HOVEDRAPPORTÊ STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO MILJ UNDERS KELSE HALTENBANKEN REGION VI REVISJON NR.Ê01

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOVEDRAPPORTÊ STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO MILJ UNDERS KELSE HALTENBANKEN REGION VI REVISJON NR.Ê01"

Transkript

1 HOVEDRAPPORTÊ STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO MILJ UNDERS KELSE HALTENBANKEN REGION VI RAPPORTÊNR.Ê REVISJON NR.Ê0

2 HOVEDRAPPORT Dato for f rste utgivelse: Prosjekt nr.:. januar Godkjent av: Organisasjonsenhet: Milj rœdgivning Stein Bj rnar Jensen Avdelingsleder Oppdragsgiver: Statoil - Shell - Norsk Hydro Oppdragsgiver ref.: Karl Henrik Bryne DET NORSKE VERITAS AS Divisjon Norden Veritasveien N-3 H VIK Norge Tel: Ê Fax: Ê Org. No: NO MVA Sammendrag: Hovedrapporten inneholder resultatene fra den regionale milj unders kelsen pœ Haltenbanken i 997. Totalt inngœr 6 felt og 0 regionale stasjoner i unders kelsen. De viktigste unders kelsesparamtrene har v¾rt: makrofauna kornst rrelsesfordeling, organisk innhold THC, NPD, 3-6 ring aromater metaller Unders kelsen har vist at Haltenbanken er lite, og kun lokalt forurenset fra petroleumsvirksomhet i regionen. Omtrent 0% av regionen er kontaminert (konsentrasjoner over bakgrunnsnivœ) med barium (Ba) og hydrokarboner (THC). Rapport nr.: Emnegruppe: Indekseringstermer Rapporttittel: Milj unders kelse Haltenbanken Region VI Utf rt av: Tor Jensen (prosjektleder), Nina Gj s (SINTEF), Siri M. Bakke og Sam-Arne N land Verifisert av: Egil Dragsund Milj unders kelse Sedimenter Kjemi Bl tbunnsbiologi Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet Begrenset distribusjon innen DetÊNorskeÊVeritas Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: Fri distribusjon Head Office: Veritasvn., N-3 H VIK, Norway

3 Innholdsfortegnelse FORORD Side SAMMENDRAG... INNLEDNING Haltenbanken regionen 5.. Fremherskende str mretning 6. Norne 9.. Generell beskrivelse 9.. Tidligere aktiviteter i omrœdet 9.3 sgard 0.3. Generell beskrivelse 0.3. Tidligere aktiviteter i omrœdet 0.4 Heidrun.4. Generell beskrivelse.4. Tidligere aktiviteter i omrœdet.5 Heidrun Nord.5. Generell beskrivelse.5. Tidligere aktivitet i omrœdet.6 Draugen.6. Generell beskrivelse.6. Tidligere aktivitet i omrœdet.7 Njord 3.7. Generell beskrivelse 3.7. Tidligere aktivitet i omrœdet 3 3 MATERIALE OG METODER Feltarbeid Pr vetakingsstrategi Pr vetaking/-utstyr Kvalitetssikring av pr vetakingen Gjennomf ringen av toktet 6 3. Kjemiske analyser og fysisk karakterisering av sedimentet Metoder for fysisk karakterisering av sedimentene Kjemiske analysemetoder Kvalitetskontroll Bl tbunnssamfunn Biologiske analyser - en introduksjon Sortering og artsbestemmelse Analyser Kvalitetskontroll Kvalitetskontroll av rapporteringen 8 Side i

4 3.4 Avvik fra SFT manual 90:0 og 97:0 8 4 RESULTATER OG DISKUSJON Regionale stasjoner Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling Totalt organisk materiale (TOM) Totalt organisk karbon (TOC) Kjemiske analyser THC Metaller Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Samlet konklusjon kjemi og biologi 4 4. Norne Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling Totalt organisk materiale (TOM) Kjemiske analyser THC DFE NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater Metaller Biologiske analyser Faunasammensetning Likhetsanalyser Sammenligning over tid Samlet konklusjon kjemi og biologi sgard Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling Totalt organisk materiale (TOM) Kjemiske analyser THC NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater Metaller Biologiske analyser Faunasammensetning Likhetsanalyser Sammenligning over tid Samlet konklusjon kjemi og biologi Heidrun Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling 8 Side ii

5 4.4.. Totalt organisk materiale (TOM) Kjemiske analyser THC Petrofree Aquamul B II DFE NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater Metaller Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Sammenligning over tid Samlet konklusjon kjemi og biologi Heidrun Nord Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling Totalt organisk materiale (TOM) Kjemiske analyser THC NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater Metaller Biologiske analyser Faunasammensetning Likhetsanalyser Konklusjon Draugen Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling Totalt organisk materiale (TOM) Kjemiske analyser THC NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater Metaller Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Sammenligning over tid Samlet konklusjon kjemi og biologi Njord Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling Totalt organisk materiale (TOM) Kjemiske analyser THC 40 Side iii

6 4.7.. NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater Metaller Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Sammenligning over tid Samlet konklusjon kjemi og biologi 54 5 SAMLET VURDERING OG KONKLUSJONER HALTENBANKEN Generelt Dyp og sedimentkarakteristikk THC og barium Bl tbunnsorganismer Heterogenitet Antall arter og individer Utstrekning av forurensning 6 6 ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGG For at rapporten ikke skal bli for stor er alle vedleggene gitt i en egen VEDLEGGSRAPPORT. Det er under gitt en oversikt over hva som inngœr i den rapporten. VEDLEGGSRAPPORT DNV rapport no: VEDLEGG A Ð Feltrapport: DNV rapport no: VEDLEGG B Ð Bl tbunnsanalyser inkl. Pr vingsrapport: DNV rapport no: VEDLEGG C Ð Stasjonskart og oversiktskart VEDLEGG D Ð Kjemiresultater: SINTEF rapport no: SFT66 F98508 VEDLEGG E Ð OvervŒkingsprogrammet: DNV rapport no: I tillegg er det utarbeidet en egen SAMMENDRAGSRAPPORT (norsk og engelsk versjon). DNV rapport no: og Side iv

7 FORORD Milj unders kelsen pœ Region VI i 997 er utf rt i fellesskap av Det Norske Veritas og SINTEF Kjemi pœ oppdrag fra Statoil (ansvarlig), Norsk Hydro og Shell. Representanter fra oljeselskapene har v¾rt: Statoil: Karl Henrik Bryne Norsk Hydro: Hans Jacob Beck Shell: Keith Roebuck og Trym Edvardsen Personell Feltarbeidet: Erik Bj rnbom, Thomas M skeland, Sam-Arne N land og Tor Jensen (toktleder), alle DNV. Line Sunde og Leif Husvik (SINTEF). Analyser (kjemi) Hydrokarbonanalyser, etere og estere : Opparbeiding av sedimentene og THC/ester/eter analyser: Fr ydis Oreld Line Sunde Tone fsti Oddveig Bakken Kristin Bonaunet Liv-Guri Faksness Utvalgte hydrokarbonanalyser: Hilde Drangsholt Kristin Lind Metallanalyser: Knut degaard Tove Kristin Dokka Torstensen Kornst rrelsefordeling: Liv-Guri Faksness Utarbeidelse av kjemi rapporten: Liv-Guri Faksness Nina Gj s Fr ydis Oreld Side v

8 Analyse av kornst rrelsefordeling er utf rt ved SINTEF Kjemi, avd Milj. De fleste kjemiske analysene er utf rt ved SINTEF Kjemi, avd Milj teknologi og analyse. Organiske analyser pœ Draugen er utf rt ved SINTEF Kjemi, avd Milj. Biologi Artsbestemmelse Siri Mordal Bakke (DNV) Ð polychaeter (b rstemark) Inger Dagny Saanum (Lindesnes Biolab) Ð polychaeter Peter Gibson (innleid) Ð polychaeter Sam-Arne N land - echinodermata (pigghuder) Thomas M skeland Ð crustacean (krepsdyr) Tor Jensen Ð mollusca (mollusker/bl tdyr) Per Bie Wikander Ð mollusca Sorteringen ble gjennomf rt ved Biolaboratoriet (DNV) Utarbeidelse av rapporten Siri Mordal Bakke (analyser og biologi) Tor Jensen (biologi og redigering av rapporten) Sam-Arne N land (biologi) Thomas M skeland (tilrettelegging av figurer) Erik Bj rnbom (tilrettelegging av figurer) Laboratoriene - SINTEF Kjemi, avd Milj teknologi og analyse og SINTEF Kjemi, avd Milj - er begge akkreditert av Norsk Akkreditering for Œ utf re kjemiske analyser under akkrediterings nr. P03 og nr. P09. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN og ISO/IEC Guide5. NORSK AKKREDITERING Nr. P 03 Akkrediteringen omfatter metoder for bestemmelse av totalmengde hydrokarboner (THC), polysykliske aromatiske hydrokarboner ( PAH), utvalgte hydrokarboner (NPD) og metaller i sedimenter. Biolaboratoriet (DNV, avd. for milj rœdgivning) er akkreditert av Norsk Akkreditering for pr vetaking av marint sediment til kjemisk og biologiske analyser, samt for Œ utf re biologiske analyser, under akkrediteringsnr. P083. Akkrediteringen er i henhold til ND-ES og ISO/IEC Guide 5. NR: P083 Side vi

9 SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer resultatene fra milj unders kelsen pœ Halten-regionen i 997. Unders kelsen er utf rt av Det Norske Veritas i samarbeid med SINTEF-Kjemi. Det er utarbeidet en separat sammendragsrapport pœ norsk og engelsk (DNV rapport no: ). Rapporten presenterer resultater fra regionale stasjoner pœ Haltenbanken og pœ f lgende installasjoner; Norne, sgard, Heidrun, Heidrun Nord, Draugen og Njord. Feltarbeidet ble gjennomf rt i perioden mai til 4 juni 997 fra fart yet Esvagt Dana. Totalt ble det samlet inn sedimenter fra 3 stasjoner. Ti av stasjonene representerer regionale stasjoner. Alt feltarbeid ble gjennomf rt uten problemer. F lgende kjemiske analyser er utf rt: total hydrokarboner (THC), NPD, dekaliner, 3-6 ring aromater, metaller (Ba, Cd, Cu, Hg, Pb og Zn), og pœ enkelte stasjoner estere og etere samt det nye boretilsetningsstoffet DFE-6. Videre ble sediment samlet inn for analyse av bl tbunnsfauna, total organisk materiale og kornst rrelsesfordeling. rets unders kelse har vist: Generelt kan en si at Haltenbanken er lite forurenset. Bl tbunnssamfunnet er sunt i hele regionen. Leire og siltholdig sediment dominerer pœ regionen. Dyp, kornst rrelse og diversitet f lger hverandre. I omrœder med stort dyp er det fint sediment og de laveste diversitetene, i de grunne omrœdene er det motsatt, med grovere sediment og h yere diversitet. Det er observert flere arter og individer pœ de fleste feltene siden tidligere unders kelser. Hydrokarboninnholdet i sedimentet er lavt, de fleste stasjonene er ikke forurenset. Forurensning av NPD og 3-6 ring aromater er ikke funnet pœ noen av feltene. Basev¾sken Petrofree og Aquamul B II er bare brukt pœ Heidrun, og kun funnet der. Lite Petrofree, men mer Aquamul er funnet. Konsentrasjonen av barium har stort sett kt siden de tidligere unders kelsene. H yest konsentrasjon pœ de eldste feltene. Det er ikke funnet forurensning av kadmium, kopper, kvikks lv, bly eller sink. Totalt ble det funnet 540 arter i hele HaltenbankomrŒdet fordelt pœ 4354 individer. I tabellene pœ neste side vises variasjonen av de ulike parametrene for hvert felt, og i figurene vises gjennomsnittet, maks, og min. verdier for hver installasjon for de ulike parametreme: Side

10 Regionale stasjoner: Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornst rrelse (Md),97 Ð 6,4 Diversitet 4,60 Ð 6,6 Antall arter pr. stasjon 4-33 Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg), - 4,9 Det ble ikke pœvist forh yede nivœer av metaller eller THC pœ de regionale stasjonene. Bl tbunnsfaunaen var sunn, og stasjonene fordelte seg etter dypet. Norne Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornst rrelse (Md) 5,7 Ð 5,94 Diversitet 5,-5,37 Antall arter pr. stasjon Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg) 3, Ð 84,8 Konsentrasjonen av hydrokarboner har kt siden grunnlagsunders kelsen. Bunnfaunaen kan karakteriseres som sunn med h y diversitet. Forholdene i faunaen er generelt bedre i denne unders kelsen enn i grunnlagsunders kelsen. Heidrun Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornst rrelse (Md) 4,74 Ð 5,80 Diversitet 4,38-5,95 Antall arter pr. stasjon 54-0 Antall individer pr. stasjon 4-04 Barium (mg/kg) THC (mg/kg), - 8,8 THC nivœet i sedimentet er lavt og forh yede verdier er bare funnet pœ de tre innerste stasjonene ved 550 m. Konsentrasjonen av Ba har kt siden 995, konsentrasjonene av de andre metallene er lave. Det er et sunt bunndyrsamfunn pœ Heidrun, men det er indikasjoner pœ at faunaen innenfor 000 m er lett pœvirket. Side

11 Draugen Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornst rrelse (Md) 3,0 Ð 5,86 Diversitet 4,7 Ð 5,95 Antall arter pr. stasjon 66-3 Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg),6 Ð 6,4 Forh yede konsentrasjoner av hydro-karboner er ikke funnet. Forh yede verdier av barium er funnet pœ Draugen og NWIT omrœdet. Det er bare mindre forandringer siden unders kelsen i 994. Bunndyrsamfunnet pœ hele Draugen feltet er sunt. Forholdene i faunaen er generelt bedre i denne unders kelsen enn i grunnlagsunders kelsen. sgard Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornst rrelse (Md) 3,68 Ð 5,35 Diversitet 5, - 6,45 Antall arter pr. stasjon Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg), Ð 06 ForurensningsnivŒet av hydrokarboner er ikke h yt. Konsentrasjonene av hydrokarboner har kt siden 996 pœ bunnramme G og R og avtatt pœ F. BariumnivŒer over 000 mg/kg er funnet pœ seks stasjoner pœ bunnrammene G, I, L og R Siden 996 har konsentrasjonen av barium ved bunnramme G kt. Feltet er ikke forurenset av andre metaller. Bunndyrsamfunnet er sunt, men de dominerende artene utgj r en st rre del av faunaen og diversiteten er generelt litt lavere enn i 996. Heidrun Nord Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornst rrelse (Md) 5,6 Ð 5,78 Diversitet 5,0 Ð 5,8 Antall arter pr. stasjon 53-4 Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) 5-4 THC (mg/kg),0-3,8 Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og tungmetaller er lave og forurensning er ikke funnet. Bunndyrsamfunnet er sunt pœ hele feltet. Side 3

12 Njord Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornst rrelse (Md) 4,70 Ð 5,75 Diversitet 5,0 Ð 5,95 Antall arter pr. stasjon 8-3 Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) 3-3 THC (mg/kg) 3,4 Ð 5,7 Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og tungmetaller er lave og sedimentene er ikke forurenset. Bunndyrsamfunnet er sunt. Forholdene i faunaen er generelt bedre i denne unders kelsen enn i grunnlagsunders kelsen. Diversitet Regional Norne sgard Heidrun Heidrun Nord Draugen Barium (mg(kg) Regional Norne sgard Heidrun Njord Heidrun Nord Draugen Njord Installasjon Installasjon 0 THC (mg/kg) Regional Norne sgard Heidrun Draugen Heidrun Nord Njord Installasjon Figurene viser gjennomsnittsverdier (r d strek) for feltene pœ Haltenbanken (inkl. De 0 regionale stasjonene), samt maks og min verdier (hver sin ende av stolpene) for henholdsvis diversitet, barium og THC. Side 4

13 INNLEDNING Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale unders kelsen gjennomf rt pœ Haltenbanken i 997. Hensikten med de regionale unders kelsene er Œ studere milj effekter fra petroleumsaktviteter over et st rre omrœde enn de tidligere plattformspesifikke unders kelsene. Regionale milj unders kelser ble f rste gang gjennomf rt i 996. Rapporten presenterer resultatene fra Haltenbanken regionen, dvs. omrœdet fra Njord i s r til Norne i nord, figur.. I VEDLEGG C (i Vedleggsrapporten) er installasjonene vist pœ et kart over regionen med dybdekoter. Kartet er til Œ brette ut. Regionen innbefatter f lgende felt: Felt Norne Heidrun Nord Heidrun sgard Draugen Njord Operat r Statoil Statoil Statoil Statoil Shell Norsk Hydro Rapporteringen er inndelt i tre deler. I sammendragsrapporten er de viktigste resultatene presentert, og i hovedrapporten blir resultatene kommentert og diskutert. Vedleggsrapporten inneholder pr vingsprogrammet (VEDLEGG A), toktrapporten, pr vingsrapporten for de biologiske analysene (VEDLEGG B), kart over hele omrœdet (VEDLEGG C) og en detaljert kjemisk rapport (VEDLEGG D). I hovedrapporten (denne rapporten) presenteres f rst resultater fra regionen, basert pœ 0 regionale stasjoner. Deretter presenteres hvert felt, dvs. de installasjonsspesifikke stasjonene. Disse er valgt ut, der det finnes, blant det allerede eksisterende stasjonsnettet for hver enkelt installasjon. Utvalget av stasjoner er basert pœ historiske data (se for vrig Programmet (VEDLEGG E) hvor begrunnelse for valg av stasjoner er gitt). Til slutt er det gitt en samlet vurdering av regionen som helhet.. Haltenbanken regionen Haltenbanken ligger vest for Helgelandskysten og strekkes seg fra 64 til 66 N. Regionen varierer i dyp fra 40 m ved Draugen til n¾r 400 m i de nordligste omrœdene ved Norne. OmrŒdet karakteriseres med stort dyp og med sediment som i hovedsak bestœr av silt og leire. OmrŒdet har v¾rt utsatt for isskuring og bunnen har derfor plogfurer, og det er i enkelte omrœder pœ Haltenbanken funnet store forekomster av grus og st rre steiner. OmrŒdet ligger i utkanten av et stort korallrev som strekker seg fra Fr ybanken og nord stlig mot Haltenbanken. Side 5

14 % Norne sgard % Heidrun Nord Heidrun % % Haltenbanken Njord % % Draugen % Trondheim Figur.. Kart over Haltenbanken... Fremherskende str mretning Det klassiske bilde av str mm nsteret pœ Haltenbanken er en antisyklon (med klokken) som dannes rundt Haltenbanken. Str mretningen ved de ulike installasjonene influeres av den Norske kyststr m og det generelle str mm nsteret ved Haltenbanken, figur.. Str mmen i dette omrœdet er hovedsakelig to delt, hvor str mmen i de vre 00 m gœr i nord stlig og s r stlig retning, og hvor vann under 00 m gœr i vestlig nordvestlig retning. Gjennomsnittlig str mhastighet varierer, men er typisk 7- cm s -. Hovedstr mmen i omrœdet gœr i nord stlig retning. Som et eksempel er str mobservasjoner pœ forskjellig dyp vist for sgard, figur.3. Side 6

15 Figur.. Norske kyststr m. Side 7

16 Figur.3. Str mobservasjoner pœ ulike dyp pœ sgard, Haltenbanken. Side 8

17 . Norne.. Generell beskrivelse Nornefeltet ligger i blokk 6608/0 og 6608/, ca. 80 km nord for Heidrunfeltet og ca. 00 km fra Helgelandskysten. Feltet vil bli bygget ut med et produksjonsskip og et undervannsbr nnsystem (5 satelittbr nner, tre produksjons- og to injeksjons br nner). Det er planlagt Œ bore 4 produksjonsbr nner pœ Norne med bruk av bœde vann- og oljebaserte borev¾sker. En illustrasjon av produksjonsskipet er vist i figur.4. Havdybden er 380 m... Tidligere aktiviteter i omrœdet Leteboring ble foretatt i 99 og 993. Produksjonsboringen startet opp i juli 997. Grunnlagsunders kelse ble Figur.4. Produksjonsskipet pœ Norne. gjennomf rt i 996 (RF, 997). I tabell. er det gitt en oversikt over utslipp fra Norne. Tabell.. Oversikt over utslipp fra Norne fra 994 til 997 Type utslipp /aktivitet kv. 997 Antall br nner boret Utslipp i tonn av : Baritt Borekaks Esterbasert borev¾ske Oljebasert borev¾ske Pseudooljebasert borev¾ske Olje i produsert vann Akuttutslipp 0 0 < < Side 9

18 .3 sgard.3. Generell beskrivelse sgard bestœr av forekomstene Midgard, Sm rbukk og Sm rbukk S r, og ligger omtrent 00 km fra Helgelandskysten og 50 km s r for Heidrunfeltet i blokk 6506/- og 6507/0-, figur.5. Forekomstene ble pœvist hhv. 98, 984 og 985. Havdypet varierer fra 40 til 300m. sgard skal bygges ut med et produksjonsskip for olje-, gass- og kondensatproduksjon med planlagt produksjonsstart. kvartal 999, figur.6. Gassen skal produseres fra en flytende plattform med produksjonsstart i Œr 000. I tillegg er gass og kondensat planlagt produsert fra en flytende plattform med produksjonsstart. oktober Œr 000. Hele feltet bygges ut med undervannsbr nner. Rikgass vil bli eksportert i r r for prosessering/fraksjonering av vœtgasskomponentene i gassbehandlingsanlegg pœ KŒrst. T rrgassen vil bli transportert fra KŒrst til kontinentet. Feltet bygges ut med 58 br nner fordelt pœ 6 bunnrammer, bœde vann- og oljebasert slamsystem planlegges brukt i boreoperasjonen..3. Tidligere aktiviteter i omrœdet Leteboring har blitt gjennomf rt over en lengre periode i omrœdet. Br nnene har blitt boret med vannbasert borev¾ske. En oversikt over utslipp fra sgard er gitt i tabell.. Figur.5. sgard feltet Figur.6. Produksjonsskipet pœ sgard Tabell.. Oversikt over utslipp fra sgard fra 994 til 997. Type utslipp /aktivitet kv. 997 Antall br nner boret 0 3 Utslipp i tonn av : Baritt Borekaks Pseudooljebasert borev¾ske Olje i produsert vann Akuttutslipp 0 < < 5 Side 0

19 .4 Heidrun.4. Generell beskrivelse Heidrunfeltet ligger i blokk 6507/7 og 6507/8. Utbyggingen av feltet startet i 99 med utplassering av undervannsinstallasjon og boring av undervannsbr nner. Den permanente installasjonen ble ferdig i 995, figur.7. Bunndypet varierer fra ca. 30 til 370m..4. Tidligere aktiviteter i omrœdet I l pet av 993 og 994 ble det totalt boret Œtte produksjonsbr nner. Det har v¾rt benyttet bœde vann-, eter- og esterbaserte borev¾sker. Oljebasert borev¾ske har ikke v¾rt brukt. Grunnlagsunders kelsen ble gjennomf rt i 988 (NIVA, 989). En supplerende grunnlagsunders kelse pœ seks stasjoner ble gjennomf rt i 99, like f r igangsettingen av boreaktiviteten (NIVA, 993), og en ny milj unders kelse ble gjennomf rt i 993 (NIVA, 994). Imidlertid avviker resultatene fra disse studiene betydelig fra grunnlagsunders kelsen, og en ny unders kelse Figur.7. Heidrun plattformen som ble gjennomf rt i 995 (DNV, 996). Resultatene fra 995 unders kelsen samstemmer med grunnlagsunders kelsen. En oversikt over utslipp fra Heidrun er gitt i tabell.3. Tabell.3. Oversikt over utslipp fra Heidrun fra 994 til 997 Type utslipp /aktivitet kv. 997 Antall br nner boret Utslipp i tonn av : Baritt 7688 *) Borekaks *) Oljebasert borev¾ske Esterbasert borev¾ske **) Pseudooljebasert borev¾ske Olje i produsert vann 0 < 3 Akuttutslipp < <, < *) I 994 /995 var Conoco operat r. Utslipp er her fra SFT rapporter. **) Det ble benyttet bœde ester og eter i de f rste br nnene pœ Heidrun Side

20 .5 Heidrun Nord.5. Generell beskrivelse Heidrun Nord ligger 6 km nord for Heidrun. Heidrun Nord bygges ut med 3 bunnrammer som knyttes opp mot Heidrun plattform. Produksjonsstart er opprinnelig planlagt til Tidligere aktivitet i omrœdet Det er tidligere ikke gjennomf rt milj unders kelser pœ Heidrun Nord..6 Draugen.6. Generell beskrivelse Draugen feltet ligger i blokk 6407/9, og bestœr av tre feltinstallasjoner (SWIT=south water injection templates; NWIT=north water injection templates; og DP=Draugen platform). Draugen plattformen er vist i figur Tidligere aktivitet i omrœdet En grunnlagsunders kelse ble gjennomf rt i 99 (IKU, 99) og en milj unders kelse i 994 (RF 995). Dypet i omrœdet varierte fra 34 til 80m. Hele feltet er utbygd med bruk av vannbasert borev¾ske (salt og polymer). En oversikt over utslippene er gitt i tabell.4. Tabell.4.. Oversikt over utslipp fra Draugen fra 994 til 997 Type utslipp /aktivitet kv. 997 Antall br nner boret Utslipp i tonn av : Baritt u/vann i MT , Borekaks (m 3 ) 580* 74** 0 0 Ester/olefiner/eter (tonn) Olje i produsert vann (MT) 4,904 0,53, 0 Akuttutslipp 5,853 MT 4,6m 3 0,7 MT 0 *Estimert utslipp av kaksvolum er ikke basert pœ kaliperlogg, men antatt teoretisk br nnvolum pluss 0% **Mengde borekaks er estimert fra teoretisk hullvolum (kaksvolum,4 kg/l) Side

21 Figur.8. Draugen plattformen..7 Njord.7. Generell beskrivelse Njord ligger i blokk 6407/7 og 6407/0, ca. 30 km nordvest for Kristiansund og 30 km vest for Draugen, figur.9. Feltet bygges ut med undervannsbr nner knyttet til en flytende bore, bolig- og produksjonsplattform i stœl. Oljen skal lagres i et eget lagerskip f r den vil bli b yelastet til tankskip, figur.0. Dypet varierer fra 330 til 340m..7. Tidligere aktivitet i omrœdet Grunnlagsunders kelsen ble gjennomf rt i 996. Figur.9. Njord omrœdet Side 3

22 Figur.0. Utbygningsl sning pœ Njord med flytende boreskip. Side 4

23 3 MATERIALE OG METODER 3. Feltarbeid Feltarbeidet for milj overvœking av Haltenbank-regionen i 997 ble gjennomf rt fra fart yet M/S Esvagt Dana av DNV i samarbeid med SINTEF, Oslo, i perioden mai til 4 juni. Pr vetaking og analyser er utf rt i henhold til SFTs retningslinjer (90:0 og 97:0) for overvœkning av bunnsediment rundt offshore installasjoner (SFT 990 og SFT 997) (se for vrig avvik fra manualen i kapittel 3.4), og iht. interne DNV prosedyrer for slikt arbeid. Det er utarbeidet en egen toktrapport som er gjengitt i sin helhet i VEDLEGG A. Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over hele pr vetakingen. Oversikten inneholder stasjonskoordinater (bœde UTM og grader/minutter), dyp, dato og klokkeslett for pr vetaking, volum av sedimenter til bl tbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer. Stasjonskoordinatene er ogsœ gjengitt pœ kartene som viser stasjonsplasseringene. Kartene er plassert til slutt i denne rapporten. 3.. Pr vetakingsstrategi De installasjonsspesifikke stasjonene er valgt ut fra, der det er etablert, allerede eksisterende stasjonsnett for installasjonene. Med basis i historiske data er det valgt ut 3-4 stasjoner i hovedstr msretningen og - stasjoner i de andre retningene. I tillegg kommer referansestasjoner for feltet. Variasjoner i stasjonsvalg og parametervalg gjenspeiler resultatene fra tidligere unders kelser samt aktivitsnivœene pœ feltene. En n¾rmere redegj relse for valg av stasjoner er gitt i Programmet (VEDLEGG E). Posisjoneringen ble gjennomf rt med differensiell GPS (Global Positioning System). Ideelt avvik er ± 5 m. Detaljer vedr rende instrumenter er gitt i toktrapporten i VEDLEGG A. Pr vetakingsprogrammet er vist i tabell 3.. Detaljer vedr rende analyser pœ hver felt er gitt i resultatkapitlet. Stasjonskart, til Œ brette ut, er gitt i VEDLEGG C. 3.. Pr vetaking/-utstyr Pr ver til kjemiske og biologiske analyser ble samlet inn med en langarmet van Veen grabb. For kjemiske analyser ble 0- cm av det verste sedimentlaget hentet fra tre forskjellige grabber pœ hver lokalitet (5 pœ referansestasjoner). I tillegg ble det pœ utvalgte stasjoner tatt seksjonerte pr ver (-3 og 3-6 cm). For fauna analysene ble det tatt fem replikate pr ver (grabber) fra hver lokalitet (0 pœ de fleste referansestasjoner), hver med et areal pœ 0, m. Sediment til kornst rrelses-karakterisering og analyser av TOM ble tatt fra 0-5 cm sjiktet. Side 5

24 Hovedutstyret som ble benyttet var: langarmet van Veen grabb stœl wire (500m x 8mm) mottaksbord for grabb i rustfritt stœl mœlesylinder for mœling av pr vevolum vaskebord for biologiske pr ver to sett med sikter for biologiske analyser MunselÕs fargekart konserveringsmiddel (formalin) til de biologiske pr vene Tabell 3.. Antall stasjoner for de ulike installasjonen Installasjon Antall biologi og kjemi stasjoner Antall bare kjemistasjoner Totalt antall stasjoner Norne 0 sgard Heidrun 3 Heidrun Nord 0 Draugen Njord Regionale stasjoner TOTALT Kvalitetssikring av pr vetakingen Pr vetaking ble utf rt i henhold til prosedyrene Pr vetaking av marint sediment og Pr vetaking av biologiske pr ver i marint sediment i DNVs HŒndbok for MŒle- og inspeksjonstjenester (MI.303 B og.305 B). Det ble spesielt lagt vekt pœ at sedimentoverflaten i pr ven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunapr vene ble utf rt skœnsomt. Alle pr vene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for Œ unngœ skade pœ pr veemballasjen Gjennomf ringen av toktet Toktrapporten er gitt i VEDLEGG A. PŒ sgard ble det tatt en stasjon mindre enn oppgitt i programmet fordi stasjonen lœ i det samme omrœdet som det oppankrede fart yet M/S Sandpiper. PŒ Njord ble kun 7 stasjon pr vetatt, alle stasjoner utenfor 000m. Dette fordi ÓtranspondereÓ i forbindelse med plasseringen av installasjonen ble plassert ut fra fart yet Maxita, med en sikkerhetssone pœ 000m i den tidsperioden toktet varte. 3. Kjemiske analyser og fysisk karakterisering av sedimentet En detaljert beskrivelse av analysemetodene er gitt i VEDLEGG D sammen med detaljerte resultater for kornst rrelsefordeling, verdier for enkeltforbindelser av NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater og gasskromatogram. Side 6

25 3.. Metoder for fysisk karakterisering av sedimentene Kornst rrelsefordeling Metoden for bestemmelse av kornst rrelsefordeling i sedimentpr ver er beskrevet i Buchanan (984). Metoden bestœr av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 µm) fra silt og leire. Partikkelsammensetningen i silt- og leirefraksjonen bestemmes ved bruk av en laser diffraksjonsanalysator dersom vekten av fraksjonen utgj r mer enn 5 %. Sandfraksjonen siktes gjennom et sett med graderte sikter. Vekten av alle fraksjonene ble bestemt og en kumulativ vekt % fordeling ble beregnet for hver stasjon. Beregningene ble videre benyttet for å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis til partikkel størrelsesfordelingen. Totalt organisk materiale Sedimentet ble oppvarmet til konstant vekt ved 05 C, og deretter oppvarmet til 480 C i 6 timer. Prosent vekttap etter forbrenningen (gl detap) utgj r totalt organisk materiale (TOM). Totalt organisk karbon Analysen er utf rt med en Carlo Erba 06 elementanalysator. Det uorganiske karbonet i sedimentet ble fjernet ved syrebehandling. Element¾rt karbon ble fjernet ved forbrenning i oksygenmettet heliumgass og bruk av katalysator. CO -gassen detekteres og totalt organisk karbon (TOC) ble beregnet. 3.. Kjemiske analysemetoder Hydrokarboner, estere og etere Den kjemiske analysen av organiske forbindelser omfatter bestemmelse av totalmengde hydrokarboner (THC), estere (Petrofree), etere (Aquamul B II), tilsetningsstoffet DFE-6 og mengden av utvalgte hydrokarboner (NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater). Sedimentpr vene ble opparbeidet enten med forsœpning eller med Soxhlet ekstraksjon, deretter ekstraksjon med diklormetan og separasjon av forbindelsene etter polaritet. Fraksjonene ble analysert mhp. hydrokarboner, estere og etere med bruk av gasskromatografi (GC) eller gasskromatografi/ massespektrometri (GC/MS). DFE-6 ble analysert for seg med ekstraksjon med diklormetan, derivatisering og GC/MS analyse av trimetylsilyl-derivatene. For THC ble kvantifiseringen foretatt mot eksterne standarder av boreslamsoljen HDF 00. Kvantifiseringen av de andre forbindelsene ble foretatt i forhold til interne standarder. De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur 3... Side 7

26 Sediment Homogenisering Tilsetting av intern standard ForsŒpning eller Soxhlet ekstraksjon Separasjon polar/unpolar Bestemmelse av estere og ved kromatografi etere* med gasskromatografi Hydrokarbon anriket ekstrakt Bestemmelse av totalmengde hydrokarboner (THC), med gasskromatografi Bestemmelse av utvalgte aromatiske og alifatiske hydrokarboner med gasskromatografi/ massespektrometri, GC/MS * Aquamul B II ble bestemt i diklormetanekstraktet f r separasjon pœ silika. Figur 3... De viktigste trinnene ved analyse av hydrokarboner, estere og etere i sedimenter. Metaller Bestemmelsen av metaller omfatter barium (Ba), kadmium (Cd), kobber (Cu), kvikks lv (Hg), bly (Pb) og sink (Zn). Opparbeidingsprosedyren er basert pœ Norsk Standard 4770: ÓMetaller i vann, slam og sedimenter. Bestemmelse ved atomabsorpsjonsspektrofotometri i flamme. Generelle prinsipper og retningslinjeró. Ba, Cu, Pb, og Zn ble bestemt med bruk av induktiv koplet plasma atomemmisjons-spektroskopi (ICP-AES). For verdier lavere enn 0 mg/kg for Cu og 50 mg/kg for Pb ble atomabsorpsjon med grafittovnsteknikk (GFAAS) brukt. Cd ble bestemt med GFAAS. Hg ble bestemt med atomabsorpsjon kalddamp teknikk (CVAAS) basert pœ NS I noen pr ver ble innholdet av Ba, Cu, Pb og Zn ogsœ bestemt etter oppslutning med fluss-syre og kongevann. Analysen er utf rt pœ det samme pr vematerialet som de ordin¾re analysene. Side 8

27 Grense for forurensning (LSC) For innholdet av THC, NPD, 3-6 ring aromater og metaller i sedimentene er det beregnet en grense for forurensning, LSC verdi ved 99 % konfidensnivœ, ut fra verdiene pœ alle referansestasjonene og de regionale stasjonene, tabell 3.. Dekaliner er ikke pœvist pœ referansestasjonene. Tabell 3... Region VI, LSC verdier (mg/kg t rt sediment) Parameter LSC THC 6 Ba 70 Cu 6 Pb 3 Zn 75 NPD 0,0 PAH 0, Kvalitetskontroll Akkreditering Laboratoriene - SINTEF Kjemi, avd Milj teknologi og analyse i Oslo og SINTEF Kjemi, avd Milj i Trondheim - er begge akkreditert av Norsk Akkreditering for Œ utf re kjemiske analyser under akkrediterings nr. P03 og nr. P09. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN og ISO/IEC Guide5. Kvalitetssikring for kornst rrelsefordeling Analysene ble utf rt i henhold til SINTEF Kjemisk kvalitetssikringssystem. Dette innbefatter at en husstandard ble analysert for hver 0. pr ve. VEDLEGG D inneholder resultatene fra disse analysene. I forbindelse med analyse av finfraksjonen (< 63µm) pœ Malvern partikkelanalysatoren, ble det utf rt kontrollmœlinger med monodisperse kuler l st i destillert vann. Kvalitetskontroll for bestemmelse av totalt organisk materiale Som en kvalitetskontroll, ble kalsium karbonat varmet opp ved 480 C sammen med sedimentpr vene. Resultatene viser at vekttapet som kan skyldes innhold av karbonater i sedimentene, er minimalt, idet 99,80 % ble gjenvunnet. n middel SD % vekttap av CaCO3 7 0, 0,9 Side 9

28 Kvalitetssikring for hydrokarbonanalyser De fleste hydrokarbonanalysene er utf rt i Oslo, men sedimentene fra ett felt, Draugen, er analysert i Trondheim. Parallelle pr ver er analysert pœ begge laboratorier, og resultatene viser at sammenlignbare resultater oppnœs. Dokumentasjon er gitt i VEDLEGG D. Kjemikalier blir renset pœ forhœnd. Analyseprosedyren blir kontrollert regelmessig ved analyse av blindpr ver. Ved lange pr veserier som i denne unders kelsen, analyseres det en blindpr ve ca. hver 0. pr ve. L sningsmidler av HPLC kvalitet blir brukt. Alt utstyr blir vasket med diklormetan og oppvarmet til 600 C over natten. Rent utstyr blir pakket inn i aluminiumsfolie. Med jevne mellomrom blir instrumentene kalibrert med standardl sninger, og det kontrolleres at spesifikasjonene overholdes. Gasskromatografen kalibreres med analyse av standardpr ver med mineralolje hver gang det utf res en THC analyse. Kvalitetssikringspr ver er regelmessig tatt med i analyseprogrammet. Dette omfatter blindpr ver og dessuten pr ver tilsatt kjent mengde av standarder for Œ bestemme responsfaktorer som kan skyldes forskjeller i ekstraherbarhet, flyktighet, GC/FID respons og GC/MS respons mellom forbindelsen og den interne standarden. Den gasskromatografiske analysen kontrolleres ved at 7 standardl sninger av referanseoljen (Statoil HDF 00) i konsentrasjonsomrœdet 0.-0 mg olje/ml heksan analyseres sammen med pr vene. En av standardene analyseres pœ nytt etter hver 6. pr ve, det vil si 3 ganger i l pet av en pr vefrekvens pœ normalt 8 pr ver. En standardkurve (responskurve) lages, og kvantifiseringen av THC gj res alltid mot standarder som er analysert samme dag. Husstandard For Œ sikre gode THC resultater, er det laget en husstandard som analyseres sammen med de aktuelle pr vene. Husstandarden er et t rket sediment fra SETOC, det internasjonale ringtestprogrammet vi deltar i. Analyseresultatene blir godkjent dersom de ligger innenfor to standard avvik fra middelverdien (alarmgrensen). I l pet av prosjektperioden er hustandarden pœ ca 00 mg/kg analysert 6 ganger. I tillegg til den normale opparbeidingen med forsœpning, er tre pr ver ogsœ opparbeidet med Soxhlet ekstraksjon, og resultatene var tilfredsstillende sammenlignet med kontrollkortet for forsœpning. Dette betyr at analyser med de to opparbeidingsmetodene kan sammenlignes. N yaktighet N yaktigheten dokumenteres ved deltagelse i den internasjonale ringtesten SETOC. Dette programmet bestœr av 6 sedimentpr ver som analyseres i l pet av et Œr (4 pr ver hvert kvartal). Resultatene fra ringtesten vurderes fortl pende, og tiltak igangsettes dersom resultatene ikke er tilfredsstillende. N yaktigheten er ogsœ kontrollert med analyse av et sertifisert referansemateriale. Den sertifiserte verdien er 358 mg/kg, med aksepterte verdier i omrœdet mg/kg. Disse verdiene er etablert med en gravimetrisk metode. VŒre resultater (997) med forsœpning er 37 mg/kg. Side 0

29 N yaktigheten av THC metoden ble i denne unders kelsen ogsœ kontrollert ved Œ tilsette kjente mengder av referanseoljen HDF 00 til et rent sediment. Etter opparbeiding (forsœpning) og analyse av tre sedimentpr ver tilsatt 00 ppm olje, ble det funnet en gjenvinning pœ 84 %. N yaktigheten av NPD analysene ble bestemt ved analyse av en skiferolje som inneholder sertifiserte mengder av pyren og fluoranten (Standard Reference Material 580, National Bureau of Standards). Rene sedimentpr ver ble tilsatt kjente mengder av denne referanseoljen, og pr vene ble opparbeidet og analysert. Resultatene for tre paralleller var henholdsvis 90 ± 6 µg/g pyren og 53 ± 5 µg/g fluoranten. De sertifiserte verdiene er 04 ± 8 µg/g for pyren og 54 ± 0 µg/g for fluoranten. Repeterbarhet Repeterbarhet av THC analysen ble bestemt ved analyse av sedimentpr ver tilsatt kjente mengder med olje. Analyse av tre parallelle sedimentpr ver med 00 ppm HDF ga et relativt standard avvik pœ,0 %. Repeterbarheten for NPD analysene ble kontrollert ved Œ tilsette kjente mengder av SRM referansen 580 til tre parallelle sedimentpr ver. Etter opparbeiding og GC/MS analyse av pyren og fluoranten ble det funnet et relativt standard avvik pœ henholdsvis 6 % for pyren og 5 % for fluoranten. Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense If lge ACS Committee on Environmental Improvements ("Guidelines for Data Aquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry", Anal.chem. 5 (980) p. 4-49) er minimumskriteriet for deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) henholdsvis 3 s og 0 s over gjennomsnittsverdien for blindpr vene. Med disse kriteriene ble grenser oppgitt i tabell 3.. funnet. Tabell 3... Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ). Analyseparameter Blindpr ver antall LOD mg/kg LOQ mg/kg THC 3 (6 runder) 0,38,8 Sum NPD 7 0,007 0,05 Sum dekaliner 7 0,033 0,09 Sum 3-6 ring aromater 7 0,005 0,07 Kvalitetssikring for analyse av estere og etere. For disse boreslamstypene er det ikke mulig Œ dokumentere n yaktigheten hverken ved analyse av sertifisert referansemateriale eller ved deltagelse i ringtester, fordi dette ikke er tilgjengelig for noen av de benyttede kjemikaliene. Den beste mœten Œ dokumentere n yaktigheten av disse analysene, er Œ tilsette kjente mengder av kjemikaliet til et rent sediment og bestemme gjenvinningen. Den gasskromatografiske analysen kontrolleres ved at det samtidig med pr vene analyseres en kjent standardblanding bestœende av det aktuelle kjemikaliet og tilh rende intern standard. Ved en pr veserie pœ 8-0 pr ver analyseres en slik standardblanding normalt 5 ganger. Side

30 Estere N yaktigheten ble i denne unders kelsen kontrollert ved Œ tilsette kjente mengder av Petrofree og intern standarden etylstearat til rene sedimenter. Det ble funnet en gjenvinning pœ 98 % etter opparbeiding og analyse av tre sedimentpr ver tilsatt 00 ppm Petrofree. Repeterbarheten ble kontrollert med de samme tre analysene, som ga et relativt standard avvik pœ, %. Petrofree ble ikke funnet i blindpr vene, og beregninger av deteksjons- og kvantifiseringsgrenser kunne derfor ikke gj res. Vurderinger er gjort ut fra topph yder i gasskromatogrammet i det aktuelle retensjonsvinduet. Kvantifiseringsgrensen for Petrofree er satt til 0,3 mg/kg. Etere N yaktigheten ble i denne unders kelsen kontrollert ved Œ tilsette kjente mengder av Aquamul B II og intern standarden dioktyleter til et rent sediment. En gjenvinning pœ 03 % ble funnet etter opparbeiding og GC analyse av tre parallelle pr ver med 00 ppm Aquamul B II. Repeterbarheten var 0,7 %. Aquamul B II ble ikke funnet i blindpr vene, og kvantifiseringsgrensen er vurdert ut fra topph yder i gasskromatogrammet. For Aquamul B II er kvantifiseringsgrensen satt til 0,5 mg/kg. DFE-6 Kjente mengder av DFE-6 i konsentrasjonsomrœdet -00 mg/kg og intern standarden stearinsyre-d 35 ble tilsatt i et rent sediment. Analyseresultatene viste at konsentrasjoner ned til 5 mg/kg kan bestemmes med repeterbare verdier. En gjenvinning pœ 85 % til 4 % ble funnet etter opparbeiding og GC analyse av tre parallelle pr ver med 5, 0 og 00 ppm DFE-6. Deteksjonsgrensen i sedimentpr ver fra Norne og Heidrun var mg/kg. Kvalitetssikring for metallanalyser (NS 4770) Alt glass- og laboratorieutstyr i direkte kontakt med pr ver eller l sninger blir f rst vasket med et vaskemiddel med % RBS, deretter vasket i vaskemaskin med syrevasking og skylling med ionebyttet vann. Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale, Standard Reference Material 646a Estuarine sediment fra National Institute of Standard & Technology, blir brukt. Materialet er laget i januar 995, og har andre sertifiserte verdier enn det referansematerialet som er benyttet fra 98 til 994. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. Referansematerialet og blindpr ver blir analysert sammen med pr vene i hver analyserunde (normalt analyseres pr ver samtidig). Ved den instrumentelle bestemmelsen blir en standardpr ve og en blindpr ve analysert for hver sjuende pr ve. Verdiene blir ikke korrigert for blindverdiene. Pr vene blir analysert pœ nytt dersom resultatene for SRM 646a standarden ligger utenfor visse krav. SINTEFs krav til resultatene for hvert metall er gitt nedenfor. Variasjonen gjelder forskjellen mellom resultatene for SRM 646a standarden analysert sammen med pr vene og en "referanseverdi" for partiell oppslutning som er etablert pœ laboratoriet ved analyse av SRM 646a i Side

31 Krav til metoden: Element Ba Cd Cu Hg Pb Zn Metode ICP GFAAS GFAAS CVAAS GFAAS ICP Variasjon ±0 % ±5 % ±0 % ±0 % ±0 % ±5 % Resultater fra analyse av det sertifiserte referansematerialet SRM 646a "Estuarine Sediment" som er analysert sammen med pr vene fra Haltenbanken, er gitt nedenfor i mg/kg t rt sediment. Element Ba Cd Cu Hg Pb Zn Metode ICP GFAAS GFAAS CVAAS GFAAS ICP Sertifiserte ref.verdier, total oppslutning 0* 0,48 0,0 0,04*,7 48,9 ±0,007 ±0,34 ±, ±,6 Middel av pr vene analysert i forbindelse med Region VI, NS 4770 partiell oppslutning,0 0,7 9,7 0,040 8,70 38,3 SD 0,9 0,0 0,7 0,0,08,6 n Etablerte ref.verdier pœ SINTEF, NS 4770 middel 996/vŒr 997,9 0,34 9,45 0,038 8,40 38, SD,8 0,05 0,6 0,04 0,60,9 n * ikke sertifiserte verdier N yaktighet og reproduserbarhet Referanseverdien for SRM 646a ble bestemt med en total oppslutningsteknikk. VŒre verdier er funnet med en analysemetode med delvis oppslutning (NS 4770) basert pœ resultater fra og med 996. Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (LOD) er beregnet som 3 ganger standard avvik i blindpr ven. Kvantifiseringsgrensen (LOQ) er beregnet som 3,3 ganger standard avvik i blindpr ven. Verdiene er basert pœ analyse av flere enn 0 blindpr ver. Tabell 3... Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ). Ba Cd Cu Hg Pb Zn ICP GFAAS GFAAS CVAAS GFAAS ICP LOD mg/kg 0,03 0,6 0,0 0,5 LOQ mg/kg 3 0,,0 0,03,8 8 Kvalitetssikring for metallanalyser med fluss-syre og kongevann Et sertifisert referansemateriale, Standard Reference Material 646a Estuarine sediment fra National Institute of Standard & Tecnology, blir brukt. Referansematerialet og blindpr ver blir analysert sammen med pr vene i hver analyserunde. Side 3

32 N yaktighet og reproduserbarhet Ved den instrumentelle bestemmelsen blir en standardpr ve og en blindpr ve analysert for hver sjuende pr ve. Referansematerialet blir analysert bœde f rst og til sist i hver analyserunde. Variasjonen i disse resultatene er gitt nedenfor. Element Ba Cd Cu Pb Zn Metode ICP GFAAS GFAAS GFAAS ICP Variasjon % - % 9 % 3 % Resultater fra analyse av det sertifiserte referansematerialet SRM 646a ÓEstuarine SedimentÓ, samt de oppgitt sertifiserte referanseverdiene, er gitt nedenfor i mg/kg t rt sediment. Element Ba Cu Cd Pb Zn Metode ICP GFAAS GFAAS GFAAS ICP Sertifiserte ref.verdier, totaloppslutning 0* 0,0 0,48,7 48,9 * ikke sertifisert verdi ±0,34 ±0,007 ±, ±,6 Middel av pr vene analysert av SINTEF 99,4 < LOD, 50,0 SD 6,0 -,4 3,0 n Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrense (LOD) er beregnet som 3 ganger standard avvik i blindpr ven. Kvantifiseringsgrensen (LOQ) er beregnet som 3,3 ganger standard avvik i blindpr ven. Tabell Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ). Ba Cd Cu Pb Zn ICP GFAAS GFAAS GFAAS ICP LOD mg/kg 4 0, 3,0,7 LOQ mg/kg 3 0,6 9, 8, 36 Side 4

33 3.3 Bl tbunnssamfunn 3.3. Biologiske analyser - en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever pœ og i sediment (her sand, silt eller leire) og inkluderer f lgende taksonomiske dyregrupper: b rstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bl tdyr/muslinger (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for vrige grupper). Kun dyr som var st rre enn mm (macrobenthos) ble tatt med i unders kelsen iht. SFTs retningslinjer (SFT, 990 og 997). Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen unders kelse er at de fleste artene er relativt stasjon¾re (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gj r at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan pœvises. De forekommer ogsœ i relativt h yt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av milj parametre som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametre som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna n¾r olje- og gassinstallasjoner pœvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borev¾ske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes bœde planlagte og ikke planlagte utslipp. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med SFTs retningslinjer for biologisk overvœking av offshore installasjoner (SFT, 990 og SFT, 997) og prosedyrene er beskrevet i DNVs biolaboratoriets kvalitetssystem: ÓPr vetaking av marint sediment og bl tbunnsanalyseró. Innholdsfortegnelsen til kvalitetssystemet er gitt i VEDLEGG B. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i figur 3.3, og bilder fra feltarbeidet som viser vaskeprosessen er gitt i figur 3.. Figur 3.. Bilde fra vaskeprosessen, feltarbeid Sortering og artsbestemmelse I felt ble pr vene vasket og siktet pœ mm sikter. PŒ laboratoriet ble pr vene vasket i 0,5 mm sikter for Œ fjerne formalin og rester av sedimentet. Side 5

34 Sikteresten ble sœ overf rt til en bakk, for Œ bli plukket ut for hœnd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70% sprit f r artsbestemmelse. Artsbestemmelsen ble gjennomf rt i henhold til SFTs retningslinjer med anbefalt litteratur tilgjengelig. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivœ (fortrinnsvis til artsnivœ). P.g.a. at flere taksonomer har v¾rt involvert i artsbestemmelsen av b rstemarker, er en del arter slœtt sammen til slektsnivœ. I henhold til SFTs retningslinjer ble Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) kun registrert som tilstedev¾rende eller frav¾rende og ingen av dem ble tatt med i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre. SmŒ individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det ble utarbeidet en egen referansesamling for unders kelsen. Dyrene er fiksert i formalin (4 %) tilsatt rosa bengal og konservert i etanol (70 %) Analyser F lgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verkt y til Œ tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 963). Sanders rarefaction metode (Sanders 968). Jevnhetsindeks kalkulert ved hjelp av Pielous evenness, J`(Pielou 966). Log-normal fordelingsplott (Gray & Mirza 979, Gray & Pearson 98). Forventet antall arter i en pr ve med 00 individer (ES00). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks d (Bray & Curtis 957). Dataene ble transformert (dobbelkvadratrot) f r analysene. Likhetsmatrisen ble sœ benyttet i multivariate analyser for Œ se pœ gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 967), og ordinasjon med Ònon-metric Multi-Dimensjonal Scaling (MDS), (Shepard 96, Kruskal et al. 978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomf rt med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 0 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. BŒde de statistiske metodene og de multivariate analysene er n¾rmere beskrevet i VEDLEGG B. Alle rœdata er lagret i DNVs milj overvœkningsdatabase (MOD) og finnes som lister i VEDLEGG B. Side 6

35 F E L T A R B E I D Siktet pœ mm (runde hull) Mindre dyr (b rstemark, Mindre dyr (b rstemark, krepsdyr, pigghuder og smœ krepsdyr, pigghuder og smœ mollusker) mollusker) Pr vetaking Pr vetaking Sikting Sikting i i felt felt (under vann) (under vann) Fiskering og farging Fiskering og farging (formalin og rosa bengal) (formalin og rosa bengal) Siktet pœ 5 mm (runde hull) F¾rre, men store F¾rre, men store eksemplarer (b rstemark, eksemplarer (b rstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering Sortering av av dyr dyr til til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur 3.3 Flytdiagram fra pr vetaking til innlegging av artsdata i programvare Side 7

36 3.3.4 Kvalitetskontroll Kvalitetskontroll av de ulike prosedyrer i forbindelse med pr vetaking og opparbeiding av bl tbunnspr ver er gitt i hœndboken: Biolaboratoriets Kvalitetssystem (for metoden ÒPr vetaking av marint sediment og bl tbunnsanalyseró). Metoden ble akkreditert 0. februar 997 av Justervesenet (P083). I korte trekk ble f lgende gjennomf rt: I felt ble alle pr ver dobbeltmerket og journalf rt. Pr vene ble fraktet i spesialkasser som var plassert i en stœlcontainer. I laboratoriet ble all sortering loggf rt (hvem som sorterte nœr, tidsforbruk for hver pr ve, antall glass til oppbevaring). Hver pr ve ble kontrollert av en pœ forhœnd godkjent kontroll r. Hver artsbestemmer utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNVs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette pœpekt i artslisten. For Œ oppnœ sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV Kvalitetskontroll av rapporteringen Det ble utarbeidet en egen prosjektskvalitetsplan for dette prosjektet. Et av kapitlene omhandler kvalitetssikring av rapportering. Kvalitetssikringen av rapporten er basert pœ egensjekk, samt intern verifikasjon av rapporten. Rapporten er ogsœ gjennomgœtt av oppdragsgivere. 3.4 Avvik fra SFT manual 90:0 og 97:0 Unders kelsen er utf rt i henhold til manual 90:0 (SFT 990) og i henhold til intensjonene i den nye manualen 97:0 (SFT 997), som er under revidering. Imidlertid er det noen avvik fra disse veiledningene. Strategi for valg av stasjoner er gitt i Programmet (VEDLEGG E). Programmet ble oversendt SFT f r pr vetaking ble gjennomf rt. For enkelte av feltene er antall stasjoner noe redusert i forhold til tidligere unders kelser. Begrunnelsen for reduksjonen er gitt i programmet (VEDLEGG E). De kjemiske analysene avviker fra manualene pœ f lgende punkter: Por sitet er, som i tidligere unders kelser, utelatt. TOM er beregnet som gl detap. Analyse av Fe og Cr er utelatt fordi tidligere unders kelser har vist at sedimentene ikke er forurenset med disse metallene. Analyser av Hg er utf rt pœ noen fœ stasjoner fordi tidligere unders kelser viser lavt nivœ. Soxhlet ekstraksjon er brukt istedenfor forsœpning pœ felt hvor estere skal bestemmes. Beregning av n-c7 /pristan og n-c8 /fytan-forholdet er utelatt. PŒ bakgrunn av tidligere erfaring forekommer disse alkanene i meget lave konsentrasjoner pœ felt hvor det ikke har v¾rt utslipp av oljebasert borev¾ske. Forholdstallet har derfor liten verdi. NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater er analysert pœ noen fœ utvalgte stasjoner. ÒTi pœ toppó listene finnes i pr vingsrapport (i.h.t. vœr akkrediteringspraksis) VEDLEGG B. Stasjonsvalget avviker fra retningslinjene. Begrunnelsen for valg av stasjoner er gitt i Programmet (VEDLEGG E). Side 8

37 Milj regnskap og milj budsjett (jnf. retningslinjer 8..) er ikke inkludert i denne rapporten. Kapittel inndelingen er anderledes enn det som er foreslœtt i retningslinjene (97:0). Side 9

38 Side 30

39 4 RESULTATER OG DISKUSJON I dette kapittelet presenteres resultatene for hvert felt. F rst gis resultatene fra de 0 regionale stasjoner. Hensikten med de regionale stasjonene er Œ gi bakgrunnsverdier for regionen. Dette for Œ gi informasjon om de diffuse belastningene i regionen og for Œ fœ informasjon om den naturlige variasjonen i regionen. Resultatene blir presentert i figurer som bl.a. benytter isolinjeplot for Œ illustrere utbredelsen av ulike unders kelsesparametre som f.eks. barium eller THC. Det er viktig Œ legge merke til at slike SURFER-plot integrerer resultatene fra mœlpunktene ved hjelp av ulike modeller, og at kvaliteten pœ plottene vil avhenge av antall mœlepunkter i plottet. Selv om utbredelsesm nsteret derfor ikke alltid er like n yaktig er slike plot meget illustrative til Œ vise trendene i dataene. 4. Regionale stasjoner 4.. Sediment karakterisering 4... Kornst rrelsefordeling Verdiene for median kornst rrelse pœ de regionale stasjonene varierer fra,97 φ pœ Regional 4 til 6,4 φ pœ Regional 7. Innholdet av silt varierer fra,8 % pœ Regional 4 til 85 % pœ Regional. Andel sand varierer fra 4 % pœ Regional til 74 % pœ Regional 4. Tre av stasjonene inneholder ikke grus, mens Regional 9 har h yeste grusandel med 4,5 %. Grad av sortering (standard avvik) varierer fra,5 (Regional ), som indikerer dœrlig sortert sediment, til 3,36 (Regional 9) som indikerer sv¾rt dœrlig sortert sediment. Verdiene for skjevhet varierer fra -0,5 pœ Regional (skjev mot grovkornig) til 0,8 pœ Regional 4 (skjev mot finkornig). Resultatene fra kurtosisberegningene indikerer at verdiene varierer fra 0,93 pœ Regional (mesokuritisk) til,59 pœ Regional 4 (meget leptokuritisk). Resultatene er gitt i tabell 4.. og i VEDLEGG D Totalt organisk materiale (TOM) Sedimentet pœ de regionale stasjonene varierer fra fin sand til silt, og det er derfor ogsœ stor variasjon i innholdet av totalt organisk materiale. PŒ Regional 4 er det,9 % totalt organisk materiale, mens det h yeste innholdet er funnet pœ Regional med 0,4 % Totalt organisk karbon (TOC) Innholdet av totalt organisk karbon i sedimentene varierer fra 3,4 mg/g (3,4 ä) pœ Regional 4 til 7,9 mg/g pœ Regional 7. NivŒet er ca. en tiendedel av nivœet av totalt organisk materiale (TOM), hvor verdiene varierer fra,9 % pœ Regional 4 til 0,4 % pœ Regional. Side 3

40 4.. Kjemiske analyser F lgende parametre er analysert pœ de regionale stasjonene. THC Metaller (Ba, Cd, Cu, Pb, Zn) Hg er ikke analysert Tabell 4... Regionale stasjoner, Kornst rrelsefordeling, totalt organisk materiale (% av t rt sediment) og totalt organisk karbon (mg/g t rt sediment). Stasjon Fordelingsparametre Kornfordeling TOM (%) TOC (ä) Median diam. Klassifisering Leire Silt Sand Grus 997 Pr ve # Pr ve # Pr ve #3 Middel 997 Regional 5,09 Silt 6,0 54,4 38,8 0,9 4,8 5,8 6,6 4,4 5,6 Regional 6,04 Silt,0 85,0 4,0 0 0,4 8,5 7,4 5,3 7, Regional 3 5, Silt 7, 56,6 34,7,6 6,3 4, 5,8 6,7 5,6 Regional 4,97 Sand,9,8 74,,,9 3,8 3,5 3,0 3,4 Regional 5 5,38 Silt 7,4 67,0 5,6 0 6,6 6,4 6,5 7,9 6,9 Regional 6 4,97 Silt 5,5 58,4 35,4 0,8 4,8 5,7 4,9 5,6 5,4 Regional 7 6,4 Silt 6,4 7,,5 0 5,9 8,3 8, 7,3 7,9 Regional 8 6,4 Silt, 68, 0, 0,5 6,6 6,8 7, 7, 7,0 Regional 9 3,66 Sand 5,8 38, 4,6 4,5 4,9 5,5 6, 4,7 5,5 Regional 0 5,60 Silt 8,0 68,5,0,5 6, 4,7 6,4 6,3 5, THC THC nivœet er lavt pœ alle 0 regionale stasjoner, og konsentrasjonene varierer fra, mg/kg til 4,9 mg/kg. Stasjonene er ikke forurenset av THC. Resultatene er gitt i tabell 4... Gasskromatogram fra hver regional stasjon er vist i VEDLEGG D. Tabell 4... Regionale stasjoner, Totalmengde hydrokarboner (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve # Pr ve # Pr ve #3 Middel SD Regional,65 3,35 3, 3,0 0,4 Regional,8 3,88,84,6, Regional 3,7 3,0,63, 0,9 Regional 4,,96,, 0, Regional 5 3,74 3,64 4, 3,8 0,3 Regional 6,87 3,06 3,66 3, 0,4 Regional 7 4,5 4,53 5,63 4,9 0,6 Regional 8 4,4 4,88 5,3 4,8 0,4 Regional 9 3,05,87,64,9 0, Regional 0,70 3,55 3,47 3, 0,5 Side 3

41 4... Metaller Oppslutning etter NS 4770 Konsentrasjonen av Ba varierer fra 48 mg/kg (Regional 4) til 50 mg/kg (Regional 5). Dette er lave, naturlige verdier i sedimentene. Resultatene er gitt i tabell Sedimentene er heller ikke forurenset av de andre metallene. De laveste konsentrasjonene er funnet pœ Regional 4, hvor sedimentene bestœr av den groveste sanden (,97 φ). Konsentrasjonen av Cd ligger rundt deteksjonsgrensen pœ 0,03 mg/kg. Oppslutning med fluss-syre / kongevann Konsentrasjonene av Ba varierer fra 53 mg/kg pœ Regional 0 til 44 mg/kg pœ Regional 5. Resultatene er gitt i tabell Verdiene er tre til seks ganger h yere enn de ordin¾re analysene med NS Tabell Regionale stasjoner, Metaller (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Oppslutning med salpetersyre (NS 4770) Oppslutning med fluss-syre / kongevann Ba Cd Cu Pb Zn Ba Cd Cu Pb Zn Regional 98 0,03 6,6 3,9 4, 366 < 0,0,8 9,9 75,3 30 0,05 7,0 4,0 4,9 4 < 0,0, 7,5 7,8 3 0,05 8,5 4,7 48,0 38 < 0,0 0,5 30, 70,0 middel 3 0,04 7,4 4, 44,4 390 < 0,0, 9, 7,7 SD 6 0,0,0 0,4 3, 9-0,7,5,6 Regional 98 0,05 4,7 4,6 7,0 348 < 0,0 6,8 8, 90,5 8 0,03 4, 6,3 7,5 376 < 0,0 5,4 3, 93, <0.03 5,,7 7,3 370 < 0,0 3,8 5,5 90,4 middel 89 <0,04 4,7 4,5 7,6 365 < 0,0 5,3 8,3 9,5 SD 8-0,6,8 0,8 5 -,5,8,8 Regional ,03 7,6,3 43,9 33 < 0,0,3 3,3 56,0 7 <0.03 0, 6,0 5, 346 < 0,0 4,8 9, 94,5 3 8 <0.03 7,6, 40,8 398 < 0,0 3,4 6,3 63, middel 07 <0,03 8,4,8 45,3 359 < 0,0 3,5 6, 7, SD 56 -,4,8 5,4 35 -,3,9 0,5 Regional 4 53 <0.03 3,6 9,9 3,7 89 < 0,0 7,8 3,0 43,9 4 <0.03,6 7,9 0, 38 < 0,0 6,6, 45, <0.03 3, 9,7 3,7 93 < 0,0 5,9 0, 40,6 middel 48 <0,03 3, 9,,5 300 < 0,0 6,8,8 43,4 SD 6-0,5,, 6 -,0,5,6 Regional 5 4 0,04 7,7 6,8 43,3 47 < 0,0 3,6 3,7 60,9 38 0,04 9,3 8, 49, 435 < 0,0 5,9 3,9 68, ,05 8,4 0,0 49,3 40 < 0,0 7,6 34,6 69,0 middel 50 0,04 8,5 8,3 47,3 44 < 0,0 5,7 33, 66,0 SD 7 0,00 0,8,6 3,5 3 -,0,5 4,4 Regional ,03 6,7 3,9 38,9 383 < 0,0,5 9,3 65,7 95 <0.03 6,, 33,7 367 < 0,0 9,8 5,3 55, ,03 7,0 5,0 39,3 349 < 0,0,7 9,4 59,6 middel 9 <0,03 6,6 3,7 37,3 366 < 0,0,3 8,0 60, SD - 0,5,5 3, 7 -,4,3 5,4 Side 33

42 Tabell 4..3 forts. Regional ,04,4 0,7 5, 407 < 0,0 7,8 37, 75,0 9 0,04 8,7 8,6 50,4 44 < 0,0 7,5 36,3 74, ,04 0,7 9,4 5,4 305 < 0,0 6, 36,6 7,4 middel 88 0,04 0,6 9,5 5,3 379 < 0,0 7, 36,7 73,6 SD 9 0,00,9,0 0,9 65-0,8 0,4,9 Regional 8 0 0,03 9,7 9,6 48,5 388 < 0,0,9 36,4 65,8 9 0,04 8,6 8,7 48,8 4 < 0,0 7,3 37,0 66, 3 47 <0.03 9,3 9, 49,3 47 < 0,0 6,5 37,3 66,8 middel 9 <0,04 9, 9, 48,8 409 < 0,0 5,6 36,9 66, SD 9-0,6 0,5 0,4 0 -,3 0,5 0,5 Regional 9 0,04 8,0 7,0 40,4 35 < 0,0, 33,0 57,4 00 0,03 8,0 7,9 44,3 37 < 0,0 3,6 33,9 58, 3 8 0,04 6, 6,6 38,4 36 < 0,0,4 3,5 54,5 middel 97 0,04 7,4 7, 4,0 36 < 0,0,7 3,8 56,7 SD 6 0,00, 0,7 3,0-0,7,,9 Regional 0 6 0,04 8, 9,9 46,5 84 < 0,0 0, 33,7 6,3 85 0,05 0,3 6,9 5,7 5 < 0,0,7 3,8 67, ,05 0,0 5,8 53,6 5 < 0,0,4 9,7 69,6 middel 74 0,04 9,4 4, 50,9 53 < 0,0, 3,7 66, SD 0,00, 3,8 3,9 9-0,8,0 4,3 Hg er ikke analysert De laveste konsentrasjonene av de andre metallene er funnet pœ Regional 4. Verdiene er noe h yere enn resultatene for de ordin¾re analysene (ca. dobbel verdi). For de h yeste konsentrasjonene er forskjellene mellom de to analysemetodene noe mindre. Cd er ikke pœvist. Deteksjonsgrensen er 0,0 mg/kg, som er h yere enn for de ordin¾re analysene (0,03 mg/kg). Variasjon i metallkonsentrasjonene på de regionale stasjonene i mg/kg: Oppslutning etter NS 4770 Oppslutning med HF/kongevann Ba: Cu: 3, - 4,7 6,8-7, Pb : 9, - 9,5,8-36,9 Zn:,5-7,6 43,4-9,5 Side 34

43 4..3 Biologiske analyser Faunasammensetning Antall arter, artssammensetning og tetthet av individer Det ble samlet pr ver fra 0 regionale stasjoner. Totalt ble det funnet 3076 individer som ble identifisert til 33 arter. Artsliste er gitt i VEDLEGG B. Fordelingen mellom hovedgrupper er vist i tabell Tabell Antall arter fordelt mellom hovedgruppene Hovedgrupper Antall arter Andel (%) B rstemark 5 49,3 Krepsdyr 50,4 Bl tdyr 43 8,5 Pigghuder 5, Varia 3 5,6 Totalt Antall arter per stasjon (0,5 m ) varierte fra 4 (R) til 33 (R4). Antall individer (inklusive juvenile) per stasjon varierte fra 39 (R) til 63 (R4), se tabell De ti dominerende arter utgjorde fra 38,7 % (R4) til 65,47 % (R), se figur 4.. og Óti pœ topp listeó i VEDLEGG B (ÓTi pœ toppó listen inngœr i vœr akkrediterte pr vingsrapport). Det ble funnet fœ juvenile individer i pr vene og disse var ikke blant de ti dominante pœ noen av stasjonene. I all tallbehandling er derfor juvenile individer inkludert. Arter som gikk hyppig igjen blant de ti dominante var bl.a. b rstemarkene Lumbrineris spp., Spiophanes spp.(wigleyii/kroyerii), Paramphinome jeffreysii, Chaetozone setosa, Nepthys hystricus og p lseormen Golfingia spp. Fordelingen blant de ti dominante var forholdsvis jevn med unntak av stasjon, og 8. PŒ stasjon og dominerte Golfingia spp. og Spiophanes spp. (wigleyii/kroyerii). Dominansen av disse artene pœ de to stasjonene er antagelig et resultat av tilfeldige svingninger i milj et. PŒ stasjon 8 dominerte krepsdyret Cirolana borealis som er en Œtseleter, store antall av denne arten er vanlig Œ finne rundt Œtsel. Arten ble bare funnet pœ av 5 grabber og grunnen er antagelig lokalt Œtsel. Artssammensetningen var forholdsvis lik pœ alle stasjonene, noe som mœ relateres til en noksœ lik sedimenttype i hele omrœdet. Med arter menes ulike taxa dvs. laveste nivœ et individ er bestemt til. Side 35

44 =Golfingia =Golfingia spp. spp. 7 =P.jeffreysii =P.jeffreysii =Spiophanes spp. spp. 8 =P.quadricuspis =P.quadricuspis =Exogone =Exogone sp. sp. 4 =Lumbrineris =Lumbrineris 5 =Tharyx =Tharyx sp. sp. 6 =N.hystricis 9 =C.borealis =C.borealis 0 0 =A.spinosus =A.spinosus =L.minuta Andel (%) R R R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R0 Figur 4... De ti dominerende arter (%), Regionale stasjoner 997.De to mest dominerende artene er vist spesielt med egne farger Diversitet og jevnhet I tabell 4..5 er det gitt en oversikt over dyp, antall arter og individer per 0,5 m, diversitet (HÕ), jevnhet (J) og forventet antall arter per 00 individer (ES 00 ). Shannon-Wieners diversitetsindeks (HÕ) og Pielous jevnhetsindeks varierte fra henholdsvis 4,6 (R) til 6,6 (R4) og 0,80 (R8) til 0,9 (R7). BŒde diversitets- og jevnhetsindeksene er h ye og indikerer et uforstyrret bunnfaunasamfunn. Antall arter i en ÓrarefactionÓ kurve representert med 00 individer (dvs. forventet antall arter i en pr ve pœ 00 individer, kalt ES 00 ) brukes som et standardisert diversitetsmœl. Generelt vil verdier under 0 indikere at bunnfaunasamfunnet er forstyrret. ES 00 verdiene basert pœ Hurlberts rarefaction beregninger er gitt i tabell 4..5 og varierte fra 34,6 (R) til 53,7 (R4). Diversitet mœlt ved Œ bruke Sanders ÓrarefactionÓ metode er vist i figur 4... Kurvene viser en forholdsvis rask kning i antall arter med kende antall individer opp til et nivœ hvor kurvene begynner Œ flate ut. Formen pœ kurvene tyder pœ et uforstyrret samfunn. Side 36

45 Tabell Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m, Shannon-Wieners diversitetsindeks (HÕ), PielouÕs jevnhetsindeks (J) og ES 00. Regionale stasjoner 997. Stasjon Retning Dyp S N HÕ J ES 00 R ,60 0,86 34,64 R ,80 0,85 36,0 R ,68 0,87 48,4 R ,6 0,87 53,70 R ,40 0,89 43,39 R ,40 0,86 4,98 R ,5 0,9 46,93 R ,04 0,80 40,78 R ,7 0,87 49,39 R ,5 0,88 45, R R R 60 R7 ES(n) 50 R3 ES(n) 40 R8 R4 0 R n R n R0 Figur 4... Sanders ÓrarefactionÓ kurver, Regionale stasjoner 997. Merk at det er ulike dimensjoner pœ aksene. Log-normal fordeling Log-normal plott er vist i figur Kurvene er karakteristiske for et uforstyrret samfunn med et h yt startpunkt pœ Y-aksen og rask tiln¾rming mot X-aksen med kende geometrisk klasse. Side 37

46 % SPECIES 30 % SPECIES GEOMETRIC SIZE CLASS GEOMETRIC SIZE CLASS Figur Log-normal plott, Regionale stasjoner 997. Merk at det er ulike dimensjoner pœ aksene Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomf rt bœde pœ grabbnivœ og pœ stasjonsnivœ. Dendrogrammet pœ grabbnivœ er vist i VEDLEGG B og viser en relativt stasjonsavhengig gruppering av grabbene. Dendrogram pœ stasjonsnivœ er vist i figur 4..4 og ordinasjonsplott er vist i figur Stasjonene deler seg i 4 grupper. Disse gruppene er som f lger: Gruppe : R3 og R0 Gruppe : R5, R6, R7, R8 og R9 Gruppe 3: R4 Gruppe 4: R og R Inndelingen av stasjonene i grupper underbygges av MDS-plottet i figur Inndelingen av stasjonene i grupper i omrœdet er geografisk, se figur Med gruppe 4 lengst nord, deretter gruppe, gruppe 3 og lengst s r gruppe. Side 38

47 Stasjon R4 i gruppe 3, er den grunneste stasjonene og sandinnholdet i sedimentet er betraktelig h yere pœ denne stasjonen enn de vrige og dette vil ha innvirkning pœ bunnfaunaen pœ denne stasjonen. Den h yeste diversiteten ble funnet pœ denne stasjonen og flere unders kelser (bl.a. Sanders, 968; Boesch, 97; Gage, 974 og Gray, 974) indikerer en kende diversitet med kende grovhet i sedimentet. Stasjonene i gruppe 4 er plassert lengst nord og har noe lavere diversitet enn de vrige stasjonene BRAY-CURTIS SIMILARITY R0 R3 R9 R6 R5 R8 R7 R4 R R Gr. Gr. Gr.3 Gr.4 Figur Dendrogram stasjonsnivœ, Regionale stasjoner 997 SIMPER, et program for sammenligning mellom gruppene, beregner gjennomsnittlig ulikhet mellom grupperingene og angir hvilke arter som bidrar mest til ulikheten mellom gruppene. Ulikheten var st rst mellom gruppe 4 og 3 (55,9 %) og minst mellom gruppe 3 og (36,9 %). Gruppe 4 er mest ulik de vrige gruppene. Disse stasjonene er ogsœ de som er lokalisert lengst nord og har ogsœ noe lavere diversitet enn de vrige stasjonene. Ulikheten mellom gruppe, og 3 varierer fra 36,8 % til 38,9 %. Det var b rstemarkene Caulleriella spp. og muslingen Yoldiella lucida som bidro mest til ulikheten mellom gruppe og. Av de ti artene som bidro mest til ulikheten mellom gruppene var 7 av artene i gruppe felles, mens 3 av artene fantes kun i gruppe. Side 39

48 Stress = 0. Gr.3 Gr.4 R4 R Gr. R7 R6 R9 R R3 R5 R8 Gr. R0 Figur MDS-plott stasjonsnivœ, Regionale stasjoner Gr.4 R R R0 Gr. R3 North Gr.3 R R Gr. R5 R R7 R East Dyp Figur 4..6.Geografisk gruppeinndeling, basert pœ dendrogram og MDS-plott. Regionale stasjoner 997. Dypet er beregnet ut fra de 0 regionale stasjonene. Side 40

49 Mellom gruppe og 4 og og 4 var det b rstemarken Paradiopatra quadricuspis som bidro mest til forskjellen. Av de ti artene som bidro mest til ulikheten mellom gruppe og 4, var det ingen som var tilstede i faunaen pœ gruppe 4. I sammenligningen mellom gruppe og 4 var det kun av 0 arter som var felles. Mellom gruppe og 3, og 3 og 3 og 4 var det artene i gruppe 3 som bidro mest til ulikheten og p lseormen Onchnesoma squamata og b rstemarken Tharyx sp. bidro mest. Av de ti artene som bidro mest til ulikheten var det mellom gruppe 3 og og 3 og 4 kun en art felles, mellom gruppe 3 og var 3 arter felles. P lseormen O. squamatum er ofte funnet i store mengder sammen med den n¾rt relaterte O. steenstrupi (Wesenberg-Lund, 939). Alle de ovenfornevnte artene er vanlig Œ finne bœde i sand og mudder (Hayward & Ryland, 990; Kirkegaard, 99) Samlet konklusjon kjemi og biologi Sedimentene pœ de regionale stasjonene bestœr av fin sand til silt, med hovedvekt pœ silt. Grusinnholdet er lavt, bortsett fra en stasjon hvor innholdet er 4,5 %. Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og tungmetaller er lave, og sedimentene er ikke forurenset. THC innholdet i sedimentene varierer fra, mg/kg til 4,9 mg/kg. Konsentrasjonen av Ba varierer fra 48 mg/kg til 50 mg/kg (ordin¾re metallanalyser). Forholdene i bunnfaunasamfunnet pœ de Regionale stasjoner er gode i f lge diversitetsindeksene. Likhetsanalysene viste at stasjonene inndelte seg etter dyp og kornst rrelse, samt at stasjon R og R i gruppe 4 var mest ulik de vrige gruppene. De regionale stasjonene synes Œ representere den generelle faunasammensetning og bakgrunnsnivœet av hydrokarboner og metellar pœ Haltenbanken. Side 4

50 Side 4

51 4. Norne 4.. Sediment karakterisering 4... Kornst rrelsefordeling 0 av i alt stasjoner er analysert. Verdiene for median kornst rrelse pœ de ordin¾re stasjonene pœ Norne varierer fra 5,34 φ pœ stasjon SW 35 /000 m til 5,94 φ pœ stasjon SW4 35 /000 m. Gjennomsnittsverdien for alle stasjonene pœ feltet var 5,64 φ, noe som indikerer at siltinnholdet er dominerende. Innholdet av silt varierer fra 64,6 % pœ stasjon SW til 80, % pœ stasjon SW4, med en gjennomsnittsverdi pœ 7,6 % for hele feltet. Andel sand varierer fra,7 % pœ stasjon SW4 til 8,3 % pœ stasjon SW. Gjennomsnittlig sandinnhold var 0,7 %. Seks av stasjonene inneholdt ikke grus, mens stasjon SW3 35 /500 m hadde h yeste grusandel med 4, %. Grad av sortering (standard avvik) indikerer dœrlig sortert sediment (gjennomsnittsverdi,94) pœ de fleste stasjoner, bortsett fra SW3, SW og SW som viser sv¾rt dœrlig sortering. To av stasjonene, SW og SW3 har forskyvning mot grovkornig sediment, mens de vrige har symmetrisk fordeling. Verdiene for kurtosis varierer fra 0,93 til,9. SW7 og SW har n¾rmest normalfordeling (mesokuritisk), mens resultatene for resten av stasjonene indikerer leptokuritisk fordeling. PŒ referansestasjonen er medianverdien 5,78 φ (indikerer silt), siltinnholdet 83,9 % og innholdet av sand 7,9 %. Sedimentet fra referansestasjonen inneholder ikke grus. Det ser ut til Œ v¾re liten forandring i mengden av silt/leire fraksjonen sammenlignet med grunnlagsunders kelsen i 995. Resultatene er gitt i tabell 4.. og i VEDLEGG D Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er forholdsvis h yt, og det varierer fra 6,8 % pœ stasjon SW 35 /000 m til 9,7 % pœ referansestasjonen. Tilsvarende verdier ble funnet i grunnlagsunders kelsen i 995. Side 43

52 Tabell 4... Norne, Kornst rrelsefordeling og totalt organisk materiale (% av t rt sediment). Stasjon Fordelingsparametre Kornfordeling TOM TOM Median diam. Klassifisering Leire Silt Sand Grus SW 0 / 700 m 5,86 Silt 5,6 73,6 0,9 0,0 7, 8,7 SW3 35 / 500 m 5,66 Silt 6,9 69,3 9,6 4, 7,9 7, SW4 35 /000 m 5,94 Silt 8, 80,,7 0,0 7,7 6,8 SW5 35 /000 m 5,8 Silt 8,0 76, 5,8 0,0 8,4 8,3 SW7 5 / 500 m 5,7 Silt 4,9 66,6 7,7 0,8 7,5 7, SW8 5 /000 m 5,65 Silt 7,8 74,3 7,4 0,5 8, 6,4 SW0 35 / 50 m 5,47 Silt 6, 69,9 3,8 0,0 6,9 5,7 SW 35 / 500 m 5,8 Silt 9, 69,8, 0,0 7,4 7, SW 35 /000 m 5,34 Silt 6, 64,6 8,3,0 6,8 9,6 Norne ref 5,78 Silt 8, 83,9 7,9 0,0 9,7 7, Gjennomsnitt 5,64 Silt 7,0 7,6 0,7 0,7 Standardavvik 0,4,4 4,9 5,4,4 4.. Kjemiske analyser PŒ Norne er stasjoner unders kt i 997. F lgende parametre er analysert: THC DFE-6 NPD Dekaliner 3-6 ring aromater Metaller (Ba, Cd, Cu, Hg, Pb, Zn) De kjemiske resultatene er gitt i tabell 4.. til 4..6, sammen med resultater fra grunnlagsunders kelsen i 995. Gasskromatogram er gitt i VEDLEGG D. Tabell 4... Referansestasjonen pœ Norne, Norne Ref. (mg/kg t rt sediment). THC NPD Dekaliner 3-6 ring TOM Ba Cd Cu Hg Pb Zn phi aromater % median 995 (RF/Milj -Kemi) 4,6 0,063 * 0,089 7, 98 0, 4 0, ,0 997 (SINTEF) 3,6 0,083 * 0,8 9,7 30 0,06 4 0, ,8 * ikke pœvist Side 44

53 4... THC I grunnlagsunders kelsen pœ Nornefeltet i 995 ble det ikke funnet forurensninger av hydrokarboner i sedimentene. 3 stasjoner ble unders kt, og den h yeste THC konsentrasjonen, 7,5 mg/kg, ble funnet pœ stasjon SW 35 /500 m. I 997 er bare stasjoner rundt SW bunnrammen unders kt. Resultatene er gitt i tabell THC konsentrasjonene varierer fra 3, mg/kg til 84,8 mg/kg. Forh yde THC nivœer (over 6 mg/kg) er funnet pœ 6 av de innerste stasjonene i alle fire retninger. PŒ alle disse stasjonene er variasjonen mellom de parallelle pr vene stor (h yt standard avvik). Dette betyr at forurensningen av THC ikke er jevnt fordelt pœ stasjonen, og at enkelte sedimentklumper med olje er Œrsaken til de relativt h ye middelverdiene. Den h yeste konsentrasjonen er funnet pœ stasjon SW0 35 /50 m med en middelverdi pœ 84,8 mg/kg. Her bidrar pr ve #3 med 88 mg/kg, mens de to andre pr vene har konsentrasjoner rundt 30 mg/kg. Oljen HDF 00 ses lett i kromatogrammene, og i enkelte pr ver kunne HDF 00 observeres helt ned i konsentrasjoner pœ 3 mg/kg, som er godt under forurensningsgrensen pœ 6 mg/kg. Stolpediagram av THC innholdet i sedimentene er gitt i figur 4... Kart over feltet med THC konsentrasjoner er gitt i figur Karakteristiske gasskromatogram er vist i VEDLEGG D. Disse omfatter stasjonene SW0 35 /50 m, SW 35 /500 m og referansestasjonen. Figurene viser THC konsentrasjoner i omrœdet 3,4 mg/kg til 36 mg/kg. Tabell Norne, Totalmengde hydrokarboner (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD Middel # # #3 #4 # SW 0 / 700 m 9,80 73,4,8 3,0 35,9,9 SW3 35 / 500 m 86,0 5,7 4,5 4, 38,3,3 SW4 35 /000 m 5,67,88 3,35 4,0,5,9 SW5 35 /000 m 3,36 3,75,9 3,3 0,4,3 SW7 5 / 500 m 4,6 8, 4,94 9, 4,9 3,0 SW8 5 /000 m 4,77 4,94 4,34 4,7 0,3 3,0 SW9 5 /000 m,98 3,43 3,0 3, 0,3 4, SW0 35 / 50 m 36,4 30, ,8 89, 4,6-3 cm 6,48 < cm 3, <0 SW 35 / 500 m 0,9 4 8,87 44,4 59,9 7,5 SW 35 /000 m,69,70 9,7 8,4 9,8 4,7 SW3 35 /000 m 3,69,88 3,35 3,3 0,4,3-3 cm, cm,54 - Norne ref 3,38 4,78 3,0 3,69 3,07 3,6 0,7 4,6-3 cm,34 < cm,0 < 0 - ikke analysert Side 45

54 4... DFE-6 Sedimentene pœ 9 stasjoner, stasjonene SW, SW3, SW4, SW7, SW8, SW0, SW, SW og referansestasjonen er ogsœ analysert med hensyn pœ det nye tilsetningsstoffet DFE-6. DFE-6 er en kompleks blanding av fettsyrebaserte forbindelser, og disse er ikke pœvist i sedimentene. Deteksjonsgrensen er mg/kg NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater Feltet var ikke forurenset av NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater i 995. I denne unders kelsen i 997 er bare tre stasjoner analysert, stasjon SW0 35 /50 m, stasjon SW3 35 /000 m og referansestasjonen. Forh yde verdier for dekaliner er bare funnet pœ stasjon SW0 35 /50 m, og her er det h ye konsentrasjoner med en middelverdi pœ 7,6 mg/kg. Som for THC er det stor forskjell mellom de parallelle pr vene, og den h yeste verdien er funnet i #3. Forh yde verdier av NPD og 3-6 ring aromater er ikke funnet pœ noen av stasjonene. PŒ referansestasjonen er konsentrasjonene av NPD og 3-6 ring aromater tilsvarende som i 995 med 0,083 mg/kg for NPD og 0,8 mg/kg for 3-6 ring aromater. Her er dekaliner ikke pœvist. Tabell Norne, Sum NPD, dekaliner og sum 3-6 ring aromater (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve # Pr ve # Pr ve #3 Middel 997 SD 997 Middel 995 NPD SW0 35 / 50 m 0,34 0,7 0,67 0,39 0,05 0,076 SW3 35 /000 m 0,06 0,054 0,074 0,063 0,00 - Norne ref 0,09 0,083 0,074 0,083 0,009 0,063 Dekaliner SW0 35 / 50 m 6,800 5,970 40,00 7,6 9,4 < 0,05 SW3 35 /000 m * * * * - Norne ref * * * * * 3-6 ring aromater SW0 35 / 50 m 0,09 0,6 0,099 0, 0,04 0,098 SW3 35 /000 m 0,089 0,068 0, 0,089 0,0 - Norne ref 0,0 0,39 0,6 0,8 0,00 0,089 - ikke analysert * ikke pœvist Detaljer er gitt i VEDLEGG D Metaller I grunnlagsunders kelsen pœ Norne i 995 var innholdet av barium i sedimentene lavt og varierte fra 98 mg/kg til 74 mg/kg. Sedimentene var heller ikke forurenset av tungmetaller. Konsentrasjonene varierte fra,9 til 4, mg/kg for Cu, fra 4,7 til, mg/kg for Pb og fra 55,5 til 69,0 mg/kg for Zn. Etter denne grunnlagsunders kelsen i 995 er det sluppet ut 3476 tonn barytt. Dette har f rt til en kning av Ba konsentrasjonene pœ feltet ut til 000 m fra bunnrammen. De h yeste verdiene er funnet n¾rmest bunnrammen pœ stasjon SW0 35 /50 m og pœ stasjon SW3 35 /500 m, henholdsvis 990 mg/kg og 090 mg/kg. Referansestasjonen og stasjonene ved 000 m har ikke forh yde Ba konsentrasjoner. Side 46

55 Stolpediagram av Ba innholdet i sedimentene er gitt i figur 4... Kart over feltet med Ba konsentrasjoner er gitt i figur Variasjon pœ feltet mg/kg LSC mg/kg Stasjoner > LSC Ba: Cu: 0, - 8,5 6 4 Pb: 0,5-7,3 3 0 Zn: 50, - 74, Tabell Norne, Metaller (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Ba Ba Cd Cd Cu Cu Hg Pb Pb Zn Zn SW 575 0,07 3,9 4,3 7, 0 /700 m 39 0,06,5 3,5 53, ,05,6 4, 56,3 middel ,06 0,,3 4,0-4,0, 60,7 69,0 SD 393 0,0,3 0,4 0,0 SW ,07,3 3,3 54,3 35 /500 m 6 0,04 9,6 3,3 65, ,06,5 0,6 53,0 middel ,06 0,08 7,5,9 -,5 7,3 57,4 58,5 SD 8 0,0 0,5,7 6,6 SW ,07,5 3,5 58,4 35 /000 m 9 0,05 0,5 6,8 50, ,07 4,3 3,9 65,9 middel ,06 0,09,4, -,4 7,5 58,3 60,3 SD 36 0,0,9 4,0 7,7 SW5 39 0,04 3, 3, 6,9 35 /000 m 69 0,07 50,8 5, 95, ,05 7, 7,7 66,6 middel ,05 0,0 7, 3, -,0 8,7 74,8 64,8 SD 36 0,0 0,7 3,8 8,4 SW7 05 0,06,4 0,4 56,3 5 /500 m 48 0,08,0,4 60, ,07,6 4,8 6,6 middel ,07 0,0,0, -, 7, 59,4 60,3 SD 307 0,0 0,6,3,7 SW8 8 0,06 3,,0 66, 5 /000 m 444 0,06 30,0 4,0 64, ,07 7,5 8, 64, middel ,07 0,08 0,, -,4 5,7 65,0 57,9 SD 70 0,0 8,7 3,0,0 SW9 47 0,05, 9,3 54,6 5 /000 m 76 0,06,0,0 60, ,06,4,7 64,6 middel ,06 0,08,8,7-0,7 7,7 59,9 55,5 SD 6 0,0 0,7, 5,0 SW0 8 0,06 60,5 0,03 3,9 59,8 35 /50 m 386 0,06 5,0 0,0 36,6 58, ,04 0, 0,0,3 47,6 middel ,05 0,07 8,5,5 0,0 7,3 4,7 55, 55,7 SD 797 0,0 7,8 0,0 8, 6,6 Side 47

56 Tabell 4..6.forts Stasjon Pr ve Ba Ba Cd Cd Cu Cu Hg Pb Pb Zn Zn SW 4 0,04,4 4, 6,7 35 /500 m 63 0,05 3, 4,8 58, ,07, 9,8 56,8 middel ,05 0,0,6,3 -,9 8, 59,4 60, SD 533 0,0 0,5,7 3,0 SW 0,05,9 9,5 59, 35 /000 m 3 0,05,4 7,8 5, ,04,4 4, 60,9 middel ,05 0,08,9,6-0,5 6,9 57, 57,3 SD 0,00 0,5 3,3 5,0 SW3 60 0,05 9,5 0,0 9,5 48,6 35 /000 m 59 0,05 9,7 0,0 0, 47, ,05,3 0,0 3,0 54, middel ,05 0,08 0,,0 0,0 0,9 8,4 50, 58, SD 0,00 0,9 0,00,9 3,4 Norne ref. 0 0,07 4,7 0,0 6,4 69,3 46 0,07 5,5 0,0 8,7 68, 3 4 0,06 3,5 0,0 7,4 64, ,06 3,5 0,0 3,9 6, ,06 3, 0,0 4,8 64,4 middel ,06 0, 4, 4, 0,0 6, 9,9 65,6 68, SD 7 0,00 0, 0,00 Hg < 0,03 i 995 Konsentrasjonen av de andre metallene er mye lavere enn for Ba. Litt forh yde verdier av Cu er funnet pœ fire stasjoner. Imidlertid er nivœet av Cu forholdvis h yt pœ hele feltet, og det samme var tilfelle i grunnlagsunders kelsen. Forh yde verdier av Pb og Zn er ikke funnet. Cd verdiene ligger rundt kvantifiseringsgrensen (0,05 Ð 0,07 mg/kg), og Hg er sœvidt pœvist. Side 48

57 Figur 4... Stolpediagram av THC innholdet i sedimentene pœ Norne 997 Figur 4... Stolpediagram av Ba innholdet i sedimentene pœ Norne 997 Side 49

58 North SW SW9 SW SW SW SW0 SW7 SW8 SW3 SW4 SW5 Norne, THC (log. trans.) East 0.40 Figur Konturkart av THC konsentrasjoner (log transformert) pœ Norne 997. Isolinjene er tegnet ved hjelp av dataprogrammet Surfer og basert pœ data fra stasjoner.,0 = 0 mg/kg og,0 = 00 mg/kg. Ref North SW SW SW SW SW SW9 SW7 SW8 SW3 SW4 SW5 Norne, Ba (log. trans.) East Ref Figur Konturkart av Ba konsentrasjoner (log transformert) pœ Norne 997. Isolinjene er tegnet ved hjelp av dataprogrammet Surfer og basert pœ data fra stasjoner.,0 = 00 mg/kg og 3,0 = 000 mg/kg. Side 50

59 4..3 Biologiske analyser Faunasammensetning Antall arter, artssammensetning og tetthet av individer Det ble samlet pr ver fra 0 stasjoner pœ Norne. Totalt ble det funnet 4579 individer som ble identifisert til 73 arter. Artsliste er gitt i VEDLEGG B. De fleste artene ble funnet blant b rstemark, ca. 50 %. Fordelingen mellom hovedgrupper er vist i tabell Tabell Antall arter fordelt mellom hovedgruppene, Norne 997. Hovedgrupper Antall arter Andel (%) B rstemark 84 48,6 Krepsdyr 36 0,8 Bl tdyr 37,4 Pigghuder 9 5, Varia 7 4,0 Antall arter per stasjon (0,5 m ) varierte fra 65 (referansestasjon) til 87 (SW-). Antall individer (inklusive juvenile) per stasjon varierte fra 366 (referansestasjonen) til 580 (SW-5), se tabell De ti dominerende arter utgjorde fra 5,5 % (SW-7) til 58,8 % (SW-8), se figur 4..5 og Óti pœ topp listeó i VEDLEGG B. Det ble funnet fœ juvenile individer i pr vene og disse var ikke blant de ti dominante pœ noen av stasjonene. I all tallbehandling er derfor juvenile individer inkludert. Ingen av artene dominerte faunaen i noen stor grad pœ noen av stasjonene. Den dominante arten pœ hver stasjon utgjorde fra 9,3 % (SW-) til 5,3 % (SW-4). B rstemarkene Spiophanes wigleyi/kroyeri og Chaetozone setosa samt p lseormen Golfingia spp. var dominerende pœ de fleste stasjoner. Stasjon SW-4 skilte seg ut fra de vrige stasjoner med en stor dominans av bl tdyret Bathyarca pectunculoides. Andre arter som forekom hyppig var bl tdyret Limopsis minuta og b rstemarkene Lumbrineris spp. og Paradoneis lyra. Sedimentet i omrœdet var siltig med relativt stort innhold av sand. Unntak var referansestasjonen og SW-4 som hadde mindre andel sand i sedimentet. De ovenfornevnte artene er vanlig Œ finne i den type sediment som finnes pœ Nornefeltet (Kirkegaard, 99; Picard, 965; Sars, 878). Med arter menes ulike taxa dvs. laveste nivœ et individ er bestemt til. Side 5

60 =Golfingia spp. =C.setosa 70 3 =S.wigley\kr yeri 4 =B.pectunculoides 5 =L.minuta Andel (%) SW- SW-3 SW-4 SW-5 SW-7 SW-8 SW-0 SW- SW- REF. Figur De ti dominerende arter (%),Norne 997. De to mest dominerende artene er vist spesielt i egne farger. Diversitet og jevnhet I tabell 4..8 er det gitt en oversikt over dyp, antall arter og individer (per 0,5 m ), diversitet (HÕ), jevnhet (J) og forventet antall arter per 00 individer (ES 00 ). Shannon-Wieners diversitetsindeks (HÕ) og Pielous jevnhetsindeks varierte fra henholdsvis 5, (SW-) til 5,37 (SW-) og fra 0,8 (SW-8) til 0,86 (referansestasjon). BŒde diversitets- og jevnhetsindeksene er h ye og indikerer et uforstyrret bunnfaunasamfunn. Tabell Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m, Shannon-Wieners diversitetsindeks (HÕ), Pielous jevnhetsindeks (J) og ES 00, Norne 997. Stasjon Retning Dyp S N HÕ J ES 00 SW- 0/700m ,6 0,85 40,0 SW-3 35/500m ,0 0,84 40,3 SW-4 35/000m ,6 0,84 40,8 SW-5 35/000m ,4 0,8 38,6 SW-7 5/500m ,33 0,84 4,8 SW-8 5/000m ,8 0,8 40,0 SW-0 35/50m ,6 0,83 38,5 SW- 35/500m , 0,83 38, SW- 35/000m ,37 0,83 43,7 REF. Norne ref ,7 0,86 39,7 Side 5

61 Antall arter i en ÓrarefactionÓ kurve representert med 00 individer (dvs. forventet antall arter i en pr ve pœ 00 individer, kalt ES 00 ) brukes som et standardisert diversitetsmœl. Generelt vil verdier under 0 indikere at bunnfaunasamfunnet er forstyrret. ES 00 verdiene basert pœ Hurlberts rarefaction beregninger er gitt i tabell 4..8 og varierte fra 38, (stasjon SW-) til 43,7 (stasjon SW-). Diversitet mœlt ved Sanders ÓrarefactionÓ metode er vist i figur Kurvene viser en forholdsvis rask kning i antall arter med kende antall individer opp til et nivœ hvor kurvene begynner Œ flate ut. Formen pœ kurvene tyder pœ et uforstyrret samfunn SW- SW SW-3 SW ES(n) 40 SW-4 ES(n) 40 SW- 0 SW-5 0 SW SW Ref. n n Figur Sanders ÓrarefactionÓ kurver, Norne 997. Merk at det er ulike dimensjoner pœ aksene. Log-normal fordeling Log-normal plott er vist i figur Kurvene er karakteristiske for et uforstyrret samfunn med et h yt startpunkt pœ Y-aksen og rask tiln¾rming mot X-aksen med kende geometrisk klasse SW- SW-8 SW-3 SW-0 30 SW-4 SW-5 40 SW- SW- SW-7 REF. 30 % SPECIES 0 % SPECIES GEOMETRIC SIZE CLASS GEOMETRIC SIZE CLASS Figur Log-normal plott, Norne 997. Side 53

62 4..3. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomf rt bœde pœ grabbnivœ og pœ stasjonsnivœ. Likhetsanalysen viser en relativt stor likhet (50 %) mellom de fleste grabbene (se dendrogram i VEDLEGG C). Dendrogrammet viser at stasjonene har en faunalikhet pœ ca. 70 % og det er derfor ikke grunnlag for en videre inndeling i grupper, dette underbygges av MDS plottet, se figur 4..8 og BRAY-CURTIS SIMILARITY SW-3 SW- SW-4 SW-7 SW-5 SW-8 SW- SW-0 SW- Ref. Figur Dendrogram stasjonsnivœ, Norne 997. BIOENVanalyse og line¾r korrelasjonsanalyse viste ingen klare sammenhenger mellom fauna, dyp, sedimenttype og sedimentkjemi pœ feltet Sammenligning over tid Tidligere unders kelser Det ble utf rt grunnlagsunders kelse pœ Nornefeltet i 995 (RF, 996). I tabell 4..9 er fordelingen av arter i de ulike hovedgrupper i 995 og 997 sammenstilt. Sammenligningen gjelder kun for de 0 stasjonene som ble pr vetatt i 997. Side 54

63 Stress = 0. SW-4 SW-5 SW-7 SW- R ef. SW- SW-8 SW- SW-0 SW-3 Figur MDS-plott stasjonsnivœ, Norne 997. Arter og individer Tilsammen ble det funnet 4 flere arter i 997 enn i 995. St rst kning ble funnet i gruppen b rstemark. I gruppene krepsdyr, bl tdyr, pigghuder og varia er endringene i antall arter funnet smœ. Det har v¾rt kning i antall individer funnet pœ de 0 stasjonene siden 995, fra 505 individer til 4579 individer. Antall arter per stasjon viser en gjennomsnittlig kning pœ 34 arter siden 995. kningen varierte fra til 49 arter per stasjon, figur Antall individer per stasjon viser en gjennomsnittlig kning pœ 309 individer siden 995. kningen varierte fra 57 til 470 individer per stasjon, se figur 4... Tabell Antall arter per dyregruppe og prosentvis andel av totalt antall arter for 995 og 997. Gjelder kun felles stasjoner (0 stk), Norne. Hovedgrupper 995 Antall arter/ andel (%) 997 Antall arter/ andel (%) B rstemark 39 9, ,6 Krepsdyr 45 34,3 36 0,8 Bl tdyr 3 3,7 37,4 Pigghuder 8,4 9 5, Varia 5 3,8 7 4,0 TOTALT 3 00, ,0 Gj.sn. antall arter pr. stasjon Artssammensetningen har endret seg en del siden 995. I 995 var faunaen dominert av muslinger som Bathyarca pectunculoides, Limopsis minuta og Abra longicallus. Disse var ogsœ tilstede i faunaen i 997 i like stort eller st rre antall, men andelen de utgjorde var mindre. I 997 var faunaen pœ Norne generelt dominert av b rstemarken S. kroyeri/wigleyi og p lseormen Golfingia spp. og i en viss grad C. setosa. C. setosa ble ikke funnet blant de ti dominante i 995 og opptrœdte kun sporadisk. Golfingia spp. var tilstede blant de ti dominante ogsœ i 995. Andel de ti dominerende artene utgj r av det totale individantall har gœtt ned siden 995 pœ de fleste stasjoner, se figur 4... Diversiteten pœ Norne har kt pœ alle stasjoner siden 995, se figur Side 55

64 Antall arter SW- SW-3 SW-4 SW-5 SW-7 SW-8 SW-0 SW- SW- REF. Figur Antall arter pœ Norne i 995 og Antall individer SW- SW-3 SW-4 SW-5 SW-7 SW-8 SW-0 SW- SW- REF. Figur 4... Antall individer pœ Norne i 995 og grabber pœ referansestasjonen i grabber i 997. Side 56

65 =B.pectunculoides 5 =Golfingia spp. 80 =C.setosa 6 =S.wigley\kr yeri 3 =L.minuta 7 =A.longicallus 70 4 =K.miliaris 8 =Lumbrineris Andel (%) '95 '97 '95 '97 '95 '97 '95 '97 '95 '97 '95 '97 '95 '97 '95 '97 '95 '97 '95 '97 SW- SW-3 SW-4 SW-5 SW-7 SW-8 SW-0 SW- SW- Ref Figur 4... De ti dominerende artene (%) per stasjon i 995 og 997, Norne Shannon-Wiener(H') SW- SW-3 SW-4 SW-5 SW-7 SW-8 SW-0 SW- SW- REF. Figur Diversiteten pœ Norne i 995 og Ref stasjonen representerer 0 grabber i 995 og 5 grabber i S ylene pœ ref stasjonen representerer 0 grabber i 995 og 5 grabber i 997 Side 57

66 4..4 Samlet konklusjon kjemi og biologi Sedimentene pœ Norne har en jevn kornst rrelsefordeling, og innholdet av silt dominerer. Innholdet av grus er lavt bortsett fra sedimentene pœ stasjon SW3 35 /500 m med 4, %. Konsentrasjonene av hydrokarboner har kt noe siden grunnlagsunders kelsen. Verdiene er ikke h ye, og bare pœ 4 av stasjoner er middelverdien av THC > 0 mg/kg. Den h yeste verdien, 85 mg/kg, er funnet pœ stasjon SW0 35 /50 m. Forh yde THC verdier er funnet ut til 750 m fra SW bunnrammen, og analysene tyder pœ forurensning av HDF 00. Dekaliner er funnet pœ stasjon SW0 35 /50 m. Det nye tilsetningsstoffet DFE-6 er ikke pœvist i sedimentene. Konsentrasjonene av Ba har kt siden 995 pœ alle stasjoner ut til 000 m. De h yeste verdiene, 990 mg/kg og 090 mg/kg, er funnet pœ stasjonene SW0 35 /50 m og SW3 35 /500 m. Feltet er ikke forurenset av de andre metallene. Diversiteten er h y pœ hele Nornefeltet, noe som tyder pœ en frisk og upœvirket bunnfauna. Ingen av stasjonene skilte seg spesielt ut i likhetsanalysene som viste en faunalikhet mellom stasjonene pœ ca. 70 %. Sammenlignet med grunnlagsunders kelsen i 995 har individ- og artsantall samt diversitet kt. I tillegg utgjorde bœde den dominante arten og summen av de ti dominante artene generelt en mindre andel i 997 enn i 995. Resultatene tyder pœ at forholdene i faunaen er generelt bedre i 997 enn i 995. BIOENVanalyse og line¾r korrelasjonsanalyse viste ingen klare sammenhenger mellom fauna, dyp, sedimenttype og sedimentkjemi pœ feltet. Side 58

67 4.3 sgard 4.3. Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling 3 av i alt 9 stasjoner er analysert. Verdiene for median kornst rrelse pœ de ordin¾re stasjonene pœ sgard varierer fra 3,68 φ pœ stasjon F 50 /500 m (bunnramme F) til 5,35 φ pœ stasjon R 50 /500 m (bunnramme R). Gjennomsnittsverdien for alle stasjonene pœ feltet er 4,45φ, noe som indikerer at siltinnholdet er dominerende. Innholdet av silt pœ de ordin¾re stasjonene varierer fra 39,8% pœ stasjon F til 67,3 % pœ stasjon R3 40 / 500 m, med en gjennomsnittsverdi pœ 50,%. Andel sand varierer fra 5,4 % pœ stasjon R3 til 53,6 % pœ stasjon F. Gjennomsnittlig sandinnhold er 40,%. Grusinnholdet varierer mye, fra null (R3) til,9 % (I3). Grad av sortering (standard avvik) indikerer sv¾rt dœrlig sortert sediment (gjennomsnittsverdi,5) pœ alle stasjoner bortsett fra R3 (dœrlig sortert). Verdiene for skjevhet varierer fra -0,3 pœ I3 (skjev mot grovkornig) til 0, pœ R4 (skjev mot finkornig). Kurtosisresultatene varierer fra 0,7 pœ stasjon I3 (platykuritisk) til,4 pœ stasjon R (leptokuritisk). Gjennomsnittsverdiene for skjevhet og kurtosis indikerer symmetrisk og mesokuritisk fordeling. PŒ referansestasjonen er medianverdien 5, φ (indikerer silt), siltinnholdet 60, %, innholdet av sand 3 % og grusinnholdet 0,5 %. Sedimentene har forandret seg lite siden grunnlagsunders kelsen i 996. Gjennomsnittsverdien pœ feltet av silt/leire fraksjonen (< 63 µm) er 56 % bœde i 996 og 997. Verdiene for median kornst rrelse pœ referansestasjonen, St.30 Ref. er gœtt ned fra 7, i 996 til 5, i 997, mens gjennomsnittsverdien pœ feltet har gœtt ned fra 5,9 i 996 til 4,5 i 997. Ved beregning av gjennomsnittsverdier fra unders kelsen i 996, ble bare de stasjoner som ogsœ er analysert i 997, tatt med. Resultatene er gitt i tabell 4.3. og i VEDLEGG D Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale varierer fra 3, % pœ stasjon F 50 /500 m pœ bunnramme F til 7,4 % pœ referansestasjonen. Verdiene pœ enkelte stasjoner pœ bunnramme F er noe lavere enn i grunnlagsunders kelsen i 996. Side 59

68 Tabell sgard, Kornst rrelsefordeling og totalt organisk materiale (% av t rt sediment). Stasjon Fordelingsparametre Kornfordeling TOM TOM Median diam. Klassifisering Leire Silt Sand Grus Silt/leire Bunnramme F St. F 60 / 500 m 4,07 Silt, 48,8 47,4,7 3,9 4,6 St. F 50 / 500 m 3,68 Sand 3,4 39,8 53,6 3, 3, 5, St.3 F3 40 / 500 m 3,84 Sand 3,6 4,8 48,8 4,7 3,9 5,9 St.4 F4 330 / 500 m 4,63 Silt 6,0 48,9 40,7 4,3 6,0 5,0 Bunnramme G St.5 G 60 / 500 m 4,4 Silt 5,7 46,7 4,0 6,7 5,3 5,7 St.6 G 50 / 500 m 4,55 Silt 6, 48,5 4, 4,3 5, 4,0 St.7 G3 40 / 500 m 4,08 Silt 7,4 43, 4,7 7,8 6,4 4,6 St.8 G4 330 / 500 m 3,97 Sand 4, 45,3 47, 3,4 4,4 - Bunnramme I St.9 I 60 / 500 m 5,08 Silt 6,4 55,6 34,6 3,5 5,0 - St.0 I 50 / 500 m 4,6 Silt 5, 47,9 40,0 7,0 5, - St. I3 40 / 500 m 3,7 Sand 3,4 4,8 3,0,9 4,6 - Bunnramme K St.3 K 60 / 500 m 4,6 Silt 6, 49,5 4,0,4 5,7 4,9 St.4 K 50 / 500 m 3,86 Sand 4,0 43, 5,6 0,3 5,5 4,7 St.5 K3 40 / 500 m - 5,4 4, St.6 K4 330 / 500 m 5,3 Silt 6,7 58,4 33,9,0 6,0 4,0 Bunnramme L St.7 L 60 / 500 m 3,83 Sand 4,7 4,8 4,0 0,5 4,4 4,9 St.8 L 50 / 500 m 4,46 Silt 5,4 49, 44,3, 5,9 4,7 St.9 L3 40 / 500 m 4,5 Silt 5,0 5,8 4,4,8 5,7 4,9 St.0 L4 330 / 500 m 5,9 Silt 9, 55, 34,5,0 5,0 4,7 Bunnramme R St.6 R 60 / 500 m 5,06 Silt 6,7 59,9 8,0 5,3 6,5 6, St.7 R 50 / 500 m 5,35 Silt 8,0 60,5 30,5.0 6,9 5,9 St.8 R3 40 / 500 m 5,3 Silt 7,4 67,3 5,4 0 6, 6,0 St.9 R4 330 / 500 m 4,49 Silt 5, 55,5 38,5 0,8 5,7 6, St.30 Ref. 5, 7, Silt Silt 7,3 60, 3,0 0,5 83,5 7,4 6, Gjennomsnitt 4,45 5,9 Silt Silt 5,5 50, 40, 4,3 55,7 Standard avvik 0,54,7 7, 7,5 5, Kjemiske analyser PΠsgard er 9 stasjoner rundt bunnrammene F, G, I, K L og R unders kt i 997. F lgende parametre er bestemt: THC NPD Dekaliner 3-6 ring aromater Metaller (Ba, Cd, Cu, Hg, Pb, Zn) De kjemiske resultatene er gitt i tabell 4.3. til 4.3.5, sammen med resultater fra grunnlagsunders kelsen i 996. Gasskromatogram er gitt i VEDLEGG D. Side 60

69 Tabell Referansestasjonen pœ sgard, St. 30 Ref. (mg/kg t rt sediment). THC NPD Dekaliner 3-6 ring aromater TOM % Ba Cd Cu Hg Pb Zn phi median 996 (Unilab),5 0,066 0,097 0,099 6, 97 0,07 9,4 < 0, , 997 (SINTEF),9 0,085 * 0,39 7,4 0 0,08 9,8 0, , * ikke pœvist THC I grunnlagsunders kelsen i 996 ble 78 stasjoner unders kt pœ sgardfeltet som besto av omrœdene Sm rbukk, Sm rbukk S r og Midtgard. De fleste stasjonene var ikke forurenset av hydrokarboner, men sedimentene pœ noen stasjoner var tydelig pœvirket. Forh yde THC verdier ble funnet rundt bunnrammene E, F og P, opp til 74,8 mg/kg pœ stasjon F3 40 /500 m. Av disse tre bunnrammene er bare den mest forurensede, F, unders kt i 997. I milj unders kelsen i 997 ble det ogsœ funnet forurensning av hydrokarboner pœ noen stasjoner, selv om det ikke har v¾rt utslipp av oljeholdig borev¾ske. Imidlertid har det v¾rt boreaktivitet pœ feltet, og i. kvartal 997 er det sluppet ut 5 tonn olje som akutte utslipp. ForurensningsnivŒet er ikke h yt, og THC verdier over 0 mg/kg er bare funnet pœ fire stasjoner. Resultatene er gitt i tabell Som pœ Norne er det stor forskjell mellom de parallelle pr vene, og forurensningen av hydrokarboner er ikke jevnt fordelt i sedimentene. Lengst nord pœ sgard, pœ bunnrammene I, K og L er det ikke funnet oljeforurensning, bortsett fra en stasjon pœ bunnramme L. PŒ stasjon L3 40 /500 m er THC konsentrasjonen i sedimentene 3,7 mg/kg. Denne stasjonen hadde ikke forh yde THC verdier i 996. I gasskromatogrammene av noen av pr vene pœ bunnramme I kan vi se tydelig spor av referanseoljen HDF 00. Vi vil likevel ikke si at disse stasjonene er forurenset, fordi THC verdiene er sv¾rt n¾r grensen for forurensning pœ 6 mg/kg. PŒ stasjon I 60 /500 m viser gasskromatogrammet av pr ve #3 en rekke komponenter, som viser seg Œ v¾re PAH forbindelser. Lengst mot s rvest pœ feltet, pœ bunnramme F er det funnet litt forh yde THC konsentrasjoner pœ tre av de fire 500 m stasjonene. Her har det blitt en nedgang siden 996. PŒ bunnramme G, litt lenger nord, er det ogsœ funnet forh yde THC konsentrasjoner pœ tre av fire stasjoner, men her har verdiene kt siden 996. Fordelingen av olje i sedimentene viser seg Œ v¾re sv¾rt ujevn, med store konsentrasjonsforskjeller mellom pr ver fra samme stasjon. Mot s r st, pœ bunnramme R er det funnet forh yde THC konsentrasjoner pœ alle fire 500 m stasjonene, og verdiene varierer fra 0,7 mg/kg til 06 mg/kg. Her er det en tydelig kning av oljeinnholdet i sedimentene siden grunnlagsunders kelsen i 996. Den h yeste THC verdien pœ sgard, 06 mg/kg, er funnet pœ stasjon R 50 /500 m. Referansestasjonen som ligger lenger st pœ feltet, stasjon 30, har fremdeles lave THC nivœer med middelverdi pœ,9 mg/kg. Stolpediagram av THC innholdet i sedimentene er gitt i figur Kart over feltet med THC konsentrasjoner er gitt i figur Side 6

70 Karakteristiske gasskromatogram, et fra hver bunnramme, er vist i VEDLEGG D. Disse omfatter stasjonene F4 330 /500 m, G 60 /500 m, I 60 /500 m, K 50 /500 m, L3 40 /500 m, R 50 /500 m og referansestasjonen st. 30. Figurene viser THC konsentrasjoner i omrœdet,6 til 97 mg/kg. Tabell sgard, Totalmengde hydrokarboner (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD Middel # # #3 #4 # Bunnramme F St. F 60 / 500 m 3,88 6,9 4,5,6,3 6,9 St. F 50 / 500 m,94 4,98 3,65 3,9,0 4,9 St.3 F3 40 / 500 m 46, 3,,90 7,4 4,9 74,8 St.4 F4 330 / 500 m 7,0 3, 7,9,7 4,5 64,4 Bunnramme G St.5 G 60 / 500 m 47 5,3 7, 63, 7,9 3,9 St.6 G 50 / 500 m 6, 4,,7 4,4,8 4, St.7 G3 40 / 500 m 4,0 3,5 4,0 3,9 0,3 9,9 St.8 G4 330 / 500 m 0,6 8,8 3,9 7,5 3, - Bunnramme I St.9 I 60 / 500 m,6 4,89 7,53 8,0 3,4 - St.0 I 50 / 500 m 9, 5,33 4,50 6,3,5 - St. I3 40 / 500 m 7,84 4, 7,34 6,4,0 - Bunnramme K St.3 K 60 / 500 m,70 3,5,9,7 0,4,8 St.4 K 50 / 500 m,6 3,9,6 3,0 0,8 5, St.5 K3 40 / 500 m,49,9 3,,6 0,4 5,4 St.6 K4 330 / 500 m 3,5,63 3,49 3, 0,5 9,3 Bunnramme L St.7 L 60 / 500 m 3,38,3 4,50 3,4,,8 St.8 L 50 / 500 m 3,74, 4,4 3,4, < St.9 L3 40 / 500 m,0 4,3 7,63 3,7 6,9,3 St.0 L4 330 / 500 m,57,49,44, 0,6,6-3 cm, cm,7 - St. L5 60 /000 m 5,03 4,0 3,4 4, 0,8 3,5 St. L6 50 /000 m,35 3,80 3,5 3, 0,7 4,6 St.3 L7 40 /000 m 5,68 4,4 4,06 4,6 0,9 3,9 St.4 L8 330 /000 m,09,64,6, 0,9,7-3 cm, cm,70 - St.5 L9 60 /000 m 3,9 3,0,7 3, 0,6 < Bunnramme R St.6 R 60 / 500 m 4,3 8,93 8,9 0,7 7,5 4, St.7 R 50 / 500 m 63 57, 97, ,4 6,5 St.8 R3 40 / 500 m 48,0 30,6 44,5 4,0 9, 6, St.9 R4 330 / 500 m 0,5 4,8,3 5,5 8,0 5, St.30 Ref. 3,0,9 3,,83,90,9 0,4,5-3 cm,33,5 3-6 cm,45 < - ikke analysert Side 6

71 4.3.. NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater Feltet var ikke forurenset av NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater i 996. Bare pœ en stasjon ble det funnet litt forh yde konsentrasjoner, stasjon S0 60 /50 m. Denne stasjonen er ikke unders kt i 997. I 997 er stasjonene St.0 L4 330 /500 m, St.9 R4 330 /500 m og referansestasjonen St. 30 analysert. PŒ referansestasjonen er konsentrasjonene av NPD og 3-6 ring aromater tilsvarende som i 996, med 0,085 mg/kg for NPD og 0,39 mg/kg for 3-6 ring aromater. Forh yde verdier av NPD og 3-6 ring aromater er ikke funnet. PŒ stasjon St.9 R4 330 /500 m er det funnet relativt h ye verdier av dekaliner. Tabell sgard, Sum NPD, dekaliner og sum 3-6 ring aromater (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD Middel # # # NPD St.0 L4 330 / 500 m 0,068 0,08 0,07 0,074 0,007 - St.9 R4 330 / 500 m 0,076 0,03 0,3 0,0 0,04 - St.30 Ref. 0,083 0,073 0,098 0,085 0,03 0,066 Dekaliner St.0 L4 330 / 500 m 0,43 0,37 * 0,90 - St.9 R4 330 / 500 m,50 4,330,70 3,00,090 - St.30 Ref. * * * * 0, ring aromater St.0 L4 330 / 500 m 0,07 0,3 0,0 0,3 0,06 - St.9 R4 330 / 500 m 0, 0,9 0,6 0,34 0,05 - St.30 Ref. 0,39 0, 0,56 0,39 0,08 0,099 - ikke analysert * ikke pœvist Detaljer er gitt i VEDLEGG D Metaller I grunnlagsunders kelsen i 996 ble det funnet forh yde verdier av Ba pœ de fleste stasjonene. Hvis vi tar for oss de stasjonene som ogsœ er unders kt i 997, varierte Ba innholdet fra 97 mg/kg pœ referansestasjonen til 4000 mg/kg pœ stasjon F4 330 /500 m. Det h ye nivœet pœ stasjon F4 var spesielt, og det var bare pœ to stasjoner til hvor nivœet var over 000 mg/kg. Konsentrasjonene av de andre metallene var lave, og Hg ble ikke pœvist. Den h yeste konsentrasjonen av Zn, 50 mg/kg, ble funnet pœ referansestasjonen. I l pet av 996 og. kvartal 997 er det sluppet ut henholdsvis 89 tonn og 73 tonn barytt. I milj unders kelsen i 997 er det funnet relativt fœ forandringer siden 996. Ba konsentrasjonen i sedimentene varierer fra mg/kg pœ stasjon F3 40 /500 m til 850 mg/kg pœ stasjon G 50 /500 m. Det h ye nivœet som ble funnet pœ stasjon F4 330 /500 m i 996, er ikke funnet i 997 hvor konsentrasjonen bare er 33 mg/kg. PŒ bunnramme G er det derimot funnet en kning. Stasjon G 50 /500 m inneholder nœ de h yeste Ba konsentrasjonene pœ feltet, 850 mg/kg sammenlignet med 490 mg/kg i 996. PŒ stasjon G 60 /500 m er Ba konsentrasjonen Side 63

72 040 mg/kg mot 73 mg/kg i 996. Ba nivœer over 000 mg/kg er funnet pœ seks stasjoner i 60 og 50 retningene pœ bunnrammene G, I, L og R. Stolpediagram av Ba innholdet i sedimentene er gitt i figur Kart over feltet med Ba konsentrasjoner er gitt i figur Konsentrasjonen av de andre metallene er mye lavere enn for Ba, og forh yde verdier er ikke funnet. Cd verdiene gœr fra 0,04 Ð 0, mg/kg, og Hg er sœvidt pœvist. Variasjon pœ feltet mg/kg LSC mg/kg Stasjoner > LSC Ba: Cu: 6, Ð 4,5 6 0 Pb:,4 Ð 8,0 3 0 Zn: 34, Ð 50, Tabell sgard, Metaller (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Ba Ba Cd Cd Cu Cu Hg Pb Pb Zn Zn St. 00 0,03 7, 7,6 4,8 F 60 /500 m 353 0,03 3,0 8,4 55, ,04 8,30 7,5 38,9 middel ,04 0,06,8 7,8 7,8 7,9 45,3 38,5 SD 85 0,0 8,8 0,5 8,7 St. 34 0,03 4,9, 3,8 F 50 /500 m 09 0,07 6,7 0,8 37, ,06 6,7 9,9 33,5 middel ,05 0,06 6, 7,6 7,6 8,0 34, 37,4 SD 39 0,0,0 4,7,7 St.3 3 0,4 9,3,6 40,9 F3 40 /500 m 35 0,08 8,3 8,7 4, ,07 6,7 4, 33,7 middel 344 0,09 0,05 8, 7, 5, 5,0 38,5 35, SD 38 0,04,3 3, 4, St ,08 8,4 0,7 4,7 F4 330 /500 m 558 0,07 6,4 7,3 3, ,07 7,9,7 38,0 middel ,07 0,06 7,6 0,4 0, 5,8 37,4 38, SD 97 0,00,0,7 4,7 St ,09 8,3 0,0 45,9 G 60 /500 m 38 0,08 8,7 8,8 44, ,0 9,0 7,4 43,3 middel ,09 0,08 8,7 8,4 8,7 0,5 44,5 40,5 SD 70 0,0 0,3,3,3 St ,07 8,9 7,0 4,8 G 50 /500 m 994 0,07 8, 6,8 39, ,08 8,3 7,7 38,6 middel ,07 0,07 8,4 6,6 7, 8, 40,0 36, SD 60 0,0 0,4 0,5,6 St ,07 8, 6,4 4,4 G3 40 /500 m 783 0,06 8,7 8,8 4, ,06 8, 0, 40,9 middel ,07 0,07 8,3 7,9 8,5,0 4,0 40,5 SD 9 0,00 0,3,9,0 Side 64

73 Tabell forts. sgard, Metaller (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Ba Ba Cd Cd Cu Cu Hg Pb Pb Zn Zn St ,07 8,7 4, 4,0 G4 330 /500 m 459 0,0 9, 9,8 47, ,07 8,0 3,3 37,4 middel 659-0,08-8,6-5,8-4, - SD 33 0,0 0,6 3,5 5,0 St ,07 9,5 0,7 45,4 I 60 /500 m 863 0,09 0,9 9, 48, ,09 0, 3,3 49,5 middel 040-0,08-0, - 7,7-47,9 - SD 347 0,0 0,7 3,9, St ,08 8,,0 38,5 I 50 /500 m 605 0,08 9,8 4,6 44, ,08 8, 0,6 39,7 middel 0-0,08-8,7 -,4-40,8 - SD 375 0,00 0,9,0 3,0 St. 6 0,08 8,8 4,5 40,3 I3 40 /500 m 04 0,08 0,5 9, 43, 3 7 0,07 9,5,9 40,7 middel 786-0,08-9,6-5,5-4,4 - SD 0,0 0,8 3,,6 St ,07 9,6 0,3 4,0 K 60 /500 m 56 0,08 9,3 4,3 4, ,05 7,,0 35,4 middel ,07 0,08 8,7 8,3 5,5 0,7 39, 40,8 SD 43 0,0,4 5,9 3, St ,03 7,9 4,7 40,4 K 50 /500 m 737 0,06 8,5 6,5 43, ,04 6,3 0,7 36,6 middel ,04 0,08 7,6 8,3 4,0 0,7 40,0 40,8 SD 87 0,0, 3,0 3,3 St ,04 7,0, 36,8 K3 40 /500 m 496 0,04 8,0 3,3 4, ,07 7,5,3 40,3 middel ,05 0,07 7,5 7,7, 7,9 39,4 38,5 SD 98 0,0 0,5,,3 St ,08 6,7 7, 63, K4 330 /500 m 45 0,06 8,7 5,6 43, ,06 7,9 5, 4,0 middel ,07 0,08 4,4 7,7 6,0 9,0 49,3 39,0 SD 39 0,0 0,7,, St ,05 6,3,6 33,5 L 60 /500 m 34 0,05 7,,9 37, , 0,5 3,9 49,3 middel ,07 0,0 8,0 9,4 5, 0, 40, 44,9 SD 50 0,03, 5,9 8, St ,04 8,,9 40,5 L 50 /500 m 36 0,05 7,7,7 40, ,08 8,4 5,4 4,7 middel ,06 0,09 8,0 8,7 3,0 9,9 4, 40,6 SD 39 0,0 0,4,,4 Side 65

74 Tabell forts. sgard, Metaller (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Ba Ba Cd Cd Cu Cu Hg Pb Pb Zn Zn St ,05 7,6 5,8 38,9 L3 40 /500 m 34 0,06 8, 5,8 39, ,06 8,6 7,8 43,8 middel ,05 0,09 8, 7,9 6,5 8,5 40,8 37,9 SD 38 0,0 0,5,,6 St ,05 0,8 0,0 5, 46, L4 330 /500 m 606 0,08 9,9 0,0 7, 48, ,05 8,3 0,0,7 43,6 middel ,06 0,08 9,7 8,0 0,0 5,0 8, 46, 39,3 SD 37 0,0,3 0,0,3,5 St ,07 8,7 4,8 44,4 L5 60 /000 m 53 0,04 6,7 8,6 36, ,06 7,3 3,0 37,4 middel ,06 0,0 7,6 0,8, 9,3 39,3 4,8 SD 0 0,0,0 3, 4,5 St ,07 9,5 7, 48, L6 50 /000 m 49 0,07 8,7 4,0 44, ,05 7,4,0 40,3 middel ,06 0,0 8,5 8,3 4,4 8,3 44,4 39, SD 46 0,0,,6 3,9 St ,06 8,3 4,0 43, L7 40 /000 m 985 0,04 8,9 8, 45, ,05 8, 3,9 44,4 middel ,05 0,09 8,4 8,5 5,4 9,7 44, 4, SD 38 0,0 0,4,5, St ,05 9, 0,0,5 43,3 L8 330 /000 m 39 0,06 0,0 0,0 9,6 50, ,07 8,7 0,0 5,7 44,0 middel ,06 0, 9,3 9,4 0,0 6,0 0,8 45,8 45,4 SD 8 0,0 0,6 0,0 3,5 3,9 St ,06 7,0,8 36,9 L9 60 /000 m 35 0,08 7,9 3,0 39, ,06 6, 8,5 3,5 middel ,07 0,09 7,0 7,8,5 8, 36, 37,8 SD 337 0,0 0,8,6 4, St ,06 8,9,6 43,8 R 60 /500 m 936 0,09 9,7 7,4 47, ,07 8,4,4 4,0 middel ,07 0,07 9,0 9,5 3,8 8,6 44, 43,6 SD 3 0,0 0,6 3, 3,3 St ,07 9,0 3, 43,9 R 50 /500 m 83 0,07 9, 6,3 43, ,08 9,7,8 4,6 middel ,07 0,08 9,3 9, 4,,7 43,0 45,3 SD 454 0,00 0,4,9, St ,07 9,3 6, 47,0 R3 40 /500 m 573 0,08 9,5 5,6 47, , 9,9 8,4 55,6 middel ,09 0,06 9,6 8, 6,7 7,5 49,9 40,6 SD 96 0,03 0,3,5 4,9 Side 66

75 Tabell forts. sgard, Metaller (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Ba Ba Cd Cd Cu Cu Hg Pb Pb Zn Zn St ,07 8,8 5,5 4,5 R4 330 /500 m 783 0,07 5,0* 6,8 6, ,07 9,7 5,5 46,6 middel ,07 0,07 4,5 8,8 5,9,0 50,3 4,5 SD 303 0,00 9, 0,8 0, St ,08 9,6 0,0 6,4 47,6 Ref. 35 0,07 9,8 0,0 5,5 48, ,0 0, 0,0 30,9 50, ,07 0,0 0,0 30,3 50, 5 7 0,09 9,3 0,0 7,4 47,8 middel ,08 0,07 9,8 9,4 0,0 8 8, 49,0 50, SD 9 0,0 0,5 0,00 - ikke analysert, Hg ble ikke pœvist i 996 (< 0, mg/kg) * bekreftet ved ny analyse Figur Stolpediagram av THC innholdet i sedimentene pœ sgard 997 Side 67

76 Figur Stolpediagram av Ba innholdet i sedimentene pœ sgard 997 North F F3 F4 F G G3 G4 G I I3 I KK K3K4 sgard, THC (log. trans.) L8 L9 L4L L5 L7 L3L L6 R R3 R4 R East Ref Figur Konturkart av THC konsentrasjoner (log transformert) pœ sgard 997. Isolinjene er tegnet ved hjelp av dataprogrammet Surfer og basert pœ data fra 9 stasjoner.,0 = 0 mg/kg og,0 = 00 mg/kg. Side 68

77 North F F3 F4 F G G3 G4 G I I3I KK K3K4 sgard, Ba (log. trans.) L8 L9 L4L L5 L7 L3L L6 R R3 R4 R Ref East Figur Konturkart av Ba konsentrasjoner (log transformert) pœ sgard 997. Isolinjene er tegnet ved hjelp av dataprogrammet Surfer og basert pœ data fra 9 stasjoner.,0 = 00 mg/kg og 3,0 = 000 mg/kg. Side 69

78 4.3.3 Biologiske analyser Faunasammensetning Antall arter, artssammensetning og tetthet av individer Det ble samlet pr ver fra 4 stasjoner pœ sgard. Totalt ble det funnet 883 individer som ble identifisert til 94 arter 6. Artsliste er gitt i VEDLEGG B. De fleste artene ble funnet blant b rstemark, 44 %. Fordelingen mellom hovedgrupper er vist i tabell Antall arter per stasjon (0,5 m ) varierte fra 56 (referansestasjon) til 39 (I3). Antall individer (inklusive juvenile) per stasjon varierte fra 8 (referansestasjon) til 649 (L4), se tabell (side 46). De ti dominerende arter utgjorde fra 3 % (I3) til 56 % (F), se figur og Óti pœ topp listeó i VEDLEGG D. Det ble funnet fœ juvenile individer i pr vene og disse var ikke blant de ti dominante pœ noen av stasjonene. I all tallbehandling er derfor juvenile individer inkludert. Tabell Antall arter fordelt mellom hovedgruppene, sgard 997. Hovedgrupper Antall arter Andel (%) B rstemark 30 44, Krepsdyr 7 4,5 Bl tdyr 59 0, Pigghuder 7, Varia 4, Den dominante arten pœ hver stasjon utgjorde fra 4 % (I3) til 3 % (F). B rstemarkene Euchone incolor og Paradiopatra quadricuspis var dominante pœ de fleste stasjoner. Andre arter som gikk hyppig igjen var bl.a. b rstemarkene Paradoneis lyra, Spiophanes wigleyi/kroyeri, Lumbrineridae spp., Chaetozone setosa, Terebellides stroemi og Octobranchus floriceps. Ingen av artene dominerte i spesielt stor grad og det var en jevn fordeling av arter pœ alle stasjonene, noe som tyder pœ et sunt bunnfaunasamfunn. Et unntak var stasjon F hvor E. incolor utgjorde ca. 3 %, Denne arten er ikke tidligere kjent Œ v¾re forurensningtolerant, men er funnet i store mengder pœ dype stasjoner ( DNV, 997). E. incolor er blant de ti dominante pœ alle stasjoner og omrœdet er relativt dypt, slik at forskjeller mellom stasjonene kan skyldes tilfeldige forskyvninger i artssammensetningen. Sedimentet i omrœdet var siltig med relativt stort innhold av sand. Dette gjenspeiles i artssammensetningen, med en jevn forekomst av P. quadricuspis, P.lyra og O. floriceps som alle er typiske for fin sandholdig siltig bunn (Picard, 965; Holthe, 986 og Kirkegaard, 996). 6 Med arter menes ulike taxa dvs. laveste nivœ et individ er bestemt til. Side 70

79 =E.incolor 5 =N.conchylega 9 =O.floriceps =P.quadricuspis 6 =L.minuta 0 =P.jeffreysii 3 =P.lyra 7 =S.wigleyi\kr yeri 60 4 =C.setosa 8 =Lumbrineris Andel (%) F F F3 F4 G G G3 G4 I I I3 K K K3 K4 L L L3 L4 R R R3 R4 Ref Figur De ti dominerende arter (%), sgard 997.De to mest dominerende artene er vist spesielt og i egne farger. Diversitet og jevnhet I tabell er det gitt en oversikt over dyp, antall arter og individer per 0,5 m, diversitet (HÕ), jevnhet ( J) og forventet antall arter per 00 individer (ES 00. ) Shannon-Wieners diversitetsindeks (HÕ) og Pielous jevnhetsindeks varierte fra henholdsvis 5, (referansestasjon) til 6,45 (I3) og 0,78 (F) til 0,90 (I). BŒde diversitets- og jevnhetsindeksene er sv¾rt h ye, noe som tyder pœ et friskt og uforstyrret bunnfaunasamfunn. Antall arter i en rarefaction kurve representert med 00 individer (dvs. forventet antall arter i en pr ve pœ 00 individer, kalt ES 00 ), brukes som et standardisert diversitetsmœl. Generelt vil ES 00 verdier under 0 indikere at bunnfaunasamfunnet er forstyrret. ES 00 verdiene basert pœ Hurlberts rarefaction beregninger er gitt i tabell og varierte fra 39, (R) til 60,3 (I3). Diversitet mœlt ved Œ bruke Sanders ÓrarefactionÓ metode er vist i figur Kurvene viser en forholdsvis rask kning i antall arter med kende antall individer opp til et nivœ hvor kurvene begynner Œ flate ut. Formen pœ kurvene tyder pœ et uforstyrret samfunn. Side 7

80 Tabell Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m, Shannon-Wieners diversitetsindeks (HÕ), Pielous jevnhetsindeks (J) og ES 00. sgard, 997. Stasjon Retning Dyp S N HÕ J ES 00 F 60/ ,5 0,78 43,3 F 50/ ,8 0,88 5,5 F3 40/ ,69 0,87 49,0 F4 330/ ,55 0,86 44,0 G 60/ ,5 0,87 44,8 G 50/ ,66 0,87 47,8 G3 40/ ,64 0,85 48, G4 330/ ,88 0,86 50,9 I 60/ ,57 0,90 47,5 I 50/ ,60 0,87 48,3 I3 40/ ,45 0,9 60,3 K 60/ ,8 0,89 49,8 K 50/ ,78 0,86 49,5 K3 40/ ,45 0,86 44, K4 330/ ,66 0,88 48,3 L 60/ ,73 0,86 47,5 L 50/ ,46 0,89 44,6 L3 40/ ,47 0,86 46,8 L4 330/ ,00 0,86 50,9 R 60/ ,8 0,83 39, R 50/ ,5 0,87 4,8 R3 40/ ,3 0,88 4,3 R4 330/ ,3 0,87 43,7 REF Ref , 0,88 39,8 Side 7

81 50 50 F G 00 F 00 G ES(n) 50 F3 ES(n) 50 G n F n G I K K ES(n) 50 I ES(n) 50 K n I n K L R L R ES(n) 50 L3 ES(n) 40 R3 0 R n L n Ref Figur Sanders ÓrarefactionÓ kurver, sgard 997. Merk at det er ulike dimensjoner pœ aksene. Side 73

82 Log-normal fordeling Log-normal plott er vist i figur Kurvene er karakteristiske for et uforstyrret samfunn med et h yt startpunkt pœ Y-aksen og rask tiln¾rming mot X-aksen med kende geometrisk klasse F G 50 F F3 F4 40 G G3 G % S P E CI E S 30 0 % SPECIES GEOMETRIC SIZE CLASS GEOMETRIC SIZE CLASS I K I K 40 I3 40 K3 K % SPECIES 0 % SPECIES GEOMETRIC SIZE CLASS GEOMETRIC SIZE CLASS L R L R 40 L3 40 R3 L4 R4 Ref. % SPECIES GEOMETRIC 3 SIZE 4 CLASS % SPECIES GEOMETRIC 3 SIZE 4 CLASS Figur Log normal plott, sgard 997. Merk at det er ulike dimensjoner pœ aksene. Side 74

83 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomf rt bœde pœ grabbnivœ og pœ stasjonsnivœ. Dendrogram pœ grabbnivœ er vist i VEDLEGG B og viser en relativt tilfeldig plassering av grabbene. Dendrogram og ordinasjonsplott pœ stasjonsnivœ er vist i figur og Stasjonene kan inndeles ved en likhet pœ ca. 60 % med unntak av stasjon F og I3 som skiller seg noe ut fra de vrige. Dette underbygges av ordinasjonsplottet. En finere inndeling i grupper underbygges ikke av ordinasjonsplottet. 50. BRAY-CURTIS SIMILARITY F I3 G3 K L G4 K L4 I F F3 G F4 K3 G L3 K4 I R R3 L R R4 Ref Figur Dendrogram stasjonsnivœ, sgard 997. Likhetsanalysene viser at stasjonene inndeler seg uavhengig av lokalitet og at det ikke er noe geografisk m nster i dataene. BIOENVanalyse og line¾r korrelasjonsanalyse viste ingen klare sammenhenger mellom fauna, dyp, sedimenttype og sedimentkjemi pœ feltet. Side 75

84 Stress = 0.9 I I3 F REF R3 R R4 R L K3 I K4 F3 F4 G G L3 G4 G3 K K L4 L F Figur MDS-plott stasjonsnivœ, sgard Sammenligning over tid Tidligere unders kelser Det ble utf rt grunnlagsunders kelse pœ sgard i 996 (Akvaplan-niva, 997). I tabell er fordelingen av arter i de ulike hovedgrupper i 996 og 997 sammenstilt. Sammenligningen gjelder kun for de 0 7 stasjonene som ble pr vetatt begge Œrene. Arter og individer Det er liten forskjell i antall arter og fordelingen av disse i de ulike hovedgrupper mellom Œrene. Det er funnet noe flere individer totalt pœ disse 0 stasjonene i 997 enn i 996, hhv. 883 og Individantallet har blitt redusert pœ 7 stasjoner. Den st rste reduksjonen var pœ stasjon F3, fra 695 individer i 996 til 355 individer i 997. Antall individer har kt pœ 9 av stasjonene, den st rste kningen var pœ stasjon L4, fra 38 individer i 996 til 649 individer i 997. PŒ 3 av stasjonene er endringene ubetydelige, se figur Antall arter per stasjon har blitt redusert pœ de fleste stasjoner siden 996. Et unntak er stasjon L4 hvor antall arter har kt betydelig, pœ 4 av stasjonene er endringene ubetydelig, se figur Det ble kun tatt ett grabbskudd pœ stasjon G i 996. Side 76

85 Tabell Antall arter per dyregruppe og prosentvis andel av totalt antall arter for 996 og 997. Gjelder kun felles stasjoner (0 stk), sgard. Hovedgrupper 996 Antall arter/ andel (%) 997 Antall arter/ andel (%) B rstemark 9 43,0 6 44,4 Krepsdyr 68 4,5 68 3,9 Bl tdyr 64 3, 58 0,4 Pigghuder 6 5, Varia 0 3,6 4,3 Sum Gj.sn. antall arter per stasjon Antall individer F F F3 F4 G G G3 K K K3 K4 L L L3 L4 R R R3 R4 REF I I I3 Figur Antall individer pœ sgard i 996 og Artssammensetningen er noe ulik mellom Œrene. I 996 var det en del bl tdyr blant de ti dominante artene, mens i 997 var det generelt b rstemark som utgjorde Óti pœ toppó listene. E. incolor dominerte faunaen i 997, men var ikke dominant i 996. Arter som gjennomgœende var felles blant de ti dominante begge Œr var b rstemarkene P. quadricuspis, Spiophanes spp., Spiochaetopterus typicus og Terebellides stroemi. PŒ de fleste stasjoner utgj r den dominante og de ti dominante artene en st rre andel i 997 enn i 996, se figur Diversiteten er gjennomgœende h y begge Œr, men har generelt gœtt litt ned, se figur Det ble kun tatt ett grabbskudd pœ stasjon G i 996. Side 77

86 Antall arter F F F3 F4 G G G3 K K K3 K4 L L L3 L4 R R R3 R4 REF I I I3 Figur Antall arter pœ sgard i 996 og Det er vanskelig Œ se noen trender i dataene fra 996 til 997. Forskjellen i arts- og individantall er relativt liten og kan skyldes tilfeldige variasjoner mellom Œrene. Diversiteten har generelt gœtt litt ned og det har skjedd en forandring i artssammensetningen mellom Œrene fra et relativt stort innslag av bl tdyr blant de ti dominante artene i 996 til en b rstemarkdominert fauna i 997. I tillegg utgj r de dominerende artene en st rre andel av faunaen i Samlet konklusjon kjemi og biologi Sedimentene på Åsgard feltet består av en blanding av silt og sand, med gjennomsnittsnivåer 50 % silt og 40 % sand. Det groveste sedimentet er funnet på bunnramme F, og det fineste på bunnramme R. Grusinnholdet varierer, fra ingen ting på stasjon R3 40 /500 m til 3 % på stasjon I3 40 /500 m. Konsentrasjonene av hydrokarboner har kt i sedimentene pœ bunnramme G og R og avtatt pœ bunnramme F siden grunnlagsunders kelsen i 996. ForurensningsnivŒet er ikke h yt, og THC verdier over 0 mg/kg er bare funnet pœ fire stasjoner. Den h yeste THC verdien, 06 mg/kg, er funnet pœ stasjon R 50 /500 m. Dekaliner er funnet pœ stasjon St.9 R4 330 /500 m. Det er relativt fœ forandringer i Ba nivœet siden 996. Den h ye konsentrasjonen som ble funnet pœ stasjon F4 330 /500 m i 996, 4000 mg/kg, er ikke funnet i 997. PŒ bunnramme G er det derimot blitt en kning, og stasjon G 50 /500 m har nœ de h yeste Ba verdiene pœ feltet med 850 mg/kg. Ba nivœer over 000 mg/kg er funnet pœ seks stasjoner i 60 og 50 retningene pœ bunnrammene G, I, L og R. Feltet er ikke forurenset av de andre metallene. Diversitets- og likhetsanalyser viser at forholdene i bunnfaunaen pœ sgard feltet er sv¾rt gode. Det er vanskelig Œ finne noen trender bœde i Œrets data og i sammenligningen mellom 996 og 997. Det har imidlertid skjedd en forandring i artssammensetningen mellom Œrene fra et relativt stort innslag av bl tdyr blant de ti dominante artene i 996 til en mer b rstemarkdominert fauna i Side 78

87 997 samt at diversiteten har gœtt litt ned og de dominerende artene utgj r en st rre andel av faunaen i 997. BIOENVanalyse og line¾r korrelasjonsanalyse viste ingen klare sammenhenger mellom fauna, dyp, sedimenttype og sedimentkjemi. =E.incolor 5 =N.conchylega 9 =C.filicaudata 3 =Astarte sulcata auct =P.quadricuspis 6 =L.minuta 0 =E.quinquangularis 3 =P.lyra 7 =S.wigleyi\kr yeri =N.tumidula 70 4 =C.setosa 8 =Spiochatopterus sp. =Limopsis sp Andel (%) F F F3 F4 G G G3 G4 I I I3 K K K3 K4 =E.incolor 5 =O.floriceps 9 =Paradoneis sp. 3 =Astarte sulcata =P.quadricuspis 6 =S.wigleyi\kr yeri 0 =C.filicaudata 4 =Notoproctus 3 =P.lyra 7 =P.jeffreysii =Spiochaetopterus sp. 5 =E.quinquangularis 60 4 =Lumbrineris 8 =Limopsis sp. =Cnemidocarpa 6 =C.minimum Andel (%) L L L3 L4 R R R3 R4 Ref Figur De ti dominerende artene (%) per stasjon i 996 og 997. sgard. Side 79

88 Shannon-Wiener F F F3 F4 G G G3 K K K3 K4 L L L3 L4 R R R3 R4 REF I I I3 Figur Diversiteten pœ sgard i 996 og 997. Side 80

89 4.4 Heidrun 4.4. Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling av i alt 3 stasjoner er analysert. Verdiene for median kornst rrelse pœ de ordin¾re stasjonene pœ Heidrun varierer fra 4,74 φ pœ stasjon H9 35 /3500 m til 5,80 φ pœ stasjon H8 45 /500 m. Gjennomsnittsverdien for alle de ordin¾re stasjonene pœ feltet er 5,3 φ, noe som indikerer at siltinnholdet dominerer. Innholdet av silt pœ de ordin¾re stasjonene varierer fra 54,9% pœ stasjon H9 til 7 % pœ stasjon H8, med en gjennomsnittsverdi pœ 66,8 %. Andel sand varierer fra 9,3 % pœ stasjon H8 til 34% pœ stasjon H9. Gjennomsnittlig sandinnhold er 5,3 %. 6 av stasjonene inneholder ikke grus, mens stasjon H9 har h yeste grusandel med 5,6 %. Grad av sortering (standard avvik) indikerer sv¾rt dœrlig sortert sediment pœ stasjon H9, de vrige har dœrlig sortert sediment. Verdiene for skjevhet varierer fra -0,4 pœ stasjon H9 (skjev mot grovkornig) til 0,7 pœ H0 (skjev mot finkornig). Gjennomsnitt for hele feltet indikerer symmetrisk fordeling. Kurtosis resultatene viser at stasjonene H6, H8 og H9 har leptokuritisk fordeling, mens de vrige er mesokuritiske. PŒ referansestasjonen er medianverdien 4,30 φ (indikerer silt), siltinnholdet 66,8 % og innholdet av sand 44,5 %. Sedimentet fra referansestasjonen inneholder,5 % grus Det ser ut til Œ v¾re liten forandring i mengde silt/leire fraksjonen pœ Heidrun siden 995. Resultatene er gitt i tabell 4.4. og i VEDLEGG D Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er forholdsvis h yt og varierer mellom 5,3 % pœ referansestasjonen H7 35 /0000 m og 6,6 % pœ stasjonene H8 45 /500 m og H 0 /550 m. I unders kelsene i 993 og 995 var det TOC (totalt organisk karbon) som ble bestemt, og sammenligninger kan derfor ikke gj res. Side 8

90 Tabell Heidrun, Kornst rrelsefordeling og totalt organisk materiale (% av t rt sediment). Stasjon Fordelingsparametre Kornfordeling TOM Median diam. Klassifisering Leire Silt Sand Grus Silt/leire H 5 / 000 m 5,5 Silt 7,3 64,3 8,4 0 5,7 H6 45 / 550 m 5,57 Silt 8,3 7,6 9,9 0,3 6,0 H7 45 / 000 m 5,7 Silt 7,4 68, 4, 0,3 5,8 H8 45 / 500 m 5,80 Silt 8,4 7 9,3 0,3 6,6 H0 35 / 000 m 5,04 Silt 6,3 64, 9,6 0 6, H 35 / 000 m 5,0 Silt 5,5 66, 8, 0, 6,4 H 0 / 550 m 5,33 Silt 6,9 68,4 4,7 0 6,6 H5 35 / 550 m 5,8 Silt 7,4 67, 5,4 0 6, H6 35 / 000 m 5,64 Silt 9, 69,3,8 0 6, H7 35 / 000 m 5,6 Silt 8,9 68,5,6 0 6, H9 35 / 3500 m 4,74 Silt 5,5 54,9 34,0 5,6 6,5 H7 35 /0000 m 4,30 3,75 Silt Sand 5, 48,8 44,5,5 47,4 5,3 Gjennomsnitt 5,3 4,96 Silt Silt 7,4 66,8 5,3 0,6 79,7 Standard avvik 0,3,3 4,7 4,5, Kjemiske analyser PŒ Heidrun er 3 stasjoner unders kt i 997. F lgende parametre er bestemt: THC Petrofree Aquamul B II DFE-6 NPD Dekaliner 3-6 ring aromater Metaller (Ba, Cd, Cu, Hg, Pb, Zn) De kjemiske resultatene er gitt i tabell 4.4. til 4.4.8, sammen med resultater fra Milj unders kelsene i 993 og 995. Gasskromatogram er gitt i VEDLEGG D. Tabell Referansestasjonen pœ Heidrun, H7 35 /0000 m (mg/kg t rt sediment). THC Aqua mul B II NPD Petrofree Dekaliner 3-6 ring aromater TOM % Ba Cd Cu Hg Pb Zn phi median 993 (IKU/ NAC)**,8-0, ,05 7,8 * 3 4,8 995 (Hedeselsk. / SINTEF) < 0, ,07 8, <0, ,8 997 (SINTEF), < 0,3 <0,5 0,06 * 0,44 5,3 0,05 7, 0,03 4 4,3 - ikke analyser * ikke pœvist ** referansestasjonen (stasjon 8) er ved 35 /7000 m. Side 8

91 4.4.. THC I grunnlagsunders kelsen pœ Heidrun i 988 var gjennomsnittsnivœet av THC,9 mg/kg. I den supplerende grunnlagsunders kelsen i 99 var THC nivœet, mg/kg. THC konsentrasjonene var ogsœ lave i milj unders kelsene i 993 og 995, og forh yde THC verdier ble ikke funnet. I 997 er 3 stasjoner unders kt, sammenlignet med 3 stasjoner i 995. THC konsentrasjonene varierer fra, mg/kg pœ referansestasjonen til 8,8 mg/kg pœ stasjon H6 45 /550 m. Forh yde THC nivœer er funnet pœ de tre innerste stasjonene ved 550 m. Resultatene er gitt i tabell Av gasskromatogrammene kan vi se at de forh yde THC verdiene bestœr av forbindelser som ligner borekjemikaliet ÓNovasolÓ. ÓNovasolÓ toppene inngœr i kvantifiseringen av THC. Det er ikke mulig Œ fastslœ om spor av HDF 00 ogsœ finnes, fordi ÓNovasolÓ toppene dominerer. I tillegg ser vi ogsœ Aquamul B II i kromatogrammene. PŒ grunn av store mengder Aquamul B II i ekstraktene, har noe kommet med i den upolare fraksjonen. Konsentrasjonene av Aquamul B II inngœr ikke i THC verdien. I en av lagpr vene, stasjon H5 35 /550 m ved -3 cm, kan THC verdien ikke bestemmes pœ grunn av store mengder Aquamul B II. Stolpediagram av THC innholdet i sedimentene er gitt i figur Kart over feltet med konsentrasjoner av THC er gitt i figur Karakteristiske gasskromatogram er vist i VEDLEGG D. Disse omfatter stasjonene H6 45 /550 m, H8 45 /500 m og referansestasjonen H7 35 /0000 m. Figurene viser konsentrasjoner i omrœdet, mg/kg til 38, mg/kg. Tabell Heidrun, Totalmengde hydrokarboner (THC) (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD Middel # # #3 #4 # H 5 / 000 m,60 3,49,67,9 0,5 0,9 H6 45 / 550 m *0,0 *8, *38, *8,8 9,,4 H7 45 / 000 m 6,48,8 5,74 5,0,9 0,9 H8 45 / 500 m 4,8,8 4,5 3,8 0,9,0 H0 35 / 000 m,46,3,5,4 0,,3 H 35 / 000 m,66 4,53 3,6 3,,4,4 H 0 / 550 m *9,0 *3,8 *5, *6,0,7,6 H5 35 / 550 m *9,6 *3,6 *8,64 *0,6,6,4-3 cm ** cm,7 - H6 35 / 000 m,93,67,50,7 0,,3 H7 35 / 000 m,04,64 4,8,6,6 0,5-3 cm, cm 0,3 - H9 35 / 3500 m,3 0,65,75, 0,6 - H4 35 / 5000 m,89,56,85, 0,7 - H7 35 /0000 m 0,66 0,95,,48,04, 0, cm 0,7-3-6 cm 0, ikke analysert * ÓNovasolÓ ** Ikke bestemt, for mye Aquamul i pr ven Side 83

92 4.4.. Petrofree Fettsyreestere som inngœr i basev¾sken Petrofree, er ikke tidligere bestemt i sedimentene pœ Heidrun. I 997 er sedimentene fra 7 av stasjoner analysert for innhold av estere fra Petrofree. Resultatene er gitt i tabell Petrofree er bare funnet pœ stasjoner. Konsentrasjonene er lave med 0,37 mg/kg pœ stasjon H6 45 /550 m og 0,64 mg/kg pœ stasjon H 0 /550 m. I l pet av 996 har det v¾rt sluppet ut 97 tonn esterbasert borev¾ske pœ Heidrun. Resultatene er i overensstemmelse med tidligere unders kelser, som har vist at estere brytes raskere ned enn andre basev¾sker. Karakteristiske gasskromatogram er vist i VEDLEGG D. Disse omfatter stasjonene H6 45 /550 m, H 0 /550 m og referansestasjonen, H7 35 /0000 m. Tabell Heidrun, Petrofree (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD # # # H6 45 / 550 m 0,43 < 0,30 0,3 0,37 - H7 45 / 000 m < 0,30 < 0,30 < 0,30 < 0,30 - H 35 / 000 m < 0,30 < 0,30 < 0,30 < 0,30 - H 0 / 550 m < 0,30 0,64 < 0,30 0,64 - H5 35 / 550 m < 0,30 < 0,30 < 0,30 < 0,30 - H6 35 / 000 m < 0,30 < 0,30 < 0,30 < 0,30 - H7 35 /0000 m < 0,30 < 0,30 < 0,30 < 0, ikke analysert Aquamul B II Etere som inngœr i basev¾sken Aquamul B II, er bestemt i sedimentene pœ Heidrun i de tidligere milj unders kelsene. I 993 var nivœene lave, rundt mg/kg. I 995 hadde konsentrasjonene kt, og pœ stasjon H 0 /550 m ble det funnet 60 mg/kg. kningen var ikke uventet, siden det hadde v¾rt utslipp i 994. I 997 er sedimentene fra 7 av stasjoner analysert for innhold av Aquamul B II. Resultatene er gitt i tabell , som viser at Aquamul B II er funnet pœ alle stasjonene bortsett fra referansestasjonen. Den h yeste konsentrasjonen, 7 mg/kg, er igjen funnet pœ stasjon H 0 /550 m, men det er blitt en nedgang siden 995. PŒ stasjon H5 35 /550 m er det blitt en kning, fra 35,8 mg/kg i 995 til mg/kg i 997. PŒ de andre stasjonene er konsentrasjonene de samme som i 995 eller lavere. Stolpediagram av Aquamul B II innholdet i sedimentene er gitt i figur Karakteristiske gasskromatogram er vist i VEDLEGG D. Disse omfatter stasjonene H6 45 /550 m, H7 45 /000 m og referansestasjonen H7 35 /0000 m. Figurene viser konsentrasjoner i omrœdet < 0,5 mg/kg til 8 mg/kg. Side 84

93 Tabell Heidrun, Aquamul B II (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD Middel Middel # # # H6 45 / 550 m , ,6 98 0,4 H7 45 / 000 m,38,46,75,9 0,6 3,4,4 H 35 / 000 m 0,4,3, 5,0 6,4 5,4 0,3 H 0 / 550 m ,5 H5 35 / 550 m ,8 35,8 0,9 H6 35 / 000 m < 0,5 0,3 0,6 0,3-5,7 0,3 H7 35 /0000 m < 0,5 < 0,5 < 0,5 <0, ikke analysert DFE-6 Sedimentene pœ 7 stasjoner, stasjonene H6, H7, H, H, H5, H6, og referansestasjonen H7 er ogsœ analysert med hensyn pœ det nye tilsetningsstoffet DFE-6. DFE-6 er ikke pœvist i sedimentene. Deteksjonsgrensen er mg/kg NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater er ikke analysert i 995 og 993 pœ Heidrun. I 997 er stasjonene H5 35 /550 m, H7 35 /000 m og referansestasjonen H7 35 /0000 m analysert. Forh yde verdier er ikke funnet. Tabell Heidrun, Sum NPD, dekaliner og sum 3-6 ring aromater (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD # # # NPD H5 35 / 550 m 0,084 0,093 0,096 0,09 0,006 H7 35 / 000 m 0,057 0,068 0,095 0,073 0,00 H7 35 /0000 m 0,048 0,057 0,077 0,06 0,05 Dekaliner H5 35 / 550 m 0,385 0,660 0,330 0,458 0,77 H7 35 / 000 m * * * * H7 35 /0000 m * * * * 3-6 ring aromater H5 35 / 550 m 0,085 0,084 0,083 0,084 0,00 H7 35 / 000 m 0,066 0,085 0,5 0,09 0,030 H7 35 /0000 m 0,5 0,34 0,7 0,44 0,05 - ikke analysert * ikke pœvist Detaljer er gitt i VEDLEGG D Metaller I den f rste milj unders kelsen pœ Heidrun i 993 var konsentrasjonene av Ba i sedimentene lave, og de varierte fra 45 mg/kg til 375 mg/kg. PŒ grunn av boreaktivitet i 993 og 994, var nivœene av Ba blitt betydelig h yere i milj unders kelsen i 995. Side 85

94 De h yeste konsentrasjonene ble funnet pœ stasjon H 0 /550 m med 7050 mg/kg. For tungmetallene ble det funnet noen forh yde konsentrasjoner, men stort sett var verdiene normale for omrœdet. Siden undersøkelsen i 995 har det vært boring på feltet, og det er sluppet ut 968 tonn barytt. I 997 har konsentrasjonene av Ba kt siden 995 pœ alle stasjonene ut til 000 m, og ogsœ ut til 000 m i 35 retningen (s r st). Stasjon H 0 /550 m har igjen de h yeste konsentrasjonene med 7800 mg/kg. PŒ referansestasjonen er konsentrasjonen av Ba fremdeles lav med mg/kg. Stolpediagram av Ba innholdet i sedimentene er gitt i figur Kart over feltet med Ba konsentrasjoner er gitt i figur Konsentrasjonen av de andre metallene er mye lavere enn for Ba. For Cu er det funnet en liten kning siden 995 pœ to stasjoner, med litt forh yde verdier pœ stasjon H6 45 /550 m og stasjon H7 45 /000 m. Litt forh yde verdier av Pb er ogsœ funnet pœ to stasjoner, stasjon H6 45 /550 m og stasjon H 0 /550 m, men her er konsentrasjonene tilsvarende som i 995. Forh yde verdier av Zn, Cd og Hg er ikke funnet. Variasjon pœ feltet mg/kg LSC mg/kg Stasjoner > LSC Ba: Cu: 7, - 9,9 6 Pb: 8,4-50,3 3 Zn: 4, - 68, Tabell Heidrun, Metaller (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Ba Ba Ba Cd Cd Cd Cu Cu Cu Hg Pb Pb Pb Zn Zn Zn H 979 0,06 9,0 3,5 40,9 5 / 000 m 808 0,06 9,4,7 40, ,05 9, 0, 4,7 middel ,06 0,07 0,07 9, 9, 8,0,8 5,9 0,6 4, 4,5 39, SD 5 0,00 0,,7 0,5 H ,06 3,3 38,0 6, 45 / 550 m ,08 33,0 53,8 8, ,04 33,4 58,9 6,0 middel ,06 0,06 0,06 9,9 6,5 8,6 50,3 45,5 6,5 68,0 6,9 38,9 SD 557 0,0 5,7 0,9,0 H , 44,9 7,5 89,6 45 / 000 m ,07,8 8,0 46, ,08 9,9 9,6 43,8 middel ,09 0,07 0,06,5 0,4 7,8 5,0 3,8 4,7 59,8 47,3 35,7 SD 940 0,0 9,4 4,7 5,8 H8 00 0,06 0,,4 45,0 45 / 500 m 398 0,07 0,8 9,5 4, ,07,6 3,3 43, middel ,07 0,0 0,06, 9,7 7,9,7 9,9 5, 43,5 45,9 37, SD 55 0,0,3,0,4 H ,04 7, 0,6 49,3 35 /000 m 487 0,07 9,0 9, 4, ,06 8,5 7,0 4,0 middel ,06 0,07 0,07,5 8,5 8, 8,9 4, 6,7 44,0 40,6 4,0 SD 488 0,0 4,8,8 4,6 Side 86

95 Tabell forts. Heidrun, Metaller (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Ba Ba Ba Cd Cd Cd Cu Cu Cu Hg Pb Pb Pb Zn Zn Zn H ,07 8,9 8,4 40,5 35 /000 m 344 0,07 8,9 3,5 40, ,07 0,0 9,5 43, middel ,07 0,07 0,07 9, 0, 8,4 3,8 8,9 5, 4, 45,5 43, SD 35 0,00 0,7 5,5,7 H ,06,6 30,4 48,9 0 / 550 m 789 0,05 7,4 49,9 53, ,08 6,0 56,5 57,9 middel ,06 0,07 0,06 5,3,3 7,9 45,6 48,0 5,4 53,5 89, 4,3 SD 30 0,0,4 3,6 4,5 H ,08 0, 0,0 9,8 43,7 35 / 550 m 490 0,08 0,6 0,0 9,8 44, ,04 0,9 0,0 5,5 37,7 middel ,07 0,05 0,06 0,6 9,0 8,0 0,0 8,4,0 3,7 4,8 4,9 4, SD 98 0,0 0,3 0,0,5 3,6 H ,07 0,9 3, 46, 35 /000 m 363 0,05,0 9,7 50, ,06 0,6,4 44,7 middel ,06 0,07 0,07, 9,7 8,4,4 5,4 5,5 47, 46,8 44,7 SD 98 0,0 0,8,7 3, H ,08 0, 0,0 0, 46,0 35 / 000 m 344 0,07 0, 0,0,5 44, ,06 0, 0,0 0,9 48,0 middel ,07 0,06 0,07 0, 0, 8,6 0,0, 8,6 5,3 46, 48,3 45,9 SD 488 0,0 0, 0,0,,7 H9 6 0,04 0,9, 48,0 35 /3500 m 79 0,05 9,8 8,0 43, ,06 9,7, 47, middel ,05 0,08-0, 0,4-0,4 8,8-46,3 48,4 - SD 33 0,0 0,7,, H4 46 0,06 0,7 0,0 5,3 35 /5000 m 40 0,06 0,4 0,4 49, ,06 9,0 3, 48,3 middel 38-0,06 0,07-0,0 9,8 -, 6,9-50, 45,5 - SD 9 0,00 0,9,7,0 H7 03 0,04 6,4 0,0 9,8 36,8 35 /0000 m 46 0,06 6,7 0,0 0, 38, ,05 8, 0,0 4,9 45, ,05 7, 0,0 0,4 40, ,06 7,8 0,08 0,9 43,3 middel 0-0,05 0,07-7, 8, - 0,03, 3,6-4, 38,0 - SD 34 0,00 0,6 0,03 Side 87

96 Figur Stolpediagram av THC innholdet i sedimentene pœ Heidrun 997 Figur Stolpediagram av Aquamul B II innholdet i sedimentene pœ Heidrun 997 Side 88

97 Figur Stolpediagram av Ba innholdet i sedimentene pœ Heidrun 997 H7 Heidrun, THC (log. trans.) North H4 H9 H7 H6 H5 H8 H7 H6 H H H H East Figur Konturkart av THC konsentrasjoner (log transformert) pœ Heidrun 997. Isolinjene er tegnet ved hjelp av dataprogrammet Surfer og basert pœ data fra 3 stasjoner.,0 = 0 mg/kg og,0 = 00 mg/kg. Side 89

98 H7 Heidrun, Ba (log. trans.) North H4 H9 H7 H6 H5 H8 H7 H6 H H H H East Figur Konturkart av Ba konsentrasjoner (log transformert) pœ Heidrun 997. Isolinjene er tegnet ved hjelp av dataprogrammet Surfer og basert pœ data fra 3 stasjoner.,0 = 00 mg/kg og 3,0 = 000 mg/kg. Side 90

99 4.4.3 Biologiske analyser Faunasammensetning Pr vetakingseffektivitet Kumulativt antall arter 9 plottet mot antall grabber for referansestasjonen pœ Heidrun er vist i figur Arealet ker med 0,m per grabb. Kurven viser en fortsatt stigning opp til 0 grabber, dvs. at 0 grabber ikke er nok til Œ dekke det totale antall arter i omrœdet. Kurven viser ogsœ at antall arter kte med ca. 9 % fra 5 til 0 grabber. kningen av antall arter med kende antall grabber er n¾rmere diskutert i kapittel 5. Antall arter , 0, 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 Areal (m?) Figur Kumulativt antall arter plottet mot antall grabber pœ referansestasjon (H7), Heidrun 997. Antall arter, artssammensetning og tetthet av individer Det ble samlet pr ver fra stasjoner pœ Heidrun. Totalt ble det funnet 738 individer som ble identifisert til 4 arter. Artsliste er gitt i VEDLEGG B. De fleste artene ble funnet blant b rstemark, ca. 50 %. Fordelingen mellom hovedgrupper er vist i tabell Antall arter per stasjon (0,5 m ) varierte fra 54 (H6) til 0 (H7b) 0. Antall individer (inklusive juvenile) per stasjon varierte fra 4 (H7) til 04 (H), se tabell De ti dominerende arter utgjorde fra 4, % (H7a) til 7,7 % (H6), figur 4.4.7, og Óti pœ topp listeó i VEDLEGG B. Det ble funnet fœ juvenile individer i pr vene og disse var ikke blant de ti dominante pœ noen av stasjonene. I all tallbehandling er derfor juvenile individer inkludert. 9 Med arter menes ulike taxa dvs. laveste nivœ et individ er bestemt til. 0 Referansestasjonen; H7, bestœr av 0 grabber og er derfor delt opp i H7a og H7b. Side 9

100 Tabell Antall arter fordelt mellom hovedgruppene, Heidrun 997. Hovedgrupper Antall arter Andel (%) B rstemark 3 50,8 Krepsdyr 49 0, Bl tdyr 48 9,8 Pigghuder 4 5,8 Varia 8 3,4 Den dominante arten pœ hver stasjon utgjorde fra 6,4 % (stasjon H7a) til 6,8 % (H). B rstemarkene Euchone incolor og Chaetozone setosa var dominerende pœ de fleste stasjoner. Andre arter som forekom hyppig var Lumbrineris spp., Exogone sp., Paradiopatra quadricuspis og Paramphinome jeffreysii. Sedimentet i omrœdet var siltig med relativt stort innhold av sand. Dette gjenspeiles ogsœ i artssammensetningen, med en jevn forekomst av P. quadricuspis og Exogone sp. som begge er typisk for fin sandholdig bunn (Picard, 965; Kermack & Barnes, 985). C. setosa finnes pœ all slags havbunn (Kirkegaard, 99) og er en art, som nœr den forekommer i store mengder, indikerer en pœvirkning. Den er typisk Œ finne i sœkalte overgangssamfunn, dvs. sonen mellom friskt og forurenset sediment (Pearson, 975 og Rygg, 985). E. incolor er ikke kjent som en indikatororganisme, men er i tidligere unders kelser hyppig funnet pœ stasjoner med relativt store dyp (DNV, 997). Stasjon H6 og H skilte seg ut med sorte flekker i sedimentet og pœ disse to stasjonene utgjorde E. incolor kun en liten andel. OgsŒ innholdet av Aquamul i sedimentet var h yt pœ disse stasjonene (og H5). Hyppigheten av E. incolor pœ feltet som helhet antas skyldes dypet som gir et gunstig milj for arten. En viss grad av organisk belastning kan ogsœ virke positivt inn pœ arten. Dominans (%) =E.incolor =C.setosa 3 =P.jeffreysii 4 =Lumbrineris 5 =P.quadricuspis 6 7 =S.wigleyi 5 =P.lyra H H6 H7 H8 H0 H H H5 H6 H7 H9 H7a H7b Stasjon Figur De ti dominerende arter (%),Heidrun 997.De to mest dominerende artene er vist spesielt og i egne farger. Side 9

101 Forekomsten (uttrykt som prosentvis dominans, se Óti-pŒ-topp listenó i VEDLEGG B) av C. setosa og E. incolor pœ Heidrunfeltet er vist i hhv. figur og Chaetozone setosa dominerer faunaen pœ stasjonene n¾rmest plattformen og avtar med kende radius til den er frav¾rende i faunaen pœ stasjon H7. Euchone incolor utgj r en mindre andel rundt stasjonene med de h yest konsentrasjonene av THC i sedimentet. Deretter ker forekomsten innenfor en radius av 000 m fra plattformen hvor den ble funnet i store mengder. Utenfor 000 m avtar antallet jevnt ut til stasjon H 7 hvor det kun ble funnet fœ eksemplarer av arten H7 Chaetozone setosa Nor d H4 H9 H6 H5 H8 H7 H H 6 H H H Dominans % st H7 Figur Utbredelse av C. setosa, Heidrun 997. Lumbrineris har en stor kologisk utbredelse og finnes i mange biotoper (Picard, 965). I f lge Pearson & Rosenberg (978) finnes Lumbrineris ofte i grenseomrœdet til sterkt forurenset sediment og kan betraktes som en overgangsart. I f lge Rygg (985) er dette en ikke-tolerant art. P. jeffreysii er ikke kjent som en indikatorart, og lever i mudder og sandbunn (Kirkegaard, 99) Surfer-plottene integrerer resultatene fra mœlepunktene, slik at lengst unna mœlepunktene vil en kunne fœ tilpasninger som er un yaktige. Surfer-plottene mœ derfor betraktes som trender i dataene. Side 93

102 H7 Euchone incolor Nor d H H H H8 0 H6 H7 9 H5 H H 5 H H H0 % dominan st Figur Utbredelse av E. incolor, Heidrun Diversitet og jevnhet I tabell er det gitt en oversikt over dyp, antall arter og individer (per 0,5 m ), diversitet (HÕ), jevnhet (J) og forventet antall arter per 00 individer (ES 00 ). Shannon-Wieners diversitetsindeks (HÕ) og Pielous jevnhetsindeks varierte fra henholdsvis 4,38 (H6) til 5,95 (H7b) og 0,69 (H8) til 0,87 (H7a). Generelt sett indikerer h ye diversitets- og jevnhetsindekser et uforstyrret bunnfaunasamfunn. De laveste diversitetene er imidlertid funnet n¾rmest installasjonen, og de h yeste utenfor 000m, se figur Dette indikerer en pœvirkning n¾rmest installasjonen. Side 94

103 Tabell Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m, Shannon-Wieners diversitetsindeks (HÕ), Pielous jevnhetsindeks (J) og ES 00, Heidrun 997. Stasjon Retning Dyp S N HÕ J ES 00 H 5 /000m ,04 0,77 38,8 H6 45 /550m ,38 0,76 3,0 H7 45 /000m ,80 0,76 34,9 H8 45 /500m ,48 0,69 3,6 H0 35 /000m ,0 0,77 38,4 H 35 /000m ,58 0,70 33,3 H 0 /550m ,80 0,75 36,9 H5 35 /550m ,64 0,80 33,6 H6 35 /000m ,69 0,76 36,6 H7 35 /000m ,94 0,86 38, H9 35 /3500m ,4 0,86 44,3 H7a 35 /0000m ,95 0,87 50,5 H7b 35 /0000m ,94 0,86 5,4 H Heidrun North H4 H H H8 H6 5. H7 H5 H H 4.8 H H H East Diversite Figur Generell oversikt over diversiteten i omrœdet. Basert pœ diversitetsindeksen (HÕ), Heidrun, Side 95

104 Antall arter i en ÓrarefactionÓ kurve representert med 00 individer (dvs. forventet antall arter i en pr ve pœ 00 individer, kalt ES 00 ) brukes som et standardisert diversitetsmœl. Generelt vil verdier under 0 indikere at bunnfaunasamfunnet er forstyrret. ES 00 verdiene basert pœ Hurlberts rarefaction beregninger er gitt i tabell 4.4. og varierte fra 3 (H6) til 5,4 (H7b). Alle stasjoner n¾rmere enn 000 m fra installasjonen hadde en ES 00 verdi under 40, mens verdien var 44,3 pœ stasjon H9 (3500 m) og over 50 pœ referansestasjonen. Selv om alle stasjonene ut i fra en ES 00 verdi ikke kan karakteriseres som forstyrret viser forskjellene at forholdene er annerledes n¾r installasjonen enn lenger ute. Dette blir n¾rmere diskutert seinere i dette kapitlet. Diversitet mœlt ved Sanders ÓrarefactionÓ metode er vist i figur Kurvene viser en forholdsvis rask kning i antall arter med kende antall individer opp til et nivœ hvor kurvene begynner Œ flate ut. Formen pœ kurvene tyder pœ et uforstyrret samfunn H 80 H 60 H6 60 H ES(n) 40 H7 ES(n) 40 H5 0 H n H n H6 50 H7 00 H9 ES(n) 50 H7a H7b n Figur Sanders ÓrarefactionÓ kurver, Heidrun 997. Merk at det er ulike dimensjoner pœ aksene. Side 96

105 Log-normal fordeling Log-normal plott er vist i figur Kurvene er karakteristiske for et uforstyrret samfunn, med et h yt startpunkt pœ Y-aksen og rask tiln¾rming mot X-aksen med kende geometrisk klasse H H H6 H 40 H7 H8 40 H5 H6 H % SPECIES 0 % SPECIES GEOMETRIC SIZE CLASS GEOMETRIC SIZE CLASS 60 H7 50 H9 H7a H7b 40 % SPECIES GEOMETRIC SIZE CLASS Figur Log-normal plott, Heidrun 997. Merk at det er ulike dimensjoner pœ aksene. Side 97

106 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomf rt bœde pœ grabbnivœ og pœ stasjonsnivœ. Dendrogrammet pœ grabbnivœ er vist i VEDLEGG B og viser en relativt stasjonsavhengig plassering, dvs. liten forskjell mellom grabbene innen en stasjon. Dendrogrammet pœ stasjonsnivœ er vist i figur og ordinasjonsplott er vist i figur Stasjonene deler seg hovedsakelig i to hovedgrupper ved en likhet pœ ca. 60 %, mens stasjon H6 og H5 skiller seg svakt ut i fra de vrige stasjonene. Gruppe : H9, H7a og H7b Gruppe : H, H7, H8, H0, H, H, H6 og H7. Gruppe 3: H5 Gruppe 4: H BRAY-CURTIS SIMILARITY H7b H7a H9 H7 H6 H H H8 H7H0 H H5 H6 Gr.a Gr.b Gr.a Gr.b Gr. Gr. Gr.3 Gr.4 Figur Dendrogram stasjonsnivœ, Heidrun 997. Stiplede linjer er undergrupper (se tekst). Side 98

107 MDS-plottet i figur underbygger dendrogrammet. En finere inndeling av gruppe og viser at referansestasjonen i gruppe (stasjon 7) utgj r en egen gruppe, a, og at stasjon H6 og H7 (a) skiller seg ut fra de vrige stasjonene i gruppe. Den geografiske gruppeinndelingen er vist i figur SIMPER, et program for sammenligning mellom gruppene, beregner gjennomsnittlig ulikhet mellom grupperingene og angir hvilke arter som bidrar mest til ulikheten mellom gruppene. St rst forskjell er det mellom gruppe (se figur 4.4.) og stasjon H6 (gruppe 4). H6 er som tidligere nevnt noe pœvirket, og sammen med H5 skiller den seg ut med en noe annerledes artssammensetning enn de vrige stasjonene i gruppe. Gjennomsnittlig ulikhet mellom gruppe og, og 3 (H5) og og 4 (H 6) var hhv. 34 %, 45% og 50 %. En n¾rmere beskrivelse av artsfordelingen mellom disse gruppene er beskrevet i faktaboksen til h yre. Stress =. H6 Gr.4 H5 Gr.3 H Gr. b H7 Gr. H H8 H H6 H7 Gr. a H0 H9 H7b H7a Gr. a Gr. b Gr. Figur MDS-plott stasjonsnivœ, Heidrun, 997. Stiplede linjer er undergrupper (se tekst). Det ble utf rt to BIOENVanalyser; en pœ data fra alle stasjoner og en kun pœ data pœ de stasjonene hvor det ble Seks av de ti h yest rangerte artene som bidro til ulikheten mellom gruppe og kte i mengde fra gr. til gr.. Artene som sto for den st rste kningen var C. setosa og E. incolor. C. setosa er kjent som en indikatorart for organisk belastning, men forsvinner ved for store belastninger. E. incolor er ikke kjent som indikatorart ved organisk belastning, men kningen gir indikasjoner pœ at en lett pœvirkning av sedimentet virker positivt inn pœ arten. Det ble funnet fœ eksemplarer av C. setosa pœ stasjonene i gruppe, hvor faunaen var sv¾rt artsrik og tydelig upœvirket. Artssammensetningen pœ H5 (gr. 3) skilte seg ut fra de vrige stasjonene med frav¾r av arter som fantes i gruppe og samt et relativt stort antall av Caulleriella spp. i forhold til de vrige gruppene. Caulleriella spp. er arter som kan sammenlignes med levemœten til C.setosa. Sammenligningen mellom gruppe og 4 (H6) viste at kun en av de 0 h yest rangerte artene i gruppe var tilstede i faunaen pœ gruppe 4, b rstemarken Raricirrus beryli. Denne kte i mengde fra gruppe til gruppe 4. R. beryli er kjent som indikatorart for THC og den er tidligere funnet i store mengder rundt oljeplattformer (Moore, 99 og Peterson & George, 99). Arten ble registrert som den 5. dominante art pœ stasjon H6 som ogsœ hadde det h yeste THC-nivŒet pœ feltet. Den var ikke representert blant de ti dominante pœ de vrige stasjonene. analysert for aquamul B II og petrofree. I begge tilfeller ga BIOENV analysen en korrelasjonskoeffisient pœ 0,5 mellom THC, barium og fauna. I f lge Clarke & Ainsworth (993) kan en korrelasjonsverdi pœ 0,8 betraktes som optimal. THC har sammenheng med oljebaserte borev¾sker, og barium kan betraktes som en tracer for boreslam. Effekten av oljebasert Side 99

108 boreslams virkning pœ faunaen er beskrevet i Gray et.al. (990) som fant en klar sammenheng mellom faunadata, % leire, THC og barium innholdet i sedimentet H7 35Ê Heidrun gr North H H7 H6 H5 45 H8 H7 H6 H H 5 H H0 Ê East Figur Geografisk gruppeinndeling, basert pœ dendrogram og MDS-plott. Heidrun 997. gr Sammenligning over tid Tidligere unders kelser Det er tidligere gjennomf rt milj unders kelser pœ Heidrun i 988 (grunnlagsunders kelse; NIVA, 989), 99 (NIVA, 993), 993 (NIVA, 994) og i 995 (DNV, 996). Vi har valgt ikke Œ sammenligne med 993-unders kelsen da den avviker sv¾rt mye bœde fra grunnlags- og 995-unders kelsen. I tabell er fordelingen av arter i de ulike hovedgrupper i 995 og 997 sammenstilt. Sammenligningen gjelder kun for de stasjonene som ble pr vetatt i 997. Begge unders kelsene er utf rt av DNV og de samme metodene er benyttet. Side 00

109 Arter og individer Tilsammen ble det funnet 3 arter mer i 997 enn i 995. Antall arter har kt noe i gruppene krepsdyr, bl tdyr og pigghuder, mens det er funnet samme antall b rstemark pœ disse stasjonene i 997. Det har v¾rt en generell kning i antall individer pœ disse stasjonene siden 995, fra 367 individer til 738 individer totalt. Tabell Antall arter per dyregruppe og prosentvis andel av totalt antall arter for 995 og 997. Gjelder kun felles stasjoner ( stk), Heidrun 997. Hovedgrupper 995 Antall arter/ andel (%) 997 Antall arter/ andel (%) B rstemark 3 56, 3 50,8 Krepsdyr 4 8,7 49 0, Bl tdyr 34 5,5 48 9,8 Pigghuder 9 4, 4 5,8 Varia 5,5 8 3,4 TOTALT Gj.sn. antall arter pr. stasjon 73, 83,7 Gjennomsnittlig antall arter per stasjon viser en kning pœ 0 arter siden 995. kningen varierte fra til 34 arter per stasjon. PŒ stasjon H5, H7 og H9 har antall arter imidlertid gœtt noe ned. Reduksjonen varierte fra 5 til 3 arter. Den generelle kningen i antall arter per stasjon skyldes hovedsakelig at tilstedev¾relsen av de fleste arter har kt med det stigende individtallet i omrœdet. Data fra 4 stasjoner fra 988 er sammenlignbare med 995 og 997. PŒ stasjon H6 og H6 var antall arter relativt likt mellom alle Œrene, pœ stasjon H7 og H har antall arter kt siden 988, se figur Artssammensetningen blant de ti dominante var relativt lik mellom Œrene 995 og 997, men noe forskjellig fra 988, bl.a var ikke E. incolor blant de dominerende i 988, se figur Individantallet har kt betydelig siden 995, mens kningen mellom 988 og 995 var mindre, se figur Sett i sammenheng med antall individer burde artsantallet v¾rt vesentlig h yere i 997, men den st rste kningen i individantallet utgj res av arter som ogsœ ble funnet i relativt stort antall i 995. Resultatene kan tyde pœ en begynnende organisk belastning av sedimentene. Side 0

110 Antall arter H H6 H7 H8 H0 H H H5 H6 H7 H9 H7 Stasjon Figur Antall arter pœ Heidrun i 988, 995 og 997. % Andel =E.incolor =C.setosa 3 =P.jeffreysii 4 =Lumbrineris 5 =P.quadricuspis 6 7 =L.gracilis/anaria H(995) H(997) H6(995) H6 (997) H7(995) H7 (997) H8(995) H8(997) H0(995) H0(997) H(995) H(997) 4 Stasjon H(995) H (997) H5(995) H5(997) H6(995) H6(997) H7(995) H7(997) H9(995) =P.lyra Figur De ti dominerende artene (%) per stasjon i 995 og 997, Heidrun. H9(997) H7(995) H7(997) Andel utgjort av de ti dominerende artene har kt siden 995 pœ de fleste stasjoner, fra % pœ stasjon H7 til 4% pœ stasjon H8. PŒ stasjon H og H7 hadde den prosentvise dominansen av de ti dominante artene gœtt noe ned (hhv. % og 4 %). Den st rste forandringen har oppstœtt i faunaen pœ de stasjonene som ligger innenfor en radius av 000 m fra plattformen. Artene som stœr for den generelt st rste kningen er f rst og fremst C. setosa og E. incolor, men ogsœ Lumbrineris spp. har kt vesentlig i antall. Side 0

111 Antall individer H H6 H7 H8 H0 H H H5 H6 H7 H9 H7 Stasjon Figur Antall individer pœ Heidrun i 988, 995 og 997. Diversitet Diversiteten har gœtt noe ned pœ de fleste stasjoner, med unntak av stasjon H7, H og H7 hvor det har v¾rt en kning siden 995. PŒ de 4 sammenlignbare stasjonene fra 988 er diversiteten redusert, figur Shannon-Wiener H H6 H7 H8 H0 H H H5 H6 H7 H9 H7 Stasjon Figur Diversiteten (HÕ) pœ Heidrun 988, 995 og 997. Den generelle nedgangen i diversitetsindeksene skyldes det kte individantallet i omrœdet. I f lge Gray et. al. (990) er en av de f rste oljerelaterte effekter pœ bunnfaunaen at man finner et kt antall individer av visse arter og endringer i tilstedev¾relse og frav¾r av andre mindre dominerende arter. Dvs. at forstyrrelsen kan gi en fordel til noen arter som ker i mengde. Se for vrig den generelle betraktningen gitt i faktaboksen pœ neste side. Side 03

112 Arter, individantall og biomasse I f lge Pearson & Rosenberg (978) er de grunnleggende parametre i nesten alle kologiske bl tbunnsunders kelser antall arter, individantall og biomasse. Et bunndyrsamfunn i et relativt stabilt milj gjennomgœr bare mindre kvantitative og kvalitative endringer over tid. En abnormal variasjon i milj et i tid eller rom forstyrrer stabiliteten og gir opphav til endringer i de grunnleggende parametrene. Et typisk forl p i et bl tbunnssamfunn som er organisk belastet vil v¾re at sedimenter helt i n¾rheten av en kilde kan v¾re uten dyreliv. De f rste arter som finnes vil v¾re fœtallige og smœ. Lenger bort fra det mest organisk berikede omrœde, vil antall arter ke f rst langsomt, men etter at ecotone punktet (overgangssone hvor samfunnet er fattig pœ arter, individer og biomasse) er nœdd vil antall arter ke raskt mot en asymptotisk verdi. PŒ den tungt belastede siden av dette punktet er samfunnet sammensatt av noen fœ forurensningstolerante opportunistiske arter. PŒ den mindre belastede side av dette punktet vil de ulike sammensetningene gradvis nœ sammensetningen til et samfunn i et upœvirket milj. Samfunnet i ecotone punktet bestœr av arter fra begge n¾rliggende samfunn. Ecotone punktet er beskrevet av LeppŠkoski (975a) som Òprim¾r minimumó. I en viss avstand fra kilden vil antall individer ke dramatisk. kningen skyldes ekstremt tallrike populasjoner av en eller to opportuninstiske arter. Dette samfunnet har et lite omfang og antallet faller raskt ned til ecotone punktet nœr avstanden fra kilden ker. Etter ecotone punktet faller individantallet til et stabilt nivœ som vanligvis finnes under stabile forhold Samlet konklusjon kjemi og biologi I sedimentene pœ Heidrun feltet dominerer innholdet av silt. Innholdet av sand ligger rundt 5 %, bortsett fra referansestasjonen med 45 %. Innholdet av grus er lavt, med h yeste verdi, 5,6 %, pœ stasjon H9 35 /3500 m. THC nivœet i sedimentene er lavt og varierer fra, mg/kg til 8,8 mg/kg. Forh yde THC verdier er bare funnet pœ de tre innerste stasjonene ved 550 m. De forh yde verdiene skyldes hydrokarboner som ligner borekjemikaliet ÓNovasolÓ. Basev¾sken Petrofree er bare funnet pœ to stasjoner ved 550 m, og konsentrasjonene er mindre enn mg/kg. Basev¾sken Aquamul B II er funnet pœ alle de seks ordin¾re stasjonene som er analysert, men ikke pœ referansestasjonen. Konsentrasjonene er fremdeles relativt h ye og varierer fra 0,3 mg/kg til 7 mg/kg (stasjon H). Tilsetningsstoffet DFE-6 er ikke pœvist i sedimentene. Konsentrasjonene av Ba har kt siden 995 pœ alle stasjoner ut til 000 m, og ogsœ ut til 000 m i 35 retningen. De h yeste verdiene, 7800 mg/kg, er funnet pœ stasjon H 0 /550 m. Konsentrasjonen av de andre metallene er lave, og det er bare funnet forh yde verdier av Cu og Pb pœ to stasjoner. Diversitets- og jevnhetsindeksene indikerer et sunt bunndyrsamfunn pœ Heidrun. Imidlertid er diversiteten h yere utenfor en radius pœ 000 m fra installasjonen enn n¾rmest installasjonen. Artssammensetningen var relativt lik mellom Œrene 995 og 997, men har forandret seg noe siden 988. Imidlertid har individantallet kt kraftig siden 988 og 995. Den st rste kningen i individantallet utgj res av E. incolor og indikatorarten C. setosa. Dette sammen med resultatene fra likhetsanalysene indikerer at faunaen pœ spesielt stasjon H6 og i noe mindre grad stasjonene innenfor en radius pœ 000 m fra plattformen er lettere pœvirket. Side 04

113 4.5 Heidrun Nord 4.5. Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling 0 av i alt stasjoner er analysert. Verdiene for median kornst rrelse pœ de ordin¾re stasjonene pœ Heidrun Nord varierer fra 5,6 φ pœ stasjon HN3 90 /000 m til 5,78 φ pœ stasjon HN9 70 /000 m. Gjennomsnittsverdien pœ feltet er 5,45 φ, noe som indikerer at siltinnholdet er dominerende. Innholdet av silt pœ de ordin¾re stasjonene varierer fra 6,3% pœ stasjon HN 90 /500 m til 79,9 % pœ stasjon HN9 70 /000 m, med en gjennomsnittsverdi pœ 7, %. Andel sand varierer fra, % pœ stasjon HN9 til 30, % pœ stasjon HN. Gjennomsnittlig sandinnhold er 0,8 %. Tre av stasjonene inneholder ikke grus, mens stasjon HN3 90 /000 m har h yeste grusandel med %. Grad av sortering (standard avvik) indikerer dœrlig sortert sediment (gjennomsnittsverdi,86). Verdiene for skjevhet gir skjev mot finkornig fordeling pœ stasjon HN8 70 /500 m og HN9 70 /000 m, de vrige har symmetrisk fordeling. Resultatene for kurtosis viser at stasjonene HN, HN3, HN6 og HN3 har mesokuritisk fordeling, og at de andre har leptokuritisk fordeling. Gjennomsnittsverdien for hele feltet gir mesokuritisk, altsœ n¾rmest normalfordeling. PŒ referansestasjonen 90 /0000 m er medianverdien 5, φ (indikerer silt), siltinnholdet 60,9 % og innholdet av sand 30, %. Sedimentet fra referansestasjonen inneholder,4 % grus. Resultatene er gitt i tabell 4.5. og i VEDLEGG D. Tabell Heidrun Nord, Kornst rrelsefordeling og totalt organisk materiale (% av t rt sediment). Stasjon Fordelingsparametre Kornfordeling TOM Median diam. Klassifisering Leire Silt Sand Grus Pr ve Pr ve Pr ve Middel # # #3 997 HN 90 / 500 m 5,7 Silt 7,5 6,3 30, 0,0 4,8 5, 5,4 5, HN3 90 /000 m 5,6 Silt 6,3 65,5 7,,0 6,4 6, 5,6 6, HN5 80 / 500 m 5,60 Silt 8,9 73, 8,0 0,0 5,7 6,6 6,8 6,4 HN6 80 /000 m 5,6 Silt 5,5 70,0 3,9 0,6 6,5 6,3 6,4 6,4 HN7 70 / 50 m 5,33 Silt 7,8 68,0 4, 0, 5,3 6,0 6,9 6, HN8 70 / 500 m 5,6 Silt 8,6 78,0 3,5 0,0 8,0 8, 7,7 7,9 HN9 70 /000 m 5,78 Silt 8,9 79,9, 0,0 7, 8, 8,4 7,9 HN3 360 / 500 m 5,43 Silt 7,5 70,7,6 0, 7,4 7,7 7,7 7,6 HN4 360 /000 m 5,6 Silt 8,5 73,4 7,8 0,3 6, 7,0 6,9 6,7 Ref. 90 /0000 m 5, Silt 6,5 60,9 30,,4 5,8 6,6 6,4 6, Gjennomsnitt 5,45 Silt 7,7 7, 0,8 0,3 Standardavvik 0,, 5,6 6,3 0,3 Side 05

114 4.5.. Totalt organisk materiale (TOM) 0 av i alt stasjoner er analysert, og det er tatt tre paralleller pœ hver stasjon. Innholdet av totalt organisk materiale varierer mellom 5, % pœ stasjon HN 90 /500 m og 7,9 % pœ stasjonene HN8 70 /500 m og HN9 70 /000 m. Verdiene er tilsvarende eller litt h yere enn pœ Heidrun Kjemiske analyser PŒ Heidrun Nord er stasjoner unders kt i 997. F lgende parametre er analysert: THC NPD Dekaliner 3-6 ring aromater Metaller (Ba, Cd, Cu, Hg, Pb, Zn) De kjemiske resultatene er gitt i tabell 4.5. til Gasskromatogram er gitt i VEDLEGG D. Tabell Referansestasjonen pœ Heidrun Nord, 90 /0000 m (mg/kg t rt sediment). THC NPD Dekaliner 3-6 ring aromater TOM % Ba Cd Cu Hg Pb Zn phi median 997 (SINTEF),9 0,08 * 0,06 6, 06 0,05 8,5 0, , * ikke pœvist THC Det er ikke funnet forurensning av hydrokarboner pœ Heidrun Nord. THC nivœet er lavt pœ hele feltet og varierer fra,0 mg/kg til 3,8 mg/kg. PŒ referansestasjonen ved 90 /0000 m er konsentrasjonen,9 mg/kg. Karakteristiske gasskromatogram er vist i VEDLEGG D. Disse omfatter stasjonene HN7 70 /50 m, HN9 70 /000 m og referansestasjonen ved 90 /0000 m. Figurene viser konsentrasjoner i omrœdet, til 3,4 mg/kg NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater Tre stasjonert er analysert medregnet referansestasjonen. Feltet er ikke forurenset av NPD og 3-6 ring aromater, og dekaliner er ikke pœvist. NPD konsentrasjonene varierer fra 0,077 til 0,03 mg/kg, og 3-6 ring aromater fra 0,095 til 0,49 mg/kg. Side 06

115 Tabell Heidrun Nord, Totalmengde hydrokarboner (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD # # #3 #4 # HN 90 / 500 m,9,05,5,5 0,4 HN3 90 /000 m 3,40,7,55,9 0,5 HN5 80 / 500 m 3,00 3,98 3,34 3,4 0,5 HN6 80 /000 m 3,9 3,53 3,38 3,4 0, HN7 70 / 50 m,0,57,7,0 0,7-3 cm, cm,38 HN8 70 / 500 m,59 3,34 3,70 3, 0,6 HN9 70 /000 m 3,3 4,84 3,4 3,8 0,9 HN0 70 /000 m 3,9 4,4 3,6 3,8 0,5-3 cm 3,7 3-6 cm,33 HN 70 /4000 m 3,55,95 3,69 3,4 0,4 HN3 360 / 500 m 3,9 3,39 3,5 3,4 0, HN4 360 /000 m 3,84 3,98,88 3,6 0,6 Ref. 90 /0000 m 3,8,9,77 3,03,6,9 0,3-3 cm, cm,58 Tabell Heidrun Nord, Sum NPD, dekaliner og sum 3-6 ring aromater (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD # # # NPD HN7 70 / 50 m 0,075 0,079 0,077 0,077 0,00 HN0 70 /000 m 0,0 0, 0,096 0,03 0,008 Ref. 90 /0000 m 0,08 0,085 0,08 0,08 0,00 Dekaliner HN7 70 / 50 m * * * * HN0 70 /000 m * * * * Ref. 90 /0000 m * * * * 3-6 ring aromater HN7 70 / 50 m 0,09 0,099 0,094 0,095 0,004 HN0 70 /000 m 0,53 0,45 0,49 0,49 0,004 Ref. 90 /0000 m 0,06 0,05 0,06 0,06 0,00 * ikke pœvist Detaljer er gitt i VEDLEGG D Metaller I denne grunnlagsunders kelsen varierer innholdet av barium i sedimentene fra 5 mg/kg pœ stasjon HN8 70 /500 m til 4 mg/kg pœ stasjon HN0 70 /000 m. NivŒet er relativt h yt pœ grunn av den fine sanden (silt) pœ feltet. PŒ flere stasjoner er derfor konsentrasjonene h yere enn grensen for forurensning, LSC verdien, som er beregnet for hele regionen. De bariumkonsentrasjoner som er funnet, mœ anses som det naturlige nivœet pœ Heidrun Nord. Side 07

116 Konsentrasjonene av Cu, Pb og Zn er ogsœ lave. Cd verdiene ligger rundt kvantifiseringsgrensen (0,04 Ð 0,07 mg/kg), og Hg er sœvidt pœvist pœ tre stasjoner. Variasjon pœ feltet mg/kg LSC mg/kg Stasjoner > LSC pœ Region VI Ba: Cu: 8,5-6,7 6 Pb: 4,3 -,4 3 0 Zn: 45,9-6, 75 0 Tabell Heidrun Nord, Metaller (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Ba Cd Cu Hg Pb Zn HN 90 / 500 m 86 0,05 8,9 < 0,0 7,4 46,7 7 0,06 8,4 < 0,0 3,6 44, ,09 9,7 < 0,0,3 5,8 middel 8 0,07 9,0 < 0,0 7,8 47,8 SD 33 0,0 0,7-4,3 3,6 HN3 90 /000 m 98 0,06 8,6 < 0,0 8,3 46, ,07 9, < 0,0 7,7 49, ,06 8, < 0,0 4,5 46,4 middel 58 0,06 8,6 < 0,0 6,8 47,7 SD 79 0,00 0,6 -,06,9 HN5 80 / 500 m 47 0,07 30, < 0,0,0 73, 83 0,06 0, < 0,0 9,9 54, ,07 9,9 < 0,0, 53,9 middel 33 0,07 6,7 < 0,0,4 60,6 SD 86 0,0,7 -,3 0,8 HN6 80 /000 m 88 0,06 8,9 < 0,0 3,3 49,5 4 0,06 8,5 < 0,0 3,9 45, ,04 9,4 < 0,0 8,5 5, middel 36 0,05 8,9 < 0,0 5, 48,8 SD 65 0,0 0,4 -,8,7 HN7 70 / 50 m 6 0,05 8,9 0,0 7,5 49,4 60 0,04 0,0 0,0 6, 54, ,03 0,4 0,03 6,6 53, middel 79 0,04 9,8 0,03 6,8 5, SD 05 0,0 0,8 0,0 0,6,6 HN8 70 / 500 m 49 0,04,4 < 0,0 4,3 58,3 68 0,04,4 < 0,0,3 55, ,04,9 < 0,0 7,4 56,6 middel 5 0,04,6 < 0,0 4,3 56,8 SD 85 0,00 0,3-3,0,4 HN9 70 /000 m 87 0,06 3,5 < 0,0 5,9 63,7 44 0,06,7 < 0,0 8,6 59, ,04 4, < 0,0 9,4 63, middel 380 0,05 3,4 < 0,0,3 6, SD 78 0,0 0,7-4,0, HN0 70 /000 m 55 0,04 0,7 0,03 5,0 5, 39 0,03 0,8 0,0,0 53, ,06,3 0,03 9,8 55, middel 4 0,04 0,9 0,03 5,6 53, SD 06 0,0 0,3 0,0 4,0,9 Side 08

117 Tabell forts. Heidrun Nord, Metaller (mg/kg t rt sediment) Stasjon Pr ve Ba Cd Cu Hg Pb Zn HN 70 /4000 m 8 0,07,7 < 0,0 3,3 57,3 7 0,06,9 < 0,0,0 57, ,07,9 < 0,0 0,0 57,8 middel 55 0,07, < 0,0,4 57,5 SD 7 0,00 0,4 -,7 0,3 HN3 360 / 500 m 4 0,06 0,8 < 0,0,4 5,4 69 0,05,8 < 0,0 6,7 5, ,07,5 < 0,0 3, 55,9 middel 73 0,06,4 < 0,0 0,4 53,7 SD 35 0,0 0,5-3,4,9 HN4 360 / 000 m 333 0,05 9,5 < 0,0 8,9 48,0 66 0,03 0, < 0,0 4,3 50, ,05 9,4 < 0,0 8,3 50,9 middel 76 0,04 9,7 < 0,0 7, 49,6 SD 53 0,0 0,4 -,5,5 Ref. 90 /0000 m 4 0,05 7,6 0,03 6,0 4,4 4 0,05 8,9 0,0 7,0 46, ,04 8,5 0,03 6,0 46, ,04 9, 0,0 8,8 48, ,06 8,4 0,03 7,4 45,6 middel 06 0,05 8,5 0,03 7,0 45,9 SD 68 0,0 0,6 0,00,,7 Side 09

118 4.5.3 Biologiske analyser Faunasammensetning Antall arter, artssammensetning og tetthet av individer Det ble samlet pr ver fra 0 stasjoner pœ Heidrun Nord. Totalt ble det funnet 3555 individer som ble identifisert til 9 arter. Artsliste er gitt i VEDLEGG B. De fleste artene ble funnet blant b rstemark, 47 %. Fordelingen mellom hovedgrupper er vist i tabell Antall arter per stasjon (0,5 m ) varierte fra 54 (HN7) til 4 (HN9). Antall individer (inklusive juvenile) per stasjon varierte fra 47 (HN7) til 585 (HN5), se tabell De ti dominerende arter utgjorde fra 48,7 % (HN9) til 60 % (HN5), se figur 4.5. og Óti pœ topp listeó i VEDLEGG B. Det ble funnet fœ juvenile individer i pr vene og disse var ikke blant de ti dominante pœ noen av stasjonene. I all tallbehandling er derfor juvenile individer inkludert. Tabell Antall arter fordelt mellom hovedgruppene, Heidrun Nord 997. Hovedgrupper Antall arter Andel (%) B rstemark 89 46,6 Krepsdyr 53 7,8 Bl tdyr 30 5,7 Pigghuder 9 4,7 Varia 0 5, Den dominante arten pœ hver stasjon utgjorde fra 7,5 % (HN9) til 4,5 % (HN6). Euchone incolor dominerte faunaen pœ de fleste stasjoner med unntak av stasjon HN3, HN3 og referansestasjonen som var dominert av hhv. Chaetozone setosa og Lumbrineridae spp. Andre arter som gikk hyppig igjen blant de ti dominante var Exogone sp., Spiophanes spp., Paradoneis lyra, Paradiopatra quadricuspis og Octobranchus floriceps. Ingen av artene dominerte faunaen i spesielt stor grad pœ noen av stasjonene og det var en relativt jevn fordeling blant artene. E. incolor er tidligere funnet i store mengder pœ dype stasjoner (DNV, 997). Arten er blant de ti dominante pœ alle stasjoner og omrœdet er relativt dypt, slik at forskjeller mellom stasjonene kan skyldes tilfeldige forskyvninger i artssammensetningen. Sedimentet i omrœdet var siltig med relativt h yt innhold av sand. Dette gjenspeiles i artssammensetningen, med en jevn forekomst av P. quadricuspis, P.lyra, Exogone sp. og O. floriceps som er typisk for fin sandholdig siltig bunn. Spiophanes spp. lever i mudder og blandet bunn. C. setosa og Lumbrineris spp. finnes pœ all slags havbunn (Picard, 965; Holthe, 986; Kirkegaard, 996 og Kermack & Barnes, 985). Med arter menes ulike taxa dvs. laveste nivœ et individ er bestemt til. Side 0

119 70 60 =E.incolor =C.setosa 3 =Lumbrineris 4 =P.quadricuspis 5 =L.minuta 6 =Exogone sp. 7 =P.jeffreysii Andel (%) HN HN3 HN5 HN6 HN7 HN8 HN9 HN3 HN4 Ref Figur De ti dominerende arter (%),Heidrun Nord 997.De to mest dominerende artene er vist spesielt og i egne farger. Diversitet og jevnhet I tabell er det gitt en oversikt over dyp, antall arter og individer per 0,5 m, diversitet (HÕ), jevnhet ( J) og forventet antall arter per 00 individer (ES 00. ) Shannon-Wieners diversitetsindeks (HÕ) og Pielous jevnhetsindeks varierte fra henholdsvis 5, (referansestasjon) til 6,45 (I3) og 0,78 (F) til 0,90 (I). BŒde diversitets- og jevnhetsindeksene er sv¾rt h ye, noe som tyder pœ et friskt og uforstyrret bunnfaunasamfunn. Tabell Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m, Shannon-Wieners diversitetsindeks (HÕ), Pielous jevnhetsindeks (J) og ES 00 Heidrun Nord 997. Stasjon Retning Dyp S N HÕ J ES 00 HN 90/ ,40 0,88 44,5 HN3 90/ ,7 0,84 40,8 HN5 80/ , 0,80 40,0 HN6 80/ ,04 0,83 39,4 HN7 70/ ,7 0,90 44,4 HN8 70/ ,30 0,87 43, HN9 70/ ,80 0,85 48, HN3 360/ ,53 0,84 44,6 HN4 360/ ,46 0,85 43,9 Ref. 90/ ,0 0,88 45,8 Side

120 Antall arter i en rarefaction kurve representert med 00 individer (dvs. forventet antall arter i en pr ve pœ 00 individer, kalt ES 00 ), brukes som et standardisert diversitetsmœl. Generelt vil ES 00 verdier under 0 indikere at bunnfaunasamfunnet er forstyrret. ES 00 verdiene basert pœ Hurlberts rarefaction beregninger er gitt i tabell og varierte fra 39,4 (HN6) til 48, (HN9). Diversitet mœlt ved Œ bruke Sanders ÓrarefactionÓ metode er vist i figur Kurvene viser en forholdsvis rask kning i antall arter med kende antall individer opp til et nivœ hvor kurvene begynner Œ flate ut. Formen pœ kurvene tyder pœ et uforstyrret samfunn HN HN3 00 HN8 HN9 ES(n) 40 0 HN5 HN6 ES(n) 50 HN3 HN n HN n HN ref. Figur Sanders ÓrarefactionÓ kurver, Heidrun Nord 997. Log-normal fordeling Log-normal plott er vist i figur Kurvene er karakteristiske for et uforstyrret samfunn med et h yt startpunkt pœ Y-aksen og rask tiln¾rming mot X-aksen med kende geometrisk klasse Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomf rt bœde pœ grabbnivœ og pœ stasjonsnivœ. Dendrogrammet pœ grabbnivœ er vist i VEDLEGG B og viser en relativt stasjonsavhengig plassering. Dendrogram og ordinasjonsplott pœ stasjonsnivœ er vist i figur og Stasjonene kan inndeles i to grupper ved en likhet pœ ca. 60 %. Inndelingen underbygges av ordinasjonsplottet. Side

121 50 60 HN HN8 HN3 HN9 40 HN5 50 HN3 4HN6 HN4 HN7 40 Ref. 30 % SPECIES 0 % SPECIES GEOMETRIC SIZE CLASS GEOMETRIC SIZE CLASS Figur Log normal plott, Heidrun Nord 997. Merk at det er ulike dimensjoner pœ aksene. Gruppe : HN7, HN8 og referansestasjonen. Gruppe : HN, HN3, HN5, HN6, HN9, HN3 og HN BRAY-CURTIS SIMILARITY HN9 HN HN3 HN6 HN3 HN5 HN4 HN7 HN8 Ref. Gr. Gr. Figur Dendrogram stasjonsnivœ, Heidrun Nord 997. SIMPER, et program for sammenligning mellom gruppene, beregner gjennomsnittlig ulikhet og angir hvilke arter som bidrar mest til ulikheten mellom gruppene. Gjennomsnittlig ulikhet mellom gruppe og var 40 %. De 0 artene som bidro mest til ulikheten fantes i faunaen i begge grupper. Men det var et st rre gjennomsnittlig antall i gruppe. Det var b rstemarkene Ameana trilobata, C. setosa, Ophelina modesta og O. floriceps samt muslingen Entalina Side 3

122 quangularis som bidro til den st rste forskjellen mellom gruppene. Sedimenttype og dyp var relativt likt pœ alle stasjoner slik at forskjellen i fauna antas Œ v¾re pga. tilfeldige variasjoner. BIOENVanalyse og line¾r korrelasjonsanalyse viste ingen klare sammenhenger mellom fauna, dyp, sedimenttype og sedimentkjemi pœ feltet. Stress = 0.08 HN6 HN5 HN4 HN3 HN HN3 Ref. HN9 HN8 HN7 Figur Dendrogram stasjonsnivœ, Heidrun Nord Konklusjon Sedimentene pœ Heidrun Nord har en jevn kornst rrelsesfordeling og innholdet av silt dominerer. Innholdet av grus er lavt. Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og tungmetaller er lave, og forurensning er ikke funnet. Unders kelsen skulle dermed gi et godt grunnlag for Œ vurdere virkninger av fremtidig boreaktivitet pœ feltet. Det ble funnet h ye diversitetsindekser over hele Heidrun Nord feltet og bunnfaunasamfunnet betraktes som sunt. Likhetsanalysene delte stasjonene inn i to grupper ved en likhet pœ ca. 60 % noe som antas Œ v¾re pga. tilfeldige variasjoner i faunaen i omrœdet. BIOENVanalyse og line¾r korrelasjonsanalyse viste ingen klare sammenhenger mellom fauna, dyp, sedimenttype og sedimentkjemi. Side 4

123 4.6 Draugen 4.6. Sediment karakterisering Kornst rrelsefordeling I 997 er 6 av i alt 30 stasjoner analysert pœ Draugen feltet. Verdiene for median kornst rrelse pœ stasjonene pœ Draugen SWIT varierer fra 4,48 φ pœ stasjon D4 30 /500 m til 5,86 φ pœ stasjon D5 5 /500 m. Siltinnholdet dominerer, og gjennomsnittsverdien for silt er 56,5 % og for sand 35,9 %. Innholdet av grus er lite, og er ikke funnet pœ tre av stasjonene. Grad av sortering (standard avvik) indikerer sv¾rt dœrlig sortert sediment (gjennomsnittsverdi,6). Verdiene for skjevhet varierer fra Ð0,7 pœ stasjon D5 (skjev mot grovkornig) til 0,5 pœ stasjon D (skjev mot finkornig). Alle stasjonene viser mesokuritisk fordeling. PŒ Draugen varierer verdiene for median kornst rrelse fra 3,0 φ pœ stasjon 8A 45 /500 m til 4,58 φ pœ stasjon 30B 35 /500 m. Sedimentene inneholder omtrent like mye silt og sand. Alle stasjonene inneholder grus, med den h yeste grusandel pœ stasjon 7B 6 /000 m med 7, %. Dette er den stasjonen pœ Haltenbanken som har h yest grusinnhold. Grad av sortering indikerer sv¾rt dœrlig sortert sediment (gjennomsnittsverdi,90). Verdiene for skjevhet varierer fra Ð0,0 pœ stasjon 7B (skjev mot grovkornig) til 0,04 pœ stasjon 3B (symmetrisk fordeling). Resultatene for kurtosis varierer fra meget platykuritisk til mesokuritisk. PŒ referansestasjonen 5B er medianverdien 4,90 φ, og sedimentene bestœr av 54,8 % silt, 36,6 % sand,4 % grus. PŒ Draugen NWIT varierer verdiene for median kornst rrelse fra 4,48 φ pœ stasjon D35 5 /000 m til 5,43 φ pœ stasjon D47 35 /500 m. Sedimentene inneholder mest silt, og gjennomsnittsverdien er 59,5 %. Andel sand utgj r 33,5 %. Stasjonene inneholder lite grus. Grad av sortering indikerer sv¾rt dœrlig sortert sediment (gjennomsnittsverdi,4). Verdiene for skjevhet varierer fra Ð0,07 pœ stasjon D36 til 0,08 pœ stasjon D43. Dette indikerer at alle stasjoner har symmetrisk fordeling. Resultatene fra kurtosis indikerer at stasjon D40 har leptokuritisk fordeling, mens de vrige har mesokuritisk fordeling. PŒ stasjon D50 35 /9000 m var medianverdien 5,4 φ, og sedimentene bestœr av 59,5 % silt, 3,5 % sand og,6 % grus. Sedimentene er mer finkornet enn det som ble funnet i 994. Imidlertid b r resultatene ogsœ ses i sammenheng med grunnlagsunders kelsen fra 99. En sammenligning med resultatene fra 99 tyder pœ en minimal forandring i kornst rrelsefordelingen fra 99 til 997. Resultatene er gitt i tabell 4.6. og i VEDLEGG D. Side 5

124 4.6.. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale varierer mellom,8 % (stasjon 8A 45 /500 m pœ Draugen) og 5,7 % (stasjon D47 35 /500 m pœ NWIT). Verdiene er gjennomgœende litt lavere enn i 994, hvor variasjonen pœ de samme stasjonene var 3, % til 7,8 %. Innholdet pœ referansestasjonen har gœtt ned i forhold til 994, fra 6,0 % til 3,9 %. Tabell Draugen, Kornst rrelsefordeling og totalt organisk materiale (% av t rt sediment). Stasjon Fordelingsparametre Kornfordeling TOM TOM Median diam. Klassifisering Leire Silt Sand Grus Silt/leire SWIT D3 30 / 000 m 4,70 Silt 5,8 55, 37,6,5 3, 5,9 D4 30 / 500 m 4,48 Silt 4,7 50, 43,0, 4, 4, D7 300 / 000 m 5,7 Silt 7,5 60,0 3,5 0 4,9 4,4 D8 300 / 500 m 5,07 Silt 6,7 59,9 33,4 0 4,4 5,3 D 0 / 500 m 4,7 Silt 6,3 56,7 37, 0 4,3 5,6 D5 5 / 500 m 5,86 Silt 8,3 57,3 3,9,5 4,8 4, Gjennomsnitt 5,0,7 Silt Sand 6,6 56,5 35,9,0 5,5 Standard avvik 0,50,3 3,7 4,, Draugen B 300 / 000 m 3,7 Sand 3,8 36, 46,6 3,5 3, 4,7 3B 300 / 500 m 4, Silt 4,0 48,3 43,6 4, 3, 5,5 4A 35 / 900 m 3,84 Sand 4,9 43, 44, 8,0 3,4 4, 4B 300 / 50 m 4,8 Silt 6, 44,8 34,9 4, 3, 3, 6B 6 / 500 m 4,33 Silt 3,7 50,8 4,8 3,8 3,6 3,8 7A 45 / 750 m 3,86 Sand 4,4 43, 48, 4,3 3,3 3,9 7B 6 / 000 m 3,67 Sand 3,6 43,5 5,8 7, 3,6 5,8 8A 45 / 500 m 3,0 Sand 4,0 38,9 4,3 4,9,8 6,7 30B 35 / 500 m 4,58 Silt 6,3 48,6 43,, 3,4 4,6 3B 35 / 000 m 4,06 Silt 4,8 45,7 47,3,,9 4,3 5B Referanse 4,90 3,4 Silt Sand 6, 54,8 36,6,4 33,3 3,9 6,0 Gjennomsnitt 3,9,6 Sand Silt 4,6 44,3 4,8 9,4 33,9 Standard avvik 0,47,0 4,4 6,7 8,0 NWIT D35 5 / 000 m 4,48 Silt 4,6 5,4 43,6 0,4 4, 5,3 D36 5 / 500 m 4,9 Silt 5,9 54,4 38,,7 5, 6,0 D37 5 / 50 m 4,99 Silt 6, 56,8 36,6 0,5 4,9 6,4 D / 000 m 5,00 Silt 5,9 58,9 35, 0, 5,5 6,6 D / 500 m 5,4 Silt 7,5 68,5,,7 4, 7,8 D4 305 / 50 m 4,93 Silt 6 56,5 37, 0,3 3,4 7, D43 0 / 500 m 5, Silt 6,9 6,8 3, 0, 4,6 6,8 D47 35 / 500 m 5,43 Silt 6,9 67,7 5, 0,3 5,7 6,0 D50 35 / 9000 m 5,4 3,7 Silt Sand 6,3 59,5 3,5,6 4,0 3,8 6,6 Gjennomsnitt 5,03 3,5 Silt Sand 6, 59,5 33,5 0,8 33,0 Standard avvik 0,30 0,9 6, 7,3 0,9 Side 6

125 4.6. Kjemiske analyser PŒ Draugen er 30 stasjoner unders kt i 997. F lgende parametre er analysert: THC NPD Dekaliner 3-6 ring aromater Metaller (Ba, Cd, Cu, Hg, Pb, Zn) De kjemiske resultatene er gitt i tabell 4.6. til 4.6.5, sammen med resultater fra tidligere Œr. Gasskromatogram er gitt i VEDLEGG D. Tabell Referansestasjonen pœ Draugen, 5B Referanse (mg/kg t rt sediment). THC NPD Dekaliner 3-6 ring TOM Ba Cd Cu Hg Pb Zn Median aromater % diam 99 (IKU) 6,7 0,094 0,066 0, ,0 9,4 0, ,5 994 (Milj - Kemi) 7,6 0,048-0,49 6,0 30 0,04 9,3 0, ,4 997 (SINTEF),6 0,043 * 0,090 3,9 3 0,04 7,7 <0, ,9 - ikke analysert * ikke pœvist THC I grunnlagsunders kelsen pœ Draugenfeltet i 99 ble det ikke funnet forurensning av hydrokarboner i sedimentene. Den h yeste THC konsentrasjonen, 6,7 mg/kg, ble funnet pœ referansestasjonen DR5 300 /8000 m. I milj unders kelsen i 994 ble det heller ikke funnet forurensning av mineralolje, selv om THC konsentrasjonene pœ hele feltet var litt h yere enn i 99, opp til,3 mg/kg. I unders kelsen i 997 er THC nivœet lavt pœ alle stasjonene, med middelverdier som varierer fra,6 mg/kg til 6,4 mg/kg. Resultatene er gitt i tabell De laveste konsentrasjonene ble funnet pœ referansestasjonen 5B. Grensen for forurensning pœ regionen, LSC verdien for THC, er pœ 6 mg/kg, og sedimentene pœ Draugenfeltet er sœledes ikke forurenset av hydrokarboner. Spor av hydrokarboner er bare funnet i to grabbpr ver pœ hele feltet. I kromatogrammet av pr ve #3 pœ stasjon 4B 300 /50 m, er det en tydelig "mineralolje" skulder. Det er ogsœ en liten antydning i kromatogrammet av pr ve # pœ stasjon 30B 35 /500m. Resultatene er i overenstemmelse med at ingen nye br nner har v¾rt boret pœ feltet i 996 og 997. Karakteristiske gasskromatogram er vist i VEDLEGG D. Disse omfatter stasjonene 4B 300 /50 m, D4 305 /50 m og referansestasjonen 5B. Figurene viser THC konsentrasjoner i omrœdet,9 til 7,3 mg/kg. Side 7

126 Tabell Draugen, Totalmengde hydrokarboner (THC) (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD Middel Middel # # #3 #4 # SWIT D 30 / 000 m 6,90 3,65 6,43 5,7,8 7,0,5 D3 30 / 000 m 5,38 5,85 5,45 5,6 0,3 7,7,6 D4 30 / 500 m 3,9 3,33 4, 3,8 0,5 9,3,8 D6 300 / 000 m 3,3 4,66 7,6 5,, 8,3,9-3 cm 4, cm, D7 300 / 000 m 4,56 3,85 3,75 4, 0,4 8,3,3 D8 300 / 500 m 3,40 3,67 5,73 4,3,3,3,6-3 cm 3, cm 3,5 - - D 0 / 500 m 4,44 4,40 5,0 4,7 0,4 6,7, D5 5 / 500 m 4,39 4,88,58 4,0, 9,3,6 Draugen B 300 / 000 m 4,59 4,38 3,88 4,3 0,4 9,7,7-3 cm, cm,4 7 - B 300 / 000 m 6,0 4,77 3,66 4,8, 0,0,4 3B 300 / 500 m 5,67 4,7 6,55 5,5, 6,7,5 4A 35 / 900 m 3,7 3,68 3,4 3,4 0,3 8,7-4B 300 / 50 m 5,43 3,9 7,8 5,3,,0,0-3 cm 5, cm 3,5 7-6B 6 / 500 m 5,6 4,6 4,65 4,7 0,5,7-7A 45 / 750 m 3,74 3,09 4,4 3,8 0,7,0-7B 6 / 000 m 3,8 3,4,90 3,0,0 6,3-8A 45 / 500 m 3,43 3,3,6 3, 0,4,3-30B 35 / 500 m 6,94 6,67 4,00 5,9,6 6,3-3B 35 / 000 m 4, 3,76 4,5 4, 0,3 9,3,3 5B Referanse 3,00,3 3,56,87,35,6 0,9 7,6 *6,7-3 cm, cm, NWIT D35 5 / 000 m 3,9 4,00 3,44 3,8 0,3 0,0, D36 5 / 500 m 4,03 3,95,06 3,3, 9,3,0 D37 5 / 50 m 4,83,64 3,78 3,8, 9,3,3 D / 000 m 4,54 3,84 3,97 4, 0,4 7,3, -3 cm, cm,4 - - D / 000 m 4,5 4,9 3,04 3,9 0,8 7,0, D / 500 m,84 3,5 5,8 3,6,0 9,0, D4 305 / 50 m 7,0 7,57 4,64 6,4,6 7,7,0-3 cm, cm, D43 0 / 500 m 4,87 4,3 5,33 4,8 0,6 9,7,3 D47 35 / 500 m 7,08 4,77 3,37 5,,9 0,0 3,0 D50 35 / 9000 m,8 3,47 3,78 3,56 5,4 3,8 0,9 6,7 4,9 - ikke analysert * DR /8000 m Side 8

127 4.6.. NPD, dekaliner og 3-6 ring aromater Feltet var ikke forurenset av NPD og 3-6 ring aromater i milj unders kelsen i 994. I 997 er 7 stasjoner analysert, og forurensning av NPD, dekaliner eller 3-6 ring aromater er ikke funnet. NivŒene er som tidligere Œr, med NPD konsentrasjoner fra 0,043 til 0,069 mg/kg og 3-6 ring aromater fra 0,059 til 0,5 mg/kg. Dekaliner er ikke pœvist. Tabell Draugen, Sum NPD, dekaliner og sum 3-6 ring aromater (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Pr ve Middel SD Middel Middel # # #3 #4 # NPD D6 300 / 000 m 0,0399 0,068 0,064 0,055 0,03-0,054 D8 300 / 500 m 0,0605 0,075 0,0737 0,069 0, B 300 / 000 m 0,067 0,0557 0,0385 0,05 0,0 0,05 0,063 4B 300 / 50 m 0,046 0,0430 0,0785 0,054 0,0 0,065-5B Referanse 0,050 0,036 0,0386 0,0448 0,040 0,043 0,006 0,048 0,094 D / 000 m 0,065 0,0497 0,060 0,057 0,007-0,074 D4 305 / 50 m 0,060 0,0605 0,0540 0,059 0, ring aromater D6 300 / 000 m 0,078 0,86 0,0978 0,096 0,03-0,69 D8 300 / 500 m 0,0 0, 0,0 0,5 0,0 - - B 300 / 000 m 0,055 0,039 0,0708 0,093 0,00 0,69 0,44 4B 300 / 50 m 0,05 0,0754 0,050 0,059 0,04 0,3-5B Referanse 0,08 0,0776 0,078 0,030 0,0866 0,090 0,03 0,49 0,86 D / 000 m 0,36 0,0974 0,4 0,08 0,00-0,57 D4 305 / 50 m 0,07 0,00 0,0 0,04 0, ikke analysert Dekaliner er ikke pœvist Detaljer er gitt i VEDLEGG D Metaller I grunnlagsunders kelsen i 99 var metallkonsentrasjonene pœ vanlig bakgrunnsnivœ, bortsett fra sedimentet i en pr ve. I milj unders kelsen i 994 ble det funnet en kning av Ba nivœet pœ Draugen omrœdet og NWIT omrœdet siden 99. Ba konsentrasjoner over 000 mg/kg ble funnet pœ stasjon 4B 300 /50 m (Draugen) og pœ stasjonene D37 5 /50 m og D4 305 /50 m (NWIT). SWIT omrœdet var ikke forurenset av Ba. Siden denne unders kelsen har det ikke v¾rt utslipp av borekaks eller barytt. I 997 er konsentrasjonene av Ba fremdeles lave i sedimentene pœ SWIT. PŒ Draugen er det en kning langs 300 retningen ved 500 m og 000 m, pœ stasjonene 3B og B. De h yeste konsentrasjonene er funnet pœ den innerste stasjonen, 4B 300 /50 m med 330 mg/kg, men her er nivœet det samme som i 994. PŒ resten av stasjonene er nivœet omtrent det samme som i 994. PŒ NWIT er det funnet en nedgang i Ba konsentrasjonene pœ en stasjon, stasjon D37 5 /50 m, med 00 mg/kg mot 300 mg/kg i 994. Side 9

128 De andre stasjonene pœ NWIT har samme Ba nivœer som i 994, og den h yeste verdien, 730 mg/kg, er funnet pœ stasjon D4 305 /50 m. PŒ referansestasjonen 5B er det liten forandring fra tidligere unders kelser, og konsentrasjonen er 3 mg/kg. Stasjon /9000 m har ogsœ lave Ba verdier, 6 mg/kg. Grensen for forurensning, LSC verdien, som er beregnet for hele regionen, er pœ 70 mg/kg. For feltet som helhet er det smœ forandringer i forurensningsnivœet av Ba siden 994. Stolpediagram av Ba innholdet i sedimentene er gitt i figur Kart over feltet med Ba konsentrasjoner er gitt i figur Konsentrasjonene av de andre metallene er mye lavere enn for Ba. I SWIT omrœdet er resultatet som i 994, ingen forurensning. I Draugen omrœdet er verdiene ogsœ lave pœ de fleste stasjonene. PŒ to stasjoner er det funnet stor forskjell mellom de tre grabbpr vene, og dette resulterer i forh yde verdier av Cu pœ stasjon 7B 6 /000 m. Som i 994 er de h yeste verdiene av Pb funnet pœ stasjon 7B 6 /000 m med 3 mg/kg. Stasjon 7B er for vrig den stasjonen pœ Region VI som inneholder mest grus, 7 % av sedimentet. I 994 ble det ogsœ funnet forholdsvis h ye konsentrasjoner av Cd pœ stasjon 7B 6 /000 m. Dette er ikke tilfelle i 997, hvor verdien av Cd er pœ bakgrunnsnivœ, 0,05 mg/kg. I NWIT omrœdet er konsentrasjonene ogsœ lave og tilsvarende som i 994, bortsett fra stasjon D47 35 /500 m med forh yde verdier av Cu. PŒ denne stasjonen er det ogsœ en av grabbpr vene som er Œrsak til den h ye middelverdien. Variasjon pœ feltet mg/kg LSC mg/kg Stasjoner > LSC Ba: Cu: 6,5-8,4 6 Pb: 4,9 -,5 3 0 Zn: 3,6-6, Tabell Draugen, Metaller (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Ba Ba Ba Cd Cd Cd Cu Cu Cu Hg Pb Pb Pb Zn Zn Zn SWIT D 7 0,03 9,4 5,7 4,4 30 /000m 4 0,04 8,9 8, 4, ,05 6,8 7,4 37,8 middel ,04 0,03 0, 8,4 8,7 7,6-7, , SD 34 0,0,4,3,0 D3 87 0,04 9, 6,4 4,7 30 /000m 90 0,03 8,7 6,6 40, <0,03 8,8 7,6 4,7 middel <0,03 0,04 0,9 8,9 9,9 7,9-6,9 6 4, SD 53-0, 0,6 0,8 D4 60 <0,03 4,7 8, 55, 30 /500m 436 <0,03 8,8 8, 40, <0,03 8,8 6,0 36,8 middel <0,03 0,03 0,9 0,8 9,8 7,0-7, , 4 34 SD 40-3,4, 9,7 D6 50 0,03 9, 0,0 0,6 46,4 300 /000m 4 <0,03 8, <0,0,4 36, 3 9 <0,03 0,8 0,0, 47,5 middel <0,03 0,04 0, 9,4 8,7 8,7 0,0 8,0 0 43, SD 8 -,3-5,8 6,3 Side 0

129 Tabell forts. Draugen, Metaller (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Ba Ba Ba Cd Cd Cd Cu Cu Cu Hg Pb Pb Pb Zn Zn Zn D7 377 <0,03 0,4 0,5 44,6 300 /000m 99 <0,03 9,3 7,4 46, <0,03 9,6 0,5 45, middel <0,03 0,05 0, 9,7 0,3 7,4-9,5 5 45, SD - 0,6,8 0,6 D8 83 <0,03 8,4 <0,0 6, 37,0 300 /500m 34 <0,03 0, 0,0 6,6 4, <0,03 0,3 0,0 9,7 44,5 middel <0,03 0,04 0,9 9,6 9,0 8,7 <0,0 7, , SD -,0,9 3,9 D 8 <0,03 8,0 8,3 37,6 0 /500m 00 <0,03 9, 9,0 4, <0,03 9,0 8,4 40,7 middel <0,03 0,03 0,0 8,7 8,9 8,7-8, , SD 47-0,6 0,4,0 D5 3 <0,03 0,4 6,4 44,4 5 /500m 67 <0,03 0,8 8,0 43, <0,03 3,0 0,3 4,9 middel <0,03 0,04 0,9,4 9,7 8, - 4, , SD 76 -,4 4,0,3 Draugen B 68 <0,03 8,6 0,0 7,9 34,0 300 /000m 049 <0,03 9,0 0,0 8,8 33, <0,03 7,5 0,0 6,8 30,0 middel <0,03 0,04 0,0 8,3 7,6 8,9 0,0 7, , SD 4-0,8 -,0, B 643 <0,03 8,4 8, 3,5 300 /000m 58 <0,03 7,9 4,8 33, <0,03 8,8, 37, middel <0,03 0,04 0,9 8,4 8,0 9,3-8, ,4 4 4 SD 63-0,5 3,,5 3B 76 <0,03 9,6 0, 44,5 300 /500m 373 <0,03 9,8 6,5 86, ,06 9,9 0,7 47,6 middel * <0,04 0,05 0, 9,8 0,3 0,5-9, 59, SD 465-0,,3 5,6 4A 88 0,03 7,7 6,5 33,4 35 /900m 508 0,05 6, 3,6 9, ,05 5,7 4,3 3,7 middel ,04 0,0-6,5 7, ,8 6-3, SD 97 0,0,,5,9 4B 500 0,04 7,3 0,0 8, 39,0 300 /50m 455 0,05 7,8 <0,0 4,5 36, ,03 6,8 <0,0,9 33,3 middel ,04 0,04 0,9 7,3 9,0 8,8 <0,0 5, , SD 96 0,0 0,5 -,7,9 6B 90 0,04 9,7 0,9 44,5 6 /500m 49 0,05 7,9 8,9 39, ,07 7,7 7,5 38, middel ,05 0,05-8,4 0, - - 9, - 40, SD 36 0,0,,7 3,3 Side

130 Tabell forts. Draugen, Metaller (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Ba Ba Ba Cd Cd Cd Cu Cu Cu Hg Pb Pb Pb Zn Zn Zn A 354 0,06 8,0 8,7 39,5 45 /750m 79 0,06 7,7 7,3 38, ,06 7, 7,9 36,3 middel ,06 0,04-7,6 8, ,9 8-38, 44 - SD 90 0,00 0,4 0,7,7 7B 8 0,06,,9 47,9 6 /000m 9 0,06 54,9 0,7 77, ,04 0,8 4,8 50,7 middel ,05 0,4-5,6 3,7 - -,5 6-58, SD 370 0,0 5,4, 6,3 8A 7 0,04 8,6 0,9 46, 45 /500m 6 0,06 9,0 5,9 47, 3 8 0,07 9,4 9, 4, middel ,06 0,07-9,0 0, ,6 0-45, 48 - SD 7 0,0 0,4,5,7 30B 4 0,05 9, 9,7 49,7 35 /500m 86 0,05 7,5 0,5 39, ,06 8,4, 44,4 middel ,05 0,04-8,4, ,4 5-44, SD 48 0,0 0,8 0,7 5, 3B 40 0,05 6,3 5,0 35,7 35 /000m 566 0,06 9,0 8,8 4, ,05 7,0 8, 36,4 middel ,05 0,04 0,7 7,4 7,3 9, - 7, , SD 80 0,0,4,0 3,3 5B 9 0,03 6,8 <0,0 4,6 36, Referanse 40 0,06 7,5 0,0 8,3 38, ,04 7,8 <0,0 6,3 36, ,04 8,0 0,0 4,8 38, ,05 8,4 0,04,4 45, middel ,04 0,04 0,0 7,7 9,3 9,4 <0,0 7, , SD 0,0 0,6 -,8 3,6 NWIT D ,04 7, 7,4 35,3 5 /000m 59 0,04 8, 9,9 39, ,04 6,0 5, 37,6 middel ,04 0,03 0,0 7, 8,7 9,5-7, , SD 43 0,00,,4,3 D ,03 7,3 8, 43,8 5 /500m 954 0,04 7,3 7,5 4, <0,03 9,0 0,7 45,3 middel <0,03 0,04 0,0 7,9 9,3 9, - 5, , SD 85 -,0 4,,3 D ,04 7,4 8,9 43,7 5 /50m 03 0,04 5,9,5 36, ,05 8,0 8,6 46,9 middel ,04 0,05 0,0 7,, 0, - 6,6 7 4, SD 98 0,00, 3,6 5,3 Side

131 Tabell forts. Draugen, Metaller (mg/kg t rt sediment). Stasjon Pr ve Ba Ba Ba Cd Cd Cd Cu Cu Cu Hg Pb Pb Pb Zn Zn Zn D ,04 8,3 0,04 9,8 49,3 305 /000m 3 0,03 7, 0,0 5, 45, ,04 7,7 0,0 8,8 46,9 middel ,04 0,07 0,8 7,7 8,9 9,3 0,03 7, , SD 53 0,0 0,6 0,0,4,0 D39 7 0,05 7,8 7, 45,3 305 /000m 964 0,04 7, 7,3 40, ,04 6,8 4,9 38,9 middel ,04 0,06 0,8 7, 0,3 9,6-6, , SD 6 0,00 0,5,3 3,4 D ,05 8,5,3 46,8 305 /500m 04 0,05 8,0 4,7 46, ,05 8,3,4 46,5 middel ,05 0,05 0,8 8,3 0,7 9, - 9, , SD 835-0,3 4, 0, D ,05 8,6 0,03 6, 47,5 305 /50m 947 0,04 7,4 0,0 4,3 44, ,06 0,3 0,04 4,6 58, middel ,05 0,06 0,8 8,8 0,9 9,3 0,03 8,4 4 50, SD 79 0,0,4 0,0 5,5 7, D ,06 7,3 6,8 4,5 0 /500m 778 0,06 7,6 7, 44, ,04 7,4 7,0 44,6 middel ,05 0,09 0, 7,4 0,7 9,3-7,0 43, SD 50 0,0 0, 0,, D ,05 69,4 0,0 94, 35 /500m 754 0,04 7,7 8,3 45, ,06 8, 9,4 46,6 middel ,05 0,04 0, 8,4 9,8 0,9-9, 9 3 6, SD 8 0,0,5 0,9 3,5 D50 9 0,05 7,8 7, 44,6 35 /9000m 88 0,04 6,0,5 37, ,04 6,7 6,9 39, ,05 6,8 6, 40, ,05 7, 8,5 4,4 middel ,05 0,05 0,0 6,9 9,6 9,8-6, , SD 48 0,00 0,7,7,7 - ikke analysert * 4500 mg/kg i en av parallellene Side 3

132 Figur Stolpediagram av Ba innholdet i sedimentene pœ Draugen 997 Draugen, Ba (log. trans.) D50 5B D38 North D6 D7 D8 D5 D D39 D40 D4 D47 D35 D36 D37D43 B 4A B 30B 3B 3B 7A 4B 8A 6B 7B D4 D East Figur Konturkart av Ba konsentrasjoner (log transformert) pœ Draugen 997. Isolinjene er tegnet ved hjelp av dataprogrammet Surfer og basert pœ data fra 30 stasjoner.,0 = 00 mg/kg og 3,0 = 000 mg/kg. Side 4 D

STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO

STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO MILJØUNDERSØKELSE HALTENBANKEN REGION VI RAPPORT NR. 98-3176 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 7.april 1998 69010150 Godkjent av:

Detaljer

SAMMENDRAGSRAPPORT STATOIL - HYDRO - SHELL MILJØUNDERSØKELSE REGION VI HALTENBANKEN 2000 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

SAMMENDRAGSRAPPORT STATOIL - HYDRO - SHELL MILJØUNDERSØKELSE REGION VI HALTENBANKEN 2000 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS STATOIL - HYDRO - SHELL MILJØUNDERSØKELSE REGION VI HALTENBANKEN 2000 RAPPORT NR. 2001-0378 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-19 59000213 Godkjent av:

Detaljer

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO SAMMENDRAGSRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI - HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR DET NORSKE VERITAS

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO SAMMENDRAGSRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI - HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR DET NORSKE VERITAS STATOIL/SHELL/HYDRO MILJØOVERVÅKING REGION VI - HALTENBANKEN 2003 SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR. 2004-0316 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS SAMMENDRAGSRAPPORT Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.:

Detaljer

TEKNISK RAPPORT NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-18 59000384 Godkjent av: Organisasjonsenhet:

Detaljer

Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006

Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006 Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006 Forum Region VI - Haltenbanken felt + 4 grunnlagsundersøkelser Tokt fra 5. til 28. juni Felt Norne Åsgard Heidrun Draugen Garn West

Detaljer

Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006

Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 26 Hovedrapport Rapport til Rapport no.: 27-2 Rev 1, 28 mars 27 28 mars 27 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken

Detaljer

TEKNISK RAPPORT CONOCOPHILLIPS/BP/STATOIL MILJØOVERVÅKING 2002, REGION I - EKOFISK SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT CONOCOPHILLIPS/BP/STATOIL MILJØOVERVÅKING 2002, REGION I - EKOFISK SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. CONOCOPHILLIPS/BP/STATOIL MILJØOVERVÅKING 2002, REGION I - EKOFISK SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR. 2003-0398 REVISJON NR. 01 /SINTEF Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2003-04-08 CONNO65100138 Godkjent

Detaljer

MILJØUNDERSØKELSE 2000 HALTENBANKEN REGION VI

MILJØUNDERSØKELSE 2000 HALTENBANKEN REGION VI 2000 HALTENBANKEN REGION VI STATOIL/NORSK HYDRO/SHELL HOVEDRAPPORT RAPPORT NR. 2001-0376 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-20 59000213 Godkjent av: Organisasjonsenhet:

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006:

Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006: Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006: Rapport til Rapport no.: 2007-0539 Rev 1, 27 mars 2007. Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006 for P.O.BOKS 2560 3901 PORSGRUNN NORWAY DET NORSKE VERITAS

Detaljer

Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013

Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Norskehavet - Grunnlagsundersøkelser Region 9 - Overvåking og grunnlagsundersøkelser Region 10 - Grunnlagsundersøkelser Sam Arne Nøland 21.okt. 2014 1

Detaljer

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO HOVEDRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR.

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO HOVEDRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR. STATOIL/SHELL/HYDRO MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2004-03-25 CONNO63502365 Godkjent

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Sedimentovervåkingen 2007

Sedimentovervåkingen 2007 Sedimentovervåkingen 2007 s evaluering Jarle Klungsøyr, HI Rainer Lichtenthaler, NIVA Torgeir Bakke, NIVA FORUM 22.10.2008 1 Omfang Region III (Troll, Oseberg) Region IX (Barentshavet sør) Grunnlagsundersøkelser

Detaljer

Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006.

Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006. Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 26. Sammendragsrapport Rapport til Rapport no.: 27-529 Rev 1, 28 mars 27 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012. RWE Dea Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012. RWE Dea Norge AS Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012 RWE Dea Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-0332/ 14MSJXA-25 Rev. 01, 2013-09-27 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2

Detaljer

TEKNISK RAPPORT NORSK DYPVANNSPROGRAM GRUNNLAGSUNDERSØKELSE VØRING MILJØUNDERSØKELSE PÅ DYPT VANN 1998 RAPPORT NR REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT NORSK DYPVANNSPROGRAM GRUNNLAGSUNDERSØKELSE VØRING MILJØUNDERSØKELSE PÅ DYPT VANN 1998 RAPPORT NR REVISJON NR. NORSK DYPVANNSPROGRAM GRUNNLAGSUNDERSØKELSE VØRING MILJØUNDERSØKELSE PÅ DYPT VANN 1998 RAPPORT NR. 99-3135 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 10. mai 1999 69010340

Detaljer

Miljøovervåking Region 2 i 2015

Miljøovervåking Region 2 i 2015 OIL & GAS Miljøovervåking Region 2 i 2015 FORUM 18.10 2016 Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER Region 2 Felt Operatør Type Sleipner Vest Statoil Oppfølgende Sleipner Øst Statoil Oppfølgende Sleipner

Detaljer

TEKNISK RAPPORT NORSK HYDRO ASA GRUNNLAGSUNDERSØKELSE CASTOR 2001 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT NORSK HYDRO ASA GRUNNLAGSUNDERSØKELSE CASTOR 2001 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS NORSK HYDRO ASA GRUNNLAGSUNDERSØKELSE CASTOR 2001 RAPPORT NR. 2002-0029 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-18 59000384 Godkjent av: Organisasjonsenhet:

Detaljer

TEKNISK RAPPORT NORSK HYDRO GRUNNLAGSUNDERSØKELSE BLÅVEIS 2001 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT NORSK HYDRO GRUNNLAGSUNDERSØKELSE BLÅVEIS 2001 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS NORSK HYDRO GRUNNLAGSUNDERSØKELSE BLÅVEIS 2001 RAPPORT NR. 2002-0028 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-18 59000384 Godkjent av: Organisasjonsenhet: Miljørådgivning

Detaljer

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/NORSK HYDRO REGION IX FINNMARK 2000 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/NORSK HYDRO REGION IX FINNMARK 2000 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS STATOIL/NORSK HYDRO REGION IX FINNMARK 2000 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR. 2001-0373 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-20 59000213 Godkjent av: Organisasjonsenhet:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2007 StatoilHydro ASA SAMMENDRAGSRAPPORT

DET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2007 StatoilHydro ASA SAMMENDRAGSRAPPORT Miljøovervåking Region III 27 SAMMENDRAGSRAPPORT Rapport nr. 28-448/DNV Reg nr: / 11ZJA76-9 Rev 1, 28-3-31 Rapport nr. 28-448 for Tittel Miljøovervåking Region III 27 For: Forusbeen 5 435 STAVANGER Norge

Detaljer

Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser type B, Djupevika Mai 2017

Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser type B, Djupevika Mai 2017 Sjøtroll Havbruk AS Miljøundersøkelser type B, Djupevika Mai 2017 Informasjon oppdragsgiver Tittel: B-undersøkelse på oppdrettslokalitet Djupevika Rapportnummer (s): 0878/17 Lokalitetsnavn: Djupevika Lokalitetsnummer:

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Sedimentovervåking Martin Linge 2015

Sedimentovervåking Martin Linge 2015 OIL & GAS Sedimentovervåking Martin Linge 2015 Forum 18.10.2016 Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER Martin Linge Martin Linge er et felt under utbygging i blokk 29/6, tett opp til britisk sektor

Detaljer

Miljovervåking Region I - Ekofisk 2005 Sammendragsrapport:

Miljovervåking Region I - Ekofisk 2005 Sammendragsrapport: Miljovervåking Region I - Ekofisk 2005 Sammendragsrapport: Rapport til Rapport nr.: 2006-0354 Rev 1, 3. april 2006 6400000 Reg.10 Yme Gamma Yme Beta Kogge 6380000 6360000 6340000 Reg.1 Ula Reg.9 Nord 6320000Reg.5

Detaljer

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Sammendragsrapport

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Sammendragsrapport Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Sammendragsrapport UNI RESEARCH AS Seksjon for anvendt miljøforskning-marin Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 55, 5008 Bergen Telefon:

Detaljer

TEKNISK RAPPORT BP AMOCO, STATOIL, PHILLIPS MILJØOVERVÅKING - REGION I, 1999 SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT BP AMOCO, STATOIL, PHILLIPS MILJØOVERVÅKING - REGION I, 1999 SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. BP AMOCO, STATOIL, PHILLIPS MILJØOVERVÅKING - REGION I, 1999 SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR. 2000-3245 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS SINTEF APPLIED CHEMISTRY Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.:

Detaljer

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO Usikkerhet rundt de kjemiske analysene Anders Bjørgesæter UiO Hvordan har variabiliteten i analysene utviklet seg over tid? Sampling oppsett V X sd 100 17 grabber + 3 referanse/regionale stasjoner Avstander

Detaljer

Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen

Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen OIL & GAS Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen Erfaringer fra prøvetaking med VAMS Sam Arne Nøland og Øyvind Fjukmoen 1 SAFER, SMARTER, GREENER Tokt Grunnlagsundersøkelse Aasta

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

Sedimentovervåkingen 2009 Foreløpig evaluering. Ketil Hylland, UiO Jarle Klungsøyr, HI Rainer Lichtenthaler, NIVA Torgeir Bakke, NIVA

Sedimentovervåkingen 2009 Foreløpig evaluering. Ketil Hylland, UiO Jarle Klungsøyr, HI Rainer Lichtenthaler, NIVA Torgeir Bakke, NIVA Sedimentovervåkingen 2009 Foreløpig evaluering Ketil Hylland, UiO Jarle Klungsøyr, HI Rainer Lichtenthaler, NIVA Torgeir Bakke, NIVA Program 2009 Region II, Sleipner Region V, Ormen Lange Region VI, Haltenbanken

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

TEKNISK RAPPORT BP NORGE GRUNNLAGSUNDERSØKELSE 2001 VALHALL FLANKE NORD VALHALL FLANKE SØR RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT BP NORGE GRUNNLAGSUNDERSØKELSE 2001 VALHALL FLANKE NORD VALHALL FLANKE SØR RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS BP NORGE GRUNNLAGSUNDERSØKELSE 2001 VALHALL FLANKE NORD VALHALL FLANKE SØR RAPPORT NR. 2002-0118 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-25 59000366 Godkjent

Detaljer

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport: B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,

Detaljer

Valg av prøvetakings- og analysemetodikk for Barytt i sedimenter

Valg av prøvetakings- og analysemetodikk for Barytt i sedimenter Valg av prøvetakings- og analysemetodikk for Barytt i sedimenter Resultater fra uttesting i felt og lab Cecilie Fjeld Nygaard og Alf G. Melbye SINTEF Materialer og Kjemi / Marin Miljøteknologi Materialer

Detaljer

Retningslinjer for innleggelse av data i MOD

Retningslinjer for innleggelse av data i MOD Retningslinjer for innleggelse av data i MOD Dette notatet er utarbeidet av Det Norske Veritas (DNV) for Klima og forurensningstilsynet (Klif) for å belyse og forklare importrutinene og dataformatene til

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

OIL & GAS. Hyme og Morvin Sediment og visuell overvåking. 12 October Ungraded. 12 October 2016 SAFER, SMARTER, GREENER

OIL & GAS. Hyme og Morvin Sediment og visuell overvåking. 12 October Ungraded. 12 October 2016 SAFER, SMARTER, GREENER OIL & GAS Hyme og Morvin 2015 Sediment og visuell overvåking 1 SAFER, SMARTER, GREENER Program visuelt Hyme og Morvin har forekomster av koraller Potensiell fare for ødeleggelse av koraller ved grabbing

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002 Veslemøy Eriksen, Øyvind Tvedten og Stig Westerlund Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002 Rapport RF 2003/083 Prosjektnummer: 7151663 Prosjektets tittel: Troll Sleipner grunnlagsundersøkelse

Detaljer

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Forord På oppdrag fra Arendal kommune har Norsk institutt for vannforskning, NIVA, i mai 2001 gjennomført en undersøkelse av miljøgifter i bunnsedimentene

Detaljer

SAMMENDRAG / SUMMARY STATOIL - NORSK HYDRO REGION IX - FINNMARK 2000 SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY RAPPORT NR REVISJON NR.

SAMMENDRAG / SUMMARY STATOIL - NORSK HYDRO REGION IX - FINNMARK 2000 SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY RAPPORT NR REVISJON NR. STATOIL - NORSK HYDRO REGION IX - FINNMARK 2000 SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY RAPPORT NR. 2001-0375 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-20 59000213

Detaljer

Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013

Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013 Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013 STATOIL ASA, RWE Dea Report No.: 2014-0392, Rev. 01 Document No.: 16AKYSL-8b Date: 2014-03-31 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ/RÉSUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé...

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

I Jakten p Dypet vil det med ujevne mellomrom dukke opp ulike hendelseskort. De finnes tre typer av disse kortene:

I Jakten p Dypet vil det med ujevne mellomrom dukke opp ulike hendelseskort. De finnes tre typer av disse kortene: Spillinformasjon: Jakten p Dypet Jakten p Dypet er et simulasjonsspill som tar utgangspunkt i hvordan det er drive et selskap innen petroleumsbransjen. Spillet gir en forenklet, men likevel realistisk

Detaljer

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Akvaplan-niva rapport APN-411.3353 9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 3 Fax +47 77 75 3 1 www.akvaplan.com Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelse i Region IV,

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

Sedimentovervåkingen 2008

Sedimentovervåkingen 2008 Sedimentovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Program Region I, Ekofisk Region IV Tampen Region IX og X Barentshavet o Grunnlagsundersøkelser Loshavn (Region I) Forum 2009 2 Region I Uklart om det er SFT 99:01

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse PL228:

Grunnlagsundersøkelse PL228: Grunnlagsundersøkelse PL228: Rapport til Rapport no.: 65217860 Rev 01, 22 mars 2007 PL228 Grunnlagsundersøkelse PL228 for Drammensveien 264 0283 OSLO NORWAY DET NORSKE VERITAS AS Veritasveien 1 1322 Høvik

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268.

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268. Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2 Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon +47

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Seksjon for anvendt miljøforskning SAM Notat nr. 18-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen 18. juni 2012 MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Stian Ervik Kvalø Trond

Detaljer

ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking. Shell. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:

ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking. Shell. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato: ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking Shell Rapport Nr.: 2015-0136, Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato: 2016-09-13 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé 3 2 INNLEDNING...

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse Snøhetta

Grunnlagsundersøkelse Snøhetta Grunnlagsundersøkelse Snøhetta Rapport til Rapport nr.: 2005-0558 Rev. 01, 06 mai 2005. Side i Grunnlagsundersøkelse Snøhetta for P.O.BOKS 2560 3901 PORSGRUNN NORWAY DET NORSKE VERITAS AS Veritasveien

Detaljer

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark Miljøundersøkelse type B Vannfjorden, november 2016.

Grieg Seafood Finnmark Miljøundersøkelse type B Vannfjorden, november 2016. Miljøundersøkelse type B Vannfjorden, november 206. Akvaplan-niva AS Rapport: 8609.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 58 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2010 SAMMENDRAGSRAPPORT. FOR Statoil Petroleum AS

DET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2010 SAMMENDRAGSRAPPORT. FOR Statoil Petroleum AS Miljøovervåking Region III 2010 SAMMENDRAGSRAPPORT FOR Rapportnr. 2011-0262 / DNV Referansenr.: 12O31ER-12 Rev.01, 2011-02-25 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 2 STATUS FOR REGION III... 2 3 FELTARBEID...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II Sammendragsrapport

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II Sammendragsrapport Rapport Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II 2012 Sammendragsrapport Statoil Petroleum AS Talisman Energy Norge AS ExxonMobil Exploration & Production Norway AS Marathon Oil Norge AS Det

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2006

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2006 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2006 Kontraktsnummer: 4501108894 Sammendragsrapport UNIFOB AS Seksjon for anvendt miljøforskning Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 49 5006

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002

Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002 Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Tel. +47 77 75 03 00, Faks +47 77 75 03 01 Rapporttittel /Report title Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002 Forfatter(e) / Author(s) Nina Skjegstad

Detaljer

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi THC og alifater er olje olje Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi 17.15 17.45 www.eurofins.com Eurofins 41 land 400 laboratorier 30 000 ansatte 2 Eurofins i Norge 3 selskaper ca. 200 ansatte 11 laboratorier

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Frode Talisman Energy Norge AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 14MSJXA-18 Rev.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Frode Talisman Energy Norge AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 14MSJXA-18 Rev. Rapport Talisman Energy Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 14MSJXA-18 Rev. 01, 2013-10-01 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé... 2 2 INNLEDNING... 3 3 MATERIALE

Detaljer

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO Usikkerhet rundt de kjemiske analysene Anders Bjørgesæter UiO SAMMENDRAG Foreliggende rapport er utarbeidet på oppdrag av SFT og representerer en statistisk vurdering av usikkerheten til kjemiske analyser

Detaljer

Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR

Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR TALISMAN, BG OG STATOIL Rapport nr. 2011-0340/DNV Reg nr: 11ZJA76-9 Rev 01, 2008-03-14 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2009 Sammendragsrapport

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2009 Sammendragsrapport Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2009 Sammendragsrapport Kontraktsnummer: 4501751349 UNI RESEARCH AS Seksjon for anvendt miljøforskning Thormøhlensgate 49 5006 Bergen Telefon: 55 58 44

Detaljer

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for

Detaljer

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Fogelberg. Centrica. Rapportnr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-20 Dato:

GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Fogelberg. Centrica. Rapportnr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-20 Dato: GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Fogelberg Centrica Rapportnr.: 2015-0282, Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-20 Dato: 2015-09-17 Table of contents 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé 3 2 INNLEDNING...

Detaljer

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12 1 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2001/2002

Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2001/2002 Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2001/2002 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på tunge kjøretøy vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

RAPPORT LNR Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004

RAPPORT LNR Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004 RAPPORT LNR 4986-2005 Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004 O-24278 Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004 Forord Denne

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 Gasnor AS Solheimsgt. 11 5058 BERGEN Att: Terje Iversen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Brynhild Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Brynhild Lundin Norway AS Rapport Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-1574 / 14MSJXA-18 Rev. 01, 2013-09-27 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé... 2 2 INNLEDNING... 3 3 MATERIALE

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 15. juni Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 15. juni Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-507-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Areal påvirket av hydrokarboner (THC) i Norskehavet, Region V, VI, VII og VIII

Areal påvirket av hydrokarboner (THC) i Norskehavet, Region V, VI, VII og VIII M-953 2018 RAPPORT Areal påvirket av hydrokarboner (THC) i Norskehavet, 1996 2015 Region V, VI, VII og VIII KOLOFON Utførende institusjon Akvaplan-niva AS/DNV GL Oppdragstakers prosjektansvarlig Hans-Petter

Detaljer

Miljøundersøkelse Region I, 2011.

Miljøundersøkelse Region I, 2011. Miljøundersøkelse Region I, 211. HOVEDRAPPORT Akvaplan-niva AS Rapport: 5339.2 ver-2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

Utfylling i Nidelva RAPPORT. Studentersamfundet i Trondhjem. Sedimentundersøkelse OPPDRAGSGIVER EMNE

Utfylling i Nidelva RAPPORT. Studentersamfundet i Trondhjem. Sedimentundersøkelse OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT OPPDRAGSGIVER Studentersamfundet i Trondhjem EMNE DATO / REVISJON: 19. november 2018 / 00 DOKUMENTKODE: 10200316 RIGm RAP 001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på

Detaljer

Offshore sedimentovervåking i Region I, 2008

Offshore sedimentovervåking i Region I, 2008 Offshore sedimentovervåking i Region I, 2008 Sammendragsrapport Akvaplan-niva AS Rapport: 4315.05 Forsidebilde: Prøvetaking med vanveen grabb ombord på MS Libas mai 2008. Foto: K.G. Forberg, Akvaplan-niva

Detaljer