Barna kommer ikke med storken Om å bry seg Har straff noen hensikt? Sønnen min vil ikke ha hjelp

Transkript

1 POSITIV Nr Kr. 39,-. RETURUKE 22 1 INTERPRESS NORGE Erik og Kriss: Kongler i russelua Barna kommer ikke med storken Om å bry seg Har straff noen hensikt? Sønnen min vil ikke ha hjelp positiv NR FOTO:ALLPRESS/ØYSTEIN EUGENE HERMSTAD

2 CARING FOR BODY AND MIND 43-KAL-MAR-11-THAU

3 SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids 4 24 innhold: hjelper straff? Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte i fjor et utvalg som skal utrede hvorvidt overføring av allmennfarlig smittsom sykdom skal være straffbart eller ikke. Utvalget har hatt sitt første møte. FASTLEGEN En leser skriver og spør i vår faste spalte om hun bør bytte fastlege fordi fastlegen innrømmer at hun ikke vet noe om hiv. Lege Frank O Pettersen ved Oslo universitetssykehus svarer på dette og andre medisinske spørsmål fra leserne. OM å bry seg Det er ikke alle fjernsynsstasjoner som ville ha valgt å gi sendetid til en konsert som satte sikrere sex, hiv og aids og hivpositives rettigheter på dagsordenen, sier tv-produsent Geir Bie til Positiv. Han berømmer TV2 og ungdomsredaksjonen i kanalen for nettopp å ha gjort det kommer ikke med storken Norsk helsevesen nekter norske par der den ene eller begge er hivpositive hjelp til å bli foreldre gjennom assistert befruktning uheldige kombinasjoner Merete Klausen er en av få farmasøyter her i landet som har best kunnskap om hvilke medisiner og preparater som ikke fungerer sammen med hivmedisinene. samlet inn penger 22 erik og kriss Erik og Kriss slo gjennom på et vis med låten Legenden i Det var en låt om russebussen deres og formidlet et kritisk og satirisk, men samtidig varmt og fortrolig bilde av ungdomskulturen de tilhørte. Lærerne ved Rud videregående skole synes HivNorge gjør en så god og viktig jobb at de samlet inn penger til organisasjonen. POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs gate Oslo Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug Bidragsytere Evy-Aina Røe Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Ragnar Kværness Inger-Lise Hognerud Bente Bendiksen Trykk Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN FORMIGIVING: Concorde as positiv NR

4 AKTUELT Har straff noen hensikt? Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte i fjor høst et utvalg som skal utrede spørsmålet om kriminalisering av overføring av allmennfarlig smittsom sykdom. Utvalget har hatt sitt første møte. Utvalget skal blant annet samle og vurdere kunnskap om hvorvidt det er hensiktsmessig å bruke straffeloven for å rettsforfølge smittefarlig adferd, og i så fall hva slags adferd som bør kunne straffeforfølges, jf smittevernlovens formål om å beskytte samfunnet mot overføring av smittsomme sykdommer. I utvalget sitter representanter for hivpositive og hivpositives organisasjoner, blant dem HivNorges juridiske rådgiver Inger-Lise Hognerud. Positiv har intervjuet lederen for utvalget, professor Aslak Syse, om utvalgets arbeid og mandat. Hvordan defineres utvalgets mandat? Mandatet ble fastsatt i forbindelse med regjeringens oppnevnelse av utvalget, og det er noe vekslende hva gjelder tydelighet og ryddighet, men vi tar sikte på å besvare mandatets ulike spørsmål og problemformuleringer. Jeg går ut fra at dere trykker hele eller deler av mandatet i tilknytning til intervjuet. Mandatdrøftingen har utvalget allerede startet på. Noe vi vil legge vekt på i utvalget er blant annet at verdivalgsspørsmålene og historieskrivingen foretas på en slik måte at de er gjenkjennbare for alle, uavhengig av hvilket syn man har på bruk av straffebestemmelser for å hindre smittespredning. Hva synes du om utvalgets sammensetning? Utvalget har hatt ett møte, og der var det enkelte forfall fordi det ble fastsatt på kort varsel. Det første møte med fullstendig utvalg holdes i slutten av mars. Etter min mening synes utvalget å være bredt og godt sammensatt med talsrepresentanter for berørte grupper, fagfolk med samfunnsvitenskapelig, samfunnsmedisinsk og klinisk medisinsk spisskompetanse på feltet, og medlemmer med mer etisk og juridisk kompetanse. Sammensetningen skulle kunne stå seg i forhold til hva mandatet ønsker utredet og vurdert. Utvalgets leder professor Aslak Syse mener utvalgets største utfordring er å oppnå en stor nok grad av konsensus slik at arbeidet får tilstrekkelig tyngde. Hva er utvalgets oppgave? Da kan jeg bare vise til mandatet. Utvalget har som oppgave å utrede og vurdere de spørsmålene som framkommer der. Vi har ikke funksjoner utover dette. Men oppdraget vårt krever kunnskapsinnhenting på en rekke felter, herunder hva som skjer internasjonalt og i andre land. Hva slags fremdriftsplan er det laget for utvalgets arbeid? Vi har lagt en arbeidsplan for inneværende år, dvs Og vi skal avlevere utredningen innen 1. oktober Dette tilsier et jevnt og trutt arbeid. Vi har allerede startet å etablere et godt kunnskapsgrunnlag ved delutredninger og dokumentinnhenting, og medlemmer av 4 positiv NR

5 utvalget starter på de første av de planlagte reisene allerede denne våren. Hvilke interesser og verdier mener du det er viktig å ha med seg inn i dette arbeidet? En interesse hos alle utvalgsmedlemmene til å påta oss det samfunnsengasjementet det ligger i å utrede et kontroversielt og vanskelig spørsmål på vegne av samfunnet, og derved gi velfunderte råd til de politiske myndighetene som i siste instans skal ta stilling til spørsmålene. Unaids hevder at kriminalisering bare driver hivepidemien under jorda og øker faren for smittespredning. Med sin lovgivning er Norge på kollisjonskurs med FNs anbefalinger om å fjerne kriminalisering av hiv. Har du noen kommentarer til det? Hadde problemene vært så enkle, og svarene så enkle som synes å ligge til grunn for spørsmålet, ville det ikke vært nødvendig med noe utvalg. De fleste av oss ønsker et rimelig trygt samfunn der en ikke forventer at alvorlige smittsomme sykdommer overføres med drikkevann, i matvarer, eller overføres i samkvem mellom mennesker. Det store spørsmålet utvalget skal vurdere er om strafferetten har noen funksjon i denne samfunnsbeskyttelsen. De siste årene har antallet nydiagnostiserte ligget på rundt 300 hvert år. Dette er de høyeste tallene siden epidemiens begynnelse. Hva er din kommentar til det? Sykdommens smittsomhet og folks adferd i forbindelse med smittefare mv. er blant de spørsmål som skal utredes og vurderes av utvalget. Dette er ikke spørsmål der jeg selv for tiden har nok kunnskap til å kunne gi noen funderte svar. Hva ser du som utvalgets største utfordring? Å oppnå så stor grad av konsensus at tilrådingene får tilstrekkelig tyngde i det videre politiske arbeidet med spørsmålene. Derfor er det bra at vi har fått rimelig god arbeidstid til å innhente informasjon mv. og til å kunne drøfte de vanskelige spørsmålene. Intervju ved Olav André Manum Utvalgets mandat Mandat til utvalg som skal utrede spørsmålet om kriminalisering av overføring av allmennfarlig smittsom sykdom: Utvalget skal: t Samle og vurdere kunnskap om hvorvidt det er hensiktsmessig å bruke straffeloven for å rettsforfølge smittefarlig adferd, og i så fall hva slags adferd som bør kunne straffeforfølges, jf smittevernlovens formål om å beskytte samfunnet mot overføring av smittsomme sykdommer. I dette arbeidet må utvalget: t Vurdere kunnskapsgrunnlaget om eventuelle individual- eller allmennpreventive virkninger av strafferegulering når det gjelder hiv, herunder hvorvidt gjeldende regulering virker diskriminerende, har negativ betydning for den enkeltes atferd, beskyttelsesstrategier og villighet til test. Omfang og årsaker skal beskrives. t Vurdere og drøfte ny kunnskap om risiko for overføring av smitte fra en hivpositiv under effektiv behandling (med lave eller ikke påvisbare celletall) ved ubeskyttet sex, i forhold til hvilken juridisk vekt dette aspektet bør tillegges. Eventuelle kunnskapshull på området skal synliggjøres. t Drøfte betydningen av straffereguleringen for ikke-smittet/hivnegativ partner jf. den enkeltes ansvar for forebygging, og i hvilken grad straffbarhet for den som er smittet, utilsiktet/ indirekte blir oppfattet som et fritak for ansvar for egen helse. t Redegjøre for relevant rettspraksis om overføring/spredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer og vurdere om denne gir grunnlag for å initiere lovendringer, herunder om skille mellom overlagt og uaktsom smitte er godt nok ivaretatt t Redegjøre for øvrige lands lovgivning, praksis og erfaringer knyttet til overføring/ spredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer. t Redegjøre for Norges internasjonale forpliktelser på området kriminalisering og hiv jf. Ungass. t Vurdere og foreslå eventuelle endringer i straffelovgivningen og annen lovgivning, og eventuelt foreslå andre virkemidler og konkrete tiltak for å redusere negative følger av gjeldende lovregulering om allmennfarlige smittsomme sykdommer. t Vurdere systematikken i forholdet mellom straffeloven, smittevernloven og forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer, og evt. komme med forslag til endringer, samt vurdere forholdet til annen lovgivning som berører hivpositive. t Utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene. Utredningen skal ta utgangspunkt i gjeldende straffelov 155 og ny straffelov 237 og 238 i den utstrekning endringene har betydning for spørsmål i utredningen. Prosedyrer og tidsfrister Utvalget skal trekke inn ekstern ekspertise i arbeidet, for eksempel i form av delutredninger og seminarer, og/eller vurdere behovet for en referansegruppe. Utvalget skal gjøre seg kjent med relevante lovreguleringer, praksis og tiltak i andre sammenlignbare land. Norge er i dialog med Unaids om støtte til et prosjekt i regi av Unaids for å se på erfaringer fra kriminalisering av hivsmitte i ulike vestlige land, samt kunnskapsinnsamling når det gjelder smittsomhet av hiv. Utvalget vil kunne ha dialog med dette prosjektet om sentrale spørsmål og arbeidsform, og kunne bruke prosjektets funn. Prosjektet forventes å starte senhøstes Prosjektbeskrivelse foreligger fra Unaids. Det vil bli stilt et sekretariat til disposisjon for utvalget. Utvalget skal levere sin innstilling før 1. oktober positiv NR

6 MOSAIKK Ingen kondomer til innsatte Mens innsatte i San Franciscos fengsler i California, har tilgang til kondomer, nekter myndighetene i hovedstaden Sacramento å gjøre det samme. Siden sex mellom de innsatte er ulovlig, ønsker myndigheten ikke å oppfordre til ulovlige handlinger, heter det fra sheriffens kontor der i byen. [The Body] Bare prat? Sørafrikanske helsemyndigheter forpliktet seg tidligere i år til å teste 15 millioner mennesker for hiv i løpet av et år. Etter bare fem måneder har det svært så medieomtalte kampanjen gått helt i stå. Hittil er nærmere to millioner testet. Det er imidlertid ikke mer penger, og det har også vist seg at behovet for rådgivning hos dem som tester positivt ikke har blitt møtt. I dag lever mer enn 5 millioner mennesker med hiv i Sør- Afrika, én million av dem går på medisner. Dersom kampanjen gjennomføres vil det resultere i at enda mennesker vil bli satt på medisiner. Regjeringen i landet forbereder seg nå på å relansere kampanjen, heter det i Poz. Vekk med straff Sir Ian Gilmore, lederen for den britiske søsterorganisasjonen til Legeforeningen United Kingdom s Royal College of Physicians gikk nylig av. I sin avskjedstale gikk Gilmore inn for å avkriminalisere bruken av narkotika. Kriminalisering koster mer enn det smaker, mente han. Straffeforfølgelse har verken redusert kriminalitetsnivået eller bedret folkehelsa, hevdet Gilmore. I stedet tok han til orde for å finne ordninger for hvordan å være i besittelse av stoff til eget bruk kan reguleres. [Avert] Femti pluss I fjor ble menn og kvinner over 45 diagnostisert med en seksuelt overførbar sykdom i Storbritannia. Dette har fått britiske helsemyndigheter til å innse at landet også trenger forebygging blant folk i moden alder. Alle kampanjer er rettet inn mot ungdom. Britiske myndigheter har innsett at dette ikke er nok. Derfor har de satt i gang en forebygingskampanje med dem over 50 som målgruppe. [The Body] Krever straff Lederen for opposisjonspartiet Democratic Alliance i Sør-Afrika, Helen Zille, krever at regjeringen straffer mennesker som med forsett smitter andre med hiv. Zille hevder at en slik opptreden er å ligne med mord. [IOL South Africa] Tror på straff To tredjedeler av alle homofile menn i USA støtter lovene gjør det mulig å straffeforfølge hivpositive som har ubeskyttet analsex uten å fortelle om sin status. Dette går fram av en undersøkelse publisert på nettstedet aidsnet. 6 positiv NR

7 LEGEMIDLER ERNÆRING SÅRPRODUKTER STOMI ALLERGI ASTMA DIABETES INKONTINENS HIV POSITIV? Hos MEDICUS PLESNER APOTEK møter du fagpersonell med spesial kompetanse. Vi har taushetsplikt og lover diskresjon. Legemidlene kan du hente i apoteket eller du kan få medisinene kostnadsfritt levert hjem til deg, i nøytrale esker. Legemidlene leveres med nøytrale budbiler, eller kan hentes på nærmeste postkontor. FRI FRAKT! Som kunde i vårt apotek får du fordelaktige priser i apotekets selvvalg. Du vil få en fast kontaktperson. Kom innom oss i Pilestredet eller ta kontakt med oss på telefon. Spør etter Valeria eller Yen. Bestilling og veiledning: Her finner du oss: MEDICUS PLESNER APOTEK Oslo Pilestredet 7 Lev godt i trygge hender. positiv NR

8 MOSAIKK Swingers lever farlig Mennesker som lever i nettverk hvor man praktiserer partnerbytte og har mange seksualpartnere er dobbelt så utsatt som sexarbeidere for å bli smittet av en seksuelt overførbar infeksjon. Dette viser en studie nederlandske forskere har gjennomført. Studien tok for seg swingers og fant at mer enn ti prosent av dem hadde hatt eller hadde en seksuelt overførbar infeksjon. Blant landets sexarbeidere var det samme tallet 5 prosent! En av konklusjonene er at disse nettverkene må bli en viktig målgruppe for hivforebyggende arbeid. [The Body] Helsefarlig arbeid Små organiserte grupper gjør en stor innsats for å forebygge hiv blant homofile og menn som har sex med menn (msm) i Folkerepublikken Kina. De arbeider imidlertid under svært vanskelige forhold siden de ofte ikke er registrert som uavhengige organisasjoner og heller ikke vil bli det. Både teorietisk og praktisk er de derfor ulovlige og det samme er arbeidet de gjør. De utsettes både for vold og utpressing, ikke bare fra kriminelle, men fra politiet som gjerne tar i mot beskyttelsespenger. Siden de teknisk sett også er ulovlige har de heller ikke lov til å drive innsamlinger av penger. Medlemmene betaler derfor ofte selv for et livsviktig arbeid, ifølge The Body. ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Gummipris Prisen på gummi stiger. På grunn av mye regn i Sørøst-Asia har prisen på dyrkingen og innhentingen av gummi steget med hele 65 prosent. Det kan få katastrofale følger for prisen på kondomer som allerede i november 2010 hadde steget med over 20 prosent, melder Avert hivpositive vil få ARV-behandling av myndighetene i Kenya de neste tre årene hivpositive sørafrikanere har vært med i en undersøkelse for å kartlegge om de tar flere sjanser i forhold til usikker sex etter at de startet på behandlingen. Svaret, oppmuntrende nok, ser ut til å være at det gjør de ikke. Faktisk hadde de mindre sex enn før, tok færre sjanser og hadde færre partnere. [Poz] 8 positiv NR

9 MOSAIKK ILLUSTRASJONSFOTO: scandinavian stock photo Nigeria Myndighetene i det vestafrikanske landet Nigeria håper de er i ferd med å vinne kampen mot aids. Epidemien startet med en utbredelse på godt over 6 prosent, nå ligger andelen av hivpositive på 4,6 prosent. Nigeria har en befolkning på 140 millioner. [The Body] Storbritannia I Storbritannia og Nord-Irland ble det registrert mer enn tilfeller av tuberkulose i Det er det høyeste tallet på mer enn 30 år. Antallet tilfeller hvor bakteriestammen er resistent er lav, men har doblet seg i løpet av det siste tiåret. [The Body] Kina Beijing Loving Source, en tjenesteytende organisasjon for hivpositive i Folkerepublikken Kina må legge ned virksomheten. Årsaken er press fra kinesiske skattemyndigheter. De har begynt å regulere pengegaver fra internasjonale donorer og dermed har BLS fått problemer med å finansiere virksomheten sin. Grunnleggeren av organisasjonen soner en dom, ikke for overtredelse av skattelovene, men for offentlig å ha presset kinesiske myndigheter til å ta tak i problemene rundt hiv og aids. [Associated Press] SVEITS Sveitsiske katolikker slo et slag for å erkjenne hvordan virkeligheten ser ut da de i slutten av oktober 2010 trosset pavens forbud og delte ut kondomer foran jernbanestasjonen i Lucerne. [The Body] SØRAFRIKA Myndighetene har mål om å omskjære 2,5 millioner menn innen utgangen av Per oktober 2010 var det gjennomført omskjæringer, som reduserer risikoen for smitte fra kvinne til mann med opp til 60 prosent. [The Body] THAILAND Bare to prosent av Thailands aidsbudsjett brukes på distribusjon av kondomer. Regjeringen mener det allerede er nok billige og lett tilgjengelige kondomer på markedet. [Irin News] Bestrebelsene på å få tilreisende til å beskytte seg mot hiv under forball-vm i Sør-Afrika i fjor kan se ut til å ha båret frukter. Myndighetene fryktet en stor økning av kunder hos landets sexarbeidere, og at kondombruken ikke ville være god nok. Ingen av delene slo til. Sexarbeiderne hadde i gjennomsnitt det samme antallet kunder, 14,4, per uke under fotball-vm som ellers i året og kondom ble brukt i 99 prosent av tilfellene, ifølge en undersøkelse myndighetene har foretatt. 663 sexarbeidere deltok i undersøkelsen. Sør-Afrika har med fem millioner det høyeste antall hivpositive i verden. [The Body] smittes hvert år av hiv i Asia. Prostitusjon er en av de viktigste årsakene til at viruset sprer seg. positiv NR

10 ET LIV MED HIV ILLUSTRASJON: SCANDINAVIAN STOCK PHOTO Barna kommer ik Avdelingsoverlege ved Oslo universitetssykehus Vidar Ormaasen stiller seg uforstående til praksisen hvor hivpositive nektes hjelp til assistert befruktning, og påpeker at norsk helsepolitikk bygger på et prinsipp om like rettigheter. Den hjelpen noen tilbys er en hjelp alle skal ha rett på. Gitt da at man i Norge ønsker et offentlig tilbud om assistert befruktninger er det derfor uforståelig at hivpositive utelukkes fra hjelp til assistert befruktning, når det ikke finnes medisinsk grunnlag for ikke å gi slik hjelp. Forutsetningen er selvsagt at den hivsmittede tar sine medisiner og følger opp sine kontroller. Hvis det er kvinnen som er hivpositiv kan paret lett gjøre en inseminasjon selv for å unngå enhver mulighet for å utsette mannen for smitterisiko. Dersom dette av en eller annen grunn ikke fungerer eller de ikke får det til, bør paret kunne få hjelp fra det offentlige til å gjøre henne gravid, mener Ormaasen. Han slår fast at den reservasjonen som ligger i å hevde at det er en til to prosents sjanse for at kvinnen overfører smitten til fosteret er overdrevet. For høyt Dette prosenttallet er satt for høyt, sier Ormaasen, det er ikke medisinsk mulig å si at risikoen for å overføre smitte fra mor til barn er lik null, men risikoen er mindre enn én prosent, slår han fast. Da forutsetter overlegen at mor har vært under medisinsk behandling i mer enn seks måneder og har oppnådd det han kaller full virussuppresjon, altså har en virusmengde lik null i blodet. Ormaasen tror heller ikke at det er grunn til å frykte at mors medikamentbruk, altså bruken av medisinene som skal holde hivviruset i sjakk, vil føre til misdannelser på fosteret. Det har vært ført statistikk over bruken av medisiner og fosterskader i USA og Frankrike og det har vært gjort gjentatte dyreforsøk for å kartlegge risikoen for skader på fosteret. Bare ett medikament har pekt seg ut i negativ retning i dyreforsøk, mens man i vanlig klinisk bruk ikke har sett noen sikker sammenheng med medikamentbruk og fosterskader Dermed unngår vi å bruke dette medikamentet i forhold til gravide, forklarer Ormaasen, men han opplyser også at risikoen ikke vurderes som høyere enn at man ikke anbefaler abort om mor skal ha brukt dette medikamentet før graviditeten ble konstatert. Generelt er vi tilbakeholdne med å anbefale nye medikamenter til gravide, nettopp 10 positiv NR

11 Hva er det de gjør riktig i andre land som vi ikke gjør her? Norsk helsevesen nekter norske par der den ene eller begge er hivpositive hjelp til å bli foreldre gjennom assistert befruktning. Avdelingsoverlege Vidar Ormåsen mener slik hjelp er noe alle bør tilbys. ke med storken for å unngå risiko for bivirkninger i forhold til fosteret. Det er en møysommelig prosess å skaffe data på dette området og vi benytter de medisinene vi har kunnskap om og som vi har sikre data på at ikke gir bivirkninger i forhold til fosteret. Hva gjøres riktig i andre land? Ormaasen ønsker ikke å overprøve det norske laboratorier sier om at forholdene ikke er lagt til rette for inseminasjon og sædvask for hivpositive og at de derfor ikke kan ta sjansen på å gi slik hjelp. De frykter at de skal utsette andre for hivsmitte gjennom sædvask av sæd fra en hivpositiv mann. Ormaasen konstaterer imidlertid at dette er hjelp som gis i andre europeiske land det er naturlig å sammenligne oss med uten at det meldt om smitte av hivnegative klienter ved de samme laboratoriene. Spørsmålet blir da ganske enkelt hva er det de gjør riktig som det ikke er mulig å gjøre her i landet, sier han. Også par der begge er hivpositive bør kunne få hjelp til assistert befruktning, mener Ormaasen. Dersom begge er i behandling og har oppnådd full virussuppresjon er det imidlertid liten risiko om de prøver etter naturmetoden. Om de imidlertid sliter med barnløshetsproblematikk, mener Ormaasen det er liten grunn til at de ikke skulle få hjelp til å bli foreldre gjennom det norske helsevesenet. Tekst: Olav André Manum Avdelingsoverlege Vidar Ormaasen ved Oslo universitetssykehus stiller seg uforstående til at hivpositive ikke skal ha samme tilbud som andre når det gjelder assistert befruktning. positiv NR

12 ET LIV MED HIV Det er kostbart å dra utenlands Sam og kona ønsker seg barn. Mer enn noen annet ønsker de seg ett, helst to, barn slik at de blir det Sam kaller en fullstendig familie. De har valgt å avstå fra sex helt og holdent. Det er for å beskytte henne, forteller Sam. Han er nemlig hivpositiv og har vært det i noen år. De tar ikke sjansen på å ha sex og har ikke hatt det siden han fikk vite om sin status. Sam forteller at det er et offer. Det er både vanskelig og slitsomt å være avholdende, men han mener samtidig det er viktig at ektefellen ikke blir smittet hvis hun skal bære frem et barn. Det er viktig å beskytte både henne og barnet, sier han. Sam er nemlig frisk som en fisk og har ennå ikke begynt på medisiner. Dermed er det en viss fare for at han kan bringe smitten videre, og den sjansen er verken kona eller han villige til å ta nå, selv ikke med kondom og i hvert fall ikke for å gjøre henne gravid. Sædvask Så hva er alternativet? Hvordan skal de få barn? Ved hjelp av sædvask, forklarer Sam. Det finnes enkle metoder som kan vaske sæden min ren for virus. Denne kan så insemineres i konas egg og på den måten kan hun bli gravid med vårt felles barn. Dette er en enkel og forholdsvis risikofri metode som gjennomføres som standard prosedyre i offentlig regi i Europa, blant annet i Danmark, Østerrike, Frankrike, Den tsjekkiske republikk og en rekke andre land. Internasjonale undersøkelser har kun påvist ett tilfelle hvor kvinnen er blitt smittet etter sædvask av sin hivpositive kjærestes/ektefelles sæd. Den mest sannsynlige årsaken var at sæden ikke var vasket grundig nok. I Norge forholder det seg imidlertid annerledes. Sam ser utover det vestlandske vinterlandskapet utenfor vinduet i huset sitt. Det ser ut som om han drømmer om noe uoppnåelig. Og det er kanskje akkurat det han gjør for Her får vi beskjed om at klinikkene verken har kapasitet, kompetanse eller utstyr til å håndtere sædvask fra en hivpositiv mann, sier han, forholdene er ikke lagt til rette for slik assistanse og dermed kan vi heller ikke få hjelp. Har vi ikke egne midler til å betale for sædvask og inseminasjon utenlands, må vi forbli barnløse. Familieplanlegging Tidligere kunne par der mannen er hivpositiv få hjelp til sædvask og graviditet i Danmark, men det er ikke lenger mulig. Pågangen fra danske borgere er for stor. Også HivNorge merker at familieplanlegging og ønske om å få barn blir en mer og mer alminnelig del av det å leve med hiv i Norge i dag. Vi ser en økende tendens til at par hvor minst en av partnerne er hivpositiv henvender seg til oss og ber om hjelp til å få barn uten å sette den andres og barnets helse i fare, opplyser juridisk rådgiver Inger-Lise Hognerud i HivNorge. Sam forteller at han og ektefellen som første prioritet ønsker seg et felles barn. Dersom det viser seg ikke å være mulig, kan de vurdere å få sæd fra en hivnegativ donor eller kanskje også vurdere adopsjon. Han vil ikke utelukke de mulighetene, men han har heller ikke tenkt å gi opp å få egne barn ennå. Problemet hans er blant annet at det begynner å haste. Han er allerede i slutten av trettiårene og ønsker ikke bli for gammel. Vi ønsker jo heller ikke være for gamle når vi stifter familie, sier han. Til utlandet for å få hjelp Han og kona har derfor bestemt seg for å ta skjeen i egen hånd og reise til utlandet for å få hjelp der. Det er kostbart, men Sam forteller at han har god inntekt, lever nøkternt og at de derfor har råd til å påta seg den utgiften det medfører. Men han synes ikke det er riktig at de skal besørge alt selv. Han er stolt av å være norsk, sier han. Han er stolt av den velferdsstaten vi har bygget opp i dette landet og han betaler derfor skatten sin med glede. Det koster å ha et slikt velferdssystem og det er rimelig at alle, også han og kona, bidrar. Han synes også det er greit at han selv må være med på å betale det det koster å gjøre kona gravid. Men han synes norsk politikk på dette området har en symboleffekt og en slagside som han blir nedstemt av. Den behandlingen hivpositive som ønsker å få barn får her i landet møter er diskriminering, mener han. Hivpositive som ønsker å få barn på en forsvarlig måte som ikke utsetter verken mor eller barn for smittefare, diskrimineres. I praksis tillates vi ikke å få barn. Det er en skjevhet som bør rettes opp, mener Sam. Det handler om rettferdighet og likeverd, om også hivpositive skal oppleve seg selv som verdsatte og fullverdige borgere, fortsetter han. Han understreker at han synes det er helt ålreit at mennesker som ønsker hjelp til å få barn er med på å dekke utgiftene. Men man må komme frem til en fordelingsnøkkel som er felles for alle og som også inkluderer oss hivpositive, avslutter han. Tekst: Olav André Manum 12 positiv NR

13 Det handler også om at hivpositive skal oppleve seg selv som verdsatte og fullverdige borgere... ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK fortsettelse >>> positiv NR

14 ET LIV MED HIV Et arbeid i oppoverbakke leve med hiv har blitt å ligne Å med å leve med andre alvorlige, kroniske sykdommer. Effektiv medisinsk behandling sørger for det. Hivpositive tar naturlig nok mål av seg til å leve mest mulig normale liv. Stadig flere par der den ene eller begge lever med hiv ønsker å bli foreldre. Et økende antall henvendelser kommer fra hivpositive som ønsker seg barn, bekrefter juridisk rådgiver Inger-Lise Hognerud i HivNorge. Så tidlig som i 2005 søkte Riskhospitalet Politisk rådgiver Tord Dale i Helse- og omsorgsdeparte-mentet sier at bioteknologiloven er under evaluering. Bioteknologinemnda om lov til å hjelpe par der den ene av partene var hivpositiv til å bli gravide gjennom assistert befruktning. Rikshospitalet hadde allerede den gangen pågang, og regnet med at de ville få mellom ti og tolv slike forespørsler i året. Rikshospitalet mente det var viktig å gi slik hjelp ut fra et smittevernshensyn. Det ville ikke være klokt å la par der den ene parten var hivsmittet prøve å bli gravide etter naturmetoden, mente hospitalet. Det ville undergrave myndighetenes politikk om sikrere sex og kondombruk. Rikshospitalets søknad krever en endring av bioteknologiloven som blant annet regulerer retten til assistert befruktning. Slik loven fungerer i dag defineres hivpositive ikke som infertile altså ute av stand til å unnfange et barn og hivpositive har derfor ikke rett til denne typen behandling. Statlig diskriminering Dette mener HivNorge er diskriminering av en gruppe mennesker fra statens side. Hiv- Norge understreker imidlertid at par der den ene av partnerne er infertil i lovens forstand og samtidig hivpositiv, heller ikke får hjelp til å bli gravide. Her trengs ingen lovendring, kun et pålegg til klinikkene fra myndighetenes side om å gi slik hjelp til par der den ene av partnerne er hivpositiv. Dette skjer ikke, sier Hognerud, hivpositive ignoreres når de henvender seg til norske klinikker og laboratorier for å få hjelp. Også dette oppfatter vi som klar diskriminering. Rent teknisk er det forholdsvis enkelt å hjelpe hivpositive par til å bli gravide. Dersom mannen er den positive, kan sæden vaskes fri for virus før den insemineres. Risikoen for at kvinnen da smittes er tilnærmet lik null. Dersom kvinnen er den hivpositive kan hun få hjelp til å inseminere mannens sæd om paret ikke får til å gjøre dette på egen hånd og bli gravid på den måten. Reservasjonen her skyldes at det er en viss risiko ifølge norske myndigheter én til to prosent for at en hivpositiv mor vil smitte sitt ufødte barn med hiv dersom hun er under medisinsk behandling. Får hun ikke medisinsk behandling er risikoen betydelig høyere. Helsemyndighetene frykter også at mors medisinering skal kunne gi fosteret varige skader. Enkelte medisiner hivpositive bruker er kjent for å gi fosterskader. En rekke medisinske eksperter hevder imidlertid at farene ved disse problemstillingene er sterkt overdrevet. Se for eksempel intervjuet med Vidar Ormaasen på side Utenfor familielivets gleder Mens andre land det er naturlig for oss å sammenligne oss med (for eksempel Sverige, Danmark, Storbritannia, Canada) jobber for å legge forholdene til rette for å hjelpe hivdiskordante par (der den ene er positiv) til å få barn og bearbeide både praktiske, psykiske og fysiske problemer som melder seg i forbindelse med graviditeten, holder norske helsemyndigheter hivpositive helt utenfor familielivets gleder. Norske par er dermed henvist til å søke hjelp i utlandet og må selv betale kostnadene. Noe har skjedd også her i landet: Blant annet gjennomførte Bioteknologinemnda i 2005 en vurdering av hvorvidt hivpositive skal få tilgang til assistert befruktning. Et flertall i nemnda anbefaler at par der mannen er hivpositiv bør kunne gis slik hjelp, mens en noe mindre flertall avslår å gi assistert befruktning i de tilfellene der kvinnen er hivpositiv. Er en hivpositiv kvinne mindre skikket til å bli mor enn en hivpositiv mann er til å bli far? Det synes å herske internasjonal enighet om at par der begge er hivpositive ikke skal få hjelp til å bli foreldre. Presidenten i HivEurope, Henrik Arildsen, bekrefter dette. I oppoverbakke HivNorges arbeid for å hjelpe hivdiskordante par til å få barn er et arbeid i oppoverbakke, for ikke å si et sisyfosarbeid. Sisyfos var ifølge de greske sagnene kongen som ble straffet av gudene og måtte rulle en kampestein opp en 14 positiv NR

15 bratt bakke. De steinen var nesten oppe glapp det for Sisyfos og steinen rullet tilbake til utgangspunktet. Sisyfos måtte starte jobben på nytt, bare for å oppleve at historien gjentok seg. Igjen og igjen. Slik kan også HivNorges jobb med å sikre hivpositive like rettigheter på området infertilitet og barnløshet fortone seg, for da vi spør Helse- og omsorgsdepartementet om årsaken til at det ikke har skjedd noe i forhold til å tillate å yte assistert befruktning ut fra et smittevernhensyn til tross for at departementet har kjent til saken i en årrekke, får vi svar fra politisk rådgiver Tord Dale: Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt en evaluering av hele bioteknologiloven. Det er naturlig at spørsmålet om assistert befruktning til hivpositive blir vurdert i denne prosessen. Når evalueringen er klar vil departementet ha en grundig gjennomgang av evalueringen. Det er mange spørsmål som skal vurderes i tilknytning til bioteknologiloven, og det er lagt mye arbeid i å innhente ulike synspunkt. Dette gjør nok at det tar noe tid, men i mange av spørsmålene som reises i tilknytning til bioteknologiloven er det nødvendig. Igangsatt evaluering Når vi gjør oppmerksom på at vi er kjent med at departementet jobber med en revidering av bioteknologiloven, men samtidig lurer på hva grunnen er til at det har tatt så lang tid å ta fatt i dette arbeidet og samtidig spør hvordan departementet vurderer fremdriften og når hivpositive kan vente å få avklart om de skal gis rettigheter på lik linje med hivpositive i Danmark og Sverige, svarer samme politiske rådgiver: Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt en evaluering av hele bioteknologiloven. Det er naturlig at spørsmålet om assistert befruktning til hivpositive blir vurdert i denne prosessen. Når evalueringen er klar vil departementet ha en grundig gjennomgang osv. Vurdert i denne prosessen HivNorge gjør også departementet oppmerksom på at det ikke krever noen endring av loven for par der den ene eller begge er hivpositive, dersom det også kan påvises andre grunner til infertilitet. HivNorge spør om når denne gruppen hivpositive kan forvente å få de samme rettighetene som resten av Norges befolkning med hensyn til assistert befruktning. Tord Dale svarer: Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt en evaluering av hele bioteknologiloven. Det er naturlig at spørsmålet om assistert befruktning til hivpositive blir vurdert i denne prosessen osv. Når vi så til sist konfronterer departementet med det forhold at når paret sliter med barnløshet og det ikke finnes noen grunn til å nekte assistert befruktning etter 2-6 kan dette ikke forstås som noe annet enn diskriminering av en hel gruppe, og følgelig et brudd på tilgjengelighetsloven 4 og spør hva departementet tenker om dette, så svarer den politiske rådgiveren: Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt osv. Det kan derfor se ut som om hivpositives kamp for retten til assistert befruktning ikke handler så mye om et arbeid i oppoverbakke, eller et sisyfosarbeid, som at Sisyfos ikke en gang er født. Tekst: Olav André Manum For dårlig! I en kommentar til Helse- og omsorgsdepartementet sier generalsekretær Evy-Aina Røe til Positiv at det er to problemstillinger i forhold til assistert befruktning og hivpositive. Det første gjelder som kjent der en av partene er hivpositive og paret ønsker assistert befruktning ut fra et smittevernhensyn. HivNorge er kjent med at det kreves en endring av Bioteknologiloven for å tilby denne behandlingen. Vi er for så vidt glade for at det nå ser ut til at myndighetene vil vurdere et slikt tilbud gjennom evalueringen av loven. Det er likevel grunn til å påpeke at dette har tatt altfor lang tid. Vi vet heller ikke om vi får en ønsket endring eller hvor lang tid det eventuelt vil gå før en slik endring er på plass. I Sverige og Danmark har man i flere år tilbudt denne behandlingen til positive/negative par og det er ikke imponerende at Norge ikke har fått til et tilsvarende tilbud. Den andre problemstillingen ser det ut til at departementet ikke har forstått. Når par, der en eller begge er hivpositive, opplever ufrivillig barnløshet uavhengig av hivstatus, kan vi ikke se hvor det er lovmessig hjemmel for konsekvent å nekte disse behandling. Det krever ingen endring av bioteknologiloven for å tilby disse parene behandling, derimot er det nettopp bioteknologiloven som gir hjemmel for assistert befruktning ved ufrivillig barnløshet. Hvorfor denne retten ikke skal tilkomme mennesker som lever med hiv svarer departementet ikke denne gangen på heller! Sagt på en annen måte, departementet klarer ikke å begrunne hvorfor de diskriminerer en hel pasientgruppe. Dette er rett og slett ikke akseptabelt! positiv NR

16 PROFILEN GEIR BIE (45), TV-PRODUSENT 16 positiv NR

17 Om å bry seg Det er ikke alle tv-stasjoner som ville ha valgt å gi sendetid til en konsert som satte sikrere sex, hiv/aids og hivpositives rettigheter på dagsordenen, sier Geir Bie til Positiv. Ffoto: tvnorge Han berømmer TV2 og ungdomsredaksjonen Waschera for å ha gjort nettopp det, da tv-stasjonen sendte gallaforestillingen HivNorge arrangerte på Verdens Aidsdag, 1. desember, i Bie produserte denne konserten for TV2. Dette ble hans inngangsbillett til den hivpolitiske kampen og samarbeidet med HivNorge, et samarbeid som i første omgang skal vare ut Når året er omme skal vi ta en evaluering for å vurdere om vi skal fortsette i to år til, forteller Bie. Ingen andre tv-stasjoner hadde turt det TV-2 gjorde, mener Bie, hiv og aids er fremdeles forbundet med tabu, noe syndig man selv er skyld i. Holdningen er at hiv ikke rammer skikkelige folk. Når virkeligheten ser slik ut, må noen tørre å si i fra og gå i bresjen for å endre alminnelige folks holdninger og bedre kunnskapen deres. Konserten var en måte å bidra til det på, fortsetter han og understreker at også beslutningstakernes og lovgivernes kunnskaper og holdninger må endres om vi skal komme noen vei. Og da må vi få satt hiv på dagsordenen så det smeller, ellers kommer vi ingen vei! Bie har en lang rekke store tv-produksjoner bak seg. Han jobber med alt fra Gullruten, Spellemannskonserter og andre store kommersielle produksjoner til events for ulike foreninger og interesseorganisasjoner som Kreftforeningen og Plan Norge. Da generalsekretær Evy-Aina Røe huket tak i ham og åpnet for fortsatt samarbeid etter konserten i 2009, opplevde Bie det som en naturlig utvikling: Det var både spennende å utfordrende å gå inn i et felt som var såpass annerledes enn områder han hadde jobbet på tidligere. TV-produsenten tror på det personlige engasjementet som finnes i HivNorge i kombinasjon med de virkemidlene han kjenner fra kommersielt fjernsyn. Så lenge det finnes et engasjement og en politisk strategi i bunn, så kan dette bli en eksplosiv kombinasjon som kan brukes til å få hiv og hivpositives rettigheter godt og grundig på dagsordenen i 2011, slår Bie fast, og legger til: Vi vet det fungerer! Jeg ser på meg selv som en person som får lov til å rope høyt, fortsetter Bie, og det må vi gjøre om vi skal bli hørt. Hiv og hivpositive har stilt bakerst i køen om offentlighetens oppmerksomhet så alt for lenge. Om vi skal endre politikken på dette området og bedre hivpositives rettigheter og levekår, må vi rope så det høres. Han forstår, sier han, at den kommersielle tv-verdens virkemidler er metoder og strategier som kan skremme ræva av idealistiske og politisk orienterte interesseorganisasjoner. De er vant til å jobbe med læreplaner, lobbyvirksomhet, påvirkningsarbeid og lovendringer. Bie mener på ingen måte at dette ikke er viktig. Det er en del av strategien og ideologien som må ligge i bunn, men det er altså behov for å rope høyt på hivpositives vegne: I et så kjendisorientert samfunn som Norge er det blant annet en god strategi å bruke kjendiser. Det skaper blest om saken, vi får den medieoppmerksomheten vi så sårt trenger. Det er viktig, men selvsagt ikke nok: Det vi må gjøre når vi bruker kjendiser er å skape forbilder og rollemodeller. Klarer vi å skape rollemodeller som støtter hivsaken og hivpositive, ja da oppnår vi også noe mer. Vi skaper en opinion som er med på å forandre holdninger, lovverk og læreplaner. Klarer vi å få noen til å gå i bresjen vil andre etter hvert følge etter, mer eller mindre med tunga ut av munnen. Det blir som å gi HivNorge en mulighet til å få stokket kortene på nytt. Men innholdet er likevel viktigst! Selv om dette kan bli veldig moro og vi skal reise kjærringa i 2011, så må vi hele tiden holde fokus på saken, hiv og hivpositives levekår. Utfordringene ligger for det første i å kombinere humor med å synliggjøre alvoret i saken og få de ulike organisasjonene til å dra lasset sammen. Det er en tretthet i dette arbeidet som blant annet skyldes at myndighetene har meldt seg helt ut. For de fleste organisasjonene handler det nesten kun om å få endene til å møtes. Da blir det også vanskelig å få det hivpolitiske arbeidet til å svinge, mener Bie. Bie tror både på å gå bredt ut og å spisse innsatsen mot noen miljøer. Homomiljøet må inkluderes, mener han. Her ligger det spesielle utfordringer. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring kan være en naturlig samarbeidspartner. På den annen side er det viktig å gå inn i ulike miljøer, sier Bie, det er viktig å gi de ulike miljøene en opplevelse av å være inkludert og regnet med. Da først får vi også den bredden og det mangfoldet vi trenger. For vi må ta på alvor at når det handler om hiv så handler det også om svært ulike miljøer og mennesker. Det kan bli en utfordring å få disse til å samarbeide. Skal vi synliggjøre hivsaken i 2011, må vi skape forbilder fra kampen og balansere disse opp mot andre forbilder som bidrar til å endre folks holdninger på en ny og annerledes måte. Tekst: Olav André Manum positiv NR

18 BILDET

19 Deltakere på et Verdens aidsdagsarrangement 1. desember i fjor utenfor Bastillen i Paris. Man antar at 2,6 millioner ble hivsmittet i 2010, sammenliknet med rundt 3,3 millioner årlig på slutten av nittitallet, ifølge Paul De Lay, som er visedirektør i Unaids. (Foto: Scanpix/AFP PHOTO/ Bertrand Langlois]

20 Erik og Kriss slo gjennom på et vis med låten Legenden i Det var en låt om russebussen deres og formidlet et kritisk og satirisk, men samtidig varmt og fortrolig bilde av ungdomskulturen de tilhørte. Lett å få kongle i russelua... Kriss (egentlig Kristoffer Tømmerbakke) forteller at duoen har utviklet seg mye i de snart ti årene som er gått siden debuten. Blant annet har vi blitt mye sikrere og bevisste på valg og bruk av virkemidler, sier han, vi vet mer om hva vi vil oppnå og hvordan vi skal klare det. Men den milde ironien, humoren og kjærlighetens til ungdomskulturen er fremdeles til stede. Det vitner ikke minst deres siste single Ølbriller om. En heidundrende fest ender bokstavelig talt i en bakrusens, angstfylte, tørre ørkenvandring. Så drakk jeg deg pen heter det blant annet i refrenget. Klinisk uttrykt handler videoen og rappen om alkoholskapte illusjoner og hvor galt det kan gå når vi drikker for mye. Men selv om det er mange desperate machofakter i festingen, er de et livsbejaende element her, likevel. Morsomt er det og. Russefeiring og hiv På mange måter knytter Las Vegas-festingen Ølbriller er tatt opp i gamblingbyen trådene tilbake til russefeiringen og tiden da rappeduoen slo igjennom. Vi undres på om festingen og alkoholen og jakten på seksuelle erfaringer bidro til å bevisstgjøre Erik og Kriss rundt risikoen for seksuelt overførbare sykdommer, spesielt hiv og aids. En slik bevisstgjøring har vært noe HivNorge og forløperen Landsforeningen mot aids har vært opptatt av i alle år. LMA samarbeidet blant annet med russestyrene i Oslo-regionen om kondomdistribusjon og informasjonsvirksomhet på 1990-tallet. Begge rister energisk på hodet. Erik (Mortvedt) sier at hiv og aids var fryktelig fjern for folk. Russestyrene sørget for at kondomene fløt. Jeg mener, vi kunne komme hjem med så mye som 30 kondomer i sekken, og folk brukte dem, men de fleste brukte dem for å beskytte seg mot klamydia og graviditet. Hiv lå ikke fremme i bevisstheten. Hiv visste vi ikke noe om. Jeg tror dagens generasjoner vet mer enn det vi gjorde, sier han. Erik kan ikke huske at det var noe spesielt fokus på hiv i den tiden han var russ. Kriss forteller at de begge hadde kjærester på den tiden, og at de holdt seg på matta. De risikerte dermed ikke så mye. Men det var i hvert fall lett å få kongle i russelua, ler han. Kongle i lua betød at man hadde hatt sex i skogen. Den seksualopplysningen vi fikk på skolen den gangen var overfladisk, mener Erik, løsningen var alltid: På med kondom! Da blir alt bra! Jeg bryr meg Når de to rapperne har valgt å stille opp på HivNorges Jeg bryr meg -kampanje er det ikke fordi de mener at artister og kunstnere har et spesielt ansvar for å være med å synliggjøre hivarbeidet. Men de innser at de gjennom sine utgivelser og sine konserter kan fungere som drahjelp for å bevisstgjøre et langt bredere publikum enn det en liten interesseorganisasjon som HivNorge kan få til alene. Det vil de gjerne bidra til. Personlig føler jeg at vi har et ansvar når det er snakk om ting vi brenner for selv, sier Kriss. Og da stiller vi opp også, fortsetter han. Fra kompisene får vi bare dritt uansett, fortsetter han og gliser: Hvilket veldedig formål er dere med på i dag da? er spørsmålet vi ofte møtes med fra kompiskanten. Kriss mener at duoens mangfoldige engasjementet er tydelig på platene, men det er bare deler av dette som blir synliggjort gjennom radioen. Det ikke alle låter som egner seg til å bli radiohits. Kriss viser blant annet til låten Medskyldig som handler om selvmord blant ungdom. Utgangspunktet er en selvmordsbølge de selv opplevde på nært hold, men låten har en holdning og et engasjement som når ut: Vi fikk en rekke meldinger og beskjeder fra skoler både elever og lærere om at dette var viktig å få satt på dagsordenen og å få snakket om, forteller Erik. Låten Hverdagshelt sender også ut et signal: Den er en hyllest til alle de innsatsvillige, hverdagsheltene som er med på å drive samfunnet fremover, som er medansvarlige for at vi har den livskvaliteten vi har i dette landet. Men på videoen, bak rapperne som fremfører sin hyllest ser vi brennende bokstaver. Mot 20 positiv NR