Årsplan. for Haslum idrettsbarnehage. Periode 1. Periode 2. februar, juni, Juli Periode 3 August, september

Transkript

1 Årsplan for 2013 Haslum idrettsbarnehage Periode 1 Januar, februar, mars Periode 4 Oktober, November, Desember Periode 2 April, Mai, juni, Juli Periode 3 August, september

2 Vår visjon Vi skal være en barnehage det stråler av! Vår forretningsidé Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: Barn skal bli glad i bevegelse for bevegelsens skyld Barna skal utvikle bevegelsesglede og god motorikk Barna skal få et naturlig forhold til å være i mye bevegelse ute, inne, i hall og på tur Barna skal bli glade i og trygge på kroppen sin Barna skal få oppleve mestring, sanselige erfaringer og få gode opplevelser Barna skal få gode venner gjennom samspill og lek Barna skal få møte varierte læringsopplevelser gjennom lek og aktivitet Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag tilberedt av barnehagens egen kokk Barna skal få oppleve måltidet som et fokus- og læringsområde Barna skal få boltre seg i egen gymsal Barna skal få oppleve avspenning og hvile hver dag Vi ønsker at barna skal møte engasjerte, lekne, utforskende, omsorgsfulle voksne som tilrettelegger for barnegruppas trygghet, trivsel, utvikling og læring, samt for enkelt barnets behov for tilpasset opplæring. Nyttig ÅPNINGSTID: Barnehagen åpner og stenger Alle foreldre må være i barnehagen senest klokken Personalet slutter på jobb klokken og da må alle barn og foreldre ha forlatt barnehagen. Vi ber dere om å respektere dette. LEVERING OG HENTING: Skal barnet hentes av andre enn foreldre/ foresatte, må barnehagen ha beskjed om dette. Vi gir aldri fra oss barn til ukjente dersom vi ikke har fått beskjed på forhånd. Personer dere har skrevet ned på kontaktskjemaet anser vi også som godkjent av dere til å hente. Når kontakt er oppnådd mellom barn og foresatte tar vi det som at barnet er hentet. Barnehagens regler gjelder, men foreldrene har ansvaret. Dette gjelder også på arrangementer som avholdes i barnehagen. FRAVÆR: Gi beskjed innen dersom barnet ikke kommer i barnehagen. SYKE BARN: Vi kontakter foreldre umiddelbart dersom barnet blir sykt i barnehagen. Syke barn skal holdes hjemme. Barn som har hatt feber skal ha en feberfri dag før de kan komme tilbake. Om barnet er i for dårlig form til å være ute, må barnet også holdes hjemme. Dersom barnet har smittsomme barnesykdommer vil vi at dere informerer oss. Diaré og oppkast er veldig smittsomt og barn som har dette SKAL holdes hjemme. (Helst ha ett døgn hjemme uten symptomer før barnet kommer til barnehagen. Man er smittebærer i opptil 48 timer). MEDISINERING AV BARN: Som hovedregel medisinerer ikke barnehagen barna. Etter anvisning fra lege og ved kronisk sykdom gjør vi unntak. Medisineringsskjema må fylles ut før vi gjør det. å vite KLÆR: Husk merking av alle klær. Vi har ingen mulighet til å ha oversikt dersom klærne ikke er merket. Vi har utarbeidet et eget hefte som heter påkledning. Spør etter dette dersom det ikke har blitt utlevert. BLEIER: Foreldrene har ansvar for å kjøpe inn bleier, og sammen med personalet passe på at det til enhver tid er nok. BETALING: Fakturaer får dere direkte tilsendt fra PBL regnskap hver måned. Vi oppfordrer dere til å benytte e faktura. Juli er betalingsfri måned. OPPSIGELSE: Skal barnet slutte i barnehagen er det 2 måneders oppsigelsesfrist. Oppsigelsen skal leveres skriftlig til daglig leder. FLYTTING OG NY ADRESSE: Dette melder dere fra om skriftlig til daglig leder. OPPMØTE PÅ TUR: Dersom det er bestemt at avdelingen eller hele barnehagen skal på tur, må dere møte opp presis. Hvis man kommer for sent kan man risikere å komme til låst dør. VEDTEKTER: Alle barnehager har egne vedtekter der det står mye viktig og nyttig informasjon. Disse skal leses og signert lapp på at det er lest skal leveres styrer.

3 haslum idrettsbarnehage Daglig leder: Aud Jane Stokkeland Stender Tlf: Kokk: Inger Lise Grøndal - inger.lise@idrettsbarnehage.no Avdeling: Soleus (1-3 år) «Leggbeinet» Tlf: Mail: soleus.hib@idrettbarnehage.no Personale: Silje Eriksen, pedagogisk leder Charlotte Bentzen, ped. medarbeider Lene Sjåstad, ped. medarbeider Mona Evju, ped. medarbeider (40 %) Lars Robert Russell (60 %) Avdeling: Serratus (4-6 år) «Boksemuskelen» Tlf: Mail: serratus.hib@idrettsbarnehage.no Personale: Mona Forberg / Jørgen Engnæs, ped.leder John Martin Kind, fagarbeider Mia Aurmo Haugen, ped. medarbeider Avdeling: Trapezius (3-6 år) «Kappemuskelen» Tlf: Mail: soleus.hib@idrettbarnehage.no Personale: Thomas Tollefsen, ped.leder Eli Kaspersen, idrettspedagog Lillan Kallevig, ped. medarbeider Tom Sekse, ped. medarbeider Avdeling: Sartorius(1-3 år) «Skreddermuskelen» Tlf: Mail: sartorius.hib@idrettsbarnehage.no Personale: Vibeke Greipsland, ped.leder Marcus Kirkham, ped. medarbeider x, ped.medarbeider Annie Lennartsson, ped. medarbeider Avdeling: Iliacus (2-3 år) «Tarmbensmuskelen» Tlf: Mail: iliacus.hib@idrettsbarnehage.no Personale: Jørgen Engnæs / Mona Forberg, ped.leder Turid Berg Vaule, fagarbeider Alexander Wasling, ped. medarbeider Daniel Bäckstrøm, ped. medarbeider Avdeling: Gluteus (3-6 år) «Setemuskelen» Tlf: Mail: gluteus.hib@idrettsbarnehage.no Personale: Mia Roald, ped.leder Kersti Mæhlum, idrettspedagog Kristin Yndestad, støtteassistent Maria Kjendlie Selvaag, støtteassitent Sandra Johnsen, ped. medarbeider Daniel Sølling, ped. medarbeider

4 Om oss i haslum idrettsbarnehage Haslum Idrettsbarnehage har i dag 102 barn i alderen 1-6 år. Barna er fordelt på seks avdelinger. Det er to rene småbarnsavdelinger med 13 barn (1-3 år), en avdeling med 19 barn i alderen 2 3 år, en avdeling med 19 barn i alderen 4-6 år og to rene storebarnsavdelinger med 19 barn (3-6 år). Det har blitt lagt vekt på at lokalene skal være lyse og trivelige, med store vinduer og mulighet for å åpne opp mellom avdelingene. To og to avdelinger er vennskapsavdelinger og har et nært samarbeid. Haslum Idrettsbarnehage åpnet i august 2008, og ligger i tilknytning til Haslum Idrettsanlegg på Gjønnesjordet. Vi har tilgang på blant annet fotballbane, skøytebane, idrettshall og vår egen «Trollskog». Om vinteren har vi egen skisone og om sommeren sykkelsone. Som hjerte i barnehagen ligger kjøkkenet hvor alle måltider blir tilberedt. Vi har i tillegg til de tradisjonelle barnehagelokalene tilgang til Haslumhallen og Haslum klubbhus 5 dager i uken. Klubbhuset bruker vi som en gymsal. Vi har faste dager der vi arbeider i grupper som er aldersinndelt. Vi har kalt gruppene våre Mikromus (2010),Minimus (2009), Medimus (2008) og Maximus (2007). Alle gruppene har ulike aktiviteter, men Maximus har spesielt fokus på førskoleaktiviteter. Det står beskrevet mer om Maximus litt lenger bak i årsplanen, samt at det blir gitt egen informasjon på høstens foreldremøte. Daglig leder har det overordnede ansvaret i barnehagen. På hver avdeling er det en pedagogisk leder som har ansvaret for den daglige driften på avdelingen. Det er en forutsetning at de pedagogiske lederne samarbeider nært med idrettspedagogene og de pedagogiske medarbeiderne.

5 Idrettspedagogikk Idrettspedagogikk Idrettsbarnehage har et overordnet fokus på fagområde 2 i rammeplanen; «Kropp, Bevegelse og Helse» og vi skal bli best i landet på dette. I barnehagene våre er det ansatt idrettspedagoger med bakgrunn fra høgskoler eller universitet. Idrettspedagogene har god kompetanse i å se muligheten for fysisk aktivitet på ulike arenaer, samt kunnskap om motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser, noe som er grunnleggende i barns utvikling. Idrettspedagogene jobber tett sammen med pedagogene, samt idrettspedagoger i andre barnehager i konseptet. De er også i tett dialog med fagsjef i idrettspedagogikk, som er ansatt i Idrettsbarnehage AS, (IBAS), for å sikre en felles idrettspedagogisk plattform i konseptet. Idrettspedagogene har ansvar for å utforme idrettspedagogiske planer i barnehagen ved å ta utgangspunkt i barnehagens idrettspedagogiske sirkel. Her er motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire perioder. På denne måten sikrer vi at barna opplever allsidighet og variasjon. Samtidig har vi fokus på at aktivitetene skal tilpasses barnas interesser og forutsetninger, slik at de opplever mestring. Når vi tilrettelegger for fysisk aktivitet i Idrettsbarnehage er leken alltid i fokus og vi bruker elementer fra idretten som pedagogisk verktøy. Intensjonen er å ivareta bevegelsesgleden hos hvert enkelt barn i håp om at de tar med seg de gode vanene senere i livet.

6 I Idrettsbarnehagen er vi opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser innfor et bredt spekter av utfordringer, både inne / ute / hall / på tur. Vi er også opptatt av at barna skal få være med å påvirke dagene sine i idrettsbarnehagen, og setter derfor barns medvirkning i høyt fokus. Vi deler året inn i fire perioder og lager periodeplaner. På periodeplanene vil man også få en oppsummering, og et tilbakeblikk på perioden som har gått. Prosjektsirkelen er utgangspunktet for det tverrfaglige arbeidet. Temaene vil man få i forkant av hver periode. Vi jobber med å se helhetlig på all pedagogisk planlegging. Idrettspedsirkelen skal synliggjøre at vi har et bevist forhold til bevegelse gjennom hele året. I hver periode lages det øktplaner med leker som har til hensikt å stimulere de ulike ferdighetene, egenskapene og sansene. På denne måten sikrer vi at barna opplever allsidighet og variasjon i aktivitetene de gjennomfører. Åle/krabbe Berøringssans Kaste/ta i mot Balanse Rulle/snurre Romorientering Likevektsans Øye-hånd koordinasjon Rytme Klatre Tilpasset kraft Synssans Muskel og leddsans Øye-fot koordinasjon Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans Idrettspedagogikk Prosjekt Ute/tur I idrettsbarnehagen ønsker vi å ha et bevisst forhold til hva som skjer i utetiden og på tur. Dette betyr ikke at barna ikke skal få leke fritt, og utfolde seg, men at vi også her ønsker å gi barna nye og varierte impulser. Å være ute er i seg selv ingen garanti for aktivitet og bevegelse, og det er av den grunn vi ønsker å ha et bevisst fokus på også denne delen av barnehagehverdagen. Eksempel på fokus ute / på tur kan være friluftsliv, natur, ekspedisjoner.

7 barnehagens innhold Rammeplantreet Barnehagenes innhold er styrt av mål fra satt i rammeplanen for barnehagen. Se egen folder fra Kunnskapsdepartementet på: Rammeplan gir daglig leder/styrer, de pedagogiske lederne og det øvrige personalet forpliktende rammer for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. I dette kapittelet vil vi gjøre rede for hvordan idrettsbarnehagen jobber for å nå målene i rammeplan. For å illustrere arbeidet vårt bruker vi idrettsbarnehagens rammeplantre. Foreldre, barn og personalet er utgangspunktet for hele driften. Sentrale og viktige temaer som må vektlegges i stor grad er ordene vi har lagt på trestammen. For å lykkes med de syv fagområdene som bladene illustrerer må stammen være sterk og solid. Som treet illustrerer ligger vårt konsept under fagområdet 2; Kropp, bevegelse og helse, og det er derfor vi har valgt å utheve det. Dette betyr ikke at de andre fagområdene blir nedprioritert, men at vi jobber tverrfaglig og ser mulighet for bevegelse gjennom de andre fagområdene. Som det også kommer frem er kosthold sentralt i våre barnehager: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Ref. Kari Pape

8 Dokumentasjon Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere innholdet i vårt arbeid. I Idrettsbarnehage har vi valgt å jobbe med verktøyet «fra plan til praksis». Vi ønsker å ha et helhetlig syn på all pedagogisk planlegging. Vi synliggjør dokumentasjon gjennom: Virksomhetsplan Årsplan Periodeplan - periodeevaluering Nyhetsbrev: Ukeplan, ukerapport, ukemeny Øktplaner: Med utgangspunkt i den idrettspedagogiske sirkelen utarbeider idrettspedagogene øktplaner som gjennomføres i hallen. En øktplan består av to eller flere leker som har til hensikt å stimulere de gitte ferdig hetene i den aktuelle perioden. Øktplanen avsluttes alltid med en avspenningsaktivitet. Alle aktivitetene i en øktplan er lekpreget, og er gjerne tilknyttet periodens tema. Vi vurderer vårt arbeid og vår voksenrolle gjennom: Brukerundersøkelse - Undersøkelse blant foreldre hvert år Periodeevaluering - Personalet vurderer de pedagogiske planene hver periode (dvs. fire ganger i løpet av et år ) Praksisfortellinger - Personalet vurdere sin voksenrolle med utgangspunkt i praksisfortellinger fra hverdagen jevnlig gjennom hele året. Praksisfortellinger er fortellinger om hendelser som har oppstått, og en viktig metode for dokumentasjons- og refleksjonsgrunnlaget for det videre pedagogiske arbeidet i barnehagen.

9 Omsorg og danning Vårt fokus skal være på barnas positive handlinger og framskritt de gjør. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig lek.» Barnehagelovens 1 Vi gir barna muligheten til å prøve og å feile med veiledning fra oss personale. Vi setter grenser og tydeliggjør våre forventinger til barna, vi lærer barn høflighet i samspill med andre og vi oppmuntrer barnets positive adferd. Vi legger til rette for at barna gjennom lek og samspill med barn og voksne på samme avdeling samt på kryss og tvers av avdelingene vil utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Vi gir barna varierte utfordringer, tid til å gjøre egne erfaringer og å finne løsninger selv gjennom lek i aktivitetstiden inne, ute og i hallen og i frilek. Praksisfortelling Det er årstidbursdagen, og vi kommer inn etter å ha vært ute. Alle guttene har lyst til å ta på seg penklær igjen. De fleste klarer seg selv men en av de minste guttene sliter litt med å kneppe skjorten og buksen. En av de andre guttene går da spontant bort og begynner å hjelpe med å kneppe knappene. Det tar litt tid, men etter en stund har alle guttene på seg penklær igjen. På storbarn har vi sammen med barna laget en plakat over hvordan barna ønsker å ha det på avdelingen, hvordan vil snakke med hverandre, være mot hverandre osv. Vi ønsker at det skal være en gjensidig respekt mellom barn og barn samt mellom barn og voksen dvs. at vi har felles holdninger på huset for hvordan vi er mot hverandre. Hva er rett og galt, vondt og godt? Hvert enkelt barn er like viktig og har like mye å si som alle andre. Vi skal så langt det er mulig respektere de valgene barna tar og ønsker samtidig som barna må lære å forstå at noen ganger kommer andres behov eller fellesskapet først. Det er viktig for oss at barna føler at de blir sett og hørt og at barna blir møtt der det er og ut fra de forutsetningene barnet har. Et barn skal kunne si fra hvis det føler seg urettferdig behandlet. Vi hilser på alle som kommer og ønsker at barna gjør det samme, at de viser glede ved å møte vennene sine, viser imøtekommenhet og åpenhet.

10 Lek og læring Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehageloven 2 Hos oss i Idrettsbarnehagene betyr dette at leken får stor plass, noe som også er i tråd med vår visjon om bevegelsesglede. Leken har utgangspunkt i barnets inntrykk, erfaring og opplevelse og er barnets naturlige uttrykksform. Leken åpner for initiativ, fantasi og engasjement, og er den aktiviteten som best utvikler barns sosiale kompetanse. Læring gjennom lek, bygger på samspillet mellom barna, miljøet og de voksne. Det er barnas egen nysgjerrighet som utgjør basis for læring. Vi ønsker ikke å gi barna svarene før de har spurt, men undre oss sammen med dem i læringsprosessen. Idrettsbarnehagen er opptatt av at barn lærer gjennom hele kroppen og på denne måten lærer verden og seg selv og kjenne. Vi ønsker å stimulere barnas læring gjennom å tilby varierte læringsarenaer. Barna får muligheten til å utfolde seg i idrettshallen, ute på tur, i barnehageskogen, sykkelsonen, fotballbanen og skøytebanen. Praksisfortelling: Per er i hallen sammen med avdelingen sin og har en øktplan som heter Jørgens kropp. Det handler om kroppen til oss mennesker og hvordan maten reiser igjennom kroppen vår. Munn, hals, mage, tarm og endetarmen. Per er et barn som er litt sjenert av seg og ikke er så aktiv i felles lek som andre barn. Men denne øvelsen synes Per er meget morsom. Per gjør alle de forskjellige elementene selv og smiler fra øre til øre. Per viser stor idrettsglede og stolthet over å være med på øvelsen. Per lurer veldig på når vi skal ha denne øktplanen igjen. Vi ønsker å synliggjøre læringsprosessen og utviklingen for foreldrene. Både gjennom å henge opp barnas tegninger og lignende på veggene på avdelingen, og å ta bilder av barna i lek og aktivitet. Disse bildene blir også sendt ut til foreldre i ukentlige nyhetsbrev og i ukeplaner.

11 Sosial kompetanse og vennskap Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. I Haslum idrettsbarnehage danner vi gode grunnlag for utvikling av barns sosiale kompetanse ved å ha stort fokus på vennskap på alle avdelingene. Det er viktig at barna utvikler et godt selvbilde og ser på seg selv som mestrende individer som kan få til det de vil. Vi oppmuntrer barna til selvstendighetstrening, selvhjelp, empati og respekt for omverden. Barn klarer mye selv og vi er opptatt av at de skal få støtte og veiledning i ulike situasjoner, men samtidig la dem få prøve selv. Vi ser barnas entusiasme, læring og glede ved å mestre de daglige utfrodringene på egenhånd. I barnehagen bruker vi et verktøy som heter «Steg for steg» som gir barna en forståelse av hvordan vi skal være mot hverandre og sine egne følelser. Dette brukes i samlinger med bilder, dramatisering og barnesamtaler. Praksisfortelling Per (2,5) har nettopp våknet etter sovetid og kommer inn i rommet til de andre barna. Rune (2,5) kommer løpende bort og sier; «Per, er du våken? Har du sovet godt?» og ga han en stor klem.

12 Språklig kompetanse Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Vi ser individene og tilrettelegger for hvert enkelt individ. Vi vil ha et godt samarbeid med barn og hjem. Om vi ser det nødvendig ved større utfordringer tar vi i samarbeid med hjemmet kontakt med PPT for veiledning og videre arbeide med det enkelte barn innenfor mulighetens grenser. Barnehagens ulike avdelinger benytter ulike språkverktøy for å hjelpe det enkeltes barn språkutvikling. TRAS er et observasjonsverktøy for å følge barns språklige utvikling i daglig samvær. Verktøyet bidrar til at ansatte i barnehagen blir bevisst hvordan tilrettelegge for godt språkmiljø for det enkelte barn. Karlstadmodellen er et komplett program for språk- og lesetrening som strekker seg fra tidlig stimulering av nyfødte til lese- og skriveopplæring i skolealder. Programmet bygger på en helhetstenkning der språk sees på som en integrert del av barnets totale utvikling, og der barnets egen aktivitet og initiativ vektlegges. Småbarnsavdelingene deltar i veiledning og kursing i regi av Språksenteret. Gjennom nettverksmøtene med Språksenteret får de ansatte kjennskap til ulikt materiell og opplæring i bruk av dette for å tilrettelegge for et godt språkmiljø for de yngste barna i barnehagen. Språksenteret tilbyr å komme ut til barnehagen og gi veiledning til hver enkelt deltaker. Snakkepakken er noe vi bruker i arbeidet vårt med språkutvikling. Dette er et verktøy med mange muligheter, der vi sammen med barna leker med språket, lager historier og utvikler et godt ordforråd og forståelse av språket. På storebarns avdelingene har vi et bokprosjekt i barnehagen som skal hjelpe til å fremme gleden for bøker, og dermed språket. Dette går ut på at 1-2 barn har med en bok hver uke, som blir lest i samling. Vi ser at barna tar stor stolthet i det å få ha med egen bok, og det blir mer variert lesing i forhold til de ulike aldersgruppene. Dette bringer også inn barns medvirkning. På småbarn bruker vi bøker aktivt i samlingsstunder. Vi har to barn som benytter tegn til tale som førstespråk og ønsker at alle barna i barnehagen skal kunne bruke noen tegn.

13 Barns medvirkning Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om å utforske tilværelsen sammen. Barn har en stemme som det er viktig å lytte til og som vi voksne i barnehagen må ta på alvor. Vi i barnehagen mener det viktig at vi tilpasser forholdene etter alder og forutsetninger. Barna må til enhver tid få lov til å gi uttrykk for sitt syn på vår daglige virksomhet. Er det situasjoner de opplever som utfordrende, så er det viktig at vi som voksenpersoner lytter til dette og tilrettelegger. Hos oss skal barna få lov til å ha et bredt følelsesregister og få kjenne på både skuffelse, sinne, glede, mestring sammen med oss voksne. For at barna skal føle at de blir tatt på alvor er det viktig at vi kommuniserer godt oss personale imellom og har god dialog med barnas hjem. De yngste formidler gjennom følelser, mimikk og kroppsholdning og her er det personalets oppgave å tolke til det beste for barna. Selv om vi har temaer som personalet bestemmer før hver periode får barna være med å bestemme hva vi skal gjøre og hvilke innfallsvinkler de ønsker at vi skal ha for den gitte perioden.

14 Like muligheter for jenter og gutter i barnehagen Alle barn skal få like muligheter og bli verdsatt på lik måte. Som idrettsbarnehage legger vi vekt på aktiviteter som gir barna bevegelsesglede. Gjennomdisse aktivitetene får barna like muligheter uansett kjønn, vi deler ikke inn i rene gutte/jentegrupper men er mer opptatt av å dele de inn i alder for å møte barna der de er og for å få observert tydeligere. Noe av dette er voksenstyrt og noe av det frivillig basert. Vi ser at ved å gi barna så mange alternativer så tar de det med seg i fri leken og får dermed et allsidig lekerepertoar. Praksisfortelling: Barna stiller seg på rekke i det vi skal gå inn. En av de yngste guttene roper «Gutterekke - jenterekke». En av de eldste guttene snur seg «Det er ikke noe som heter det», så skyter en av de eldste jentene inn «Det er heller ikke noe som heter guttefarger eller jentefarger heller». Så snur hun seg mot den voksne og sier «Ikke sant det er det ikke» Den voksne nikker og sier «det er sant, alle kan like de fargene de har lyst til» Dess yngre barna er dess lettere er det å legge føringer for likestillingsarbeidet på bakgrunn av at språket er ikke helt utviklet enda, relasjoner barn-voksen og holdningen til den voksne. Når barna blir eldre blir de mer opptatt av hva de leker med, hvem de leker med og hva de har på seg. Flere avdelinger har tatt opp dette tema og hatt fokus på det. Vi ønsker ikke et tydelig skille mellom jente og gutt. Vi oppfordrer også til ullundertøy hele vinteren pga vi er så mye i bevegelse og for å ikke skape noe tydelig skille. Dette er noe vi informerer foreldre om ved oppstart hos oss. Idrettsbarnehagen jobber aktivt for å få en god balanse mellom mannlige og kvinnelige ansatte, og vi har høsten % menn i Haslum Idrettsbarnehage.

15 Kulturelt mangfold Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehageloven 2 Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Mangfold handler om forskjellighet, alle barn er ulike. Med kulturelt mangfold tenker vi ikke kun på barn fra andre land, men også på etnisk norske barn som har for skjellig kulturell bakgrunn. Kjønn, seksualitet, funksjonsmuligheter, alder og familietyper, språk, kultur og religion er alle viktige ulikheter hos barna. Vi legger til rette for at alle barn opplever at de selv og alle barna i barnegruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Personalet er viktige rollemodeller for barna. Hva personalet sier og gjør påvirker barnas sosiale kompetanse. Personalet skal være bevisste på egne holdninger og handlinger, samtidig som de lytter, støtter og utfordrer barna. Vi markerer FN-dagen, Samefolkets dag 6. februar og arrangerer årlig en basar til inntekt for en veldedig organisasjon til nytte for barn i andre land gjennom. Kokken i barnehagen lager varmretter fra alle kontinenter og barna kan få kjennskap om ingredienser og retter fra ulike land gjennom dette.

16 Kommunikasjon, språk og tekst For å utvikle et godt muntlig språk, er både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen viktig. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Inne: Vi benytter oss av eventyr ved å dramatisere og lytte, snakkepakken, språkgrupper, lytte til rytmer, lære å stå foran større forsamlinger, bokprosjekt som skal inspirere til leserglede og fortellerevne, rim, regler og spill. Ukens bok. Tur: Vi tar med periodens temaer på tur og jobber aktivt med å skape samtaler rundt dette. Ute: Månedens lek som er knyttet opp mot fagområdene, tradisjonsleker, sangleker og ringleker. Hallen: Samtaler med barna rundt øktplanens innhold og at øktplanen er bygd opp rundt en historie som er tilknyttet periodens tema. Samarbeidsoppgaver hvor barna må forholde seg til hverandre for å utføre leken. Trekke inn bokstaver i lekene, på samme måte som i antall, rom og form. Barna kan få lov til å være med å vise og forklare øktplanen når vi har hatt den noen ganger. Tegn til tale: brukes i alle situasjoner, samlinger, frilek. Maximus: fokus på lek med bokstaver, tall og former.

17 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Vi er en idrettsbarnehage og vi har fokus på bevegelsesglede gjennom ulike aktiviteter. Dette gjøres gjennom øktplaner, organisert lek, fri lek, ukens og månedens lek, turdag en dag i uken, tilgang til hall og klubbhus, en sykkelsone etc. Dette gjør at barna blir glad i og bevege seg, blir vant til å bruke kroppen sin, blir bedre motorisk og blir tryggere på sin egen kropp. Vi har hovedfokus på konseptet vårt som ligger inn under fagområdet «Kropp, bevegelse og helse», og vi benytter aktivitet og bevegelse som et pedagogisk virkemiddel. Med dette mener vi at vi jobber bevisst for å se mulighet for bevegelse innenfor de andre fagområdene. Vi fokuserer ikke på de forskjellige særidrettene, men på de grunnleggende motoriske ferdigheter man har glede av samme hvilken aktivitet man senere ønsker å drive med. Verdens aktivitetsdag arrangeres av idrettsbarnehagen hvert år og da inviteres 100 barn fra barnehager i nærmiljøet for å delta. Idrettspedagogene og pedagogiske ledere jobber med å implementere målområdet i kropp, bevegelse og helse i de andre målområdene. Skøyter, ski og sykling er en naturlig del av hverdagen i idrettsbarnehagen. Praksisfortelling; Vi introduserte ny øktplan med ulike utfordringer underveis. Vi måtte hoppe, åle gjennom tunnel og kjegler, rullekråke og kaste. Rullekråke er en øvelse som kan være litt vanskelig og skummel for mange. Et av barna syns dette ikke var noe greit i dag. Den voksne fortalte barnet at dette var noe de kunne gjøre sammen men barnet ville prøve en runde rundt i hinderløypa uten å rulle kråke først. Barnet roper fra den ene røde madrassen til den voksne «Se på meg! Kan du hjelpe meg?». Barnet står klar til å prøve å rulle kråke. «Ja! Så klart kan jeg det.» Barnet rullet kråke på eget initiativ og det for første gang. Inne: Mini-røris, turn-aktiviteter som f.eks rullekråke, slåhjul, stå på hode/hender, formingsaktiviteter som f.eks perle,male, pusle, ulike ballongleker, bevegelse som virkemiddel (se de andre målområdene Ute: Ulike arrangement hvor barna blir introdusert for ulike aktiviteter som f.eks vintercamp, månedens lek, aktive voksne som igangsettere, sykler, skøyter, ski lett tilgjengelige Hall: Øktplaner som idrettspedagogene lager, disse øktplanene varierer ut i fra hvilke tema og prosjekter vi har i de ulike periodene. Tur: Tur med flere elementer, Gå på tur hvor vi slår opp camp på f.eks skøytebanen, Historiske ekspedisjoner som f.eks Roald Amundsen, Månedens turtips, Vi lager mat på bål en gang i mnd, bruk av ulike arenaer i nærmiljøet, klatring

18 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Inne: Vi jobber med barnas medvirkning. Vi jobber med ulike prosjekter: kunstutstilling, bevegelse gjennom dans, avdelingssangbok på småbarn, bli kjent med ulike materialer, fargelære, drama. Ute: Dansing, forskjellige musikksjangre, maler utendørs, kritt, tradisjonelle sangleker, bevegelse til musikk, kunst på bakken, Tur: Bruke fantasien aktivt i lek og trekke inn periodens tema, museumsbesøk, bruke naturmaterialer til å lage kunst, museumsbesøk, (sansehuset Hallen: Konstruksjonoppgaver trekkes inn i bevegelsesleken, eks en del av en hinderløype er å bygge noe underveis. Trekke inn leker fra andre land. Musikk-, dans- og rytmeleker. Dramatisering av eventyr, rytmelek. Barna kan være med å lage sin egen øktplan

19 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Inne: Årstider (henge opp bilder, Kildesortering (ta med barna og levere glass, metall osv.) Produksjon av matvarer - kjøkkenhage Ute: Vær (værtavle, melde været, bekledning) Dyr (samspill mellom dyr+planter) Planter Plukke søppel (Rusken, miljøfestival) Hall: Trekke inn momenter fra naturen i lekene (dyr, trær, fjell). Stable og bygge egne hinderløyper. Barna kan få lage sin egen øktplan. Tur: Vær (bekledning), Dyr (observere dyreliv), Planter

20 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Vi tenker at vi kan spille en viktig rolle i å skape et miljø der barna opplever at det er rom til å spørre og tenke om verden rundt seg. Vi ser på evnen til å tenke på egenhånd og våge å spørre, som en viktig egenskap for å tilegne seg ny kunnskap. Å hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjoner og å ta andres perspektiver anses som nyttig for videre utvikling. Vi anser det også som viktig å stille spørsmål om barns tanker, for å fremme barnas evne til refleksjon. Det er derfor viktig at vi voksne er oppmerksomme og bruker muligheter som dukker opp i barnas lek. Inne: Vi ønsker å ha samlinger om mellommenneskelige temaer som blant annet vennskap, konflikter og følelser. Han kan man for eksempel bruke rollespill for å la barna være mer delaktige i prosessen. Det er også relevant å ha samlinger om forskjellige kulturer og religioner. Det vil her være viktig å fokusere på respekt og aksept for forskjellighet. Ute/tur: Ute og på tur vil vi kunne bruke naturen rundt oss til å fremme undring hos barna. Man kan stille spørsmål om hvem eller hva som har skapt naturen. Vi kan snakke om årstider og endring hvor kommer ting fra, og hvor blir det av? Man kan sette i gang tankeprosesser om liv hva er levende? Hva er forskjellen mellom mennesker, dyr og insekter og planter? Er noe mer levende enn noe annet? Det essensielle vil uansett være å sette i gang tankeprosesser hos barna selv, og fortelle at noen ganger finnes det ikke bare ett riktig svar. Hall: Barneyoga (gir rom for tanker og følelser ved hjelp av en historie), regelleker (lære seg å stå i kø, følge regler), leker hvor vi samarbeider, enten på lag eller to og to.