Vil ha et livskraftig norsk landbruk. Aktive bønder møter framtida Side Kraftfôr fra Norgesfôr Side Side 4-7

Transkript

1 Vil ha et livskraftig norsk landbruk Side 4-7 Aktive bønder møter framtida Side Kraftfôr fra Norgesfôr Side

2 Norsk matproduksjon skal øke! LEDER Erik Harsem Daglig leder, Norgesfôr AS Industrilandbruket: I januar viste NRK filmen «Matindustriens hemmeligheter». Robert Kenners fire år gamle prisbelønte film er blitt stående som kultfilm for den internasjonale matkrisebevegelsen. Filmen gir et innblikk i amerikansk matvareproduksjon med stikkord billigmat, høyt energiforbruk, ødeleggelse av naturen, dårlig folkehelse, dårlig dyrehelse og ikke minst konsentrert industriell eiermakt. I EU er det sterke motkrefter til industrilandbruket. Dette har ikke minst kommet til uttrykk de siste årene i forbindelse med verdens største matmesse i Berlin; Grüne Woche. I år deltok opp mot personer i demonstrasjonene. Hovedbudskapet er folks ønsker om medbestemmelse i hvordan maten vi spiser skal produseres. Ønske om småskalaproduksjon og utnyttelse av lokale ressurser og lokal kunnskap, er noe som reises av demonstrantene. Påviste rester av hestekjøtt i storfekjøtt nå i vinter, er nok et eksempel på en matskandale som rammer Europa. Bærekraftig utvikling for norsk landbruk: En motvekt til industrilandbruket er vårt hjemlige småskalabaserte landbruk. Målet Stortingsmelding nr. 9 setter om 20 % produksjonsøkning innen 2030 er ambisiøst sett i lys av den nedbygging som har pågått i flere tiår. Produktivitetsveksten i landbruket er generelt bra, selv om vi ser stagnasjon i eksempelvis kornproduksjonen. Rekruteringa til næringa er trolig den største utfordringen i dag. Matproduksjon er ikke noe venstrehåndsarbeid. Den krever kompetanse av utøverne og den må være økonomisk bærekraftig. Ekspertgrupper nedsatt av ministeren: Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum ønsker å løfte to viktige produksjonsgrener i landbruket; Kornproduksjonen og storfekjøttproduksjonen. Ministeren utpekte kort tid etter innsettelsen i fjor to ekspertgrupper for å se hva som kan gjøres for å øke produksjonen av korn og storfekjøtt. I midten av februar la de to ekspertgruppene fram sitt arbeid. Korngruppa skulle ta utgangspunkt i hvordan kornproduksjonen skal øke 20 prosent slik Stortingsmelding nr. 9 har satt som mål. Gruppa konkluderer med at målsettingen ikke er mulig 2 uten å sikre tilstrekkelig areal, og foreslår flere tiltak i så måte. Videre påpeker den at arealproduktiviteten må økes gjennom såkalt bærekraftig intensivering. Økt kunnskap og driftsledelse er nødvendig påpeker den. Videre foreslår den å sette inn økonomiske virkemidler for at arealer under 20 da. ikke tas ut av produksjon. Også tiltak for økt nydyrking blir foreslått. Den ønsker også at ordningene knyttet til leiejord blir bedre, og at spørsmål om lønnsomhet knyttet til drenering reises i den forbindelse. Bedre kornsorter, bedre presisjon innen plantevern, gjødsling og kalking, er også virkemidler ekspertgruppa foreslår tiltak for. Mer kunnskap, kunnskapsformidling og innovasjon, står også sentralt i rapporten. Det skal legges til at ekspertgruppa har innhentet råd og informasjon fra et annet arbeid som allerede var godt i gang da ekspertgruppa startet. En prosjektgruppe fra kornbransjen hvor Norgesfôr var representert sammen med Yara, Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk, fremla sin rapport samtidig som ekspertgruppa la frem sitt arbeid (se egen artikkel). Ekspertgruppa for økt storfekjøttproduksjon påpeker i sin rapport at siden rundt 75 % av mordyrene i norsk storfekjøttproduksjon er melkekyr, så må dette potensiale utnyttes best mulig sett ut fra hensynet til energiutnyttelse av norskprodusert fôr og lavest mulig utslipp av klimagasser. Ammekubesetningene kan i større grad enn melkekubesetningene utnytte arealer som bare kan høstes gjennom beiting, påpekes det. De foreslår en rekke tiltak knyttet til forbedring av økonomien, og konkluderer med at de økonomiske rammer må øke vesentlig skal målet om økt norsk storfekjøttproduksjon nås. Økonomien må være bærekraftig: I en verden med økt overbefolkning og usikkerhet knyttet til kvaliteten av mye av den maten som produseres, og om den er produsert på en bærekraftig måte, er det viktig at norsk matproduksjon styrkes slik Stortingsmelding nr. 9 legger opp til. Norsk matproduksjon må gis økonomiske rammer som gjør det mulig å nå de mål stortingsmeldinga har satt og som legger til grunn bærekraftig matproduksjon. Dette krever effektive politiske virkemidler som også skal bidra til å løfte matprodusentenes økonomiske rammer til et nivå som gir grunnlag om fortsatt satsing. VIL HA ET LIVSKRAFTIG NORSK LANDBRUK Side 4-7 AKTIVE BØNDER MØTER FRAMTIDA Norgesfôr-magasinet årgang Side KRAFTFÔR FRA NORGESFÔR Side Utgitt av: Norgesfôr AS Ansvarlig redaktør: Erik Harsem Redaksjon: TL Media Grafisk produksjon: Tandem Reklame AS Opplag: Adresse Norgesfôr AS: Mail Boxes Etc 367, 0028 Oslo Tlf: Faks: Epost: post@norgesfor.no Web: Forsidefoto: Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag og direktør Gaute Lenvik i NHO Mat og Landbruk 1 STYRKET KOMPETANSE: Norgesfôr AS har i løpet av det siste året styrket sin kompetanse innen fôrutvikling ytterligere. Her er utviklingssjefene fra v. Stine G. Vhile, Nicole F. Nyquist (begynner i sept.), Harald Hetland og Inger Johanne Karlengen. Norgesfôr i utvikling for bonden I Norgesfôr sin strategiplan er det nedfelt at kjedens overordnede mål de nærmeste årene er å styrke konkurransekraften gjennom å utvikle en mer kostnadseffektiv verdikjede. Dette skal skje gjennom fokus på gode og forbedrede logistikkløsninger i den enkelte medlemsbedrift og gjennom økt samarbeid innen logistikkområdet i kjeden. Erik Harsem, Norgesfôr AS Skal Norgesfôr i årene fremover være konkurransedyktig og derved bidra positivt til bondens økonomi, er arbeidet med å effektivisere egen verdikjede viktig. Strand Unikorn AS har som kjedens største markedsaktør også rollen som kjedens kornhandler og råvareimportør, i tillegg til å være produsent og leverandør av såvarer. Derved bidrar bedriften til en vesentlig del av kjedens samlede verdikjede. Utviklingen i Strand Unikorn AS er meget positiv, og kontinuerlig pågår en forbedring innen logistikkområdet i samarbeid med de øvrige Norgesfôr-bedriftene. Gjennom flere sammenslåinger de siste årene innenfor Norgesfôr, nye medlemsbedrifter og forhandlere, tilpasninger til nytt offentlig fraktregime for korn- og kraftfôr inneværende år osv., innebærer at behovet for tilpasninger er stor for å nå målet i strategiplanen om å gjøre verdikjeden mer kostnadseffektiv. Konkurransen øker Å foredle lokalt korn til kraftfôr av beste kvalitet gjennom kunnskapsbasert utvikling, er Norgesfôr sin forretningsidé innen kraftfôrsektoren. Norgesfôr kan dokumentere gode produksjonsresultater for kraftfôr i de ulike husdyrproduksjonene, og det legges ned mye ressurser for å holde høy kvalitet på fôret som omsettes. Kjeden har i en årrekke hatt en god salgsutvikling innen kraftfôrsektoren og øvrige produkter, og har inntatt rollen som markedsleder for fjørfefôr på Østlandet. Også innen flere geografiske regioner er Norgesfôr markedsleder på kraftfôr til både drøvtyggere (Drøv), svin (Ideal) og fjørfe (Harmoni). Det siste året har denne posisjonen blitt utfordret gjennom økt konkurranse ga økt kraftfôrsalg med 3.6 % for Norgesfôr, mens totalmarkedet økte med 5.3 % (kilde SLF). Bygging av kraftfôrfabrikk i Trøndelag Det har gjennom flere år vært planer om bygging av kraftfôrfabrikk i Trøndelag. Bakgrunnen for slike planer har blant annet vært relativt svak lønnsomhet ved Norgesfôr sine medlemsbedrifter i regionen, og lave markedsandeler i flere sentrale husdyrområder som eksempelvis Innherred etter at Felleskjøpet kjøpte Norgesfôr Bolkan i Noe av årsaken til svak inntjening er høye logistikkostnader for råvarer. Frem til årtusenskiftet var bygdemøllene i Midt-Norge en del av forsyningslinjen med båtfrakt til det statelige Stormøllenog Statkorn-konsernet. Da Felleskjøpet kjøpte Stormøllen AS (eide Trondheim Kornsilo sammen med Felleskjøpet Trondheim) ble denne forsyningslinjen brutt, og bygdemøllene ble i praksis tvunget til å hente store deler av råvarene med bil fra Østlandet, noe som er en langt dyrere løsning. Når det gjelder planer om bygging av kraftfôrfabrikk, har alternativ lokalisering vært Orkanger, Skogn eller Verdal. Forhold som finansiering sett i lys av finanskrisen, lønnsomhetsbetraktninger, Felleskjøpets opprusting av kraftfôrproduksjonen i Steinkjer og kornmottakene i Innherad osv., har i sum bidratt til at beslutning om bygging er blitt utsatt. I følge bladet Svin i januar, er planene om bygging fortsatt aktuelt. Oppgaver for Norgesfôr AS I kjedeselskapet Norgesfôr AS er hovedoppgavene å drive innkjøp, fôrutvikling og rådgiving, kvalitetssikring, markedsføring og andre felles oppgaver for kjeden. Bedriften har i løpet av det siste året styrket sin kompetanse innen fôrutvikling ytterligere, og har nå tre ansatte med forskerkompetanse og doktorgrad fra UMB innen fôring. Enda en ny fagperson som for tiden er inne i avslutningen av sitt doktorgradsarbeid ved UMB, skal begynne i bedriften over sommeren. Bedriften utvider kontinuerlig sitt nasjonale og internasjonale nettverk for å sikre best mulig fôrutvikling. Resultatet av fôrutviklingsarbeidet kommer kontinuerlig i form av forbedringer av sortimentet. Dette er også et resultat av det tette samarbeidet fôrutviklerne i Norgesfôr AS har med de fagansvarlige i de lokale Norgesfôr-bedriftene. Avslutningsvis skal nevnes at kjedens næringspolitiske arbeid ivaretas gjennom medlemskapet i NHO Mat og Landbruk og samordnes gjennom Norgesfôr AS. 3

3 OPPRINNELSESMERKING: Det er viktig med opprinnelsesmerking, selv om dette ikke passer dagligvarekjedene, mener bondeleder Bjørke. (Foto: Norges Bondelag) Helt nødvendig å bruke budsjettmidler FYSISK UTFOLDELSE: Det blir mye stillesitting i hovedstaden. Derfor er det alltid godt å komme heim til Voss og få utfolde seg fysisk med gårdsarbeid eller på turer til fjells året rundt, sier Nils T. Bjørke. (Foto: Norges Bondelag) 4 Korn og storfe viktig i årets jordbruksoppgjør Godt nytt for kornbøndene og bedriftene i Norgesfôr: Norges Bondelag vil temmelig sikkert prioritere kornsektoren sammen med storfesektoren i årets jordbruksforhandlinger. Jon Lauritzen Leder Nils T. Bjørke slår fast at grovfôrbasert kjøttproduksjon og kornproduksjonen kommer til å bli sentrale temaer under årets jordbruksforhandlinger. - Hovedmålet blir å opprettholde landbruk i hele landet. Utviklingen etter at siste landbruksmelding ble lagt fram i desember 2011 har gått feil vei i en del produksjoner, særlig korn og storfe. Det er nødvendig å snu denne utviklingen, dersom vi skal nå de målene som ble satt i meldingen. Dette fulgte ikke regjeringen opp i fjor. Den blir nødt til å levere i år. Alle grupper vil ha noe ekstra i et valgår, men regjeringen må vise at den utnytter det handlingsrommet den har i landbrukspolitikken. Det er ikke nok å bruke pris for å øke lønnsomheten i korn- og storfeproduksjonen. Det er helt nødvendig å bruke budsjettmidler også. Det er på tide at regjeringen skaper litt begeistring i landbruket, sier han. Bjørke konstaterer at landbruket omtrent har holdt følge med andre grupper inntektsmessig de siste årene. Imidlertid mangler næringen fortsatt det løftet som kan fjerne etterslepet gjennom mange år. Personlig akter han å stå på videre i kampen for bøndenes ve og vel. Han har derfor sagt ja til å stille opp som lederkandidat for en ny periode i valgene under årsmøtet i Norges Bondelag i sommer. Mindre konflikt Nils T. Bjørke tror ikke at prioritering av grovfôrbasert kjøttproduksjon sammen med kornproduksjonen vil rokke ved den oppleste og vedtatte kanaliseringspolitikken. - Den har på en måte landet for lenge siden. Vi må dyrke korn der det passer best, men det er rom for økt kjøttproduksjon også, på grunn av underdekningen av norsk storfekjøtt. Dermed blir det mindre konflikt mellom de to produksjonene i sentrale områder, sier han. Kortreist er best En av de viktige drivkreftene i bøndenes kamp for økt lønnsomhet i næringen er økende oppslutning fra forbrukerne om norsk landbruk og norsk mat. Mange faktorer har bidratt til denne oppslutningen. Nils T. Bjørke mener at det store oppstyret nylig rundt umerket innblanding av hestekjøtt i ferdigprodusert lasagne bidro til å vise at norsk matproduksjon ikke er til for bonden, men for det norske folk. - Hestekjøttsaken bidro til å styrke folks oppfatning av at kortreist mat er best. Men man vet aldri hvor lenge slike virkninger varer. Vi må arbeide langsiktig med å vise at man får dagens handelsveier for mat så lenge hovedvekten legges på pris. Derfor er det viktig å ha god opprinnelsesmerking. Men dette passer ikke dagligvarekjedene, som vil ha sine egne merkevarer, sier han. Økende oppslutning fra forbrukerne Samlende brudd En annen sterk drivkraft i årets jordbruksoppgjør er den sammensveisingen bruddet i fjorårets forhandlinger førte til internt i landbruket og Norges Bondelag. Det samlet organisasjonen, fordi bøndene syntes det var på tide å si fra. Misforholdet mellom det regjeringen sa i landbruksmeldingen og gjorde i forhandlingene, førte til kraftige reaksjoner i næringen og sterkere samhold. - Målet vårt er alltid en forhandlingsløsning, men det går en klar grense. Jeg tror bruddet ble en vekker for politikerne. Vi følte også stor velvilje i resten av samfunnet. Stemningen var utrolig positiv, og det oppfattet bønder flest. Jeg tror det førte til at de rettet ryggen litt, sier lederen i Bondelaget. Dyktighet må lønne seg Bjørke framhever at det er viktig å stimulere produksjonen i alle landbrukssektorene. Det skal lønne seg å være en dyktig bonde. En av de store utfordringene i så måte er at mange bønder ikke ser seg tid til å være nok på gården. Lav lønnsomhet gjør at de må skaffe seg store deler av familieinntekten utenfor gårdsbruket. Dette svekker selve agronomien i næringen. For sin egen del innrømmer han at det er utfordrende å være aktiv bonde samtidig som han er leder i Bondelaget, og dermed må være mye borte fra gården på Voss. Der driver han melkeproduksjon, oppdrett av kaldblodshester og har 22 vinterfôra sauer for å utnytte fjellbeitene sine. Alle tre produksjonene er viktige for ham, men han innrømmer at det nok er hestene som står hjertet hans aller nærmest. Melkeproduksjonen er hovedbærebjelken, men sauene er viktige, fordi vekseldrift gir bedre utnyttelse av beitene. Dessuten har gården hans gode fjellbeiter. Krevende å pendle mellom Voss og Oslo Han har en fast ansatt på gården, men det blir mye gårdsarbeid på ham selv når han er heime, og mye merarbeid på familien. Og når man pendler fra Voss til Oslo, går mye tid med til selve reisingen. Alt i alt måtte det grundige vurderinger til før han bestemte seg for å stille til gjenvalg til ledervervet også i år. Lov å tjene penger En annen utfordring for landbruket er at mye dyrkingsjord blir liggende ubrukt i enkelte distrikter, fordi bestrebelsene etter stadig større enheter har gått ut over lønnsomheten. - Jeg tror at en del bønder har sett for lite på ressursgrunnlaget de rår over. Mange og små teiger som følge av utvidelse av gårdsbrukene har gitt lang kjøring og økte kostnader. Mange er frustrerte over at gården deres ikke er tilpasset strukturutviklingen. Dette øker inntektsforskjellene i næringen. Jeg tror at vi må se enda mer på dette med å være en god bonde. Da er ikke poenget om du er stor eller liten, og det går ikke ut over solidariteten i næringen. Det viktige er at hver enkelt klarer å utnytte alle de ressursene vi har, og at vi er gode på kvalitet. Det må være lov å være dyktig og tjene penger, og til å bli stadig bedre, sier lederen i Bondelaget. Fagbrev et blindspor Han tror ikke dermed at det vil komme krav om fagbrev i landbruket. Det ville etter hans mening være et blindspor. I stedet vil det komme et kompetansekrav. I dag er det mange som ikke har landbrukskompetanse i bunnen for arbeidet som bonde. Derfor er det en viktig oppgave for Norges Bondelag å legge til rette for at alle får en basiskompetanse. Flere og flere unge må penses inn på naturbruk i videreutdanningen. Bondelaget samarbeider med Norsk Bonde- og Småbrukarlag i et prosjekt for dette. Partiene blir utfordret Foran årets stortingsvalg vil Bondelaget gå gjennom alle partiprogrammene, og utfordre hvert parti på hva programmet deres vil bety for landbruket. - Vi er uenige med noe i alle partiene, sier Bjørke. Men når Stortinget er valgt, må Bondelaget ifølge lederen samarbeide med den regjeringen som blir resultatet, selv om Bjørke innrømmer at han ikke liker tanken på at det i år kan bli en blå-blå regjering. Frykter en blå-blå regjering Vervet som leder i Bondelaget medfører stor innsats i Oslo og rundt om i landet. Bjørkes avkobling fra stress er å komme heim på gården og arbeide fysisk med å være praktisk bonde, og å komme seg til fjells både sommer og vinter. Spennende nisjeutvikling - Du vil styrke kornsektoren hva synes du om norsk øl? - Vi har tradisjon for å brygge øl på Voss, så jeg FORTSATT KANALISERING: Bondeleder Bjørke tror ikke prioritering av grovfôrbasert kjøttproduksjon sammen med kornproduksjonen vil rokke ved kanaliseringspolitikken (Foto: Jon Lauritzen) synes norsk øl er godt. Jeg synes det er fint at det er kommet mange gode mikrobryggerier i Norge, med gode, varierte produkter. Det er naturligvis synd at råstoffet ikke er norsk, men en del sortsforsøk med bygg for å få maltkvalitet som passer til ølbrygging har dessverre hittil ikke gitt gode nok resultater. Generelt har det skjedd mye spennende og positivt i Norge med norske nisjematprodukter med norsk drikke til. Heldigvis ikke bare alkoholholdig. Det er viktig med alternativer, sier Nils T. Bjørke, som gleder seg over et mer og mer omfattende direktesalg av spesialiteter, ikke minst gjennom Bondens Marked. - Men vi ser likevel at dagligvarekjedene gir større og større skjevfordeling i verdikjeden, og fortsatt styrer matmangfoldet. Her er det behov for et regelverk, sier lederen i Norges Bondelag. Nils T. Bjørke Født Eier og driver gården Bjørke på Voss, en av tre gårder med samme navn i området. Gården har 200 dekar, pluss noe leiejord, til sammen litt under 300 dekar. Driftsgrunnlag melkeproduksjon, hesteoppdrett og sauehold liter i melkekvote, 6-8 kaldblodshester, 3 føll fra i fjor. 22 vinterfôra sauer. Tre år på rad uten tap av sau. Ingen rovdyrplager i området. T-en i navnet står for Torsteinson et mellomnavn han har tatt etter faren for å skille seg ut fra to andre Nils Bjørke på Voss. Han er stolt av at T-en er kommet med i passet hans også, selv om det ikke er tillatt med initialer i pass. Bonde fra Agronom fra Voss jordbruksskule. Maskinkurs Voss jordbruksskule. Varaordfører Norges Bygdeungdomslag Nestleder Voss Bondelag Leder Voss Bondelag Styremedlem Hordaland Bondelag Leder Hordaland Bondelag Styremedlem i Innovasjon Hordaland Styremedlem Norges Bondelag fra nestleder Norges Bondelag Leder Norges Bondelag fra

4 - Næringsmiddelproduksjonen har stor egenverdi NHO Mat og Landbruk ønsker å påvirke landbrukspolitikken. Den ett år gamle arbeidsgiverorganisasjonen NHO Mat og Landbruk har som klart mål å påvirke landbrukspolitikken. Budskapet er at det er viktig å se egenverdien i norsk næringsmiddelproduksjon. Jon Lauritzen Norske forbrukere er kvalitetsbevisste EGENVERDIEN: - Det har stor betydning for oss hvem og hvor mange medlemmene våre representerer, fordi en viktig del av jobben vår er å få politikerne og resten av samfunnet til å se egenverdien av norsk næringsmiddelindustri, sier administrerende direktør Gaute Homb Lenvik i NHO Mat og Landbruk. (Foto: Jon Lauritzen) - Regjeringens matmelding fra desember 2011 var god, men sett i ettertid kom nok næringsmiddelindustriens egenverdi for lite fram. Målene er gode: Norge skal selv ta økte markedsandeler som følge av økt befolkning. Men det skjer ting ute i verden det går fra overskudd av mat til underskudd mange steder. Dette slår ut mange steder i Europa, men mest i Norge. Vi har fått underdekning av storfekjøtt. Dessuten burde matmeldingen tatt opp de store utfordringene i kornsektoren. Jeg er litt usikker på om den gamle landbrukspolitiske medisinen er den beste for de nye utfordringene. Vi er etter min mening ikke inne i en trend, Ikke gammel medisin for nye utfordringer men i et tidsskifte, sier administrerende direktør Gaute Homb Lenvik i NHO Mat og Landbruk. Han vet bedre enn de fleste hvordan Matmeldingen ble til, ettersom han da var ansatt i Landbruks- og matdepartementet, og selv skrev noen av kapitlene. Organisatorisk Kinderegg Da Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) slo seg sammen med NHO Mat og Bio til NHO Mat og Landbruk fra 1. januar 2012 var det også et tidsskifte for medlemmene av LA. Deres arbeidsgiverorganisasjon fram til da skulle bare befatte seg med tariffspørsmål og arbeidsrettslige saker. Det var opplest og vedtatt at de faglige organisasjonene i landbruket skulle ta seg av næringspolitikken. Nå fikk de en arbeidsgiverorganisasjon som arbeider aktivt på dette feltet også. Et slags tre-foren Kinderegg. NHO Mat og Landbruk har nemlig tre hovedoppgaver: Arbeidsrettslige saker, tariffspørsmål og næringspolitikk. Dermed har Norgesfôr fått en enda mer slagkraftig samarbeidspartner i arbeidet for bondens og landbrukets beste, fordi Mat og Landbruk ser alle de tre arbeidsområdene i sammenheng. - Den største utfordringen for medlemmene våre er å møte den nye virkeligheten de har rundt seg. Norsk næringsmiddelindustri er nødt til å ha norske råvarer. Det blir for dyrt å importere alle råvarene. Vi må sikre norsk volum i primærproduksjonen. Norske forbrukere er kvalitetsbevisste og utmerker seg ved å kjøpe det som er godt og trygt. Nå gjenstår det å se hvordan utviklingen i dagligvarekjedene vil påvirke industrien og den norske primærproduksjonen, sier Lenvik. Strateg i kulissene Han har solid bakgrunn for meningene sine: Slektsrøtter i småbruket Lenvik i Lenviksmarka sør for Harstad, drevet av bestefaren. Oppvekst på Røros med en reindriftsagronom/lappefogd som far og mor fra en gård på Toten, datter av reindriftsprofessor Thor Homb ved den daværende Norges landbrukshøgskole, nå Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Cand. agric-grad innen økonomi og ressursforvaltning fra UMB. Deretter har han hatt flere stillinger i den sentrale landbruksadministrasjonen og en forskerstilling ved Handelshøyskolen BI. Da han ble ansatt som administrerende direktør i NHO Mat og Landbruk i juni 2011, var han konstituert ekspedisjonssjef i Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk i Landbruks- og matdepartementet. Tilsammen har dette gitt ham såvel bred kunnskap om landbruket som et svært stort kontaktnett. Likevel vet langt fra alle ute i næringen hvem han er. - Det er vel fordi vi byråkrater vanligvis holder oss i bakgrunnen for politikerne, mener han. Den landbrukssektoren han etter eget sigende har arbeidet minst med, er internasjonale forhold. - Pluss grøntsektoren. Det var ikke mye gartnervirksomhet på Røros. Dette er nok det feltet der jeg har mest å lære, og jeg går i en god skole i så måte i denne jobben, konstaterer han. Savner FK Agri Nå leder han en organisasjon med om lag 820 medlemsbedrifter/-organisasjoner, med til sammen litt under ansatte. Dermed er NHO Mat og Landbruk den 8. største organisasjonen under NHO-paraplyen. Alle de tunge organisasjonene i landbrukssamvirket er nå samlet under Lenviks vinger, unntatt Felleskjøpet Agri, som valgte å gå inn i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Det synes Lenvik er synd. Han klarer ikke å finne noe FK Agri og Mat og Landbruk er uenige om. - Det har stor betydning for oss hvor mange og hvem vi representerer. Vi har gått fra å være liten til å bli den minste av de største. Det fører til langt større innflytelse enn før, både internt De fleste har de samme utfordringene og eksternt. Vi får en mer tydelig stemme utad, sier Gaute Lenvik, og slår fast at når man arbeider med industrileddet i verdikjeden, er utfordringene veldig like for medlemmene, enten de er organiserte som aksjeselskaper eller samvirkeorganisasjoner. Ingen EU-krangel Norges forhold til EU er ikke noe stridsspørsmål internt i organisasjonen hans. - NHO Mat og Landbruk har vært tydelige på at vi sier nei til norsk EU-medlemskap. Vi er en autonom forening, og har full aksept for at vi er de eneste i NHO-huset med dette standpunktet, sier direktøren. Organisasjonen sa ja da Norge i fjor innførte høyere tollsatser for en del EU-oster. - Vi mener at denne endringen var berettiget. Norsk næringsmiddelindustri er helt avhengig av et livskraftig norsk landbruk som kan levere store volum, det norske landbruket er avhengig av importvernet. Både EØS-avtalen og WTOs regelverk gir oss både rett og plikt til å beskytte vårt eget næringsliv, konstaterer Lenvik. God attest til bonden Med jevne mellomrom er norske arbeidsgiveres behandling av utenlandske arbeidstakere et debattema i mediene. Det gjelder også arbeidstakere i landbruket. Gaute Lenvik gir bøndene god attest som arbeidsgivere. - Den norske bonden har lang tradisjon med å ha arbeidstakere, også fra utlandet. Det ligger i bondens kultur å være arbeidsgiver. I dag gjør lønns- og kostnadsnivået og økende mangel på norsk arbeidskraft at man må hente stadig flere ansatte fra utlandet. Jeg oppfatter landbruket som svært profesjonelt på dette området. Det finnes få dårlige eksempler. Dette bekrefter hvor gode flertallet av arbeidsgiverne er. Og en av oppgavene våre er å bidra til stadig økt kompetanse på dette feltet, fordi dette er i landbrukets egen interesse, sier han. Realpolitikken teller Lenvik har ingen synspunkter på Mat og Landbruks vegne på sannsynligheten for et mulig regjeringsskifte etter årets stortingsvalg. Organisasjonen hans har ingen rolle i valgkampen. - Vi er opptatt av å samarbeide med enhver regjering, til beste for norsk næringsmiddelindustri. Vi må konsentrere oss om realpolitikk, og det er noe annet enn valgkampspråket. Jeg opplever at samtlige politikere er ekte opptatt av det de jobber med, og Må samarbeide med enhver regjering VIKTIG SAMARBEID: I NHO Mat og Landbruk har Norgesfôr fått en enda mer slagkraftig samarbeidspartner i arbeidet for bondens og landbrukets beste. da blir ikke ideologiske forskjeller så tydelige. Alle forstår at næringsmiddelindustrien er et system som hele tiden må ha en viss dynamikk, sier han. Lenvik hadde ingen problemer med å gå over fra regjeringsapparatet til en næringslivsorganisasjon. - Det er veldig nyttig å ha kjennskap til hvordan beslutningene blir tatt når du kommer utenfra og skal påvirke dem. Jeg skulle bare ønske jeg hadde visst noe mer om virkeligheten i næringen da jeg arbeidet innenfor byråkratiet, sier han. Ryktet om at han har et svært stort kontaktnett kommenterer han slik: - Jeg har mange samtalepartnere og mange som gir meg råd. Det er en styrke. Fleksibel administrasjon Den administrative staben hans teller totalt 16 personer, inkludert noen få prosjektansatte. Fem av staben er skarpskodde jurister. Lenvik gir ros til medarbeiderne for at de er fleksible og villige til å jobbe veldig intenst i perioder hvor det er nødvendig. Hans egen metode for å stresse ned i travle perioder, er fysisk utfoldelse i naturen. - Jeg har tatt meg mange løpeturer på gode problemer, og har faktisk løpt med notisblokk. Løping er god terapi. Jeg har dessuten god evne til å koble av heime med ungene våre. Og ettersom jeg er gift med en landskapsarkitekt, blir jeg ofte satt til praktiske oppgaver heime, sier han. - Med den brede bakgrunnen du har, hva er din mest unyttige kunnskap? - Det er vel min kunnskap om og interesse for gamle engelske motorsykler, spesielt Triumph. Og hvis du spør om hvor jeg er mest unyttig, så er det nok på kjøkkenet, sier Gaute Homb Lenvik. Gaute Homb Lenvik Født 1971 på Røros. Ansatt i NHO Mat og Bio, nå NHO Mat og Landbruk, fra 1. januar Utdannet cand. agric innen økonomi og ressursforvaltning fra Universitetet for miljø og biovitenskap, med tilleggsutdannelse fra Edith Cowan University, Western Australia, og IMD, Sveits. Yrkeserfaring fra Omsetningsrådet, Handelshøyskolen BI, og Landbruks- og matdepartementet. Siste stilling før stillingen som administrerende direktør i NHO Mat og Landbruk var som konstituert ekspedisjonssjef i Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk i Landbruks- og matdepartementet. 6 7

5 Glutellac Flytende elektrolytt til kalv Enkel behandling av diaré Unik sammensetning Genial forpakning Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon ( Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf ) Vår & Sommer RAMBO ugrasmiddel konsentrat KLERAT muse- og rottemiddel Tillat brukt ved total ugras-bekjempelse på grus- og helleganger, uteplasser, veier, langs gjerder o.l. samt mot torugras under fruktog prydtrær og under pryd og bærbusker o.l. Virksomt stoff: Glyfosat 120 g/liter. den velkjente blå firkantete voksblokken Bekjemper rotter og mus i f.eks. en åtestasjon eller hengt direkte opp i kloakkavløpet. Tåler fuktighet. Trinol turbojet mot fluer og veps Gjeteren AS har siden 1939 produsert gjerdeapparater her i landet og gjør det fortsatt. I tilegg til det meste innen strømgjerder fører vi en rekke andre produkter til landbruket. Ta en titt på for ytterligere informasjon,og priser. Eller ta kontakt med oss for din nærmeste forhandler på tlf: Fra 1090,- + mva. meget effektiv og mye for pengene JET forstøverdyse gir fin forstøvning. Dråpene «henger» lenge i luften. Øyeblikkelig virkning NORMIN AS GJETEREN AS Høst &Vinter Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Telefon: E-post: firmapost@normin.no en ledende leverandør i landbruket 1363 inkl.mva Gjeteren AS Tlf : PB 134, 1334 Rykkinn. Norgesformagasin 2011.indd 1 Kjop Farm o San Healt Care products via Norgesfor medlemmer og forhandlere det originale tilskuddsfôret Kan kjøpes hos alle Norgesfôrmedlemmer og forhandlere :47:55 Nu finns Sveriges mest sålda kaninfoder även i Norge! Nu byter vi namn till Stigtomta Kvarn Tlf Tel Breddeleverandør av utstyr, rekvisita og deler til det nordiske landbruket: Kvalitetsfôr Elektriske artikler Festeartikler og tekniske artikler Fjøs, husdyr og gjerde Hus, hage og leketøy Jordbearb. og gjødselhåndtering Kjemi, maling og tilbehør Klær, sikkerhetsutstyr og pers.pleie Korn-og fôrbehandling Kraftoverføring Slanger, vann og koblinger Traktor og tilhenger Treskere og grasbehandling Verktøy, verksted og lagerinventar Kvalitetsfôr fra Skandinavias største produsent Utvalgte råvarer med balansert sammensetning Riktig forhold mellom protein, fett og karbohydrater Riktig mengde vitaminer Høy fordøyelighet og god smak Produktvarianter tilpasset aktivitet, alder og helse Doggy Hundesnacks, pose 175 g KATTY fôr til katt w w w. n o rg e s fo r. n o 8 Se alle Grenes varer på - Tlf SPØR ETTER PRODUKTENE I NORGESFÔR-BUTIKKEN! - Så er du i trygge hender 9

6 Norgesfôr ekspanderer i Østfold Østfold er Norges nest største fjørfefylke etter Rogaland og 6. største husdyrfylke målt i kraftfôrvolum. Norgesfôr-bedriftene Øst, Råde og Mysen har til sammen rundt 50 % kraftfôrandel i fylket. Gjennom Norgesfôr Øst sin virksomhetsoverdragelse av Trøgstad Kornsilo og Mølle SA, styrker Norgesfôr ytterligere sin markedsposisjon i korn- og fjørfefylket Østfold. Erik Harsem, Norgesfôr AS EFFEKTIVITET: Mer rasjonell produksjon og transport, er noen av de effekter virksomhetsoverdragelsen skal gi, sier fra v. styreleder Norgesfôr Øst Thorer Krosby, daglig leder Norgesfôr Øst Gulbrand Eng og styreleder Trøgstad Kornsilo og Mølle SA Ole Haakaas ERFARING: Kraftfôransvarlig Trøgstad Kornsilo og Mølle SA, Tor Birkemo, har bredere erfaring fra bransjen enn de fleste, noe som hele Norgesfôr-kjeden vil dra nytte. KONKURRANSE: Det er viktig at det er konkurranse innen korn, kraftfôr og driftsmiddelsektoren, mener fra v. styreleder Trøgstad Kornsilo og Mølle SA Ole Haakaas, daglig leder Norgesfôr Øst Gulbrand Eng og styreleder Norgesfôr Øst Thorer Krosby 10 Norgesfôr Øst, med den juridiske betegnelsen Østmøllene AS (ØM), har overtatt andelene i Trøgstad Kornsilo og Mølle SA (TKM). Som oppgjør får andelseierne i Trøgstad eierandeler i ØM og styreplass. TKM har frem til nå hatt samarbeid med Fiskå Mølle AS og før dette Felleskjøpet. Rasjonaliseringseffekt Thorer Krosby er melkeprodusent og styreleder i Norgesfôr Øst. Egg- og kornprodusent Ole Haakaas er styreleder i TKM. De sier seg begge godt fornøyd med det som nå gjennomføres. Som gårdbrukere kjenner de daglig på kroppen den økonomiske utviklingen i landbruket. Dette gjenspeiler seg også i landbrukets bedrifter sier de to. Mer rasjonell produksjon og transport, er noen av de effekter virksomhetsoverdragelsen skal gi. Også en effektivisering av administrasjonen er forventet. Tett oppfølging og høy servicegrad mot våre kunder, er noe som fortsatt vil ha høyeste prioritet legger de til. Et riktig valg For andelseierne ved TKM var Norgesfôr Øst et naturlig førstevalg, forteller styreleder Haakaas. Ja, det var faktisk fire bedrifter som ønsket en løsning sammen med oss. For våre eiere var fortsatt drift både i mølla og kornmottaket avgjørende. Styret la vekt på at prosessen skulle være demokratisk og åpen, uten føringer fra styret. Nå i ettertid har vi en god følelse for at vi har gjort et riktig valg. Norgesfôr Øst er en ryddig bedrift å forholde seg til, og eierskapet bedriften har i Norgesfôr AS er også en trygghet for at fôrutvikling, innkjøp, kvalitetssikring og andre felles oppgaver blir ivaretatt på en god måte, legger Haakaas til. Det er viktig at det er konkurranse innen korn, kraftfôr og driftsmiddelsektoren, er de to gårdbrukerne enige om. Og ikke minst er det viktig å opprettholde lokale bedrifter med de fordeler dette gir. God styring på og bruk av det lokale kornet er viktig både for dyra, miljøet og økonomien. Krosby føyer til at også i Norgesfôr Øst er gårdbrukerne som eier bedriften, fornøyd med resultatet. Haakaas gir uttrykk for at på fagmøtene som er avholdt for TKM sine kunder, har husdyrprodusentene gitt mange positive tilbakemeldinger på endringene som nå blir gjennomført. Spesialisering av anlegg Med produksjon på anleggene i Trøgstad, Aurskog Høland og Ørje, har vi stor fleksibilitet og muligheter for spesialisering, forteller daglig leder ved Norgesfôr Øst, Gulbrand Eng, som selv har arbeidet hele sitt yrkesaktive liv i korn- og kraftfôrbransjen. Eksempelvis kan det komme nye krav fra Mattilsynet om separat produksjonslinje av fôr til drøvtyggere. Da vil fleksibiliteten komme godt med forteller han. Generelt er Trøgstadanlegget i god teknisk forfatning, men enkelte investeringer vil bli gjennomført opplyser Eng. God fagkompetanse Eng gir uttrykk for at TKM har flere dyktige medarbeidere. Kraftfôransvarlig Tor Birkemo er en av disse. Sammen med Sven Husebråten og Trond Sætra stiller vi nå et solid lag i forhold til det kraftfôrfaglige arbeidet forteller han. Birkemo har bredere erfaring fra kraftfôrbransjen enn de fleste, noe som hele Norgesfôr-kjeden også vil dra nytte av forteller Eng. Sammen med spisskompetansen fra Norgesfôr AS, skal vi bli vanskelig å slå på dette området gir han uttrykk for. Kontraktproduksjon av fôrhvete I Norgesfôr Øst har vi alltid gått nye veier for å komme markedets behov i møte forteller Eng. Med stor fjørfeproduksjon er en av utfordringene vi har å skaffe tilstrekkelige mengder hvete til ønsket kvalitet. Fremover vil vi prøve ut en begrenset kontraktproduksjon av fôrhvetedyrking forteller han. Vi ønsker å gjøre erfaringer med ulike sorter. Erfaringer dyrkerne gjør blir viktig skal vi lykkes med dette, sier Eng. Etter snart 40 års drift av Lekum Mølle i Eidsberg, har familien Lundeby solgt virksomheten til Norgesfôr Mysen. Dagens leder, Halstein Lundeby, vil fortsatt ha ansvaret for driften av anlegget i tillegg til nye oppgaver for sin nye arbeidsgiver. Erik Harsem, Norgesfôr AS Daglig leder ved Norgesfôr Mysen, Ketil Trømborg, forteller at andelseierne ved Mysen Kornsilo og Mølle SA, som det juridiske navnet er, er godt tilfreds med det nye eierskapet. Kraftfôrproduksjonen ved Lekum vil bli overført til Mysen, og vi oppnår derved en rasjonaliseringseffekt forteller Trømborg. Kornmottaket ved Lekum vil bli opprettholdt forteller han. Veiskille for mølla For familien Lundeby var en avklaring av møllas framtid viktig. Halstein Lundeby driver i tillegg til Lekum Mølle, også gårdsbruk rett ved mølla med gris og korn. Etter hvert innså vi at mølla ble for liten. Administrative oppgaver man Krevende framover Både utviklingen i landbruket, tøffere konkurranse og samordning av de to virksomhetene, vil være krevende. Økonomien i korn- og kraftfôrbransjen er utfordrende og lønnsomheten er viktig å lykkes med. Men dette tror vi at vi skal greie gjennom de grep vi nå gjennomfører avslutter de tre Østfoldingene. Norgesfôr Mysen kjøper Lekum Mølle GOD SERVICE: - Vi vil fortsatt være opptatt av å yte god service til kundene våre, sier Halstein Lundeby, Lundeby Mølle (til v.) og daglig leder Norgesfôr Mysen, Ketil Trømborg foran Lekum Mølle i Eidsberg. har enten man er stor eller liten, ble stadig mer krevende forteller han. Vi er opptatt av god service til kundene våre. Så langt har jeg ikke fått noen negative tilbakemeldinger på endingene som gjennomføres. Det blir viktig fortsatt å opprettholde høy servicegrad, avslutter Lundeby. Fagkompetanse tilføres Lundeby har arbeidet i familiebedriften i 15 år. Som Ås-utdannet arbeidet han før dette noen år i Øvre Østfold Forsøksring. Hans solide og brede erfaring er noe vi vil få god nytte av fremover legger Trømborg til. Omsetning av såvarer, plantevern og gjødsel, er noe vi satser på ved Norgesfôr Mysen, i tillegg til stort kornmottak og kraftfôrproduksjon. Norgesfôr-medlem Norgesfôr Mysen kom med i Norgesfôr for et par år siden forteller Trømborg. Før dette hadde vi samarbeid med Fiskå Mølle AS. Basert på den brede plattform medlemskapet i Norgesfôr representerer, valgte vi denne løsningen forteller Trømborg. Og dette har vi ikke angret på; Gjennom utfordringene norsk landbruk står ovenfor, er det viktig at vi som frittstående aktør søker et felleskap slik Norgesfôr kan tilby. For korn har vi kornavtale med Strand Unikorn AS. Dette samarbeidet fungerer bra. Vi samarbeider også en god del med flere Norgesfôr-bedrifter i regionen, og vi drar god nytte av den spisskompetansen Norgesfôr AS kan tilby, avslutter Trømborg. 11

7 Plantevernmidler nyheter og endringer 2013 Til sesongen 2013 er det fire nye plantevernmidler som er godkjent for yrkesmessig bruk. To av dem kom på slutten av forrige vekstsesong, men vi velger å ta de med nå som en nyhet. Det er gjort noen bruksendringer og nye doseringstilpasninger som gir nye anbefalinger. Det er også noen nye off-label registreringer, spesielt innenfor yrkeshagebruk. Svein Bovim, Norgesfôr AS Det kommer flere nye og spennende anbefalinger for Dispensasjoner og endringer underveis i vekstsesongen vil fortløpende bli lagt ut. Dette gjør det nødvendig for den enkelte plantedyrker å følge med for og holde seg oppdatert. Følg med på PREPARATER MED ENDRINGER FRA Cerone Utvidet bruksområdet med tynning i pære. Behandlingsfrist i korn er 8 uker Centium 36 CS Utvidet bruksområde med rotpersille, knollselleri, raps og rybs Confidor WG Redusert bruksområde. Oppal av kål ikke lenger tillatt Pirimor Fra er Pirimor bare tillatt i veksthus og brukes iht. ny etikett PREPARATER SOM ER UNDER UTFASING Apollo 50 SC Siste salgsår er Siste bruksår er 2014 Mogeton Siste salgsår er Siste bruksår er 2014 Optica Combi Er erstattet av Duplosan Super. Siste bruksår 2013 Zenit Siste salgsår Siste bruksår 2014 Maxim 100 FS (inneholder 100 g fludioksonil per ltr.) Avgiftskl.: 1 MILBEKNOCK (inneholder 9,3 g milbemektin per ltr.) Avgiftskl. 3 PISTOL (inneholder 40 g diflufenikan g glyfosat per ltr.) Avgiftskl. 3 TALIUS (inneholder 200 g prokvinazid per ltr.) Avgiftskl.: 3 Maxim er et flytende soppmiddel med kontaktvirkning til beising av settepotet for bekjempelse av svartskurv, sølvskurv og svartprikk samt tilleggseffekt på flatskurv. Settepotetene kan behandles på rullebord ved innlagring, i forbindelse med sortering eller ved klargjøring før setting om våren, samt på setteren ved setting. Utføres beisingen rett etter opptak vil Maxim 100 FS også hemme infeksjon av viktige lagersykdommer som fusarium, foma, sølvskurv og blæreskurv. For å få god effekt er det viktig at midlet doseres korrekt og fordeles jevnt på knollene. Knollene skal være mest mulig frie for jord. Ved beising for videre lagring er det viktig med rask opptørking etter behandling. Kan blandes med Prestige. Selges i 5 liter kanne og lagres frostfritt. Sikkerhetsavstand til vann er ikke relevant Behandlingsfrist er ikke relevant Aktuell dosering: Rullebord 250 ml ml vann per tonn settepotet Setteren 250 ml liter vann per tonn settepotet Milbeknock er et selektivt middel til bekjempelse av spinnmidd, dvergmidd (bl.a. skuddtoppmidd, cyclamenmidd), frukttremidd, jordbærmidd og minerfluelarver og er tillatt i eple, pære, jordbær på friland, i plasttunnel og i veksthus, prydplanter i grøntanlegg og i veksthus og i planteskoler utendørs. Milbeknock er ikke systemisk i plantene, men transporteres i bladverket, fra den ene til den andre siden (translaminær). Milbeknock har virkning mot samtlige stadier fra egg til voksen midd. Preparatet virker raskt ( knock-down effekt) samt god langtidsvirkning. Effekten er ikke spesielt temperaturavhengig og preparatet er skånsomt ovenfor visse nytteinnsekter, men rovmidd påvirkes vesentlig. Milbeknock er giftig for bier og må ikke brukes i blomstrende kulturer. Ensidig bruk av preparatgruppe med samme virkningsmekanisme kan utvikle resistens eller nedsatt følsomhet. Klebemiddel kan tilsettes sprøytevæska, når det er vanskelig å fukte bladene. Plantetoleranse: Milbeknock er generelt et skånsomt middel, og er testet i mange arter og sorter uten skade. Selges i pakningsstørrelse 1 liter og lagres tørt og kjølig, frostfritt. Avstand til vann er 20 m for jordbær og 30 m for prydplanter. Aktuell dosering er inntil 2 x 115 ml i 100 l vann. Bruk 50 l vann pr. 100 m rad. Pistol brukes på arealer hvor ett- og tofrøblada ugress ønskes fjernet, og hvor arealet skal forbli en ren flate fri for ugress i opptil 4 måneder. Tillatt brukt på ikke-spiselige vekster i planteskoler, juletrefelt, langs jernbaner, industrielle områder, gårdsplasser og udyrkede arealer. Pistol består av virkestoffene diflufenican og glyfosat. Diflufenican er et jordvirkende middel som legger seg som en tynn film på jordoverflaten og hindrer oppspiring av ugress. Glyfosat tas opp gjennom bladene og transporteres til vekstpunktene og ned til røttene i løpet av 10 dager. Kombinasjonen av disse 2 virksomme stoffene gjør at Pistol både er et totalugressmiddel mot allerede eksisterende ugress, men også et langtidsvirkende ugressmiddel mot ugress under oppspiring. Preparatet brukes på små ugressplanter om våren. Det er viktig å merke seg at midlet er til totalugress-bekjempelse av både tofrøblada planter og grasarter. God langtidseffekt oppnås blant annet mot åkersennep, stemorsblom, åkersvineblom, klengemaure, geitrams, åkerminneblom, vassarve, gjetertaske, balderbrå, svinemelle, hønsegras, raps, engsyre, rødtevetann, kornvalmue og veronika. God langtidseffekt mot grasartene oppnås blant annet mot åkerreverumpe, kveke, burot, raigras og åkerkvein. Dessuten bekjemper glyfosat-delen også bringebær og bjørnebær. Nedvisningen kan ses etter 1 til 2 uker. Selges i pakningsstørrelse 1 ltr. og lagres frostfritt. Sikkerhetsavstand til vann 30 m Aktuell dosering: Marksprøyte: 310 ml i liter vann per daa. Ryggsprøyte: 31 ml i 2,5 10 liter vann per 100 m2. Talius er et soppmiddel til bruk i bygg, hvete, rug, triticale, havre og grasfrøeng for bekjempelse av mjøldogg og har en viss virkning mot kronrust. Lokalsystemisk virkning med translaminær transport gjennom bladet. Preparatet påvirker sporevitaliteten og sporespiringen så hyfene ikke trenger inn i bladet og får etablert et angrep. Talius påvirker videre plantens eget forsvar til aktiv bekjempelse av mjøldoggen. Preparatet sprøytes ut forebyggende før sykdommen har etablert seg. Hvis mjøldoggen er vell etablert, skal Talius blandes med en egnet partner med kurativ effekt. Talius virker ofte forsterkende på andre produkter. Talius som sprøytes korrekt i full dose har forebyggende virkning i opptil 6 uker. Produktet er regnfast når det har tørket inn på bladene, ca. ½ - 1 time etter sprøyting. For å unngå utvikling av resistente sykdommer, bør Talius sprøytes ut i blanding med et annet soppmiddel med annen virkningsmekanisme eller i et program hvor andre produkter med forskjellig virkningsmekanisme inngår. Blandbarhet: Blandingspartnere er Acanto, Acanto Prima, Comet Pro, Proline og Stereo. Kan også blandes med ugrasmidler, skadedyrmidler, vekstregulatorer og enkelte bladgjødslingsmidler. Det bør ikke blandes mer enn 2 preparater. Selges i pakningsstørrelse 1 ltr. og lagres frostfritt. Sikkerhetsavstand til vann er 5 m Aktuell dosering: 25 ml per daa. Behandligsfrist: 5 uker 12 13

8 Tilbake til Dalebakken Kjøp av kraftfôr står sentralt for svineprodusenter, og som regel har kundene to konkurrerende leverandører der pris og kvalitet er avgjørende. De fleste tar runder for å teste ut kvalitet og lønnsomhet fôrleveranser. Pål Skjerve i Verdal samarbeider med to andre svineprodusenter når det gjelder innkjøp. Etter et halvt år hos konkurrenten har de igjen kommet tilbake til Norgesfôr Dalebakken i Ørland. Arne Brunes AKTIVT MILJØ: Det er mange aktive svineprodusenter i Verdal. Her smågriser i flere kulører. Pål Skjerve har vært Norgesfôr-kunde i alle år som svineprodusent, og går etter pris, som de fleste. - Vi ville prøve et par innsett hos konkurrenten og konkluderte med at det var like greit å være hos Norgesfôr Dalebakken. Derfor er vi nå tilbake. Vi synes at kontakten vi har med mølla i Ørland er svært god. De er små nok til å være god på direkte kontakt, og store nok til å være konkurransedyktig i bransjen, sier Skjerve. - Vi er vant til at kundene rullerer litt, det er noe av dynamikken i bransjen. Dette er en bekreftelse på at vi gjør mye riktig og det er artig å gi slike tilbakemeldinger til hovedkontoret i Oslo, sier Dorthe Bakken i Norgesfôr Dalebakken. Fleksibel på leveranse. Hver tredje uke fyller Pål Skjerve lagrene med svinefôr. 16 til 20 tonn blir da levert. - Vi er tre som bestiller sammen og oppnår derved en best mulig pris. Vi synes også det er kjemperadig med nettbestilling. Da kan vi sende mail når vi ønsker, og Dalebakken kan effektuere så snart de får anledning. I tillegg belønner de oss med 70 kr hver gang ved å bruket digitalt nett, skryter Skjerve. Skjerve bruker våtfôr og tilsetter vann selv. Fullt vogntog med 30 tonn leveranse går fra Ørland til Innherred hver dag. Noen dager kjører to biler. - I dag leverer vi 58 tonn. For å få fulle biler gir vi kundene tilbud om å fylle på siloen til den samme fremforhandlede pris. Jeg føler at logistikken fungere utmerket, beretter Dorthe Bakken. Hvis kundene ønsker det, har sjåførene noe plass til å ta med tilskuddsfôr sammen med den øvrige leveransen. Det er noe Skjerve, sammen med sine yrkesfeller, setter stor pris på. Fornøyde kunder et must Dorthe Bakken driver, sammen med søster Gro, familiebedriften i sjette generasjon. Deres far Morten Bakken var med i Norgerfôr fra den spede begynnelse i 1994, og er fortsatt aktivt med og fungerer som en slags mentor. Leveransene har for det meste foregått i nærområdet, Ørland, Bjugn og Åfjord. Etter at Norgesfôr Bolkan på Frosta ble kjøp opp av Felleskjøpet for noen år siden åpnet det seg et nytt marked på Innherred av gårdbrukere som ville fortsette som kunder hos Norgesfôr. - Vi fikk økt leveransene så å si over natten og omsetningen ble doblet de neste årene. Det var en utfordring for oss med personell og generasjonsskifte, men det har gått bra. Vi har fire sjåfører, fire i produksjon og totalt 13 ansatte. Uten å fremheve noen vil jeg allikevel si at vår selger, Jon Leirvik, gjør en utmerket jobb med kundekontakten. Bruker jungeltelegrafen Hver forsesong holder Norgesfôr Dalebakken et møte for kunder og andre interesserte. - Da henter vi inn fagkompetanse fra Oslo. Vi tror dette tiltaket betyr mye. For oss er det svært viktig å ta vare på kunden og at det gode budskapet sprer seg. Vi bruker ikke mye ressurser på reklame men alt må fungere fra A til Å, understreker Dorthe Bakken. Norgesfôr Dalebakken har bygd om kornmottaket i forbindelse med den store omsetningsøkningen og bruker gass til tørkeprosessen. 500 tonn kan gå gjennom tørka på et døgn. I hovedsak kommer kornet fra nærområdet. - Tidligere hendte det vi hadde overskudd av korn og leverte noe til Norgesfôr Røv i Surnadal. Nå må vi som regel spe på med noen lass innkjøpt, sier den yngste av søstrene Bakken. Investerte i lavkonjunkturtid Pål Skjerve tok over driften av heimgården i 2000 etter sin mor, og har hele tiden hatt kombinert besetning med svin. - Jeg har kombinertbesetning til konsesjonsgrensa, 50 årspurker og 1100 slaktgris. I 2006 bygde jeg ut driftsbygningen, og restaurerte den eksisterende. Bestemte meg da for å ta et løft. Det viste seg å være riktig tidspunkt. Kostnaden på alt kom den gang på 3,5 millioner kroner, og i dag måtte jeg ha plusset på et par millioner. Mange trodde KVALITET: Dorthe Bakken og Pål Skjerve sjekker kvaliteten på Ideal Junior. jeg tok feil valg da det var svært dårlige priser på den tiden. Men jeg fikk kjøpt inn gris rimelig og var allerede godt i gang med produksjon fra før, forteller Pål Skjerve, og legger til: - Det er fint å ha mor med til avløsing i fjøset, hun kan yrket til fingerspissene. Skjerve jobbet hos byggmester Grande før han tok over gården og har gjort masse selv i forbindelse med byggeprosessen. Stoler ikke på trøndersommeren Verdal er en kommune med stor aktivitet på kombinasjon gris og korn. Ca 70 produsenter er med i lokallaget i Nordsvin. Skjerve har 470 dekar korn, derav 140 på egen eiendom. -I fjor hadde jeg en del hvete men det var siste året. Nå blir det byggsortene Tiril og Tyra. I dette klimaet er det mer trygt. Jeg har ikke egen korntørke og er avhengig av å få levert direkte. I fjor ble det tresket på inntil 30 prosent, og vi hadde problem med å få levert. Kornmottakene måtte kjøre to runder for å få tørket ned nok, sier han. FORNØYD KUNDE: Pål Skjerve roser Dorthe Bakken i Norgesfôr Dalebakken for deres kundeoppfølging og kvalitet i alle ledd. Sjåfør Håkon Røstad fyller opp kraftfôrsiloen hos gårdbrukeren. TRIVES I YRKET: Pål Skjerve trives når han kan se gode resultat av egen produksjon

9 GODT HØNSEFÔR: Inne i hønsefjøset er det liv og røre og Thingelstad er tilfreds med alt innen driften med verpehøns. FENDT-ETUSIAST: Alle traktorene kommer fra den tyske produsenten, og det hører med til historien at Thingelstad har en veteranlastebil som er lakkert i de samme fargene. KORTREIST: Veldig ofte må Ole Petter Thingelstad fylle opp selvbetjeningsluka for daggamle egg. -Godt samarbeid gir gule plommer Ole Petter Thingelstad er en offensiv bonde på Norderhovd, ei halv mil sør for Hønefoss. Her bedrives produksjon av egg, korn, potet og gulrøtter i stor skala. Thingelstad er svært opptatt av kvalitet på sine produkter, der blant annet god gulfarge på eggeplommen er et must. Arne Brunes Sammen med sju andre i området startet Thingelstad med eggproduksjon i Produksjonen ligger på konsesjonsgrensa som er 7500 verpehøns. Før jul ble hønsehuset bygget om fra miljøbur til frittgående etter krav fra mottaker. I alle år de har drevet har verpefôret kommet fra Norgesfôr s anlegg på Jaren. - Vi har vært veldig godt fornøyd med fôret som har gitt svært fin plommefarge. Jeg synes at plommen i ferske egg skal ha en mørk gul innbydende farge. Etter hvert syntes jeg at fargen hadde falmet litt og i prat med de andre eggprodusentene i området kunne de også bekrefte at de hadde oppdaget det samme, sier bonden på Gusgaarden. Norgesfôr Hadeland tok tak Produsentene kontaktet fôrleverandøren på Hadeland. De 8 kan til sammen betraktes som tungvektere innen eggproduksjon i området. - Norgesfôr Hadeland tok straks tak i problemet, og gjorde nødvendige justeringer med verpefôret. Med god dialog har vi nå fått tilbake den mørkgule, friske plommefargen. Denne erfaringsutvekslingen var viktig for begge parter, sier Thingelstad og legger ikke skjul på at han er svært godt fornøyd med utfallet av henvendelsen om gusten plommefarge. Lokal leveranse ved like vilkår Ole Petter Thingelstad er en stor kornprodusent med en leveranse på 750 tonn hvete i 2012, produsert på et areal på 1450 dekar. Kornet er blitt levert de to siste sesongene til Norgesfôr Ringerikes Kornsilo. - Jeg liker å levere på nærmeste mottak, men ikke for en hver pris. Det er viktig at forutsetningene er like. Etter at frakttilskuddet på 4,2 øre per kg kom bort ble valget lokalt, før det leverte jeg til kystanlegget i Oslo. Jeg tørker alt kornet selv og har god lagringskapasitet. Det gjorde at jeg etter jul hadde mulighet til å levere 500 tonn til en bra pris. Vi kornprodusenter driver butikk og kan velge hvor vi vil levere varene. Jeg synes det er viktig og ikke å la følesene ta overhånd, men å gjøre de grep som gir best tall på bunnlinjen. Når det er sagt, ved like vilkår blir det lojalitet med lokal leveranse for meg, sier Thingelstad. Stor på potet I fjor ble ca 95 prosent av kornavlingen av matkvalitet. Året før var det så godt som motsatt med like stor prosent til fôrkvalitet. - Det viser hvor følsom produksjon av hvete kan være, men veldig artig når det slår til, framholder han. I tillegg til egg og korn er Gusgaardsbonden en betydelig aktør på potet og gulrot. Etter en del år med matpotet har han nå gått over til å ha hele produksjonen med fabrikkpotet tonn ble produsert siste år på 580 dekar areal. Potet og gulrot blir brukt som vekstskifte i kornproduksjonen. - I 2006 satte jeg opp et potetlager med tre celler. De tre cellene har hvert sitt ventilasjonsanlegg, noe som medfører at jeg kan styre temperatur og fuktighet individuelt i hver celle. Jeg kan også antigrobehandle for leveringe på våren, forteller han. Thingelstad viser stort engasjement i alt han driver med, og er stolt av å levere så mye mat til forbrukerne. - Jeg summerer for 2012, 2000 tonn potet, 750 tonn korn, 750 tonn gulrot, og 140 tonn med egg. Det gir 3640 tonn med mat, et gjennomsnitt på 10 tonn mat per dag. Det synes jeg gir en god følelse, konkluderer han. Mangfoldig bonde med mange meninger Viktig med flere valg Det er ikke bare på verpefôr Thingelstad er kunde hos Norgesfôr. - Mitt produksjonsvolum gjør at jeg trenger betydelig mengder med plantevernmidler. Der er Norgesfôr på Ringerike konkurransedyktige. Mitt fokus er på kortreist og synes ikke det bør være nødvendig å kjøre Norge rundt for å kjøpe og levere. Men det vil jeg si, at for oss bønder er det svært viktig at det finnes to valg. Det tjener alle på. Jeg syter ikke, og synes jeg har det veldig bra i hverdagen, men allikevel føler jeg at varene blir uforholdsmessig påplusset i pris fra produsent til forbruker. Poteten i en pose potetgull på 180 gram gir oss som råvareprodusent en inntekt på kr 1,36, forteller han. Norge bør ha råd til å verne dyrkajorda Fremføringa av ny E16 sør forbi Hønefoss har flere trassevalg. Det mest graverende av de alternativene Vegvesenet har lagt fram tar 490 dekar dyrket mark. Et annet og noe dyrere valg med en del tunnelgjennomføring legger 96 dekar matjordareal under asfalt. - Jeg synes Vegvesenet må tenke på at vi lever av maten jorda gir, og jeg synes ikke det er urimelig å øke regningen med 15 prosent ekstra på det alternativet som gir minst bortfall av dyrkajord. Norge bør ha råd til å velge det, et fremtidsrettet valg, sier han. Gir fulltidsarbeid til fem personer Ole Petter Thingelstad er utdannet finmekaniker med fagbrev, noe han ikke får så mye bruk for i det daglige. Men stell og vedlikehold av alt utstyr i bedriften krever nevenyttige hender. Fendt-entusiasten har mye trekkraft på gården og det har med årene blitt en betydelig maskinpark. - Jeg nytter maskinparken fullt ut det meste av året. Gården har fem årsverk. Jeg driver med brøyting og strøing om vinteren. På sommeren har jeg kantslått, feiing og bruvasking. Slik har jeg mulighet til å holde mange hender i arbeid. Skogeiendommen har jeg ikke drevet nevneverdig, men på kantene rundt jordene vil jeg ta unna alt buskas, noe som gir økt avling, og er økonomisk lønnsomt. Anfebaler biovarmeanlegg Det i utgangspunktet verdiløse virket blir omgjort til energi på gården. - Jeg har investert i et flisfyringsanlegg og alle gårdens bygninger får varme derfra. Investeringen er ganske stor men Innovasjon Norge er en betydelig støttespiller ved slike økonomiske løft. Det undrer meg at flere ikke griper denne muligheten til støtte som helt sikkert ikke varer evig. Jeg leier noen til å flise opp virke, og den kostnaden kommer på 6 øre pr KWh. Helt klart lønnsomt sett i forhold til en råvarekostnad jeg betrakter som gratis og gir et pluss i kornavling. Til korntørkeprosessen tilsetter jeg varmen fra en 100 kilowatt brenner, til forvarming av lufta til tørka. Med det sparer jeg 7 liter diesel i timen. Til biobrenselanlegget på gården trenger jeg rundt 400 m3 flis, forteller den 38 årige familiefaren på Gusgaarden. Viktig å få prøve på forhånd Ole Petter Thingelstad tok over driften av Gusgaarden ved millenniumskiftet etter sin far. Da hadde han vært med noen år i driften. - Jeg leide en nabogård på den tiden. Redskap fikk jeg låne heime og ellers hadde jeg frie tøyler i min drift. Det var godt å ha far til hjelp og støttespiller. Den tiden var svært lærerik og jeg vil anbefale andre som skal ta over slektsgården å leie et bruk og drive for egen regning før endelig valg om å ta over tas. Utviklingen i yrket kan lett sees vet at Thingelstad driver 17 tidligere selvstendige enheter. Kort sagt. Bonden på Gusgaarden er offensiv og søker hele tiden nye og lønnsomme sider ved driften. - Det er viktig at en kan ta litt risiko og tørre satse litt. Hvis jeg skulle vurdert noen annen produksjon i tillegg, hadde jeg trolig landet på ammeku, for det er betydelig underskudd på storfekjøtt nå

10 VitaMilk Kalv Ny melkeerstatning til kalv! Produsert i Norge Laget av norsk mysepulver Gir god tilvekst Kontakt din Norgesfôravdeling for nærmere informasjon. Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf GODT MOMMILJØ: Varmestabil, levende gjær i kraftfôret bidrar til optimalt vommiljø. Husk den viktige kalken! Vi leverer: kalkprodukter til landbruket i Norge dolomittprodukter ved behov for magnesium Bestill kvalitetsprodukter i dag: tlf eller bestilling@kalk.no Besøk våre nye nettsider på: Våre kvalitetsprodukter kan du kjøpe hos Norgesfôr Plantejord 50 liter Kvalitetsprodukter fra Kugjødselkompost 50 liter Dekkbark 50 liter Furubark Drøv: Suksess med levende gjær i kraftfôret Norgesfôr lanserte i august 2012 Drøv Fase 1 kraftfôr til høytytende kyr tilsatt varmestabil, vomspesifikk levende gjær (Saccharomyces cerevisiae CNCM I-1077). Bakgrunnen for valget baserte seg på solid internasjonal forskning, samt svært gode resultater fra egne forsøk under typisk norske forhold. Tilbakemeldingene lot ikke vente på seg: Mer melk og mer fett i melka!! Stine Gregersen Vhile, Norgesfôr AS Det økte behovet for melkefett i landet bidro samtidig til at TINE økte både kvoter og betalinga for fett. Resultatet for våre kunder: Mer penger inn ved bruk av levende gjær! På grunn av den tydelige effekten levende gjær i kraftfôret viste seg å ha, økte etterspørselen i markedet raskt. Flere av Norgesfôr sine medlemsbedrifter valgte derfor å tilsette levende gjær også i andre kraft- Drøv Genial: Nyhet i Drøv-sortimentet Norgesfôr tilbyr nå en ny blanding i Drøv- sortimentet til melkekyr: Drøv Genial. Blandingen er beregnet for de som ønsker høy ytelse, et høyt tørrstoffinnhold i melka og samtidig en økonomisk gunstig kraftfôrblanding. Drøv Genial har et høyt energiinnhold, moderat proteininnhold og inneholder råvarer som bidrar til optimalt vommiljø. fôrblandinger til melkekyr. I tillegg er nå levende gjær også fast komponent i kraftfôret til geit. Kan forklares fysiologisk Hva er det egentlig som gjør at vi får mer melk og mer fett ved bruk av varmestabil, vomspesifikk levende gjær i kraftfôret? Er det virkelig mulig å få mer ut av det samme fôret? Svaret er JA! Det hele kan forklares fysiologisk hvis vi dukker ned i vomma og finner ut hva som skjer der. Levende gjær har nemlig en bred virkningsmekanisme som bedrer vomfunksjonen og gir bedre utnyttelse av fiberet i grovfôret. Det er velkjent at mye grovfôr i rasjonen gir god eddiksyregjæring i vomma. Dette er viktig for fettprosenten i melka. Eddiksyre brukes i syntesen av melkefett, og er den dominerende syren ved nedbrytning av grovfôr. Mer ut av grovfôret Levende gjær i rasjonen til drøvtyggere har vist en økning i antall fibernedbrytende bakterier i vomma, og videre økt fordøyelighet av fiber. Dette er spesielt tydelig når grovfôret har et høyt innhold av tungt fordøyelig fiber (grovfôr med lavere energiinnhold). Levende gjær forbruker oksygen. De fibernedbrytende bakteriene er svært følsomme Spesielt kan det nevnes at roesnitter og levende gjær er to viktige komponenter som bidrar til dette. Et godt vommiljø vil gi god eddiksyregjæring, og videre en god produksjon av melkefett. Drøv Genial ble i høst utprøvd av Norgesfôr Orkla som et rimeligere alternativ for melkeprodusenter med ønske om høy ytelse og høyt tørrstoffinnhold i melka. I vår feltutprøving fikk vi svært gode resultater både i kombinasjon med godt grovfôr (høyt energiinnhold) og i kombinasjon med grovfôr som har et lavere energiinnhold (høyt innhold av ufordøyelig fiber, høy INDF). Også hvis sukkerinnholdet er lavt eller melkesyrenivået høyt i grovfôret på grunn av kraftig gjæring kan Drøv Genial virke svært godt. Rett og slett GENIALT! for oksygen i miljøet. Mer anaerobe forhold optimaliserer forholdene, og levende gjær bedrer derfor vekstmulighetene for de ønskede mikrobene i vomma. I tillegg stimulerer levende gjær en sopp som løser opp bindingene mellom lignin og fiber i grovfôret. Lignin er et stoff som finnes i celleveggen i plantene og som blant annet bidrar til plantenes mekaniske styrke. Lignin er bundet til fiber i plantene og reduserer fordøyeligheten av dette. Ved å løse opp lignin blir fiberet mer tilgjengelig for mikrobene og kan fordøyes. Hindrer lav ph i vomma For lav ph i vomma er ugunstig for vommiljøet. Lav ph kan vi få når det er for mye lett nedbrytbare- i forhold til sent nedbrytbare karbohydrater i rasjonen (mye kraftfôr i forhold til grovfôr). For dyr som får mye kraftfôr er det derfor andre krav til råvarer og antall utfôringer enn for dyr som får mindre kraftfôr. Balansegangen mellom optimalt vommiljø og nok energi til kyr og geiter i første del av laktasjonen er ikke lett. Dyra kan gå med suboptimal ph uten å bli tydelig syke. Resultatet sees mer uspesifikt som lavere fettinnhold i melka, noe redusert ytelse, løs avføring og evt. problemer med forfangenhet og ketose. Dette er tegn som GENIALT: Drøv Genial- rett og slett genialt hvis du ønsker en økonomisk gunstig kraftfôrblanding og allikevel høy ytelse og høyt tørrstoffinnhold i melka! det kan være vanskelig å koble opp mot en direkte årsak. Allikevel- svært kostbart i form av utilpasse dyr som går med en vom som ikke fungerer optimalt, og som resulterer i mindre melk og mindre fett i melka. Hvordan kan så levende gjær hjelpe til her? Når ph synker mistrives de fibernedbrytende bakteriene i vomma, mens melkesyreproduserende bakterier får gunstige forhold. Dette gjør at produksjonen av melkesyre øker, noe som senker ph ytterligere. En av virkningsmekanismene til levende gjær er at melkesyreproduserende bakterier reduseres og at bakterier som forbruker melkesyre øker. Resultatet blir at ph i vomma holdes mer stabil og at perioder dyret går med for lav ph reduseres. Det er spesielt de fibernedbrytende bakteriene som er følsomme for lav ph, så en stabil ph vil derfor bedre fiberfordøyelsen i vomma. Dette er spesielt viktig for dyr som får mye kraftfôr (tidlig laktasjon/generelt høy ytelse). Et viktig valg Valget Norgesfôr har tatt ved å tilsette levende gjær i kraftfôr til høytytende kyr og geiter er et viktig og riktig valg. Det bidrar til økt produksjon basert på dyrets egen fysiologi ved at dyra øker utnyttelsen av grovfôret

11 Centium NF-120x170:Nordisk Alkali 04/12/12 9:35 Side 1 byggbrunflekk dvergrust mjøldogg grå øyeflekk Den ideelle partner til kontroll av frøugras før oppspiring ACANTO PRIMA MOT SOPPSJUKDOMMENE I BYGG Raskt opptak. Systemisk og translaminær. Beskytter nyvekst. Effektiv mot: Byggbrunflekk, mjøldogg, grå øyeflekk, dvergrust og stråknekker. Anbefaling Ved begynnende angrep. Strekningsvekst (BBCH 31-49): 80 g Acanto Prima per daa Aksskyting - beg. blomstring (BBCH 49-59): g Acanto Prima per daa, eller 50 g Acanto Prima + 40 ml Proline per daa DuPont Norge AS, Tel: , DuPont Acanto Prima soppmiddel Blandingspartner som forsterker effekten på mange frøugras Gir god langtidsvirkning Importør: God effekt på svartsøtvier, klengemaure og vassarve (også ALS-resistent) Bruksområde: Potet, gulrot, kålrot, rotpersille, knollselleri, ert, raps og ryps AVGJØRENDE: En mer effektiv svineproduksjon stiller stadig større krav til dyrene. Riktig sammensetning av fôret er avgjørende for et godt resultat. Norgesfôr AS PB. 8728Youngstorget, 0028 Oslo, Innehold:Clomazon g/l. Lesalltidetikettenførbruk! Comet Pro-NF:BASF-NF 25/01/12 16:17 Side 1 Distribusjon i Norden: Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! 130 Registret varemerke; DuPont: Acanto Primo. Bayer: Proline DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont, The miracles of science, and Acanto Prima are trademarks of DuPont or its affiliates. Ad_2013_AcantoPrima.indd :47:01 Norgesfôr leverer sauegjerde med den originale Gunnebo krampeknuten Fordelen ligger i krampeknuten, nettets oppbygning og smidigheten Ideal svinefôr: Bedre fôr for bedre immunforsvar SELEN: Organisk selen overføres mer effektivt til melk enn uorganisk selen. Dette sikrer en god tilførsel til grisungene via purkemelka de første leveukene. Comet Pro har ny og forbedret formulering Comet Pro har god effekt mot de fleste soppsykdommer Comet Pro holder plantene grønne en lengre periode og øker næringsopptaket Comet Pro gir også fordeler uten synlig soppsykdom Comet Pro på utsiden og insidan av bladet gir både en rask og lang aktivitet. Pilene viser hvor produktet translokaliserer i planten. 155 GPP perimeter protection AS er leverandør av Gunnebo sauegjerde Tlf / ordre mail : ordre@perimeter.no Spillers kvalitetsfôr fås hos Norgesfôr SPILLERS.NO Svineproduksjonen blir stadig mer effektiv. Dette skyldes i stor grad et vellykket avlsarbeid, bedre driftsopplegg og økt kunnskap i svineproduksjonen. For å få størst mulig utbytte av denne fremgangen er det viktig at fôret også holder tritt. Inger Johanne Karlengen, Norgesfôr AS Når det genetiske materialet til grisen endrer seg, vil også den ideelle sammensetningen av fôret endre seg. Mer effektiv svineproduksjon stiller stadig større krav til dyrene, og for at de skal takle disse økende utfordringene må fôret tilpasses utviklingen. Et område som har hatt stort fokus i den senere tid, er antioksidantene vitamin E og selen. Viktig for immunforsvaret Vitamin E er nært knyttet til det selenholdige enzymet glutathion peroxidase, og en viktig funksjon er å beskytte membranene i kroppen mot oksidativ nedbrytning (harskning). Antioksidantene fjerner skadelige stoffer som hele tiden dannes i kroppen og hindrer derfor at kroppen «harskner» innvendig. Gjennom sine funksjoner har vitamin E og selen betydning for motstandsdyktigheten mot sykdom ved at de beskytter membraner knyttet til immunforsvaret. I tillegg øker de nivået av immunoglobuliner, som er viktige komponenter i immunsystemet, hos smågris. Dersom det ikke er tilstrekkelig tilgang på antioksidanter som kan beskytte membranene og fjerne de skadelige stoffene som hele tiden dannes, vil det kunne skade både arvestoff (DNA), proteiner, fettsyrer og cellevegger. En god antioksidantstatus er derfor viktig for å hindre sykdom og for å oppnå god reproduksjon. Dette er jo selve grunnlaget for en effektiv produksjon med et lavt fôrforbruk! Når grisene utsettes for stress ved for eksempel flytting og transport, grising, avvenning og sykdom, øker dannelsen av skadelige stoffer i kroppen. Dette øker behovet for antioksidanter som kan fjerne eller uskadeliggjøre disse stoffene. Derfor er det viktig at grisene til enhver tid har en god antioksidantstatus som gjør dem i stand til å takle perioder med økt behov. Problembesetninger Det dukker fra tid til annen opp besetninger som har symptomer på vitamin E-/selenmangel. Dette skjer til tross for at behovet i teorien skal være dekket gjennom fôret. Symptomene kan være stiv gange, problemer med å reise seg, sirkulasjonsforstyrrelser og brå død uten foregående sykdom hos både smågris og slaktegris. Det er ofte i besetninger med høy tilvekst og lavt fôrforbruk at problemene oppstår. Om det er en økt effektiviteten i produksjonen og dermed større krav til dyrene, eller om det er andre faktorer som gjør at man ser disse symptomene i enkelte besetninger er uklart. I Norgesfôr ønsker vi å gjøre det vi kan for å unngå at slike problemer oppstår. Vi har derfor økt innholdet av vitamin E i Ideal kraftfôr til både purker og smågris. I tillegg er halvparten av tilsatt selen erstattet med organisk bundet selen. Denne absorberes i større grad og fordeles bedre i organismen enn de uorganiske forbindelsene. Organisk selen lagres i musklene slik at kroppen har en ekstra buffer ved behov. I tillegg overføres den i større grad til melk slik at grisungene får en større tilførsel av selen fra purkemelka de første leveukene. Fokus på antioksidanter Vi i Norgesfôr ønsker å bidra til at grisene er bedre rustet til å takle dagens produksjonskrav og de utfordringene dette medfører. Derfor arbeider vi kontinuerlig med å forbedre fôret ytterligere. Det finnes en rekke ulike antioksidanter, og en blanding av flere av disse er mer effektivt enn én antioksidant alene. Årsaken til dette er at ulike antioksidanter virker på ulike steder i organismen. Vitamin E har for eksempel bare effekt i cellemembranen, mens andre antioksidanter også kan virke inne i cellene og utenfor cellene. I Norgesfôr ser vi derfor på muligheten for å erstatte deler av vitamin E med andre antioksidanter i fôret. Dette er veldig interessant fordi det vil kunne virke positivt på immunforsvaret og dermed bedre grisenes motstandsdyktighet mot sykdom

12 Signum NO-120x170 21/01/10 13:11 Side 1 Minimer soppsykdommer og øk inntjeningen med gjennom Bedre sortering Øket holdbarhet Mindre svinn STEREO + Proline virker Helt enkelt Stereo og Proline er en sterk kombinasjon Bekjemper effektivt bladflekksjukdommer Reduserer risiko for utvikling av resistens Sikrer kvalitet og avkastning Harmoni fjørfefôr Merkevare med betydelig posisjon Mot soppsykdommer i: kirsebær - plomme - jordbær bringebær - solbær - bjørnebær rips - hodekål - rosenkål blomkål - brokkoli - gulrot persille - pastinakk - kålrot nepe - kepaløk - sjalottløk vårløk - salat - ruccola erter - bønner...allsidig, bredspektret og systemisk soppmiddel med virkning overfor en lang rekke sykdommer. Crop Protection Sören Pagh Les alltid etiketten før bruk! Consento Norgesfor_2013 utf_hussar A4 frg Side Syngenta Crop Protection A/S Ranman-120x170-NF:NA Tlf: /12/12 9:52 Side Les alltid etiketten før bruk. Når du tror du er for sen... God effekt mot tørråte på blad og stengel Systemisk og translaminær virkning Beskytter ny tilvekst Antisporulerende Behandlingsfrist 7 dager Dose, 200 ml per daa Kontakt din rådgiver eller besøk for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler Risiko for knollsmitte Beskyttelse av knollene mot tørråtesmitte begynner før du tror! Sporer kan overleve i jorden mer enn en måned. Beskytt knollene mot tørråte i hele sesongen! Importør: Brukes forebyggende Beskytter ny tilvekst mellom intervallene Best mot knollsmitte Innehold: Cyazofamid 400 g/l. Les alltid etiketten før bruk! Norgesfôr AS PB Youngstorget, 0028 Oslo, 4 liter Ranman + 5 liter Renol Distribusjon i Norden: 203 Merkevaren Harmoni fjørfefôr fra Norgesfôr har festet seg som en markedsleder på Østlandet og fått en betydelig posisjon også i Trøndelag hvor mangelfull produksjonskapasitet forhindrer videre vekst. Harald Hetland, Norgesfôr AS Harmoni fjørfefôr ble første gang lansert i forbindelse med endret malingsregime for fôr til verpehøns. Fôret under navnet Harmoni var først ute med å presentere en bredere linje av ulike partikkelstørrelser for hønene som kunne bidra til harmonisk eteadferd og en struktur som sørger for harmonisk tarmfunksjon. Det var derfor ikke tilfeldig at fôrserien ble lansert under navnet Harmoni. Dette produktet var en milepæl i arbeidet for å imøtekomme kravene til fôrstruktur som ble tydeligere i overgangen til økt gruppestørrelse i eggproduksjonen, med aviarsystemer som dominerende driftsform. Det er ingen tvil om at fokuset på fôrstruktur har bidratt til smidigere overgang. Samtidig skal vi være veldig ydmyke for at det fortsatt er stor variasjon i fjørdrakt innenfor dagens driftsformer. Det er mange forhold som påvirker fjørdrakten, og vi må erkjenne at næringen har mye jobb foran seg for å få stabilt mest mulig velkledde høner gjennom hele innsettet. God fjørdrakt bidrar til å sikre lavt varmetap og god produksjonsøkonomi, og vil være lønnsomt å fokusere på også fremover. Genetisk fremgang krever Harmoni Utviklingen av genetikken hos høna har også stadig bidratt til at vi få stadig bedre eggproduksjon utover i innsettene, og det vil være en grei forenkling å si at daglig eggmasseproduksjon er i dag nærmest stabil fra ferdig oppverping til slakting. Dette sammen med at hønene er avlet for å avleire minst mulig bukfett gjør at næringsbehovet for voksne høner fra ferdig oppverping frem til slutten av innsettet er praktisk talt likt. Flere og flere fôrer på Harmoni Verpetopp hele verpeperioden (gjerne med tilsatt ekstra kalsium) utover i innsettet og har suksess med det. Det vil sikre en jevn proteinforsyning, og utfordringer som kan oppstå ved fôrbytte elimineres. Spesielt for aviarbesetninger vil et slikt enkelt og sikkert fôringsregime være å anbefale. I miljøinnredning kan det være mer aktuelt å gå over til Harmoni Stabil i ukers alderen, men lønnsomheten vil være knyttet til hvor mye mer hønene evt spiser som følge av fôrbyttet gjennom innsettet. Harmoni også i kyllingproduksjonen I slaktekyllingproduksjonen har Norgesfôr gjennom de siste tre årene bidratt til en helt ny valgfrihet for produsentene med hensyn på fôringsregimer. Harmoni Ressurs slaktekyllingfôr ble en milepæl for kyllingprodusentene ved at produsentøkonomien ble styrket for de fleste produsenter, grunnet en vesentlig lavere pris enn ordinært vekstfôr. Kassasjonsandelen har gått kraftig ned etter at Harmoni Ressurs overtok som dominerende fôrblanding i kyllingproduksjonen. Dødeligheten har også gått ned. Det er likevel ingen prestisje at flest mulig skal bruke Harmoni Ressurs fremfor Harmoni Vekst. Det viktigste er at den enkelte produsent får otimalisert produksjonsøkonomien, og får utnyttet de mulighetene som ligger i den valgfriheten som ligger i markedet i dag. Det betyr at ulike produsenter kan oppnå best mulig økonomi gjennom ulike valg av fôrtype. Slaktekyllingproduksjonen særpreges av tydelig respons på fôr, management og dyremateriale. Dette gjør det spesielt spennende å jobbe med fôr til nettopp denne bransjen. Kravene til fôr og ikke minst fokuset på forbedringer for å ta ut vekstpotensialet gjør at fôrutviklingen innefor kyllingfôr må jobbe tett på næringen. Norgesfôr sin fôrutvikling har en desentralisert struktur med åpne veier helt fra produsent til lokalt fagansvarlige som igjen er direkte involvert i fôrutviklingen og beslutningene som tas. Dette gjør trolig Norgesfôr sin fôrutvikling unik. Utviklingen i produsert volum slaktekyllingfôr gjennom de siste 15 år indikerer også at dette har vært riktig arbeidsform. Norgesfôr takker alle sine produsenter for konstruktive innspill for å forbedre vårt fôr. Vi gjør hverandre bedre ved å jobbe sammen

13 GODT ALTERNATIV: Nyheten Pionér Super med et høyt energiinnhold og lavere innhold av stivelse vil være et godt alternativ til hester som får lite kraftfôr. Roundup tillpasset tøffe forhold! Bestill Lilleborg Profesjonells renholdsplan for fjøs og melkeanlegg på tlf: Statoil tilbyr et bredt utvalg av smøreoljer og kjemiprodukter. 24 Ideell for entreprenører og andre profesjonelle brukere Perfekt til bekjempelse av gras- og lauvegetasjon langs jernbane- og vegkanter Økt kapasitet, mindre væravhengig sprøyting Ny Transorb Teknologi fra verdens ledende produsent Meget raskt opptak Godt resultat ved krevende forhold Kun 5 dager mellom behandling og jordbearbeiding vitafor kvalitet hele veien! Les alltid etiketten før bruk. Roundup er et registrert varemerke for Monsanto Company, USA. Vitafor Solid eller Strong hester i trening og ved lav kraftfôrrasjon Vitafor Power høypresterende hester Vitafor Balansmineral ømfintlig mage (diaré) Vitafor Proteinmineral drektige/diegivende hopper, unghest, føll og ved proteinfattig grovfôr Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf Kontakt Norgesfôr Duplosan Super Duplosan Meko MCPA 750 Flytende Effektive og velkjente ugrasmidler i korn, eng og beite mot frøugras og rotugras! Les alltid etiketten før bruk! Pionér Super hestefôr: En nyhet i kraftfôrsortimentet Norgesfôr satser videre på fôring av hest. Samarbeidet mellom Norgesfôr og Mariero Equine AS, som har agenturet på Spillers i Norge, har virkelig båret frukter i Kombinasjonen av å kunne tilby våre lokalproduserte Pionérblandinger basert på norske råvarer i tillegg til spesialfôret fra Spillers, gjør at vi dekker de fleste behov og ønsker hos hesteeierne. Stine Gregersen Vhile, Norgesfôr AS Mange ønsker å kjøpe fôr til alle sine hester på ett sted, men det er ikke alle hester som har samme behov. Ved å tilby både Pionér og Spillers får man hos Norgesfôr «både i pose og sekk». Nyhet: Pionér Super Ikke nok med det: Våren 2013 lanseres også en nyhet i Pionér- sortimentet: Pionér Super. Denne blandingen har et høyere fettinnhold og et lavere innhold av stivelse enn våre øvrige blandinger. Pionér Super vil derfor passe godt til hester som fôres med lite kraftfôr, til hester som har behov for et lavere stivelsesinnhold og til tynne hester. Ved bruk i anbefalte mengder får hesten alt det den trenger av vitaminer og mineraler. Blandingen inneholder også ekstra magnesium. Magnesium er kjent for å ha en beroligende virkning. Med Pionér Super inn i sortimentet kan nå Norgesfôr tilby et enda bredere spekter av lokalproduserte blandinger til hest basert på norske råvarer. Tilbyr fôrplaner Alle Norgesfôr sine Pionér- blandinger ligger inne i fôrplanleggingsprogrammet PC- Horse. Bak beregningene i dette programmet ligger informasjon fra nyeste internasjonal forskning innen ernæring hos hest. Flere av Norgesfôr sine medlemsbedrifter kan nå også tilby kundene fôrplanlegging ved bruk av programmet PC- Horse Shop. Her kan hesteeierne på en enkel måte sette opp fôrplaner som gjør at alle ernæringsbehov til egen hest blir dekket. PC- Horse Shop tar hensyn til hvilken rase og type hest du har- kjønn, drektig eller lakterende hoppe, unghest, hest i ulik grad PC-HORSE: Alle Norgesfôr sine Pionér-blandinger ligger inne i fôrplanleggingsprogrammet PC- Horse. Her Henriette Lyche Røed, Norgesfôr Råde Mølle, som lager fôrplan ved bruk av PC- Horse Shop av trening, om den går på beite, og mye mer. På denne måten er det mindre risiko for at det skal oppstå feil fôring. Det blir lettere å velge riktig type kraftfôrblanding, samt å få en indikasjon på optimal mengde til hver enkelt hest. Er tilskuddet du gir din hest egentlig nødvendig, eller dekker faktisk kraftfôret vitamin- og mineralbehovet? Gir du nok grovfôr? Er det for mye kraftfôr? Dette kan du finne ut ved å bruke PC- Horse Shop programmet hos Norgesfôr. Norgesfôr i forskningskomité Hesteforskning i Norge og Sverige er et samarbeidsprosjekt som ledes av Stiftelsen Hästforskning. Fra norsk side kommer pengene fra Norsk Rikstoto, Norges Forskningsråd og forskningsmidler over Jordbruksavtalen. Norsk Hestesenter er koordinator på norsk side. En bredt sammensatt forskningskomité fra Sverige, Norge, Danmark, Finland og Island vurder søknadene hvert år. Stine Gregersen Vhile, utviklingssjef for hestefôr i Norgesfôr AS, er et av medlemmene i denne komitéen. Det at Norgesfôr sin kompetanse innen forskning og ernæring blir brukt til det beste for forskningen på hest i Norge og Sverige bør være et kvalitetstegn for Norgesfôr. 25 NF ad norway_105x160_4c.indd :01

14 Utviklingen av kornarealene i Norge (Kilde: SSB, Rapport fra ekspertgruppe) Effektivt og bredtvirkende glyfosat til kveke, gras og annen ugrasbekjempelse Leveres i 20 liter og 1 liters kanner. Glyphogan er lavt skummende. Glyphogan er en sikker løsning til effektiv ugrasbekjempelse. Effektiv virkning mot kveke, gras og tofrøbladet ugras. 360 gram glyfosat pr. liter formulering Les alltid etiketten før bruk Liten tue kan velte store lass og små detaljer i ensileringsmiddelet kan berge mye surfôr Ta ikke unødvendig risiko med grovfôret Økt fôropptak og produksjon duksjon God effekt mot smørsyre syre Effekt mot gjær- og muggsopp Dobbel verdi tilbake Tørrstoffprosent i graset Tiltak for å øke norsk kornproduksjon må iverksettes snarest. Hvis ikke vil vi raskt se at målet om 20% øking i løpet av 20 år er helt utopisk. I Norge har vi forsknings- og rådgivingsmessig kompetanse for å øke kornproduksjonen. Den største utfordringen ligger på rammevilkårene for norsk kornproduksjon, og disse rammene er det politikerne våre som vedtar. Jon-Ole Torp, Strand Unikorn AS GrasAAT ensileringsmidler ler gir deg: Raskt lav ph Lite tap av sukker gir mer fett i melka Trengs snarlige tiltak for å øke kornproduksjonen 65 Silo og rundballer Silo og rundballer Kornarealet i Norge er i sterk nedgang, og er siden 1991 redusert med mer enn daa, noe som i sin tur har ført til stor nedgang i produsert kvantum norsk korn. Bioforsk Øst fikk i 2011 i oppgave å analysere tilstanden i norsk kornproduksjon, og videre se på tiltak for å bedre areal- og avlingsutviklingen. Bioforsk-rapporten Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon forelå høsten Prosjektet med arbeidstittelen Økt norsk kornproduksjon er finansiert av Yara Norge, Norgesfor/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri. I tillegg deltar Norsk Landbruksrådgiving med gjennomføring av feltforsøk. Den store utfordringen Befolkningen i Norge passerte 5 millioner mennesker våren 2012, og statistisk sett vil vi passere 6 millioner rundt Dersom vi ikke endrer matvanene spesielt, og samtidig ønsker å videreføre dagens sjølforsyningsgrad, må derfor norsk kornproduksjon økes med 20% innen Dette er også noe av essensen i Regjeringens landbruksmelding Velkommen til bords. Med et fallende areal kan denne målsettingen virke uoppnåelig, ja den kan være vanskelig nok å oppnå ved en arealstagnasjon på dagens nivå. I rapporten er ulike tiltak for å opprettholde/øke produksjonen diskutert. Arealtilgang og arealproduktivitet Punkt nr. 1 i en plan for å øke norsk kornproduksjon, er å ha tilgang til nok arealer. Dagens arealfordeling viser at ca. 20% av kornarealet ligger på skifter under 20 dekar, og disse arealene kan fort være marginale ved ytterligere rasjonalisering av kornproduksjonen. For å øke norsk kornproduksjon er det viktig å ta vare på disse småarealene. Det vil også være aktuelt å foreta nydyrking av arealer som ligger gunstig til. Økt fokus på vern av dyrka mark og dyrkbare arealer er helt sentralt for å øke produksjonen. Produsert kvantum pr. arealenhet er den andre viktige utfordringen i det å øke norsk kornproduksjon. Utfordringen innehar to hovedelementer: 1) Foredling og sortsprøving med mål om mer yterike sorter i praktisk dyrking. Nye gode sorter kom- mer stadig fra norsk og utenlandsk foredling. 2) Dyrkingstekniske forbedringer. Det er til dels stor forskjell mellom avlingsnivåene i sortsforsøk og avlinger oppnådd i praksis, Denne forskjellen indikerer et potensiale for forbedringer, i hvert fall de forskjellene som har sine årsaker knyttet til agronomisk oppfølging. Naturgitte variasjoner får vi gjort lite med. Et annet forhold som indikerer et forbedringspotensial, er at avlingsnivåene varierer sterkt mellom skifter der forutsetningene er noenlunde like. Disse variasjonene kan skyldes ulike/ mangelfulle agronomiske tiltak, eller ulik dyrkingsteknikk. Kompetanse og økonomi En stor del av dagens kornareal blir drevet av dyrkere som ikke har kornproduksjon som sin primære inntektskilde. Mange har heller ikke utdannelse innen faget. Dette gir rådgiverne spesielle utfordringer for å få fram de rette rådene på en forståelig måte til rett tid. Som en del av prosjektet Økt norsk kornproduksjon blir det nå arbeidet med et veiledningsopplegg i regi av Landbruksrådgivingen rettet mot mindre grupper, med mål om å tilføre kunnskap gjennom samlinger med ulike driftsmessige temaer gjennom året. Lønnsomheten i norsk kornproduksjon har over flere år vært synkende. Det meste av kornproduksjonen foregår i områder hvor det også er mulighet for godt betalt annet arbeid, og fokuset på kornproduksjonen har dermed blitt endret. Viljen til å sette inn nødvendige kostnadskrevende agronomiske tiltak er nok ikke særlig stor når den økonomiske avkastningen er liten, i hvert fall på kort sikt. Miljøjordbruket Myndighetene har i flere år hatt sterkt fokus på et miljøriktig jordbruk(rmp, økologisk drift, redusert bruk av plantevernmidler o.l). Alle kan være enige om at også jordbruket representerer en miljøbelastning, men vi må heller ikke glemme at vi skal ha et produksjonsjordbruk som skal produsere størst mulig volum av ønsket kvalitet. Miljørestriksjoner som begrenser nasjonal produksjon i en underskuddsituasjon er ikke ensbetydende med noe godt miljøtiltak. Denne politikken kan medføre økt miljøbelastning et annet sted i verden. En balansering av bevilgningene til miljøtiltak og økt produksjon vil være nødvendig for å øke den norske kornproduksjonen. På grunnlag av gjennomgangen presentert i denne rapporten blir konklusjonen at norsk kornproduksjon kan økes betydelig sammenlignet med dagens nivå, som et resultat av økt areal og økt arealproduktivitet. At korndyrkeren opplever en god og varig lønnsomhet vil være det mest effektive i forhold til å utnytte avlingspotensialet bedre. Men det handler også om kompetanse til å gjøre de riktige tiltakene til riktig tid innenfor de rammene som gjelder. Et viktig bidrag til økt kornproduksjon er et tydeligere avlingsfokus innen forvaltning, forskningsfinansiering, forskning og rådgivning. Kornavling (Kilde: SSB, Rapport fra ekspertgruppe) MÅ ØKES: Dersom vi ikke endrer matvanene spesielt, og samtidig ønsker å videreføre dagens sjølforsyningsgrad, må norsk kornproduksjon økes med 20 prosent innen Bildet fra en byggåker ved Bioforsk Øst, Apelsvoll. HARMONY PLUS UNIK I VÅRKORN, GOD TIL HØSTKORN Bred virkning - god bekjempelse av vindeslirekne, då, balderbrå, meldestokk, vassarve, hønsegras, rød tvetann, valmue og mange andre frøugras-arter. Harmony Plus ugrasmiddel Vårkorn 0,1-0,15 tab. Harmony Plus + Starane 180/Starane XL Høstkorn 0,2-0,25 tab. Harmony Plus + Starane 180/Starane XL Blanding med Starane 180/Starane XL forebygger resistens. Godkjent til bruk i alle kornarter. DuPont Norge AS, Tel: , Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! Registret varemerke; DuPont: Harmony Plus. Dow AgroSciences: Starane DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont, The miracles of science, and Harmony are trademarks of DuPont or its affiliates. Ad_2013_HarmonyPlus.indd 1 26 DuPont :36:39 27

15 Annonse:Layout :12 Side 1 PLANSILO TILDEKKING Sikker omsetning og Ugrasbekjempelse i korn og gjenlegg - allerede ved 5 C lagring av mineralgjødsel STARANE XL er den nye effektive løsningen mot frøugras i alle kornarter Bekjemper med over 90% effekt: Balderbrå, gjetertaske, pengeurt, klengemaure, då, vassarve, vindelslirekne, hønsegras og tungras. Riktige folieprodukter sikrer grovfôrkvaliteten Sideveggsfolier Formingsfilm Sort/hvit toppfilm Beskyttelsesnett Sandsekker Kontakt våre forhandlere over hele Norge for priser For mer informasjon ring Med bakgrunn blant annet i rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) Vurdering av regulering og kontroll med tilgang til ammoniumnitrat vil vi informere om regler og retningslinjer for sikker omsetning og lagring av mineralgjødsel. Ole Stampe, Yara Norge Begrensninger gjelder for gjødsel med mer enn 16 % N fra ammoniumnitrat. Det er mineralgjødslas innhold av nitrogen fra ammoniumnitrat som avgjør hvilke krav som gjelder for oppbevaring og salg. Husk at gjødseltypene OPTI-KAS og OPTI-NS S må lagres på et skyggefullt sted for å unngå svelling av gjødsla, noe som kan oppstå på varme dager over 32 C og i sterkt sollys. Her vil det hjelpe å legge et lag paller under presenningen for å oppnå god lufting. STARANE XL. Inndhold: 2.5 g florasulam og 100 g fluroxypyr pr. liter. *Varemerke - Dow AgroSciences LCC Kutterspon Sveriges mest solgte sponballer Støvfritt for både hesteeiere og jordbrukere. Torv Brukt torv er perfekt til forbedringav jord. Torvmix Inneholder 20% grankutter som gjør den lysere og fryser ikke like lett. selges hos Norges For firmapost@tommen.no LEVERANDØR TIL NORSK LANDBRUK ARBEIDSTØY PROFILERINGSTØY FOTTØY ARBEIDSHANSKER VERNEUTSTYR Bekken & Strøm AS Alfarveien 22, Boks 333, 2803 Gjøvik. Telefon Telefax: Nettbutikk: For å finne ut om mineralgjødsla inneholder mer enn 16 % nitrogen fra ammoniumnitrat, må en se på innholdsdeklarasjonen for gjødsla. Her er nitrogenmengden oppgitt som ammonium NH4+ og nitrat NO3-. Dersom verdien for begge disse er over 8 %, inneholder gjødsla mer enn 16 % nitrogen fra ammoniumnitrat. Av Yaras N-holdige gjødselslag kan Kalksalpeter, Nitrabor, CalciNit, Fullgjødsel , Fullgjødsel , Urea og Kristalon selges og lagres fritt. Alle andre N-holdige gjødselslag inneholder mer enn 16% N fra ammoniumnitrat og faller således inn under reglene her. Hvem kan kjøpe mineralgjødsel? Mineralgjødsel med mer enn 16 % nitrogen fra ammoniumnitrat skal kun selges til profesjonelle brukere innen landbruket med et legitimt behov for slik gjødsel. Dersom en slik kunde ikke har et veletablert kundeforhold og er ukjent for selger, skal selger be om dokumentasjon. Det er kjøperen som må fremskaffe dokumentasjon på at han/ hun har status som legitim profesjonell bruker. Slik dokumentasjon kan skaffes hos kommunen/landbrukskontoret. BasisFeeder - for enkel tildeling av tilskuddsfôr på beite Tilskuddsfôr gir Økt tilvekst Bedre immunforsvar og robuste dyr Tydeligere brunst Unngå mangelsykdommer. Gi tilskuddsfôr! Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. ( Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf ) Vi har også den geniale MicroFeeder Generelt om lagring av mineralgjødsel hos sluttbruker/bonde. Det beste er om gjødsla lagres innendørs og avlåst. På gårder med normalt oppsyn store deler av døgnet, kan gjødsla lagres utendørs på et lag eller to med paller og overdekket med godt forankret presenning. På gårder uten normalt oppsyn store deler av døgnet, skal gjødsla lagres innendørs eller inngjerdet og låst utendørs. Lagring utendørs på ett eller to lag med paller og overdekket med solid presenning som forankres og låses med stålwire og FG-godkjent hengelås, eventuelt flyttbart byggeplassgjerde med forankring, er OK. Videre bør en vurdere plasseringen av gjødsellageret slik at det ikke er lett synlig fra eller i umiddelbar nærhet til offentlig vei. Les mer på eller scan kode med din smarttelefon. Det er avling jeg ønsker - ikke CO 2 Yara garanterer nå at klimagassutslippene er halvert til 3,6 kg CO 2 -ekvivalenter for hver kg nitrogen som produseres for det norske markedet. Det betyr at du kan opprettholde avlingsnivået på gården og samtidig redusere klimapåvirkningen fra landbruket. Et viktig tiltak for fremtidig matproduksjon og fremtidige generasjoner

16 Hussar Norgesfor_2013 utf_hussar A4 frg Side 1 Husker du høsten 2012? Det gjør denne... Ny sesong for Håndbok i plantekultur 2013 gras og grovfôr H Å N D B O K HUSSAR Ugrasmidlet som kan det meste P L A N T E K U L T U R del og Vi har også fôr til alle dyreslag, kornhan Drøv Ideal Harmony.no esfor.norg www Kontakt din rådgiver eller besøk for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler For kvalitet og merverdi Viktig med valg av riktig sort (Foto: Bioforsk) Det er alltid spennende å se hvordan våren blir og hvordan den har påvirket overvintringen på graset. Mange grasarealer er også helt sikkert preget av kjøreskader og all nedbøren sist vekstsesong. Bjørn Molteberg, Strand Unikorn Protiokonazol hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse Kontakt din rådgiver eller besøk for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler Gjennomsnittsalderen på eng i Norge ligger på 7-10 år, avhengig av landsdeler. Dette er lenge når vi vet at avling og kvalitet reduseres ganske mye etter tre år. Gammel er ofte preget av kjøreskader, pakking og høyt innhold av ugras som løvetann, soleie, syre, kveke mm. Mye avhenger om en skal pløye opp enga som f.eks. arrondering/helling, stein, avstander, ulik bruk mm, men de som driver intensivt i gode jordbruksstrøk og høster mest pr. arealenhet er helt nede i to-årig omløp. Reparasjonssåing Et alternativ til fornying eller godt vedlikehold av enga er reparasjonsåing, men da bør det helst gjøres årlig allerede fra førsteårseng. Dette virker positivt på holdbarheten og tetting av skader og hull. Flere teknikker kan brukes, spørr landbruksrådgivingen. Det bør stort sett brukes storfrøa arter, som flerårig raigras eller raisvingel til enger som skal overvintre, og ettårig raigras til enger som har siste høsteår i En kan også blande inn litt rødkløver, dersom det er ønskelig. Er man heldig kan nok også ordinære frøblandinger med timotei og engsvingel fungere. Årets tilgang på grasfrø Som i 2011 var vekstsesongen i 2012 også vanskelig for frøavlen. Likevel vil Strand Unikorn, som tidligere år, tilby frøblandinger til alle formål for hele landet. Det vil ikke foreligge noe store nyheter og antall blandinger blir som forrige sesong. Noen mindre justeringer kan forekomme utfra sortstilgangen. Se også vår Jord- bruksfrøkatalog 2013 på og Håndbok jord-og plantekultur. består av flere sorter av både timotei og engsvingel. Likevel kan nevnes at timoteisorten Vega nå er byttet ut til fordel for Lidar. Lidar er en bedre sort mht. til avling og kvalitet og som konkurrerer godt med Grindstad i dal- og fjellbygder. Vega vil imidlertid fortsatt eksistere kommende år i vår nordlige og økologiske blanding nr. 31. Til 2012-sesongen ble andel rødkløver redusert til 5 % i de typiske surfôr blandingene. For kommende sesong er andelen igjen økt opp til 10 %. I tillegg tas rødkløver inn igjen i noen blandinger der de ble tatt ut i fjor. Våre storselgere, frøblanding nr. 10 og 14 er svært populære hhv. i Midt-Norge og Sør-Norge. Ellers er interessen stigende for frøblanding nr. 15 med 10 % raigras i tillegg til rødkløver, timotei og engsvingel. For de som ønsker enda mer flerårig raigras er frøblanding nr. 16 og 23 å foretrekke. Blandingen med raigras er også interessant i forhold til reparasjonssåing. Bruk av høy- og høyensilage er økende. Gode blandinger til dette er frøblanding nr. 12, 17 og 18, der alle er uten kløver. De robuste og allsidig blandinger til surfôr, beite og delvis høy er Strand Unikorns frøblanding nr. 3, 5, 8, 11 og 13 å anbefale, der de tre første er mest hardføre bestående av sorter tilpasset vår nordligste landsdel og fjellregioner. Alle blandingene er også noe mer varig og egna som beite ettersom de inneholder både engrapp og hvitkløver i tillegg til timotei og engsvingel. Frøblandingen nr. 9 har også et bredt bruksområde. Den er uten kløver, men For kystklima i Nordland og Troms ble det sist sesong tilbudt en ny noe sørlig frøblanding nr. 4, Det var interesse for blandingen også i Trøndelag. I år er Reipo rødkløver i tillegg med i blandingen. Spesialblandinger I 2011 ble det laget en nyhet; Frøblanding nr. 22, med bl.a. 25 % strandsvingel, i tillegg timotei, raigras og rødkløver. Denne blandingen har også vært med i forsøk og gjort det bra avlingsmessig hos Landbruksrådgivingen Hedmark, Romerike og SørØst. Interessen for denne blandingen er stigende. Håndbok i av Plantekultur fra Norgesfôr Omsetning handelsvarer til kommer somervedlegg til del planteproduksjon en viktig av Norgesfôr sin virksomhet. Sami Norsk Landbruk nr. 5, 21. mars men med våre leverandører legger vi stor vekt på å ligge i fremste rekke med kompetanse innen plantekultur. Med ny kunnskap og nye erfaringer kommer også nye anbefalinger innen: Såvarer Mineralgjødsel og mikronæring Plantevern Korn og kornmottak Ensilering Kalk Landbruksplast m.m. Håndbok i plantekultur 2013 har et opplag på Den distribueres til gårdbrukere som vedlegg til Norsk Landbruk 21. mars. I tillegg er den distribuert til Norsk Landbruksrådgivning, landbruks- og gartnerrelaterte skoler og andre fagmiljøer inne plantefag. De som av en eller annen årsak ikke får boka tilsendt kan kontakte nærmeste Norgesfôr bedrift (se Den omhandler et bredt sortiment av handelsvarer til planteproduksjon av jordbruksvekster innen korn, potet, oljevekster, erter, eng- og beitevekster, engbelgvekster, grønnfôrvekster, rotvekster, frøblandinger, økologiske såvarer m.m rer butikkva er kvar Butik ér Pion Proline Norgesfor_2013 utf_hussar A4 frg Side 1 H PLA I nd Kornha el 14. ÅRGANG

17 C M C Y M CM C Y MY M C CM CY Y M MY CMY CM Y CY K MY CM CMY CY MY K CMY CY K CMY K Norgesfor.pdf :53:10 Norgesfor.pdf :53:10 Norgesfor.pdf :53:10 Norgesfor.pdf :53:10 DETTE ER Norgesfôr-kjeden Norgesfôr består av 15 medlemsbedrifter, med 19 avdelinger i tillegg. Foruten kornmottak, produksjon og salg av kraftfôr, er våre forretningsområder salg av såvarer, plantevernmidler, gjødsel, ensilering og kalk, samt butikkvarer for landbruket. Medlemsbedriftene er lokalisert i Midt- Norge og på Østlandet. Norgesfôr-kjeden har også avtaler med en rekke forhandlere rundt om i landet. Rundt regnet har Norgesfôr 20 til 25 % markedsandel på landsbasis for produktene som omsettes. Norgesfôr AS Norgesfôr som kjede, ble stiftet i 1995 med Norgesfôr AS som kjedeselskap. Foruten oppgaver for å fremme kjedens overordnede strategiske interesser, har kjedeselskapet ansvar for fôrutvikling, innkjøp og rådgivning. Andre sentrale hovedoppgaver er kvalitetssikring, markedsføring og kjedeutvikling. KRAFTFÔR KRAFTFÔR KRAFTFÔR Drøv for storfe, sau og geit Drøv for storfe, sau sau og og geit geit Harmoni fjørfe Harmoni fjørfe Harmoni fjørfe Ideal svinefôr Ideal svinefôr Ideal svinefôr Pionér hestefôr Pionér hestefôr Pionér hestefôr