Introduksjon: Hva skal vi med mikroøkonomi?

Transkript

1 Introduksjon: Hva skal vi med mikroøkonomi? Tone Ognedal 13.August / 18

2 ECON1210 Vår 2016 Tone Ognedal, rom 1108 Følg med på kursets hjemmeside: 16/ Leseveiledninger Forelesningsnotater Oppgaver Beskjeder Følg seminar og løs oppgaver til hver gang Møt opp på Oppgaveverksteder Finn noen å løse oppgaver sammen med Lærebok: Microeconomics, Mankiw and Taylor(2014) [?] Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside 2 / 18

3 Hva skal vi lære i kurset? Markeder - i vid forstand: Frivillig bytte av varer og tjenester Om aktørene i markedet: Selgere og kjøpere Beskrive og vurdere hva som skjer i markedet Les til første gang: Kapittel 1-3 i læreboka og Knapphet av V.Christiansen (kompendium) [?] 3 / 18

4 Hvor mye matematikk? Ikke mer enn det som er opptaksgrunnlaget Enkel manipulering av likning Forstå og kunne bruke figurer Eksempel: x = 2p + 6 angir etterspurt mengde av en vare (x) som funksjon av prisen på varen (p). Ønsker å uttrykke prisen som funksjon av kvantum: Løser med hensyn på p og får p = x/2 + 3 Hvis du har glemt hvordan du gjør dette: GÅ PÅ OPPFRISKNINGSFORELESNINGENE!! 4 / 18

5 Hovedtema for kurset: Markeder - i vid forstand Frivillig bytte av varer og tjenester Dagligvarer - og helsetjenester, bolig Bokhandelen på Blindern - og Amazon.com? Børsene - og markedet for unoterte selskaper Lånemarkedet i Europa - og på landsbygda i India hvite og svarte håndverkertjenester Svært ulike markeder - hva skiller dem? 5 / 18

6 Et eksempel: Hva er virkningene av svart økonomi? Hva er Svart økonomi? Vid definisjon: Alle transaksjoner hvor ikke lover og regler følges Vi skal bruke en snevrere definisjon: Se bort fra virksomhet som er ulovlig i seg selv, som prostitusjon og narkohandel Svarte tjenester: Tjenester som i seg selv er lovlige men som utføres uten at det betales skatt og evt. uten at lover og regler følges (sikkerhetskrav, miljøkrav etc) Hva er problemet med svart? 6 / 18

7 I makro: Skattetap Hellas 26 prosent av skattekrav på personinntekt Matsaganis and Flevotomou (2010), inntektsavvik 28 prosent av merverdiavgift Caridi and Passerini (2001) Italia samme studier 21 prosent av skattekrav på personinntekt 33 prosent av merverdiavgift Danmark Kleven et al (2010), kontrollstudier 2-3 prosent av skattekrav 5-6 prosent av merverdiavgift 7 / 18

8 ..men hva skjer i mikro, dvs. i markedene? Svart endrer prisene - endrer valg mellom arbeid og fritid, mellom jobber, mellom type teknologi, valg av bedriftsstørrelse osv. Mikro: Hva skjer? I marked med svart og i samspillet med andre markeder Bra eller dårlig? Samfunnsøkonomisk vurdering. 8 / 18

9 Hva skjer? Anta: 30 prosent skatt, skal trekkes av arbeidsgiver. Hvitt: Resturanthjelp koster 300 per time - får 200 netto Svart: Til 200 brutto vil arbeidsgiverne ansette flere. Hva skjer i markedet? Nettolønna presses opp? Hvor mye? Hva om det var arbeidstaker som bestemte om det skulle gjøres svart eller hvitt? Kan vise: (1) Det kan tenkes at arbeidstakerne ikke tjener noe på svart (2) Hvor mye de tjener (mellom 0 og 100) avhenger av prisfølsomheten i tilbud og etterspørsel (presis formel!) (3) Det spiller ingen rolle om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som kan bestemme om det skal gjøres svart Dette er ikke så lett å se uten en modell for markedet 9 / 18

10 Samme modell kan si noe om spørsmål som: Er det arbeidsgivere eller arbeidstakere som tjener på skattekutt? Blir det lavere pris på frukt og grønt hvis vi subsidierer? Tjener serveringspersonalet på at vi gir tips? Er det produsentene eller forbrukerne som betaler en mijøavgift? Hjelper det å gi hjelp til fattige tekstilarbeidere i form av en timestøtte? Får musikerne økt lønn hvis vi subsidierer spillejobber? 10 / 18

11 forts. om svart arbeid. Samfunnsøkonomiske vurderinger Noen vanlige argumenter for svart: Svart gir økt tilbud av tjenesten - prisen presses ned. Skaper nye jobber Gjør det mer lønnsomt å jobbe. Bransjer og yrker med mulighet for svart gir høyere avkastning. Bruk av arbeidskraft relativt mer lønnsomt for bedriftene. Høres jo ikke så ille ut...stemmer det? 11 / 18

12 Svart kan skape jobber som ikke ville blitt gjort med skatt anta 50 prosent skatt A vil betale max 600 for vaskejobb B tar jobben for minimum 400 netto (800 brutto) Samfunnsøkonomisk lønnsomt at jobben blir gjort Jobben er ulønnsom for partene med skatt (hvitt).. men er lønnsom uten skatt (svart)..men også ta arbeidskraft fra virksomhet med høyere samfunnsøkonomisk avkastning: Anta at svart lønn er 450. Alternativ hvit jobb i fabrikk: 400 netto (800 brutto) Hvit jobb ikke attraktiv( 450 vs 400), men har samfunnsøkonomisk høyest avkastning (800 vs 600) 12 / 18

13 Svart kan skape jobber som er samfunnsøkonomisk ulønnsomme: Eksempel: Potensielt miljøskadelig prosjekt Miljøskade verdsattt til 2 mill Pålagte miljøtiltak for å unngå skaden: 1 mill. Salgsinntekt: 0.7 mill Prosjektet er samfunnsøkonomisk ulønnsomt - med eller uten miljøtiltak, men er privatøkonomisk lønnsomt hvis det gjøres svart, dvs. uten miljøtiltak 13 / 18

14 Svart skaper uheldige prisvridinger mellom sektorer Bransjer og yrker med mulighet til å unndra får en utilsiktet skattelette. Får for stor etablering i disse bransjene..og mellom individer Svart betyr en skattelette til de uærlige: Dårlig men uærlige snekkere kan utkonkurere gode men ærlige. Ikke de beste som overlever i markedet...og mellom teknologier Svart arbeidskraft erstatter investeringer i ny teknologi? 14 / 18

15 Og lavere skatteinntekter Må kutte offentlige utgifter eller øke skattesatsene Men de med lavest lønninger tjener vel på svart? Svart vanligs i bransjer med relativt lavt lønnsnivå: vask, barnepass, maling, transport Svart presser ned prisen. Hvordan deles gevisten mellom kjøper og selger? 15 / 18

16 For å studere effektene av mer svart - og andre ting som skjer i økonomien - trenger vi en modell for hvordan markedene virker, og for å vurdere det som skjer 1 Hvordan kjøpere og selgere opptrer i markedene (Forbrukere og bedrifter) 2 Hvordan det enkelte markedet virker 3 Samspillet mellom markedene 4 Hvordan vi skal vurdere det som skjer i markedet: Samfunnsøkonomiske vurderinger vs. privatøkonomiske I dette kurset skal lære mest om 2, litt om 1 og 4 - men lite om 3. (Mye mer om 1 i ECON2200 og om 3 og 4 i ECON3610). 16 / 18

17 Litt om modeller Se kap.1og 2 i Mankiw and Taylor (læreboka). Hva er en modell? Hva med alle forenklinger og forutsetninger? Deskriptiv (beskrivende) vs. normativ (vurderende) analyse Er det nødvendig å gjøre det matematisk? Økonomer er uenige - hvem skal vi tro på? Hvordan teste om prediksjonene stemmer? 17 / 18

18 Til neste gang Les Mankiw and Taylor (læreboka) kap. 1 og 2, inkludert appendixet i kap.2. Ta med forelesningsnotat (legges ut senest mandag) Vi skal gjennomgå stoff fra kapittel 3 - les litt i det også 18 / 18