skrevet som, mens 1/12 som Dessuten hadde egypterne et symbol for 2/3,
|
|
- Edgar Håland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KAPITTEL. DE RASJONALE TALLENE FØR GREKERNE Egyptisk brøkregning. Både babylonere og egyptere kjente naturlige tall og brøker. Egypterne regnet ikke med brøker på samme måte som vi gjør, men med stambrøker. En stambrøk er en brøk med som teller. Det er forsket en del på det arkeologiske materialet som foreligger, og flere relativt godt begrunnede hypoteser er fremsatt om hvorledes egypterne arbeidet med brøkregning; i den forbindelse har man søkt å forklare hvorfor og hvordan egypterne arbeidet med brøker. Det er foruten stambrøker også brøker med som teller som er interessante. Særlig gjelder dette fraksjonene / og /. For oss kan det virke litt forunderlig at egypterne så å si konsekvent regnet i stambrøker. Vi må imidlertid være oppmerksom på at vi har et helt annet algoritmisk apparat til rådighet, noe som spesielt kommer til uttrykk i multiplikasjons- og divisjonsalgoritmene. Eypterne utarbeidet nummeriske tabeller over bestemte sammenhenger. Jeg skal senere illustrere dette nærmere i moderne notasjon. Poenget er at vi ut fra de tabellene og beregningene som foreligger må prøve å gjette oss til hvordan egypterne tenkte. Jeg skal videre forsøke å gi en begrunnelse for hvorfor en organisasjon bygget på stambrøker synes å gi seg naturlig ut fra det vi vet om egypternes multiplikasjons- og divisjonsalgoritmer. Det er en sammenheng mellom representasjon av tall, algoritmer og oppstilling. Egypterne benyttet et additivt prinsipp i sitt tallsystem. De hadde symboler for, 0, 00, 000 osv og et tall ble angitt ved at symbolet for et antall ble gjengitt så mange ganger som nødvendig. Symbolet står for, for 0 og ϑ for 00. Tallet ble dermed skrevet ϑϑ, i det at tegnene med størst symbolverdi ble skrevet lengst til høyre. Tallene ble altså notert motsatt av hva vi gjør, fra høyre mot venstre. Man ser dermed lett at fordobling kunne utføres enkelt ved at antall symboler dobles og halvering tilsvarende. Selvsagt måtte symbolene konverteres til høyere eller lavere enheter når dette var nødvendig. Stambrøk ble angitt ved en oval eller et punkt over tallsymbolet. / ble skrevet som, mens / som Dessuten hadde egypterne et symbol for /, Min oppfatning er at det additive systemet ligger vel til rette for multiplikasjons- og divisjonsalgoritmer bygget på systematisk dobling / halvering. Og min påstand er videre at denne typen algoritmer legger til rette nettopp for et system med stambrøker. Systematisk halvering av brøker vil da skje ved at nevner stadig fordobles. Noe mer problematisk blir det når en brøk skal dobles, da må den konverteres. Det er derfor interessant at det foreligger flere tabeller som viser konvertering til summer av stambrøker nettopp av brøker med som teller. Det vi har av arkeologisk materiale er spesielt den såkalte Rhindpapyrus og den såkalte Egyptiske matematiske lærrull, begge funnet av A.H.Rhind i. Begge skriver seg fra perioden omkring 60 f.kr. Videre den såkalte Reissnerpapyrus som ble funnet av Georges Reissner i 906 og som stamme fra 0 f.kr. Omstendighetene omkring Rhindpapyrus forteller samtidig litt kulturhistorie. Skriveren som nedtegnet papyrusen, Ah.Mose eller Ahmes, forteller at han skrev den ca 60 f.kr etter et eldre manuskript som stammer fra 0 00 f.kr. Utenom de hieroglyfiske tegnene som er vist nedenfor og som var det offisielle tallsystem, hadde egypterne også et hieratisk notasjonssystem. Eli Maor: Ahmes the Scribe. Princeton 00.
2 Eksempel Vi ser på multiplikasjonen 7 x 7 7 / 6 / 9 /. 6 6 / Det vi gjør her, er for hvert trinn å doble den ene (største) faktoren. Dermed får vi en rekke multipla av faktoren,,,, osv. Vi summerer så opp de aktuelle multipla vi trenger for å få den andre faktoren, 7. Vi ser da at vi får ett 6, ett ingen, ett og ett multippel. Vi ser da umiddelbart at 0 er 7 skrevet i totallssystemet. I dette systemet benyttet bare sifrene 0 og. Eksempel Vi bruker algoritmen på en brøkmultiplikasjon, der vi har / 0 / 0 / , multiplisert med 0. Den samme teknikken kan brukes i divisjon. Vi ser først på en heltallig divisjon. Eksempel Vi ser på divisjonen 6 : 7. 7 / 6. 6 /. 6 Hva når divisor eller dividend er en brøk? Vi ser på et eksempel der vi har heltallig kvotient.
3 Eksempel Vi ser på divisjonen / /.. 0 Eksempel Vi ser på divisjonen dividert med. Her summerer vi (brøk)multipla på samme måte dividert med.. Disse eksemplene har vist oss det fordelaktige i å arbeide med stambrøker når man hadde multiplikasjons- og divisjonsalgoritmer som bygget på gjentatt fordobling - gjentatt halvering. Hvordan går vi så frem i dag for å spalte opp en brøk i stambrøker? Eksempel 6 Vi starter med å undersøke om en gitt brøk er større enn. Er den det, subtraherer vi fra brøken. I neste omgang undersøker vi om resten er større enn. Dersom brøken er mindre enn, undersøker vi om den er større enn. Slik fortsetter vi.
4 La oss se på. Vi finner. Nå er: < og <, men >. Dette gir oss i 7 7 neste omgang. Dermed er: Imidlertid er ikke summen av stambrøker for en gitt brøk entydig gitt. Dette kan vi overbevise oss om ved at: 7 6 Det finnes ingen spesiell algoritme for å finne kjeder av stambrøker. Vi kan ut imidlertid sette opp en systematisk algoritme for én av disse summene. Denne algoritmen kan også brukes som del av en algoritme for å finne andre representasjoner av en bestemt brøk Anta at vi starter med brøken M N og finner den største stambrøken B mindre enn denne, da finner vi restleddet Q P ut fra sammenhengen: teller blir NB - M og ny nevner blir BM. P N som gir oss: Q M B P Q NB M. Dvs ny MB Problemet blir nå egentlig å bestemme den neste stambrøken. Det er ikke spesielt vanskelig, N M vi har jo: slik at nevner i stambrøken blir M M. N N M Vi kan imidlertid, som vi skal se, velge å bruke en nevner større enn N Eksempel 7 Vi nevnte innledningsvis at egypterne utarbeidet tabeller over / av stambrøker. F eks finner vi i Rhindpapyrus disse eksemplene av av En vei å gå for å etablere en slik tabell, er ved hjelp av: Dette betyr igjen at vi har:. Tilsvarende, 6 () a a 6a a a a Det er en annen eiendommelighet vi ser ved flere av disse tabellene og som er en direkte konsekvens av at nevnerne i brøksummene i () er delelig med ; nevnerne i de stambrøkutviklingene som egypterne brukte i sine tabeller, er partall. Dette ville som vi har vært inne på tidligere, gjort det lettere å doble slike stambrøkutviklinger. Gilling: op.cit s
5 Jeg viser først noen enkle sammenhenger som stammer fra den såkalte Rhind papyrus. Disse er ikke vist ved moderne algebra som nedenfor, men ved en rekke talleksempler. () n n n( n ) () 6n ( ) ( ) n n () n n De neste sammenhengene er ikke fullt så åpenbare, () (6) n 6n n 6n n n n Ved å betrakte divisjon med naturlige tall som brøkmultiplikasjon kan visse divisjoner utføres ut fra tabellkunnskap. Ut fra () har: (7) : n n n 6n Vi skal imidlertid se på hvordan egypterne kan ha utnyttet den såkalte G-regelen 6 som vi finner som en tabell 7 : Vi skal se på to eksempler: () Vi ser her eksempler på en regel vi kan skrive slik i algebraisk notasjon (9) a m a m m a Generelt har vi at dersom vi har a (m )b, finner vi (0) a m a b Et eksempel på dette er () der summen av nevnerne i de to ensnevnte brøkene er. Gillings. Mathematics in the Time of the Pharaos. s. 7 Gillings. Op. Cit. s. 6 Gillings Op. Cit.. s 9 7 Egyptisk matematisk lærrull - British Museum. London
6 () G-regelen sier at dersom den ene brøken i en sum er den doble av den andre, er summen en ny stambrøk hvis og bare hvis går opp i fellesnevner. Generelt har vi også denne regelen som vi kan se er brukt () n 6n n Tilsvarende har vi i fall vi har en sum av tre brøker der hver nevner er en fordobling av den foregående og nevnerne inneholder 7 som faktor: () 7n n n n n Slike tabeller ble åpenbart laget på et rent empirisk grunnlag. Ved utprøving har man kommet til klarhet over sammenhenger som dem som er nevnt ovenfor. Disse reglene ble formulert som tabeller, sikkert for at de skulle brukes av beregnere som ikke kjente generelle metoder, men som arbeidet via tabeller. Dette ser vi stadig går igjen i tidligere tiders matematikk. Det er i alle fall sikkert at egyptiske matematikere hadde stor oversikt over lovmessige sammenhenger mellom nevnere i summer og differenser. Det vi vet mindre om, er om egypterne oppfattet brøker som tall eller som forhold. Vi skal imidlertid gå tilbake til () og se hvordan egypterne behandler brøker der nevner er multipla av 7. I Rhindpapyrus viser skriveren først at () 7 Og med utgangspunkt i dette, har man straks () 7 Likheten () for det tilfelle at n, kan også oppnås ved gjentatt fordobling dvs en multiplikasjonsalgoritme som viser 7. 7 Gillings. Op.cit. s. 0
7 For å se hvor effektivt egypternes system egentlig var, kan vi studere deres teknikk for å løse ligningen. For å løse en førstegradsligning med én ukjent, benytter de en regula falsi metode. Vi skal se på et eksempel. Problemet er gitt slik 9, en størrelse og dens syvendedel er til sammen lik 9, hva er størrelsen? Egypterne starter med en utgangsverdi, nesten alltid nevner - i dette tilfelle 7 og finner (6) 7 7 Nå vet man at siden verdien på høyre side er 9/ av hva den skal være, må utgangsverdien økes tilsvarende: (7) 9 Vi finner nå ved bruk av multiplikasjonsalgoritmen: * 7 * *.. 6 Det vi ser er at selv om denne metoden forekommer oss svært omstendelig, er den ganske patent og lett å praktisere for den som bare har fordoblings/halveringsalgoritmer for hånden. Vi skal nå vise en alternativ fremgangsmåte som stammer fra den såkalte Moskvapapyrus 0 Problemet 9 i denne papyrusen lyder, en størrelse tillagt halvparten og gir oss i alt 0. Løsningen er ført slik, 0 er 6 mer enn fire, følgelig er størrelsen tillagt halvparten lik 6. Så stiller skriveren spørsmålet, hvilken brøkdel av er? Skriveren vet svaret på dette, /. Svaret på oppgaven sier skriveren, blir dermed / av 6, nemlig. Vi ville ha skrevet dette: () x x 6 ( ) x 6 ( ) x 6 x 9 Problemene i Rhind Papyrus 0 Funnet i 9 av V.S.Golenistsjev og daterer seg sannsynligvis til perioden f.kr
8 Noe av det mest forbausende ved egyptisk matematikk, er at de klarte å løse ligninger av annen grad med to ukjente. Dette berodde på at de hadde kjennskap til kvadratrøtter av noen tall. Sannsynligvis hadde de kjennskap til dette ut fra tabeller over kvadrater. I litteraturen finnes ikke referanser til beregning av kvadratrøtter Vi skal se på et problem som er referert fra den såkalte Berlinpapyrus. Problemet er formulert som følger, arealet av et kvadrat er 00 og er lik summen av to mindre kvadrater. Siden av et av disse kvadratene er summen av en halvdel og en fjerdedel av det andre. Vi ville ha formulert problemet slik med x og y som sider i kvadratene. (9) x y 00 y x Løsningen angis slik, vi starter med et kvadrat med side, siden av det andre blir da. Kvadratet av det siste blir da: og summen av kvadratene blir. Nå vet 6 6 skriveren at kvadratroten av denne summen blir:. Han vet også at kvadratroten av 00 er 0. Ved å dividerer 0 med, finner han som er den ene siden. Dette finner han enkelt ved systematisk fordobling. Til sist finner han den andre siden som av 6. Vi kjenner ikke til at egypterne hadde algoritmer for å finne kvadratrøtter. Derimot vet vi at de hadde tabeller over kvadrater. Disse tabellene ga dem selvsagt også en tilsvarende oversikt over kvadratrøtter til visse tall. Vi skal senere komme litt tilbake til egyptisk matematikk. Egypterne hadde en viss innsikt i geometri og volumregning. De klarte f eks å beregne volum både av en pyramide og en avkortet pyramide med kvadratisk grunnflate. Videre fant de en approksimasjon til π. De fant en approksimasjon til arealet av en sirkel med diameter d som A d, som gir en tilnær- 9 met verdi for π.6. Vi kan si at egypterne tilnærmet klarte å løse problemet med 'sirkelens kvadratur'. Hvordan de gikk frem her, skal vi vise senere. Gilling. Op.cit. 7 Stammer sannsynligvis fra 00 f.kr. Restaurert av H.Schack-Shackenburg 900. Måleenheter er her sløyfet da de ikke har interesse. Gillings. Op.cit. 6. Maor. Op cit. Gillings. Op.cit. 9.
Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig
Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og
DetaljerForberedelseskurs i matematikk
Forberedelseskurs i matematikk Formålet med kurset er å friske opp matematikkunnskapene før et år med realfag. Temaene for kurset er grunnleggende algebra med regneregler, regnerekkefølgen, brøk, ligninger
Detaljer1.2 Posisjonssystemer
MMCDXCIII. c) Skriv som romertall: 1) Ditt fødselsår 2) 1993 3) År 2000. 1.2 Posisjonssystemer Vi ser her nærmere på begrepet plassverdi og ulike posisjonssystemer. Utgangspunktet er at en vil beskrive
Detaljer3 Største felles faktor og minste felles multiplum
3 Største felles faktor og minste felles multiplum 3.1 Største felles faktor og minste felles multiplum. Metodiske aspekter Største felles faktor og minste felles multiplum er kjente matematiske uttrykk
DetaljerBrøk Vi på vindusrekka
Brøk Vi på vindusrekka Brøken... 2 Teller og nevner... 3 Uekte brøk... 5 Blanda tall... 6 Desimalbrøk... 8 Pluss/minus... 9 Multiplikasjon... 11 Likeverdige brøker... 12 Utviding... 13 Forkorting... 14
DetaljerOrdliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.
Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor
Detaljer2.3 Delelighetsregler
2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne
DetaljerFAKTORISERING FRA A TIL Å
FAKTORISERING FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til faktorisering F - 2 2 Grunnleggende om faktorisering F - 2 3 Fremgangsmåter F - 3 3.1 Den grunnleggende
Detaljer1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser
MATEMATIKK: 1 Algebra 1 Algebra 1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser Matematikk er et morsomt fag hvis vi får det til. Som på de fleste områder er det er morsomt og givende når vi lykkes. Skal en f.eks.
Detaljer(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2016-2017 Læreverk: Multi 6a Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-39 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke
DetaljerMultiplikasjon og divisjon av brøk
Geir Martinussen, Bjørn Smestad Multiplikasjon og divisjon av brøk I denne artikkelen vil vi behandle multiplikasjon og divisjon av brøk, med særlig vekt på hvilke kontekster vi kan bruke og hvordan vi
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall
MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.
DetaljerSAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B
SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 9A og 9B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 9A Kapittel A GEOMETRI Regulære mangekanter Når alle sidene er like lange og alle vinklene er like store i en mangekant, sier vi
DetaljerLæreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:
Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.
DetaljerKapittel 1. Tallregning
Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerKapittel 1. Tallregning
Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser
DetaljerDet finnes mange måter og mange hjelpemidler til å illustrere brøk. Ofte brukes sirkelen som symbol på en hel.
Brøk Hvis vi spør voksne mennesker som ikke har spesiell interesse for matematikk om hva de syntes var vanskelig i matematikk på skolen, får vi ofte svaret: Brøk. Vår påstand er at hvis innføring av brøk
DetaljerBrukerveiledning for webapplikasjonen. Mathemateria 01.02.2015. Terje Kolderup
Brukerveiledning for webapplikasjonen Mathemateria 01.02.2015 Terje Kolderup Innhold Brukerveiledning for webapplikasjonen...1 Mathemateria...1 Introduksjon...3 Typisk eksempel og bryterstyring...3 Innlogging...4
DetaljerSensorveiledning nasjonal deleksamen
Sensorveiledning nasjonal deleksamen 11.05.2016 Oppgave 1 Viser to ulike resonnement som fører frem. Eksempler: 1. Forklarer at 3 = 6 som igjen er lik 0,6. 5 10 2. Korrekt eliminering av de tre gale alternativene,
DetaljerReelle tall på datamaskin
Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke
DetaljerÅrsplan i Matematikk 7. trinn
Årsplan i Matematikk 7. trinn 2016-2017 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tall og tallforståelse Uke 34-35/36 Brøk Uke 36-39 Kunne beskrive plassverdisystemet
DetaljerTallregning Vi på vindusrekka
Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...
DetaljerKAPITTEL 1 - ALGEBRA. 1. Regnerekkefølger og regneregler. Legg først merke til at: Legg spesielt merke til at :
KAPITTEL - ALGEBRA. Regnerekkefølger og regneregler Legg først merke til at: 2( ) = 2 ( ) = 6, ab = a b = b a = ba og a a = a 2 Legg spesielt merke til at : a 2 = a a, ( a) 2 = ( a) ( a) = a 2 og ( a)
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerKapittel 1. Tallregning
Kapittel 1. Tallregning Mål for Kapittel 1, Tallregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver, med og uten digitale verktøy, presentere
DetaljerDivisjon med desimaltall
Divisjon med desimaltall Mål Generelt: Divisjon med desimaltall. Mønster og sammenhenger i divisjon. Spesielt: Bruke overslag til å vurdere plassering av desimalkomma. Se hva som skjer med kvotienten når
DetaljerMagisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet:
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Magisk Matematikk 9. - 10. trinn 75 minutter Magisk Matematikk er et skoleprogram som tar utgangspunkt i «magiske» talltriks i plenum som enkelt avsløres med algebra,
DetaljerÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17
ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 36 God start Kunne avgjøre hvilken nevner brøken har ut fra oppdeling av helheten Kunne avgjøre hvilken brøk som er størst ut
DetaljerEn divisor til et heltall N er et heltall som går opp i N. Både 1 og N regnes blant divisorene til N.
Oppgave 1 Hvilket av disse tallene er ikke heltall? 11! 12345678910 11 11! 11! 11! 11! 11! A B C D E 20 21 22 23 24 Hva må være oppfylt for at brøkene i løsningsalternativene skal bli hele tall? Hvilke
DetaljerMatematisk førstehjelp
Matematisk førstehjelp Brøk prosent desimaltall Brynhild Farbrot Foosnæs Matematisk kompetanse Kunnskapsløftet Kompetansemål Ferdigheter Forståelse Anvendelse Kunnskapsløftet Kompetansemål Ferdigheter:
DetaljerDette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10.
SAMMENDRAG Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. Hvis du trenger mer trening utover oppgavene i Nummer 10, finner du ekstra oppgaver
DetaljerSAMMENDRAG OG FORMLER
SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen
DetaljerÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2017/18
ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2017/18 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 36 God start Kunne avgjøre hvilken nevner brøken har ut fra oppdeling av helheten. Kunne avgjøre hvilken brøk som er størst
DetaljerLikninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?
side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger
DetaljerMisoppfatninger knyttet til brøk
Misoppfatninger knyttet til brøk 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 NEVNER REPRESENTERER ANTALL DELER - UAVHENGIG
DetaljerÅrsplan i Matematikk 7. trinn
Årsplan i Matematikk 7. trinn 2018-2019 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Eleven skal: Eleven skal: Tall og tallforståelse Uke 34-37 -Kunne beskrive plassverdisystemet
DetaljerMAT1030 Forelesning 2
MAT1030 Forelesning 2 Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Dag Normann - 20. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-20 12:31) Kapittel 1: Algoritmer (fortsettelse) Kontrollstrukturer I går innførte vi
DetaljerTallregning og algebra
30 Tallregning og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i ulike tekster bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Kristin Svartveit og Lena Rygg Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 2: Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 14. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:45) Kapittel
DetaljerTempoplan: Kapittel 5: 2/1 1/2. Kapittel 6: 1/2 1/3. Kapittel 7: 1/3 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver. 4: Algebra
Tempoplan: Kapittel 5: /1 1/. Kapittel 6: 1/ 1/. Kapittel 7: 1/ 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver. 4: Algebra Algebra omfatter tall- og bokstavregninga i matematikken. Et viktig grunnlag for dette
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Deleksamen i: MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Onsdag 12. oktober 2016. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN 2017-18 *Vi bruker læreverket Multi 4. Oppgaveboka
Detaljer(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-40 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det står
DetaljerMagisk Matematikk 9. - 10. trinn, Vg1 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Magisk Matematikk 9. - 10. trinn, Vg1 75 minutter Magisk Matematikk er et skoleprogram som tar utgangspunkt i «magiske» talltriks i plenum som dere kan jobbe videre
DetaljerSensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013
Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Oppgave 1 a) =2 = 5 2 =5 2 = = 25 4 = 25 8 Full uttelling gis for arealet uttrykt over. Avrundinger gis noe uttelling. b) DC blir 5 cm og bruk av
DetaljerÅrsplan i Matematikk 7. trinn
Årsplan i Matematikk 7. trinn 2017-2018 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Eleven skal: Eleven skal: Brøk Uke 34-35 - Kunne regne med brøk og plassere
DetaljerEksempel på grubliser
Utviklende læring 3. trinn innhold eksempel på ukeplan og oppgaver 4. trinn innhold eksempel på ukeplan og oppgaver 5. trinn - hva nå? Tilpasset opplæring Erfaring fra ulike perspektiv - foreldre - lærer
DetaljerINNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING
SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING INNHOLD TALL OG TALLREGNING... 2 PLASSVERDISYSTEMET... 2 PLASSERING PÅ TALLINJE... 2 UTVIDET FORM... 3 REGNESTRATEGIER... 3 DELELIGHETSREGLER... 3 SKRIFTLIG REGNING... 4
DetaljerMatriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon
Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper
DetaljerTall SKOLEPROSJEKT MAT VÅR 2014 AUTHORS: ASTRI STRAND LINDBÆCK CAMILLA HELVIG PIA LINDSTRØM. Date: March 31,
Tall SKOLEPROSJEKT MAT400 - VÅR 204 AUTHORS: ASTRI STRAND LINDBÆCK CAMILLA HELVIG PIA LINDSTRØM Date: March 3, 204. 2. Innledning Vårt skoleprosjekt omhandler ulike konsepter innenfor det matematiske området
Detaljer4 Matriser TMA4110 høsten 2018
Matriser TMA høsten 8 Nå har vi fått erfaring med å bruke matriser i et par forskjellige sammenhenger Vi har lært å løse et lineært likningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet og gausseliminere
DetaljerMisoppfatninger knyttet til tallregning
Misoppfatninger knyttet til tallregning 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 FJERNE OG LEGGE TIL NULLER... 4 OPPGAVER...
DetaljerDybdelæring å gripe terskelbegrepene
Dybdelæring å gripe terskelbegrepene MARS 2018 Anne-Mari Jensen NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 BRØK... 3 HVOR LIGGER PROBLEMET?... 3 HVORDAN KAN VI ARBEIDE FOR Å SKAPE BEDRE FORSTÅELSE?... 5
DetaljerRepresentasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L
Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF00L Knut Mørken 3. desember 204 Det er noen få prinsipper fra den første delen av MAT-INF00 om tall som studentene i MAT-INF00L bør kjenne
DetaljerSensorveiledning LSKMAT1Y18. Emnekode: Tall og algebra for yrkesfaglærere. Emnenavn: Dato: Torsdag Khaled Jemai
Sensorveiledning Emnekode: LSKMATY8 Emnenavn: Tall og algebra for yrkesfaglærere Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, timer. Dato: Torsdag 20.2.8 Faglærer(e): Pål Jom Khaled Jemai Eventuelt: Hjelpemidler
Detaljerarbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver
Årsplan i matematikk for 3. trinn 2015/2016 Lærerverk og bøker: Tusen millioner, oppgavebok og tallbok Uke Mål: eleven skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 T.M s. 4-21 tallene, bruke positive
DetaljerÅ løyse kvadratiske likningar
Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit
DetaljerKONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke)
KONTROLLSTRUKTURER MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 2: Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2008 Mandag innførte vi pseudokoder
DetaljerKapittel 10 LIGNING AV FØRSTE GRAD MED EN UKJENT. Hvor mange lodd må vi flytte for å balansere vekta?
Hvor mange lodd må vi flytte for å balansere vekta? Vekta balanserer når vi flytter lodd. 4 16 4 16 Vi adderer tallet til begge sidene. Vi legger nye lodd i hver skål. 4 16 4 4 16 4 Vi subtraherer 4 fra
DetaljerOrd-symboler-formelspråk: Trekk fra matematikkens historie
Ord-symboler-formelspråk: Trekk fra matematikkens historie Steinar Thorvaldsen Novemberkonferansen i Trondheim, 2017 Tallene Pytagoras musikkteori Geometri Algebraens tre faser Se: https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3247/book.pdf
DetaljerForelesning 2. Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer
Forelesning 2 Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann - 16. januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER Mandag innførte vi pseudokoder og kontrollstrukturer. Vi hadde tre typer grunn-instruksjoner:
DetaljerKompetansemål etter 2. trinn
Kompetansemål etter 2. trinn Tall: 1. telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser 3. gjøre overslag
DetaljerPeriode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38
ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2018-2019 Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering 34-38 Hele tall Titallsystemet Addisjon og subtraksjon Multiplikasjon og divisjon Regning med parenteser
DetaljerTall og mengder. Per G. Østerlie. 30. september 2013
Tall og mengder Per G. Østerlie 30. september 2013 1 Introduksjon Nå skal vi se på hva mengder og intervaller er og hvilke symboler vi benytter. Vi starter med å se på tall og hvordan vi kan dele opp i
Detaljerplassere negative hele tall på tallinje
Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne
DetaljerForside. MAT INF 1100 Modellering og beregninger. Mandag 9. oktober 2017 kl Vedlegg (deles ut): formelark. Tillatte hjelpemidler: ingen
Forside MAT INF 1100 Modellering og beregninger Mandag 9. oktober 2017 kl 1430 1630 Vedlegg (deles ut): formelark Tillatte hjelpemidler: ingen De 10 første oppgavene teller 2 poeng hver, de 10 siste teller
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene,
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand
DetaljerTall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i
Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå
DetaljerLæringstrapp tall og plassverdisystemet
Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerOversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule
Oversikt over læringsmål i matematikk 1.-2. trinn Gol skule Tal: Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar.
DetaljerUKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45
MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL
DetaljerUKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder
ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2019-2020 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på
DetaljerDe fire regningsartene
De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene
DetaljerProblemområder knyttet til brøk
Problemområder knyttet til brøk 17.0.18 Astrid Bondø og Olav Dalsegg Tokle MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GENERALISERING AV HELTALLSTENKING... 3 ULIKE ASPEKTER VED BRØK...
DetaljerMATEMATIKK. September
MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke
DetaljerHovedemne Mål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Pluss 7A Grunnbok kapittel 13 a s 4-17
Ekrehagen Skole Årsplan i matematikk 7. klasse 2008/2009 GENERELLE MÅL: Undervisningen vil ta sikte på å skape en undring hos den enkelte elev for livet i sin helhet og for de grunnleggende spørsmål som
DetaljerPrimtall. Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p.
Primtall Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p. Hvordan avgjøre om et heltall a > 1 er et primtall? Regel: Hvis a > 1 ikke er et primtall, så må det finnes et primtall p a som
DetaljerAvdeling for lærerutdanning. Lineær algebra. for allmennlærerutdanningen. Inger Christin Borge
Avdeling for lærerutdanning Lineær algebra for allmennlærerutdanningen Inger Christin Borge 2006 Innhold Notasjon iii 1 Lineære ligningssystemer 1 1.1 Lineære ligninger......................... 1 1.2 Løsningsmengde
DetaljerÅrsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret 2016-2017 Tids rom 3 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) sammenligne og regne tall på standardform og uttrykke slike tall på
DetaljerMATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:
MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte
DetaljerÅrsplan i matematikk for 8. trinn
Årsplan i matematikk for 8. trinn Emne KAP A GEOMETRI Før høstferien analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner og beregninger
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010
DetaljerHalvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012
Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012 UKE 1 EMNE / PÅ SKOLEN Varmt og kaldt Tallinjen SIDE TALL RØD 12 13 SIDE TALL Gul 22 23 HJEMMELEKSE GRØNN RØD SVART Du skal vite hvordan man setter opp en
DetaljerVi bruker desimaltall for Ô oppgi verdiene mellom de hele tallene. Tall med komma kaller vi desimaltall, og sifrene bak komma kaller vi desimaler.
196 FAKTA De naturlige tallene bestôr av ett eller ere sifre: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11,...Alle de hele positive tallene kaller vi naturlige tall, og tallmengden kaller vi N. NÔr vi tar med 0 og
DetaljerMATEMATIKK 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i MATEMATIKK 1, 4MX15-E1 A 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN. mai 011. Sensur faller innen 15. juni 011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerRonny Kjelsberg. Noen grunnleggende elementer innen manipulasjon av brøk og enkle algebraiske uttrykk
Ronny Kjelsberg Noen grunnleggende elementer innen manipulasjon av brøk og enkle algebraiske uttrykk Contents Hvordan bli en BRØKREGNER på en, to, tre:. EN: Basics................................ Hva er
DetaljerUnderveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 2003 Tid: Oppgave- og svarark
Underveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 003 Tid: 9.00 11.00 Kandidatnummer: De 15 første oppgavene teller poeng hver, de siste 5 teller 4 poeng hver. Den totale poengsummen er altså 50. Det er 5 svaralternativer
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Radius 6 grunnbok A og B. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August Læreplanmål
DetaljerREGLER FOR PREFERANSEVALG
Forslag 26.05.2010 REGLER FOR PREFERANSEVALG Vedtatt av styret for UiS i møte 10.06.2010, sak 54/10 A. Fremgangsmåte ved preferansevalg av flere representanter I. Valg av faste representanter 1. Ved preferansevalg
DetaljerAlle hele tall g > 1 kan være grunntall i et tallsystem.
Tallsystemer Heltall oppgis vanligvis i det desimale tallsystemet, også kalt 10-tallssystemet. Eksempel. Gitt tallet 3794. Dette kan skrives slik: 3 1000 + 7 100 + 9 10 + 4 = 3 10 3 + 7 10 2 + 9 10 1 +
DetaljerMAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 30. april 2008 Oppsummering Mandag så vi på hvordan vi kan finne uttrykk og termer på infiks form,
DetaljerDedekind introduserer nå en spesiell klasse snitt som han kaller rasjonale snitt:
DE IRRASJONALE TALLENE EUDOXUS TESTAMENTE. Dedekind s snitt. Vi så tidligere at de greske matmatikerene kom til klarhet over at ikke alle forhold kunne beskrives som de vi kaller rasjonale tall dvs at
DetaljerLæreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL
DetaljerLineære ligningssystemer og gausseliminasjon
Kapittel Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon Vi skal lære en metode for å finne og beskrive alle løsninger av systemer av m lineære ligninger med n ukjente. Oppvarming Her er et eksempel på et
Detaljer