LEDERNE. Rekruttering. Hvordan velge den rette? okt. Få mer ut av møtene! Slik tar du dine avgjørelser. Svalbard: Om ikke fastlandet er eksotisk nok

Transkript

1 LEDERNE Få mer ut av møtene! Slik tar du dine avgjørelser Svalbard: Om ikke fastlandet er eksotisk nok Statoil: 100 nye medlemmer i løpet av kort tid! Tema: Rekruttering Hvordan velge den rette? 05 LEDERNE OKTOBER okt

2 REKRUTTERING OM LEDERNE Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for arbeidstakere med lederansvar, tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har omkring medlemmer fordelt på hele landet. OM MAGASINET LEDERNE Magasinet Lederne skal bli det ledende forum for ledere i Norge. Her skal det finnes aktuelt stoff om økonomi, bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/ relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert til alle medlemmene i Lederne. OM LESERNE Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: barnehager, franchise takere, handel og service, olje og gassindustri, offentlig virksomhet, IT/IKT, luftfart, tradisjonell industri, med flere. Leseren er primært leder eller mellomleder, og magasinet Lederne skal være et forum for faglig og personlig utvikling. Profesjonell bistand ved fast ansettelse av ledere, mellomledere, fagspesialister, operativt personell og andre nøkkelmedarbeidere. UTGIVER Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 40 Tlf , fax Hjemmesider: ANSVARLIG REDAKTØR Tor Hæhre, tlf E-post: tor.haehre@lederne.no Redaksjon: Customer in Focus TEMANUMMER Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Tel eller UTGIVELSESPLAN Nr Materiellfrist Utgivelse september ultimo oktober november ultimo desember OPPLAG : LAYOUT : Lokomotiv.no TRYKKERI/TEKNISKE SPESIFIKASJONER: Prosessen.no 2 LEDERNE OKTOBER 2005 ANNONSER Forum Media v/ellen M. Harbo, Postboks 4, 4349 BRYNE Tlf , Fax E-post: ellen@forummedia.no

3 Knut Hauge: Rekruttering 10 6 Årets industrikonferanse 16 INNHOLD 4 Leder 8 Rekrutterer ledere internt 9 Fersk sjef med 14 års erfaring prosent på jobbsøk 12 Hvordan lage en god CV 14 Etterlyser en aktiv næringspolitikk 22 Sykdom og permisjon 24 Hvordan tar du dine avgjørelser? 27 De 5 beslutnings-metodene 28 Hvor morsom kan sjefen være? 30 Ta kontroll over konsulenten Svalbard om ikke fastlandet er eksotisk nok 43 Statoil: 100 nye medlemmer 32 Nå frem med rett tilbakemelding 34 Slik får du noe gjort på møter 38 Fra null til tre milliarder på fire år 41 Vin: Klassisk og enkel italiener 43 Medlemssider LEDERNE OKTOBER

4 LEDER Jan Olav Brekke, Forbundsleder Lederne Handlingslammede politikere? Er politikerne handlingslammede når det gjelder norsk industripolitikk? Enten er det slik, eller så er lovverket her i landet ikke industrivennlig, i hvert fall når det gjelder private bedrifter. For hvordan kan det ha seg at et bedriftsstyre kan vedta å legge ned en lønnsom bedrift og si opp flere hundre ansatte for å unngå å konkurrere med seg selv i utlandet? Når så i tillegg investorer nærmest står i kø for å overta bedriften, for å produsere noe som ikke er i konkurranse med nåværende eier, uten å få lov til dette, da har vi store vanskeligheter med å se logikken. Når vi så i tillegg til alt dette opplever at den ene topp-politiker etter den andre reiser til Union i Skien og tilkjennegir sterke sympatierklæringer midt i valgkampen, uten å kunne gjøre noe, blir tragikomedien nærmest fullkommen. Arbeiderne på Union trenger handling. Ikke løfter. Uansett utfall så har beslutningen om denne bedriftsnedleggelsen sørget for at behovet for en aktiv og målrettet næringspolitikk blitt klart synliggjort, samtidig som den har ført til at valgkampen, som vi nå er midt oppe i, har fått mye mer fokus på næringspolitikk enn det som med stor sannsynlighet ellers ville ha vært tilfelle. I tillegg til Union-saken var det spørsmålet om en gassrørledning til Grenland som sto sentralt på industrikonferansen som Lederne arrangerte i Porsgrunn 1. september. Ledernes industriutvalg hadde gjort et utmerket arbeid ved å få tunge aktører i sam funnsdebatten, som bl.a. Carl I. Hagen (FrP), Olav Akselsen (Ap) og Frederic Hauge (Bellona). Rammen rundt konferansen var det faktum at vi som nasjon er i en unik posisjon både når det gjelder kompetanse, kapital og energi. Likevel utnytter vi etter vår mening ikke denne situasjonen godt nok. Hvorfor det ikke er slik er etter vår mening mangel på politisk mot og visjon for en ønsket samfunnsutvikling. Med vilje til å investere i moderne teknologi og utstyr vil vi kunne være meget konkurransedyktige i et globalt næringsliv. Spørs målet må jo være: Når skal vi få gjort 4 LEDERNE OKTOBER 2005

5 noe med helt nødvendige strukturelle behov innenfor viktige samfunnsområder dersom vi ikke kan gjøre det nå? Det er selvsagt viktig å ivareta fremtidens generasjoner, men vi har da også en forpliktelse overfor dagens generasjon til å utnytte og benytte de muligheter som bl.a. gassressursene gir oss. Vi som nasjon skulle vært stolte over den unike posisjonen vi har og være villig til å foredle gassen vår i mye større grad enn hva som er tilfelle i dag til innenlandsk bruk. Det henger ikke på greip at vi sender gassen ut av landet for at den skal bli videreforedlet der. Verdiskapningen skjer altså i andre deler av Europa og vi står i fare for å sitte igjen som råvareeksportører også etter at olje- og gassalderen er et tilbakelagt stadium. Vi har i Ledernes fagligpolitiske program formuleringer som sier at vi vil at det etableres gasskraftverk i Norge, og at myndighetene legger forholdene til rette for både økt eksport og innenlandsk bruk av gasskraft. Dette siste håper vi snart blir en realitet. Det kan være riktig og nødvendig å minne om den store optimismen spørsmålet om foredling av norsk gass på norsk jord har medført i vår nordlige landsdel i forbindelse med Snøhvit- utbyggingen. Vi har ikke glemt at enkelte Stortingspolitikere i sin mangel på visjon og nytenkning lenket seg fast for å forhindre byggingen på Melkøya ved Hammerfest. Det har vel knapt vært større fremtidsoptimisme, ikke bare i Hammerfest-området, men i hele regionen, som nå. Heldigvis viste det seg at fornuften, og ikke dogmetenkning, seiret også denne gangen. Vi er overbeviste om at en tilsvarende fremtidsoptimisme også vil komme i Grenlandsområdet dersom en gassrørledning legges dit, og en slik optimisme trengs i et område som har opplevd den ene nedleggelsen av bedrifter og arbeidsplasser etter den andre. Gassrør til Grenland vil gi grunnlag for fornyet optimisme og ny og spennende industrivirksomhet. Vi synes det er på tide at fordelingspolitikk, som riktignok i seg selv er viktig nok, må vike til fordel for en helt nødvendig debatt om en fremtidsrettet næringspolitikk. Vi er innforstått med at dette kan ha noen miljømessige negative sider, men de forsvinner ikke ved at vi sender gassen til forbrenning tvers over Skagerrak eller litt lenger syd i Europa. Vi har imidlertid tiltro til at vår moderne og førsteklasses teknologi skal bidra til minimale negative konsekvenser på vårt miljø. At en miljøvernorganisasjon som Bellona ikke har nevneverdige innvendinger mot disse planene, tar vi som et positivt og konstruktivt innspill i debatten. De aller fleste vet jo også at vi har hatt flere titalls gasskraftverk i drift på olje- og gassinstallasjonene i Nordsjøen i flere tiår allerede. Bruk av naturgass åpner for store muligheter for industriutvikling i regionen, og kan på mange måter sammenlignes med de mulighetene som vannkraften ga for hundre år siden. Dette gir perspektiver i Grenland. Vi synes det er på tide at fordelingspolitikk, som riktignok i seg selv er viktig nok, må vike til fordel for en helt nødvendig debatt om en fremtidsrettet næringspolitikk. Er det så bare fagforeninger som oss som maser om denne manglende aktive nærings- og industripolitikken? Nei, det er det selvfølgelig ikke. Flere eksperter har gitt uttrykk for at Norge som nasjon er i ferd med å skusle bort den enestående muligheten vi har som nasjon med rikelig tilgang til kompetanse, energi og kapital, til å posisjonere oss som et foregangsland innen industri utvikling. I Dagens Næringsliv 25. august tar forsker Eli Moen et oppgjør med den næringsnøytrale politikken som norske politikere har stått for siden Mangelen på politikk for økonomisk utvikling og å spare seg til fant og opptre som rentenister og leve av oppsparte midler, synes ikke å være spesielt kreativt. Hun hevder videre at politikerne lider av beslutningsvegring og har gitt fra seg makten til makroøkonomene. Av utenlandske kolleger får vi ofte spørsmål om hvordan Norge i det hele tatt kan ha problemer med de inntektene og den økonomiske handlefriheten vi har. Vi er jo som stat vitterlig i en økonomisk situasjon som stort sett alle andre land bare kan drømme om. Vi har rett og slett problemer med å gi gode forklaringer på at vi ikke greier å ta vare på og videreutvikle en industri og en teknisk og menneskelig kompetanse som er bygget opp over mange år, og som vi faktisk på flere områder er i ferd med å skusle vekk i form av nedleggelser, utflagginger, konkurser, styrt avvikling og manglende konkurransedyktighet internasjonalt. I de siste 7 8 årene har det vært en nedgang på industriarbeidsplasser. Vi må alltid være innstilte på å legge til rette for omstil ling slik det blir skapt nye arbeidsplasser der gamle forsvinner. Vi ønsker derfor at det etableres en visjon for hvordan nasjonen skal utvikles og at det legges langsiktige planer i tråd med dette, ref. Lisboa-strategien for EU. Dette må til for å gi industrien langsiktige, forutsigbare og gode rammebetingelser. I denne sammenhengen må satsningen på forskning og utvikling økes betraktelig. Vi har en oppfordring til landets fremste tillitsvalgte, nemlig politikerne på Stortinget, i Regjeringen og i de politiske partiene: Utbygginger og aktiviteten på sokkelen må nå føre til industrimuligheter i fastlands- Norge. Forsøk på en tverrpolitisk basis å se de mulighetene dette landet har. Utviklingen av Norge er for viktig til at partipolitisk konstruert uenighet og taktikkeri skal få rå. LEDERNE OKTOBER

6 REKRUTTERING Tekst: Ole Jørgen Alstadsæther, Forum Media Oftere jobbski Folk skifter oftere jobb i økonomiske oppgangstider som nå, sier administrerende direktør Knut Hauge i Raadhuset AS. I økonomiske oppgangstider er det langt flere som er villig til å vurdere jobbskifte enn når landet er inne i en nedgangskonjuktur. Administrerende direktør Knut Hauge i rekrutteringsselskapet Raadhuset AS forteller om stor pågang fra mennesker som kan tenke seg å skifte jobb. - I motsetning til for noen år siden da folk ventet på en eventuell henvendelse fra et rekrutteringsfirma, er det i dag vanlig at vi blir kontaktet av de som ønsker seg jobbskifte, forteller Hauge. Hans firma har registrert mange navn på personer som kan tenke seg nye utfordringer. En av årsakene til dette tror Hauge er at seriøsiteten i rekrutteringsbransjen har økt. - Folk vet at vi behandler slike henvendelser konfidensielt. Derfor er det flere som velger å registrere seg i vår base som kandidater til aktuelle stillinger, sier Hauge. - Men rekrutteringsselskapet tar fortsatt kontakt med personer med forespørsel om en er interresert i å vurdere jobbskifte. Konsekvensene er i hvert fall at turnoveren i næringslivet i øyeblikket er høyere enn for noen år tilbake. I følge Knut Hauge er det i øyeblikket størst etterspørsel etter medarbeidere innenfor bygg&anlegg og oljesektoren. - Teknisk personell og ikke minst prosjektledere er svært etterspurt, i følge lederen av Raadhuset. Situasjonen er annerledes for økonomer og markedsførere, spesielt nyutdannede søkere sliter med å finne seg arbeid. - Skolene har ikke vært flinke til å forberede denne gruppen studenter på hva som møter dem når en kommer ut i arbeidslivet. Mange har altfor høye ambisjoner og tanker om hva en ønsker å jobbe med. Mange blir veldig skuffet, fastslår Hauge. - Han mener mange unge må senke sitt ambisjonsnivå og starte yrkeskarrieren på et lavere nivå enn hva mange forventer. - Selv om en har flere år på høyskole, må en ofte akseptere å starte på et lavere nivå på rangstigen enn hvor en selv føler en hører hjemme. Mange ungdommer har for liten vilje og forståelse for å jobbe seg oppover innenfor arbeidslivet, hevder Knut Hauge. På sikt tror han it-sektoren og telecom kan oppleve en nedgang i etterspørselen etter arbeidskraft - Dette er blitt spådd i flere år, men reduksjonen av arbeidsplasser innenfor it-sektoren har foreløpig ikke skjedd. Jeg tror den kan komme i løpet av noen få år, sier Hauge. Han ser for seg en fortsatt vekst i kommu- 6 LEDERNE OKTOBER 2005

7 fte i gode tider nal sektor med tilsvarende økning i antall arbeidsplasser. Selv om rekrutteringsbransjen i øyeblikket opplever en kraftig vekst, er han forberedt på at reduksjonen vil komme i takt med endringer i de økonomiske konjekturene. Men Hauge tror likevel at mange bedrifter alltid vil velge profesjonelle aktører til å foreta ansettelser. Ikke minst med tanke på hva det koster å foreta feilansettelser. - Det er svært kostbart å ansette feil personer i lederstillinger. Det er også kostnadskrevende å foreta utvelgelsesprosessen selv, sier Hauge. - Han opplever ofte at mindre selskaper selv foretar utvelgelsen av tre-fire kandidater til en stilling. Deretter engasjeres et rekrutteringsfirma til å foreta den endelige utvelgelsen av kandidatene. Det er med på i sikre ansettelsesprosessen og øker sjansen for at bedriften foretar et riktig valg. Ansettelsesprosessen Dette skjer når en bedrift velger å gå til et rekrutteringsfirma for å finne en ny medarbeider: Gjennomgang av bedriftens behov, hvilke arbeidsoppgaver skal den nye medarbeideren ha og hva forventer bedriften av den nye medarbeideren. Ved hjelp av ulike metoder finner rekrutteringsselskapet fram til ulike kandidater. Kandidatene blir vurdert gjennom intervju, ulike tester og samtale med oppgitte referanser. En kandidat velges ut/ anbefales overfor bedriften. Det er vanlig at rekrutteringsfirmaet følger opp den nye medarbeideren for å forsikre seg om at både oppdragsgiveren og medarbeideren er tilfreds. LEDERNE OKTOBER

8 REKRUTTERING Tekst: Ole Jørgen Alstadsæther, Forum Media Foto: Bjørn Moi Vi har svært gode erfaringer med å rekruttere lederne fra interne rekker, sier salgsog landssjef Rune Stadven i Cubus Norge. Rekrutterer ledere internt Det finns 147 Cubus-butikker i Norge. Kleskjeden som tilhører Varner-gruppen, har en målsetting om å få 200 butikker fordelt utover hele landet. Salgs- og landssjef Rune Stadven forteller at selskapet har en klar strategi på hvordan en skal rekruttere butikksjefer. - Å ansette nye ledere fra egne rekker er svært motiverende for hele organisasjonen. Vi tror folk tilnærmer seg Cubus-spiriten ved å være i organisasjonen. Vi har svært gode erfaringer med å la folk få videreutvikle seg og få anledning til å bli butikksjef, sier Stadven. Utfordringer Han legger ikke skjul på at en leter etter sultne medarbeiderne som ønsker nye utfordringer, når en skal ansatte nye butikksjefer. -Selv om det går bra og omsetningen øker, er det viktig at våre ledere hele tiden strekker seg mot nye mål. De skal skape gode holdninger hos sine medarbeidere, sier Stadmer. Motivasjon er et nøkkelord i bedriftskulturen til Cubus. Det er derfor et sentralt element i rekrutteringsarbeidet. 70 prosent av butikksjefene i Cubus er kvinner. En tilfeldighet, i følge salgssjefen. Kultur - Vi rekrutterer internt blant annet for å være trygge på at lederne kjenner organisasjonen og identifiserer seg med kulturen vår. En god leder som skal motivere sine medarbeidere må være glad i jobben sin, hevder Stadven. Han mener lønn er den viktigste motivasjonsfaktoren. Butikksjefene i Cubus får utbetalt bonus relatert til resultatutviklingen i den enkelte butikk. En annen viktig motivasjonsfaktor er de halvårlige kick off-møtene som arrangeres for butikksjefen rundt omkring i hele verden. Disse samlingene er sentrale i oppbyggingen og vedlikeholdet av vår bedriftskultur. Her blander vi faglig innhold med hyggelig sosial omgang, sier Stadven. 8 LEDERNE OKTOBER 2005

9 Fersk sjef med 14 års erfaring Etter 14 år som selger og deko ratør i Cubus, takket Venke M. H. Helland ja til utfordringen om å bli butikksjef. 1. august overtok hun som leder av Cubus sin butikk i kjøpe senteret Kvadrat. Hun skal lede en av kjedens største butikker i Norge. - Det er absolutt en fordel å kjenne bedriften fra innsiden før en påtar seg en slik utfordring. Jeg har hatt ulike stillinger i Cubus og fikk etter hvert lyst til å gå på nye utfordringer, sier Helland. Hun har nå ansvaret for 15 medarbeidere. - Hovedoppgaven er å motivere medarbeiderne og sørge for at alle yter best mulig. Da er det en fordel å selv ha vært vanlig butikkmedarbeider, mener den ferske butikksjefen. - Hun legger vekt på at det er trivelig inne i butikklokalene. En forutsetning er at de ansatte har det kjekt på jobb. Nå ser hun fram til sitt første kick-off-møte som butikksjef. Da skal hun utveksle erfaringer og få tips og råd fra sine kollegaer rundt omkring i landet. LEDERNE OKTOBER

10 25 prosent på jobbsøk Mange arbeidstakere som skifter jobb, bruker aetat sine tjenester uten å registrere seg som arbeidssøker. 25 prosent av den norske arbeidsstokken er til en hver tid på leting etter ny jobb. Få registrerer seg som arbeidssøkende, men mange besøker blant annet aetat sin nettside. - Vi har registrert en betydelig vekst i antall besøk på aetat.no. Noen legger ut sin er aetat aktivt i forbindelse med jobbskifte. - Vi ser en tydelig utvikling mot at flere bruk- cv, mens andre bruker nettstedet for å bli Det er for eksempel mulig å abonnere på en oppdatert på aktuelle ledige stillinger, sier såkalt jobbmail. Da vil en få beskjed om nye underdirektør i Arbeidsdirektoratet Katrine aktuelle stillinger som dukker opp innenfor Høysæter Larsen. beskrevne bransjer, sier Høysæter Larsen. Det hun kaller en jobbskifter, kan være en person som har kommet til et punkt i yrkeskar- På aetat.no finnes en egen base med navn Egen kvinnebase rieren hvor en søker nye utfordringer. Mange på kvinner som ønsker å påta seg lederstillinger eller styreverv. Det koster ikke noe å har tid til å vente på den rette anledningen. Hos aetat får en oversikt over jobbmarkedet registrere seg i basen. I øyeblikket inneholder basen navn på over 3500 kvinner med høy samtidig som en på nettstedet kan orientere seg om aktuell videreutdanning for å nå sine kompetanse på sitt felt. Basen er de siste jobbmål. årene benyttet til å rekruttere ledere både innefor offentlig og privat sektor. Slik går du fram: Norges største stillingsbase finnes på aetat.no. Det er enklest å registrere seg på nettet. Et godt tips er å samtidig legge inn din cv. Som arbeidssøker via aetat får du din egen side Min side. Gjennom denne siden kan du abonnere på stillingsannonser som passer din kompetanse. Det er også mulig å lagre aktuelle stillinger og motta henvendelser direkte fra arbeidsgivere. 10 LEDERNE OKTOBER 2005

11 LEDERNE OKTOBER

12 Tekst: Jane Bergstedt, Chef, Sverige Hvordan lage en god CV CV er en forkortelse for curriculum vitae, og er en kort beskrivelse av ens eget livsløp. Husk at det på populære stillinger kan komme hundrevis av søknader. Førsteinntrykket er alltid viktig, og i tillegg til selve jobbsøknaden er CV-en din første mulig het til å selge deg selv som et godt produkt overfor din framtidige sjef. Bruk hvitt A-4 ark og bruk vanlige fonter, f. eks. Arial og en bokstavstørrelse (f. eks. 12.) som er leselig uten å virke for stor. Bruk samme font på søknad og CV. Det gir et ryddig inntrykk. Dersom arbeidsgiveren har bedt om å få søknaden og CV-en i en e-post bør du sende filen i et format du er sikker på at han kan åpne. Velg Microsoft Word eller PDF-format. Et greit utgangspunkt er at CV-en ikke skal være på mer enn en A-4 side, og da i en leselig font. For de aller fleste vil dette være mer enn nok, men for de med lang- og relevant arbeidserfaring kan det bli litt knapt. Mens jobbsøknaden skal fortelle arbeidsgiveren litt om deg selv og hvorfor du er rett person for jobben, skal CV-en være en kortfattet og oversiktlig oppsummering av ting du har gjort som kan være av arbeidsgivers interesse. Det er altså viktig å huske på at CV-en og selve søknaden skal utfylle hverandre. De fleste tekstbehandlingsprogrammer har en eller flere CV-maler du kan bruke som et utgangspunkt. Hvorvidt du bruker en av disse, eller lager din egen CV helt fra grunnen av, har egentlig liten betydning: Det viktigste er å huske på at det skal være en oversiktlig og kortfattet oppsummering, som også må passe for den målgruppen du henvender deg til. Personlige opplysninger Med personopplysninger menes naturlig nok navn og fødselsdato, men det er også vanlig å oppgi sivilstand og eventuelle barn. I de tilfellene der du søker på mange jobber samtidig kan det lønne seg å skrive at referanser oppgis på forespørsel Kontaktinformasjon som må med er din ad resse, et telefonnummer og ikke minst e-post adresse. Vi anbefaler også at du oppgir mobil nummeret ditt. Skrivefeil er aldri bra, og må definitivt lukes bort fra CV-en. Husk at det er lett å se seg blind på det man selv har laget, få derfor alltid noen til å lese korrektur. Pass også på at du er tilgjengelig på det opp gitte telefonnummeret. Det er ikke alle personalsjefer som liker å legge igjen beskjed. Tenk også igjennom hvilken e-post adresse du oppgir. Utdannelse/erfaring Det er ingen fasitsvar på hva som bør komme først av utdannelse og jobberfaring. Vi anbefaler at du tar utgangspunkt i hvor du befinner deg akkurat nå: Dersom du har hatt flere fulltidsjobber etter at du var ferdig med studiene bør jobberfaringen stå øverst. Motsatt bør du begynne med utdannelsen øverst om du fortsatt er student, eller nettopp har avsluttet studiene. Begynn med den siste stillingen, eller den du har nå, øverst og gå nedover. Det er viktig å få fram bedriftens navn og en beskrivelse av arbeidsoppgavene og ansvarsområdet ditt. Mange lurer på hvor langt tilbake i tid de skal gå. Heller ikke her finnes det noe fasitsvar, men for de aller fleste arbeidsgivere vil det være uinteressant at du spesifiserer hvilke sommerjobber du hadde som ligger år tilbake i tid. Dette gjelder selvsagt spesielt for de som har flere relevante fulltidsstillinger å vise til, mens det kan være motsatt for deg som har lite arbeidserfaring å vise til. Ta i hvert fall med all utdanning fra videregående nivå og oppover. Begynn med den siste fullførte utdannelsen, og jobb deg bakover. 12 LEDERNE OKTOBER 2005

13 Få alltid med årstallene for når du begynte og fullførte utdannelsen, navn på studiet, eventuelle profesjonstitler du har opparbeidet deg, og skolens eller universitetets navn. Har du hull i utdannelsen eller arbeidserfaringen din, for eksempel på grunn av et friår, må du være forberedt på å bli spurt om årsaken til dette på intervjuet. Husk også at all oppgitt utdannelse og arbeidserfaring må kunne dokumenteres med vitnemål og attester når du blir kalt inn på intervju. Men det er ikke alle kurs som bør med på CV-en: Det er sikkert gøy å ha gjennomført klatrekurs, men med mindre du søker jobb som fjellfører er det ikke særlig relevant. Siden plassen på CV-en er begrenset må du jo være kritisk til hva du skal ta med; luk bort det som ikke er relevant for jobben du søker på. Tillitsverv? Å kunne vise til tillitsverv kan bli sett på som positivt av arbeidsgiveren. Mange ser nemlig på dette som et tegn på at du er utadvent og engasjert. Men også her er det greit med litt måtehold. Prøv og begrens deg til det som er relevant for akkurat den stillingen du søker på. All kunnskap som kan være relevant for arbeidsgiveren er et aktivum og må spesifiseres. Pass likevel på at du ikke bruker unødig plass på CV-en til å skryte av helt elementære kunnskaper. De fleste i Norge klarer å gjøre seg forstått på engelsk, det er kunnskapene ut over grunnskole-engelsken som er viktig. Dette gjelder også datakunnskaper. Om du ikke kan noe mer enn å skrive i Word og surfe på nettet, er det kanskje ikke så lurt å skryte av spesielt gode datakunnskaper. Fallhøyden om arbeidsgiver finner ut at du ikke kan så mye som du har sagt kan bli stor. I de tilfellene der du søker på mange jobber samtidig kan det lønne seg å skrive at referanser oppgis på forespørsel. Tankegangen er at referansepersonen din skal slippe å bli nedringt av 15 ulike arbeidsgivere som vil vite hvordan du duger. Referanse Referansepersonen skal oppgis med navn, stillingsbetegnelse og telefonnummer. Husk at det ikke alltid er like lett å gi en bedømmelse av en tidligere kollega eller ansatt, som du ikke har pratet med eller tenkt på de siste fem årene. Det er derfor særdeles viktig at du har fått klarsignal fra referansepersonene du oppgir på forhånd. Glemmer du dette kan det slå tilbake på deg selv om referansepersonen blir kontaktet LEDERNE OKTOBER

14 AKTUELT Tekst/foto: Ole Jørgen Alstadsæther, Forum Media Når skal vi få gjort noe med næringspolitikken dersom vi ikke få til noe når tidene er så gode som nå, ufordret forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne i sitt innledningsforedrag på årets industrikonferanse. Over 40 personer deltok på konferansen som ble avviklet i Porsgrunn 1. september. Etterlyser en aktiv Gass var hovedtema under konferansen, som naturligvis hadde fokus på mulighetene for en gassrørledning til Grenland-området. - Vi har kompetanse, ressurser og kapital. Det henger ikke på greip at vi sender gassen ut av landet uten selv å bearbeide den selv. Her finnes mange muligheter, utfordret forbundsleder Brekke i sin åpningstale til konferansen. Han fikk flere positive tilbakemeldinger, blant annet fra stortingsrepresentant og tidligere olje- og energiminister Olav Akselsen (ap). - Hovedspørsmålet er om politikerne skal utstyres med en verktøykasse til å drive en aktiv næringspolitikk. I dag har vi politikere få virkemidler til å drive en aktiv næringspolitikk, hevdet Akselsen. -Norsk industri undervurdert Han mente norsk industri er undervurdert og viste til at mestedelen av industrien er høyteknologisk og svært framtidsrettet. En viktig forutsetning for videre vekst og lønnsomhet, er i følge Akselsen at industrien gis stabile rammevilkår. - Klarer vi ikke å etablere en stabil aktiv næringspolitikk, er jeg redd deler av det eksisterende næringslivet vil forsvinne, sa Olav Akselsen under industrikonferansen. Han fikk støtte av Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen, som viste til Finland og Skottland som har lykkes i å legge nasjonale langsiktige strategier for næringsutvikling. Årsaken, i følge Hagen, er den økende globaliseringen innenfor næringslivet. Tre gassverk - I Norge ville vi i dag hatt tre gass - kraftverk i virksomhet dersom landet hadde hatt en forutsigbar og aktiv næringspolitikk. Istedenfor opplever vi at investorene ikke setter i gang prosjektet på grunn av redsel for hvilke uventede begrensninger politikerne kan komme opp med, hevdet Frp-lederen. Han signaliserte tydelig enighet med en annen foredragsholder på konferansen, Bellona-leder Frederic Hauge, som argumenterte sterkt for å bygge gassrørledning til Grenland. - Norge er et rikt land og vi har god anledning til å ta noen økonomiske sjanser. Jeg ønsker en langt mer aktiv næringspolitikk, for å legge forholdene bedre til rette både for eksisterende, men også framtidig industri, uttalte Carl I. Hagen. Co 2 Leder av Bellona, Frederic Hauge, følte behov for å fastslå overfor industrikonferansen at hans organisasjon absolutt ønsker en framtid for prosessindustrien i Norge. Hauge tror Co 2 vil bli en ressurs for landet framover, i og med at den kan tilbakeføres i reservoarene i Nordsjøen. Han brukte mye av sitt foredrag til å presentere en helhetlig Co 2 -verdikjede. I tiden framover ønsker Bellona å overbevise politikerne på Stortinget om at Co 2 kan bli en stor ressurs for Norge. Også Hauge mener det er en forutsetning at næringspolitikken blir mer aktiv og målrettet. Viktig veivalg Politikerne må tydelig si hva en ønsker med næringspolitikken. Nøytralitetslinjen bør forlates. I dag er det manglende politisk forståelse for at det er forskjell på å bruke strøm til å produsere varer og tjenester og å varme opp hytta til Røkke, eksemplifiserte Hauge. Han mener landet står overfor et veivalg hvor politikerne kan bestemme retningen: - Vi kan la være å samle sammen Co 2 og isteden kjøpe oss rettigheten til å slippe den ut. Da vil vi gå glipp av betydelige inntekter. Alternativet er å bruke Co 2 aktivt til å få mer ut av oljebrønnen i Nordsjøen. Det siste krever langsiktige og tydelige grep fra myndighetenes side, sa Bellona-lederen. 14 LEDERNE OKTOBER 2005

15 næringspolitikk Store muligheter for industrien Leder av Fellesforbudent Kjell Bjørndalen var invitert som fore drags holder på Industrikonferansen i Porsgrunn. LO-lederen var takk nemlig for invitasjonen og brukte mestedelen av foredraget sitt på mulighetene innenfor olje- og gass-sektoren. - Det er enorme muligheter til å utvikle ny industri i Norge. Staten eier gassen. Eier makten må brukes til videreutvikle råvaren, hevdet Bjørndalen. Han understreket viktigheten av mer statlig engasjement for å utbygge infrastrukturen. - En gassledning til Grenland er et glimrende eksempel på hvilke oppgaver staten bør engasjere seg i for å legge grunnlaget for nye industriarbeidsplasser i Norge, sa Bjørndalen før han signaliserte at en rød-grønn regjering helt sikkert ville påtatt seg et slikt ansvar. Fornøyd arrangementansvarlig Ledernes andre Industrikonferanse ble, i likhet med den første i Høyanger i fjor, en suksess. Arrangementansvarlig Norvald Holte i Lederne er godt fornøyd. - Det er forankret i vårt program at vi skal sette fokus på de ulike sektorene. Mulig gassrørledning til Grenland står sentralt i debatten om utvikling av nye industri arbeidsplasser i regionen. Lederne ønsker å være aktuelle og å sette viktige industripolitiske spørsmål på dagsorden. Det bidro industrikonferansen til, mener Holte deltakere fulgte konferansen, som i sin helhet ble filmet, slik at den etter hvert kan bli tilgjengelig på nettet. Forbundssekretæren kan med sikkerhet allerede nå fastslå at det blir arrangert industrikonferanse også neste år. - Når og hvor vet han foreløpig ikke. Norvald Holte ønsker å gi ros til alle som var med på å gjøre konferansen vellykket. Han trek ker fram både politikerne som deltok, Bellona, ulike bedrifter som stilte opp og ikke minst forbundsleder i Fellesforbundet Kjell Bjørndalen. - Det var mange som bidro til at vi fikk en innholdsrik og vellykket konferanse, sier Norvald Holte. LEDERNE OKTOBER

16 Svalbard: Om ikke fastlandet er eksotisk nok Rifla gnisser mot Gore-tex jakka. Skoene knaser mot polarsnøen. Det er bratt. Vi er på vei til majestetiske Trollsteinen, som ruver over Larsbreen, et par timers gange fra Longyearbyen. En sterk kontrast til studentlivet og ølkjelleren i Trondheim. I tilfelle en isbjørn skulle bli for nærgående, skuldra. Studentene kom inn på Rekordvarme må rifla alltid være på plass når du beveger restauranten der Clinton satt, og Det er rekordvarme til februar deg utendørs. Med andre ord: Ikke for jakt, hang fra seg riflene ved døra før å være. Sommertemperaturer men for sikkerhet. Skremmende for noen, en de satte seg. Sikkerhetsfolkene og regn med 6 grader. Til og nødvendighet for andre. Når Hillary Clinton gjorde store øyne, men det hele med Adventfjorden ligger isfri. var på europaturné sommeren 2004 var hun gikk etter sigende greit. Hillary Stille og vakker som Nidelva innom Svalbard. Hun hadde med seg eget sikkerhetsteam som var opptatt av at ingen var bevæpnet. Alle riflene til studentene på REISE ble ikke skutt denne gangen heller. Selv fikk vi aldri bruk for kruttet, men bare en uke i Trondheim. På vei opp mot Troll steinen krysset vi Larsbreen. Det var kaldt og vind- universitetsinstituttet var låst inne. Men til amerikanernes forskrekkelse kom studenter tilbake fra feltarbeid med rifla hengende over Tekst og foto: Jan Inge Kvamme/ Desken.no tidligere hadde det vært en isbjørn på tur midt i Longyearbyen sentrum. stille. Da vi kom høyere opp mot Trollsteinen blåste det opp. Effektiv tempera tur (vind + 16 LEDERNE OKTOBER 2005

17 Foto: Jan Grønseth/Svalbard Reiseliv kulde) var 45 grader. Utsikten var fantastisk innover fjellene. Nesten som en ørken, men helt hvit. Total ødemark. Så kom det en vott flyvende forbi. Flere løp etter den. Det sier seg selv at du sliter når du mister klær ute på Svalbard. Om vinteren er det viktig å kle seg med det varmeste og beste. Gjerne flere lag dette likevel for lite. Ved organiserte scooterturer er utstyret inkludert, men kan også kjøpes eller leies lokalt. Om sommeren anbefales klær som til en høsttur på fjellet. Studier på Svalbard Som student har du fordelen av å kunne oppleve Svalbard Studentene kom inn på restauranten der Clinton satt, og hang fra seg riflene ved døra. med litt turisme. Ryktene sier at det var Gudmund Hernes som fikk banket gjennom på Stortinget at Svalbard skulle få et eget universitetssenter. Ideen fikk han visstnok etter et par pjoltere med kolleger i en lavvo ute i polar natten. For studentene var det godt nytt. I dag kan du studere biologi, geologi, geofysikk og teknologi på universitetssenteret UNIS. Senteret tilbyr også en rekke korttidskurs. Kurset jeg testet hadde en varighet på med ull og vindtett yttertøy og for en billig penge. Og studier en måned, og jeg må vel innrømme at det var undertøy. Til scooterkjøring blir lar seg som kjent kombinere polarnaturen som lokket mest og ikke Cold LEDERNE OKTOBER

18 Regions Field Investigations, uten å si noe vondt om kurset. UNIS har mange gode forelesere. Statoil spytter inn en del støtte til forskning, som særlig kan være greit å vite om du tenker på en Master eller Phd. grad. UNIS er et samarbeid mellom universitetene i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø. Planlegger du å bosette deg på Svalbard, kreves det at du enten må ha jobb eller studieplass. Føre var Svalbard har en særegen og storslått natur. De ekstreme værforholdene, de vanskelige naturforholdene og isbjørnfaren gjør at selv små turer må planlegges nøye. Hver sin isbjørnhistorie De fleste i Longyearbyen har en selvopplevd isbjørnhistorie å fortelle, både hyggelige og skumle. Uken før jeg kom hit hadde Longyearbyen hatt besøk av en isbjørnbinne og hennes to unger. De fikk heldigvis spasere ut av byen i fred. Sist gang et menneske ble drept av isbjørn i nærheten av Longyearbyen var i Et par venninner angrepet. For første gang ble de nødt til å skyte en isbjørn. Det skjedde ved Kapp Lee på Edgeøya. Teamet ble angrepet noen minutter etter de hadde blitt satt av fra helikopteret. De holdt da på å klargjøre hytta de skulle være i. En snøfonn foran hyttedøra gjorde at de ikke kunne komme seg inn. To skudd fra en singalpistol ble skutt i et forsøk på skremme en bjørn Men mange viser ikke nok respekt. Sikkerhet skulle på besøk til en venn som dukket opp på 70 meters er viktig for de som skal oppholde seg på i Nybyen, en liten spasertur hold. Da bjørnen fortsatte ble Svalbard. De ekstreme værforholdene, de fra Longyearbyen. Vennen var to raske rifleskudd avfyrt på 11 vanskelige naturforholdene og isbjørnfaren ikke hjemme og de bestemte meters hold. Men isbjørnen lot gjør at selv små turer må planlegges nøye. seg for å ta en liten tur opp på seg fremdeles ikke skremme. Uten å overdramatisere blir det mye snakk Nordenskjold platået. Turen var Så ble det skutt to skudd med om og tanker om isbjørn på Svalbard. Den er ikke planlagt og de hadde der- revolver rett over hodet på den. alltid en fare. Selv om den sjeldent bryr seg for ikke meg seg rifle. De møtte Det hjalp heller ikke. På halvan- om mennesker, sies det at 1 av 80 isbjørner en isbjørn som angrep dem. En nen meters avstand stående i har anlegg for å angripe folk. Hovedgrunnen ble drept av bjørnen, mens den døråpningen skøyt sikkerhet- er nysgjerrighet, men i sommerperioden andre reddet seg ved å hoppe sansvarlig på UNIS bjørnen med med lite mat, kan den også angripe av sult. utfor fjellkanten. en revolver. Bjørnen løp 50 met- Isbjørnen er fredet på Svalbard og kan der- er før den falt om. for kun skytes i selvforsvar, og ikke på en Forskere på vakt større avstand enn 35 meter. Rifle er derfor Nylig ble et forskningsteam fra en selvfølge for alle som skal på tur. universitetssenteret på Svalbard 18 LEDERNE OKTOBER 2005

19 Dette kan du gjøre på Svalbard: Shopping Er du lat og feit TV-slave som helst sitter inne og snuser, røyker, drikker uhorvelige mengder alkohol og spiser snop, er Svalbard et aldri så lite mekka. Alle disse varene for du kjøpt tax free. Om du ikke bare vil spise snop kan det fort bli dyrt. Ferskvarer er kostbare saker på Svalbard. En liter melk koster over 20 kroner. En appelsin koster 14 kroner. Og er du riktig uheldig hender det at det henger lapp i hylla: Tomt, flyet kunne ikke lande i dag. Enkelte av de lokale stiller spørsmål ved at det aldri er utsolgt for typiske turistvarer som alkohol, tobakk og klær, mens helt nødvendige varer ofte, nesten osmotisk, forsvinner fra hyllene. For de mer aktive er det et godt utvalg og gode priser på klær og sportsutstyr i Longyearbyens fire sportsbutikker. Utenomnaturiske attraksjoner Tro det eller ei, så handler Svalbard om mer enn is, natur og ødet. Øygruppen har en rik kultur- og industrihistorie. Historien kan beskues i flere former. Enten ved å fysisk besøke gamle og nye gruvesamfunn, eller ved å besøke et av Longyearbyens galleri og museum. Galleri Svalbard De fleste i Longyearbyen har en selvopplevd isbjørnhistorie å fortelle I Galleri Svalbard kan du se bilder av den kjente kunstneren Kåre Tveter. Svalbard kunstneren Olaf Storø har permanent salgsutstilling i galleriet. Galleriet huser også den unike kart- og boksamlingen Svalbardsamlingen. Thomas Widerberg har fotografert og komponert et billedspill med tema arktisk lys over Svalbard. I tillegg arrangeres temporære utstillinger og fra tid til annen konserter. I Galleri Svalbard finnes også Longyearbyen Kunst- og håndverkssenter, med produksjon av brukskunst fra ulike kunstnerverksteder. Svalbard Kirke En stor og koselig peisestue i kirken står åpen daglig. Et par kvelder i uka kan man kjøpe kaffe og vafler og lese ferske aviser. Fra tid til annen arrangeres konserter og temakvelder. Svalbard Kirke arrangerer også utflukter med utegudstjenester. LEDERNE OKTOBER

20 Svalbard Museum Taubanesentralen atur eller informasjon slik at du I tilknytning til Svalbard Museum kan være oppmerksom på alle I Longyearbyen, i det tidligere grisefjøset, ligger den meget karakteristiske de spennende kulturminnene. finner man det lille, men svært innholdsrike Svalbard Museum. På museet kan man få innblikk i alt fra oppdagelsen av Svalbard, 1600-tallets hvalfangsthistorie, ekspedisjoner, Skumringstiden på Svalbard er en vakker tid bygningen, som var taubanesentral. I tidligere tider foregikk kulltransporten i Longyearbyen med taubane (kibb). Informasjon om Sysselmannen på Svalbard har i samarbeid med Svalbard Reiseliv AS, utarbeidet fem kulturminnehefter som beskriver ulike kultur- overvintringsfangst, krigen på Svalbard, flora, fauna, geologi og ikke minst gruvehistorie. Høsten 2005 vil museet flytte til nye lokaler, i Svalbardporten. I forbindelse med flytting- hvor himmel og fjell bader i flotte farge- dette finnes i bygningen. Kulturminner og minnesmerker minnelokaliteter på øygruppen. Heftene kan kjøpes flere steder i Longyearbyen, blant annet gjennom turistinformasjonen. en vil mange gjenstander bli tilbakeført til Svalbard og få plass i de museale utstillingene. spill Rundt omkring på hele øygruppen finnes en rekke minnes- Informasjon om attraksjoner er Det finnes også et museum i Barentsburg og merker og kulturminner. Det hentet fra et lite museum i Ny-Ålesund. an be fales at du finner litter- 20 LEDERNE OKTOBER 2005