Forsvarsindustrien i Norge statistikk 2013

Transkript

1 FFI-rapport 2014/02199 Forsvarsindustrien i Norge statistikk 2013 Kari Tvetbråten Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian Defence Research Establishment

2

3 FFI-rapport 2014/02199 Forsvarsindustrien i Norge statistikk 2013 Kari Tvetbråten Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 5. desember 2014

4 FFI-rapport 2014/ P: ISBN E: ISBN Emneord Forsvarsindustri Økonomiske nøkkeltall Statistikk Metode Godkjent av Vidar S. Andersen Forskningssjef 2 FFI-rapport 2014/02199

5 Sammendrag Denne rapporten presenterer statistikk over norsk forsvarsindustri i Statistikken omfatter utvalgte økonomiske nøkkeltall som omsetning, årsverk, eksport, forskning og utvikling, innkjøpskostnader og verdiskaping. I tillegg til tall for industrien som helhet, presenterer vi også tall fordelt på bedriftskategori der dette er relevant. Dette er femte år på rad at FFI presenterer forsvarsindustriens årlige virksomhet, og vi har derfor grunnlag for å gå nærmere inn på industriens utvikling i denne perioden. Rapporten beskriver også kilder og metoder som ligger til grunn for beregningene. FFI-rapport 2014/

6 English summary This report presents statistics on the Norwegian defense industry in The statistics are selected economic indicators as revenues, man-labor years, export, research and development (R&D), sub-contracts and value added. In addition to the aggregated statistics, we also present statistics for business categories where this is relevant. This is the fifth year that FFI presents the defense industry's annual business, and we discuss therefore the industry's development during this period. The report also describes the data sources and methods that form the basis for the statistics. 4 FFI-rapport 2014/02199

7 Innhold 1 Innledning 7 2 Forsvarsindustrien i Norge Identifisering og kategorisering av forsvarsbedrifter 8 3 Nøkkeltall for forsvarsindustrien Omsetning og årsverk Nasjonal verdiskaping Eksport av forsvarsmateriell Nato Support Agency (NSPA) Forskning og utvikling (FoU) Forsvarsrelatert virksomhet og øvrig virksomhet 15 4 Utvikling over tid Antall bedrifter Omsetning Årsverk Nasjonal verdiskaping Innkjøpskostnader Forsvarsrelatert eksport Forskning og utvikling (FoU) 25 5 Datagrunnlag og metoder Forsvarsindustrien i Norge Datagrunnlag Metodiske aspekter 29 6 Oppsummering 30 Referanser 32 Forkortelser 33 Vedlegg A Rapporteringsskjema til forsvarsbedriftene 34 FFI-rapport 2014/

8 6 FFI-rapport 2014/02199

9 1 Innledning Statistikk for norsk forsvarsindustri er en serie rapporter fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som beskriver industriens årlige virksomhet. Den første rapporten ble gitt ut i 2010 og presenterte tall for Vi følger industriens utvikling på de samme nøkkeltallene hvert år, og i tillegg velger vi et eller flere områder som vi beskriver mer detaljert. Årets tema er forsvarsindustriens utvikling over tid der vi beskriver utviklingen i perioden , både for industrien som helhet og fordelt på bedriftskategori. Arbeidet er hovedsakelig finansiert av Forsvarsdepartementet (FD) gjennom FFI-prosjekt 1292 «Næringsstrategi og støtte til materiellanskaffelser», men også Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) har støttet og delvis finansiert arbeidet med innhenting og bearbeiding av data. Forsvarsindustrien i Norge består av bedrifter som har virksomhet i forsvarsmarkedet, og som bidrar til nasjonal verdiskaping over tid 1 slik at kompetansen utvikles og blir i Norge. Videre avgrenser vi utvalget til å gjelde enten bedrifter som er medlem i FSi, har fått innvilget eksportlisens av UD og/eller har en betydelig omsetning til Forsvaret. Antall bedrifter varierer noe, og i 2013 identifiserte vi 137 bedrifter. Det er virksomheten i disse bedriftene som utgjør grunnlaget for statistikken. Forsvarsrelatert omsetning Antall årsverk i forsvarsrelatert virksomhet Samlet forsvarsrelatert eksport Forsvarsrelatert FoU Innkjøpskostnader fra norske underleverandører Innkjøpskostnader fra utenlandske underleverandører Nasjonal verdiskaping* knyttet til forsvarsrelatert virksomhet Verdiskaping per årsverk Tabell 1.1 Nøkkeltall for norsk forsvarsindustri *Verdiskaping = driftsresultat + lønn. 11,9 milliarder kroner årsverk 4,4 milliarder kroner 1,2 milliarder kroner 3,0 milliarder kroner 3,1 milliarder kroner 4,6 milliarder kroner 1,0 millioner kroner Statistikken presenteres i tre kapitler. I det første kapittelet beskriver vi nøkkeltall for norsk forsvarsindustri i Nøkkeltallene omfatter omsetning, årsverk, nasjonal verdiskaping, eksport, forskning og utvikling samt fordelingen mellom forsvarsrelatert og sivil virksomhet. Vi presenterer både tall for industrien som helhet og fordelt på bedriftskategorier. De fleste figurene er bygd opp på samme måte som i tidligere statistikker, noe som gjør det lettere for faste lesere å trekke ut og sammenlikne informasjonen som presenteres. Kapittelet har også et avsnitt om bedriftenes salg til NATO Support Agency (NSPA). Det andre kapittelet beskriver hvordan nøkkeltallene har utviklet seg i perioden Analysen viser overordnete utviklingstrekk i forsvarsmarkedet. 1 Vi tar ikke hensyn til bedriftenes eierskaps- og organisasjonsstruktur. FFI-rapport 2014/

10 I det tredje kapittelet beskriver vi kilder og metoder. Vi legger vekt på sammenlignbarhet med tidligere statistikker, og benytter hovedsakelig de samme fremgangsmåtene som tidligere år. Kapittelet tar derfor bare for seg forhold som gjelder årets statistikk, det vil si datagrunnlag og usikkerhet ved tallene. For mer detaljerte beskrivelser viser vi til tidligere rapporter 2. 2 Forsvarsindustrien i Norge 2.1 Identifisering og kategorisering av forsvarsbedrifter FFI definerer norsk forsvarsindustri som samlingen av bedrifter som bidrar til nasjonal verdiskaping gjennom forsvarsrelatert virksomhet. Det betyr at vi også godtar bedrifter med utenlandsk eierskap så lenge bedriften har en norsk underavdeling med regnskapsplikt. For å identifisere aktuelle bedrifter tar vi utgangspunkt i bedrifter som oppfyller minst ett av følgende kriterier 3 : - Medlemskap i FSi - Eksportlisens fra UD - Betydelig omsetning til Forsvaret I tillegg krever vi at bedriftene har leveranser som er spesialtilpasset Forsvarets behov. Det er en naturlig variasjon i antall bedrifter ettersom bedrifter går inn og ut av forsvarsmarkedet, i tillegg til nyetableringer og avviklinger. I 2013 identifiserte vi 137 forsvarsbedrifter, og det er virksomheten til disse bedriftene som ligger til grunn for statistikken. I rapporten presenterer vi både tall for industrien som helhet og hvordan dette er fordelt på bedriftskategorier. Vi benytter antall årsverk i forsvarsrelatert virksomhet for å kategorisere bedriftene som storleverandører, mellomstore leverandører, småleverandører og mikroleverandører i forsvarsmarkedet. Inndelingen bygger på EUs definisjon ved at vi benytter de samme grenseverdiene for antall årsverk, men vi tar ikke hensyn til omsetning og/eller balanse. Grenseverdier for de ulike kategoriene er presentert i tabell 2.1. Kategori Store forsvarsleverandører Mellomstore forsvarsleverandører Små forsvarsleverandører Mikro forsvarsleverandører Antall forsvarsrelaterte årsverk 250 årsverk eller flere årsverk årsverk Færre enn 10 årsverk Tabell 2.1 Kategorisering av forsvarsbedrifter etter antall årsverk i forsvarsrelatert virksomhet. 2 Se tidligere statistikker i FFI-rapport 2013/02681, FFI-rapport 2012/02433, FFI-rapport 2011/02264 og FFI-rapport 2011/00608 og metodebeskrivelser FFI-rapport 2011/ Vi legger til grunn at bedriftene har virksomhet i Norge og dermed bidrar til nasjonal verdiskaping. Vi tar ikke hensyn til eierskap og organisasjonsstruktur. 8 FFI-rapport 2014/02199

11 Figur 2.1 Fordeling av forsvarsbedrifter i bedriftskategorier. Hensikten med inndelingen i bedriftskategorier er å gi et bilde avv bedriftsstrukturen og beskrive betydningen av forsvarsmarkedet for ulike leverandørkategorier. Vi ser av tabellen at store forsvarsleverandører sysselsetter mange årsverk, og det betyr at de d også bidrar til en stor del av verdiskapingen i forsvarssektoren. De mindre leverandørene har sin styrke først og fremst som nisjeprodusenter og underleverandører, og det er derfor behov for en bredt sammensatt forsvars- industri med bedrifter i alle kategoriene. Figur 2.1 viser bedriftsstrukturen i Norsk forsvarsindustri karakteriseres med få store og mange småå bedrifter. Kategorien store forsvarsleverandører har 3 bedrifter, mellomstore forsvarsleverandører har 9 bedrifter og kategoriene små- og mikroleverandører har henholdsvis 33 og 933 bedrifter. Det er verdt å merke at figuren viser bedriftenes virksomhet i forsvarsmarkedet. Mange av bedriftene selger også på det sivile markedet, og for noen av bedriftene dominerer det sivile markedet, jamfør kapittel Nøkkeltall for forsvarsf industrien Omsetning og årsverk Nøkkeltallene for omsetning er vist i tabell 3.1. Forsvarsindustrien omsatte forsvarsrelaterte varer og tjenester for 11,9 milliarder kroner i 2013, og av dette var nesten 4,8 milliarder kronerr salg til norske kunder. Forsvaret var den største norske kunden med 3,9 milliarder kroner, resten var del- leveranser til andre forsvarsbedrifter. Vii definerer forsvarsrelatert omsetning som salg av varer og tjenester som krever eksportlisens fra UD. Det betyr at statistikken også inkluderer flerbruks- varer, for eksempel drivstoff og kontorrekvisita, inngår ikke i tallene. varer, det vil si varer og tjenester som kan ha både sivil og militær anvendelse. Øvrige sivile FFI-rapport 2014/

12 Omsetning til Forsvaret 3,9 + Omsetning til annen norsk forsvarsindustri 0,9 = Omsetning i Norge 4,8 + Omsetning til utlandet 7,2 = Sum omsetning 11,9 Tabell 3.1 Nøkkeltall for omsetning i milliarder kroner (avrundet til en desimal). Innkjøpskostnader fra norske leverandører 3,1 + Innkjøpskostnader fra utenlandske leverandører 3,0 = Sum innkjøpskostnader 6,1 Tabell 3.2 Nøkkeltall for innkjøpskostnader i milliarder kroner (avrundet til en desimal). Sum omsetning 11,9 - Innkjøpskostnader 6,1 = Value added 5,8 Tabell 3.3 Value added for norsk forsvarsindustri. Omsetning til utenlandske kunder utgjorde den største posten med 7,2 milliarder kroner. Tallet omfatter både aktivitet i utlandet og eksport, det vil si at vi ikke tar hensyn til hvor produksjonen foregår. Kriteriet er at virksomheten regnskapsføres i norske morselskaper slik at den bidrar til nasjonal verdiskaping. Nesten årsverk var knyttet til forsvarsrelatert virksomhet i Dette er både årsverk direkte koplet til forsvarsrelatert produksjon og tjenesteleveranser, samt årsverk i støttefunksjoner. Støttefunksjoner omfatter forskjellige administrative og personaltjenester, og er fordelt proporsjonalt med forholdet mellom forsvarsrelatert og sivil virksomhet i bedriften. Figur 3.1 viser fordelingen av omsetning og årsverk mellom bedriftskategoriene. 10 FFI-rapport 2014/02199

13 Figur 3.1 Omsetning og årsverk i forsvarsrelatert virksomhet for hver bedriftskategori. Storleverandørene har en dominerende posisjon, og disse tre bedriftene hadde nesten 2/3 av den samlede omsetningen. Salg fra de mellomstore bedriftene utgjorde 16 %, mens små og mikrobedrifter hadde 10 % hver. Det er spesielt omsetning til utenlandske kunder som skiller storleverandørene fra de mindre bedriftene, og de tre største bedriftene solgte varer og tjenester for nesten 5,7 milliarder kroner, det vil si nesten 80 % av den utenlandske omsetningen. Ser vi på omsetning til Forsvaret og andre norske kunder hadde storleverandørene 2/5 av omsetningen, mens hver av de andre bedriftskategoriene hadde i underkant 1/5 av omsetningen. Antall årsverk i forsvarsrelatert virksomhet er noe mer proporsjonalt delt mellom bedriftskategoriene. Også her er storleverandørene den klart største kategorien, og med over årsverk sysselsatte disse 3 bedriftene 60 % av de totale årsverkene. Antall årsverk i de andre kategoriene var årsverk hos de mellomstore bedriftene, 650 årsverk hos småleverandørene og bare 180 årsverk hos mikroleverandørene. Hver mikroleverandør har altså i gjennomsnitt bare drøyt 2 årsverk i forsvarsrelatert aktivitet. Gjennomsnittlig forsvarsrelatert omsetning per ansatt var 2,5 millioner kroner, og også her er det store forskjeller mellom bedriftskategoriene. Spesielt skiller mikroleverandørene seg ut med høy omsetning i forhold til årsverk. Vi har grunn til å tro at dette skyldes at noen av disse bedriftene har sivil produksjon som ikke skiller seg så mye fra forsvarsleveransene, og at de ikke skiller tydelig mellom sivile og forsvarsrelaterte årsverk i utviklings- og produksjonsfasen. 3.2 Nasjonal verdiskaping Forsvarsindustriens bidrag til nasjonal verdiskaping 4 er beregnet til 4,6 milliarder kroner i 2013, det vil si nesten 1,0 million kroner per årsverk. Det største bidraget er gjennom sysselsetting, og 4 Nasjonal verdiskaping = driftsresultat + lønn. FFI-rapport 2014/

14 lønnskostnader utgjorde 3,7 milliarder kroner. Det samlede driftsresultatet var nesten 0,9 milliarder kroner. Av de bedriftene vi har fått opplysninger fra hadde rundt 2/3 positivt driftsresultat i 2013, og nesten alle bedriftene meldte at driftsresultatet utgjorde mellom -10 % og +10 % av omsetningen. Forsvarsindustrien bidrar også til nasjonal verdiskaping i andre sektorer gjennom anskaffelser fra andre norske bedrifter. Forsvarsbedriftene rapporterte om leveranser fra norske bedrifter, både sivile og andre forsvarsbedrifter, for 3,1 milliarder kroner. I tillegg handlet industrien fra utenlandske bedrifter for 3,0 milliarder kroner. Av en totalomsetning på 11,9 milliarder kroner var kjøp fra underleverandør altså nær halvparten. Figur 3.2 Innkjøpskostnader fra norske og utenlandske leverandører i beløp og andel av omsetningen. Storleverandørene kjøpte varer og tjenester for nesten 4,3 milliarder kroner i 2013, hvorav 2,3 milliarder kroner var anskaffelser fra norske bedrifter. Til sammenligning handlet de andre leverandørkategoriene fra norske bedrifter for totalt 800 millioner kroner. Statistikken viser også at storleverandørene i større grad får underleveranser enn de andre bedriftskategoriene, for eksempel utgjorde storleverandørenes innkjøp over halvparten av omsetningen i forsvarsmarkedet, mens mikroleverandørene anskaffet varer og tjenester for en tredjedel av omsetningen. Dette viser at det foregår en betydelig egenproduksjon også i de mindre bedriftene. 3.3 Eksport av forsvarsmateriell Norsk forsvarsindustri eksporterte varer og tjenester for 4,4 milliarder kroner i Dette er varer og tjenester som er produsert eller foredlet i Norge, og som dermed krysser norske grenser. I statistikken skiller vi mellom lisenspliktig og øvrig forsvarsrelatert eksport. Lisenspliktig 12 FFI-rapport 2014/02199

15 eksport er varer på A og B-listene til UD og tjenester som krever eksportlisens 5. Ikke-lisenspliktig forsvarsrelatert eksport omfatter blant annet underleveranser til utenlandske forsvarsbedrifter og sivile varer tilpasset forsvarsformål, men som ikke er underlagt lisensplikt. Ifølge rapporteringen fra bedriftene utgjorde lisenspliktig eksport 3,9 milliarder kroner, fordelt på A og B-materiell, for 3,7 milliarder kroner og tjenester for 0,2 milliarder kroner. Øvrig forsvarsrelatert eksport utgjorde 0,5 milliarder kroner. Figur 3.3 Eksport av forsvarsmateriell og tjenester, fordelt mellom lisenspliktig eksport og øvrig forsvarsrelatert eksport. Storleverandørene eksporterte lisenspliktige varer og tjenester for til nesten 2,9 milliarder kroner, det vil si nesten 3/4 av industriens samlede lisenspliktige eksport. Figuren viser også at de hadde en marginal ikke-lisenspliktig eksport, kun 17 millioner kroner. De mellomstore bedriftene rapporterte om lisenspliktig eksport for i overkant av 0,8 milliarder kroner, pluss nesten 0,1 milliarder kroner i øvrig forsvarsrelatert eksport. Små- og mikroleverandørene eksporterte lisenspliktige varer og tjenester for 158 og 78 millioner kroner, det vil si bare 6 % av industriens samlede beløp. Forsvarsrelatert eksport uten lisensplikt utgjorde henholdsvis 82 og 181 millioner kroner for disse leverandørkategoriene. Tallene viser at norsk forsvarsindustri er konkurransedyktig på det internasjonale markedet. De mellomstore leverandørene rapporterte at eksport utgjorde nesten halvparten av omsetningen i forsvarsmarkedet. Til sammenligning utgjorde eksport nesten 40 % av salgsinntektene for storleverandørene, men disse bedriftene hadde i tillegg betydelige inntekter fra datterselskaper i utlandet. Det nasjonale markedet hadde større betydning for de minste bedriftskategoriene. 5 FFI synliggjør ikke utførsel av flerbruksvarer til militær sluttbruk fordi dette tidligere har utgjort en relativt liten del av total forsvarsrelatert eksport. Vi registrerer at kategorien har hatt en kraftig vekst fra 2012 (Meld. St. 49 ( )), og kommer til å følge utviklingen nærmere fremover. FFI-rapport 2014/

16 De små bedriftene rapporterte at forsvarsrelatert eksport utgjorde 21 %,% og mikrobedriftene rapporterte 30 % av omsetningen. 3.4 Nato Support Agency (NSPA) NATO Support Agency (NSPA) er NATOs innkjøpsorganisasjon for logistikk og tjenester, og er en sammenslåing av tidligere NATO Maintenance and Supply Agency (NAMSA), Central Europe Pipeline Management Agency (CEPMA) og NATO Airlift Management Agency (NAMA). Opprettelsen av NSPA er del av NATOs tilnærming til å møte m nasjonenes utfordringer med strammere forsvarsbudsjetter. Formålet med en felles innkjøpsenhet er å realisere mer effektiv ressursbruk innenfor blant annet materiellanskaffelser og logistikk ved felles forhand-- konkurrerer leverandørene utelukkende på ytelse og pris, det vil si at det ikke tas nasjonale n hensyn. Utfordringen er at behovene og kravspesifika asjonene må være like. Derfor er det hovedsakelig kontrakter på hyllevarer, drivstoff og utstyr til internasjonale oppdrag som utlysess av NSPA. lingsprosess, og lavere pris på anskaffelser i større kvantum. For dissee anskaffelsene Figur 3.4 viser Forsvarets anskaffelser og norske bedrifters kontrakterr til NSPA i perioden Figur 3.4 Forsvarets anskaffelser og norske bedrifters kontrakter til t NSPA, nominelle verdier. Forsvaret handlet varer og tjenester fra NSPAA for 427 millioner kroner i 2013, og nivået har ligget stabilt de siste tre årene. Til sammenligning vant norske bedrifter kontrakter til NSPA for 338 millioner kroner i Av dettee utgjorde vareleveranserr 262 millioner kroner og g tjeneste- til NSPA, og hvorav 14 var forsvarsbedrifter. De andre bedriftene var leverandører av drivstoff, utstyr till selvforsvar, kommunikasjonsutstyr med mer. leveranser 176 millioner kroner. Det var til sammen 22 bedrifter som hadde leveranser. 6 1 EUR = 8,0 NOK. 14 FFI-rapport 2014/02199

17 3.5 Forskning og utvikling (FoU)) Forsvarsindustrien investerte over 1,2 milliarder kroner i forsvarsrelatert forskning og utvikling (FoU) i 2013, hvilket utgjør 10 % av omsetningsverdien. Prosjekter for nesten 0,5 milliarder kroner ble finansiert av bedriftenes egnee midler, resten ble dekket av kunder og offentligee støtteordninger. Figur 3.5 Investeringer i FoU i beløpp og andel av omsetningen. Storleverandørene investertee i overkant av 0,6 milliarder kroner i FoU, og over 2/3 ble dekket av eksterne midler. Også de mellomstore leverandørenee betalte relativt lav andel av FoU-prosjektene selv, omtrent 1/4 av de totale kostnadenee på 0,3 milliarder kroner. Motsatt err det for små- og mikroleverandørene, og de to t minste bedriftskategoriene finansierte henholdsvis 3/4 og 2/3 av kostnadene selv. Dermed er det små variasjoner mellom leverandørkategoriene når det gjelder egenfinansiert FoU. Dette indikerer at noen av de minste bedriftene er utviklingsbedrifter, og at de også er villige til å ta en stor s del av risikoen selv. Figur 3.5 viser også hvor stor andel av omsetningen som ble avsatt til FoU. Storleverandørene har relativt lavest nivå med 8 % av omsetningen, mens de andre bedriftskategoriene investerte om lag 15 % av omsetningen. 3.6 Forsvarsrelatert virksomhet og øvrig virksomhet Norsk forsvarsindustri omfatter både rene forsvarsbedrifter og sivile bedrifterr som har Forsvaret som en av flere kunder. Figuren nedenfor viser betydningen av forsvarsmarkedet for de fire f leverandørkategoriene, måltt som forsvarsrelatert andel av samlett omsetning, årsverk og eksport. FFI-rapport 2014/

18 Figur 3.6 Forsvarsrelatert andel av total omsetning, årsverk og eksport. Storleverandørene er nesten rene forsvarsbedrifter, og betydningen av sivilt marked er marginal. Både når det gjelder omsetning, årsverk og eksport utgjorde forsvarsmarkedet 96 % av de største bedriftenes virksomhet. For de mellomstore bedriftene utgjør forsvarsrelatert omsetning og årsverk halvparten av de totale størrelsene, mens 84 % av eksporten var forsvarsrelatert. For småog mikroleverandørene utgjør forsvarsmarkedet en liten del av virksomheten, og varierer mellom 4 % og 18 % av totale størrelser. Det er verdt å merke at disse kategoriene omfatter noen store sivile bedrifter med en lav forsvarsrelatert andel, og det bidrar til å trekke gjennomsnittet ned. 4 Utvikling over tid Dette er femte året på rad at FFI gir ut statistikk for norsk forsvarsindustri. Det betyr at vi har fått et betydelig datasett, og vi vil i denne rapporten beskrive utviklingen i perioden mer detaljert. Vi har lagt vekt på sammenlignbarhet over tid og har fulgt de samme nøkkeltallene hele perioden, men vi har også foretatt noen justeringer og presiseringer underveis. Figuren nedenfor viser en samlet oversikt over nominelle endringer i forsvarsrelatert omsetning, eksport, FoU, innkjøpskostnader og verdiskaping. 16 FFI-rapport 2014/02199

19 Figur 4.1 Utvikling i nøkkeltallene i perioden , nominelle verdier. Utviklingen i de enkelte tallene beskriver vi grundigere i de neste avsnittene. Figuren viser også at det er ulik grad av korrelasjon mellom nøkkeltallene. Omsetning og innkjøpskostnader fremstår som variablene med tettest kopling. Dette er som forventet da størrelsen på produksjon og salg påvirker behovet for innsatsfaktorer. Også eksporten har gradvis sunket siden Verdiskaping og FoU fremstår å ha liten kopling til de andre variablene i figuren. Verdiskaping har sammenheng med antall sysselsatte og konkurranseforhold i forsvarsmarkedet, mens FoU fremstår som mer langsiktig aktivitet som er lite påvirket av kortsiktige endringer i markedet. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har konsumprisindeksen (KPI) steget med 6,8 % fra 2009 til 2013, slik at noe av endringene i forsvarsmarkedet er utslag av generell prisvekst. I figuren under har vi inflasjonsjustert tallene for å illustrere den reelle utviklingen. Vi har brukt 2009 som basisår for å unngå å endre historiske tall i fremtidige rapporter. Figur 4.2 Utviklingen i nøkkeltallene i perioden , inflasjonsjusterte verdier til 2009-kroner. FFI-rapport 2014/

20 Som det fremgår av figur 4.2 var omsetningen i 2013 var nesten 8 % lavere enn nivået i 2009 når vi korrigerer for inflasjon, innkjøpskostnadene hadde sunket med 19 % og eksporten var 25 % lavere. FoU og verdiskaping hadde økt med henholdsvis 20 % og 23 %. Figur 4.2 er ment for å vise effekten av den generelle prisveksten i samfunnet. KPI er derimot ikke egnet for å beregne prisutviklingen på enkeltvarer, og vi bruker derfor nominelle tall videre i rapporten. Det er verdt å merke at metodeutvikling har forbedret statistikken de siste årene. Det gjelder spesielt en mer omfattende kvalitetssikring av rapporterte tall og metoder for å behandle frafall. Kvalitetssikringen gjelder alle bedrifter, mens håndtering av frafall påvirker hovedsakelig resultatene for små og mikroleverandørene. Resultatene for de minste leverandørkategoriene er også i større grad avhengig av bedriftssammensettingen enn kategoriene mellomstore og store leverandører som er mer stabile, jamfør avsnitt 4.1. I de neste avsnittene viser vi utviklingen i de forskjellige nøkkeltallene fordelt på bedriftskategori og variabeltype. 4.1 Antall bedrifter Vår definisjon av norsk forsvarsindustri er knyttet opp mot bedrifter med leveranser spesielt tilpasset forsvarsformål, og som oppfyller minst ett av kriteriene om medlemskap i FSi, eksportlisens fra UD og/eller betydelig leveranse til Forsvaret. Det betyr at antall bedrifter varierer, og FFI har identifisert mellom 120 og 142 bedrifter årlig. Endringene er reelle og skyldes variasjoner i forsvarsmarkedet, nyetableringer, konkurser samt inn- og utmeldinger av FSi. Fordelingen av bedrifter mellom bedriftskategoriene er også påvirket av endringer i antall årsverk i forsvarsrelatert virksomhet. For eksempel kan små justeringer i sysselsettingen for bedrifter som har rundt 50 årsverk i forsvarsrelatert virksomhet få betydning for om de defineres som mellomstore eller småleverandører. Figur 4.3 viser antall bedrifter i hver bedriftskategori i perioden Figur 4.3 Utvikling i antall bedrifter fordelt på bedriftskategori. 18 FFI-rapport 2014/02199

21 De største leverandørkategoriene er mest stabile i antall bedrifter. De store leverandørene økte fra 2 til 3 bedrifter i 2012 da Aerospace Industrial Maintenance Norway (Aim Norway) ble gjort om til statsforetak etter tidligere å ha vært del av Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK), men ellers har denne leverandørkategorien vært uten endringer. Kategorien mellomstore leverandører økte fra 9 bedrifter i 2009 til 12 bedrifter i 2012, og reduserte deretter til 9 bedrifter igjen i Dette er hovedsakelig utslag av små endringer i antall sysselsatte i forsvarsrelatert virksomhet hos noen av bedriftene. Kategorien småleverandører har variert mellom 28 og 33 bedrifter. De største variasjonene er blant mikroleverandørene, både når det gjelder antall og sammensetningen av bedrifter. Disse bedriftene er sensitive for skiftninger i leveransene til forsvarsmarkedet, og endringer i Forsvarets behov, økonomi og regelverk kan ha store betydning for bedriftenes satsing. 4.2 Omsetning Statistikken viser at 2010 var et toppår for norsk forsvarsindustri, med en omsetning på 13,4 milliarder kroner. Deretter har omsetningen falt gradvis, og i 2013 hadde omsetningen sunket med 11 % fra nivået Vår analyse viser at leveranser av enkelte produkter kan ha utslag på totale størrelser i norsk forsvarsindustri. For eksempel fremstår utviklingen i samlet forsvarsrelatert omsetning som sammenfallende med leveranser fra Kongsberg Protech Systems (KPS) av Remote Weapon Station (RWS) i perioden KPS hadde også et toppår i 2010 med en omsetning på nesten 5,7 milliarder kroner, og deretter har omsetningen falt gradvis til 2,4 milliarder kroner i Det betyr at salget for resten av norsk forsvarsindustri nominelt har økt med 20 % i samme periode. I figuren under viser vi utviklingen i årlig forsvarsrelatert omsetning for hver bedriftskategori. Figur 4.4 Utvikling i forsvarsrelatert omsetning fordelt på bedriftskategori, nominelle verdier. 7 Årsrapporter for Kongsberg Gruppen 2012 og FFI-rapport 2014/

22 Figur 4.4 viser at den relative fordelingen mellom bedriftskategoriene er stabil, og at endringer i forsvarsmarkedet har tilsynelatende lik virkning på bedriftskategoriene. Dette kan forklares med at alle bedriftene som leverer direkte til norsk og utenlandsk forsvar møter de samme konkurransevilkårene, og strammere forsvarsbudsjetter har de siste årene påvirket antall og størrelser på kontraktene som lyses ut. I tillegg påvirker storleverandørenes produksjon omsetningen til mindre bedrifter som er underleverandører. Figuren viser også at storleverandørene har en dominerende posisjon i forsvarsmarkedet, og disse bedriftene har hvert år hatt rundt 2/3 av den samlede omsetningen i forsvarsmarkedet. Vi har også kartlagt salg til Forsvaret, andre norske kunder og utenlandske kunder. Figur 4.5 viser utviklingen først fra 2010 fordi vi ikke skilte mellom kunder i datainnsamlingen i Figur 4.5 Utvikling i forsvarsrelatert omsetning fordelt på kunde, nominelle verdier. Omsetningen til Forsvaret har økt nominelt fra 3,1 milliarder kroner i 2010 til 3,8 milliarder kroner i 2013, noe som tilsvarer en økning på 26 %. Økningen kommer hovedsakelig fra stor- og småleverandørene som har økt salget med henholdsvis 0,8 og 0,2 milliarder kroner. Det betyr at storleverandørene har vunnet en større andel av Forsvarets kontrakter til norsk forsvarsindustri. For eksempel leverte storleverandørene 1/3 av Forsvarets anskaffelser fra norsk forsvarsindustri i 2010, mens i 2013 var andelen økt til 50 %. Videre solgte de mellomstore leverandørene varer og tjenester til Forsvaret for 0,2 milliarder kroner mindre i 2013 enn i 2010, mens mikroleverandørene har hatt mindre årlige variasjoner. Statistikken presenterer en høy omsetning til andre norske kunder i Dette er knyttet til rapporterte tall fra enkeltbedrifter, bedriftssammensetningen og estimerte tall, men våre erfaringer fra de senere årene tilsier at tallet mest sannsynlig kanskje er litt for høyt. Fra 2011 til 2013 har omsetningen til andre norske kunder blitt redusert med 0,2 milliarder kroner til 0,9 milliarder 20 FFI-rapport 2014/02199

23 kroner. Det er først og fremst småleverandørene som har rapportert om lavere omsetning, de andre bedriftskategoriene har ligget på et stabilt nivå i hele perioden. Omsetningen til utenlandske kunder har sunket med 1,9 milliarder kroner fra toppåret i Storleverandørenes utenlandske omsetning utgjorde 7,1 milliarder kroner i 2011 og 5,7 milliarder kroner i 2013, noe som tilsvarer en reduksjon på 20 %. De mellomstore og småleverandørene har også hatt nedgang i utenlandsk omsetning, men det har mindre utslag på de totale størrelsene. 4.3 Årsverk Antall årsverk i forsvarsrelatert virksomhet økte med nesten 900 årsverk, det vil si 21 %, i perioden Mye av økningen frem til 2011 forklares av flere leverandører som rapporterte høyere sysselsetting, mens økningen på 500 årsverk fra 2011 til 2012 skyldes hovedsakelig at AIM Norway ble etablert som statsforetak 15. desember Nedgangen på nesten 300 årsverk fra 2012 til 2013 er fordelt mellom flere bedrifter som har rapportert lavere sysselsetting i forsvarsrelatert virksomhet i denne perioden. Det kan virke overraskende at antall årsverk har økt på tross av nedgang i forsvarsrelatert omsetning. Dette har sammenheng med at vi teller årsverk i Norge, mens omsetningen også omfatter salg fra utenlandske datterselskaper. For eksempel inngår salget av RWS som er produsert av fabrikken i Johnstown, USA, i regnskapet til Kongsberg Defence & Aeropspace (KDA) AS, mens arbeidskraften er innleid og registreres ikke i statistikken. Figur 4.6 Utvikling i forsvarsrelaterte årsverk fordelt på bedriftskategori. Figuren viser at fordelingen av årsverk mellom bedriftskategoriene er relativt stabil i hele perioden. Storleverandørene har over halvparten av årsverkene, mellomleverandørene rundt 1/4 og små- og mikroleverandørene har til sammen rundt 1/5 av årsverkene. FFI-rapport 2014/