FLYKTNING2009 REGNSKAPET ENNESKER

Transkript

1 FLYKTNING 2009 REGNSKAPET Alt om mennesker på flukt over hele verden

2 dette ER FLYKTNINGREGNSKAPET, EN oversikt over FLYKTNINGER og INTERNT FoRdREvNE verden over, utgitt Av FLYKTNINGhjELPEN. I dag ER RuNdT 42 millioner mennesker På FLuKT. vi har IKKE PYNTET På NoE, og heller IKKE GjoRT det NoE verre ENN det ER.

3 AnsvArlig redaktør: Elisabeth Rasmusson redaktør: Richard Skretteberg INNHOLD redaksjon: Sosan Asgari, Thomas Horme, Åse Vardøen, Tonje M. Viken, Roald Høvring, Monika Olsen, Eirik Christophersen, Truls Brekke BidrAgsytere: Kari Mette Monsen, Aso Karim, Yannis Tavidris, Irfan Qaiser, Ronny Hansen, Merete Lindstad, Anne Kari Garberg, Harriet Ruud, Richard Skretteberg, Monika Olsen, Eirik Christophersen, Thomas Horne, Nina Birkeland, Siri Elverland, Truls Brekke, Arnhild Spence, Are Hovdenak, Vikram Kolmannskog, Silje Skeie, Stine Paus, Gry Ballestad, Berit Faye-Pedersen, Margaret Vikki, Anny Brenne-Svendsen, Arild Karlsbakk, Cecilie Oresti, Marianne Iron, Adam Combs, Patrik Ekløf, statistikk: Eirik Christophersen redigering: Monika Olsen, Gunnar Richter Johansen, Eirik Christophersen, Audhild Skogland, Ronny Hansen, Truls Brekke, Siri Elveland, Rolf Vestvik, Richard Skretteberg Produksjon: Cox, Oslo (design), Gamlebyen Grafiske AS, Oslo (trykk) utgiver: Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs plass 0130 Oslo Tel: Faks: Epost: Internett: ISSN ISBN ISBN er ForsideBilde: De afrikanske guttene har fått hjelp av menneskesmuglere til å komme til Jemen. Foto: UNHCR: J. Bjørgvinsson Flyktninghjelpen 2009 Opplag: 3000 Redaksjonen avsluttet: Juni 2009 Med takk til: Rabab Amidane, Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC), Tarek Abou Chabake, Khassoum Diallo og Henrik Pilgaard ved UNHCR amt alle ansatte i Flyktninghjelpen som har bidratt til produksjonen av årets rapport. Utgitt med støtte fra NORAD og Utenriksdepartementet. Forord av Rabab Amidane 5 Innledning av Elisabeth Rasmusson 7 Fakta om Flyktninghjelpen 9 Nøkkeltall 13 Det globale flyktningbildet 14 TEMA 22 De mest neglisjerte fluktsituasjonene 22 Palestinerne: permanent eksil 28 «En klimaavtale for folk på flukt» 34 Hjelpearbeidere i skuddlinjen 38 Ute av syne ute av sinn 42 LAND 48 Afrika 48 Amerika 78 Asia og Oseania 94 Europa 122 TALL 148 Det globale flyktningbildet 150 Verdens flyktninger og internt fordrevne 155 Asylsøkere 163 Fordrevet av naturkatastrofer 167 FAKTA 168 Konvensjoner 169 Begreper 172 3

4 4

5 Foto: FOrOrD Man sier ofte at mitt folk, saharawiene, er det folket i verden med størst andel flyktninger. Trettifire år etter at soldater fra Marokko invaderte landet vårt, bor mer enn halvparten av mine landsmenn i flyktningleirer i nabolandet Algerie. Diskriminering og undertrykkelse gjør at stadig flere saharawier flykter fra landet. Tross verdenssamfunnets fordømmelse av okkupasjonen og fordrivelsen, nekter okkupanten å respektere FNs resolusjoner. Svært få regjeringer ønsker å presse Marokko. I mellomtiden øker faren for ny krig og nye flyktningstrømmer. Jeg bor i hovedstaden i det okkuperte Vest-Sahara, El Aaiun. Det er en travel og tett befolket by. Likevel føles det som om halvparten er borte. Alle saharawier har familiemedlemmer, venner eller naboer som har flyktet, enten til leirene i Algerie eller over havet til Spania eller andre land. I flere bydeler er annethvert hus bebodd av andre enn de opprinnelige eierne, uten at huset noen gang har blitt overdratt eller solgt. Årsaken er at det har kommet hundretusener av bosettere fra Marokko. De gis forrang til jobber, bolig, skole og andre tjenester, og noen ganger rekrutteres sivile bosettere av det marokkanske politiet til å angripe saharawier som demonstrerer mot undertrykkelsen. I dag er det minst dobbelt så mange marokkanske bosettere som saharawier i landet. Til tross for at det bare er noen få mil fra mitt hjem til flyktningleirene, er kontakt mellom oss nesten umulig. En over 2000 kilometer lang mur med vakttårn og piggtråd, titusener av marokkanske soldater, en gold og nådeløs ørken og et av verdens største minefelt holder de to delene av vårt folk atskilt. Ett lyspunkt er familiebesøkene som blir arrangert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). I én uke får et knippe saharawiske flyktninger fra leirene komme til det okkuperte området, mens en annen gruppe fra det okkuperte området besøker leirene. Det blir stor fest når gamle venner og naboer møtes og utveksler nyheter etter å ha vært atskilt i over 30 år. Barn og foreldre gjenforenes en kort stund under mye latter og tårer. Disse besøkene er alltid bittersøte; preget av bevisstheten om alt man har gått glipp av, opplevelsen av at egne barn og barnebarn kanskje ikke husker en og tanken på at man kanskje treffes for siste gang. Da jeg var i Norge for å motta Studentenes Fredspris i februar 2009, møtte jeg også saharawisk ungdom fra flyktningleirene. For en glede det var! Deler av FN-systemet, som UNHCR, gjør et prisverdig arbeid blant mine fordrevne landsmenn. Likevel driver de egentlig bare med en forvaltning av miseren skapt av okkupasjonen og fordrivelsen. Resolusjoner, prinsipper og forpliktelser som er nedfelt i FNs eget charter og avtaler som er høytidelig underskrevet av begge parter etter mange års forhandlinger, blir elegant satt til side i «realpolitikkens» navn. Jeg er student ved et universitet i det sørlige Marokko. Det finnes ingen høyere læresteder i det okkuperte området. Diskriminering og utfrysning, trakassering og vold fra politiet og deres sivile militser gjør at saharawiske studenter som har fått studieplasser, ofte ikke våger å møte opp til undervisning eller eksamen. Internettkafeer blir overvåket av politiet, og kritiske nettsteder blir sperret. Jeg har selv opplevd å bli fengslet og torturert av marokkansk politi for mine meninger. Lillebroren min, El Ouali, sitter i fengsel som politisk fange, og hjemmet vårt har blitt stormet, ransaket og rasert av politiet minst tjue ganger. Det verste er likevel følelsen av å være glemt, eller verre; at vi brukes som brikker i et større spill. En rapport fra FNs høykommissær for menneskerettigheter i 2006 slo også fast at det mest grunnleggende menneskerettighetsbruddet i vårt land er at okkupanten nekter å gi oss selvbestemmelse. Verdenssamfunnet bryr seg ikke om å presse Marokko til å oppfylle sine forpliktelser. Når verdenssamfunnet ikke bryr seg med å holde løftene til oss og følge opp sine forpliktelser, forteller det oss at fredelig motstand, forhandlinger og forpliktende samarbeid er bortkastet. Ikke engang stater som Norge, som selv er avhengige av slikt forpliktende internasjonalt samarbeid og som erklærer at FN er en bærebjelke i deres politikk, har stilt seg i spissen for å forsvare de svakestes rett og FNs renommé. Saharawiene er et folk med ryggen mot veggen, med en voksende bitterhet over brutte løfter og tapt tid, og som i stadig større grad føler at vi ikke har noe å tape. Denne systematiske neglisjeringen tærer på oss. Både saharawier som lever under okkupasjonen, i flyktningleirene og i den videre diasporaen, er midt i en heftig debatt om det er på tide å gi opp troen på verdenssamfunnets løfter og heller gjenoppta den væpnede kampen. Jeg frykter at dersom ny krig bryter ut, kan håpet om tilbakevending bli slukket for godt. I Norge får vår sak sterk støtte, men det er behov for større tyngde. Det arbeidet som organisasjoner som Flyktninghjelpen har gjort for å få vår sak kjent og høyere opp på dagsordenen, er svært viktig. Jeg ønsker å takke dere for dette. Elkouria «Rabab» Amidane 5

6 6

7 Foto kristin svorte Flyktninghjelpen VELKOMMEN TIL FLyKTNINgrEgNsKApET 2009 Over 41 millioner mennesker var ved inngangen til 2009 tvunget på flukt i eller fra sitt land på grunn av overgrep og væpnet konflikt. Dette er et ekstremt høyt tall det nest høyeste som noen gang er registrert. Vi ser imidlertid en positiv utvikling i Afrika der antallet mennesker på flukt har gått ned. Men av de 14, 4 millioner som fremdeles er på flukt, befinner mange seg i en ekstremt vanskelig situasjon. Bare i Somalia trenger nesten halvparten av befolkningen nødhjelp. Graden av overgrep og villigheten til å begå dem er et slående trekk ved konflikten i Kongo, og viser resultatet av lovløshet og fragmentering av et samfunn i kjølvannet av langvarig krig. I Asia derimot øker antallet mennesker på flukt i eget land sterkt, mens flyktningtallene går ned. Spesielt i Sentral- og Sør-Asia har det skjedd en forverring av situasjonen. Konfliktene i Afghanistan, Pakistan og India henger sammen og faren for ytterligere opptrapping, med nye store flyktningstrømmer som resultat, er til stede. «Forholdene for sivile i væpnede konflikter er fortsatt svært foruroligende, uttalte nylig FNs høykommissær for menneskerettigheter,» Navi Pillay. Overgrep mot sivile er en stadig vanligere del av krigsstrategien. Et dystert kjennetegn på dette er at kjønnsbasert vold mot kvinner, og i stor grad seksualisert vold, brukes bevisst som våpen i krig og konflikt. Dette, sammen med det faktum at over 20 millioner barn er drevet på flukt, vitner om at det er sivilbefolkningen som bærer de største byrdene. Denne situasjonen er både et politisk og moralsk nederlag for nasjonale myndigheter og det internasjonale samfunn. Mennesker på flukt er en utfordring som må komme langt høyere opp på den internasjonale politiske dagsorden. En av tema-artiklene i årets utgave av Flyktningregnskapet handler om at hjelpeorganisasjonenes tilgang til ofre for krig og konflikt blir vanskeligere. I 2008 var tallet på drepte og skadede hjelpearbeidere nesten fire ganger høyere enn for ti år siden. Respekten for å gi hjelpearbeidere fri tilgang til ofrene og ikke blande dem inn i konflikten, er svekket. I mange tilfeller erklærer de stridende partene offentlig at de ser på hjelpeorganisasjoner som legitime militære mål. Dette har redusert det humanitære rom FN og organisasjonene opererer i. På Sri Lanka og i Gaza er hjelpeorganisasjoner bevisst holdt utenfor krigssonene og borte fra sivilbefolkningen som trenger assistanse. Ressursene, utstyret og kapasiteten er der, men tilgangen er blokkert. Som humanitær aktør kan vi ikke akseptere at politiske og militære mål overskygger og styrer de humanitære behovene. Det er et internasjonalt akseptert prinsipp at humanitær hjelp skal være nøytral, uavhengig og upartisk. Nødhjelpen skal utelukkende være styrt av de behov og rettigheter som sivile har i krig. Felles for finanskrisen, økte matvarepriser og klimaendringer er at de rammer hardest de som minst er årsak til problemene, nemlig de fattigste. Mennesker på flukt tilhører oftest de mest marginaliserte i fattige land. Klimaendringene utgjør en stor trussel vi hittil bare har sett konturene av. Virkninger på miljøet er en stadig viktigere årsak til flukt. Antallet rapporterte naturkatastrofer har økt fra omtrent 200 til 400 per år over de siste 20 årene, og det store flertallet av disse er klimarelaterte. Minst døde og ble drevet på flukt da syklonen Nargis rammet Myanmar i fjor. Økningen av antallet og omfanget av katastrofer vil føre til at folk må flykte midlertidig eller permanent, i eget land eller over en landegrense. Katastrofer og miljøforringelse kan også indirekte føre til flukt gjennom konflikter over for eksempel knappere ressurser, noe vi i fjor så flere eksempler på i tørre områder på Afrikas horn. FN sto overfor en rekke store utfordringer i 2008; fra interne reformer for å forbedre og effektivisere FN, til å respondere på de store humanitære krisene i verden. Andre store utfordringer var å finne løsninger på langtrukne flyktningsituasjoner og fordrivelse som resultat av klimaendringer. Det finnes ikke noe alternativ til FN. Skal sivilbefolkningens lidelser i konfliktområder reduseres, må FNs rolle styrkes. Det er FNs mandat å fremme fred, utvikling og sikkerhet på verdenssamfunnets vegne. Derfor er det av gjørende at reformarbeidet skyter fart og løftes for å sikre et relevant og handlekraftig FN. Vi håper Flyktningregnskapet 2009 kan være et nyttig oppslagsverk og arbeidsredskap for noen og interessant lesestoff for mange. Vi ønsker at det skal bidra til økt kunnskap og større forståelse for nødvendigheten av å gi mennesker på flukt beskyttelse, assistanse og verdighet. Å øke støtten til mennesker på flukt er av avgjørende betydning for å skape varig fred og gjenoppbygging. God lesning! Elisabeth Rasmusson Generalsekretær i Flyktninghjelpen 7

8 8

9 FAKTA OM FLyKTNINgHJELpEN Flyktninghjelpens mandat er å fremme og beskytte rettighetene til mennesker på flukt i eller utenfor eget land, uten hensyn til rase, religion, nasjonalitet og politisk oppfatning. Dette gjøres gjennom uavhengig og uredd talsmannsarbeid nasjonalt og internasjonalt, gjennom å yte humanitær hjelp i nødssituasjoner, og gjennom å styrke FN-organisasjonenes kapasitet til å gi og koordinere internasjonal hjelp og beskyttelse. Gode og varige løsninger er Flyktninghjelpens mål og perspektiv både for talsmannsarbeidet og for nødhjelpsinnsatsen. Flyktninghjelpen er en av verdens fremste organisasjoner i arbeidet med flyktninger og internt fordrevne. Med egne kontorer og nødhjelpsprosjekter i omlag 20 land på fire kontinenter, kan Flyktninghjelpen gi millioner av mennesker på flukt beskyttelse og bistand. Over 60 års erfaring har gitt oss verdifull kunnskap om de fordrevnes situasjon, og hvilke problemstillinger de møter i de ulike fasene av flukten. Dette har gjort at vi har kunnet utvikle aktiviteter som dekker de områdene vi vet er viktigst for mennesker på flukt: Distribusjon av mat og nødhjelp Bygging av hjem og skoler Utdanning av elever og lærere Informasjon, rådgiving og juridisk assistanse Drift av flyktningleirer I tillegg til å gi beskyttelse og nødhjelp, jobber Flyktninghjelpen aktivt for å oppnå varige løsninger for mennesker på flukt. Flyktninghjelpen mener en lokal forankring av de ulike aktivitetene er viktig. Av nær 2600 ansatte, kommer omtrent 90 prosent fra landene vi jobber i. Mange av dem har vært på flukt selv. Deres kunnskap og erfaring gjør at vi kan tilpasse aktivitetene til situasjonen, målgruppene og behovene. Flyktninghjelpen har ledende ekspertise i forhold til internt fordrevne. Det Geneve-baserte Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC, som overvåker situasjonen for internt fordrevne over hele verden, ble startet av Flyktninghjelpen i IDMCs database over internt fordrevne er verdens fremste faktabase på dette feltet, og brukes av FNorganisasjoner, regjeringer, nødhjelpsorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og media. I samarbeid med UD driver også Flyktninghjelpen NORCAP (tidligere NORSTAFF), en av verdens største beredskapsstyrker. Hensikten er å styrke FN og andre internasjonale organisasjoners personellberedskap til internasjonale operasjoner. Med rundt 800 kvalifiserte eksperter som kan rykke ut i løpet av 72 timer, er NORCAP en av verdens mest brukte beredskapsstyrker. I dag har Flyktninghjelpen avtaler med 15 FN-organisasjoner som låner personell fra beredskapsstyrkene. Foto: nrc 9

10 FLyKTNINgHJELpEN UTE I VErDEN USA (NEw YORK) Flyktninghjelpens representasjon i New York ble etablert høsten 2008 for å styrke den globale talsmannsvirksomheten på vegne av flyktninger og internt fordrevne personer. Dette gir Flyktninghjelpen mulighet til å løfte aktuelle talsmannssaker overfor FN og Sikker hetsrådet, for å bidra til en forbedret humani tær respons til flyktninger og internt fordrevne på globalt og nasjonalt nivå. I tillegg gir det Flyktninghjelpen mulighet til å koordinere talsmannsinnspill og samarbeide med andre internasjonale institusjoner, nettverk og andre aktører i New York. BELGIA (BRUSSEL) Flyktninghjelpen etablerte et eget belgisk kontor, NRC Europe, i Brussel i Målsetningen var å komme nærmere EU, som er en dominerende aktør innen både humanitært arbeid og ut viklings hjelp. EU er blant annet den største giveren innen humanitær assistanse i verden, og organisasjonen er involvert i de politiske prosessene knyttet til mange av verdens humanitære kriser og glemte konflikter. Siden 2005 har Flyktninghjelpen arbeidet målrettet med både talsmannsarbeid i forhold til EUs institusjoner og andre organisasjoner og nettverk som er basert i Brussel, og med å øke Flyktninghjelpens prosjektfinansiering fra EU. SVEITS (GENEVE) Siden 1994 har Flyktninghjelpens kontor i Geneve deltatt aktivt i prosessene som former det internasjonale samfunns humanitære politikk. På oppdrag fra FN etablerte Flyktninghjelpen i 1998 Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) i Geneve for å overvåke situasjonen for verdens internt fordrevne ( I dag er vi ledende på området, med en kontinuerlig oppdatert database med informasjon og analyse av situasjonen for internt fordrevne i over 50 land. IDMC driver også opplæring i beskyttelse av internt fordrevne for FN, nasjonale myndigheter og andre humanitære aktører som arbeider med internt fordrevne i felt. COLOMBIA Tilbyr juridisk og psykososial hjelp til internt fordrevne i samarbeid med tre universi teter. Gir utdanning til barn og unge som har falt ut av utdanningssystemet og lese/skriveopplæring for voksne. Jobber for å påvirke myndighetenes politikk overfor de internt fordrevne. Driver programmer for colombianske flyktninger som har tatt seg over grensene til Panama, Ecuador og Venezuela, med fokus på beskyttelse, kapasitetsbygging og utdanning. LIBERIA Tilbyr et komprimert studieprogram for barn fra år der de fullfører grunnskolen i løpet av tre år. Programmet gir også skrive- og leseopplæring til voksne i tillegg til pedagogisk opplæring av lærere og undervisningspersonell. Årskurset «Youth Education Pack» gir yrkesopplæring, leseog skrive opplæring og støtte til sosial kompetanse bygging for arbeidsledig ungdom fra år. Seks sentre er opprettet med omtrent 450 elever. Flyktninghjelpen kartlegger situasjonen og beskyttelsesbehovet for de internt fordrevne og tilbyr rådgivning til returnerte flyktninger og internt fordrevne i forhold til landspørsmål. Overvåker utdeling av skolemat til skolebarn. ELFENBENKYSTEN Gir grunnutdanning til barn mellom 9-14 år som har falt ut av det offisielle skolesystemet. Tilbyr «Youth Education Pack» som er et årskurs med yrkesopplæring, lese-og skriveopplæring og støtte til sosial kompetanse. Driver rehabilitering av skolebygg. Utsteder offisielle identitetspapirer og driver talsmannsarbeid for å forbedre nasjonale rettigheter knyttet til etnisk tilhørighet. Tilbyr informasjon, rådgivning og juridisk hjelp, med hovedfokus på problemer knyttet til landrettigheter ved retur. SUDAN Har prosjekter i Aweil, Rumbek, Juba og Yei i Sør-Sudan, med fokus på informasjon, rådgivning og juridisk hjelp (ICLA). Gir komprimert grunnutdanning til ungdom som har mangelfull skolegang på grunn av krig, kombinert med yrkesopplæring. DR KONGO Driver ni flyktningleirer med mer enn internflyktninger i Nord-Kivu i samarbeid med UNHCR. Kurser internt fordrevne lærere og tilbyr intensivkurs til barn mellom 10 og 13 år for at de skal kunne reintegreres i det formelle skolesystemet etter å ha vært på flukt. Videre driver Flyktninghjelpen programmet «Youth Education Pack», et årskurs som gir ungdom mellom 14 og 22 år muligheten til å lære seg et yrke og starte egen bedrift. Bygger og utruster skoler. Bidrar til å forbedre returprosessen ved å gi informasjon, rådgivning og juridisk hjelp til internt fordrevne og returnerte flyktninger. Informerer også lokale myndigheter om internt fordrevnes rettig heter. Deler ut nødhjelpsartikler og mat rasjoner i samarbeid med henholdsvis Unicef og FNs matvareprogram. Samarbeider tett med FNs «cluster» system som har som mål å koordinere hjelpearbeidet i DR Kongo. BURUNDI Driver tre flyktningleirer i samarbeid med UN- HCR for flyktninger fra DR Kongo og et midlertidig senter for Burundiske flyktninger som returnerer fra Tanzania. Er ansvarlig for barneskoler, bygging og reparasjon av hus og generell infrastruktur samt distribusjon av mat, nødhjelpsartikler og ved til matlaging i leirene. Kurser internt fordrevne lærere og tilbyr intensivkurs til barn mellom 9 og 14 år for at de skal kunne reintegreres i det formelle skolesystemet etter å ha vært på flukt. Videre driver Flyktninghjelpen programmet «Youth Education Pack», et årskurs som gir ungdom muligheten til å lære seg et yrke og starte egen bedrift. Tilbyr informasjon, rådgivning og juridisk hjelp til flyktninger fra andre land, internt fordrevne og flyktninger som har returnert til Burundi. Fokuserer blant annet på landspørsmål, familierett og konfliktløsning. UGANDA Deler ut mat til nærmere 1,4 millioner internt fordrevne i 163 leirer og returområder. Per i dag når programmet for å bedre matvaresikkerheten over 8000 skoler. Deler også ut til nødhjelpsartikler. Gir opplæring til lærere i samarbeid med lærerskoler, og driver ti «Youth Education Pack»-sentre med alfabetisering, samfunnskunnskap og yrkesopplæring for ungdom og unge voksne som er i en særlig sårbar situasjon. 20 prosent av ungdommene har vært medlemmer av væpnede grupper. Rehabiliterer og bygger klasserom. Tilbyr informasjon, rådgivning og juridisk hjelp til internt fordrevne og flyktninger med spesielt fokus på returspørsmål. Bistår mennesker gjennom drift av flyktningleirer og tilrettelegging for retur. 10

11 NORGE Tilbyr kurs om verdens flyktningsituasjon, flyktningers mestringsstrategier, tilbakevending og flyktningrett til dem som arbeider med flyktninger i Norge. Gir informasjon om verdens flyktningsituasjon til lokalmiljø, deriblant skoler, organisasjoner og bedrifter. Er talsmann for asylsøkere, flyktninger og internt fordrevne og premissleverandør i forhold til norsk asyl- og flyktningpolitikk. GEORGIA Gir informasjon, rådgivning og juridisk hjelp til internt fordrevne og returnerte med fokus på eien domsrett, pensjon, rett til offentlige tjenester og identitetspapirer. Bygger hus for internt fordrevne og rehabiliterer kollektivsentre i selve Georgia. Rehabiliterer hus ødelagt av krigen i Abkhasia og rehabiliterer skoler. Driver ettermiddagsklasser for internt fordrevene skolebarn og opplæring av lærere i bruk av nye undervisningsmetoder. Gir yrkes opplæring og ferdighetstrening til ungdom. LIBANON Flyktninghjelpen har reparert over 3000 hus i sør Libanon, og reparerer og gjenoppbygger nå hus i området rundt Nahr al-bared leiren som ble ødelagt i konflikten mellom myndighetene og Fatah al-islam i Oppgraderer også hjem i uregistrerte palestinske leire i andre deler av landet. Flyktninghjelpen tilbyr undervisning, yrkesopplæring og veiledning til irakisk flyktningungdom, og har engasjert palestinsk og libanesisk ungdom i prosjekter relatert til oppgradering av forholdene i leirene. I samarbeid med UNRWA kurser også Flyktninghjelpen lærere i UNRWAs skoler. DET PALESTINSKE OMRÅDET Flyktninghjelpen åpnet i 2009 et juridisk bistandsprogram for palestinere som står i fare for eller har blitt fordrevet fra sine hjem på Vestbredden og i Øst Jerusalem. Prosjektet har som formål å styrke tilgang og kvalitet på gratis juridisk bistand til denne gruppen, og søker samtidig å styrke den lokale kapasiteten til å yte slik assistanse. Flyktninghjelpen ferdigstilte i 2007 et arbeidsintensivt sysselsettingstiltak i Gaza, og har i kjølevannet av krisen i Gaza i desember 2008/januar 2009 etablert et prosjekt som tilbyr assistanse for gjenoppbygning og reparasjon av husly og offentlig infrastruktur. På grunn av den vanskelige tilgangen til bygnings materialer fokuserer prosjektet nå på jobbskapning, opprydding og juridisk veiledning. AFGHANISTAN Gir informasjon, rådgivning og juridisk hjelp til returnerte flyktninger og internt fordrevne blant annet knyttet til eiendomsrett og tilgang til identitetsdokumenter. Driver opplæringsprogram for lærere med spesielt fokus på konfliktløsning og fred. Tilbyr husly for særlig sårbare familier blant de returnerte familiene. PAKISTAN Gir informasjon og rettshjelp til afghaniske flyktninger i returspørsmål med spesiell fokus på eiendomsrett, økonomiske spørsmål og familierett. Ga også hjelp til ofte etter jordskjelvkatastrofen i 2005 frem til november NEPAL Gir informasjon, rådgivning og juridisk hjelp i 15 distrikter i områdene rundt Kathmandu, Nepalgunj og Biratnagar. Målgruppen er internt fordrevne som oppholder seg både i områder de har flyktet til og de som har returnert til hjem områdene. Programmet omfatter også flere talsmannstiltak, også i samarbeid med UNHCR og OCHA som retter seg mot myndighetene for at de skal godkjenne nye retningslinjer for støtte til internt fordrevne. MYANMAR Gjenoppbygger hus og skoler i områder som ble hardt rammet av syklonen Nargis i Skolene og husene oppføres etter prinsipper som gjør at de vil kunne stå imot - og fungere som tilfluktsrom for befolkningen ved fremtidige naturkatastrofer. SOMALIA Bygger og rehabiliterer skoler, gir midlertidig husly, bedrer sanitærforhold og distribuerer nødhjelpsartikler til internt fordrevne i South Central Somalia, Puntland og Somaliland. Samarbeider med UNHCR om å gi beskyttelse til internt fordrevne og styrke lokale organisasjoner. SRI LANKA Yter nødhjelp i transittleire i form av midler tidig husly og deler ut nødvendige artikler som kokeutstyr, klær og tepper og bygger midlertidige latriner. Gir opplæring i drift av flyktningleire og overvåker menneskerettighetssituasjonen i leirene. Bygger hus og skoler i returområder. Gir informasjon, rådgivning og juridisk hjelp til internt fordrevne, med hovedvekt på personlig dokumentasjon, land og eiendomsspørsmål, familieproblematikk og overgrep i forhold til fordrivelsen. Programland (land hvor Flyktninghjelp en har egne prosjekter) DEN SENTRALAFRIKANSKE REP. Etablerte landkontor i Den sentralafrikanske republikk sommeren Har assistert 57 skoler nord i landet hvor det gis utdanning til barn mellom 6 og 13 år. Driver opplæring og oppfølging av lærere, samt rehabilitering av skoler. Driver dessuten opplæring i menneske rettigheter med særlig vekt på flyktningers og internt fordrevnes rettig heter for politi, det militære, lærerorganisasjoner og andre blir trolig siste år med aktivitet for Flyktninghjelpen i Den sentralafrikanske republikk. KENYA Sørger for husly til somaliske flyktninger i flyktningleirene i Dadaab. Bygger hus, klasserom og latriner. Drifter «Youth Education Pack»-opplæring for ungdom, noen som tidligere ikke har gått på skole og andre med barneskole, som får yrkesopplæring. ØST-TIMOR Bygger midlertidige boliger for internt fordrevne, samlet i små leire. Driver leirledelse i fem leire for internt fordrevne. Har bygget og rehabilitert fem ungdomssentre der ungdom får opplæring i lese og skriveferdigheter, enkel tallbehandling og yrkesrettet utdanning. Driver aktivt talsmannsarbeide for varige løsninger for internt fordrevne spesielt med tanke på landrettigheter. Land med personell fra Flyktninghjelpens beredskapsstyrker Både programland og personell fra Flyktninghjelpens beredskapsstyrker 11

12 12

13 NØKKELTALL tallene gjelder pr Foto: reuters: TOTALT 41,2 MILLIONEr MENNEsKEr på FLUKT 15,2 millioner har flyktet over en landegrense asylsøkere til industriland i 2008 Flest har flyktet fra: det palestinske området / israel 5 millioner Afghanistan 2,8 millioner irak 1,9 millioner somalia sudan De største gruppene kom fra: irak russland somalia Afghanistan kina millioner er flyktninger i eget land Land med flest internt fordrevne er: sudan 4,9 millioner Colombia 2,7-4,3 millioner irak 2,8 millioner dr kongo 1,4 millioner somalia 1,3 millioner asylsøkere til Norge i 2008 De største gruppene kom fra: irak 3137 eritrea 1799 Afghanistan 1363 somalia 1293 russland 1078 Land med størst flyktningbefolkning jordan det palestinske området Pakistan syria iran 2,5 millioner 1,8 millioner 1,8 millioner 1,6 millioner 1,0 millioner størst frivillige tilbakevending i 2008 var til Afghanistan Burundi sudan kongo-dr irak Flest flyktninger i forhold til folketall det palestinske området 45 % jordan 40 % libanon 12 % syria 8 % Montenegro 4 % Verdensel hvor flest flyktninger kommer fra Asia: 11,2 millioner Verdensdel med flest internt fordrevne Afrika: 11,6 millioner 13

14 Foto: Truls Brekke Til tross for elendige leveforhold i flyktningleirer er det ingenting å si på humøret til disse kongolesiske barna. 14

15 DET globale FLyKTNINgbILDET Etter flere år med dramatisk vekst i antall mennesker på flukt, ble det i fjor registrert en liten nedgang. Likevel er tallet foruroligende høyt: Ved inngangen til 2009 var hele 41,2 millioner mennesker på flukt rundt om i verden det nest høyeste tallet noensinne. De samme landene har dominert statistikken i flere år. Sudan, Colombia, Irak, Afghanistan, de palestinske områdene og Somalia, står for to tredjedeler av alle mennesker på flukt i verden. I alle disse landene, bortsett fra Afghanistan, ble det registrert en økning i året som gikk. gamle KONFLIKTEr, NyE FOrDrEVNE I løpet av 2008 ble 2,4 millioner mennesker tvunget på flukt verden over. Samtidig kunne 3,2 millioner flyktninger og internt fordrevne enten vende tilbake eller finne andre varige løsninger på flukttilværelsen mange etter å ha vært på flukt i flere tiår. I hvert av de fem landene, Uganda, Den demokratiske republikken Kongo, Sudan, Kenya og Filippinene, kunne over mennesker vende tilbake. Dessverre finner man igjen alle disse landene, bortsett fra Uganda, på listen over land med størst antall nye internt fordrevne i ØKNINg, TrOss retur I flere land er det et økende antall mennesker på flukt til tross for at det registreres stor tilbakevending. Nye konflikter har oppstått mens andre har stilnet hen og muliggjort retur, eller konflikter har flyttet seg til nye deler av landet. Dette ser vi blant annet i Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. I Sudan vendte internt fordrevne til bake, men samtidig ble mennesker fordrevet andre steder i landet. Ved utgangen av 2008 var like mange mennesker på flukt fra krigen i Kongo, til tross for at over mennesker hadde vendt tilbake til sine hjemsteder. Da våpenhvilen ble brutt i Nord-Kivu i august 2008, ble nemlig like mange mennesker tvunget på flukt. Totalt er det i dag 1,8 millioner flyktninger og internt fordrevne fra Kongo. I Kenya ble en halv million mennesker fordrevet i urolighetene som oppsto etter valget på begynnelsen av året. I løpet av 2008 kunne imidlertid av dem vende hjem. På Filippinene, kunne av de som ble fordrevet som følge av kampene mellom den muslimske opprørsbevegelsen og regjeringshæren vende hjem i løpet av året. I Georgia brøt det ut krig i august, og nærmere mennesker flyktet fra kampene i Sør-Ossetia og nærliggende områder av dem kunne imidlertid vende tilbake etter forholdsvis kort tid. LyspUNKT Uganda er på mange måter lyspunktet i verdens flyktningsituasjon. I fjor vendte mennesker tilbake til hjemstedet etter å ha oppholdt seg årevis i leirer. Ved utgangen av 2008 var det nesten én million færre internt fordrevne enn i toppåret En viktig årsak er våpenhvilen som ble undertegnet med Lord s Resistance Army (LRA) i Likevel er det fortsatt internt fordrevne i landet og utfordringene er enorme, både for disse og de som har kunnet returnere. Mange har oppholdt seg i leirer i 20 år og møter store hindringer for å få tilbake hus og jordlapper. Mange eldre og aidssyke har ikke krefter og ressurser til å starte et nytt liv og blir værende i leirene. Et annet land med positiv utvikling er Øst-Timor. I 2006 var internt fordrevet, hele 13 prosent av landets befolkning. Med en tilbakevending på i 2008 er Øst-Timor det landet med størst tilbakevending i forhold til folketall. NEgLIsJErTE KONFLIKTEr En rekke flyktningsituasjoner i verden kommer aldri i medias og det internasjonale samfunnets søkelys. Dermed uteblir også den nødvendige hjelpen. I kapittelet om neglisjerte konflikter peker vi på ti slike konflikter rundt om i verden. Et tydelig eksempel er Filippinene, som hadde den største økningen av internt fordrevne i verden i året som gikk. I august 2008 måtte mennesker flykte fra kampene mellom regjeringshæren og den muslimske opprørsbevegelsen på øya Mindanao flere enn under kampene som blusset opp igjen i Nord-Kivu i Kongo og krigen mellom Georgia og Russland som foregikk på samme tid. Forskjellen er at den humanitære krisen på Mindanao knapt ble nevnt i norsk presse. EN UTsATT gruppe De siste årene har det vært nesten dobbelt så mange mennesker på flukt i eget land som de som har krysset en landegrense. Det har vært en klar trend det siste tiåret at de fleste flykter fra interne konflikter og ikke på grunn av kriger mellom land. Denne trenden fortsatte også i Internt fordrevne er ofte i en enda vanskeligere situasjon enn flyktninger. Det er det enkelte lands myndigheter som er ansvarlig for å beskytte sin egen befolkning, men i mange tilfeller er det de samme myndighetene som står bak overgrepene eller stilltiende aksepterer at de fortsetter. Et illustrerende eksempel er situasjonen i Darfur-regionen i Sudan hvor Den internasjonale straffedomstolen 15

16 VErDENs FLyKTNINgEr Og INTErNT FOrDrEVNE Forklaring Flyktninger fra landet internt fordrevne kartet viser internt fordrevne og antall personer som har flyktet fra landet: utvalgte land per Kosovo serbia bosnia-hercegovina VERDENS FlyktNiNgER og internt FoRDREVNE EttER opprinnelsesregion tall i millioner Amerika 4,9 Europa 3,0 Andre 0,2 Afrika 14,4 Libanon Det palestinske området Kroatia Albania Mexico guatemala ukjent antall Asia inkl. Midtøsten 18,6 Colombia peru Haiti Vest-sahara Mauritania senegal guinea sierra Leone Liberia ukjent antall VERDENS ti StøRStE produsenter av mennesker på Flukt sudan det palestinske området irak Colombia Afghanistan minst Elfenbenskysten Minst Togo ukjent antall somalia kongo-dr tyrkia Zimbabwe uganda kilde: unhcr, unrwa og idmc ghana Kamerun Algerie ukjent antall Kongo-brazzaville inntil 7800 Angola ukjent antall Tsjad Nigeria ukjent antall Den sentralafrikanske republikk Dr Kongo

17 Ukraina Kypros 10 inntil syria Israel sudan Tyrkia georgia Armenia Etiopia Aserbajdsjan Iran Irak Eritrea ukjent antall Jemen russland Afghanistan Minst pakistan Minst Kina Nepal India Minst sri Lanka bhutan Myanmar (burma) bangladesh Vietnam Kambodsja Filippinene Minst burundi Kenya Zimbabwe rwanda ukjent antall Uganda somalia StøRStE FRiVilligE tilbakevendinger i 2008 Afghanistan Burundi sudan kongo-dr irak Indonesia Øst-Timor Angola rwanda liberia Mauritania 7040 tsjad 4400 kilde: unhcr 17

18 DET globale FLyKTNINgbILDET Foto: espen rasmussen Ung jente fra byen Quibdo i utkanten av Colombia forteller om overgrep, drap og frykten for nye angrep. Angrep på kvinner og unge jenter er en bevisst strategi blant væpnede grupper. har tatt ut tiltalte mot Sudans president for krigsforbrytelser mot egen befolkning. I andre tilfeller befinner internt fordrevne seg i områder hvor internasjonale hjelpeorganisasjoner ikke kommer skikkelig til for å hjelpe. I 2008 skjedde dette for eksempel i krigsområdene nord på Sri Lanka, samt i deler av det sørlige og sentrale Somalia, Darfur i Sudan og Afghanistan. Utfordringene internt fordrevne står overfor gjenspeiler seg også i mangel på pålitelig informasjon om deres situasjon. Ofte vil myndighetene skjule overgrep mot egen befolkning. I tilegg er det vanskelig for utenforstående å få tilgang til områder hvor internt fordrevne befinner seg for å gjennomføre uavhengige kartlegginger og behovsundersøkelser. Ifølge Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Center (IDMC) finnes det om lag fire millioner internt fordrevne som ikke blir anerkjent av sitt lands myndigheter, blant annet i Israel, Sudan, Myanmar og Zimbabwe. blir I HJEMLANDET En utbredt myte er at de fleste mennesker på flukt kommer til industrialiserte land. Slik er det ikke. 60 prosent 26 millioner mennesker er på flukt i eget land, mens 15,2 millioner har søkt sikkerhet i et annet land. 13 millioner av disse flyktningene befinner seg i et naboland i Asia eller Afrika. Bare to millioner om lag fem prosent av verdens flyktninger har kommet til Europa eller Nord-Amerika. Til tross for dette innstrammes yttergrensene til Europa. Innvandrings- og asyldebatten i Europa dreier seg i all hovedsak om illegale innvandrere og mangel på integrering. Mange flyktning- og menneskerettighetsorganisasjoner hevder at de europeiske landene i liten grad ivaretar retten til å søke om asyl, og at asylsøkere utsettes for til dels inhuman behandling. Den norske debatten i 2008 dreide seg mye om økningen i antall asylsøkere. Regjeringen lanserte i september 2008 tiltak for å begrense den såkalte asylstrømmen. Tiltakene er omstridte, også internt i regjeringen, og våren 2009 var mange av dem fremdeles ikke iverksatt. store UTFOrDrINgEr FOr FN FN sto overfor en rekke store utfordringer i Disse omfattet alt fra interne reformer for å for bedre og effektivisere FN, til å respondere på de store humanitære krisene verden ble vitne til. For FNs humanitære aktører inkluderte hovedutfordringene behovet for større humanitært handlingsrom, forverring av sikkerhetssituasjonen for nødhjelpsarbeidere, be hovet for styrket humanitær ledelse og koordinering, samt utfordringer knyttet til samordning av humanitær og militær innsats i FNs fredsbevarende operasjoner. Andre store utfordringer var å finne løsninger på langtrukne flyktningsituasjoner og fordrivelse som resultat av klimaendringer. Det blir stadig vanskeligere for humanitære aktører, både FNorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner (NGOer), å få uhindret tilgang til mennesker som er drevet på flukt, slik vi går nærmere inn på i kapittelet om humanitær tilgang. Det humanitære FlyktNiNgER FoRDElt på VERDENSDEl EttER mottakerland FlyktNiNgER FoRDElt på VERDENSDEl EttER opprinnelsesland Afrika 2,3 Amerika 0,8 Asia, inkl. Midtøsten 10,4 europa 1,6 Afrika 2,8 Amerika 0,4 Asia, inkl. Midtøsten 11,2 europa 0,5 Andre 0,2 (Antall i millioner) kilde: unhcr og unrwa (Antall i millioner) kilde: unhcr og unrwa 18

19 Foto: reuters: Ashok Panda Foto: reuters: Faisal Mahmood saharawiske flyktninger lever uten fremtidshåp i flyktningleirer i Algerie. Denne Saharawi kvinnen står utenfor et tradisjonelt telt i Dakhla s flyktningleir sørvest i Algerie. Internt fordrevet gutt sitter med sin mor utenfor et matdistribusjonssenter nordvest i Pakistan. handlingsrommet kan blant annet begrenses av et vanskelig forhold til landets myndigheter eller opprørsgrupper. Den stadig vanskeligere sikkerhetssituasjonen mange nødhjelpsarbeidere opererer i begrenser også tilgangen til å gi beskyttelse og livreddende assistanse. større EFFEKTIVITET Og bedre KOOrDINErINg En annen viktig utfordring i arbeidet med å beskytte og assistere mennesker på flukt, er behovet for effektiv ledelse og koordinering av nødhjelp. Under prosessen Humanitær Reform, som ble initiert av FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland i 2005, har ulike FN-organisasjoner fått hovedansvaret for å lede koordineringen av nødhjelpsarbeidet innenfor hvert sitt område. Dette er gjort for at hjelpen skal bli mer effektiv og nå flest mulig. Dette er en prosess som går over tid, og som må sees i sammenheng med forbedringen av humanitært lederskap, samt å få sentrale humanitære finansieringsmekanismer til å fungere bedre. FrEDsbEVArENDE OpErAsJONEr En utfordring som ble tillagt vekt i 2008, er de humanitære aktørenes stilling i FNs fredsbevarende operasjoner. Der FNs humanitære operasjoner er slått sammen med de militære og politiske for å sikre et mer effektivt resultat, har det vist seg å være svært problematisk når militære og politiske prosesser prioriteres foran den humanitære dagsorden. Dette setter ofte uavhengigheten og nøytraliteten til de humanitære aktørene i fare, noe som igjen kan begrense det humanitære handlingsrommet og tilgangen til mennesker på flukt. Det hersker imidlertid ingen tvil om det fortsatte behovet for fredsbevarende operasjoner. Et grunnleggende problem for FN er manglende vilje fra medlemslandenes side til å følge opp gode intensjoner om bidrag til - fredsbevarende styrker. Norge deltok heller ikke i 2008 i særlig grad i FNs fredsbevarende operasjoner, og sendte først på vårparten i 2009 en større kontingent på 183 soldater til FN-operasjonen i Tsjad. Norges største internasjonale militære engasjement er fortsatt under NATOs ledelse, med drøyt 500 soldater i Afghanistan. «Kvinner og barn er mest utsatt for overgrep i konflikt- konflikt- situasjoner.» KJØNNsbAsErT VOLD Også i 2008 fikk vi gang på gang bekreftet at kvinner og barn er mest utsatt for overgrep i konfliktsituasjoner. I juni 2008 vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 1820 der seksualisert vold ses på linje med andre våpen i krig og som et våpen som truer menneskeheten og til tider er et ledd i folkemord. Denne resolusjonen var en oppfølger til resolusjon 1325 i Sikkerhetsrådet, om kvinner, fred og sikkerhet, fra Men til tross for større internasjonal oppmerksomhet rundt kjønnsbasert vold øker pro- internt FoRDREVNE FoRDElt på VERDENSDEl asylsøkere til industriland Afrika 11,6 Amerika 4,5 Asia, inkl. Midtøsten 7,4 europa 2, (Antall i millioner) kilde: idmc kilde: unhcr 19

20 DET globale FLyKTNINgbILDET Foto: reuters: Abu Mustafa Foto: reuters: Finbarr o`reilly Palestinere venter på familiedlemmer som har vært på flukt i Egypt. Etnisk arabisk jente tilbringer den varme dagen i et gresstelt i en landsby øst i Tsjad. blemene. Voldtekt og seksuelle overgrep mot kvinner og barn, samt tvangsrekruttering av barnesoldater rammer mange internt fordrevne. Underrapportering er en stor utfordring for myndigheter og det internasjonale samfunnet. Det finnes for eksempel ingen statistikk som viser sårbarhet i krig og konflikt i forhold til alder og kjønn eller hvor mange som blir utsatt for overgrep. Kjønnsbasert vold mot kvinner blir bevisst brukt som et våpen i krig og konflikt. Likevel ser vi at kvinner sjelden involveres i fredsprosesser og få kvinner deltar i sivile og militære fredsoperasjoner og deres menneskerettigheter er dårlig beskyttet i konflikt- og kriserammede områder. KLIMArELATErTE NATUrKATAsTrOFEr skaper FLUKT Klimaendringenes virkninger på miljøet er en stadig viktigere årsak til flukt. Antallet rapporterte naturkatastrofer har økt fra omtrent 200 til 400 per år over de siste 20 årene, og det store flertallet av disse er klimarelaterte. Syklonen Nargis som rammet Myanmar i fjor, var den dødeligste syklonen verden har sett på flere tiår og som førte til fordrivelse av rammet minst mennesker. Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) har foretatt en studie for å bidra til å kartlegge både hvor mange mennesker som flyktet i 2008 på grunn av klimarelaterte katastrofer og naturkatastrofer generelt og for å utvikle en metodologi for monitorering av slik fordrivelse. Man har foreløpig regnet med at millioner mennesker flykter, hvert år på grunn av de plutselige naturkatastrofene. Klimarelaterte katastrofer kan føre til at folk må flykte midlertidig eller permanent, i eget land eller over en landegrense. Katastrofer og miljøforringelse kan også indirekte føre til flukt gjennom konflikter over for eksempel knappere ressurser, noe vi i fjor så flere eksempler på i tørre områder på Afrikas horn. Visse klimatiltak, som for eksempel tiltak mot avskoging, kan også føre til fordrivelse av mennesker dersom man ikke sikrer deres rettigheter. Mange av de som flykter vil falle utenfor den juridiske definisjonen av en flyktning og det internasjonale beskyttelsessystemet. Det haster å få på plass en avtale som tar hensyn til de humanitære konsekvensene av klimaendringene. Vi er inne i et avgjørende år. På klimatoppmøtet i København i desember kommer statsledere forhåpentligvis til å underskrive en humanitær klimaavtale. Av Truls Brekke og Richard Skretteberg StøRStE bidragsytere av personell til FNS FREDSbEVaRENDE operasjoner land antall personer i tjeneste Pakistan Bangladesh india nigeria nepal land antall personer i tjeneste rwanda ghana jordan egypt italia kilde: Fns avdeling for fredsbevarende operasjoner. tall per 30. april