MODERNISERER IKT-PLATTFORM EPJ SIKRER STRATEGIPLAN. god behandling. for eldrebølgen. Fagtidsskriftet. Nr. 2 April.

Transkript

1 Fagtidsskriftet MTF Medisinsk Teknisk Forening NFMF Norsk Forening for Medisinsk Fysikk FSTL Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse NSH Norsk sykehus og helsetjenesteforening Nr. 2 April EPJ SIKRER god behandling STRATEGIPLAN for eldrebølgen MODERNISERER IKT-PLATTFORM

2 I komplekse landskap er god oversikt vesentlig Samhandling kan være en utfordring i et komplekst klinisk IT-landskap. Soarian er et helse IT-system, som støtter hele behandlingsforløpet. Rask befolkningsvekst, eldrebølge og stadig høyere krav utfordrer ressursene i helsevesenet. Papirløst, mobilt, samhandlende og bedre koordinerte tjenester er ambisiøse, men nødvendige mål. Hvordan skal organisasjonens informasjonsbehov balanseres med pasientens behov? Siemens utviklet det kliniske ITsystemet Soarian for å møte nettopp dette. Systemet er designet for å støtte hele behandlingsprosessen, ikke bare for å dokumentere. Fordelene med Soarian er at systemet er bygget på erfaringer utenfor landets grenser. Vi kan kombinere spisskompetanse om den norske helsehverdagen, med kunnskap om hvordan land som Tyskland, Østerike og USA i dag bruker avanserte og velfungerende systemer på sine sykehus. Soarian er bygget på moderne IT-arkitektur og kan bidra til at hele behandlingskjeden kommuniserer effektivt. Helsevesenet kan dermed ha fokus på det de gjør best - behandle pasienter. Answers for life

3 Fagtidsskriftet Fagtidsskriftet HMT dekker følgende stoffområder: Helse Helsepolitikk Sykehusdrift Medisinsk teknikk Ledelse og økonomi FAGREDAKSJON Fagredaktør: Øystein Jensen Cand.real. & Master of Health Administration Virksomhetsleder Medinsk teknologi Oslo universitetssykehus HF Tlf.: / Faks: E-post: oystein.jensen@ous-hf.no Medisinsk Teknisk Forening Norsk Forening for Medisinsk Fysikk Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Fagredaktør for økonomi og helse: Svein Petter Raknes, rosjektrådgiver Hospitalitet as M.Sc., MM. Mob.: E-post: svein.petter.raknes@hospitalitet.no Fagredaktør: Dag Bratlid Professor, overlege dr.med Avd. for barn og ungdom, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim. Mob: E-post: dag.bratlid@ntnu.no Norsk sykehus- og helsetjene steforening (NSH) ANNONSØR-REGISTER AGA 19 ALERE 11 AVADO 9 BBS 45 BRAUN 29 CONSOLIDATE 33 COWI 43 DIPS 7 DRÆGER 17 ELTECO 23 FRESENIUS 37 GAMBRO 47 GE HEALTHCARE 13 HOSPITALITET 33 KEN 49 KIBI 23 MADICAL HOMETECH 33 MAXMANUS 51 MIELE 68 MOMENTUM ARKITEKTER 25 MTAB 51 NORATEL 51 OLYMPUS 47 PHILLIPS 43 RATIO 44 RESMED 4 SIEMENS 2 SOFTPRO 39 SWECO 67 UNITRONIC 15 VAKTROMMET 46 VINGMED 25 INNHOLD TEMA: IKT og logistikk Én pasient én journal 4 Av Robin Martin Kåss Fremtidens elektroniske pasientjournal: Et livsviktig verktøy for god pasientbehandling 9 Av Solfrid Kallbekken Mobiltelefon er en utfordring for både leger og pasienter 12 Av Espen Andreassen Forskning og utvikling Samarbeid kan øke innovasjonen 18 Av Frode Nikolaisen Historisk studie om fødselsomsorg 20 Tester skreddersydd testbehandling 22 Helse Medisin Kommer i arbeid tross psykisk lidelse 24 Lev godt og lenge men kan bli betre 26 Færre røykte i 2012 størst nedgang blant unge 27 Økning i salg av legemidler utenom apotek 28 Bildediagnostikk ECR stadig mer viktig som faglig informasjonsarena 30 Av Øystein Jensen REDAKSJON OG ADMINISTRASJON Utgiver: ASK media as Postboks 130, 2261 Kirkenær. Telefon firmapost@askmedia.no Salgssjef annonser: Anne-Lise Fængsrud Mobil: E-post: anne-lise@addmedia.no Medisinsk teknikk Superrimelig ultralydavbildning 36 Mer penger til teknisk utstyr 38 Sykehusdrift Innfører felles regional elektronisk pasientjournal 40 Strategiplan for å møte eldrebølgen 41 Fikk forbedringsprisen 42 Pasientsikkerhet og kvalitet 44 Mindre skadelig stråling og bedre diagnostikk for hjertepasienter 45 Av Mirjam Pletanek Klingenberg Grønt miljø gir helsemessige gevinster 48 Ønsker å redusere reinnleggelser 49 Samhandlingsreformen er på rett vei 50 Faste sider: Nyheter 34 InnoMed 52 LFH 53 MTF 54 FSTL 56 Arkitektforum 57 NSH 58 NFMF 60 Møter, kongresser og konferanser 66 TEMA i nr : Sykehusprosjekter og sykehusarkitektur. MTFs landsmøte. FSTL Årsmøte. Materiellfrist 29. mai utgivelse 14. juni Ansvarlig redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsen Informasjon as Tlf.: Mob.: E-post: hmt@amundsen-informasjon.no Abonnementpriser: Norge kr. 460, pr. år. Andre land: kr. 520, pr. år. Abonnementsservice: tlf , fax: tove.lisbeth@askmedia.no Design og layout: Borg AS Trykk: Merkur Trykk ISSN Forside: istockphoto.com HMT nr

4 Nå med ivaps TEMA: HELSEØKONOMI APS Intelligent behandling av hvert pust... Adult Paediatric ivaps ResMeds nye VPAP ST-A og ST ikke-invasive ventilatorer for voksne og barn er utformet på bakgrunn av den innovative S9-plattformen. Med den nye ivaps-modusen tilgjengelig, er det nå blitt mye enklere å igangsette behandlingen og effektivt behandle pasientens skiftende respiratoriske behov. SpO 2 4 HMT nr

5 Én pasient én journal Hvis du som pasient i dag ønsker en fullstendig oversikt over din medisinske historie holder det ikke å ringe fastlegen. Du vil måtte ta kontakt med alle de ulike helse - aktørene du har vært i kontakt med gjennom livet. Dette vil regjeringen endre. Vi vil ha én innbygger - én journal. AV ROBIN MARTIN KÅSS, STATSSEKRETÆR I HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Dagens situasjon er at helse- og omsorgssektoren består av mange selvstendige aktører som i hovedsak foretar egne priori - teringer ut fra lokale behov og målsettinger. Fastleger, kommunenes helse- og omsorgstjeneste, sykehus, private spesialister, tannleger, fysioterapeuter og psykologer er noen eksempler på ulike aktører som forholder seg til forskjellige styringslinjer. Med unntak av sykehus og store kommuner, er de fleste aktørene små. Hver av disse må på egenhånd ta valg vedrørende anskaffelse, innføring, vedlikehold og drift av ulike IKT-systemer, servere, kommunikasjonsmoduler og sikkerhetsløsninger. Det er få av aktørgruppene som har orga - nisert en samlet bestillingsfunksjon, og aktørene tar ofte direkte kontakt med leverandører for å få utviklet funksjonalitet. Konsekvensene er at leverandørene får mange og ukoordinerte bestillinger. Mange av systemleverandørene er små, og har begrensede ressurser til utvikling. Det tar tid å Robert Martin Kåss Statssekretær i Helse- og omsorgsdeparte - men tet. Medisinsk embetseksamen fra Liver - pool i 2003, og etterutdanning innenfor allmennmedisin og rettsmedisin. Fastlege ved Solum Legesenter og medisinsk faglig ansvarlig for Skien Legevakt og for Voldtektsmottaket i Telemark. Nestleder AUF i Telemark, organisasjonssekre - tær og for Europeisk Ungdom i Telemark. Medlem av Landsstyret i Europeisk Ungdom. Leder Porsgrunn Arbeiderparti, styremedlem Telemark Arbeiderparti, internasjonal leder Telemark Arbeiderpart, medlem av Porsgrunn bystyre og formannskap. I perioden statssekretær i Olje- og energidepar - tementet. få innført endringer eller ny funksjonalitet. For å forsøke å utnytte ressursene bedre ble det nylig etablert et nasjonalt koordineringsog prioriteringsutvalg for IKT i helse- og omsorgssektoren. Regjeringen ønsker å modernisere IKT-plattformen og arbeide for felles løsninger for helse- og omsorgssektoren. Med meldingen Én innbygger én journal om digitale tjenester i helse og omsorgssektoren, som ble lagt frem i høst, klargjør regjeringen målene og viser retning for den videre IKT-utvik - lingen. Meldingen peker på følgende overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Regjeringen er godt fornøyd med at vi nå har oppnådd en politisk enighet om et felles målbilde. Det tror jeg er et godt utgangspunkt for videre utvikling. ÉN INNBYGGER - ÉN JOURNAL Med én journal vil helsepersonell kunne få tilgang til alle opplysninger som er relevante, uavhengig av hvor pasienten eller brukeren har vært utredet eller behandlet tidligere. Pasientens journalopplysninger er i dag spredt i mange systemer hos de virksomheter hvor pasienten og brukeren har mottatt helsehjelp. Helsepersonellet må logge inn i ulike systemer, og informasjon må etterspørres fra andre aktører. Dette gjør det van - skelig å få helhetlig oversikt over relevant informasjon, noe som kan gå ut over kvaliteten på helsehjelpen som gis. Med et felles journalsystem og moderne tilgangskontroll basert blant annet på elek - tronisk ID, kan informasjonssikkerheten styrkes. Det kan bli enklere å styre og overvåke tilgangen til hver enkelts journalopplysninger, og pasienter og brukere kan få tilgang til logg over alle som har sett og behandlet helseopplysningene sine. Det er derfor igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere alternative løsninger. Dette arbeidet ledes av Helsedirektoratet. Utredningen skal omfatte hele helse- og omsorgsektoren. Det er de kliniske behov som skal være førende for utredningen. Sektoren skal derfor involveres bredt. Utredningen er tenkt delt inn i faser. Første fase skal etter planen avsluttes før sommer - ferien 2013 og bestå av en behovsanalyse, forslag til overordnede løsningsalternativ og forslag til hvordan en utprøving kan gjennomføres. Sentrale aktører som sykehus, KS, fag- og brukerorganisasjoner vil bli involvert. Det skal også gjennomføres kartlegginger i ulike kommuner av pleie- og omsorgstjenestene, helsestasjoner og allmenlegetjeneste. Avhengig av løsningsalternativer må det vurderes om alt skal gjøres nasjonalt på én gang, eller om det skal startes med utvalgte tjenester som er spesielt viktig, for eksempel medisinliste. Det er for tidlig å konkludere nå, men mye taler for at innføring av nye løsninger bør skje trinnvis for å høste erfaringer og realisere gevinster underveis GODT UTGANGSPUNKT Helse- og omsorgssektoren i Norge har gjen- HMT nr

6 TEMA: IKT OG LOGISTIKK nom mange år gjort en god innsats med å ta i bruk informasjonsteknologi for både helsepersonell, pasienter, brukere og befolkningen generelt. Vi var tidlig ute med å ta i bruk IKT sammenlignet med mange andre land, og vi er i dag blant de beste land i Europa på bruk av elektroniske pasientjournalsystemer. Et eksempel er at det nylig ble innført en nasjonal løsning for elektroniske resepter. Dette styrker legemiddelhåndteringen på tvers av sektoren. Mange av aktørene har som følge av dette fått bedre samhandling med andre virksomheter med elektronisk meldingsutveksling. E-resept er bare ett eksempel på en digital tjeneste som styrker sikkerheten og forenkler hverdagen for brukeren. Potensialet er stort, og det er store forventninger til nye tjenester. Fra flere hold er det gitt uttrykk for at IKTutviklingen i helse- og omsorgssektoren går for tregt. Mulighetene er derfor mange dersom vi satser riktig og strategisk. PAPIR MED STRØM Helsepersonell påpeker at de teknologiske mulighetene i dag ikke utnyttes godt nok. I enkelte tilfeller tas IKT-systemene bare delvis i bruk. For eksempel har de fleste kommuner innført pleie- og omsorgssystemer, men noen har ikke tatt i bruk pasientjournalen eller medikasjonsmoduler. Helsepersonell opplever å jobbe på den samme måten som før informasjonsteknologien kom, og de elek - troniske systemene blir ofte karakterisert som «papir med strøm». Elektronisk meldingsutveksling tas stadig i bruk av flere, men det har tatt vesentlig lenger tid enn ventet og målet er ikke nådd selv om standarder for slik informasjonsutveksling er utviklet. Mange har til og med måtte ta i bruk telefaks når informasjonen i utgangspunktet finnes elektronisk og enkelt burde vært delt. Dette vil regjeringen gjøre noe med. REVISJON AV LOVVERKET Dagens lovverk svarer ikke lenger fullt ut på de utfordringene vi nå har. Helseregisterloven (2001) har blitt endret flere ganger, men endringene har vært fragmentert. Mens situa - sjonen tidligere var at mesteparten av helsehjelpen foregikk hos en virksomhet, har økt spesialisering og samhandling medført at et økende antall virksomheter er involvert i en og samme pasient. For å ivareta grunnleggende krav til pasientsikkerhet, forutsetter dette større grad av informasjonsdeling på tvers av de involverte virksomhetene. Dette er ikke tilstrekkelig ivaretatt i dagens lovverk. For å oppnå en vellykket samhandling og god kvalitet på helse- og omsorgstjenestene, er det helt nødvendig at regelverket understøtter behandlingsforløpet. Bærende ele - men ter som blant annet krav om faglig forsvarlighet, tydelig ansvarsplassering, taus - hets plikt og vern av pasientens integritet skal ivaretas. Andre sentrale forutsetninger som må ivaretas er behovet for å vite hvem som gis tilgang til opplysninger, hvem man kommuniserer med og hvem som skriver hva i en journal. Disse hensynene kan sikres gjennom autentisering, elektronisk signatur, loggføring av aktivitet og andre sikkerhetsløsninger. På bakgrunn av dette har derfor regjeringen startet en helhetlig gjennomgang av relevant regelverk. De største juridiske utfordringene for å oppnå et enhetlig og lett tilgjengelig regelverk hvor pasienten i større grad settes i fokus, ligger antagelig i regulering av ansvarsplassering, personvern og informasjonssikkerhet. Målet er en lov som er bedre tilpasset helsesektorens behov og utfordringer, nye arbeidsformer og elektroniske prosesser, og som underbygger prinsippene som ligger til grunn for samhandlingsreformen. PERSONVERN I FOKUS Alle pasienter skal være trygge på at helseopplysninger blir behandlet på en trygg og sikker måte. Respekt for pasientens integritet er en grunnleggende etisk norm ved all helsehjelp. Forbedring av personvernet er, i likhet med bedring av tjenestetilbudet, kontinuerlige prosesser i helse- og omsorgssektoren. I helse- og omsorgssektoren er det lagt særlig vekt på konfidensialitetsaspektet ved person - vern. Dette har sammenheng med den sterke taushetsplikten som gjelder for helseperso - nell. Dette har bidratt til at regelverket er innrettet mot å hindre uautorisert bruk og at uvedkommende får tilgang til helseopplysninger. Personvern er imidlertid mer enn dette. Vi må samtidig sikre at personopplysninger blir brukt på rett måte, og at rett informasjon er tilgjengelig for helsepersonell som trenger det. Tilgang til rett informasjon er kritisk i pasientbehandling. Manglende tilgang til oppdaterte og korrekte helseopplysninger kan føre til feilbehandling og skade. Disse aspektene ved personvernet har hatt mindre oppmerksomhet, og regelverket har blitt praktisert slik at konfidensialitetshensynet har blitt vektlagt sterkest. Godt personvern krever at alle hensynene ivaretas. Samtidig skal vi forhindre uautorisert bruk. Helseopplysninger er blant de mest sensitive opplysninger for hver enkelt, og skal sikres ved både tekniske funksjoner og organi - satoriske løsninger. Logging, innsyn for pasi - enten, tilgangskontrollsystemer og bruk av elektronisk identifikasjon (eid) for helsepersonells innlogging i journalsystemene er gode og viktige sikringstiltak. DIGITAL TILGANG - DEMOKRATISERING AV ROLLENE Regjeringen har som mål at digitale tjenester på nett skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Enkle og tilgjengelige tjenester på nett skal gi grunnlag for mer delaktighet og en demokratisering av pasientens og brukerens rolle. Innbyggerne skal i større grad bestemme utforming av eget tjenestetilbud. Digitale tjenester på nett kan utgjøre en viktig rolle i det totale tilbudet av helseog omsorgstjenester i framtiden. Gjennom «Min helse» på nett skal pasienter og brukere få elektronisk tilgang til egen journal. I tillegg skal innbyggerne få tilbud om selvbetjeningsløsninger og mulighet for elektronisk dialog med helsepersonell. Informasjon om helse- og omsorgstjenestene som kvalitet, ventetider, tjenestetilbud og brukererfaringer skal gi innbyggerne mulighet til å ta reelle valg knyttet til egen behandling. Tjenestene skal være tilgjengelig for innbyggerne via helsenorge.no. Elek - tronisk identifikasjon (eid) på høyt sikkerhetsnivå er en viktig komponent for å få etablert digitale tjenester til innbyggerne. NASJONAL STYRING OG KOORDINERING Det er behov for å sikre en helhetlig og forutsigbar IKT-styring i helse- og omsorgssektoren. Felles forståelse av hva vi skal oppnå og koordinerte handlingsplaner skal bidra til en mer sammenhengende IKT-utvikling slik at målene om elektronisk samhandling nås. Mange selvstendige aktører gjør det nødvendig å klargjøre nasjonalt ansvar for IKT-utviklingen. Alle tiltak av nasjonal betydning må besluttes nasjonalt. Det er nødvendig med en tydelig rolle- og oppgavedeling mellom aktørene. Regelverket skal brukes for å stille krav til bruk av standarder og sertifiserte løsninger. E-helsegruppen er opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet, og skal gi råd til departementet om overordnede rammer for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Gruppen skal bidra til samlet ressursutnyt - telse og samordnet framdrift mellom aktørene i sektoren. I gruppen møter depar - tement, helseregion, sentrale aktører og KS. Det har også blitt opprettet underliggende utvalg som gir råd og anbefalinger. Et slikt utvalg er nasjonalt utvalg for IKT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT). NUIT skal jobbe på et mer detaljert nivå enn e-helsegruppen. NUIT ledes av Helsedirektoratet og 6 HMT nr

7 HL7 v2 x ADT ORU ORM SIU BASE64 HL7 v3 WS KITH XML RS-232 TCP/IP DIPS API SQL MOT DB-VIEWS FILEREF Integrer med DIPS Over 200 systemer er integrert med våre løsninger! I over 25 år har DIPS sørget for at spesialisthelsetjenesten effektivt kan ta og tidskritisk informasjon, tilgjengelig der de trenger den og når de trenger den. PAS. informasjonssystemer og medisinskteknisk Alt dette er tilgjengelig gjennom valgfrie tiden holder fagsystemene oppdatert. Over 100 partnere har allerede integrert med DIPS. Det er allikevel stilling av informasjon, samt fasilitere dette. Integrer med DIPS og sørg for Besøk oss på stand!

8 TEMA: IKT OG LOGISTIKK skal ha en bred representasjon som gjenspeiler aktørbildet i sektoren. Utvalget skal sikre en helhetlig prosess for utvikling av IKT-tiltak. FULLFØRE IGANGSATTE TILTAK Det vil ta tid å nå målet om et felles nasjonalt journalsystem for hele helse- og omsorgssektoren. På kort sikt vil det derfor bli jobbet med å realisere og konsolidere eksisterende tiltak og løsninger. Helsenettet er sektorens sikre infrastruktur for elektronisk samhandling. De siste årene har helsenettet hatt en betydelig økning i antall tilkoblede aktører og trafikk. Alle sykehus og fastleger og mange andre behandlergrupper er tilkoblet nettet. Nesten alle kommuner er i gang, og det er et mål at alle kommuner i løpet av 2014 skal ha startet opp med elektronisk utveksling av pasientinformasjon med sykehus og fastleger. Med pasientens samtykke e-resept oversikt over en pasients aktive resepter for alle leger som behandler pasienten. Løsningen gir også forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte til lege og apotek og gir dessuten interaksjonskontroll og administrative støtte for blant annet legemidler uten ordinær markedsføringstillatelse og for individuelle refusjonssøknader. Nasjonal kjernejournal, som vil gi rask tilgang til kritiske pasientopplysninger, utvikles nå og bygger videre på løsningene fra e-resept. Kjernejournal skal gi enda bedre oversikt over legemiddelhistorikk og over pågående medisinering, samt over tidligere utredninger og behandlinger. En egen funksjon for kritisk informasjon skal tas i bruk med kjernejournalen. Det gjelder blant annet legemiddelallergier og anbefalte behandlingsprosedyrer som på denne måten kan kommuniseres effektivt til annet behandlende helsepersonell. Pasientene kan reservere seg mot kjernejournalen. Løsningen skal testes ut i Trondheim høsten Stavanger blir neste pilotkommune i NASJONALT LØFT IKT skal være et verktøy for best mulig helseog omsorgstjeneste. Det er de helsefaglige behovene som skal styre IKT-utviklingen, ikke omvendt. IKT skal fungere som et hjelpemiddel for å yte gode tjenester i hele pasientforløpet. Med riktig bruk av IKT kan vi gjøre en god helse- og omsorgstjeneste bedre bra for kvalitet, effektivitet og ressursbruk. Aktører både innenfor og utenfor sektoren inviteres til å engasjere seg i et felles løft. Fremtidens elektroniske pasientjournal: Et livsviktig verktøy for god pasientbehandling Fem helseforetak og nærmere aktive journalbrukere. Spesialisthelsetjenester til en halv million mennesker som bor i Nord-Norge. 500 millioner kroner i inve ste r - inger. Det er et stort prosjekt og mye som står på spill når man skal få på plass neste generasjon datasystemer ved helseforetakene i regionen. AV SOLFRID KALLBEKKEN, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER VED FELLES INNFØRING KLINISKE SYSTEMER - HELSE NORD Gjennom tidene har ulike papirbaserte verktøy blitt brukt for å ivareta oversikten over hva som tidligere er blitt gjort i forhold til behandling av pasienten. Datasystemene som etter hvert har overtatt for disse verktøyene, har så langt hatt svakheter som gjør at vi med dagens systemer ikke jobber hensiktsmessig og i mange tilfeller ikke effektivt nok. Oppfølgingen av pasienten er imidlertid i radikal forandring: Helse Nord har vedtatt å innføre nye systemer innen elektronisk pasientjournal, lab, radiologi og patologi systemer som vil komme både medarbeidere og pasienter i regionen til gode. Arbeidet med å utvikle ny funksjonalitet og nye arbeidsverktøy er i full gang, og de komplekse anskaffelsene berører hele Helse Nord som organisasjon. Både innen systembruk, rutiner, drift og organisatorisk vil det komme endringer. TEKNOLOGIENS BETYDNING FOR GOD PASIENTBEHANDLING Teknologien er i dag en viktig del av pasientbehandlingen ved helseforetakene datasystemene utgjør selve grunnmuren for alt klinisk helsepersonell gjør i sitt daglige virke. Det er blant annet pasientinformasjonen som ligger i systemene som setter leger, sykepleiere og annet klinisk personell i stand til å ivareta og samhandle om pasienten på en god måte og gi den nødvendige behandlingen. Uten disse systemene ville sykehusene stoppet opp. ETTERLENGTET FUNKSJONALITET De nye datasystemene vil medføre en enklere arbeidsflate som er bedre tilpasset hverdagen til klinisk personell. Samtidig som de eksisterende driftsløsningene i regionen skal samles, skal det utvikles én felles og standardisert løsning for hele helseregionen. Når alle helseforetakene i regionen bruker samme system, får vi mulighet til en enhetlig klinisk dokumentasjon og enklere informasjonsutveksling på tvers av foretakene. Mange pasienter innskrives og behandles ved ett sykehus, for deretter å bli fulgt opp ved et annet sykehus i regionen. Med én elektronisk pasientjournal pr. pasient vil det på sikt bli enklere å dele informasjon innenfor gjeldende regelverk. Dette er den store fordelen med ett felles system. Kortere ventetider på behandling, bedre kvalitetskontroll og mer forutsigbarhet for pasientene er bare noe av gevinsten på sikt. EN KOMPLEKS OPPGAVE I tillegg til innføring av felles kliniske systemer innen pasientbehandling, skal det etableres felles og mer effektive rutiner for 8 HMT nr

9

10 TEMA: IKT OG LOGISTIKK FIKS-programmet og Fremtidens elektroniske pasientjournal vil medføre en enklere arbeidsflate som er bedre tilpasset hverdagen til klinisk personell. (Foto: Jan Fredrik Frantzen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF) kjernevirksomheten i Helse Nords sykehus. Dette gjøres gjennom forhandlinger hvor man kommer frem til beste praksis. Arbeidet krever omfattende planlegging og tett dialog med de enkelte helseforetakene i regionen. Helse Nord har derfor etablert en egen enhet som håndterer utvikling og innføring av systemene: Felles innføring kliniske systemer (FIKS-programmet). Enheten er etablert med flere prosjekter for de respektive fagom - rådene. STORE INVESTERINGER Det skal investeres rundt 500 millioner kroner og mye kompetanse fra ulike fagfolk før samtlige systemer er ferdig utviklet og innført i Dette er kostnader som omfatter selve anskaffelsen av systemene, prosjektkostnader, implementering, integrasjoner og kjøp av utstyr. VIKTIGHETEN AV INVOLVERING Alle de aktive journalbrukerne i Helse Nord vil bli berørt av de regionale føringene som settes for de nye pasientbehandlingssystemene. For å ta det pasientadministrative systemet DIPS som eksempel: den enkelte funksjonalitet i systemet (henvisninger, innog utskrivningsdata, rekvirering og svar fra laboratorier, etc.) gir ulik mening og nytte, alt eller hvilken yrkesgruppe eller organisasjonsnivå systembrukeren representerer. Derfor er det ekstremt viktig at både leger, sykepleiere og annet klinisk personell fra helseforetakene i Nord-Norge deltar aktivt i arbeidet med å definere de nye system- og arbeidsverktøyene. Forhandlingene for å komme frem til beste praksis for kjernevirksomheten i Helse Nord føres både i forprosjektene og helt frem til implementering av systemene. Involvering fra klinisk personell i denne fasen er en helt avgjørende suksessfaktor for det omfattende innføringsprogrammet. - Vi har mange motiverte og engasjerte fagfolk med god kompetanse på både arbeidsverktøy og rutiner i Helse Nord, uttaler programleder i FIKS, Bengt Flygel Nilsfors. Engasjement er det nok av utfordringen ligger mer i å kunne avsette tid og ressurser til et utfordrende, men viktig arbeid som skal skje i kombinasjon med andre og like viktige oppgaver i en hektisk arbeidshverdag. Men vi er nødt til å finne tid til dette arbeidet i en travel hverdag. Medarbeiderne i Helse Nord er interiørarkitekter i huset som skal bygges og dermed en avgjørende faktor for å få til gode funksjonelle løsninger, avslutter Nilsfors. Dette er de nye systemene: Elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system EPJ/PAS (DIPS). Laboratorieinformasjonssystemer LAB (DIPS). Elektronisk rekvirering av laboratorieinformasjonssystemer ERL (DIPS). Røntgeninformasjon RIS (Sectra). Arkiverings- og visningssystem for diagnostiske bilder PACS (radiologisystem fra Sectra). Patologisystemet SymPathy (Tieto). 10 HMT nr

11 Raske og presise svar ved pasienten Connex Integrert Vegg System For bedre pasientflyt og kliniske beslutninger. Vi tilbyr Welch Allyn Connex Integrert Ve egg System - en avansert diagnostiserings løsning som kombinerer alle nødvendige verktøyene i et praktisk system - slik at klinikere e kan utføre grunnleggende diagnostisering med nøyaktighet. For tilknyttet anlegg, kan målinger elektronisk sendes direkte til EPJ / EPJ-system Rask 15-sekunders NIBP og puls SureTe emp Plus og / eller Braun Ther moscan PRO 4000 termometer Masimo eller Nellcor pulsoksymetri Voksne, barn og neonatal blodtrykk modus NIBP intervall overvåking modus Programmerbare visuelle og hørbare alarmer for BP, SpO, temperatur og p 2 Integrert 3,5 V håndtak for oto/oftalmoskop CP50 Plus Brukervennlig 12 avlednings EKG med mulighet for lagring i sykehusets data Intern skriver Intern database Batteridrift Utskrift til ekstern Microsoft skriver Ubegrenset antall EKG på USB minne penn. Også PDF format Kan lever es med strekkodeleser Kan lever es med stativ Kan lever es i Basic utgave uten integrasjon Connex ProBP 3400 Digital blodtrykksmåling ProBP blodtrykksappar ykksapparat at fra We elch Allyn er nøya aktig og pålitelig og gir raske målinger. Sur ebp måler blodtrykk på 15 sek mens mansjett blåses opp Sur ebp sørger for nøyaktige målinger og minimaliserer feil, selv ved bevegelse i omgivelsene og ved svak puls Flott intuitiv fargeskjerm for enkel avlesning Leveres med oppladbar e Litium batterier Kontakt oss for mer informasjon: Alere e AS, Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo Telefon: l Fax: l e-post: alere.no@alere.come.no@alere.com alere.no e.no 2013 Alere. Med enerett. Alere e logoen og Alere er varemerker for Alere e gruppen med selskaper.

12 TEMA: IKT OG LOGISTIKK Mobiltelefon er en utfordring for både leger og pasienter Når legene skal være tilgjengelig hele tiden, blir avbrytelsene mange.- Legene blir forstyrret i de fleste situasjoner, forteller forsker Terje Solvoll ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). AV ESPEN ANDREASSEN, NASJONALT SENTER FOR SAMHANDLING OG TELEMEDISIN Forskeren som fant opp det nye telefonsystemet, Terje Solvoll, med en av de tidligere telefonene. (Foto: Jan Fredrik Frantzen) I to måneder fikk han følge helsepersonell ved St. Olavs hospital i Trondheim. Solvoll fotfulgte flere leger for å finne ut hvor ofte de ble avbrutt av trådløse telefoner og personsøkere. Jeg ga meg ut for å være en førsteårs medisinstudent, og fikk dermed tilgang uten å være en av de som behandler. Jeg skygget legene, forteller Solvoll. Dermed fikk han tilgang til operasjonsstuene, poliklinikkene og alle de andre viktige funksjonene på sykehuset, etter selvfølgelig å ha skrevet under taushetserklæring. Med seg hadde han skjema hvor han kartla alle telefonhenvendelsene legene fikk. LEGENE FORSTYRRES Formålet var å finne ut hvordan helsepersonell kommuniserer og hvordan vi kan finne måter som forhindrer at de blir forstyrret i arbeidet. Jeg ønsket også å finne ut hvordan kommunikasjonen har endret seg siden legene gikk fra personsøker til trådløs telefon, sier Solvoll. Utgangspunktet mitt er at telefonen skal være et verktøy, og ikke en kilde til frustrasjon. Jeg så at legene blir forstyrret i de fleste situasjoner: alt fra undersøkelser og operasjoner til fødsler, forteller han. Det har sin pris å skulle være tilgjengelig til enhver tid. Legene uttrykte frustrasjon over å bli avbrutt til stadighet. Telefonen blir dermed også et problem for pasienten. NYTT TELEFONSYSTEM I UTVIKLING Forskningen gjorde Solvoll som en del av arbeidet med innovasjonsprosjektet CallMeSmart; et telefonsystem under utvikling ved NST som tar mål på seg til å løse mange av de ovennevnte problemene. I grove trekk lager dette systemet soner inne i sykehuset. Når en lege beveger seg inn og ut av disse sonene endres også statusen hennes i telefonsystemet. Når vedkommende for eksempel befinner seg ved operasjonsbordet blir statusen endret slik at hun ikke blir tilgjengelig via telefonen. Henvendelsen sendes videre til en tilgjengelig person på samme nivå. Systemet integrerer også smarttelefoner i det eksisterende telefonsystemet. FIKK IDÉEN SOM PASIENT Idéen til systemet kom mens Solvoll lå bundet til sykesengen etter en MC-ulykke som truet med å gjøre han lam. Jeg så at kommunikasjonen inne på sykehuset ikke fungerte, og jeg begynte å få ideer til hvordan den kunne bedres, forteller han. Etter han ble skrevet ut sluttet han sin daværende jobb umiddelbart for å forske på systemet. Etter en periode som forsker i Telenor, og ingeniør i næringslivet, begynte han som forsker ved NST. 12 HMT nr

13 GE Healthcare Services Et nytt GE Healthcare service-verktøy lanseres Helse-Norge beveger seg i en digital retning. Medisinsk teknisk personell forventer at leverandører tilpasser seg denne nye trenden og gir dem tilgang til online support. Det er derfor GE Heatlhare har utviklet vårt nye digitale verktøy One Self. instruksjonsvideo e-learning online servicemanualer Self Som hovedsponsor på årets Medisinsk Teknisk Forenings landsmøte 6-8 mai ønsker vi deg velkommen til vår stand for nærmere presentasjon av konseptet General Electric Company All rights reserved. General Electric Company reserves the right to make changes in specifications and features shown herein, or discontinue the product described at any time without notice or obligation. Contact your GE representative for the most current information. GE, the GE Monogram and imagination at work are trademarks of General Electric Company. *) Are trademarks of General Electric company

14 AKTUELT De fleste sykehusansatte er fornøyde med sjefen De aller fleste sykehusansatte er fornøyde med sjefen sin. Det viser resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i Helse Sør-Øst. De som svarte på undersøkelsen gir nærmeste leder en samlet poengsum på 75 av 100 mulige. Medarbeiderundersøkelsen kartlegger ulike forhold som påvirker trivsel, motivasjon og helse. Den er et verktøy ledere skal bruke for å utvikle arbeidsmiljøet lokalt sammen med sine medarbeidere. Opplevd lederatferd er et viktig punkt i undersøkelsen. Påstanden Min nærmeste leder er tilgjengelig for meg når jeg har behov for det oppnådde 77 av 100 poeng. De ansatte oppgir også å ha tillit til at de ville få god oppfølging av nærmeste leder dersom de skulle bli syke over en lengre periode og at nærmeste leder er flink til å informere om det som skjer i virksomheten. -Helse Sør-Øst er opptatt av å styrke de lederne som er nærmest pasienten. Det er svært gledelig å se at det arbeidet vi har lagt ned sammen med helseforetakene i løpet at de siste årene merkes ute blant medarbeiderne. Samtidig vet vi at det er et godt stykke igjen før alle kan være fornøyde, sier HR-direktør i Helse Sør-Øst RHF Anne Biering. LANGVARIG SATSING PÅ LEDERUTVIKLING Lederutvikling har vært et eget satsingsområde i Helse Sør-Øst siden I 2006 ble det besluttet å fokusere spesielt på førstelinjelederne. Arbeidet har resultert i et felles konsept for lederutvikling og samtlige helseforetak har nå egne lederutviklingstiltak basert på dette konseptet. Alle helseforetakene har i tråd med dette egne opplegg for nye ledere og for førstelinjeledere. Helse Sør-Øst RHF gjennomfører treningsprogram for ledertrenere og bistår i utvikling og gjennomføring av tiltak i de enkelte foretak. Fagsjef lederutvikling i Helse Sør-Øst RHF, Einar Li, er imponert over det han ser ute i helseforetakene: -Det gjøres mye godt arbeid når det gjelder ledelsesutvikling og viljen til videreutvikling er stor, sier Li. En kartlegging gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet høsten 2012, konkluderer blant annet med at det har vært en betydelig satsning og en stadig økende aktivitet innen lederutvikling, at foretakene har stort eierskap til dette området og at nye ledere og førstelinjeledere er spesielt adressert. EGET TOPPLEDERPROGRAM I tillegg har Helse Sør-Øst RHF også vært opptatt av å styrke toppledelsen i helsefore - takene. Sammen med de tre andre regionene har Helse Sør-Øst RHF utviklet Nasjonalt topplederprogram (NTP). NTP er et tre måneder langt utviklingsprogram for ledere på høyt nivå, og spesielt kvalifiserte talenter på lavere nivå i helseforetakene. Nær 400 ledere har til nå gjennomført topplederprogrammet. Resultater fra en samlet evaluering av alle kull viser høy og ved - varende opplevd nytteverdi av programmet for den enkelte deltaker (4,3 på skala 1 til 5). NTP hører innunder nasjonal ledelsesutvikling som drives av de regionale helseforetakene i fellesskap. Det daglige arbeidet ledes av programsjef Heidi Stien i Helse Sør- Øst RHF. - Vi er fornøyde med at lederne oppgir at NTP har bidratt til å øke selvinnsikten, styrke evnen til å vurdere foretakene i et samfunnsperspektiv og gjennomføre endringer, sier Stien. EN BEDRE HELSETJENESTE GJENNOM TYDELIG LEDELSE Styrking av ledelse er viktig for Helse Sør-Øst også i tiden som kommer. Sammen med riktig kompetanse og god ressursstyring er utvikling av ledelse et av satsingsområdene i Helse Sør-Øst RHF sin Plan for strategisk utvikling 2013 til Noen av utfordringene er å sikre god rekruttering, utvikling og oppfølging av ledere generelt og førstelinjeledere spesielt. -Helse Sør-Øst bygger sin virksomhet på spesialistkompetanse. Kjernen i virksom - heten er medarbeidere og ledere, som med kompetanse og engasjement bidrar til å utvikle en stadig bedre helsetjeneste. Å være med å utvikle en bedre helsetjeneste gir stolthet, arbeidsglede og bidrar til et helsefremmende arbeidsmiljø. Derfor er ledelse og ledelsesutvikling så sentralt for oss, sier HR-direktør Anne Biering. 14 HMT nr

15 Styrking av pasienters og pårørendes stilling Pasienter, brukere og pårørende får rett til innsyn og rett til å uttale seg i tilsynssaker. Helseog omsorgs tjenesten får plikt til å informere om hva som gjøres for å hindre at uønskede alvorlige hendelser gjentar seg. - Det er viktig for dem som har opplevd alvorlige uønskede hendelser å få vite hvordan tilsynet og helsetjenesten følger opp. Nå styrker vi rettighetene på dette området, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Dette er to av flere lovendringsforslag som styrker pasienters, brukeres og pårørendes stilling ved uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten og ved tilsynets behandling av tilsynssaker mot tjenestene og helsepersonell. - Målet er at de som er involvert i den alvorlige hendelsen ivaretas på en god og omsorgsfull måte, og at hendelsen ikke gjentar seg. Mer åpenhet og involvering av pasienter, brukere og pårørende vil styrke pasientsikkerheten og tilliten til både tjenestene og tilsynet, sier Jonas Gahr Støre. EPJ ved Sykehuset Telemark og Betanien 13. mai 2013 innføres DIPS ved Sykehuset Telemark HF (STHF) og Betanien Hospital. Innføringen av det elektroniske journal- og pasientadministrative systemet er den største IKT-investeringen i sykehusenes historie. Målet med innføringen av DIPS er bedre pasientbehandling, økt informasjonssikkerhet, mer standardiserte administrative prosesser og bedre samhandling. - DIPS vil bidra til å styrke og kvalitetssikre pasientbehandlingen ved sykehusene våre. I DIPS registreres alle opplysninger om pasienten ett sted. Behandlende helsepersonell får dermed tilgang til oppdatert pasientinformasjon og et mer helhetlig bilde av pasienten. Systemet har funksjoner som reduserer risikoen for at henvisninger og viktig pasientinformasjon ikke følges opp, sier prosjektleder i DIPS Hovedprosjekt, Benedicte Børge-Ask. Innføringen av DIPS har en kostnadsramme på 135 millioner kroner. Bakgrunnen for investeringen er at dagens journalsystem ikke lenger oppfyller myndighetenes krav, og ikke kan oppgraderes eller videreutvikles. STHF og Betanien besluttet derfor i august 2012 å benytte Helse Sør-Østs (HSØ) rammeavtale med det norskeide selskapet DIPS ASA. Når Oslo Universitetssykehus innfører DIPS i 2014, vil alle helseforetak i HSØ benytte DIPS. Med innføringen av DIPS legges det til rette for mer effektive og standardiserte arbeidsprosesser ved sykehusene. 200 nye arbeidsprosedyrer er utarbeidet, og det legges stor vekt på at ansatte får tilpasset og tilstrekkelig opplæring i nye arbeidsprosedyrer og rett bruk av systemet. Fra 2. april og frem mot innføringen 13. mai skal 3000 sykehusansatte gjennomføre e-læring og 4200 kursgjennomføringer. BEDRE SAMHANDLING Et viktig mål med innføringen er å bedre samhandlingen internt på sykehuset. På sikt er målet å bedre den elektroniske samhandlingen med primærhelsetjenesten, blant annet ved at alle legekontor får mulighet til å sende elektroniske henvisninger, og at pleie- og omsorgsmeldinger mellom sykehusene og kommunene sendes elektronisk. Ny fagredaktør i HMT Aslak Bjarne Aslaksen blir ny fagredaktør i Helse Medisin Teknikk (HMT). Han er radiolog, dr. med., og er i dag avdelingsdirektør ved radio logisk avdeling ved Haukeland univer si - tetssykehus. Videre er han førsteamanuensis II, Medisinskodontologisk fakultet, Universitetet i Bergen (UiB). Aslaksen er nestleder i Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk. Aslak Bjarne Aslaksen HMT nr

16 AKTUELT Nødnettet styrker helseberedskapen Ved å koble sammen hjemmesykepleierne og fastlegene i kommunene med ambulansetjenesten og AMK kan den samlede helseberedskapen styrkes betydelig. Erfaringene fra et pilotprosjekt i Rakkestad kommune tyder på at bedre bruk av ressursene som allerede er der kan gi raskere respons når det haster som mest. Nødnettet kan bli en felles plattform for hele helsetjenesten når det haster. Erfaringene fra et pilotprosjekt i Rakkestad i Østfold er så gode at Helsedirektoratet vil gjennomføre flere forsøk for å bekrefte de positive erfaringene. Erfaringene fra Rakkestad viser at den raskeste og tryggeste måten å nå enda raskere ut når det haster er å knytte helseressursene sammen i nødnettet, sier avdelingsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratet. Samtidig vil det gjøre det mulig å gi bedre helsehjelp uten å måtte frakte alle med blålys til sykehus. Redusert responstid og bedre beslutninger Samhandlingsreformen understreker behovet for effektive samarbeidsrutiner mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Nye tall viser at kommunene tar raskere imot ferdigbehandlede pasienter enn tidligere. Samtidig øker antallet ambulanseoppdrag jevnt og trutt og stadig flere oppdrag ender med transport til sykehus. Det er ikke alltid det optimale for pasienten. Nødnettet kan bidra både til en tryggere og en mer effektiv hverdag, og bli et av de viktigste verktøyene for å videreutvikle og understøtte samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten i akutte situasjoner, mener Olsen. Den norske geografien og befolkningsmønsteret er utfordrende for helseberedskapen. Med nødnettet finner helseressursene hverandre raskere når det haster og den helseressursen som er nærmest kan gi raskere hjelp enn i dag. Leverandørmedlemmene ut av FSTL AV OLA JACOB AMUNDSEN Leverandører får ikke lenger være med lemmer av Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse (FSTL). Det vedtok FSTLs generalforsamling enstemmig i Stavanger mandag 18. april, da vedtektene ble endret. FSTL skal nå være et forum for fagpersoner innen teknisk administrative og økonomiske fag knyttet til Facilities Management, ledelse, teknikk og sykehusarkitektur. Gruppemedlemmer som offentlige og private helseforetak, samt institusjoner med tilknytning til sykehusdrift kan etter søknad til styret bli medlemmer av FSTL. INNTEKTSTAP, MEN I dag har FSTL 37 medlemmer fordelt på 18 helseforetak og 19 leverandører/firmaer. Leverandørene har også hatt en representant i styret. Fra og med 2014 forsvinner leverandørene. Det medfører et inntektstap på kroner i form av medlemskontingent, men med et overskudd på ca kroer i fjor og 1,4 millioner i banken er det neppe grunn til bekymring. ETISKE FØRINGER - Vi har samarbeidet godt med leverandørene, og har ikke oppfattet det som noe problematisk. Men også vi merker økende fokus på etiske spørsmålsstillinger. Vi har derfor ment at det mest ryddige er å ta hensyn til de etiske føringene, og således avvikle leve ran - dørmedlemskapene. Vi får i stedet satse på andre samarbeidsformer, for leve randørene er og blir en viktig gruppe for oss, sa FSTLs leder Vidar Smalås på generalforsamlingen. - Med økende fokus på etiske problemstillinger, er det mest ryddig for alle parter å avvikle leverandørmedlemskap, sa FSTLs leder Vidar Smalås. - Jeg er sikker på at vi skal finne andre gode samarbeidsformer, sa markedsansvarlig Odd Atle Strømland i Stokkan Lys AS. NYE STYREMEDLEMMER Denne gang var det to styremedlemmer på valg. Nye ble Marius strand fra Nordlandssykehuset og Alf Jørgensen fra Akershus universitetssykehus. Bjørn Ringen rykker opp fra vararepresentant til sekretær. Generalforsamlingen utnevnte Håkon Hårvik som foreningens æresmedlem. Han arbeidet i mange år ved Helgelandssykehuset, og er nå pensjonist. Neste års generalforsamling er i Stokmarknes mai. 16 HMT nr

17 Press PLAY 3030 Manufacturer of PulmoVista 500 is the Dräger Medical GmbH to see the future of dynamic pulmonary monitoring: PulmoVista 500. Making ventilation visible. PulmoVista 500 New insights into the lung The PulmoVista 500 shows up to 50 images of lung ventilation per second. It is the world s first EIT (electrical impedance tomography) device intended for everyday clinical use, which depicts the regional distribution of the ventilation volume in the lung continuously right at the patient s bedside. This makes it possible for the physician track the impact of ventilation therapy in real time. PulmoVista 500 is ready for use within minutes and works without radiation. Product characteristics and advantages - Continuous information about the regional distribution of ventilation, represented as dynamic images, curves and parameters - Trend mapping of changes in end-expiratory lung volume - Mechanical ventilation may lead to lung damage and even sepsis if incorrectly applied. Information about the regional ventilation distribution is thus of vital importance for the therapy of mechanically ventilated patients. - Monitoring with PulmoVista 500 is non-invasive and does not require radiation in contrast to chest X-rays and CT (Computed Tomography) scans. FURTHER INFORMATION:

18 FORSKNING OG UTVIKLING Samarbeid skal øke innovasjonen Med NTNU Technology Transfer på laget, skal St. Olavs Hospital og Helse Midt- Norge fremme de gode ideene fra ansatte. Det skal gi mer og bedre innovasjon fra sykehusmiljøene. AV FRODE NIKOLAISEN Det ligger et stort potensial i helsevesenet for utvikling og innovasjon, men mange av de gode ideene blir liggende av ulike årsaker. I samarbeidet med NTNU Technology Transfer (TTO) får vi en profesjonell samarbeidspartner som kan hjelpe ansatte med å realisere de gode ideene, sier innovasjonskoordinator ved St. Olav, Valborg Sund. DEL AV SAMFUNNSOPPDRAGET Sammen med forskningssjef Siv Mørkved, skal Sund legge til rette for og oppmuntre sykehusets ansatte til å melde inn gode ideer fra fagmiljøene, slik at disse skal kunne vurderes med tanke på videreutvikling. Ansatte får en egen adresse de kan henvende seg til. Samarbeid med TTO er viktig for fremtidig innovasjon, og det vil bidra til å realisere gode ideer. Men sykehuset må også jobbe internt for at dette skal lykkes. Det er viktig å fremme gode holdninger til innovasjon på alle nivå i organisasjonen, slik at det blir en del av sykehusets kultur, og ikke bare et stunt nå i starten. Dette er et lederansvar, sier Mørkved. Administrerende direktør Nils Kvernmo er enig, og ser innovasjon i helsevesenet på to måter. Innovasjon er en del av samfunnsoppdraget vårt, og det ligger klare føringer på dette feltet gjennom vårt styringsdokument fra Helse Midt-Norge. I tillegg har vi også en egeninteresse av innovasjon som eksempelvis kan effektiviseres sykehusdriften, sier Kvernmo. Ny kunnskap gir oss ofte nye produkter som kan gjøre oss bedre, og innovasjon er også viktig for norsk næringsliv. Vi ser i dag at norske produsenter har en relativt lav andel av norsk helsesektor, dette må vi jobbe sammen for å bedre, sier Kvernmo. NTNU Technology Transfer har som oppgave å skape verdier av forskningsresultater fra NTNU, HiST og Helse Midt-Norge med underliggende helseforetak. Firmaet vil kunne bidra med kartlegging av en idé sitt potensial, de kan bidra med å skaffe finansiering, bidra med finansiering for frikjøp av ansatte i perioder, sørge for relevant patentbeskyttelse samt bidra i utviklingen av ideer. I helsevesenet ser vi at det er mye behovsdrevet innovasjon. Ansatte som hver dag ser hvilke behov som gjentar seg og som deretter tenker at dette kan gjøres bedre, sier manager Eivind Andersen ved TTO. Andersen skal sammen med 21 medarbeidere sørge for at de gode ideene som oppstår i de travle hverdagene ikke blir liggende i bakhodet til de ansatte, men heller kommer frem i lyset. LAV TERSKEL FOR INNMELDING AV IDEER Både St. Olavs eget forskermiljø og TTO er opptatt av at det skal være en lav terskel for kontakt. På denne måten håper man å unngå barrierer som hindrer kontakt. Vi jobber mye med hvordan vi presenterer oss og hvilke eksempler vi bruker. Vi har nok av eksempler til at vi ikke trenger å presentere kun de store og eksponerte ideene til enhver tid. På forhånd vet ingen hva som er en god ide og hva som kan nå langt. Det finner vi ut av sammen, sier Eivind Andersen ved TTO, og får støtte hos Valborg Sund. Det er viktig å poengtere at dette ikke kun skal være for de som allerede er gode på innovasjon. Dette kan i like stor grad handle om mindre ideer, sier Sund. Sammen skal vi jobbe mot et felles mål, Administrerende direktør Nils Kvernmo mener innovasjon og utvikling er en tydelig del av samfunnsoppdraget til helsevesenet. Foto: Frode Nikolaisen nemlig å sette gode ideer ut i livet. Samtidig kan vi også være en god sparringspartner i tilfeller der vi ser at ideene kanskje ikke har livets rett. I fellesskap finner vi ut hva som er riktig vei videre, avslutter han. Jørgen Nordahl (TTO, f.v), Eivind Andersen (TTO), Siv Mørkved (St. Olav) og Valborg Sund (St. Olav) er enige om at det ligger et stort potensiale for innovasjon i helsevesenet. Foto: Frode Nikolaisen 18 HMT nr

19 Din virkelighet. Vår hverdag. Linde: Living healthcare Lorem ipsum dolor sit sed amet constructam. TRADEMARK lorem ipsum dolor sit sed diam constructam in dubio esse. Se for deg å samarbeide med en partner Ros som nit atie har mod en grunnleggende tis dionsequis aut praesse quamcon et wisl dionsed forståelse for din virkelighet. Det er Linde dolore Healthcare. velis augue Vi har diam vært ad din dolut alismodiam, consent lum vendiatem medisinske gasspesialist og samarbeidet nullam tett er accum med deg zzrit for lor å am, sikre vel del incillan etue tie delismo dolesequis grunnleggende nit augiat. Ut engasjementet vullut prat.dunt acilis adip ex ea con eu faccummy pasientsikkerhet og livskvalitet. Dette har gitt oss god innsikt i de mange utfordringene nostrud magnibh du møter ea aliquis daglig. amcommy num autat. Som din helsepartner har vi kunnskapen Duisi som bla kreves faccumm for å odigna utvikle faccummy nye nullaore doloborem deliquat at in tjenester som oppfyller nøyaktig dine behov vent accum og forventninger. dolenim nim Det duis er dunt alit accum quat, quat. Mod modignis vår hverdag. Se nøye på oss. Du vil se numsandit, et speilbilde consequiscil av din virkelighet. iureet, quisl eu faciliqui blan et, con vullaorsed Det er derfor vi er Linde: Living healthcare. min volenis aliquisis augait amet aliquis alis aliscilis er at. Lorem ipsum dolor sit. AGA AS Linde Healthcare Postboks 13 Grefsen, 0409 Oslo Legal Entity Telefon: , Fax: Sample Division or Unit, Sample Street 123, Sample City, Country healthcare@no.aga.com, Phone , Fax ,

20 FORSKNING OG UTVIKLING Historisk studie om fødselsomsorg I en studie der over 1000 fødende kvinner ble tilfeldig plassert på én av tre ulike fødeavdelinger i Sykehuset Østfold, fant jordmor Stine Bernitz (bilde) at fødende på den jordmorstyrte enheten klarte seg langt oftere uten ristimulering og epidural. AV NINA C. BJERKE Bernitz forsvarte sin doktoravhandling i Sykehuset Østfold Fredrikstad om diffe - rensiert fødselsomsorg, som er den første av sitt slag i Norge. Studien, som ble gjennom - ført mellom 2006 og 2010, sammenlignet fødsler ved den jordmorstyrte enheten, normalenheten og spesialenheten i Sykehuset Østfold. - Aldri tidligere er det blitt gjennomført en kontrollert randomisert studie (et tilfeldig utvalg av deltakere) med den hensikt å finne ut om det er noen forskjell på hvor ofte barn blir forløst ved hjelp av keisersnitt eller vakum/tang på en jordmorstyrt enhet sammenlignet med standard enheter som styres av leger med spesialutdannelse i fødselshjelp, sier jordmoren, som nå også kan skilte med en doktorgrad. JORDMORSTYRT MER ØKONOMISK Bernitz fant ikke noen forskjell i hvor ofte barn blir forløst ved hjelp av keisersnitt eller vakum/tang ved de to standardenhetene og den jordmorstyrte enheten. Men studien levner ingen tvil om at bruken av ristimulerende midler og epiduralbedøvelse er langt lavere på den jordmorstyrte enheten. - Dette funnet støtter synet om at en jordmorstyrt enhet fremmer en normal fødselskultur, der nødvendighet snarere enn tilgjengelighet styrer hvor mye medisinsk innblanding som er nødvendig, sier Bernitz. Jordmoren fant også at fødselsomsorg for lavrisikokvinner i en separat jordmorstyrt enhet er kostnadseffektivt dersom man beregner likt belegg ved enhetene. - I tillegg var de medisinske resultatene like gode, sier hun. VIL FORSKE VIDERE Selv om Bernitz nå er ferdig med sin doktoravhandling, ønsker hun å forske videre innenfor temaet differensiert fødselsomsorg. - Jeg ønsker å forske mer på de kvinnene som bevisst har ønsket seg til den jordmorstyrte enheten. Alle tidligere funn viser at disse kvinnene har en mye mindre utstrakt bruk av unødvendige intervensjoner sammenlignet med kvinner som ikke bevisst har valgt hvor de ønsker å føde. Jeg vil gjerne se mer på hvorfor det har seg slik, sier Bernitz. Nytt kompetansesenter med fokus på bedre legemiddelbruk Sykehusapotekene HF har åpnet et nytt kompetansesenter for arbeidsmetoden IMM. Senteret skal bidra til å sikre bedre legemiddelveiledning til helsepersonell og pasienter. Kompetansesenteret for regionen er lagt under Sykehusapoteket Oslo og har blant annet ansvaret for opplæringen i arbeidsmetoden til farmasøyter som arbeider i klinikken. FORMELL ÅPNING AV SENTERET De som var til stede ved åpningen fikk en gjennomgang av samstemming av legemiddellister, legemiddelgjennomgang og oppfølging av legemiddelbruk ved utskrivning. I tillegg fikk de høre om de mange viktige utfordringene det fremdeles er i forhold til sikker legemiddelbruk, spesielt ved skifte av omsorgsnivå. GODT FORNØYD VED AKER Metoden har vært benyttet i et prosjekt ved gastro- og indremedisinsk sengepost ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Avdelingssykepleier og prosjektleder for bruk av IMM, Kristin Hestad fortalte om deres erfaringer med bruk av metoden: - Vi har hatt god nytte av de kliniske farmasøytene. De har satt fokus på rett legemiddelbruk og vi ser nytten av tverrfaglig samarbeid, Det er engasjerende å arbeide med dette. 20 HMT nr