LK har utviklet et verktøy for å utarbeide og gjennomføre en lokal analyse.

Transkript

1 LK har utviklet et verktøy for å utarbeide og gjennomføre en lokal analyse. Livskraftig.no Dette er et verktøy for kommunal og/eller interkommunal analyse av miljø og samfunnsforhold der en kan gjennomføre en lokal analyse som munner ut i tiltak. Indikator/kart: er statusverktøy statistikkverktøy som en beskrivelse eller kilde til informasjon Status og utvikling: beskrivelse og analyse av utviklingstrekk der analysen er enkel ut fra tre punkt -tiltak - årsaker - konsekvenser Mål/tiltak: Disse må kommunen sjøl legge inn og vurdere ut fra lokal kunnskap og muligheter. LK kan med utgangspunkt i verktøyet bidra til å lage et vorspiel som grunnlag for innledende drøftinger om tilstanden for kommunene som utgjør nettverket status av nettverket. Derfra må da den enkelte kommune gjøre sin analyse ut fra tilgjengelige data.

2 Tilfang av data vil oppgraderes fra kommunen selv og fra andre kilder. Miljøstatus ligger inne i samme verktøy og noen av LK kommunene som tidligere var miljøstatuskommuner er gått over på livskraftig.no. Noen har valgt å bli i miljøstatus og de som ikke er tilknyttet nettverk ligger der som tidligere. Dette er et verktøy for å utarbeide og gjennomføre. Det er flere tema som ligger inne. Det kan bli flere ved behov. Det betyr også at det finnes mye informasjon i dette verktøyet. LK vil kunne veilede kommunene i å velge ut hva en skal se etter i de tre punktene tilstand årsak - konsekvens. Kommunen gjennomfører en analyse, (eks.konsekvens: hvem blir berørt), og konkretiserer tiltak for å finne handlingsrom for mål og tiltak. Dette verktøyet som finnes tilgjengelig, men må fylles ut, tar veien via mål før tiltak kan settes i verk. Begrunnelsen for det er at det er lokaldemokratiet som skal råde og legge føringer for handling. Det må gjøres en miljø - og samfunnsanalyse i forkant av en tiltaksanalyse se helhet, vite hvor man er og hva man vil I forhold til vann kan det være kartlegging av vannkilder, bestemme hva som skal være badevann, hvor og hvordan tilrettelegge for tilgjengelighet, hva er definert som fiskevann, hvordan er drikkevannskvalitet..osv. I denne sammenhengen er mange mål/krav satt gjennom EU`s direktiv så det blir litt spesielt, men det vil likevel være mange lokale tiltak og hensyn som må drøftes. Verktøyet er tilgjengelig, men må justeres og vil bli oppdatert utover høsten. For FM er det nyttig og vite at verktøyet bruker Digimaker som teknisk løsning og at det har overtatt kommunemalen i miljøstatus.no fra SFT For DN kan en gjennom dette verktøyet se hvilke kommuner som har gjort noe på miljø-og samfunn for å finne eksempler, henvise til, deling av erfaringer og besøksmål for studieturer. Verktøyet ligger der vær så god å ta det i bruk. Takk for oppmerksomheten

3 Oppgaven var å dele erfaringer for utarbeidelse og gjennomføring av en tverrsektoriell tiltaksanalyse. På så kort varsel ble den problemstillinga vel utfordrende, men i programmet Livskraftige kommuner har vi noe erfaring med interkommunalt samarbeid knyttet til arbeid med planverktøy som grunnlag for tiltak. Noe av det burde ha overføringsverdi. Videre vil jeg også ha en kort presentasjon av det indikatorverktøyet som nå skal introduseres og tas i bruk i LK som grunnlag for utarbeidelse av tiltak etter vedtatte mål. VIS Organisatorisk kart over ansvar og oppgavefordeling Når kommunene Nesna, Leirfjord, Rana og Hemnes som utgjør 1.vannområde i Nordland, skulle i gang med sitt arbeid med vannrammedirektivet ble det i møte med FM bestemt at kommunene skulle utgjøre et kommunenettverk innenfor programmet LK. Begrunnelsen var å se ting i sammenheng og å dra veksler på ulike satsinger. Det betyr at FM har det faglige avsvar for gjennomføringen og KS gjennom LK bidrar på kommunenivå med å drive prosessen i kommunene framover og å trekke inn kompetanse ut fra kommunenes behov og ønsker. Holde fokus og etterspørre ut fra inngåtte avtaler. LK har i seg flere element. 3 av dem er Nettverksdeltagelse etter politisk vedtak om deltagelse, Involvering og samfunnsaktiv kommune Vedtak Det skal fattes politisk vedtak om deltagelse i LK for å sikre at arbeidet er forankret i kommuneledelsen, men også forpliktende. Noe av våre erfaringer med LK så langt er at å få bevisstgjort hva som ligger i en forpliktelse er vanskelig. Det fattes lett vedtak, men oppfølginga blir det noen ganger så som så med. Det er jo å følge opp og gjennomføre et vedtak som er arbeidskrevende og stiller krav til bevisst handling. Årsakene kan være flere kapasitet, ressurs, kompetanse, ansvar, hvem gjør hva. VIS: bilde 2 Veien fra politisk vedtak via byråkrati til folkelig engasjement er lang.

4 Involvering Folkelig engasjement og involvering er biter av en helhet for å skaffe engasjement og gjennomføringskraft. Å skape lokalt engasjement gjennom å trekke inn lokale lag, foreninger, tenkere, rabulister, slitere, dugnadsgjenger og den enkelte innbygger gir tiltak legitimitet. Skal vannkvaliteten forbedres eller sikres fortsatt må den folkelige opinionen ta dette inn over seg Det nytter ikke å vedta bedre vannkvalitet det må gjøres en jobb for å innfri vedtaket og det må være vilje hos folk til å følge opp. Ved å gjøre denne jobben sammen med frivillige organisasjoner og lokale aktører vil kommunen på sikt skaffe seg et samarbeidskorps som både vil tilføre lokal kompetanse, men også gi kommunen handlingsrom. Bruk noe tid på ei aktørkartlegging, inviter til informasjonsmøter og rigg noen kreative arenaer og kommunen som helhet får mangfoldig igjen. Bare tenk på alt frivillig arbeid som utføres rundt omkring og hvilken verdi det representerer! Tas det systematisk i bruk som en ressurs, frigis det tid og ressurser til andre oppgaver. Det er vel knapt noen innsatsmidler som gir mer i resultat enn det lokale lag og foreninger får ut av små kommunale bidrag der arbeidsinnsatsen blir dugnad. Resultat i form av trivsel og tilhørighet kommer i tillegg. Artig er det også!!! Kort sagt handler det om å lage levende og forpliktende planverktøy. Og levende planer er planer som de involverte har et eierforhold til. Samfunnsaktiv kommune En tredje pilar LK er skapt på er å gjøre kommunene samfunnsaktive. En samfunnsaktiv kommune er en kommune som tar grep og er bevisst på mål og metode. En samfunnsaktiv kommune er også i forkant fordi den er en lærende organisasjon i forhold til å være i utvikling og kan tilpasse seg nye rammevilkår. Vanndirektivet er jo et nytt pålegg som krever kommunal handling og tilpasning.

5 Interkommunalt samarbeid er for mange en arbeidsform som gir litt av de samme verdier som samarbeid med lokale ressurser. Nettverket er en arena for kompetansepåfyll og erfaringsdeling. Ikke alle kommuner har nok eller nødvendig kompetanse på alle kommunale innsatsområder og da blir nettverket og samlingene et sted for inspirasjon og læring. Engasjement og deltagelse på mange arenaer er også krevende. Kommunen får mange roller og samarbeidsparter. Dette må den enkelte selvsagt vurdere opp mot det en får igjen. Mens jeg gjør klar til presentasjon av nettverk ønsker jeg at dere summer litt to og to rundt disse problemstillingene.