukets Julemarked, Sauemøte på Bykle, Representantskapsmøte for Norsk Gardsmat i Hægebostad og i møte med Iveland kommune med tanke på å få etablert Iveland Gårdsmat. 11

12 5. Kartlegging av småskala produsenter på Agder 5.1 Resultatvurderinger etter spørreundersøkelsen For å få en oversikt over hva som finnes av nisjeprodusenter i fylkene, ble det foretatt en ringerunde til de lokale landbrukskontorene. På grunnlag av denne kartleggingen ble det ble sendt en spørreundersøkelse til de 91 produsentene som ble registrert. (Vedlegg 2: Spørreskjema og Resultat av undersøkelsen). Oppsummering av resultat fra spørreundersøkelsen: Salget foregår gjennom: Selvplukk, levering på døra, ulike markeder/messer, torvsalg, salg direkte til bedrifter, netthandel gjennom Landhandel1, bensinstasjon, egen/annen gårdsbutikk, spesialbrød gjennom kjeder/bakerbutikk, storkjøkken, egen kafé, til kurs, møter og restaurant. De aller fleste får solgt alt, men kun et fåtall lever av denne produksjonen. De få som har problemer med salget, har denne produksjonen som levevei. Samarbeid: Et fåtall samarbeider med andre om salget, men mange ønsker et slikt samarbeid under visse forutsetninger, som for eksempel kun et lite lokalt fellesskap, ønske om å beholde sitt merkenavn og/eller det må lønne seg økonomisk. Mange kunne også tenke seg å selge sine produkter gjennom andre kanaler enn i dag. Markedsføringen skjer via jungeltelegrafen, arbeidsplasser, lokale butikker, grossister, gjennom familie og venner, messer, annonse, egen brosjyre og Internett. Produksjonens økonomiske betydning: Få av de spurte lever av denne produksjonen, men mange av dem ønsker å kunne gjøre det på sikt. Et stort flertall mener at markedet for sitt produkt er økende, og for de fleste har inntjeningen per enhet vært økende. Alle ønsker å fortsette, bortsett fra 3 stykker som er litt i tvil. Et stort flertall av de spurte ser lyst på fremtiden. Konklusjon: Det som kjennertegner de spurte er at produksjonen foreløpig ikke er hovednæringen på gården, men de ønsker at den skal kunne bli det på sikt. De som har svart er for det aller meste positive og ser lyst på fremtiden. Etablering av faste markedsplasser vil gjøre det lettere å øke produksjonen av spesialprodukter fra landbruket på Agder. 12

13 6. Evaluering Hovedmålet med forprosjektet var å identifisere og øke kunnskapen om markeder, markedskanaler og distribusjon av mat fra småskala kvalitetsproduksjon med det mål å senere kunne formidle denne kunnskapen til produsenter som vil drive egen produksjon, foredling og/eller omsetning. Gjennom forprosjektarbeidet skulle vi identifisere markeder og markedskanaler for mat fra småskala kvalitetsproduksjon først og fremst på Agder. Det skulle skaffes oversikt over ressurspersoner og institusjoner m.h.t marked og markedsføring av slike produkter. Vi fikk oversikt over hvilket kanaler som egner seg best, og vi har fått en viss oversikt over ressurspersonene/-bedriftene på området. Faglagene og spesielt Norges Bondelag har i alle år hatt et tett samarbeid med samvirkeorganisasjonene i landsdelen. For at vi skal lykkes med salg og utvikling av spesielle matvarer fra Agder, bør det bli et nærere samarbeid fremover også med organisasjonene utenfor samvirke. Tidspresset i prosjektperioden gjorde at det ble liten anledning til å knytte kontakter mellom produsenter og omsetningskanaler for slike produkter. Dette er noe det bør arbeides med videre. I prosjektperioden ble det innhentet kunnskap fra kjedene om markedets oppfatning av og behov for mat fra småskala kvalitetsproduksjon, hvilke krav som settes med hensyn til volum, kvalitet, produksjonsmåte, merking, emballasje og leveringsdyktighet. Kjedenes krav på dette området samt et generelt prispress, gjorde at konklusjonen raskt ble det ikke bør være målet å omsette gjennom disse leddene i første omgang. Vi fikk en viss oversikt over Beine veien -prosjektet til NorgesGruppen i Rogaland. Det ble liten anledning til å gå i dybden på dette prosjektet med det mål å kunne utvikle noe lignende her i landsdelen. Gjennom kontakten med landbrukskontorene fikk vi identifisert eksisterende og potensielle produsenter av mat fra småskala kvalitetsproduksjon. Det ble for liten tid til å stimulere disse til produksjon og samarbeid med andre aktører i markedet. Ulike samarbeidsformer vil forhåpentligvis utvikles etter hvert som både denne type produksjon økes. Arbeidet har bidratt til å skape en positiv holdning til produksjon av småskala matproduksjon hos matprodusenter her på Agder. Dette skyldes i første rekke en utadvendt arbeidsform, vår deltagelse i Julemarkedet på Evje og det at vi fikk tildelt et av pilotene for Bondens marked i prosjektperioden. 13

14 7. Regnskapet for prosjektet 7.1 Regnskap for perioden 1. mai 2002 til og med 28. februar 2003 R:1/5-02 til 28/2-03 B: perioden Noter Kostnader: Sum lønnskostnader , ,- Reisekostnader , ,- Kontorutgifter Fylkesmannen , ,- Andre kostnader/hjemmekontor , ,- Sum utgifter , ,- Inntekter: BU-midler fra FMLA i V-A , ,- BU-midler fra FMLA i A-A , ,- SND Agder , ,- FMLA i Vest-Agder, kontorutg ,- Sum inntekter , ,- Resultat 974,22 0, Regnskap: En ekstra måned 1. mars til og med 31. mars 2003 Resultat mars 2003 Note Kostnader: Sum lønn inkl. sosiale kostn ,00 Reisekostnader 1 378,50 Sum andre kostnader 1 000,00 Sum utgifter ,50 Inntekter: BU-midler FMLA i V-A ,- 2 BU-midler FMLA i A-A ,- 2 Overskudd fra prosjektperioden 1/5-02 til 28/ ,22 Sum inntekter ,22 Underskudd (overføres neste prosjekt) ,28 3 Noter: Note 1: Forprosjektet fikk et overskudd på kr 974, 22. selv om prosjektet ble forlenget med en måned. Note 2: Prosjektet ble forlenget ytterligere en måned grunnet uklarheter i forbindelse med eierforholdet til videreføring av nytt prosjekt, en avklaring som tok mye mer tid enn antatt.. I den forbindelse ble det gitt en ekstrabevilgning med BU-midler fra FMLA i Aust- og Vest-Agder. Note 3: Underskuddet overføres neste prosjekt i tillegg til 52 plusstimer. De ekstra timene skyldes merarbeid i forbindelse med videreføring av prosjektet. I tillegg ble arbeidet med Bondens marked påbegynt i denne perioden. Bondens marked vil få en sentral rolle i det nye prosjektet. 14

15 8. Forslag til aktuelle arbeidsområder for et hovedprosjekt For at småskala matproduksjon skal ha en positiv klang hos de fleste sørlandsbønder, blir det viktig at det også blir litt volum ut av denne satsingen. Hvis vi lykkes, vil det kanskje være mulig å omsette enkelte spesialprodukter andre steder i landet og muligens varer for eksport. 8.1 Skape nettverk mellom ulike aktører i markedet på Agder Gjennom koordineringsarbeid bidra til at produsenter og markedsaktørene i landsdelen finner hverandre. For å lykkes med satsingen på småskala matproduksjon er det viktig at de ulike aktørene samarbeider tett. Skape et felles forum for markedsaktørene på Agder med spesiell interesse for nisjeprodukter. Skape engasjement og entusiasme blant tillitsvalgte og ansatte i næringsorganisasjonene. 8.2 Merkevareoppbygging Bidra til å fremskaffe merkevarer fra Agder som gjennom sin produksjonsmåte og/eller opprinnelse blir spesielle i forbrukerens øyne. Merkevaren kan være et produkt fra en liten del av Agder og/eller et eget merke som gjelder all småskalamat produsert på Sørlandet. 8.3 Markedsplasser Mobilisere produsentene til å få etablert ulike landbruksmarkeder: Mobilisere og koordinere Bondens marked i august. Etablering av Bondens marked må bli hovedsatsingsområde i nærmeste fremtid. Plassen bør ligge bynært, for eksempel på torvet i av de store byene på Agder Støtte opp om ulike arrangementer, deriblant etablering av Landbrukets Dag på Dyrskuplassen på Evje Butikk i butikk fredag og lørdag hver uke i de største butikkene hele året. Bidra til at landbrukets nisjeprodusenter deltar på Julemarkedet i Skomakergata i Dyreparken hver lørdag og søndag i desember måned 8.4 Styrke de som er etablert Det blir viktig å støtte opp under de grossistene, omsetterne og produsentene som allerede er i markedet. Det gjelder blant annet etablerte gårdsbutikker, Setesdal Mat, Landhandel1 og Agder bær og grønt. 8.5 Opplæring og kompetanseheving Bidra til opplæring og kompetanseheving innenfor: Produktutvikling/emballasje Næringsmiddelforhold Markedsføring/salg Bedriftsledelse/-økonomi Merkevareoppbygging Generell markedskompetanse 15

16 16

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

Innhold 1 Sammendrag Side 2

Innhold 1 Sammendrag Side 2 Sluttrapport Mat med Sjel 2014 Lier 01.01.15. Cathrine Lie Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Gjennomføring av forstudien... 3 4 Målrealisering... 4 5 Prosjektorganisering og ressursdimensjonering...

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Kick-off Logimat 12.juni 2012 Nasjonal ambisjon om 20 prosent matspesialiteter

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt

HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt Kompetansenettverk for lokale matspesialiteter HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt Overordnete strategier Verdiskaping Mat sine mål og strategier ligger til grunn for Kompetansenettverket i Region Midt sine

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

En jungel av muligheter! Hva finnes av hjelp? www.bedin.no www.nofima.no/mat/bedriftshjelp

En jungel av muligheter! Hva finnes av hjelp? www.bedin.no www.nofima.no/mat/bedriftshjelp En jungel av muligheter! Hva finnes av hjelp? www.bedin.no www.nofima.no/mat/bedriftshjelp Kompetansenettverk for småskala matproduksjon Prosjektleder Region Øst: Stine Alm Hersleth, Nofima Mat September

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Visjon: Verdier: Forretningsidé: Hovedmål: Oi! skaper mersmak og merverdi Glede - Oppfinnsomhet - Dyktighet Oi! utvikler og selger kunnskap om trøndersk

Detaljer

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked?

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked? Bondens butikk Ny salgskanal for Bondens marked? Trondheim 28/2-2013 Bondens marked er unikt - og kan ikke kopieres i butikk Ansikt til ansikt betyr åpenhet og tillit, og historien bak maten kommer fram

Detaljer

PLP-PROSJEKTPLAN. Styringsplan for landbruk og bygdeutvikling i Telemark

PLP-PROSJEKTPLAN. Styringsplan for landbruk og bygdeutvikling i Telemark Prosjektnavn: Oppdragsgiver/søker: Prosjektansvarlig(PA): Prosjektleder (PL): Matkoordinator i Telemark forstudiet etablering Regional Matkultur Telemark Agder Fylkesmannen i Telemark, Landbruksavdelingen

Detaljer

TINE Distribusjon. Aniela Gjøs

TINE Distribusjon. Aniela Gjøs TINE Distribusjon Aniela Gjøs Agenda TINE Hva gjør TINE Distribusjon (TD) Distribusjon for lokalmatprodusenter TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer TINEs visjon «Sammen skaper vi ekte matopplevelser

Detaljer

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap Grønt reiseliv og mat En reise i smakfulle landskap En reise i smakfulle landskap Prosjekt Grønt reiseliv og mat i Østfold Formålet er å videreutvikle ressurser som gården rår utover innen overnatting,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 12.03.2008 kl. 11.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 1 av 5 Lokallagene i Nordland Vår saksbehandler Hilde Furuseth Johansen +47 75 50 60 64 Deres dato Deres referanse Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 Vi inviterer nå til det årlige

Detaljer

Økt økologisk tilbud. Støtteordninger for storkjøkken, barnehage/sfo og lokalmatprodusenter

Økt økologisk tilbud. Støtteordninger for storkjøkken, barnehage/sfo og lokalmatprodusenter Økt økologisk tilbud Støtteordninger for storkjøkken, barnehage/sfo og lokalmatprodusenter Nofima AS Berit Foss Hille, Åshild Longva, Sveinung Grimsby, Gunhild Akervold Dalen 03.09.2012 1 Nofima - nasjonalt

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Hva er spesialprodukter? Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA mars 2007 2 Starten? Det tekno-økonomiske

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer Velkommen til Norges største lokalmatfestival For mer info: www.matfest.no Bergen Matfest er en av Norges største matfestivaler, og har som mål å fremme lokal mat og lokale mattradisjoner gjennom å synliggjøre

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NUG er et opplæringsprogram i entreprenørskap rettet mot bønder. Det er utviklet i samarbeid mellom Det Kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving og eies av

Detaljer

SØKNAD REGIONALT PARTNERSKAPSFOND HØSTEN 2014

SØKNAD REGIONALT PARTNERSKAPSFOND HØSTEN 2014 Tlf: 69 87 87 17 post@indreostfold.no www.indreostfold.no SØKNAD REGIONALT PARTNERSKAPSFOND HØSTEN 2014 PROSJEKTBESKRIVELSE Fase 1 KLYNGEUTVIKLING MAT OG MATPRODUKSJON Prosjektnavn: Klyngeutvikling mat

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012

SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 Maj 2012 Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 Periode for forprosjektet:

Detaljer

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.10.2015 UTVIKLING AV JORDBRUKET SOM BÆREKRAFTIG NÆRING Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Mer frukt og grønt fra Østfold? Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013 Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013 Foto Nordfax. 1 Innhold Innledning... 3 Organisering og forankring... 3 Oppnådde resultater Presentasjon av byggeprosjekt... 4 K5 DIBKs satsning på

Detaljer

Innhold Innledning... 3 RULL 2 kunnskap er lønnsomt... 4 3. Status strategiarbeidet... 5 4. Rekruttering... 8 5. Utdanning... 9

Innhold Innledning... 3 RULL 2 kunnskap er lønnsomt... 4 3. Status strategiarbeidet... 5 4. Rekruttering... 8 5. Utdanning... 9 RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Årsrapport for 2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Videreføring av RULL-prosjektet... 3 1.2 Politisk forankring... 3 1.3 Nasjonale føringer...

Detaljer

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Historie. 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter

Historie. 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter Rørosmat sa Historie 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter 1999: Andelslaget: Mat fra Fjellregionen BA stiftes. 6 produsenter

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Veiviser til utvikling av lokalmatbedrifter. www.disb.no

Veiviser til utvikling av lokalmatbedrifter. www.disb.no Veiviser til utvikling av lokalmatbedrifter 1 www.disb.no IDE Kartlegge Ideer til produkt, produksjon, sted, tid, deltagere, arbeidsplass mv Vurdere elementer i prosessen 1. Vurder markedet - hvem er kundene?

Detaljer

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Rapport 2/09 www.agroutvikling.no Innhold 1. Om undersøkelsen... side 5 1.1 Bakgrunn... side 5 1.2 Formål side 5 1.3 Avgrensinger og definisjoner.

Detaljer

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA Nasjonal Stølskonferanse Fagernes Hege Homlong, TINE SA TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer 2 Sterke internasjonale aktører 14 12 10 8 Mrd liter 6 4 2 0 Lactalis ARLA DANONE TINE Elisabeth Morthen,

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Veiledningshefte for bønder og medlemmer fra Øvre Eiker og Nedre Eiker

Veiledningshefte for bønder og medlemmer fra Øvre Eiker og Nedre Eiker Veiledningshefte for bønder og medlemmer fra Øvre Eiker og Nedre Eiker Justert etter stiftelsesmøtet 25. august 2015 Innhold Innledning s 3 A. Om Ekte Eiker s 3 B. Kriterier for å være medlem i Ekte Eiker

Detaljer

Hvor er vi? Oppsummering av status

Hvor er vi? Oppsummering av status Hvor er vi? Oppsummering av status Ferskvannsoppdrett 2007 Gardermoen Rica Hotell 14.-15.mars --------------------------------- Einar Lund Nærings- og distriktssjef Bioforsk Agenda i) Bioforsk og vår rolle

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter

gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter FORSKNINGSGLIMT NR 1/2010 Istockphoto Vekststrategier for lokale matbedrifter Gunn-Turid Kvam I landbrukspolitikken er målet at 20 prosent av omsatt

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner

Kriterier for Fairtrade-kommuner Kriterier for Fairtrade-kommuner Hvert eneste kjøp bidrar Revidert februar 2013. Stiftelsen Fairtrade Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011

Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011 Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011 Velkommen! 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Kursevaluering og kursbevis Lenke til

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt 1 million daglige kunder 1 750 dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner 1 000 leverandører 600

Detaljer

ÅRSMELDING KORT UTGAVE 2011 START i Vestfold

ÅRSMELDING KORT UTGAVE 2011 START i Vestfold ÅRSMELDING KORT UTGAVE START i Vestfold - Et nettverk av offentlige og kommersielle hjelpere for nyetablerere og småbedrifter i vekst og utvikling Perioden 01.01.11-31.12.11 Rapport for framdrift, kvalitet,

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON

FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Solfjellsjøen, 8820 Dønna Tlf: 90 03 79 48 Org.nr.: NO 893 327 622 MVA FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON Arktiske bringebær Velkommen til bords. Bakgrunn Bær dyrket og utviklet i nordlige områder blir

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Mål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner

Mål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner Mål Iverksette tiltak for å bedre landbrukskvinners lønns- og arbeidsvilkår beholde de kvinnene som er i næringa få flere til å velge landbruk som levevei Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet

Detaljer

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

ROMERIKE ETABLERERTJENESTE

ROMERIKE ETABLERERTJENESTE ROMERIKE ETABLERERTJENESTE 1 Organisering av tjenesten i Akershus 2 Mål for Etablerertjenesten 3 Hvem som finansierer tjenestene 4 Hva vi tilbyr 5 Samordning og samarbeid i Akershus 6 Hvordan finner etablereren

Detaljer

Matriket Innlandet. styreleder Kirsten Gracey T 95 86 66 82 kg@bybonden.com

Matriket Innlandet. styreleder Kirsten Gracey T 95 86 66 82 kg@bybonden.com Matriket Innlandet Hvem er jeg? Kirsten Gracey litt bakgrunn Bedrift: BYBONDEN geléer, syltetøy og mos, limonade 20 % stilling i 7 mndr (mars-september 2015) - forprosjekt Oppgaver: - Kartlegge produsenter

Detaljer

Hattfjelldal kommune. Komersialisering av Fjellfolket. Side 1 av 7 FE-033 11/1230 11/7519 Bent Øverby 21.11.2011

Hattfjelldal kommune. Komersialisering av Fjellfolket. Side 1 av 7 FE-033 11/1230 11/7519 Bent Øverby 21.11.2011 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 1 av 7 FE-033 11/1230 11/7519 Bent Øverby 21.11.2011 Komersialisering av Fjellfolket Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Handlingsplan 2014-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Foregangsfylke: Jordkultur og jordstruktur «levende Matjord» Buskerud Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa: 05.12.13 Vedlegg

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer.

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Internasjonalt fagråd Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Målet med møtet i dag Enighet om et mandat som blir førende for

Detaljer

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by.

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by. Dato: 30. januar 2012 Byrådssak 34/12 Byrådet Videreføring av Bergen som Fairtradeby ESDR SARK-1252-201100319-107 Hva saken gjelder: Fairtrade er et handelssystem som er basert på partnerskap mellom produsenter

Detaljer

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal VALDRES I OPPLAND Regional prosess Regionrådet (etablert i 1964) Pilot

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer