Referat Nasjonalt forskningsdekanmøte, 11. mars 2015

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: Dato: Referat Nasjonalt forskningsdekanmøte, 11. mars 2015 Tid/sted: 11. mars 09:00 14:20, Tromsdalstinden, Linken, Sykehusveien 23, 9294 Tromsø Tilstede: Sameline Grimsgaard (UiT), Jan Rosenvinge (UiT), Ståle Liljedal (UiT), Jannicke Hudson (UiT sak 1, 2 og 3), Monica Karlsen (UiT sak 1, 2 og 3), Susanne Fomsgaard How (UiT sak 3), Vegard Skogen (UiT - sak 3), Bjørg Mikalsen (UiT), Elisabeth Dahlberg (UiT sak 4, 5, 6, 7 og 8), Björn Gustafsson (NTNU), Rannveig Tellemand Storeng (NTNU), Janne Østvang (NTNU), Hilde Nebb (UiO), Ingrid Sogner (UiO), Robert Bjerknes (UiB), Roland Jonsson (UiB), Marianne Heldal Stien (UiB), Marianne Grønsleth (NFR), Mari Nes (NFR), Anne Marit Wilhelmsen (UiT referent) Sak 1: Oppfølging av HO21. Integrasjon av forskningsaktivitet - universitet og universitetssykehus. Innledning ved Björn Gustafsson, NTNU NTNU presenterte sin modell for hvordan samarbeidet mellom NTNU og St Olav er organisert. Staten ved NTNU og St. Olav eier bygningsmasse/anleggene i et tingrettslig sameie (Sameiestyret), hvor hver part har eksklusiv bruksrett til noen areal. Sameieavtalen regulerer drift, forvaltning, vedlikehold, utvikling og service. Forskningsinfrastruktur finnes i hovedsak ved universitetet. Forskningsprosjektene er i all hovedsak forankret ved NTNU som også gir forskningsadministrativ støtte. Organiseringen har også ulemper, f. eks. ved rapportering av forskningsaktivitet i sektorene. I den senere tid har HOD gitt føringer for forskningsmidler som utfordrer samarbeidsmodellen til St Olav og NTNU. Det henvises til presentasjonen (vedlegg 1) for ytterligere informasjon. NTNU viser hvordan de har fått til et sømløst samarbeid, men det påpekes at det per i dag er mange ulike ting som ikke drar i retning av sømløst samarbeid. Vi kan løse mye lokalt, men det trengs avklaringer lenger opp i systemet. Det er bekymringsverdig om man etter brev fra HOD til Forskningsrådet tvinges til å legge prosjekt på helseforetakene. Det fremstår som om HOD og KD har ulike agenda og ikke er samsnakket. Det er stor bekymring knyttet til konkurransesituasjonen, som ikke kan sies å være produktiv for forskningen. Dette er feil bruk av resurser, og universitetene må tydeliggjøre at sektorene må snakke sammen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Til oppfølging: Forskningsdekanene går sammen for å lage sak til dekanmøtet på Svalbard, og arbeidet koordineres fra UiT. Det bes også om at NFR i sitt svarbrev til HOD beskriver noen av utfordringene vi står ovenfor her. Sak 2: Forskerskoler Nye søknadsinitiativ (alle) NTNU søker om nye nasjonale forskerskoler i Digitalt liv, Inflammasjonsforskning (CEMIR - SFF) og Global helse. UiO har ikke full oversikt, men vet at det planlegges forskerskoler i pasient, klinikk og pårørende, stamcelleforskning, kreft og biomarkører, og ernæring. UiB har ingen søknader nå, men er involvert i forskerskoler som koordineres fra andre universiteter. UiT er også involvert i forskerskoler som koordineres fra andre universiteter. I tillegg vurderes ny forskerskole i psykisk helse, og det forberedes søknad om forskerskole i helsetjenesteforskning. Ny forskerskole i bioinformatikk, NOBIS (UiB /Robert Bjerknes) NORBIS har oppstått på initiativ i etterkant av fagevalueringer innen biologi, medisin og helsefag, matematikk og IKT, hvor man har sett et behov for økt kunnskap og kapasitet innen bioinformatikk, biostatistikk og systembiologi. NFR gir forskerskolen 24 millioner som skal fordeles over åtte år. Det henvises til presentasjonen (vedlegg 2) for ytterligere informasjon. Kurs i regi av forskerskolene, er de synliggjort og tilgjengelige? (UiT/Ståle Liljedal) Forskerskoleemner forvaltes som ordinære emner ved lærestedene, men forskerskolene reklamerer selv for emnene sine i nasjonale/internasjonale nettverk. Noen emner har adgangsbegrensninger av ulik årsak, men er i utgangspunktet åpen for alle ph.d.-studenter. Universitetene linker til hverandres emner på linje med andre emner. Noe forskerskoleaktivitet utenom kursemner kan oppfattes som eksklusive og vanskelig å delta, men da kan studentene ev. melde seg inn i forskerskolen. Man er bedt om å melde inn emner til den nordiske samarbeidsaksen innen ph.d.-utdanning. Til oppfølging: NTNU undersøker hvilke emner som skal meldes inn den nordiske samarbeidsaksen og hva status er på dette. Sak 3: Evaluering av forskerlinjen (UiT/Vegard Skogen) Den nasjonale evalueringen av forskerlinjen i medisin 2014/15 består av to deler; en spørreundersøkelse for aktive forskerlinjestudenter, og en spørreundersøkelse for uteksaminerte forskerlinjestudenter og medstudenter uten forskerlinje matchet for kjønn og alder. Spørreundersøkelsen er nå avsluttet. Videre arbeid nå er presentasjon på AMEE 2015, bearbeide data videre, og forfatte minst 2 artikler som ledd i den nasjonale evalueringen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Det henvises til presentasjonen (vedlegg 3) for ytterligere informasjon. Resultatene viser at dette åpenbart er en effektiv måte å få medisinstudenter interessert i forskning. Det er viktig å videreføre denne type stimulerende løp for å få flere inn i forskning. Det poengteres også at karriereplanlegging bør gjøres tidlig i et ph.d.-løp. Sak 4: Kjernefasiliteter, oppfølgingssak (NTNU/Janne Østvang) Oppdraget til arbeidsgruppen var å kartlegge kjernefasiliteter/infrastrukturer, identifisere nasjonale samarbeid, beskrive hvilke som har potensiale/kan dra nytte av et nasjonalt samarbeid, identifisere gode modeller for nasjonal samordning, bedre utnyttelse av utstyr, og unngå urimelig priskonkurranse. Det har vært nyttig for arbeidsgruppen å møtes, og det utveksles mer informasjon mellom institusjonene enn tidligere. Dette gir en felles forståelse for regelverk. Det henvises til presentasjonen (vedlegg 4) for ytterligere informasjon. Gruppen takkes for godt arbeid. Kartleggingen er ferdigstilt, og arbeidsgruppa kan bidra med gode maler, men initiering av konsortium må komme nedenifra. Helseforetakene bør involveres, men dette blir ikke arbeidsgruppens ansvar. Overordnende myndigheter må avklare en del, f.eks. håndtering av mva. Til oppfølging: Det ønskes en rapport fra arbeidsgruppen bestående av en kort sammenfatning av arbeidet og malene. NTNU følger opp arbeidet, og det bes om at rapporten er ferdig til dekanmøtet på Svalbard. Sak 5: Oppfølging av EU-søknader Det har vært sendt mange gode søknader som ikke har fått finansiering, og slik håndteres oppfølgingen på fakultetene: NTNU har et lokalt EU-støttekontor, samt EU-koordinator som følger opp miljøene som har søkt og motiverer dem til å søke på nytt. Det er blitt gitt søknadsskrivekurs. NTNU har en lokal pott som ansatte med DMF og HF kan søke på for å dra på konferanse og nettverksmøter, og dette skal være lett tilgjengelige penger. UiB har mye av de samme mekanismene; oppfølging av søkere, premieringsordninger og oppfølging fra forskningsrådgivere. Miljøene følges på andre måter enn bevilgning av penger. UiB ønsker at de som har søkt og fått mye før, skal føle det som en forpliktelse å søke ut Europa. Det er stor søknadsaktivitet, så det er flere som ikke får midler. Det har også vært en inspirasjonsgruppe, som kom med ulike forslag til å få forskere til å søke. UiO har stort fokus på EU, men sliter også med kultur og å få folk til å søke. UiO har tidligere premiert søknadsinitiativ som ikke nådde opp i EU. De har hatt lav søknadsaktivitet fra de sterkeste miljøene, for de har allerede bra med midler, og det er arbeidskrevende å søke. UiO prøver å endre holdningene via rådgivere og det legges trykk på løfte de andre miljøene. UiT ansetter nå en EU-rådgiver. Det er blitt gitt støtte til søknadsutforming, frikjøp og reisestøtte. Tildelingen av midlene har imidlertid ikke vært tilstrekkelig forpliktende med hensyn på å sende søknad til EU. Ordningen revideres nå og midlene vil bli mer målrettet fordelt til reelle søkere. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Overhead fra EU-bevilgningen gir styrket økonomisk handlingsrom. Vi må få forståelse for at forskningen koster noe å drifte. Vi har en viktig oppgave i å informere forskerne om hva som er institusjonens inntjeningsmulighet. Sak 6: Open Access (UiT/Elisabeth Dahlberg) UiT presenterte verktøy som er utviklet for å øke andelen Open Access publisering, og disse kan brukes av flere. Det finnes to typer; egenarkivering (grønn OA) i Munin og OA-publisering (gull OA) i tidsskrift. UiT har rustet opp sin nettside om Open Access, laget en veileder som er blitt spredt rundt, og har laget fire filmer med lokale forskere. Filmene og mer informasjon ligger på UiTs nettsider. Det henvises til presentasjonen (vedlegg 5) for ytterligere informasjon. Sak 7: Oppdatering fra NFR (Mari Nes og Marianne Grønsleth) Verdensledende forskningsmiljøer Mål for Fellesløft III er å «bidra til flere verdensledende forskningsmiljøer». Utlysningen er innenfor de tre FRIPRO-aktivitetene, samtidig med ordinær FRIPRO-utlysning. Søknadsfrist er Ny SFF-utlysning med søknadsfrist 25. november Utlysningen vil bli aktiv fra , og det gis et informasjonsmøte 2. juni hvor de skal gjennomgå SFFutlysningen. BIOTEK 2021 En strategisk satsing «digitalt liv» der matematikk, IKT og ingeniørvitenskap er fullt ut integrerte i bioteknologisk forskning og innovasjon. Søknadsfrist 15. april. Fire bredere helseprogrammer 1. Bedre helse og livskvalitet gjennom hele livsløpet 2. God og sikker diagnostikk og behandling på alle nivåer 3. Gode og effektive helse-, omsorgs-, og velferdstjenester ( ) 4. Global helse- og vaksinasjonsforskning ( ) Strategisk posisjonering rettet mot Horisont 2020 NFR lyser ut 5 millioner kroner for å gi norske fagmiljøer mulighet til å inngå strategisk samarbeid og allianser med sentrale internasjonale aktører. Søkere innen human helse og medisin vil bli prioritert i utlysningen i Det henvises til presentasjonen (vedlegg 6) for ytterligere informasjon. Det påpekes at programplanutvalgene har medlemmer som ikke representerer universitetene selv om de har bistilling der. De fleste medlemmene presenterer helseforetakene og ikke universitetene i denne UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 sammenhengen. De forslagene som ble meldt inn fra universitetene er i svært liten grad representert i programutvalgene. Sak 8: Oppdatering fra fakultetene UiO har fokus på EU-søknader. Det jobbes med ph.d.-utdanningen, og valgfrie kurs gjennomgås nå. Det arbeides med et Open mentoring program, og andre store prosesser; deriblant et strategisk Advisory board, og et prosjekt på bedre forskningsstøtte. UiT jobber med Tromsøundersøkelsen. Byggingen av MH2 er i gang, noe som medfører stengt dyreavdeling. Det jobbes mye med kjernefasiliteter, og kartlegging og evaluering av forskningsgrupper. Det satses på økt EU-aktivitet. NTNU arbeider med integrasjonsprosess og fusjonsprosess, samt K.G. Jebsen-søknader med mer. UiB har fokus på ekstern finansiering og søknadsaktivitet, kjernefasiliteter, Helsecampus på Årstadvollen, og obligatorisk kurs i veilederutdanning med mer. Eventuelt Det sendes ut en doodle om dato for neste forskningsdekanmøte, og det tas sikte på at møtet finner sted i løpet av oktober amw UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5