Hjartdal kommune 1 GENERELT 2 FELLES BESTEMMELSER. 1.1 Området reguleres for følgende formål (Jfr. plan- og bygningslovens 12)

Transkript

1 Hjartdal kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Områdeplan for Sauland sentrum Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: GENERELT 1.1 Området reguleres for følgende formål (Jfr. plan- og bygningslovens 12) Bebyggelse og anlegg (pbl ) Boligbebyggelse tomannsboliger, B1 og B2 Bolig/Offentlig tjenesteyting BOT Bolig/Næring - BN Lekeplass- L Samferdselsanlegg og infrastruktur (pbl ) Kjøreveg K1-K12 Gang- og sykkelveg GS1-GS3 Annen veggrunn- teknisk anlegg AV-T Annen veggrunn- grøntareal AV-G Grønnstruktur (pbl ) Grøntstruktur, GR1, GR2 Friområde, F1, F2 Tursti T Båndleggingssone ( 11-8d, jf. Pbl 12-6) båndlegging etter lov om kulturminner 1.2 Hensikten med reguleringsplanen Hensikten med planen er å legge til rette for at det kan etableres boligbebyggelse med tilhørende nødvendig infrastruktur på et ubebygd område, som vil gi en positiv innvirkning for å skape nytt boområde i Sauland sentrum. 2 FELLES BESTEMMELSER Krav til detaljreguleringsplan Detaljreguleringsplan kan utarbeides separat for hvert enkelt delområde eller omfatte flere delområder. 2.1 Rekkefølgekrav tilknyttet nye boligenheter Universell utforming Universell utforming skal være et bærende kvalitetsprinsipp, og uterom og bygninger skal være tilpasset bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede. 1

2 2.1.2 Materialbruk, energiløsninger Det skal ved utforming, utbygging og bruk av områdene, legges vekt på miljø- og ressursvennlige løsninger. Det skal utarbeides etter TEK 10 standarden Adkomst og parkering Parkering skal følge kommuneplanens bestemmelser om parkering. Det tillates kun 1 avkjørsel per eiendom i maksimalt 4 m bredde med nødvendig sikt 2 x 10 m. Adkomst skal legges til sekundærvei, og kryssing av fortau skal unngås om mulig. Carport kan plasseres mot nabogrense der garasje er sammenbygd med bolig Krav til uteareal Det skal for tomannsboliger opparbeides minimum 200 m2 egnet uteareal for opphold på bakkeplan med minimum 4 m dybde på solrikt areal. Tomtene skal opparbeides med minst mulig harde flater og slik at overvannshåndtering kan skje som infiltrasjon og fordrøyning på egen grunn. Eksisterende vegetasjon skal beholdes og vedlikeholdes i størst mulig grad Terrengbearbeiding og innhegning av tomt For alle tiltak i planområdet skal det legges vekt på å få en god landskapstilpasning. Det kan oppføres gjerde i området, som kan ramme inn hele, eller deler av området. Gjerde skal ikke være til hinder for sikt i utkjørsler, vegkryss osv. Ved kryss og i utkjørsler, kan gjerde ha høyde inntil 0,5 m Overvannshåndtering Overvann skal håndteres på egen grunn ved hjelp av infiltrasjon gjennom grønne og permeable flater, ved store nedbørsmengder vil dette føres til elven Hjartdøla like ved. 2.2 Rekkefølgekrav tilknyttet nye boligenheter Før det gis ramme- eller igangsettingstillatelse Skal det være etablert hovedtrasé for spillvann ned til eksisterende pumpehus. Skal det foreligge godkjent landskapsplan for det enkelte delfelt i områdeplanen Skal det for alle utbyggingstiltak dokumenteres at det er gjennomført en geoteknisk vurdering av både lokalstabilitet og områdestabilitet, og at stabiliteten er tilstrekkelig før anleggsarbeid kan settes i gang. Det kan ikke gis igangsettingstillatelse for bygninger i planområdet før det er dokumentert at brannvannforsyningen tilfredsstiller brannvesenets krav Før det gis midlertidig brukstillatelse for tiltak innenfor hvert enkelt boområdet Skal leke- og oppholdsarealer være ferdig opparbeidet, ref pkt Skal eventuelle støyskjermingstiltak være ferdig Landskapsplan Det skal utarbeides landskapsplaner som viser de nye boligfeltene B1 og B2. Landskapsplanen skal utarbeides i målestokk 1:200, og skal vise plassering av bebyggelse, opparbeidelse av gang- og kjørearealer, parkeringsarealer, interne lekeplasser (sandlekeplasser), snøopplag, håndtering av overflatevann og felles gangarealer. Landskapsplanen skal synliggjøre at utearealene er tilrettelagt befolkningen best mulig. 2.3 Miljø og naturressurser Grunnforhold For tiltakene i byggeområdet skal det dokumenteres at stabiliteten er tilstrekkelig både for anleggsfasen 2

3 og i permanent sammenheng Radon (Tek ) Det skal utføres tiltak i bygninger beregnet for varig opphold som sikrer at konsentrasjonen av radongass i rom som skal brukes til varig opphold ikke overstiger 100 Bq/m3. Bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen, samt tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres, når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m Støy Bygninger beregnet for varig opphold med tilhørende utendørs oppholdsareal skal sikres støyforhold som tilfredsstiller kravene i gjeldende retningslinjer for støy, T-1442/2012. Eventuelle støyskjermingstiltak skal være ferdigstilt før det gis tillatelse til bruk Flom og erosjon Ved planlegging og utførelse av veg- og ledningsanlegg må det fokuseres på tiltak som sikrer en god behandling av overvann og utstrømmende grunnvann. Oppsamling og videreføring av eksisterende grunnvannsstrøm og overvann må forankres med solid steinsetting. Det bør tilstrebes minst mulig endring av nåværende grunnvanns- og overvannsløp i terrenget. Dimensjonering av nye rør/kulverter må ta utgangspunkt i antatt 200-års flomvannføring Biologisk mangfold Elvemusling i Hjartdøla skal sikres med kantvegetasjon gjennom byggegrense på 30 m. 2.4 Hensyn til kulturminner Det er ikke registrert noen kjente funn. Om det skulle dukke opp kulturminner under byggeprosessen, må arbeidet stanses omgående. Tiltakshaver har ansvar for at Telemark fylkeskommune varsles omgående, jfr Ledd i Kulturminneloven av 9. Juni Universell utforming Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak, skal det sikres god tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan benyttes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig. 3 Reguleringsformål 3.1 Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse B1 B2 samt BOT og BN Arealbruk Konsentrert småhusbebyggelse Frittliggende- og konsentrert bebyggelse Bolig/Offentlig tjenesteyting Bolig/Næring B1 B2 BOT BN Eksisterende bebyggelse med tomteareal innenfor de ulike delområdene kan, dersom det er hensiktsmessig, inngå i utbyggingen av delområdet Byggegrenser Bebyggelse skal plasseres innenfor byggegrenser angitt på plankartet. Der byggegrense ikke er vist gjelder byggegrenser som angitt i plan og bygningsloven Byggegrense mot E134 skal være 30 meter fra senter veg. For B2 kan garasje og boder med en grunnflate på inntil 50 kvm kan oppføres inntil 1 meter fra eiendomsgrense mot nabotomt. Mot atkomstveg kan garasje oppføres inntil 2 meter fra 3

4 formålsgrense, dersom innkjøringen er parallelt med vegen og inntil 5 meter fra formålsgrense dersom innkjøringen er direkte vinkelrett fra atkomstveg Byggehøyder Maks tillat gesims- og mønehøyde for boligbebyggelse i B1 er henholdsvis 3 meter og 4.5 meter, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå, jfr pbl Maks tillat gesims- og mønehøyde for boligbebyggelse i B2 er henholdsvis 8 meter og 9 meter, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå, jfr pbl Maks tillat gesims- og mønehøyde for bolig/offentlig tjenestebygg, BOT, er henholdsvis 8 meter og 9 meter, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå, jfr pbl Maks tillat gesims- og mønehøyde for bolig/næring, BN, er henholdsvis 8 meter og 9 meter, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå, jfr pbl Takvinkel 22 til 40 boligfelt B1 og B2 Takvinkel 10 til 40 bolig/offentlig tjenesteyting BOT og bolig/næring BN Grad av utnyttelse Maksimalt tillatt bebygget areal, % BYA, er 55 % for tomannsboliger, B2 Maksimalt tillatt bebygget areal, % BYA, er 55 % for tomannsboliger, B1 Maksimalt tillatt bebygget areal, % BYA, er 45 % for bolig/offentlig tjenesteyting, BOT Maksimalt tillatt bebygget areal, % BYA, er 45 % for bolig/næring, BN Beregning av % BYA omfatter fotavtrykket alle bygninger, konstruksjoner, overbygde arealer og nødvendige parkeringsplasser, jfr veileder grad av utnytting, MD Parkering B1 og B2, 2 garasje/carportplasser, 1 oppstillingsplass og 0,5 gjesteparkering per boenhet BOT, 1 oppstillingsplass per boenhet BN, 2 plasser per boenhet og 2 plasser pr 100 m2 næringsareal Utforming Bebyggelsen skal gis en god arkitektonisk og helhetlig utforming. Det tillates bygninger med skrå takflater som saltak. Det skal legges vekt på en fasademessig helhetlig utforming. Videre skal oppførte bygninger harmonere med hverandre og tilpasses terrenget på en god måte. Det skal legges vekt på klimavennlige materialer, utforminger og tilpasninger. Bebyggelsen skal tilpasses eksisterende landskap, terreng og vegetasjon. Det gis ikke tillatelse for bygg av kjeller ved B Uteoppholdsareal Krav til uteoppholdsareal og lek skal tilfredsstille krav i den til enhver tid gjeldende arealdel. Sandlekeplassene skal ha gode gangvegforbindelser til øvrig grøntstruktur 3.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg K1-K12 K1 er offentlig kjøreveg E134. K2-K3 er offentlig kjøreveg for delområde BOT og B2. K4-K5, K11 er offentlig kjøreveg for delområde BOT og B2. Det tillates direkte avkjørsler til boligtomter. Interne avkjørsler skal fortrinnsvis samles til felles interne boligavkjørsler som angitt i områdeplanen. K6-K8, K12 er offentlig kjøreveg. 4

5 K9 er offentlig kjøreveg for delområde B1 og eksisterende bebyggelse. K10 er offentlig kjøreveg for delområde B1. Det tillates direkte avkjørsler til boligtomter Gang- og sykkelveg GS1-GS3 GS1-GS3 er offentlig gang- og sykkelvegforbindelse langs K1 (E134) Tursti T1 T1 er offentlig turstiforbindelse mellom B1 og GR Grønnstruktur Grønnstruktur GR1-GR2 Grøntstrukturen i planområdet har en kombinert funksjon som gangstisoner, innsynsdempende og avstandsregulerende soner, flomveger, va-traseer og vegetasjonssoner. Det skal også i størst mulig grad legges opp til at lokalt overvann dreneres ut i grøntområdene. 5