Utkast til Næringsplan for Drangedal kommune Innholdsfortegnelse 2. Innledning 3. Forankring og omfang 4. Fakta situasjonsbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utkast til Næringsplan for Drangedal kommune 2014 2024. 1. Innholdsfortegnelse 2. Innledning 3. Forankring og omfang 4. Fakta situasjonsbeskrivelse"

Transkript

1 Kommunevåpen + Drangedal kommune Utkast til Næringsplan for Drangedal kommune Vedtatt i kommunestyret xx.xx Innholdsfortegnelse 2. Innledning 3. Forankring og omfang 4. Fakta situasjonsbeskrivelse 4.1 Bedrifter - næringsliv 4.2 Besøk - besøksnæringen 4.3 Bosted - bostedsattraktivitet 5. Utfordringer i forhold til vekst og utvikling 6. Prioriterte mål for næringsarbeidet Innledning Drangedal kommunes samfunnsplan heter Drangedal har ny arealplan for vesentlige deler av bygda, men ikke hele. Innholdet i disse planene vurderes som relevante og up to date. Drangedal har sluttet seg til Strategisk næringsplan for Grenland. Det er behov for å rullere næringsplanen i Drangedal. Den kan stå på egne bein, og planen kan legges inn som et kapittel i Samfunnsplanen når denne rulleres. I næringsarbeidet er det behov for rettesnor for de årlige handlingsplanene. Ved å feste blikket 10 år fram vil det bli bedre retning på næringsarbeidet. Planen tar utgangspunkt i hva som realistisk kan gjennomføres. Å prioritere er et nøkkelord. Det må følge penger og ressurser med planen. Ellers blir det fine ord og god vilje. Like viktig som penger, er involvering og eierskap fra de som kan bidra til å oppnå resultater. Det har liten hensikt å lage en plan for andre enn de som omfattes av planen. Teorien sier at for å lykkes med en plan må de som omfattes av planen føle eierskap og: 1. Kjenne til målet 2. Vite hvordan kunne påvirke målet 3. Vite hva status er under marsjen 4. Føle ansvar for resultatet For å lykkes med dette må man få til følgende: 1. VELGE Klare å definere de viktigste målene 2. FOKUSERE Klare å holde fokus på de påvirkbare måldriverne 3. LAGE Klare å lage en inspirerende resultattavle (jevnlig rapportering) 4. SKAPE Klare å skape en rytme av ansvar

2 3. Forankring og omfang for planen 3.1 Roller og eierskap Drangedal Næringsråd ba i sitt andre møte Rådmannen rullere Næringsplanen for Drangedal. Næringsrådet ønsket å være referansegruppe. Kommunestyret har tidligere vedtatt at Drangedal Næringsforening skal uttale seg og være høringsinstans når kommunen utarbeider næringsplaner. I komitestrukturen, hører næringsplanarbeidet hjemme i Utredningskomiteen. Rådmannen har orientert Formannskapet om at et arbeid pågår. Til sist er det kommunestyret som skal endelig behandle og godkjenne planen. 3.2 Ambisjonsnivå Målet har vært å lage et enkelt og anvendelig styringsverktøy, ikke en vitenskapelig forskningsrapport. Planen skal være realistisk gjennomførbar og basere seg på erfaringer og realistiske forventninger om tilgang på ressurser. Erfaringer fra snart 10 år med Drangedal Næringsselskap AS gir en pekepinn for hvor mye kommunen kan forvente å oppnå hvert år. Næringsplanen er en plan for utvikling. Da vil det være behov for å prioritere for å oppnå mest mulig effekt av innsatsen. Normal virksomhet og tjenester fra kommunens side i forhold til næringsvirksomhet omtales i liten grad i Næringsplanen. 3.3 Valg av strategi for næringsutvikling Planen legger opp til at i Drangedal skal næringsutvikling skje i bedriftene og på deres premisser. Planen tar utgangspunkt i det næringslivet vi har, de bedriftene vi har og den økonomiske virkeligheten vi har i Drangedal. Kommunens rolle er å legge til rette for utvikling, komme med gode råd og yte bistand. Samspillet og samarbeidet vektlegges. Den motsatte strategien ville være at kommunen satte seg i førersetet og tok på seg lederansvaret for å utvikle næringslivet. 3.4 Kilder - tallbakgrunn Drangedal kommune: 4200 Kommuneplan for Drangedal Grenlandsrådet/ Vekst i Grenland: Strategisk Næringsplan Grenland NAV: Næringsliv Telemark og Drangedal, utvikling i ledighet og prognose mars Brønnøysundregistrene: Aktive bedrifter i Drangedal mai Brønnøysundregistrene: Alle virksomheter i Drangedal mai Telemarksforskning: Næringsutvikling og attraktivitet i Drangedal Telemarksforskning: Regional analyse Grenland (spesielt desember 2012). Enger, Bøgh Holmen, Fjose: Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Sirdal. Stein Birger Johnsen: Destinasjonsutvikling i en positiv spiral. 3.5 Omfang for planen Næringsplanen for Drangedal er en plan for det som ofte benevnes som øvrig næringsliv i kommunal sammenheng. Landbruk og skogbruk er bare delvis omfattet av planen. Tradisjonelt landbruk og skogbruk omfattes av egne ordninger. Virksomhet som grenser til landbruk og skogbruk vil være en viktig del av Næringsplanen. Som eksempel kan nevnes hyttebygging, videreutvikling av gårdsprodukter, opplevelser, gårdsturisme osv.

3 4. Fakta situasjonsbeskrivelse Det tas utgangspunkt i Telemarksforskning sin pyramide med de tre B-ene, bedrifter, besøk og bosetning. Like viktig som å beskrive fakta omkring de tre B-ene, er å beskrive sammenhengen mellom dem, og hvordan de påvirker hverandre. 4.1 Bedrifter - næringsliv I Drangedal er det totalt 921 registrerte virksomheter. Av disse er 49 offentlige og 873 private. Brønnøysund opererer med 123 private virksomheter med forretningsmessig aktivitet. Dette tallet gir ikke et fullstendig bilde av næringslivet i Drangedal i 2013 pga. feilkilder. Det har derfor vært behov for å gå ned i hver enkelt bedrift for å få et riktigere bilde. Av de 873 er det et flertall av virksomheter som er oppført med 0 eller 1 ansatte. Det gjelder hele 789 av dem. Kategorien en ansatt, er svært sammensatt. Her er finner vi selvstendige håndverkere og andre personer som av en eller annen grunn har registrert et firma. Mange er under kategorien landbruk, som har annen jobb eller er pensjonist. Å være registrert som sysselsatt i en virksomhet er altså ikke det samme som årsverk Oversikt over antall av private bedrifter i ulike størrelser Virksomhet med mer enn 50 ansatte 1 Virksomheter med mellom 25 og 50 ansatte 1 Virksomheter med mellom 15 og 25 ansatte 3 Virksomheter med mellom 10 og 15 ansatte 9 Virksomheter med mellom 5 og 10 ansatte 11 Virksomheter med 2 til 5 ansatte 58 Virksomheter med 1 ansatt Oversikt over antall sysselsatte i Drangedal i ulike virksomheter Antall virksomheter Antall ansatte Offentlig Kommunen med DKE Lensmannen 5 Tannhelse 3 NAV 8 Drangedal Produkter AS 6 Kirkelig Fellesråd 9 Drangedal Næringsselskap AS 2 Totalt offentlig Privat 2 eller flere ansatte Antall 0 og 1 ansatte / 25 % ansatt-faktor Totalt private 728 Merk: I denne oversikten er Drangedal Everk KF, lagt inn som en næringslivsbedrift og de ansatte regnes derfor ikke inn i oversikten som offentlig ansatte.

4 Tallene i statistikkene over sammenlignes og kvalitetssikres mot Telemarksforsknings tall i analyse for Drangedal i Deres tall er basert på SSB-tall for Offentlig Privat Offentlig administrasjon 60 Bygg/anlegg 138 Undervisning 102 Forretningsmessige tjenester 60 Helse/ omsorg 310 Handel 156 Annen offentlig virksomhet 33 Hotell-restaurant 70 Industri 40 Primærnæring 114 Privat tjenesteyting 61 Transport 84 Total Tallene samsvarer godt og gir en grei oversikt over arbeidsplasser og næringsliv i Drangedal Her er en oversikt over private virksomheter med mer enn 10 ansatte. Drangedal Bilruter Rutetransport 64 Flom AS 27 Drangedal & Tørdal Sparebank 19 Drangedal Everk KF 18 Holte Gård 18 Idunns Mathus AS 15 Bunnpris AS 12 Drangedal Bilruter AS (Administrasjon, stab) 12 KV Bygg 11 Lindkjenn transport AS 11 Statoil Drangedal AS 11 Point AS 10 Sagodden kro AS 10 Coop Drangedal AS 10 Bedriftene er gjennomgående små i Drangedal. Kun en virksomhet har mer enn 50 ansatte og kun en til har over 25 ansatte. Det er totalt 6 bedrifter som har mer enn 15 ansatte og 14 totalt som har mer enn 10 ansatte. Av disse er 4 i konsernet Drangedal Bilruter AS. Det er 25 bedrifter som har mellom 5 og 10 ansatte. Det utgjør totalt 164 ansatte.

5 4.2 Besøk - besøksnæringen Hytteturismen Besøksnæringen knyttes til begrepet reiseliv. I Drangedal er den såkalte hytteturismen dominerende. Det er registrert 1026 fritidsboliger i Drangedal. De siste 10 år er det bygget 355 nye. Tall som benyttes når det gjelder å beregne verdien av dette, viser at hver fritidsbolig representerer en verdiskaping på kr årlig hytter kan altså årlig legge igjen 70 millioner kroner i bygda. Studier av ringvirkninger i Sirdal viser at 3 av 4 kr som besøkende legger igjen i kommunen, kommer fra de som bor i fritidsbolig hytter representerer en investering på 2 mrd. Kroner. Dette er kapital som kommer inn i kommunen utenfra. Generelt utgjør sysselsetningen fra virkningen av reiseliv 40 % for en distriktskommune som vår. Utbygging av infrastruktur og andre kommunale tilbud som skjer som følge av reiselivet, kommer innbyggerne i kommunen til gode. Reiselivet bidrar med å opprettholde bosetningen, og erstatter til dels arbeidsplasser i landbruk og skogbruk. De som eier hytter i en kommune, kan bidra positivt med kompetanse Besøksnæringen i Drangedal Det kan bygges mer enn 1000 hytter i Drangedal, og de fleste av disse er såkalt høystandard. Gautefallområdet har kommet lengst i forhold til utbygging, og det er lagt til rette for at utviklingen kan fortsette. Langs Toke er utviklingen i gang. Tre hyttefelt har kommet relativt langt, mens andre er i en startfase. Det er godkjente reguleringsplaner for hytter i Tørdal og Kroken. De fleste besøk knytter seg til overnatting på private hytter. Ut over det er besøk spredd på ulike reisemål som: private boliger, besøk hos venner og kjente, leiropphold, camping, utleiehytter, bedriftshytter, hotell, leiligheter med tilbakeleieavtale (Gautefall), skogshusvære, Bed & Breakfast osv. Drangedal har i tillegg en dagsturister, spesielt i forhold til Gautefall Skisenter, men også noe i forhold til andre reisemål i Drangedal. Gautefall Skisenter AS er et relativt stort alpinanlegg i Telemarkssammenheng, og bidrar til å trekke mange dagsturister til Drangedal i tillegg til de som overnatter. Fjelltun leirsted tilbyr overnatting og aktiviteter. Gautefall Biathlon tilbyr aktiviteter og arrangementer. Det er organisert løypekjøring vinterstid og sommerløyper for turgående. Gode tilbud på Gautefall vurderes som avgjørende for å få solgt hytter, og for å få hytteturistene til å bruke tid i Drangedal. Videre er det mulig å overnatte flere steder som tilbyr overnatting eller bed & breakfast. Det utvikles en rekke mindre tilbud når det gjelder mat og opplevelser som baserer seg på besøkende. De som høster størst gevinst av besøk i Drangedal er butikker, bensinstasjoner og håndverkere. Hovedtrekket er at tilbudet rettet direkte mot besøkende er lite. Det er kun Gautefall Skisenteret AS som er åpent hver dag i sesongen. Øvrige virksomheter har bare åpent i helger eller på bestilling. Når tall viser at hver hytte betyr en omsetning på per år, er det grunn til å tro at omsetningen er vesentlig lavere i Drangedal. Drangedal har en klar rolle som vinterdestinasjon, mens resten av året er famlende og uklar. Sannsynligvis er fred og ro og natur det som i størst grad trekker besøkende.

6 4.3 Bosetning - bostedsattraktivitet Det er en klar sammenheng mellom inn og utpendling og bedriftsattraktivitet. Det viktigste for bosetningen i den sammenhengen er at det finnes arbeidsplasser i rimelig nærhet til der folk bor. Da blir kommunegrensa underordnet. Drangedal har tradisjonelt vært en pendlerkommune, og denne trenden er økende. Oversikt over hvor drangedølene pendler Kragerø 219 Skien 166 Porsgrunn 124 Oslo 85 Bamble 31 Sokkel 28 Nissedal 25 Bærum 17 Andre dvs. øvrige nabokommuner og verden for øvrig. (Tallet er ikke nøyaktig) 55 Total utpendling i 2009 Ca 800 Antallet som jobber utenfor Drangedal er høyere enn tallet på de som jobber i private virksomheter i Drangedal. Det er videre grunn til å anta at de som pendler ut av kommunen i større grad kan regnes som årsverk enn det som er registrert som ansatte i virksomheter i Drangedal. Det er viktig å erkjenne at denne store utpendlingen muliggjør det store antallet offentlige ansatte. Når det gjelder innpendling til Drangedal er den liten, 24 fra Skien og 48 fra Kragerø i Fra andre kommuner minimal. Det er grunn til å anta at innpendlingen fordeler seg relativt jevnt på offentlig og privat sektor. Ved å gå ned i enkeltbedrifter, ser vi at noen bedrifter er registrert i Drangedal, men har ansatte og virksomhet utenfor kommunen. De kan komme på statistikken som pendlere inn til oss. Det er videre bedrifter som er registrert i andre kommuner, som har faste ansatte i Drangedal. Da regnes de som pendlere, men jobber i heimbygda likevel. Mange pendlere gir ekstra kjøpekraft, noe som kommer lokalt næringsliv til gode. De fleste bedriftene leverer varer og tjenester til egne innbyggere eller besøkende i Drangedal. Et fåtall bedrifter, kanskje 10, har hovedvekten av sin omsetning fra kunder utenfor egen kommune. 4.4 Konklusjon: Innbyggerne i Drangedal kan i arbeidsmessig sammenheng plasseres i tre relativt jevnstore grupper: Offentlig ansatte (505), ansatte i private bedrifter (723) og personer som pendler ut av kommunen (800.) Flyttet pendlerne fra bygda ville altså både antall offentlig ansatte, og antall ansatte i private bedrifter gått dramatisk ned. De 14 bedriftene med mer enn 10 ansatte har alle vokst de siste årene, og noen av dem fantes ikke for 10 år siden. Blant bedrifter mellom 5 og 10 ansatte finner vi flere som er i vekst, og som forventer å vokse i årene som kommer. Hva er til hinder for vekst og utvikling? Det er fire måter næringslivet kan vokse på: 1. Folketallet øker (og handler mer hos våre bedrifter) 2. Vi får flere besøkende (og de bruker mer penger hos oss) 3. Våre bedrifter omsetter mer utenfor bygda. 4. Offentlige oppgaver overføres til private.

7

C: Handlingsplan for 2014 og prioriterte mål 2014-2024

C: Handlingsplan for 2014 og prioriterte mål 2014-2024 C: Handlingsplan for 2014 og prioriterte mål 2014-2024 Utbetalinger fra KNF er bare et av flere virkemidler kommunen kan benytte i næringsarbeidet. Det vil være fornuftig å ha et lengre perspektiv enn

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Arkivsak-dok. 12/00275-7 Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Øyer kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning

Detaljer

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Næringsutvikling og attraksjonskraft

Næringsutvikling og attraksjonskraft Næringsutvikling og attraksjonskraft Knut Vareide Telemarksforsking 22. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 1,5 1,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen. Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein Rugtveit, Finn Yngve Karlsen, Kristin Flom

Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen. Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein Rugtveit, Finn Yngve Karlsen, Kristin Flom 2015-02 Drangedal næringsråd Møteinnkalling Tid/sted: Innkalte: Fra adm: Forfall: Møtt vara: Referent: Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein

Detaljer

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016 Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp LARS UELAND KOBRO 1 Samfunnsplanleggingens

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Teksten settes her. med ny næringsplan!

Teksten settes her. med ny næringsplan! Teksten settes her med ny næringsplan! Agenda - Bakgrunnen - Prosessen - Resultater ett år etter - Hva har vi lært Bakgrunn for prosessen - Tiltak i kommuneplanens langsiktige del - Flere utdaterte planer

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Avtale om «Mål og prosess for et styrket kommunesamarbeid i Grenland». Hvordan gjennomføres prosjektet?

Avtale om «Mål og prosess for et styrket kommunesamarbeid i Grenland». Hvordan gjennomføres prosjektet? Avtale om «Mål og prosess for et styrket kommunesamarbeid i Grenland». Hvordan gjennomføres prosjektet? Litt om nåværende samarbeid. Grenlandskommunene har et formalisert samarbeid med Grenlandsrådet som

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Hvor går du, Kommune-Norge?

Hvor går du, Kommune-Norge? Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Eidfjord kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Tinn og Øst-Telemarks utvikling Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Velkommen til frokostmøte. Næringsutvikling i Modum. 11. sept I Modum strekker vi oss lenger!

Velkommen til frokostmøte. Næringsutvikling i Modum. 11. sept I Modum strekker vi oss lenger! Velkommen til frokostmøte Næringsutvikling i Modum 11. sept 2013 I Modum strekker vi oss lenger! Agenda Kort om Strategisk næringsplan Hva har vi gjort? Statistikk Samspill kommune-næringsliv To planer

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Tirsdag 8. november / Formannskapssalen

Tirsdag 8. november / Formannskapssalen 2016-05 Drangedal næringsråd Møteinnkalling Tid/sted: Tirsdag 8. november 08.00 10.00 / Formannskapssalen Innkalte: Tor Peder Lohne, Wenche Kåsene, Kjell Vågsland, Ellen Hamre Bergan, Bertil Petterson,

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Rapport Statusvurdering

Rapport Statusvurdering Rapport Statusvurdering Kommune: Hjartdal Fylke: Telemark Dato: 20. januar 2014 Deltakere: 4 (6) Rolle: Ordfører Rådmann Enhetsleder Samfunnsutvikling Samfunnsutvikler Distriktssenterets representant Fylkeskommunens

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere

Detaljer

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer