FAGPLAN. Nautikk (Nautical Engineering)

Transkript

1 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Nautikk (Nautical Engineering) studiepoeng Gjeldende fra høsten 2013 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i instituttstyret IIS Godkjent i studieutvalget NTF

2 Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende karrieremuligheter både i industri, forskning og offentlig forvaltning. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet tilbyr ingeniørutdanning innenfor studieretningene automasjon, nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Ingeniørutdanningene har spesielt fokus på operasjonelle oppgaver i et nordområdeperspektiv. Norsk ingeniørutdanning er styrt av en nasjonal rammeplan som skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå uavhengig av institusjon. Utdanningsinstitusjonene utarbeider selv mer detaljerte fagplaner for utdanningene i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i rammeplanen. Vedlagte fagplan er utarbeidet på bakgrunn av Rammeplan for ingeniørutdanning. Ingeniørstudiet i nautikk skal i tillegg til ingeniørkompetansen gi kandidatene teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som kombinert med aktuell arbeidspraksis vil sette dem i stand til å lede operasjon og drift av skip og maritime installasjoner. Etter endt studium og opparbeidelse av nødvendig fartstid, kan kandidatene løse høyeste sertifikat som dekksoffiser (D1). Studiet skal også kvalifisere for landbaserte stillinger innen aktuelle sektorer, samt danne basis for videre faglig fordypning ved Universitetet i Tromsø eller andre universiteter og høgskoler. Gjennom studiet vil kandidatene få; kunnskaper både i de grunnleggende emnene og i maritime spesialemner evne til å benytte teoretisk kunskap i praktisk yrkesutførelse generell kompetanse som bidrar til faglig og etisk refleksjon For å omsette teoretisk kunnskap til praktiske ferdigheter samt evne til refleksjon baseres studiet i stor grad på laboratorieøvinger og simulatortrening. Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelor-nivå. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse samt Matematikk R1 + R2 og Fysikk. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Tre-semesterordning er et tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler fordypning i matematikk og/eller fysikk. Side 1

3 Rammeplanens mål for ingeniørutdanningen I rammeplanen beskrives fremtidens ingeniør på følgende måte: Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet! Ingeniørutdanningen er en integrert utdanning der enkeltelementer i utdanningen skal sees i sammenheng og samlet utgjøre en helhet. Kvalifikasjonene til en kandidat som har fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning er gitt ved læringsutbyttebeskrivelser. Fagplanene viser læringsutbyttebeskrivelser på studieprogram-, studieretnings- og emnenivå. Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. I utdanningene skal emnene synliggjøre at de enkelte kvalifikasjoner nås, og graderingen av prestasjonen i emnene gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Læringsutbytte (kvalifikasjon) er definert i rammeverket i form av: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer. Under ferdigheter beskrives evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Med generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for ingeniørutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, skal utvikle evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Undervisningen foregår på norsk og engelsk. Vurderingsformer/eksamen Vurdering av studentenes prestasjoner skal foretas på en slik måte at en på et mest mulig sikkert grunnlag tester i hvilken grad kandidatene har tilegnet seg kunnskapen, ferdighetene og den generelle kompetansen som er gitt i læringsutbyttebeskrivelsene. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer eller som bestått / ikke-bestått. Side 2

4 For en rekke emner må et visst antall obligatoriske øvinger samt laboratorieøvinger være godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Opplysninger om antall obligatoriske øvinger/lab.øvinger og innleveringsfrister for disse, gis skriftlig av faglærer ved semesterstart. Dersom en eksamen består av flere deler, må alle normalt være bestått for å få eksamen godkjent. Ved stryk i en del må bare den ene delen tas på nytt dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen for det enkelte emne. Tabell 1: Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Dersom ikke annet er oppgitt er programmerbar kalkulator med tømt minne eller en enklere kalkulator eneste tillatte hjelpemiddel ved eksamen. Kalkulatoren må utgjøre en enkelt gjenstand. Det er ikke tillatt med utstyr for tilkopling til lysnett, magnetkort, bånd/utskrifts-enheter eller andre kalkulatorer. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Pensumlitteratur Det utarbeides bokliste ca. 2 måneder før starten av hvert semester. Internasjonalisering Universitetet ønsker å legge til rette for at studenter som ønsker det, skal kunne ha utvekslingsopphold i utlandet. De som ønsker dette bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved instituttet. Studenter som ikke gjennomfører utvekslingsopphold i utlandet vil likevel få et internasjonalt perspektiv gjennom: internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere ulike læringsformer og vurderingsformer. Faglig innhold 3-årig ingeniørutdanning er en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. Side 3

5 Studiet er bygget opp slik at det blir en logisk sammenheng mellom fagene, samtidig som det brukes læringsmetoder som gir jevn progresjon i studentenes læring. De matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene gir basiskunnskaper og er et verktøy for læringen i de tekniske fagene. Solid teknisk kunnskap og grundig kjennskap til tekniske metoder har prioritet. Utdanningene skal forholde seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningen skal ha et internasjonalt perspektiv og sikre at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper - 30 studiepoeng bestående av: matematikk 1 for ingeniører, i Ingeinørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder, skipsadministrasjon, økonomi og befraktning studiepoeng programemner som består av: matematikk 2 for ingeniører, matematikk 3 for ingeniører, anvendt mekanikk, fysikk og kjemi for ingeniører og operativ skipsledelse - 70 studiepoeng tekniske spesialevner og bygger på fellesemner og programemner og fellesemner og består av: Måle og instrumenteringsteknikk, navigasjonsinstrumenter, skipshydrostatestikk, skipshydrodynamikk og fremdrift, lastehåndtering og bacheloroppgave studiepoeng valgfag som består av: navigasjon 1, navigasjon 2 og navigasjon 3. I hht STCW konvensjonen må disse fagene tas for å løse sertifikater. Hvis de velges bort blir den en ingeniørtittel uten sertifikat. NB: Det er ikke rom i fagplanen for valgemner hvis studenten skal ha både ingeniørgrad og tilfredsstille kravene for STCW for sertifikat. Emnene kan tas på andre nasjonale eller internasjonale universiteter hvor det faglige innhold er i hht STCW og passer vårt studieprogram. Et emne består av 10 studiepoeng. Studiet avsluttes med en bacheloroppgaven sommer obligatorisk for alle består av 20 studiepoeng og inngår i tekniske spesialemner. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillingen fra samfunns- og næringslivet eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Instituttet søker kontakt med relevante næringsbedrifter og vil engasjere foredragsholdere og gjesteforelesere for faglig spissing på enkelte emner. Utdanningen skal gjennom simulator- og laboratorietrening utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Studentenes kvalifikasjoner er formulert i form av læringsutbyttebeskrivelser. En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag skal ha samlet læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte Kunnskap LU-K1: Kandidaten skal ha inngående kunnskaper innen maritime fag i henhold til relaterte kapitler i STCW-konvensjonen med kunnskap som gir et helhetlig og reflektert perspektiv på fagområdet. Kandidaten skal ha inngående kunnskaper om aktuelle nasjonale og internasjonale regler og forskrifter for drift og operasjon av skip. LU-K2: Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, maritim engelsk og ledelse og økonomi knyttet til drift og operasjon av skip. Side 4

6 LU-K3: Kandidaten kjenner til maritim nærings historie, sjøoffiserens rolle i samfunnet og utvikling av maritim teknologi og har kunnskap om samfunnsmessige-, miljømessige-, sikkerhetsmessige-, etiske og økonomiske konsekvenser av maritim virksomhet. LU-K4: Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen eget fagområde, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen det maritime fagområdet. LU-K5: Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljøer og ved revisjon av egen praksis Ferdigheter LU-F1: Kandidaten skal kunne løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger knyttet til operasjon og drift av skip. LU-K2: Kandidaten skal kunne benytte metoder, simulatorer og annet verktøy som danner grunnlag for å operere skip, sikkert og effektivt og bidra til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. LU-F3: Kandidaten skal ha ferdigheter innen operasjonell ledelse, og må kunne arbeide både selvstendig og i team. Kandidaten må også kunne arbeide innenfor flerkulturelle grupper. LU-F4: Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk. LU-K5: Kandidaten kan bidra til nytenking og innovasjon ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Generell kompetanse LU-G1: Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av maritime virksomhet i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv og evner å realisere denne kunnskapen gjennom sitt virke til sjøs. LU-G2: Kandidaten kan formidle maritim fagkunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre den maritime næringens betydning og konsekvenser for samfunnet. LU-G3: Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold. LU-G4: Kandidaten deltar aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis. Studiets innhold Fellesemner: matematikk 1 for ingeniører, i Ingeinørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder, skipsadministrasjon, økonomi og befraktning. Programemner: Matematikk 2 for ingeniører, matematikk 3 for ingeniører, anvendt mekanikk, fysikk og kjemi for ingeniører og operativ skipsledelse Tekniske spesialemner: Måle og instrumenteringsteknikk, navigasjonsinstrumenter, skipshydrostatestikk, skipshydrodynamikk og fremdrift, lastehåndtering og bacheloroppgave. Side 5

7 Valgfag: navigasjon 1, navigasjon 2 og navigasjon 3. Dette er linjefag i hht STCW konvensjonen og som må tas for å løse sertifikater. Hvis de velges bort blir den en ingeniørtittel uten sertifikat. Helsekrav Det gjøres oppmerksom på at det for kandidater som skal tjenestegjøre på fartøy stilles krav til gyldig helseerklæring. Slik helseerklæring utstedes av godkjent sjømannslege i henhold til den enhver tid gjeldende forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip. Forskriften i sin helhet kan finnes på følgende link: Side 6

8 Nautikk høst sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører 10 sp MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører 10 sp MAT-2050 Matematikk 3 for ingeniører 10 sp MFA-1008 Navigasjonsinsinstrumenter 10 sp MFA-2013 Skipsadministrasjon, økonomi og befraktning 10 sp MFA-2014 Lastehåndtering 10 sp MFA-1001 Måle- og instrumenteringsteknikk 10 sp TEK-1011 Anvendt mekanikk 10 sp TEK-1013 Fysikk og kjemi for ingeniører 10 sp. MFA-2010 Skipshydrostatikk 10 sp MFA-2011 Skipshydrodynamikk og fremdrift 10 sp MFA-2015 Operativ skipsledelse 10 sp TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 sp MFA-1002 Navigasjon 1 10 sp MFA-2003 Navigasjon 2 10 sp MFA-2004 Navigasjon 3 10 sp MFA-2020 Bacheloroppgave 20 sp I tillegg til vitnemål ved bestått utdanning vil det gis kursbevis for følgende kurs som er integrert i den ordinære undervisningen: Tankerman for gass-, kjemikalie- og oljetankskip er integrert i emnet Lastehåndtering. Radar/Arpa er integrert i emnene Navigasjonsinstrumenter, Navigasjon 2 og Navigasjon 3. ECDIS/AIS er integrert i emnene Navigasjonsinstrumenter, Navigasjon 2 og Navigasjon 3. CRM er integrert i emnene Navigasjon 2 og Navigasjon 3 og Operativ Skipsledelse. ISPS/SSO er integrert i emnet Operativ Skipsledelse. En forutsetning for å få tildelt disse kursbevis er at utdanningen er fullført og bestått. Videre tilbys kandidatene følgende kurs: Passasjerbehandling og Krisehåndtering (imo model course 1.28 & 1.29) gis i løpet av første studieår. Grunnleggende sikkerhetskurs (IMO60) gis etter 1. studieår under forutsetning av at kandidaten har fullført alle emner som inngår i 1. studieår. Videregående sikkerhetskurs (IMO80) gis etter at alle emner i utdanningen er fullført og bestått. For studenter som ikke har bestått studiet innen normert tid gjelder tilbudet om IMO80 det året studenten etter normert tid - skulle ha fullført og neste år. Maritim kommunikasjon (GMDSS GOC) gis i 2. eller 3. studieår. Eget sertifikat utstedes av Telenor etter bestått eksamen. Side 7

9 Medisinsk behandling tilbys en gang hvert 3. år, og da for alle de tre kullene. Kursbevis utstedes og tildeles sammen med vitnemål etter fullført og bestått utdanning. For å kunne løse dekksoffisersertifikat må kursene Grunnleggende sikkerhetskurs (IMO 60), Videregående sikkerhetskurs (IMO 80) og Medisinsk behandling være bestått. Kostnadene i forbindelse med disse kursene dekkes av Universitetet i Tromsø. Det tas forbehold om endringer i fagplanen. Side 8

10 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Matematikk 1 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 1for Engineers MAT-1050 Fellesemne. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Overlapp Overlapp med DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, Ingen ut over de som ligger i opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Grunnleggende funksjonslære. Derivasjon, integrasjon, matriser, determinanter og første ordens differensiallikninger alle temaene er med anvendelser. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er et obligatorisk fellesemne på ingeniørprogrammene. Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk og evnen til å bruke matematikk som et verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Gi et første innblikk i hvordan kunne bruke relevant dataverktøy til modellering og algoritmisk problemløsning. Emnet vektlegger regneferdigheter og anvendelser av derivasjon og integrasjon. Kunnskap Kandidaten skal: Ha grunnleggende kunnskaper innenfor noen kjerneområder i matematikk som andre emner bygger på. Ha dybdekunnskap innenfor kjerneområdene: matriser, determinanter, derivasjon og integrasjon. Ha gode kunnskaper innenfor områdene: første ordens differensiallikninger. Ferdigheter Kandidaten skal: Ha god regneferdighet og kunne regne med relevante matematiske symboler og formler. Kunne anvende derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemer og løse disse analytisk og nummerisk. Kunne sette opp og løse enkle første ordens differensiallikninger. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Generell kompetanse Kandidaten skal: Kommunisere i, med og om matematikk Utvikle ingeniørdannelse Forelesninger og øvingstimer. 5 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske øvinger. Norsk Side 9

11 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Måle - og Instrumenteringsteknikk Engelsk tittel: Measurement and instrumentation techniques MFA-1001 Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 Sp. MS525 Måle- og kontrollteknikk Ingen ut over de som ligger i opptakskravet til studiet. Skipselektriske system: Komponenter, størrelser og enheter. Dimensjonsanalyse. Grunnleggende elektro: Definisjoner av ladning, strøm, spenning og resistans. Ohms lov, serie-/ parallellkretser. Kirchhoffs spennings og strøm lov. Kondensatorer, kapasitans, transistorer og dioder. Magnetisme og elektromagnetisme: Spoler og induksjon. Vekselstrøm. Elektriske motorer med fokus på elektriske pumper. Generell pumpeteori. Måleinstrumenter: Konstruksjon, virkemåte, nøyaktighet. Målemetoder. Bruk av Multimeter. Maritim dataprotokoll: NMEA og NMEA Innføring i reguleringsteknikk: Terminologi og begreper, regulering med tilbakekopling og PID-regulering i Autopilot. Dynamisk Posisjonering, DP. Fysisk og operativt Prinsipp. Sensorer og reguleringen med Kalmanfilter. Radiobølger og antenner: Fysisk prinsipp og virkemåte, (dipolantenner), Frekvenser og frekvensområder. Sensorer: Generelt fysiske prinsipper. Strekklapper og temperaturmåling. Trykk, nivå og strømnings- sensorer. MEMS Mikro-Elektriske-Mekaniske Sensorer. Mottakere og mottakerfølsomhet: Elektrisk og elektromagnetisk støy. Signalstøyforhold; SNR, S/N. Ex-område: Eksplosjonsbetingelser, områdeklassifisering og utstyr for bruk i slike områder. Laborering i: Gr. Elektro, logging av data, NMEA, og oppkobling av brosystemer / navigasjonsinstrumenter. Autopilot samt feilsøking og utbedringer. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter ved studieretning for Nautikk. Emnet skal gi innføring i elektrisitetslære, radiobølger, sensorer og dataflyten vinklet mot anvendelser innen skip og offshore relaterte kontroll-, måle og reguleringssystemer. Temaene knyttes sammen gjennom laboratoriearbeid. Det benyttes eksempler og oppgaver rettet mot den nautiske spesialisering. Forelesninger, obligatoriske øvinger, laboratorieøvinger. 5 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A (best)- F(ikke bestått). Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 5 av 6 obligatoriske laboreringer må være godkjente for å få adgang til eksamen. Og 3 av 4 obligatoriske øvinger må være godkjente for å få adgang til eksamen Norsk Elektroniske og Akustiske Navigasjonssystemer for Maritime Studier, Norvald Kjerstad. Forelesningsnotater og andre notater f.eks. i grunnleggende elektro. Side 10

12 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Engelsk tittel: Introduction to Professional Engineering Practice and Working Methods. TEK-1010 Fellesemne. Emnet er kun åpent for studenter som tar bachelor i ingeniørfag. 10 studiepoeng. Overlapp PG402 DAK Forkunnskapskrav, Spesiell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Ingeniørprofesjonen, ingeniørens rolle i samfunnet Teknologiens historie Bruk av dataverktøy/programvare DAK HMS (helse, miljø og sikkerhet) Måleteknikk Metoder for datainnsamling Prosjekt som arbeidsform, prosjektorganisering, rapportskriving Etikk Relevans i studieprogram Emnet er felles for alle ingeniørfaglige studieprogram. Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten har en grunnleggende forståelse for ingeniørprofesjonen og ingeniørens rolle i samfunn og arbeidsliv. Kandidaten har kunnskaper som gir grunnlag for å se teknologi både i historisk og framtidsrettet perspektiv. Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har basiskunnskaper om prosjekt som arbeidsform, både organisering, gjennomføring og rapportering. Ferdigheter: Kandidaten kan identifisere ingeniørfaglige problemstillinger, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. Kandidaten er kjent med grunnleggende prosesser for innovasjon og nytenkning i forbindelse med prosjektarbeid. Kandidaten er kjent med metoder for datainnsamling. Kandidaten kan bruke teknisk tegning som kommunikasjonshjelpemiddel. Generell kompetanse: Kandidaten er bevisst miljømessige og etiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger. Kandidaten er kjent med hvordan hun/han kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, både skriftlig og muntlig, og kan samarbeide i gruppe. Kandidaten kan bruke moderne dataverktøy i sitt ingeniørarbeid. Undervisning og Forelesninger, prosjektarbeid, øvinger. arbeidsform Eksamen og vurdering 1. Individuell eksamen innenfor DAK (teller 40 %) 2. 3 timers skriftlig eksamen som (teller 60 %) For å kunne delta på skriftlig eksamen må prosjekt - samt eventuelt andre krav til Side 11

13 obligatorisk arbeid være godkjent. For å kunne delta på DAK-eksamen må obligatoriske arbeider i dette delemnet være godkjent. Dersom man ikke er godkjent for eksamen i en av disse delene må hele emnet tas å nytt. Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Det gis bokstavkarakter A-F. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, tilbys kontinuasjonseksamen / utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Resultater fra de tre eksamenene blir slått sammen og danner grunnlag for én karakter som følger karakterskalaen A-F. De tre delene utgjør en helhet. En kan ikke ta med seg én eller to av delene til et annet studieår. Undervisningsspråk er norsk. Enkeltforelesninger kan være på engelsk. Eksamensspråk er norsk. Legges i fronter ved semesterets start. Privatister Side 12

14 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Matematikk 2 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 2 for Engineers MAT-1051 Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng Overlapp DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Komplekse tall, differensiallikninger, differenslikninger, tallfølger, rekker, egenverdier, egenvektorer og numeriske beregninger. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse i de temaene som gjennomgås, som andre emner kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og numeriske metoder som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Kandidaten har dybdekunnskaper innen kjerneområdet differensiallikninger og grundige kunnskaper om egenverdier og egenvektorer og noen av deres anvendelser. Kandidaten har gode kunnskaper om komplekse tall, rekker, potensrekker og differenslikninger. Kandidaten har gode kunnskaper om numeriske løsning av ordinære differensiallikninger og kjenner til noen av deres muligheter og begrensninger. Ferdigheter Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan formulere og løse enkle differensiallikninger både ved analytiske og numeriske metoder og vurderer resultatet. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for at matematiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk. Forelesninger og regneøvingstimer. Blir undervist på våren. Ordinær eksamen kun på vårsemesteret. Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 6 obligatoriske øvinger der minst 4 av øvingene må være bestått for å få tilgang til eksamen. Norsk Side 13

15 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læring3utbytte Anvendt mekanikk Engelsk tittel: Applied Mechanics TEK-1011 Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 sp. PG403 Mekanikk og PG401-2 Mekanikk Emne Fysikk eller tilsvarende. Statikk: Kraftbegrepet. Resultanten av kraftsystemer. Dekomponering av krefter. Statisk moment og kraftpar. Momentteoremet. Statisk likevekt av plane kraftsystemer. Belastningstyper og opplagerbetingelser. Fritt-legeme-diagram og belastningsdiagram. Sammensatte konstruksjoner, kraft og motkraft, indre og ytre krefter, statisk bestemthet. Ledd og stive forbindelser. Aksialstaver og fagverk. Snittkrefter inkl. aksialkraft-, skjærkraft- og bøyemomentdiagram. Tau og kabler. Friksjon. Mekanisk arbeid. Utveksling. Stabilitet. Masse- og flategeometri. Fasthetslære: Spenning og tøyning. Materialegenskaper. Elementær bjelketeori. Bøyespenningsformelen. Dimensjonering og sikkerhetsfaktorer. Kombinert belastning. Utbøyningsformlene. Knekking. Torsjon. Bøyeindusert skjær og klipping. Flerakset spenningstilstand. Jevnføringsspenning. Emnet inngår i ingeniørstudiene nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Kunnskap - Forstå begrepene kraft, kraftpar, resultant og statisk likevekt, - kraft/motkraft og indre/ytre krefter. - Elementær bjelketeori. - Forstår hvordan ytre krefter påvirker en konstruksjon - Materialspenninger og materialegenskaper Ferdigheter - Kan anvende prinsippene for statiske likevekt for å bestemme ukjente kraftstørrelser på virkelige konstruksjoner - Er i stand til å finne dimensjonerende snittkrefter og beregne tilhørende materialspenninger. - Dimensjonere konstruksjoner i forhold til materialstyrke, deformasjoner og stabilitet. Generell kompetanse - Innsikt i hvordan man bestemmer ukjente størrelser i statisk bestemte kraftsystemer. - Forståelse av hvilke forhold som bidrar til å gi styrke til en konstruksjon. - Forstå hvordan ulike konstruksjonselementer fungerer og hvordan disse kan modelleres og dimensjoneres. Emnet tilbys i vårsemesteret. 2x2t forelesning og 2t regneøving med veiledning per uke. Praktiske øvinger. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Skriftlig prøve, 5t. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske regneøvinger og praktiske øvinger. Norsk Øistein Vollen, Mekanikk for ingeniører statikk og fasthetslære. Forelesningsnotater Side 14

16 Navn Navigasjon 1 Engelsk tittel: Navigation 1 Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang MFA-1002 Valgemne. Må tas for å løse dekksoffisersertifikat. Kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Overlapp MS519 Navigasjon 1 Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Ingen utover det som ligger i opptakskravet til studiet. Celestial Navigation: Solar system, Celestial sphere and equinoctial system, Hour angle, Daily motion and horizontal system of co-ordinates, Sextant and altitude corrections, Amplitude, Time and equation of time, Nautical Almanac, Latitude by meridian altitude, Pole Star observations, Position fixing. Terrestrial and Coastal Navigation: Definitions Earth, Charts, Datums, Distances, Sailings, calculation of Tides. Meteorology: Meteorology instruments, The atmosphere, Atmosphere pressure, frontal systems, Wind, Cloud and precipitation, Visibility, Weather services for shipping, Recording and reporting weather observations, Synoptic and prognostic charts, forecasts from any source, ice and ice accretion, ocean currents, waves. The Use of Routeing: Weather routeing, Use of routeing in accordance with general provisions on ship s routeing English Language: Use the Standard Marine Navigational Vocabulary Relevans i studieprogram Emnet bidrar til å dekke krav til kompetanse i henhold til STCW-kodens tabell A- II/2 og A-II/3 og er dermed påkrevd for å kunne løse dekksoffisersertifikat. Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Thorough knowledge geodetic principles related to the production and use of different types of nautical charts. Knowledge of Routeing in accordance with the General Provisions on Ships Routeing. Ability to use celestial bodies to determine the ship s position. Ability to understand and interpret a synoptic chart and to forecast area weather, taking into account local weather conditions and information received by weather fax. Knowledge of the characteristics of various weather systems, including tropical revolving storms and avoidance of storm centres and the dangerous quadrants. Knowledge of ocean current systems Ability to calculate tidal conditions. Use all appropriate nautical publications on tides and currents. Adequate knowledge of the English language. Forelesninger og øvinger. Obligatoriske innleveringer. Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Et antall obligatoriske innleveringer må være innlevert og godkjent før det blir gitt tilgang til eksamen. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. Side 15

17 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Matematikk 3 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 3 for Engineers MAT-2050 Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng DS209 Matematikk 2/statistikk MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører og MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører må være bestått. Fourier-rekker, Laplacetransformasjon, funksjoner av flere variable, sfærisk trigonometri, statistikk, sannsynlighetsfordelinger, hypotesetest, korrelasjon og regresjon. Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse som de andre emnene kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og statistikk som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Kandidaten har gode kunnskaper om Fourier-rekker, Laplacetransformasjon, funksjoner av flere variable, statistikk, sannsynlighetsregning og hypotesetest. Kandidaten kjenner til sfærisk trigonometri. Ferdigheter Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan fremstille statistisk data på en forståelig måte og vurdere gyldigheten av resonnement basert på statistiske metoder. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for at matematiske og statistiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk og statistikk. Kandidaten har matematisk forståelse som kan gi grunnlag for livslang læring. Forelesninger og regneøvingstimer. Blir undervist på høsten. Ordinær eksamen kun på høstsemesteret. Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 3 obligatoriske øvinger der minst 2 av øvingene må være bestått for å få tilgang til eksamen. Norsk Side 16

18 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Fysikk og kjemi for ingeniører Engelsk tittel: Physics and Chemistry for Engineers TEK-1013 Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. DS108 Fysikk, FS116 Kjemi og miljølære og SM111 Kjemi Matematikk 1 for ingeniører eller tilsvarende kunnskaper i vektorregning og funksjonslære. Grunnleggende definisjoner og lover innen kjemi, klassisk mekanikk, fluidmekanikk og varmelære: Generell kjemi: Atomets oppbygging, kjemiske bindinger, konsentrasjonsmål, forbrenningsreaksjoner og energi, syrer og baser, spenningsrekka. Spesielt for linje for nautikk: Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse, organiske stoffer og strukturformler, fysiske og varmetekniske data for stoffer Spesielt for linje for automatiseringsteknikk: Elektrolyse, galvaniske elementer og elektromotorisk spenning. Klassisk mekanikk: Posisjon, hastighet og akselerasjon på vektorform, bevegelseslikninger, krefter, Newtons lover, arbeid og energi, massesenter, bevaring av bevegelsesmengde, rotasjon og rotasjonsenergi, kraftmoment, spinn, kraftmoment- og spinn-setningene, elastisitet. Fluidmekanikk: Trykk, Arkimedes lov, oppdrift, kontinuitetslikningen, Bernoullis likning med anvendelser, viskositet. Varmelære: Aggregattilstander, varmekapasiteter, varmeoverføring, gasslover, varmelærens 1. og 2. hovedsetning, termiske prosesser. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for ingeniørstudenter på linje for nautikk og linje for automatiseringsteknikk. Kunnskap: Kandidaten skal kjenne de definisjoner, begreper, og kjemiske og fysiske lover som inngår i emnets faglige innhold, og som er relevante for kandidatens studium. Kandidaten må kjenne lovenes gyldighetsområde og begrensninger. Ferdigheter: Innen de nevnte temaene skal kandidaten kunne analysere et problem, formulere det ved hjelp av symboler, formler og matematikk, og (om mulig) løse det. Generell kompetanse: Kandidaten skal forstå hvordan de generelle fysiske og kjemiske lover og prinsipper kan anvendes både i dagliglivet og innen ingeniørfaglige emner, og skal kunne tilegne seg videregående kunnskaper som bygger på de nevnte kunnskapene og ferdighetene. Undervisning og Forelesninger og regneøvinger. arbeidsform Eksamen og vurdering 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Ikke aktuelt. Side 17

19 Arbeidskrav Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum 6 obligatoriske øvinger der minst 4 må være innlevert og godkjent for å få tilgang til eksamen. Ikke aktuelt. Norsk, men læremateriell kan være på engelsk. Oversikt over pensumlitteratur gjøres tilgjengelig ved kursstart. Privatister - - Side 18

20 Navn Navigasjon 2 Engelsk tittel: Navigation 2 Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang MFA-2003 Valgemne. Må tas for å løse dekksoffisersertifikat. Emnet kan tas som enkeltemne under forutsetning at der er ledig kapasitet på simulator. 10 studiepoeng. Overlapp MS535 Navigasjon 2 Forkunnskapskrav Faglig innhold MFA-1008 Navigasjonsinstrumenter og MFA-1002 Navigasjon 1 må være bestått. Ship Manoeuvring and Handling: Turning circles and stopping distances. Constant rate of turn techniques. Voyage Planning and Navigation: Terrestrial and Coastal Navigation. Position lines and positions. Chart-work, paper and electronic charts. Information from charts, lists of lights and other publications. Keeping a log. Use of Radar and modern navigation systems to Maintain Safety of Navigation. Practical use of Electronic Systems of Position Fixing, Echo-Sounders and Speed Measurement equipment, magnetic and gyro compasses, steering and control systems, and other navigational equipment and systems. Reporting systems. Use of VHF. Watchkeeping principles Bridge teamwork procedures, Crew resource management and leadership Relevant English Language Relevans i studieprogram Emnet bidrar til å dekke krav til kompetanse i henhold til STCW-kodens tabell A- II/2 og A-II/3 og er dermed påkrevd for å kunne løse dekksoffisersertifikat. Læringsutbytte Undervisning- og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav The candidates shall be able to demonstrate thorough knowledge and practical abilities of the following: Plan and conduct a costal passage and determine position by dead reckoning and terrestrial means. Determine the ship s position by use of electronic navigational aids. Use of radar to maintain safety of navigation. Use of ECDIS to maintain the safety of navigation. Operate the navigational equipment and apply information from such equipment correctly. Effective watchkeeping principles and procedures. Bridge resource management principles, including:allocation, assignment, and prioritization of resources, effective communication, assertiveness and leadership, obtaining and maintaining situational awareness, consideration of team experience. Use of reporting in accordance with the General Principles for Ship Reporting Systems and with VTS procedures. Proper English language skills. Forelesninger og øvinger. Obligatoriske innleveringer. Simulatorøvinger. Praktisk eksamen på simulator med påfølgende muntlig eksaminasjon. 5-timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Det gis bokstavkarakter A - F. Det gis én samlet karakter for begge deleksamenene. Deleksamener vektes som 50 % hver. Begge deleksamener må være bestått før det gis endelig karakter i emnet. Et antall obligatoriske innleveringer må være innlevert og godkjent før det blir gitt tilgang til skriftlig eksamen. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Side 19