Statoil ASA Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus

Transkript

1 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus Utgave: 3 Dato:

2 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus Utgave/dato: 3 / 5. nov Arkivreferanse: - Oppdrag: Detaljregulering for område B5 Forus - Nytt kontorbygg Forus vest for Statoil Oppdragsleder: Stian Rugtvedt Fag: Plan og urbanisme Tema Transport Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Trygve Valen

3 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av, for utarbeidelse av detaljregulering for næring på gnr/bnr 67/149 i Sandnes kommune. Prosjektleder Hans Birger Thomseth har vært Statoil sin kontaktperson for oppdraget. Eleanor Clark har hatt ansvar for transportanalysen, med bidrag fra Gorm Carlsen, og Renata Aradi for GIS analysen. Stian Rugtvedt har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Stavanger, 05/11/2014 Stian Rugtvedt Oppdragsleder Trygve Valen Kvalitetssikrer

4 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Grunnlagsdata Dagens situasjon Biltrafikk Gang/sykkel tilbud Kollektivtilbud Reisemiddelfordeling Planforslag Planforslaget Fremtidig transporttilbud Beregning av turproduksjon Reisemiddelfordeling Varetransport Trafikale konsekvenser av planforslag Genererte bilturer Fordeling av trafikk Endret trafikk Adkomstforhold Kapasitetsberegninger Dagens situasjon med kryss Vassbotnen x Løwenstrasse stengt Etter utbygging Morgenrush Oppsummering og konklusjoner...26

5 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 4 1 INNLEDNING Denne rapporten er vedlegg til detaljreguleringsplan for nytt kontorbygg på område B5 på Forus vest. Utredningen gjennomgår følgende tema definert i planprogrammet: 1. Vurdere områdets tilgjengelighet for gående, syklende, kollektivreisende og kjørende gjennom bruk av ATP-analyse (GIS analyse). Avklare konkurranseflaten mellom bil og sykkel og bil og kollektiv. Foreslå tiltak for å øke tilgjengeligheten til planområdet for kollektiv, sykkel og gange. 2. Vurdere planforslagets trafikale konsekvenser internt i området, ift adkomstforhold og tilstøtende veinett/kryss. Aktuelle tema er trafikkavvikling, trafikksikkerhet og universell utforming. 3. Gjennomføre kapasitetsberegninger. Vurdere avbøtende tiltak og eventuelt foreslå nye tiltak for å sikre framkommelighet, bedre/ivareta trafikksikkerheten i nærliggende kryss og tilstøtende veinett. 4. Vurdere behov for både bil- og sykkelparkering. 5. Vektlegge tiltak som fremmer folkehelsegevinster ved økt sykling og gange. Punkt 1,4 og 5 er utredet som en del av mobilitetsplanen for plan , datert De øvrige utredninger er presentert under. Rapporten gir en beskrivelse av utførte registreringer og dagens situasjon for bil, gang, sykkel og kollektivreiser til og fra nytt kontorbygg. Videre er det beregnet turproduksjon for planforslaget. Den fremtidige reisemiddelfordeling utredet i mobilitetsplanen ligger til grunn i beregningene og beskrivelsene av de trafikale konsekvensene av planforslaget. Resultatene danner grunnlag for anbefalt planløsning og konsekvensutredningen, og beskriver hva som er nødvendig for at trafikkavviklingen skal bli tilfredsstillende.

6 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 5 2 GRUNNLAGSDATA 2.1 Dagens situasjon Planområdet ligger sentralt på Forus, vest for motorveien. Hovedkollektivåren (Vassbotnen), med ny kollektivbro over motorveien tangerer tomten i nord. Planområdet omfatter deler av eksisterende tomt for kontorbygg, eiendom Gnr/bnr 67/149. Eiendommen er på ca. 140 daa, hvorav til sammen i overkant av 80 daa er ubebygget i dag. Nær 35 da av det ubebygde arealet nyttes til parkering, med ca parkeringsplasser. Den sentrale delen av tomta er bebygget med ca m 2, herav kontorbygg på nær m 2, samt lager, brakker og et mindre bygg som i dag nyttes til barnehage. Figur 1 Planområdet, eksisterende bruk 2.2 Biltrafikk Figur 2 viser trafikksituasjonen på hovedvegnettet i Tallene kommer fra Statens vegvesens Nasjonal Vegdatabank og er årsdøgn trafikk.

7 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus Figur 2 Årsdøgn Trafikk (ÅDT), Kilde: SVV Nasjonal Vegdatabase (NVDB) På døgnnivå er tungtrafikkandelen i Løwenstrasse og Forusbeen vest for planområdet 10%. Tungtrafikkandelen i Forusbeen nord for planområdet er 8%. Kommunalvegnett Trafikktellinger ble gjennomført i ettermiddagsrushperioden, som vist i Figur 3.

8 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 7 Maskinveien Forusbeen Vassbotnen PLANOMRÅDET Svanholmen Vassbotnen Koppholen Løwenstrasse Figur 3 Trafikktellinger i kryss, ettermiddagsrush kl Torsdag , Trafikkregistreringene danner grunnlag for kapasitetsberegninger i kryssene ved adkomst til planområdet og kryssene i Svanholmen, Løwenstrasse og Forusbeen. 2.3 Gang/sykkel tilbud Sykkeltilbudet på Forus Vest omfatter bydelsruter og hovedruter for sykkel. Figur 4 viser et utsnitt fra sykkelkartet fra Sandnes kommune.

9 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 8 Hovedrute Bydelsrute Figur 4 Dagens sykkeltilbud, Forus Vest. Kilde: Sykkelkart, Sandnes kommune. En ny kollektivbru, med gang og sykkelfelt, ble åpnet 1. juli Dette er en viktig forbindelse for syklister og knytter sammen Forus Øst og Forus Vest. Reisetid til planområdet, og ikke minst opplevelsen, har blitt betydelig forbedret for syklister fra øst. Avstand fra hovedsykkelruten inn til planområdet er kort omtrent det samme som gangavstand til og fra kollektivholdeplasser. 2.4 Kollektivtilbud På nordsiden av planområdet finnes det en nylig etablert busstrasé i Vassbotnen. Traséen går fra Svanholmen i vest, over E39 og videre til Grenseveien i øst. 15 forskjellige bussruter stopper på bussholdeplasser i Vassbotnen. De kan deles opp i heldagsruter, som kjører hele dagen, og rushtidsruter, som er ekspressruter. Figur 5 viser dagens ekspressbuss rutenett på Forus. Det finnes kun tre bussruter som kjører gjennom dagen rute 9 Tananger-Sola-Sandnes, X30 Fiksepiren Forus øst, og X60 Sandnes-Hundvåg. Rute 9 har 4 avganger per time i hver retning til både Sandnes og Solakrossen, med 2 avganger som kjører videre til Sola flyplass/tananger. X30 har 4 avganger pr time gjennom Fiskepiren og Forus Øst, og X60 har 4 avganger per time gjennom Sandnes sentrum og Hundvågkrossen.

10 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 9 Figur 5 Dagens X-rutenett. Kilde: RFK. Rushtidsruter som stopper i Vassbotnen, 150m gangavstand fra planområdet, er oppsummert i Tabell 1: Ekspressruter: X39, X40, X44, X71, X73, X74, X76, X77, X79 67, 75, E90, 21 Tabell 1 Rushtidsruter Vassbotnen Rutenummer Trasé Avganger Kl.06-kl.09 Kl kl.18 X39 Stavanger-Sykehus-Forus-Ålgård 3 3 X40 Stavanger-Sykehus-Forus-Hove 5 5 X44 Stavanger-Forus-Verdalen 3 3 X71 Grødem-Forus-Kvadrat 7 6 X73 Stokka-Forus-Kvadrat 5 6 X74 Hundvåg-Forus-Kvadrat 7 6 X76 Randaberg-Kvernevik-Forus-Kvadrat 7 6 X77 Tananger-Sola-Forus-Kvadrat 5 6

11 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 10 X79 Skaarlia- Kvadrat- Forus Gausel-Vestre Svanholmen Stavanger-Hinna-Forus 4 6 E90 Hauge-Forus-Stavanger Hommersåk-Sandnes-Forus 5 7 I sum kjøres det i dag cirka 350 bussanløp per hverdag i kollektivtrasé Vassbotnen og over bussbrua. Bussholdeplassene ligger i kort gangavstand til planområdet, cirka 150m, som vist i Figur 6. Bussholdeplass Kollektivtrasé Figur 6 Dagens kollektivtilbud og bussholdeplasser, Forus Vest. 2.5 Reisemiddelfordeling Mellom 2009 og 2011 gjennomført IRIS en undersøkelse blant ansatte i tre bedrifter (Statoil, National Oilwell Varco (NOV) og Kvadrat) lokalisert på Forus/Lura. Hovedformålet med undersøkelsen var å kartlegge de reisendes transportbehov til og fra arbeid. I Statoil ble undersøkelsen gjennomført som en nettsurvey blant et representativt utvalg av ansatte med arbeidssted på Forus. Tabell 2 viser reisemiddelfordeling i Statoil i 2011 sammenlignet med reisemiddelfordeling for Forus/Lura området fra RVU for Stavangerregionen Andel ansatte som sykler til Statoil ligger høyt over gjennomsnitt for Forus-området. Kollektivbruk er også høyere, mens bilbruk er noe lavere.

12 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 11 Tabell 2 Sammenligning av reisemiddelfordeling Statoil, 2011 (IRIS) og Forus/Lura 2012 (Sintef) Statoil 2011 Lura Forus Vest Forus Øst Bil (fører) 69% 77% 80% 72% Bil (passasjerer) 6% 7% 6% 4% Sykkel 12% 4% 6% 6% Buss/tog/båt 7% 4% 4% 5% Til fots 6% 8% 2% 11%

13 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 12 3 PLANFORSLAG 3.1 Planforslaget Planforslaget gir hjemmel for nytt kontorbygg med tilhørende funksjoner på område B5 på Forus i Sandnes kommune. Nytt kontorbygg gir plass til ca 3500 arbeidsplasser. Eksisterende kontorbygg, med 1100 arbeidsplasser, skal stå. Transportanalysen legger derfor til grunn 4600 arbeidsplasser i planområdet. Figur 7 viser situasjonsplanen for planforslaget, med flyt for alle trafikanter inn og ut av planområdet. Figur 7 Situasjonsplan med flyt for trafikanter inn og ut av planområdet Illustrasjonen viser: Adskilt tilbud for myke trafikanter og bil. Adkomst for myke trafikanter i all hovedsak fra nord og vest, mens for biltrafikk fra øst og sør. Bilfritt torgområdet mellom adkomst til kontorbyggene. Bra tilknytning til sykkelnett, og til sykkelparkeringstilbudet

14 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 13 Bra tilknytning til kollektivholdeplass/tilbud En åpen gjennomgang fra Vassbotnen til adkomsttorget, med 6m bredde Tilknytning for gående mellom kontorbygg og bilparkeringsplasser Lengre gangavstand til bilparkeringsplasser enn kollektivholdeplass. 3.2 Fremtidig transporttilbud Det finnes en rekke planer og utredninger som gir føringer som er viktig i vurdering av mobilitet og reisemuligheter til planområdet i fremtiden. De er kort oppsummert under. En mer utfyllende beskrivelse finnes i pkt 3 i mobilitetsplanen for plan , datert Gang/sykkel Detaljreguleringsplanen for sykkelstamveien viser at planområdet vil være lett tilgjengelig fra den fremtidige sykkelstamveien både fra sør og nord. I tillegg skal hovedsykkelruter i Sandnes og Stavanger kommuner utvikles, ifølge høringsutkast til kommuneplanene. Figur 8 viser sammenheng med planområdet og fremtidig sykkeltilbud. Figur 8 Fremtidig sykkeltilgjengelighet til planområdet Kollektiv Busstilbudet til Forus skal utvides med bl.a. etablering av Bussvei 2020 og utvidelsen av øvrige bussruter. Antall daglig bussanløp på kollektivtraseen i Vassbotnen skal øke fra dagens 350 til cirka 430 i 2020.

15 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus Bil Det er foreslått en del tiltak på veinettet som kan påvirke bilbruk og trafikkavvikling på det omkringliggende veinettet på Forus. Bompengeordningen ifm Bypakke for Nord-Jæren er antatt til å redusere rushtidstrafikken over bomsnittet på Forus, så det er ikke urealistisk å anta en nedgang i bilbruk på arbeidsreiser til vårt planområde. Trafikkstyringstiltak på E39, med rampekontroll i kryss med både Løwenstrasse og Forusbeen i ettermiddagsrushet, kan også påvirke trafikkavvikling i nærheten av planområdet. 3.3 Beregning av turproduksjon Turproduksjonen er basert på innsamlete data fra PROSAM rapport 103 for kontorbedrifter. Turproduksjon er beregnet på bakgrunn av antall arbeidsplasser, og en gjennomsnitt av 3 turer per dag per ansatt. For trafikkanalysen er det nødvendig å regne om fra døgntrafikk til rushtimeandeler. Vi har lagt til grunn døgnvariasjon for arbeidsreiser hentet fra Reisevaneundersøkelsen (RVU) for Nord-Jæren Figur 10 viser over 21% av arbeidsreiser skjer mellom kl og over 15% mellom kl Figur 9 Antall reiser med ulike formål, timefordelt fra kl 6 til kl 24. Kilde: RVU Nord-Jæren 2005, IRIS. For beregning av arbeidsreiser er det også lagt til grunn at 90% av ansatte vil være til stede på en gjennomsnittsarbeidsdag. Dette ligger over gjennomsnitt for kontorvirksomheter hvor 80% er vanligvis lagt til grunn. Dette gjenspeiler Statoil sine ambisjoner for optimal utnyttelse av kontorlokaler. Turproduksjonsfaktorer er vist i Tabell 3.

16 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 15 Tabell 3 Faktorer for turproduksjon, overgang fra døgn til rushtimen og fordeling inn og ut. Turproduskjon per virkedøgn 3 Antall tilstede gj. arbeidsdag 80 % Formiddagsrush % YDT 21,4 % % Inn 80 % % Ut 20 % Ettermiddagsrush % YDT 15,5 % % Inn 20 % % Ut 80 % Tabell 4 viser beregnet turproduksjon per døgn for planforslaget, pluss antall turer til og fra planområdet i for- og ettermiddagsrushene. Tabell 4 Beregnet turproduksjon for planforslaget Planforslag Antall arbeidsplasser 4600 Turproduksjon /døgn (turer) Formiddagsrush Turer 2655 Inn 2124 Ut 531 Ettermiddagsrush Turer 1928 Inn 386 Ut Reisemiddelfordeling Foreslått fremtidig reisemiddelfordeling er vist i tabell 5. Det har blitt gjort en utredning i Mobilitetsplan for plan , datert , for fremtidig reisemiddelfordeling. Utredningen tar utgangspunkt i en tilgjengelighetsanalyse, en vurdering av konsekvensene av tiltak i planforslaget, og et mål om redusert bruk av privatbil. Tabell 5 Forslag til reisemiddelfordeling for planforslaget Reisemiddelfordeling 2011 Planforslag Endring (Planforslag-2011) Bil (fører) 69% 50% -19% Bil (passasjerer) 6% 10% +4% Kollektiv 7% 15% +8% Sykkel 12% 19% +7% Gang 6% 6% 0%

17 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus Varetransport Etter en helhetlig vurdering av konsekvensene til adkomst for vareleveranse til nytt kontorbygget skjer via Vassbotnen, nord for planområdet, som vist i Figur 7. Vareleveransen til eksisterende bygg skal oppretholdes med adkomst fra Svanholmen forbi barnehagen. Til planlagt ny bebyggelse legges det opp til en løsning med varelevering fra nord via Vassbotnen, altså over kollektivtraseen. For å unngå konflikt med bussene legges det opp til at lastebiler ikke blir stående i kollektivaksen for å vente på innkjøring (sikkerhetsklarering), men må stå utenfor selve kjørebanen for bussene. Det er tilstrekkelig avstand mellom kollektivfeltet og bebyggelsen for slik løsning. Lasteplassen for nytt kontorbygg har blitt dimensjonert ut fra behov, med snumuligheter for alle typer lastebiler. Leveransen blir integrert som en del av bygningen. Varelevering er estimert til ca 15 leveranser pr dag. Den valgte løsningen vil begrense konflikt med myke trafikanter internt i planområdet. Adkomsten vil ikke krysse gang- eller sykkeltraseer i planområdet, eller komme i konflikt med eksterne traseer. Det har derfor blitt vurdert som den mest trafikksikkre løsningen. Varetransport blir også atskilt fra personbiltrafikk.

18 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 17 4 TRAFIKALE KONSEKVENSER AV PLANFORSLAG 4.1 Genererte bilturer Bilreiser generert av planforslaget er vist i Tabell 6. Beregninger tar utgangspunkt i turproduksjon vist i Tabell 4 og reisemiddelfordeling vist i Tabell 5. Tabell 6 Beregnet bilturer, planforslag Planforslag Antall arbeidsplasser 4600 Turproduksjon / virkedøgn BIL turer 6210 Formiddagsrush Turer 1327 Inn 1062 Ut 265 Ettermiddagsrush Turer 964 Inn 193 Ut Fordeling av trafikk Det må gjøres forutsetninger om hvilken retning trafikken skal komme til og fra. Med utgangspunkt i RVU for Statoil fra 2011, bedriftsdatabase for 2013 og GIS analysen, kan vi si noe om hvor Statoil ansatte bor i dag, og fra hvilken retninger de reiser til planområdet. Bosteder har vært aggregert og viser følgende fordeling, som har blitt brukt videre i trafikkanalysen: Fra nord 50% Fra sør 20% Fra øst 20% Fra vest 10% Figur 10 viser forutsetningene som ligger til grunn for fordeling av trafikk til og fra vårt planområde på veinettet.

19 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 18 Figur 10 Fordeling av biltrafikk til planområdet, basert på ansattes bosted. 4.3 Endret trafikk For beregninger av trafikkavvikling i 2020 er det lagt på genrell vekst i trafikken. Årlig trafikkvekst for Rogaland er avhengig av tidsperioden, og i analysen har vi lagt til grunn følgende faktorer - 1,9% årlig , 1,6% årlig Vi har også korrigert for at noe av trafikken allerede finnes på veinettet. Trafikken fra dagens virksomhet har blitt fjernet, dvs trafikk fra de 1100 eksisterende arbeidsplasser. Dette på grunn av at fremtidig turproduksjon og bilturer er basert på 4600 arbeidsplasser, 3500 nye pluss 1100 eksisterende. 4.4 Adkomstforhold Alternative adkomstløsninger for planforslaget har blitt utredet i forbindelse med trafikkanalysen og vurdert ift konsekvenser for trafikksikerhet og trafikkavvikling på veinettet. En adkomst fra øst- eller vestsiden av planområdet vil ha lite konsekvenser når det gjelder trafikkavvikling. Men en adkomst på østsiden av planområdet, via Vassbotnen, vil bli betydelig bedre ift trafikksikkerhet for myke trafikanter. Svanholmen ligger på vestsiden av planområdet, med hovedsykkelrute og fortau. Om adkomst er fra Svanholmen så ville det introduseres et konfliktpunkt mellom biler og syklister/fotgjenger som kan unngås ved å legge adkomst via Vassbotnen. Hovedsykkelruten kan derfor opprettholdes og prioriteres i Svanholmen.

20 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 19 5 KAPASITETSBEREGNINGER Beregnet turproduksjon er grunnlaget for beregning av trafikk i vegnettet knyttet til planforslaget. Denne trafikken ligger til grunn i kapasitetsberegninger for det fremtidig scenario. Vi har vurdert 3 ulike situasjoner: Dagens situasjon, 2014 Dagens situasjon 2014, med kryss Vassbotnen x Løwenstrasse stengt Etter utbygging, 2020 I trafikkanalysen har vi også lagt til grunn at krysset Vassbotnen x Løwenstrasse er stengt for trafikk, i tråd med godkjent plan , Endret regulering for kryss Svanholmen - FV 349, Løwenstrasse. Det har derfor vært nødvendig å gjennomføre analysen med dagens trafikk med stenging av krysset for å opplyse konsekvensene av stengingen. Programvare SIDRA Intersection har blitt brukt for å vurdere fremkommelighet og beregning av belastning i kryss. Kapasitetsberegninger har blitt gjennomført for følgende kryss: Svanholmen x Forusbeen Svanholmen x Koppholen Svanholmen x Løwenstrasse Valgt løsning for adkomst til planområdet, fra øst eller sør via Koppholen/Vassbotnen, ligger til grunn i kapasitetsberegninger som er presentert under. Resultatene for trafikkavvikling er oppsummert i forhold til kølengde (i meter) og belastningsgrad. Belastningsgrad er en faktor som viser sammenheng mellom trafikkmengden (antall biler) og kapasitet. For tilfredsstillende avvikling i kryss bør belastningsgrader ligger under 0,85. Belastningsgrad over 0,85 betyr ustabil avvikling. Kølengden i sammenheng med belastningsgrad er også en indikasjon på trafikkavvikling, og må ses i forhold til nærliggende kryss. 5.1 Dagens situasjon 2014 Trafikktall som ligger til grunn i analysen er vist i Figur Kryss Vassbotnen x Løwenstrasse Figur , kryss Vassbotnen x Løwenstrasse. Kølengde (m) og belastningsgrad Resultatene viser at kryss ligger nær kapasitetsgrensen for trafikken som kjører fra Vassbotnen, men over tilfredsstillende kapasitetsnivå for trafikk i Løwenstrasse som kjører østover. Det oppleves kø for trafikk både i Vassbotnen og Løwenstrasse.

21 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus Kryss Svanholmen x Løwenstrasse Figur , kryss Svanholmen x Løwenstrasse. Kølengde (m) og belastningsgrad Kryss Svanholmen x Koppholen Figur , kryss Svanholmen x Koppholen. Kølengde (m) og belastningsgrad Resultatene viser tilfredsstillende trafikkavvikling i kryss Svanholmen x Koppholen og Svanholmen x Løwenstrasse i ettermiddagsrushet.

22 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus Kryss Svanholmen x Forusbeen Figur , kryss Svanholmen x Forusbeen. Kølengde (m) og belastningsgrad Resultatene viser at kryss ligger over kapasitet, og det finnes ingen ledig kapasitet i ettermiddagsrushet. I praksis vil trafikken fra Svanholmen, som svinger til høyre, flette inn i trafikken til en større grad enn vist i beregningene. Det betyr at køene ikke blir så lange som vist i Figur med kryss Vassbotnen x Løwenstrasse stengt Med stenging av kryss Vassbotnen x Løwenstrasse vil trafikken som i dag svinger inn og ut av krysset flytte til neste kryss, dvs kryss Svanholmen x Løwenstrasse. Trafikk i kryss Svanholmen x Koppholen vil også bli påvirket iom at trafikk må kjøre gjennom krysset for å komme videre til Vassbotnen. Det finnes allerede en del kontor- og næringsvirksomheter langs Vassbotnen, og trafikken hit må kjøre via Svanholmen og kryss Svanholmen x Koppholen. Trafikktall som ligger til grunn i analysen er vist i Figur 15.

23 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 22 Maskinveien Forusbeen Vassbotnen PLANOMRÅDET Svanholmen Vassbotnen Koppholen Løwenstrasse Figur 15 Trafikktall 2014 ettermiddagsrush (kl ), med kryss Vassbotnen x Løwenstrasse stengt Kryss Svanholmen x Løwenstrasse Figur med kryss Vassbotnen x Løwenstrasse stengt. Kryss Svanholmen x Løwenstrasse. Kølengde (m) og belastningsgrad Endret trafikkmønster i krysset vil resultere i økte forsinkelser for trafikk som kjører østover langs Løwenstrasse, dette pga av økt trafikk som svinger til venstre ut fra Svanholmen. Forsinkelser for trafikken fra Svanholmen vil også øke. Kølengden er slik at det vil sannsynligvis oppleves tilbakeblokkering gjennom neste kryss dvs kryss Svanholmen x Koppholen. Belastningsgraden ligger over 1, noe som viser at armene ligger over kapasitetsgrensen.

24 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus Kryss Svanholmen x Koppholen Figur med kryss Vassbotnen x Løwenstrasse stengt. Kryss Svanholmen x Koppholen. Kølengde (m) og belastningsgrad Forsinkelser i kryss Svanholmen x Koppholen vil også øke, særlig for trafikk fra Koppholen vest. Dette på grunn av økt trafikk som svinger til venstre fra Vassbotnen inn til Svanholmen. Det er også sannsynlig at trafikk i Svanholmen vil bli køende fra kryss med Løwenstrasse. Belastningsgraden for denne armen ligger nær kapasitetsgrensen, noe som betyr at det finnes veldig lite eller ingen ledig kapasitet. 5.3 Etter utbygging Trafikktall som ligger til grunn i analysen av planforslaget er vist i Figur 18. Tallene er for 2020 ettermiddagsrush, og tar høyde for både generell trafikkvekst på veinettet og trafikk ifm planforslaget. Det er forutsatt at kryss Vassbotnen x Løwenstrasse er stengt.

25 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus 24 Maskinveien Forusbeen Vassbotnen PLANOMRÅDET Svanholmen Vassbotnen Koppholen Løwenstrasse Figur 18 Trafikktall med utbygging, 2020 ettermiddagsrush (kl ). Kryss Vassbotnen x Løwenstrasse stengt Kryss Svanholmen x Løwenstrasse Figur 19 Planforslag 2020, kryss Svanholmen x Løwenstrasse. Kølengde (m) og belastningsgrad

26 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus Kryss Svanholmen x Koppholen Figur 20 Planforslag 2020, kryss Svanholmen x Koppholen. Kølengde (m) og belastningsgrad Kryss Svanholmen x Forusbeen Figur 21 Planforslag 2020, kryss Svanholmen x Forusbeen. Kølengde (m) og belastningsgrad Etter utbygging i 2020 kan vi se at trafikk på veinettet er slik at alle 3 kryss ligger over kapasitetsgrensen. Kryss Svanholmen x Forusbeen ligger over kapasitetsgrensen i dag. Det samme gjelder kryss Svanholmen x Løwenstrasse etter stenging av kryss Vassbotnen x Løwenstrasse. Når belastningsgraden ligger over 1 har resultater ift nøyaktig kølengde og belastningsgrad mindre betydning iom at krysset ligger over kapasistetsgrensen, men utbyggingen vil føre til økt trafikk gjennom krysset. I kryss Svanholmen x Koppholen vil trafikk gjennom krysset også øke og føre til at 3 av 4 armer blir overbelastet. Køene vil ligge på kommunalvegnettet, og kommer ikke i konflikt med kollektivtrafiken. Det vil heller ikke føre til tilbakeblokkering på hovedvegnettet eller E39.

27 Transportanalyse - Plan Detaljregulering for næring på gbnr 67/149, Forus Morgenrush Det er gjort observasjon av morgenrushet på de omtalte veiene/kryssene. Trafiikken flyter vesentlig bedre om morgenen enn om ettermiddagen, og det er vurdert som unødvendig å gjøre videre analyse/beregninger for morgentrafikken. I forhold til stenging av krysset Vassbotnen x Løwensstrasse, synes det likevel opplagt at en løsning med høyre av mot Vassbotnen vil gi bedre trafikkflyt, både ved dagens situasjon og ved fremtidig situasjon. 6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Etter utbygging av planforslaget i 2020, vil trafikk på omkringliggende veinett øke pga både generelle vekst i trafikken på veinettet, og trafikk fra planområdet. De største utfordringer ligger på hovedveinettet dvs Forusbeen, Løwenstrasse og E39, hvor dagens trafikk ligger på eller nær kapasitetsgrensen i ettermiddagsrushet. Om det var mulig å øke veikapasiteten på det kommunale vegnettet, f.eks. Svanholmen, vil det bli lite hensiktsmessig iom at det ikke foreligger planer for å øke kapasiteten på hovedvegnettet. Adkomstløsningen for planforslaget påvirker ikke trafikkavvikling på omkringliggende veinettet. Men adkomst fra øst- eller sørsiden, via Vassbotnen, vil ha positive konsekvenser ift trafikksikkerhet internt på planområdet. Krysset Vassbotnen x Løwenstrasse er planlagt stengt i gjeldende reguleringsplan, noe som vil redusere veikapasiteten sør for planområdet. Det vurderes å være mer hensiktsmessig for trafikkflyt om krysset fikk høyre av mot Vassbotnen. Selv om konsekvensene av planforslaget i ettermiddagsrushet blir økt forsinkelser på kommunalt veinett, vil forsinkelsene og tilbakeblokkering på hovedveinettet ikke bli større enn i dag. Økt trafikk på det lokale veinettet vil ikke påvirke trafikkflyt på motorvegen (E39), og er derfor ingen fare for sikkerhet på motorvegen.