Oppsummering - møte nr. 4 i Nasjonalt geodataråd

Transkript

1 UTKAST Oppsummering - møte nr. 4 i Nasjonalt geodataråd Møtet fant sted på Radisson Blu Airport hotell, Gardermoen oktober Tilstede: Kirsti Slotsvik (rådets leder), Anne Cathrine Frøstrup, Arne Bardalen (Hildegunn Norheim var stedfortreder på sak 11/2013 og 12/2013), Guro Dahle Strøm, John Gran, Mona Høiås Sæther, Harald Danielsen, Yngve Melvær (for Jan-Gunnar Winther), Harald Loeng (for Tore Nepstad), Kjetil Utne, Lars Erik Hauer (for Terje Moe Gustavsen), Anita Kjellmann, Jens Sunde, Ellen de Vibe, Karen Tone Lie (for Jon Lea) Fra MD: Jarle Jensen (dag 1), Dag Høgvard Fra Kartverket: Erik Perstuen, Kåre Kyrkjeeide, Sissel Skovly (sekretariat) Gjester: Magnar Danielsen (MD), Trond Skyseth (sikkerhetssjef i Kartverket), Ole Magnus Grønli (kommunikasjonsdirektør i Kartverket) Saksliste, møte i Nasjonalt geodataråd. Sak 10/2013 Referat frå møtet 21.mai 2013 Sak 11/2013 Sak 12/2013 Sak 13/2013 Sak 14/2013 Sak 15/2013 Sak 16/2013 Sak 17/2013 Gjennomføring av Geodataloven og ny nasjonal geoportal (Innledning ved Kåre Kyrkjeeide, Kartverket) Miljøverndepartementets plan for tilgjengeliggjøring av kart- og eiendomsinformasjon (Innledning ved Dag Høgvard, MD) Forslag til nye krav til dokumentasjon og utveksling av geodata for ledninger og andre anlegg i grunnen (Innledning ved Magnar Danielsen, MD) Kommunikasjonsstrategi for geodatarådet (Innledning ved Ole Magnus Grønli, Kartverket) Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet (Innledning ved Trond Skyseth, Kartverket) Plan for arbeidet med etablering av ny nasjonal høydemodell (Innledning ved Erik Perstuen, Kartverket) Praktisk gjennomføring av rådets videre arbeid Sak 18/2013 Neste møte og eventuelt 1

2 Velkommen målsetting og forventning Flere av etatene har skiftet departement i forbindelse med regjeringsskiftet. Endringene i departementsstrukturen kan gi et mulighetsrom for etatene og geodatabransjen. Geodatarådet vil nå operere innenfor en ny politisk virkelighet og dette kan påvirke rådets framtid. Jarle Jensen orienterte kort om endringer i forbindelse med at Miljøverndepartementets Planavdeling flytter til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). En konsekvens av dette er at også Kartverket endrer departementstilhørighet til KMD. Endringene i departementsstrukturen åpner nye spennende muligheter og kontaktflater. Geodatarådets leder vil følge opp forankring og prioriteringer i forhold til nytt departement. Sak 10/ Referat frå møtet 21.mai 2013 Referatet fra forrige møte ble godkjent. Brev fra Rådet er sendt Nærings- og handelsdepartementet (NHD) i september angående Copernicusprogrammet. Tidspunktet passet fint i forhold til at Norsk Romsenter 10.oktober leverte en rapport om programmet til NHD. Se også sak 18/2013. En kronikk i Aftenposten i sommer om graderingsregimet satte også mer fokus på saken. Det er Ikke et mål at diskusjonen tas i det offentlige rom, men det satte helt klart noen prosesser i gang. Saken må følges opp videre av geodatarådet, men nå må de mest involverte etatene og forsvaret ta ansvar for den videre prosessen og bidra til at nødvendige verdivurderinger og utredninger blir utført. Sak 11/2013 Gjennomføring av Geodataloven og ny nasjonal geoportal Viser til presentasjon av Kåre Kyrkjeeide, se prosjektrommet. Det er en omfattende prosjektsatsing som er igangsatt. Det er ønskelig med råd om hvordan vi bedre kan øve trykk på aktører som kan sikre finansiering og økt fokus på prosjektet. Det er viktig å hente erfaringer og kunnskap fra andre prosjekter som eksempelvis: Geosynkronisering godt eksempel på operabilitet for å utnytte potensialet i bransjen Digital agenda for Europe (kommisjonen) sikre gjenbruk EU-kommisjonens ISA-program (Interoperability Solutions for European Public Administrations) Det må påpekes at dette er en løsning som favner bredere enn Norge digitalt og at det må sikres at flere typer geodata blir enn del av infrastrukturen som for eksempel satelittdata og meteorologiske data. Da blir det viktig å sikre kommunikasjon mellom ulike typer portaler og metadatakataloger eksempelvis datanorge.no. Det bør kunne være et felles løft rent finansieringsmessig hvor flere parter investerer. For å få til dette må man i større grad synliggjøre gevinsten ved portalen. Det må settes klare mål og prioriteringer og gjennomføres en skrittvis utvikling som forankrer brukernes nytte underveis. Selv om den profesjonelle brukeren skal ha fokus i første fase, må man hele tiden ha med at portalen skal være for allmennheten. Utviklingen må baseres på ulike moduler der metadatakatalogen og søketjenester må prioriteres. Det er avgjørende at alle bidrar til å fylle portalen med innhold, så kan man pakke inn dette på forskjellige måter som tilfredsstiller de forskjellige brukergruppene. Det er en viktig redaksjonell oppgave i det å sikre god informasjon både til ekspertbrukere og etter hvert på en mer popularisert form. Videre kontakt med KommIT bør prioriteres. 2

3 Det er en utfordring å kommunisere portalens budskap i en politisk kontekst. Det må settes fokus på gevinster som bidrar til modernisering gjennom å dele tilgang til fellesgoder, synliggjøre anvendelser, effektivisere arbeidsprosesser og samhandling mellom ulike sektorer, institusjoner og forvaltningsnivåer. Vi må tørre å ha ambisjoner for dette arbeidet og tenke stort og selge dette som et gryteklart prosjekt for den nye regjeringen. Rådet understreker betydningen av at en ny og moderne nasjonal geoportal, slik den er beskrevet i anbefalingen fra analysefasen, på sikt bør inngå som en komponent i den nasjonale IKT-arkitekturen. Som en overbygning for hele geodatabransjen vil portalen bidra til effektivisering av offentlig forvaltning og sikre bedre tjenester for innbyggerne. Rådet mener at utviklingen av en god nasjonal geoportal avhenger av at hele geodatabransjen medvirker til utviklingen, slik at geoportalen blir en felles komponent som sikrer godt samvirke mellom de geodatatjenestene som er tilgjengelige i den nasjonale infastrukturen. Sak 12/ Miljøverndepartementets plan for tilgjengeliggjøring av kart- og eiendomsinformasjon Viser til presentasjon av Dag Høgvard (MD), se prosjektrommet. Strategien er et forslag og den videre prosessen vil være helt avhengig av om det gis økte rammer i statsbudsjettet. Den gir ingen føringer om at kommunene skal endre prispolitikk, men det vil uansett ha en konsekvens for kommunene. Konsekvenser for Geovekstsamarbeidet må utredes nærmere da nettopp midler fra salg i markedet er en viktig finansieringskilde for samarbeidet. For partene i Norge digitalt vil dette innebære en betydelig lavere årskostnad. Privat næringsliv er villig til å betale for kvalitet, men er opptatt av at det er lik pris for alle. Fastprismodellen som nå foreslås kan gjøre dette mulig. Kommunene synes det er vanskelig å forholde seg til en strategi når konsekvensene ikke er fullt utredet ennå. Kommunene er den største bidragsyteren og har til dels gjort seg avhengig av inntekt fra salg av data. Hvor skal disse pengene komme fra? Det er en krevende oppgave å synliggjøre hva inntektsfallet faktisk innebærer. En stor del av driftsinntektene til geodataarbeidet i kommunen skaffes gjennom salg av data og tilbakeføringer fra Norge digitalt. Dette gir forutsigbarhet og mulighet for en større grad av langtidplanlegging. Kommunene beveger seg fort inn i en gråsone når de bare skal kunne ta betalt for tilrettelegging og verdiøking som utførte tjenester. Flere ga uttrykk for at de etablerte samarbeidsordningene som ivaretar infrastruktur, standardisering, rammeverk, finansiering osv. er unike og mekanismer som driver utviklingen framover og virker kostnadsbesparende - dette må forsøkes videreført. Tross diskusjonen rundt manglende avklaring av finansieringen, er Rådet positive til å frigi mer data. Det åpner muligheter for mer kreativitet og verdiskaping. Departementet er opptatt av at man ikke vanskeliggjør situasjonen, men tenker konstruktivt og ser muligheter her. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har allerede bestilt en konsulent til å utrede samfunnsøkonomisk analyse av tilgjengeliggjøring av offentlige geodata. Oppfordrer alle til å komme opp med forslag til gode løsninger. 3

4 Geodatarådet mener det er gjort et godt arbeid og slutter seg til strategien. Det er vesentlig å opprettholde dagens gode kvalitet og tilgjengelighet på datatilfanget. Noen næringsaktører og sluttbrukere er villig til å betale for dette på like vilkår. Det må jobbes videre med finansieringsløsninger knyttet til driften av kartgrunnlaget som sikrer alle rettighetshavere. Geodatarådet ønsker å bidra til den videre utredningen og utviklingen på området. Sak 13/2013 Forslag om nye krav til dokumentasjon og geodata for ledninger og andre anlegg i grunnen Viser til presentasjon av Magnar Danielsen (MD), se prosjektrommet. Det brukes mye ressurser på å framskaffe informasjon om det som ligger i grunnen og det er i dag store kostnader for skader på ledninger og annet i grunnen grunnet dårlig kartgrunnlag. Høringsnotatet gjelder i første rekke registrering og dokumentasjon av nye ledninger og anlegg i grunnen. Det har også nylig kommet en ny forskrift (til 32 i Vegloven) om legging av ledninger over, under og langs offentlig veg. Det gis uttrykk for at det er godt dette kommer på dagsorden, men at det virker for lite offensivt til at det skal komme til full nytte. Det som foreslås er en nødvendig start, men dette er en større oppgave enn det som kommer fram av høringsnotatet. Det er nødvendig å etablere oversikt over det som allerede er gjort opp gjennom årene. Det bør derfor vurderes et pålegg om også å kartlegge historien. Flere av rådets medlemmer peker på at skal man komme i mål med dette, må Kartverket ha en koordinerende rolle med et tydeligere hjemmelsgrunnlag og verktøy enn det legges opp til. Det ble også reist spørsmål om Matrikkelen kan være en løsning hvor disse dataene legges inn i et samlet ledningsregister. Dette er så langt ikke utredet. Man må ha en ambisjon og en plan for gjennomføringsfrister. Et program for å heve kvaliteten i samarbeid med ledningseiere og kommunen, spesielt i områder hvor det skjer mye. Det er viktig at data registreres as built, da det i stor grad forekommer avvik mellom plan og virkelighet. Hvilke mekanismer kan motivere ledningseiere til å etablere fullstendig datagrunnlag? Dette gjelder sikkerhet knyttet til kritisk infrastruktur i samfunnet. Det foreligger mye data, men de flyter ikke på en hensiktsmessig måte. Vi trenger den totale oversikten så raskt som mulig. Flere av rådets medlemmer stilte seg tvilende til om det var tilstrekkelig med frivillige ordninger. MD har tro på at det er mulig å satse på frivillige ordninger mellom profesjonelle aktører. Endring av planavdelingens departementstilhørighet kan også gi nye vurderinger til høringsnotatet. Leder stilte spørsmål om hvilken rolle Rådet skulle ta ift høringsnotatet. Er det aktuelt med en felles høringsuttalelse? Geodatarådet mener at det er viktig og bra at dette forslaget blir lagt fram og gir full tilslutning til dette som en start på et viktig arbeid. Blant annet av beredskapsmessige hensyn er det ønske om en mer offensiv satsing som innen rimelig tid kan etablere et fullstendig datagrunnlag med verktøy for effektive vedlikeholds- og forvaltningsrutiner. 4

5 Sak 14/2013 Kommunikasjonsstrategi for Geodatarådet Viser til presentasjon av Ole Magnus Grønli (Kartverket), se prosjektrommet, og notatet Kommunikasjonsstrategi for geodatarådet. Ole Magnus gjennomgikk viktige sider ved en kommunikasjonsstrategi og stilte spørsmål om hvor synlige geodatarådet ønsker å være. Det er mange metoder som kan bli tatt i bruk. Som grunnlag for en handlingsplan må vi tenke gjennom målgrupper, budskap, kanaler, produksjon og distribusjon. Vi må også være enige om hvem som eier kommunikasjonsplanen, hvem som gjør hva og den gjennomføringsevnen vi har. Geodatarådet er oppnevnt i kgl.res. og det viser tydelig hvem vi er til for. Rådet skal gi råd til hele regjeringen, alle etater og nasjonal geodatakoordinator om geodatapolitiske spørsmål. Med sin brede sammensetning og ekspertise har geodatarådet autoritet det gir tyngde til å kunne foreslå utviklingstiltak og betydningen av kritiske data for samfunnet. Budskapet må ikke være broket, men tydelige synliggjøre at geodata benyttes overalt og at det kan være kritisk om de ikke blir registrert og forvaltet på riktig måte. Det er ønskelig med en mild kommunikasjonsform uten spissformuleringer og at geodatarådet har en sterk stemme i geodatapolitiske spørsmål. Det er viktig å fokusere på nytteverdier og nye anvendelser. Geodatarådet bør være samlende for hele bransjen. I hvilken grad Nasjonalt geodataråd skal være synlige ble også diskutert uten at det ble helt klart konkludert. Det jobbes videre med å utforme en enkel kommunikasjonsplan med kommunikasjonsmål, målgrupper og hovedbudskap. Behov for eventuelle utspill i media sjekkes ut mot slutten av hvert møte. Alle referater legges ut på norgedigitalt.no. I første omgang prioriteres oppfølging av nytt departement/statsråd ved rådets leder. Sak 15/2013 Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet Viser til presentasjon av Trond Skyseth (Kartverket), se prosjektrommet. Alle etater gjennomfører risikoanalyser og er pålagt å ha gode rutiner for informasjonssikkerhet. Vi må stille oss spørsmål om det finnes hull som Norge digitalt må ta ansvar for på tvers av sektorene. Fokuset her må være på hvordan vi kan kartlegge risikoene innenfor infrastrukturen. Rådet kan bidra til å synliggjøre kompleksiteten i det totale bildet for nasjonal geodatakoordinator. Videre må dette temaet settes på agendaen i Samordningsgruppen for geografisk informasjon - som må gjøre prioriteringer. Mye handler om bevisstgjøring. Hver enkelt komponent har vært gjenstand for risikoanalyser, men sammensetting av data på tvers av sektorer gir nye risikoer man ikke helt kan se rekkevidden av. Sammenkobling av data kan gi ubehagelige konsekvenser for eksempel for saksbehandlere og andre grupper som kan kobles til datasammensettingen. Det er ikke bransjen selv som skal være politi ved misbruk av data, det er det andre instanser som tar seg av. I lys av at flere data blir frigitt, bør man se på sikkerhetsnivået hos dataeiere for å se om det er store nivåforskjeller. Dette bør gi en del aksjonspunkt som bør gjennomføres. 5

6 Hver enkelt kan ikke ha oversikt over trusselbildet, så det anbefales en arbeidsgruppe med flere aktører (PST, NSM osv) for å kartlegge dette. Norge digitalt-avtalens Generelle vilkår bør revideres for å være ihht lover og regler. Nasjonalt geodataråd anbefaler at nasjonal strategi for informasjonssikkerhet legges til grunn for det videre arbeidet innenfor den totale geografiske infrastrukturen, og ber geodatakoordinator fortsette det påbegynte arbeidet, med særlig vekt på felles risikoanalyser og sikkerhetspolicy knyttet til verdikjedene. Arbeid med nødvendige kompetansetiltak og nødvendige felles tiltak for etablering av nye løsninger for autorisasjon og tilgangskontroll bør prioriteres. Sak 16/2013 Plan for arbeidet med etablering av ny nasjonal høydemodell Viser til presentasjon av Erik Perstuen (Kartverket), se prosjektrommet. Behovet for ny nasjonal høydemodell er stort og samfunnsnytten er godt dokumentert. At strandsonen (0 til -5 meter) også er planlagt tatt med i prosjektet, gir en ikke ubetydelig kostnadsøkning. Det uttrykkes usikkerhet om samfunnsnytten til data i strandsonen er godt nok kartlagt for å forsvare kostnadene. Teknologien i dag er heller ikke optimal for å gi det utbytte man ønsker. Om få år vil LIDAR-systemet være så bra at det kan kartlegge dypere (til -20 meter) og flere etater, spesielt Kystverket, vil ha nytte av dataene. Det er et ønske at man vurderer dette videre i prosjektet. Det ble også påpekt at man må vurdere prosjektet opp mot Kystmareano. Prosjektet har en styringsgruppe som pr. nå ikke har hatt møter ennå. Det stilles spørsmål til at det kun er Kartverket som er representert. Det påpekes at prosjektet har god drive og det er viktig å prioritere landdelen for ikke å stoppe opp. Videre bør ny teknologi testes ut før man kartlegger kystnære områder. Nasjonalt geodataråd anbefaler etablering av en ny detaljert nasjonal høydemodell. Det blir foreslått at prosjektet gjør følgende prioritering: 1. Kartlegge landområder 2. Vurdere videre teknologi som kan kartlegge kystsonen 0 til -20 meter gjennomføre pilot 3. Full kartlegging av kystsonen 0 til -20 meter når teknologi for dette er på plass Sak 17/2013 Praktisk gjennomføring av Rådets videre arbeid Det ble påpekt at rådet er en arena for hele geodatabransjen ikke bare Norge digitalt. Rådet har vært et løft og det har helt klart vært en progresjon i arbeidet og nytten. Det ble stilt spørsmål om ikke andre større etater bør være representert, som for eksempel politiet. Uttalelser i forbindelse med konkrete saker med høringsnotat og prosjektutkast, gir tyngde. Men rådet gav uttrykk for at saker burde presenteres på et tidligere stadium for å kunne gi mer innovative råd. På den måten kan Rådet være mer til nytte i samfunnet. Rådets leder tar kontakt med MD for å synliggjøre behovet og avklare videre framdrift. 6

7 Geodatarådets medlemmer mener at det er etablert en god arbeidsform og at møtene oppleves som godt forberedt og nyttige. Geodatarådet ser for seg å kunne være til nytte som rådgiver for den nye regjeringen i det videre arbeidet med utvikling av den geografiske infrastrukturen og den videre moderniseringen av offentlig forvaltning. Sak 18/2013 Neste møte og eventuelt Norsk Romsenter oppfordrer etatene som er representert i Rådet om å ta kontakt med sitt departement for å få tilgang til rapporten om Copernicus som nå er oversendt NHD. Neste møte Det planlegges et dagsmøte i mai/juni 2014 og et 2 dagers møte (lunsj til lunsj) i oktober Tidspunkt avgjøres etter en Doodle-forespørsel. Figur 1: Deltakere på møtet i Nasjonalt geodataråd 22.oktober Bak fra venstre: Harald Loeng (Havforskningsinstituttet), John Gran (Norkart), Harald Danielsen (Arendal kommune), Kjetil Utne (FMGT), Karen Lie (DSB), Mona Høiås Sæther (Trondheim kommune), Yngve Melvær (Norsk Polarinstitutt), Jens Sunde (Meteorologisk institutt). Foran fra venstre: Lars Erik Hauer (Statens vegvesen), Arne Bardalen (Skog og Landskap), Leder av rådet Kirsti Slotsvik (Kystverket), Anne Cathrine Frøstrup (Kartverket), Ellen de Vibe (Oslo kommune), Guro Dahle Strøm (Norsk Romsenter), Anita Kjellmann (GeoNord) 7