Bærekraftig boligbygging Klima, miljø og energibruk

Transkript

1 Bærekraftig boligbygging Klima, miljø og energibruk Bjørg Kippersund Husbanken region Nord, Hammerfest Sandnessjøen, 2. september 2009

2 Husbanken en velferdsetat Visjon Alle skal kunne bo trygt og godt Jobber særskilt med Boligsosiale utfordringer Universell utforming Energi & miljø Tilbyr ulike virkemidler og bistår kommunene og bransjen

3 Bærekraft og universell utforming Husbanken fokuserer på: Bevegelseshemming Orienteringshemming Synshemming Hørselshemming Kognitiv svikt Miljøhemming Astma Allergi Livsløpsstandard Installering av heis i nye lavblokker Universell utformede uterom Sunne materialer Smart styrte hus Heis og øvrige tilgjengelighetstiltak i eksisterende bebyggelse

4 Bærekraft og universell utforming Fokus på god planløsning gir effektiv bruk av arealer bevisstgjøring i planprosessen Funksjonell boligmasse for alle typer beboere omløp i bygningsmassen eldrebølgen Sosiokulturell verdi inkluderende boområder Livskvalitet for den enkelte - forebyggende Redusert behov for hjelpemidler/hjelpere og spesialløsninger

5 Energi og miljø Utfordring Klima er nåtidens viktigste miljøutfordring Klimaforliket: Klimanøytral innen 2030 Energibehovet i boligene må ned Tiltak Lavenergiprogrammet Regjeringens lavenergiutvalg Energimerkeordninger EKSBO Nye TEK Ny plan- og bygningslov med bærekraftsfokus Norsk passivhusstandard Krav om passivhus innen 2020? Ny miljøhandlingsplan

6 KRDs Miljøhandlingsplan Kapittel 8 Bolig- og byggesektoren 6 satsingsområder 1. Økt hensyn til biologisk mangfold 2. Energibruken i bygninger må dempes 3. Helse og miljøfarlige stoff i byggevirksomheten må kartlegges bedre og bruken må reduseres 4. Byggavfallsmengdene må reduseres, gjenbruk og resirkulering må økes 5. God kvalitet og byggeskikk 6. Miljøvennlig forvaltning, drift og vedlikehold

7 Energi og miljø i Husbanken Hovedsatsing: Lavenergiboliger og passivhus Informasjon, kurs og seminarer Pilotprosjekter Jobber noe med miljøvennlig materialbruk og avfall Rehabilitering

8 Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt Passiv energidesign

9 Passiv energidesign - Kyotopyramiden Velg energikilde Vis og kontroller energiforbruket Utnytt solenergi Effektiviser el-forbruket Reduser varmetapet

10 1. Reduser varmetapet Kompakt og energieffektiv planløsning minst mulig tak og yttervegg God tetting - vindsperre utvendig, dampsperre (fuktsperre) innvendig tetting. Øke isolasjonstykkelsen i gulv, vegger og tak. Ha godt isolerte vinduer og dører god tetting i overgangene (passivhusvindu - NorDan) Minimere kuldebroene Balansert ventilasjon med varmegjenvinning

11 2. Effektiviser EL-forbruket Termostater og dimming er nyttige hjelpemidler. Det er naturlig å velge lavenergibelysning og A-merkede hvitevarer. Sparepærer og lysstoffrør. Lavenergiboliger og passivhus har ren og frisk luft fra et balansert ventilasjonsanlegg med en høyeffektiv varmegjenvinner.

12 3. Utnytt solenergien Orientering og utforming reguleringsplan, planløsning En solvent fasade gir boligen daglys og gratis (passiv) oppvarming. Solfangere som får varme fra sola og overfører den til varmtvannsbereder og oppvarmingssystemet i boligen gir et verdifullt bidrag.

13 4. Vis og kontroller energiforbruket Energibruken kan gå ned hele femten prosent i boligen ved å synliggjøre bruken: Med et moderne wattmeter vises energibruken på en enkel måte og beboerne bevisstgjøres. Vaner Energibehovet er så lavt at en enkel hjemme/borte (dag/natt) knapp som styrer varme, lys og ventilasjon anbefales enkelhet og driftssikkerhet.

14 5. Velg energikilde Til det svært lave energibehovet som gjenstår å dekke i boligen velges til slutt et energieffektivt oppvarmingssystem for romoppvarming og oppvarming av forbruksvann, helst basert på lokale fornybare energikilder: Bioenergi - ved, pellets, briketter Solenergi - Solvarme Varmepumpe - varme fra jord, luft, vann Gass - propan, naturgass Elektrisitet Fjern-/nærvarme

15 Energikravene i bygningslovverket kwh/m 2 år Energikravene i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) ble revidert i 2007 og skal redusere samlet energibehov i nye bygninger med cirka 25 %. Det er gitt en overgangsperiode frem til 1. august 2009.

16 Krav til lavenergiboliger Ca. 100 kwh/m 2 år Lavenergi betyr en ytterligere økning i isolasjon i forhold til energikravene i bygningslovverket, svært lite lekkasje og ingen kuldebroer. Her må man være pinlig nøyaktig i detaljene, og kontrollere utførelsen. Byggene vil se likedan ut som i dag, men vil ha dypere vindusposter, 3-lags vindu, og et enkelt, robust lysstyrings-anlegg. Ventilasjonsanlegget vil være enkelt å betjene og lydløst.

17 Passivhuskrav Ca. 65 kwh/m 2 år For passivhus er det detaljene som gjelder. Svært godt isolert og lekkasjefri bygningskropp er første betingelse. I tillegg må all unødvendig bruk av lys reduseres. Komponentene som benyttes i byggene er av beste kvalitet og svært energieffektive. Varmt forbruksvann utgjør den største energiposten i slike boliger, og derfor benyttes ofte solfanger til å dekke om lag 60 % av dette behovet.

18 Hva er passivhus? Godt isolerte og lekkasjefrie hus Samme fremgangsmåte som ved planlegging etter nye TEK, men mer nøyaktig detaljprosjektering og utførelse, og mer isolasjon. Energibehovet er under halvparten av kravet i nye TEK Bra for inneklima og uteklima Bra for energisikkerheten Pilotprosjekt - teknologi og kompetanse til FoU og bransje

19 Passivhus ikke noe hokus pokus Velg energikilde Vis og kontroller energiforbruket Utnytt solenergien Effektiviser el-forbruket Reduser varmetapet

20 Energimerkeordningen - marked Fra 2010 vil energimerkeordningen bli innført for alle som skal selge eller leie ut bolig testes nå ut i Trondheim og Elverum. Lavenergiboliger

21 Hva kan kommunene gjøre? Det offentlige må være offensiv Høye ambisjoner God kunnskap Tydelige mål og strategier Samarbeid og samhandling

22 Kommunene kan stille krav, og tilrettelegge Miljøprogrammering CO2-nøytralitet Passivhus / lavenergihus Energiforsyning Anbud - mulighet for å legge vekt på andre ting enn pris!

23 Hva kan Husbanken bidra med? Grunnlån til utbedring og oppføring Inntil 80% lånefinansiering Boligkvalitetskriterier (uu, energi og miljø) Bedre vilkår for kommuner og spesielt gode - /pilotprosjekter Tilskudd til tilstandsvurdering: Borettslag, sameier og lignende. I tilstandsvurderingen skal det vektlegges særlig mulighetene for å øke andelen tilgjengelige og brukbare boliger og utearealer for alle beboere (universell utforming) og mulighetene for en miljøvennlig rehabilitering (redusert energibehov, miljøvennlig materialbruk, gjenbruk).

24 Hva kan Husbanken bidra med forts.? Kompetansetilskudd Pilotprosjekt med høye ambisjoner på Husbankens satsningsområder Kunnskapsformidling Formidling av gode eksempler Ønsker å følge prosjektene Presentere gode prosjekter på Husbankens hjemmesider, i media og på seminarer ol.

25 Rapporter om lavenergi og passivhus

26 Andre rapporter Oppvarmingssystemer for boliger av lavenergi- og passivhusstandard, Sintef Byggforsk Fremtidens energiløsninger i større boligutviklingsprosjekter, Sintef Byggforsk Beregning av kuldebroer i nye bygg, Sintef Byggforsk Miljøriktig oppussing og modernisering av boliger: Forbrukerveileder 2007, Sintef Byggforsk Planlegging av solvarmeanlegg for lavenergiboliger og passivhus. En introduksjon, Sintef Byggforsk Midt-Norge som pilotregion for passivhussatsing, Sintef Byggforsk

27 Mellomvannet boligområde - Hammerfest UU og klimatilpasning som premiss fra starten av (reguleringsplan) Detaljerte bestemmelser: - Plassering og orientering (hus og uteplass) enkelthus og helhet - Varme lys og utsikt sol (lave og høyere hus) - Form og materialer - Driftshensyn snølagring/-rydding - Veileder til de som skal bygge - Nær-/fjernvarme - gass

28 Psykiatriboliger Maskinsvingen, Alta lavenergistandard universell utforming naturvennlige materialer god byggestetikk gulvvarme i alle arealer

29 Passivhus Doktordalen - Tromsø Passivhus-standard (ca 15 kwh/m2 per år til oppvarming) naturvennlige materialer god byggestetikk

30 Vinner av Trondheim kommunes energisparepris 2007 Kulsås amfi Leilighetskompleks i Trondheim Kvalitet til lav pris Forbruk ca. 84 kwt/m 2 per år

31 Løvåshagen i Bergen 80 leiligheter i Fyllingsdalen utenfor Bergen, 28 passivhus i 2 hus + 52 lavenergileiligheter Snittstørrelse på ca. 80 m² - fra 75 til 89 m² Ill: MIR/ABO

32 Energi- og byggekonsept Løvåshagen Passivhus: lavblokk i 2-3 etasjer, med plate på mark Bærekonstruksjon: Dekker og skillevegger i plasstøpt betong Lett tretak, I-profil bjelker i pulttak på 5 Svalgang og balkonger er mest mulig dekoplet bæremessig fra bygningskroppen

33 Det er enkelt å bygge passivhus Bergens-klima De selges til samme pris som lignende prosjekter Krever ekstra prosjektering og kvalitetssikring men byggefeil blir redusert Det er ingen grunn til å bygge annet enn passivhus i leilighetsprosjekter i dag

34 Rehabilitering til lavenergi/ passivhusnivå Husby terrasse, Stjørdal

35 Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Bygd i leligheter i 7 blokker Totalt energiforbruk over 300 kwh/m2 per år Sintef Byggforsk foretatt grovberegninger for oppgradering til passivhusnivå i 2008: Beregnet merkostnad for passivhusrehabilitering tilbakebetalt på 8-9 år.

36 Brogården Alingsås, Sverige 300 utleieleiligheter bygd i Bygges om til tilnærmet passivhusstandard i tillegg til en generell standardheving. Byggestart ferdig 2012 Mellom 1963 og 1973 ble det bygd en million lignende leiligheter i Sverige. Stor overføringsverdi!

37 Mer informasjon husbanken.no lavenergiboliger.no passiv.no

38 Hus i hardt vær klima og energi