«Ny» læreplan i kroppsøving

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Ny» læreplan i kroppsøving"

Transkript

1 «Ny» læreplan i kroppsøving Orkanger Hilde Schjerven@Aschehoug.no 1

2 Innhold Hvordan tolke og bruke revidert læreplan for kroppsøvingsfaget? Hvordan realisere kompetansemålene? Vurdering når vi planlegger, gjennomfører og avslutter opplæring i faget Hvordan få til hensiktsmessig underveisvurderingspraksis? Hva sier vurderingsforskriften om sluttvurdering nå? 2

3 Mål for dagen Få felles forståelse av kompetansemål og vurderingspraksis i den reviderte læreplanen for kroppsøvingsfaget : 3

4 Karakterer i gym? Hvorfor har vi gymkarakter? Hva er poenget med en karakter som bedømmer folk etter hvor mye idrett de holder på med på fritiden? Hvorfor må det å være aktiv og å like idrett være en fordel i skolen? Gym er faktisk en like viktig karakter som matte. Hvorfor? Også i matte lønner det seg å like faget og å arbeide med det utenfor skoletid. Hvis man skal fjerne karakterer i gym bør vi vel fjerne karakterer i K&H, heimkunnskap og musikk også. Det er fint å være aktiv, det er fint å være fingernem, det er fint å kunne lage mat. Hvis dere skal diskutere en karakter er det musikk, men det gjør man ikke fordi det er i gym de late får svi. Vi har fag fordi det er viktig og da er vel en karakter på sin plass Oppgitt (13) Gym Leser seg til gymkarakter PÅ DEN ANDRE SIDEN Tøffe Kurt i klassen strøk i gym på ungdomsskolen. Ikke bare fordi han var fri for ballfølelse og like engasjert i volleyball som i håndarbeid. Etter flere år som sist valgt til alle lag, gadd han ikke lenger. Og da selv oppmøtet minstekravet for innsats forsvant, mente gymlæreren ikke å ha noe valg. Så når vi andre subbet mot garderobeanlegget, trakk Kurten igjen glidelåsen på skinnjakken, skrevde over apachen, steilet opp på bakhjulet og tråkket i retning byen. Vi visste det var feil, men noe kjentes rett også. For visst var Kurten inne på noe, selv om han neppe engang tenkte det selv. For med hvilken fornuft kan noen hevde at du er bedre i gym fordi du får ballen over volleyballnettet, enn når du kan sykle friidrettsbanen rundt på bakhjulet? --- Bjørn Ove Mørch Larsen Rikke Dale (18) Jeg synes kroppsøving bør bli vurdert med deltatt/ikke deltatt, fordi den fysiske forutsetningen er forskjellig fra person til person. Det er viktigere at elever er i aktivitet, og lærer å være trygge på seg selv.

5 Hvorfor revisjon? Hvorfor har vi faget? - Uklart formål Hva skal elevene egentlig lære? Vanskelig verbbruk i kompetansemål på vgs Friluftsliv - vanskelig å realisere Dans vektlagt med eget hovedomr. Tester uheldig bruk Privatistmuligheten Egne forutsetninger 5

6 Behov for revisjon Fra din synsvinkel, hva synes du/dere er de viktigste faktorene som må endres i forbindelse med læreplanen for kroppsøving? 3 min på egenhånd, 3 minutter med sidemann

7 Forslag til nytt formål Kortere Tydeligere fokus på livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger Fair play, sosialt, respekt, samhandling Helse Mangfold av bevegelsesidealer 7

8 Føremålet med faget Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for ulike kroppslege og kulturelle føresetnader. Fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse. 8

9 Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal medverke til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv kroppsoppfatning, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Faget skal òg medverke til at elevane forstår kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål, og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening. Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere ferdsel og opphald i naturen. Faget skal medverke til at elevane tileignar seg kunnskap om trening, livsstil og helse. Det skal òg vere med og gje fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet verksemd. 9

10 Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på tradisjonelle former for rørsle i samfunnet, men samtidig fremje alternative, rørsleaktivitetar og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans og friluftsliv. Opplæringa i kroppsøving skal gje elevane kompetanse til å oppleve livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. 10

11 Hva vil vi med faget vårt? Hvordan ser du på din målsetting i lys av fagets formål?

12 Kroppsøvingsfagets verdi Kroppen lærer/ kroppen utvikles Opplevelsen God helse Samhandlingsfremmer Metode for læring Aktiviserende 12

13 Bevegelse er grunnleggende for mennesket Del av danningen og skapingen av identitet i samf. Ivareta at mennesket sanser, skaper, lærer og opplever med kroppen Fremme god helse Inspirere til kreativitet, bevegelse og selvstendighet Gi naturopplevelse Gi kunnskap om kropp i hvile og arbeid Identitet, flerkulturell forståelse Samhandling og fair play Gi fysiske utfordringer og mot til å tøye egne grenser 13

14 Hovedområdene trinn: «Aktivitet i ulike bevegelsesmiljø» trinn: «Idrettsaktivitet» «Friluftsliv» trinn: «Idrettsaktivitet» «Friluftsliv» «Trening og livsstil» Vg1 - Vg3: «Idrettsaktivitet» «Friluftsliv» «Trening og livsstil»

15 Idrettsaktivitet eit breitt utval av : idrettar, dansar - deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna frå ungdomskulturane alternative rørsleaktivitetar. rørsleleik, skapande og utøvande aktivitet tilpassa føresetnadene hos elevane. lokale forhold og individuelle interesser gir variasjon organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering samhandling og felles reglar 15

16 Friluftsliv omfattar kompetanse som trengst for å kunne ferdast i og verdsette opphald i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. 16

17 Trening og livsstil korleis kan ulike aktivitetar påverke helsa hos den enkelte samanhengar mellom aktivitet og livsstil, basert på interesser og meistring hos den einskilde kunnskap, erfaring og refleksjon for å gjennomføre ulike aktivitetsformer og eigentrening som grunnlag for ein aktiv livsstil, og ta omsyn til eigne og andre sine føresetnader. korleis ein kan drive helsefremjande aktivitet og arbeide ergonomisk rett 17

18 Lokalt læreplanarbeid - KROPPSØVING 18

19 Kompetansemål Tydeligere Bedre verbbruk Bedre progresjon Avsluttende eller spiralprinsipp Metodefrihet og stor grad av frihet i valg av aktiviteter Egne forutsetninger ligger i kompetansemålene 19

20 Fair play Samhandle med andre i ulike aktiviteter (4. trinn) Følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata (7. trinn) Praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheter og kunnskapar til å gjere andre gode (10. trinn) Praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av føresetnader, i utvalde idrettar og aktivitetar (Vg1) Bruke og overføre prinsipp for fair play i rørsleaktivitetar (Vg 2) Drøfte korleis eiga utøving av fair play kan påverke andre i aktivitetar, trening og spel (Vg 3)

21 Alternative bevegelsesaktiviteter TVfs

22 Vurdering i praksis Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Motivasjon Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam

23 Planlegging av et undervisningsforløp 1 Velge tema/emne /aktivitet 2 Knytte tema/emnet til relevante kompetansemål 3 Formulere delmål/læringsmål som elevene kan forstå (dette kan være i form av en oppgave, aktivitet eller et produkt) 4 Formulere kjennetegn/kriterier på måloppnåelse 5 Planlegge hvordan vi skal sjekke at elevene er på rett vei 6 Beskrive hvordan vil vi vurdere og dokumentere elevenes måloppnåelse 7 Planlegge hvordan vi trekker elevene inn i arbeidet (elevmedvirkning/egenvurdering) 23

24 Fra kompetansemål til læringsmål Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i møte med utfordringene. Denne definisjonen har støtte i OECDs prosjekt DeSeCo (Definition and Selection of Competencies), som beskriver kompetanse som «evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. St.meld.30, Kultur for læring LK06: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne Læringsmål: Etappe på veien mot å nå kompetansemålet: Jeg kan.. 24

25 «Elevenes ferdigheter i kroppsøvingsfaget må utvikles som en kompetanse som gir dem mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende kompleksitet» Rundskriv Udir Dato:

26 Kompetanse- elementer Fysiske ferdigheter Faglig kunnskap Grunnleggende ferdigheter Læringsstrategier Holdninger og verdier Praktiske ferdigheter Sosiale ferdigheter 26

27 Phys. Ed. Alberta Do it daily for life! Cooperation Benefit Helth Activity 27

28 Fra kompetansemål til læringsmål Kompetansemål Kompetansemål angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. De fleste målene er formulert med et verb etterfulgt av et innholdsmål. Dette betyr at elevenes kompetanse viser seg gjennom bestemte handlinger, prestasjoner eller produkter. 28

29 Fra kompetansemål til læringsmål Kompetansemål (forts.) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne Bruke Praktisere Eksperimentere Utøve Gjøre greie for Gjøre funksjonell bruk av Skape Planlegge Gjennomføre Overføre Vurdere Vise Grunngi Drøfte 29

30 Eksempler på styringsverb Lav: Gjengi, gjenta, angi, definer, beskriv, referere, navngi, list opp, strek under, hva, hvor, hvilke, hvem, etc Middels Forklar/fortell med egne ord, gjør rede for, hva menes med, påvis, fortolk, vis, formuler, angi, oversett, løs, velg, bruk, konstruer, finn, beregn, anvend, registrer, organiser, demonstrer, gjør greie for hvordan, etc. Høy: Analyser, finn ut, velg ut, skill ut, undersøk, klassifiser, identifiser, sammenlikn, planlegg, oppsummer, dokumenter, formuler regler, trekk slutninger, bedøm, vurder, drøft, diskuter, avgjør, treff beslutninger, sammenlikn verdi, skill mellom, godta - forkast, kritiser, etc.

31 Simpsons taksonomi Framstille, lage, bearbeide, produsere, gjennomføre, forme, atskille, sette sammen, vise hurtighet, vise presisjon, vise utholdenhet, improvisere, kombinere, komplettere, forandre, variere, forberede, fornye, mestre, videreutvikle, vise smidighet, styre utvikle velge Foreta, følge, løfte, behandle, velge (rett?), tilpasse, atskille, justere, bruke, benytte, beherske, sette sammen, rette feil, utføre, gjøre, velge (blant), vedlikeholde, gjennomføre følge Oppdage, fokusere, gjenkjenne, registrere, se, høre, lytte, iaktta, følge med, vise oppmerksomhet, observere, bli klar over, motta, forberede, delta, vise interesse, benytte, handle, hente, forvente, bestemme seg for, konsentrere seg om, imitere, etterlikne, kopiere, gjenta, forsøke, prøve.

32 Blooms taksonomi Analyser, finn ut, velg ut, skill ut, undersøk, klassifiser, identifiser, sammenlikn, planlegg, oppsummer, dokumenter, formuler regler, trekk slutninger, bedøm, vurder, drøft, diskuter, avgjør, treff beslutninger, sammenlikn verdi, skill mellom, godta - forkast, kritiser, etc. vurdere anvende Forklar/fortell med egne ord, gjør rede for, hva menes med, påvis, fortolk, vis, formuler, angi, oversett, løs, velg, bruk, konstruer, finn, beregn, anvend, registrer, organiser, demonstrer, gjør greie for hvordan, etc. reprodusere Gjengi, gjenta, angi, fortell, definer, beskriv, referer, navngi, list opp, strek under, hva, hvor, hvilke, hvem, etc. 32

33 Holdninger og verdier Krathwohls taksonomi Identifisere seg med, bedømme, slå fast, fastsette, avklare, assosiere, beslutte, finne, forme, utvikle, avgjøre, sammenstille, se utvikling og forbindelser, avveie, generalisere, undersøke, granske, forkaste, velge, motsette seg, bekjempe, integrere, gjennomføre, forandre, gjøre til sitt eget, være preget av, vurdere, realisere, utvide, påvirke organisere verdier verdsette/reagere motta Adlyde, følge, etterkomme, tåle, akseptere, godta, medgi, tolerere, holde ut, engasjere seg, gjøre, ta ansvar for, blande seg bort i, søke å følge opp, være opptatt av, være følsom overfor, være glad for, være glad i, like, glede seg over, gjennomskue, anerkjenne, sette pris på, ønske å utvikle eller oppnå, vise respekt for, etterlikne, foretrekke, etterleve, identifisere seg med, tilpasse, stille seg i spissen for, ta initiativ til, ta vare på, ta ansvar for, være bundet av Være klar over, være oppmerksom på, være opptatt av, være innstilt på, være følsom overfor, oppfatte, oppdage, følge med, lytte, registrere, ta i betraktning, observere, være seg bevisst, se, lukte, sanse, merke 33

34 Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne Digitale ferdigheter Leseferdighet - 17% har så store leseproblemer at OECD konkluderer med at det vil få betydning for deres videre utdanning og yrkesliv. 34

35 Kompetansemål med grunnleggende ferdigheter i seg: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare og utføre livberging i vatn (10.trinn) praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten praktisere og gjere greie for sentrale reglar i utvalde idrettar og aktivitetar (vg1) praktisere og grunngje aktivitet og trening som er relevant for å fremje eiga helse og drøfte moglege uheldige sider ved trening (vg3) 35

36 Læringsstrategier Prinsipper for opplæringen: Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå kompetansemål. I forhold til grad av måloppnåelse 36

37 Kompetansemål og læringsstrategier trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar (10.trinn) eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjonar (Vg1) planleggje, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse (vg2) planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening, og som er relevant for måla til eleven (vg3) 37

38 Fra kompetansemål til læringsmål Læringsmål Læringsmål er etapper på veien mot kompetansemålene. Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam 38

39 Fra læringsmål til kjennetegn Kjennetegn på måloppnåelse sier noe om i hvilken grad elevene mestrer målene de arbeider mot. sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene. skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene. Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen. NB: KJENNETEGN ELLER KRITERIER? 39

40 Potensiell framtidig utviklingssone Den nærmeste utviklingssonen Oppgaver eleven mestrer alene ut fra modningsnivå Elevens potensial: Ferdigheter det er like ved å klare, men trenger hjelp for å mestre Det eleven ennå ikke kan forstå eller mestre, selv med hjelp og støtte 40

41 Vi formulerer kriterier Jeg kan gå 3 km på ski i variert terreng, forklare hvordan jeg disponerte kreftene mine og vurdere hvilke krav denne aktiviteten stiller til mine fysiske og psykiske ferdigheter Kriterier/kvalitetskrav: Teknikk Taktikk Kravsanalyse Utholdenhet Utstyr Treningsprinsipper Bekledning Opplevelse Legde Terreng Krefter Fysiske ferdigheter Psykiske ferdigheter Samtale

42 Eleven kan gjennomføre et læringsarbeid Kriterier Lav Middels Høy Å delta i aktiviteter Jeg deltar i aktivitetene sammen med andre Jeg deltar i aktivitetene og tar ansvar for deler av gjennomføringen Jeg tar ansvar for og leder alle aktivitetene Å instruerer andre Jeg kan forklare deler av det vi gjør for andre Jeg kan instruere og forklare noen av aktivitetene for andre Jeg kan instruere og forklare og begrunne for andre hva som skal gjøres Å delta i opprydding Jeg deltar i opprydding sammen med andre Jeg tar ansvar for deler av oppryddingsarbeidet Jeg tar ansvar for og leder arbeidet med opprydding

43 Kroppsøving 10. trinn Kompetansemål: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne -være med i et bredt utvalg av idretter praktisere noen individuelle idretter og gjøre greie for treningsprinsipp for disse idrettene orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein òg kan orientere seg på Læringsmål: Forstå karttegnere Beherske planbildeorientering / vegetasjon Orientere kartet og utføre kartlesing i fart Lære fartstilpasning Beherske tommelfingergrep / siste sikre Ha gode rutiner ved inn- og utløping av poster Se ulike veivalg og gjennomføre tiltenkt veivalg Kunne vurdere ulike veivalgo gvurdere beste veivalg Kunne være selvstendig og stole på seg selv Være bevisst at det lønner seg å lære seg å bevege seg i ulike terreng Arbeidsmåter: Idretten er ikke veldig utbredt i området. Det er stor friluftslivsaktiviet i området med mange som driver jakt og fiske. Det vil derfor være lurt å knytte opplæringen i orientering til andre friluftlivsaktiviteter. Vurderingsformer: Observasjon under stjerneorientering. Elevene kan også velge vanskegrad på orienteringen. 43

44 Kjennetegn på måloppnåelse Lav Middels Høy Kan orientere seg i kjent terreng Kan orientere seg langs stier og veier i par/grupper Kan orientere langs stier og veier alene Kan med veileding noen karttegn Kan ved litt hjelp gjengi andre måter å orientere seg på Kan orientere kartet ved hjelp av kompass med veiledning Kan de viktigste karttegn Kjenner to andre måter å orientere seg på Kan orientere kartet ved hjelp av kompass Kan gjengi karttegnenes ulike betydninger ( brunt, svart, blått) Kan gjøre rede for andre måter å orientere seg på (tydelige kjenne merker i område, sola, maurtuer etc.) Kan orientere seg i terrenget ved hjelp av 44

45 Fra læringsmål til kjennetegn Ordbruk under middels (middels) over middels grad av måloppnåelse kan litt (kan ganske mye) kan veldig mye i startgropa (på god vei) klarte det er i gang er på god vei har klart det Kan reprodusere kan bruke kan vise refleksjon Mestringsnivå 1- mestringsnivå 2 - mesteringsnivå 3 45

46 Fra læringsmål til kjennetegn Språket Vi formulerer kjennetegn i et språk eleven forstår et presist språk et positivt språk 46

47 Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning Planlegging av undervisning hva elevene skal lære: fra kompetansemål til læringsmål til kjennetegn på måloppnåelse Gjennomføring av undervisning aktivisering av elevenes bakgrunnskunnskap/-ferdigheter elevmedvirkning, samtale med elevene om mål og arbeidsmåter lærerens modellering og undervisning lærerens veiledning og oppfølging av elevenes læring oppsummering av læringsøkta og elevenes egenvurdering «Lekser» - øving Evaluering av undervisning dokumentasjon av elevenes læring evaluering av egen undervisning Hva er vi gode på? Hva kan vi bli bedre på? 47

48 Valg av læringsmål, utfordringer og aktiviteter Hvilke lokale forhold vil dere ivareta? Hvilke utfordringer og aktiviteter gir den kompetanse målene etterspør? Hvilke utfordringer og aktiviteter gir tilpasset opplæring? Hvilke utfordringer og aktiviteter gir flest mulig elever følelse av mestring og utvikling? Hvilke utfordringer og aktiviteter gir livslang bevegelsesglede? 48

49 KIN-ball pdf/game%20kin_bal L%20AN.pdf 49

50 UTVIKLE ALLE SIDER VED SEG SELV «STIMULERE HELE MENNESKET» Fysisk: Faglig: Sensomotorisk: kondisjon -Komppetanse ( vestibulær(likevekt - hurtighet - Grunnleggende ferdigheter ( berøring ) -taktil styrke/spenst - Praktiske ferdigheter ( syn ) -visuell ( hørsel ) koordinasjon - Kunnskaper -auditiv bevegelighet kinestetisk AKTIVITETEN (kroppsoppfatning) -romoppfattelse Emosjonell: Sosial: Kognitiv: spenning -samarbeid -ta beslutning gøy -følge regler -hukommelse skremmende - klassemiljø -språk kjærlighet mestring -kommunikasjon -begrep -oppmerksomhet -konsentrasjon 50

51 Et undervisningsforløp Dokumentasjon Sluttvurdering Læringsaktiviteterg Er vi på rett vei? Læringsaktiviteter Førkartlegging Lage delmål og Kriterier for måloppnåelse Planlegging Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam

52 Utdanningsdirektoratets 4 prinsipper for god underveisvurdering Elever og lærlinger lærer best når de Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 52

53 Tilbakemeldinger 53

54 Tilbakemeldinger Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring Wiliam 2008 Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni

55 Egenvurdering To stjerner og et ønske Bra trinnkombinasjon Fint musikkvalg Kanskje litt bedre samarbeid mellom dansepartner og meg 55

56 Refleksjonskort Dette lærte jeg forrige time/i går/i perioden: Å hoppe over kasse på laveste innstilling med springbrett Mine tanker om hvorfor jeg lærte dette: Dette hjelper meg å bli bedre i turn: Mitt neste utviklingsmål i turn skal være: 56

57 Kroppsøving 9. trinn Kompetansemål: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne - danse danser frå norsk kulturtradisjon og andre kulturer - utføre danser frå ungdomskultur Læringsmål: Danse et utvalg danser: sving, ragtimeswing, jiffy mixer, good old days, chiuwawa, enkel hip-hop Følger noen av lærerens instruksjoner Kjennetegn på måloppnåelse Kan litt Kan en del Kan mye Følger de fleste instruksjoner fra lærer Følger alle instruksjoner fra lærer Lytter litt når læreren snakker Deltar i noen danser Danser med dem du skal danse med Lytter for det meste når læreren snakker Deltar i alle dansene og klarer noen trinn Danser med dem du skal og er stort sett høflig Lytter når læreren snakker Deltar i alle dansene og kan de fleste trinnene Danser med alle som du skal danse med og opptrer høflig og vennlig mot dansepartneren Du kan vurdere hvordan du gjennomførte dansetimen ved å sette kryss Prøver å få med alle dersom det er nødvendig Du kan vurdere hvordan du gjennomførte dansetimen ved å skrive noen kommentarer om hvilke erfaringer du gjorde deg 57

58 «Et læringsmiljø der det er lov å gjøre feil» Klar til å gå videre eller hjelpe andre Jeg skjønner, men vil øve mer Jo da, men jeg er usikker på Nei, hjelp meg er du snill! 58

59 59

60 Hva skal egentlig elevene sitte igjen med? Planlegg for, se etter og jobb for læringsutbytte 60

61 3-3. Grunnlaget for sluttvurdering i fag Grunnlaget for vurdering er de samla kompetansemåla i læreplanen. I vurderinga skal ikke forutsetningene til den enkelte, fravær eller forhold knyttet til orden og adferd trekkes inn I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven være en del av grunnlaget for vurdering

62 Formålets siste avsnitt: Opplæringa skal gi elevene et utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. I den særlige vurderingsordningen som gjelder for dette faget, er dette ivaretatt ved at innsatsen til elevene er en del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det også være relevant å ta hensyn til elevenes forutsetninger i vurderinga.

63 Med innsats menes at eleven: Prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne og uten å gi opp. Viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet i læringsarbeidet. Samarbeider med andre når det er felles oppgaver og bidrar til at også andre lærer i faget. Eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i form av prestasjon eller ferdighetsutvikling.

64 Innsats forts. Faget har etablert seg som et prestasjons- og testfag. Det bør være en mulighet for å vurdere innsats også, sa førstelektor og forsker i kroppsøving ved HiNT, Idar Lyngstad til Adressa for en stund tilbake. Marianne Aasen i Arbeiderpartiet peker på at fysiske forutsetninger spiller en helt annen rolle i gym enn i andre fag, og at det da er problematisk at innsats og fysiske forutsetninger ikke skal telle. Fremskrittspariet har vært kritisk til å endre karaktersettingen i gym, og partiets utdanningspolitiske talsmann Tord Lien har tidligere sagt at endringen fratar gutter en sentral mestringsarena. Utdanningsforbundet støtter endringen som nå kommer. (ANB) 64

65 Er det nok at elevene er «happy, busy and good» for å få en god karakter? Nei! Elevene skal vurderes i forhold til kompetansemålene.

66 Innsats Det er ingen regler for hvordan kompetanse og innsats skal vektlegges. Læreren må vurdere elevens mestring og innsats i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene.

67 Elevens forutsetninger I kroppsøving er elevens individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene. Når elevens forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen. Se etter kompetansemål der forutsetninger er inkludert 67

68 10. trinn: - praktisere fair play ved å bruke eigen kompetanse til å gjere andre gode - bruke leik og ulike treningsformer med tanke på eigen kroppsleg utvikling og helse Videregående opplæring: - praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne med tanke på eigen kroppsleg utvikling og helse - vurdere egen kompetanse, utbytte av trening og moglegheiter for vidareutvikling i idrett, dans og rørsleaktivitetar - praktisere og grunngje aktivitet og trening som er relevant for å fremje eigen helse 68

69 Elevens forutsetninger I«Å trene meningsfullt, eller å bruke fysisk aktivitet i arbeid med egen helse, må ta utgangspunkt i den kroppen vi er og har. Vi, alle, må ta hensyn til egne forutsetninger for å trene og utvikle oss hensiktsmessig. Dette gjelder like mye for toppidrettsutøveren som for den inaktive. De «riktige» aktivitetsvalgene, for å få framgang ogeventuelt forbedre eget helsemessig grunnlag, vil være ulike. Teknisk sett må vi «svare ulikt» for å vise god kroppsøvingskompetanse.» Petter Erik Leirhaug, Høgskolelektor og medlem av arbeidsgruppa 69

70 Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger Opplæringsloven 1-3 Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven 70

71 Alle har forskjellig utgangspunkt for å drive med fysisk aktivitet. Kompetent svar i kroppsøving avhenger av hvem du er. Urettferdig å bedømme både apekatter og elefanter ut fra hvor gode de er til å klatre i trær. Hvordan oppnå bevegelsesglede uten å oppleve mestring? Hvordan tilrettelegge slik at alle opplever mestring på sitt nivå? Kroppsøving skiller seg ut ved at kroppen er fagets viktigste redskap.

72

73 Periodisering 73

74 «Øvelse gjør mester» Elevene skal få erfaring med hvordan de kan utvikle praktiske ferdigheter og øve opp god motorikk. Det må settes av nok tid til øving slik at elevene kan oppleve framgang. Kanskje må man redusere på antall aktiviteter. Unngå kun periodeundervisning. 74

75 Bruk av tester 75

76 Coopertest Karakt er Jenter 2700m 2400m 2100m 1800m 1500m Gutar 3000m 2700m 2400m 2000m 1800m 76

77 Bruk av tester Måle ståsted Måle framgang Gi motivasjon til videre arbeid Hva spør kompetansemålet om? Får du svar på det med den testen du har valgt? Utgangspunkt for samtale og refleksjon? Koble mot læring 77

78 Bruk av tester forts. Flere understreker at utstrakt bruk av slike tester er et frivillig valg av arbeidsmetoder og ikke er et resultat av noe pålegg fra Utdanningsdirektoratet. - Kroppsøvingslærere i full stilling har så mange undervisningstimer og et så stort antall elever (ca 300) at tester og såkalte objektive mål blir en «nødløsning» for å sette karakter på alle og ikke minst dokumentere disse, mener John Elvestad, mangeåring lærer i faget og lærebokforfatter. 78

79 Tester problematisk i forhold til kompetansemålene og kan være i strid med prinsipper for vurdering i forskriften. ikke en egnet metode til å vurdere elevenes kompetanse, slik kompetanse er beskrevet i læreplanen for faget. bruk av tester kan stride mot det målrelatert vurderingsprinsippet i forskrift til opplæringsloven 3-3. Elevens kompetanse skal vurderes opp mot kompetansemålene i læreplanen for faget. Den enkelte elev skal ikke vurderes i forhold til andre elever. Det er forskriftsstridig å legge til grunn et normrelatert vurderingsprinsipp, som for eksempel å bruke resultatene på tester som grunnlag for å sammenligne elever 79

80 Hva er den gode sluttvurderingssituasjonen 80

81 Kroppsøvings vurderingstradisjon - Hvordan har den vært? - Hva må vi være obs. på nå? 81

82 Hva er en karakter? En karakter er et vurderingsuttrykk. En karakter er ikke en vurdering i seg selv. Hva trenger vi for at en karakter skal være meningsfull? Minst to «ting»: En skala som forteller karakterenes gradering Innsikt i hva som er vurdert og kriterier for hvilken kvalitet som kreves for å oppnå de ulike karakterene.

83 3-23 Fritak fra vurdering med karakter: «Elever som ikke kan følge opplæringa i kroppsøvingsfaget skal få tilrettelagt opplæring så langt dette er mulig for eleven. Elever kan få fritak fra vurdering med karakter i faget når den tilrettelagte opplæringa eleven får ikke kan vurderes med karakter» Avgjørelsen er et enkeltvedtak Fritak fra vurdering med karakter gjelder hele faget, ikke bare den praktiske delen

84 1-12 Fritak frå opplæring i kroppsøving Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring fritak frå opplæring i kroppsøving. Eleven må leggje fram ei fråsegn frå lege som dokumenterer at opplæringa er til skade for eleven, og at tilpassa opplæring ikkje er mogleg. Rektor si avgjerd er eit enkeltvedtak. 84

85 Privatisteksamen ny ordning Muntlig Praktisk Eksamen

86 Vilkår for et godt vurderingssystem: at opplæringen er godt planlagt i forhold til kompetansemåla at læringsmåla er konkrete og forståelige at kjennetegn på måloppnåelse er kjent for elever, foresatte og lærere at vurderingen fokuserer på elevens muligheter for utvikling at det er god kommunikasjon mellom lærere, elever og foresatte 86

87 Vurdering FOR og AV læring Bilde laget av Vlado, freedigitalphotos.net Petter Erik Leirhaug «I timen» Tips, råd og veiledning om hvordan komme videre i konkrete læringsprosesser «Underveis» -forhold til kompetansemål og mer konkrete læringsmål for aktiviteten Kompetanse ved endt opplæring

88 Forebygge klager Gi informasjon om faget og vurderingspraksis God underveisvurdering= eleven og foreldre er kjent med elevens utvikling i faget Dokumentering halvårs-, underveisvurdering er gitt.. Øve seg i å vurdere opp mot kompetansemål Varsle skriftlig om manglende grunnlag Ha tiltak for å skaffe seg grunnlag. Tenke realkompetanse når karakter skal settes Lage mulighet til ny sluttvurdering på våren på hvert trinn. Vise at en har vurdert på bredt grunnlag og at innsats er vektlagt

89 Så lenge du er i bevegelse, kan du nå så langt du vil! 89

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2016/2017 Fag: Kroppsøving Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang

Detaljer

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2014/2015 Fag: Kroppsøving Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede.

Detaljer

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik, Nord Trøndelag 17. og 18. april 2013 Mål for

Detaljer

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik, Bergen 3. april 2013 Mål for dagen Få felles

Detaljer

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Petter Erik Leirhaug, Stipendiat ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH. Seminar om kroppsøvingsfaget, 24. september 2012 Plan for økta:

Detaljer

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik, Arendal 4. mars 2013 Mål for dagen Få felles

Detaljer

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Formål for kroppsøving i grunnskolen: Svar på så mange som du føler du har grunnlag for. Jeg er klar over at alle ikke har grunnlag for å svare på alt Formål for kroppsøving i grunnskolen: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang

Detaljer

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole Gjennomgående plan i kroppsøving for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole Side 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 3 Fagets egenart s. 4 8. TRINN: KOMPETANSEMÅL,

Detaljer

Tromsø 18. september 2013

Tromsø 18. september 2013 Tromsø 18. september 2013 Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik, Tromsø 18. september

Detaljer

Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Trondheim 15. november 2013 Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik, Trondheim 15. november

Detaljer

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012 KROPPSØVINGSFAGET Status og veien videre Oslo 10. mai 2012 Nyttefag? Ferdighetsfag? Rekreasjonsfag? Kunnskapsfag? Dannelsesfag? FAGETS VERDI KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål med fokus på kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING Føremålet med faget Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande

Detaljer

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving

Detaljer

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019 Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16 Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16 Timetall: 2,5 t/u Faglærer: David Romero Hovedområder i faget for 5. 7. klasse: (Fra DELKs læreplan) Idrett Hovedområdet idrett omfatter bevegelseslek og idrettsaktiviteter

Detaljer

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret 13. september 2018 Års- og vurderingsplan KROPPSØVING Selsbakk skole 10. trinn Skoleåret 2018-2019 https://www.udir.no/kl06/kro1-04/hele/kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arssteget www.udir.no Mnd

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen FORMÅL MED FAGET: Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5.september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Formål med faget kroppsøving Kroppsøving skal inspirere til en fysisk

Detaljer

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN 6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: Solveig Hvale Bredvei Formål med faget Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede.

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 11.05.2015. Gjeld frå 01.08.2015 http://www.udir.no/kl06/kro1-04 Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere

Detaljer

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Lokalt arbeid med læreplanen Bakgrunn for endringene i læreplan og forskrift Hvilke endringer er i forskrift og kompetansemål

Detaljer

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 Fag: Kroppsøving UKE 2/3 (Jevnlig hele året) KOMPETANSEMÅL Hovedmål og delmål TEMA/OPPLEGG Kap. I læreboka Grunntrening - Sirkeltrening - Aerobic - Hinderløype

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Innleiing Mennesket er skapt i Guds bilete med ånd, sjel og lekam. Bibelen talar og om kroppen som eit tempel for Den Heilage Ande (1.Kor.3.16-17). Difor skal skulen stimulera elevane

Detaljer

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 14.september 2019 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 12 Formål med faget kroppsøving Kroppsøving skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil

Detaljer

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Lokalt arbeid med læreplanen Bakgrunn for endringene i læreplan og forskrift Hvilke endringer er i forskrift og kompetansemål

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Gjeld frå 01.08.2006 Gjeld til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/kro1-01 Føremål Rørsle er grunnleggjande hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar

Detaljer

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 9 Kompetansemål Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval

Detaljer

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal presenteres og diskuteres med elevene tidlig i opplæringen

Detaljer

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017 Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 76 Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årssteget Idrettsaktivitet Hovudområdet

Detaljer

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero Kroppsøving 8.kl 01/ 016 Faglærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han.

Detaljer

Clarion Hotel Tyholmen Arendal 19. februar 2014

Clarion Hotel Tyholmen Arendal 19. februar 2014 Clarion Hotel Tyholmen Arendal 19. februar 2014 Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik,

Detaljer

Læreplan kroppsøving 2012

Læreplan kroppsøving 2012 Læreplan kroppsøving 2012 16.32.6 15.46.6 16.11.52 Seilerkongen Nu va du veldig smart Rallykongen Curlingkongen Sjakk-kongen Lerduekongen Golfkongen Toppidrett Breddeidrett Bedriftsidrett Skoleidrett Barneidrett

Detaljer

10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Kroppsøving Trinn: 8.trinn Periode: Haust Formål med faget: Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede

Detaljer

Kompetansemål etter 4. årssteget

Kompetansemål etter 4. årssteget KROPPSØVING Kompetansemål etter 4. Aktivitet i ulike rørslemiljø bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar kroppsøving handlar mellom anna om å kunne formidle inntrykk

Detaljer

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 9. KLASSE 016/17 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING TRONDHEIM KOMMUNE VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING HOEGGEN SKOLE, august 2012 [Velg dato] INNHOLD OVERORDNET MÅLSETTING... HOVEDOMRÅDER... GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER... LÆREPLAN 8. -10.

Detaljer

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 10. KLASSE 019/0 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Formål med faget Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Bevegelse

Detaljer

K R O P P S Ø V I N G

K R O P P S Ø V I N G K R O P P S Ø V I N G Formål med faget - inspirere til fysisk aktivitet som igjen vil fremme en aktiv livsstil og god helse - økt sosial kompetanse gjennom samhandling innen ulike fysiske aktiviteter -

Detaljer

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 9. KLASSE 018/19 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Formål med faget Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Bevegelse

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving

Vurdering for læring i kroppsøving Vurdering for læring i kroppsøving Elevens læring er målet 2. - 4. 7. - 10. trinn 1. 3. 5. og 8.trinn Står vurderinga i veien for gleden av å delta i faget? Har aldri gym jeg. Pleier å si jeg enten har

Detaljer

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn Basistrening - Uthald 34-36 (40) praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare samanhengen

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: 30.08.2016 av Tommy Rasmussen Nettressurser: Norges idrettshøgskole http://www.nih.no/ Olympiatoppen http://www.olympiatoppen.no/page943.html

Detaljer

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform Å R S P L A N Vormedal ungdomsskole Fag: Kroppsøving - SVØMMING Årstrinn: 8 Skoleår: 2016/2017 Kjernen i faget: Glede ved fysisk aktivitet som både er fysisk utfordrende, preget av Fair Play og gir god

Detaljer

Årsplan KRØ 9. trinn

Årsplan KRØ 9. trinn 34 39 Tur i nærmiljøet. Utholdenhetstrening Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN Årstimetallet i faget: 76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 01 Kroppsøving Graden av måloppnåelse kan der det er naturlig også vurderes med målinger av f.eks spenst, hurtighet, kondisjon, styrke og ballteknikk. IDRETTSAKTIVITET

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Om faget Relevansen til faget I kroppsøvingsfaget skal elevane bli kjende med å vere i rørsle åleine og i saman med andre, ut frå eigne interesser, intensjonar og føresetnader. Elevane

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN Sodalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 76 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplærien er innarbeidet i planen

Detaljer

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene

Detaljer

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Idrettsaktivitet: Kompetansemål: eleven skal kunne 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative

Detaljer

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Privatskoleorganisasjonene Universitet og høyskoler Vox Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema Orientering Orientering Orientering Orientering Orientering Barmarkstur 9a ompetansemål Vurdering -rene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede?

Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede? Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede? Gro Næsheim-Bjørkvik Skolemøtet 2012 Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 1 Hvilken betydning har aktivitetsvalget

Detaljer

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE Årsplan kroppsøving, 5. 7. trinn ved RYE SKOLE 2017-2018 Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval av idrettar, dansar og alternative. Det skal leggjast vekt på rørsleleik,

Detaljer

Endringer i faget kroppsøving Udir

Endringer i faget kroppsøving Udir Endringer i faget kroppsøving Udir 8 2012 Her finner du informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 05.08.2015 Innhold 1. Innledning 2.

Detaljer

Her finner du informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring.

Her finner du informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring. Endringer i faget kroppsøving Udir 8 2012 Her finner du informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 05.08.2015 Innhold 1. Innledning 2.

Detaljer

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme. Regning i Kroppsøving Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme. 1 Regning i kroppsøving «Å kunne rekne i kroppsøving inneber

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51 TØNSBERG KOMMUNE KONGSEIK UNGDOMSSKOLE Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-39 Friidrett Fotball / Dembra Stasjonsundervisning i ulike friidrettsøvelser:

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar. V VOLL S OL ÅSPL 2015-16 Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema Orientering Orientering Orientering Orientering Orientering Barmarkstur 9a ompetansemål Vurdering -rene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde

Detaljer

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2001 Felles programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 45 minutter

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart Lokal læreplan i kroppsøving Trinn: 10.kl. ferdighetene(muntlig, skriftlig, lesing, regning, digitalt) Friidrett August- lagidretter, individuelle idretter og alternative Utfordre seg selv til å forbedre

Detaljer

Lokal læreplan i kroppsøving:

Lokal læreplan i kroppsøving: Lokal læreplan i kroppsøving: Leik Ute Inne Friidrett 60 meter 800 meter Stafett Liten ball Kulestøt Lengde Høyde Fotball Skape relasjoner og bli bedre kjent med hverandre. Trene til idrettsdagen på Dalgård.

Detaljer

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

INTERESSEBASERT KROPPSØVING Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16 PRESENTASJON AV: INTERESSEBASERT KROPPSØVING Kroppsøvingsfagets formål: Inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede Bidra til at barn og

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Kroppsøving Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving - å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving - å kunne lese i kroppsøving

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole Dato: 16. februar 2012 Byrådssak 1084/12-1 Byrådet Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole ASKI SARK-03-201100106-39 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet

Detaljer

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter

Detaljer

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E LL L ÅL 201617 Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema olleyball olleyball olen Utholdenhet og styrke rbeidsuke ompetansemål orsøk runnleggende rene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2019

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2019 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2019 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2001, IDR2002, IDR2003 Årstrinn: Vg2, Vg3 Felles programfag

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2002, IDR2003 Årstrinn: Vg2, Vg3 Felles programfag Forberedelsestid:

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande

Detaljer

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 - ÅRSPLAN I KROPPSØVING/SVØMMING FOR 8 trinn, SKOLEÅRET 2017/2018. Vi har kroppsøving mandager 1. og 2. time, og svømming fredager 1.2.time Du skal være påkledd og klar til aktivitet senest 08:35 (krø) og

Detaljer

Til barn og unges beste

Til barn og unges beste Til barn og unges beste God oppvekst god folkehelse Konferanse, FM i Sør-Trøndelag, Røros 2/10-13 Ingrid Nelvik Barndomstid hos far og mor Glem den ei når du blir stor Hva du lærte i ditt hjem Vil deg

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 1. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019 Varden ungdomsskole Idrettsaktivitet Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019 Læreplan i kroppsøving bevegelsesaktiviteter over og under vann Svømme en lengre distanse basert på egen målsetting andre gode

Detaljer

DAGLIG FYSISK AKTIVITET

DAGLIG FYSISK AKTIVITET DAGLIG FYSISK AKTIVITET PÅ ØSTGÅRD SKOLE Trondheim, 20.01.11 mona.sannerud.moe@nes-ak.kommune.no ak.kommune.no Østgård skole Glade barn i lek, utvikling og læringl som ser naturen og verden med hjertet.

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 3. TRINN Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Songdalen for livskvalitet Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i

Detaljer

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark Lokal læreplan i kroppsøving Trinn: 8.kl. ferdighetene(muntlig, skriftlig, lesing, regning, digitalt) Friidrett August- Trene på og bruke ulike lagidretter, individuelle idretter og alternative Utfordre

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 3. TRINN Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Songdalen for livskvalitet Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i

Detaljer

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget. Årsplan i fysisk aktivitet og helse Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar Delta i gruppeaktivitetar eller individuelle aktivitetar som utfordrar

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagrelevans og sentrale verdiar Kroppsøving er eit sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til ein fysisk aktiv

Detaljer

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole 2016-2017 8. klasse 9. klasse 10. klasse Fotball Basketball Volleyball Innebandy Friidrett (hopp-kast-løp) Turn Svømming og livredning Svømming og livredning utgjør

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2002, IDR2003 Felles programfag Årstrinn: Vg2, Vg3 Forberedelsestid:

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2002, IDR2003 Felles programfag Årstrinn: Vg2, Vg3 Melding om trekk:

Detaljer

Halvårsplan høsten 2019

Halvårsplan høsten 2019 Halvårsplan høsten 2019 Fag: Kroppsøving - mellomtrinn/ u-trinn Kompetansemål Idrettsaktivitet - Hovedområdet idrettsaktivitet omfatter et bredt utvalg av idretter, dans og alternative bevegelses Det skal

Detaljer

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ÅRSPLAN I KRØ. FOR 5.-7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE FORLAG: LÆREMIDDELFORLAGET MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål Formål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018 HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018 FORMÅL MED FAGET: Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Bevegelse er grunnleggende

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017 Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017 Tid (veke ) Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåt e Vurdering 34-37 Fysisk aktivitet og friluftsliv Ballspel: Volleyball - Forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg.

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg. Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Idrett og dans vere med i eit breitt 35 Idrett og dans vere med i eit breitt 36 Idrett og dans vere

Detaljer

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE ÅRSPLAN I KRØ. FOR 5.-7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE FORLAG: LÆREMIDDELFORLAGET MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN Årstimetallet i faget: 76 Sodalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplærien er innarbeidet i planen

Detaljer